Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 12:00 (merk tidspunkt) Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet avsluttes med middag på Nesbyen kro. Sakskart Side Saker til behandling 72/16 16/ Dagsenter Demens - Finansiering 3 73/16 16/ Boliger Psykisk helse- Finansiering 5 74/16 16/ Overføring av bevilgninger fra 2016 til /16 16/ FIG-lager for alle Hallingdalskommunene lokalisert på Torpomoen 9 76/16 16/ Tilskudd til løypekjøring - fast årlig tilskudd 12 77/16 16/ Avgifter og gebyrer /16 15/ Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes 19 79/16 16/ Årsbudsjett 2017, økonomiplan /16 16/ , Enan 54/146 - endring av reguleringsplan for tomtene 8, 9 og 11 81/16 16/ , Lyseren 71/15- endring av reguleringsplan for tomtene H 6 og H /16 14/ Regional plan for kulturminnevern - høring 41 83/16 15/ Bosetting av flyktninger /16 16/ Tilstandsrapport om grunnskolen i Nes skoleåret 2015 / side 1 av 70

2 85/16 16/ Revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 51 86/16 16/ Søknad om ettergivelse av gammelt lån - Nesbyen Turist- og Næringsservice AS 59 87/16 16/ Reglement for finans- og gjeldsforvaltning 61 88/16 16/ Revidering av delegeringsreglement 65 89/16 16/ Møteplan /16 16/ Vestviken 110 IKS - endring i selskapsavtale fra Referatsaker 53/16 14/ Fylkesmannens tilrådning om kommunestruktur 70 54/16 15/ Referat fra møte i Eldrerådet mandag på Elverhøy helsetun. 55/16 15/ Referat fra møte i Eldrerådet mandag på Elverhøy helsetun /16 16/ Avtale om kontrollutvalgssekretariat, datert /16 16/ Nærpolitireformen - Høringssvar fra Nes kommune 70 58/16 16/ Uttale frå Hallingtinget i samband med nærpolitireforma 70 59/16 16/ Notat vedr. prosjekt "Nesfjellene til sentrum" 70 Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 70

3 Saker til behandling 72/16 Dagsenter Demens - Finansiering Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 DAGSENTER DEMENS - FINANSIERING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Kostnadsoverslag Saksopplysninger: Kommunestyret har tidligere vedtatt bygging av Dagsenter Demens i tilknytning til boliger for demente på Sagtomta Borettslag. Det er budsjett for 2016 satt av kr til dette, jfr. Økonomiplan Det var i budsjettbehandlingen i fjor forutsatt at dagsenteret delvis skulle finansieres med tilskudd fra Husbanken og delvis finansieres ved salg av leiligheter i Nupelykkja borettslag. På denne bakgrunn er det i 2016 planlagt og prosjektert nytt dagsenter. Det har vært gjennomført anbudsrunde, og kommunen skal nå starte forhandlinger med anbyderne. Pga usikkerhet rundt Husbankens bevilgninger og rammer for 2017, planlegger administrasjonen å sende søknad til Husbanken før jul for å sikre tilskudd til prosjektet. Finansiering gjennom Husbanken krever at prosjektet er vedtatt og budsjettert fult ut før søknad sendes til Husbanken. Det fremmes derfor en ekstrasak til kommunestyret på finansiering av prosjektet. Forhold til overordnet plan: Økonomiplan Økonomiske konsekvenser: side 3 av 70

4 Det må opptas lån på ca. kr for finansiering av prosjektet. Dette ligger inne allerede vedtatte økonomiplan. Vurdering: Etter at anbud er mottatt, så er nytt kostnadsestimat for totalprosjektet kr eks. mva., dvs. kr inkl. mva. Det er i forslag til budsjett avsatt kr i Det bes om at dette bevilges på rammen i 2016, sammen med de allerede bevilgede kr Netto belåning for Nes kommune forventes å ligge på ca. kr , da prosjektet i stor grad finansieres med tilskudd og salg av andre leiligheter. Under prosjekteringen av prosjektet har det åpnet seg en mulighet for å legge til rette for Dagsenter Psykisk helse i forbindelse med Dagsenter Demens. Dagsenter Psykisk helse er i dag lokalisert på Sorenskrivergården. Der har vi pålegg fra Arbeidstilsynet om å utbedre bygget betydelig for å tilfredsstille kravene til drift. Dagsenter Demens vil bli bygget med en kjelleretasje. I denne etasjen er det teknisk rom og lager. I tillegg vil det være ledige lokaler som vil være egnet til Dagsenter Psykisk helse. Innredning av disse lokalene er kostnadsberegnet til kr inkl. mva. Dagsenter Psykisk helse vil da bli liggende i tilknytning til boliger psykisk helse, noe som betraktes som en stor driftsmessig fordel. Det søkes Husbanken om tilskudd til prosjektet, slik at netto belåning forventes å ligge på ca. kr Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr i tillegg til allerede bevilget kr , totalt kr , til Dagsenter Demens. Ubrukte midler kr overføres Kommunestyret bevilger kr til Dagsenter Psykisk helse. Ubrukte midler kr overføres Formannskapet har behandlet saken i møte sak 86/16 Innstilling Kommunestyret bevilger kr i tillegg til allerede bevilget kr , totalt kr , til Dagsenter Demens. Ubrukte midler kr overføres Kommunestyret bevilger kr til Dagsenter Psykisk helse. Ubrukte midler kr overføres side 4 av 70

5 73/16 Boliger Psykisk helse- Finansiering Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 BOLIGER PSYKISK HELSE - FINANSIERING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Kostnadsoverslag Saksopplysninger: Kommunestyret har tidligere vedtatt bygging av 2 boliger innenfor psykisk helse i Det er budsjett for 2016 satt av kr til dette, jfr. Økonomiplan Det var i budsjettbehandlingen i fjor forutsatt at boligene delvis skulle finansieres med tilskudd fra Husbanken. I forslag til økonomiplan er det foreslått ytterligere 2 boliger i På denne bakgrunn er det i 2016 planlagt og prosjektert nye boliger. Det har vært gjennomført anbudsrunde, og kommunen skal nå starte forhandlinger med anbyderne. Pga usikkerhet rundt Husbankens bevilgninger og rammer for 2017, planlegger administrasjonen å sende søknad til Husbanken før jul for å sikre tilskudd til prosjektet. Finansiering gjennom Husbanken krever at prosjektet er vedtatt og budsjettert fult ut før søknad sendes til Husbanken. Det fremmes derfor en ekstrasak til kommunestyret på totalfinansiering av prosjektet. Forhold til overordnet plan: Økonomiplan Økonomiske konsekvenser: Det må opptas lån på ca. kr for finansiering av prosjektet. Dette ligger inne allerede vedtatte økonomiplan. Vurdering: Etter at anbud er mottatt, så er nytt kostnadsestimat for totalprosjektet kr eks. mva., dvs. kr inkl. mva. Det bes om at det bevilges kr på rammen i 2016 i tillegg til de side 5 av 70

6 allerede bevilgede kr Netto belåning for Nes kommune forventes å ligge på ca. kr , da prosjektet delfinansieres med tilskudd fra Husbanken. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr i tillegg til allerede bevilget kr , totalt kr , til boliger psykisk helse. Ubrukte midler kr overføres Formannskapet har behandlet saken i møte sak 85/16 Innstilling Kommunestyret bevilger kr i tillegg til allerede bevilget kr , totalt kr til boliger psykisk helse. Ubrukte midler kr overføres 2017 side 6 av 70

7 74/16 Overføring av bevilgninger fra 2016 til 2017 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 OVERFØRING AV BEVILGNINGER FRA 2016 TIL 2017 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Saken gjelder overføring av bevilgninger fra 2016 til I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Restmidlene må derfor overføres til det året tiltaket blir ferdigstilt. Vurdering: Flere av kommunens investeringsprosjekter for 2016 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i Det bes om at resterende bevilgninger på de prosjekter som ikke ferdigstilles overføres til 2017 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser beløp og kommentarer på aktuelle poster: Prosjekt Anslått forbruk 2016 Revidert budsjett 2016 Overføres til 2017 Kommentarer overføringer til Ungdomsskole Påbegynt ikke ferdigstilt 231 Barneskolen/Sfo Ikke påbegynt 249 Barnehage Påbegynt ikke ferdigstilt 336 Aktivitetssenter Påbegynt ikke ferdigstilt 337 Boliger Sagtomta Påbegynt ikke ferdigstilt 341 Boliger psykisk Påbegynt ikke ferdigstilt helse 404 Nasjonalromantisk Under planlegging senter 405 Kommunale bygg Påbegynt ikke ferdigstilt 409 Tinghus Påbegynt ikke ferdigstilt 422 Skilting turstier Ikke påbegynt 435 Brannstasjon Påbegynt ikke ferdigstilt 608 Vannledningsnett Påbegynt ikke ferdigstilt 609 Kloakkutbygging Påbegynt ikke ferdigstilt side 7 av 70

8 610 Vannbasseng Vest Påbegynt ikke ferdigstilt 630 Renseanlegg Under planlegging 702 Trafikksikkerhet Under planlegging 704 Bassengvegen Påbegynt ikke ferdigstilt Sum Rådmannens innstilling: Bevilgede midler som ikke er benyttet i 2016 overføres til 2017 med kr Bevilgningene overføres med samme finansiering som i Formannskapet har behandlet saken i møte sak 89/16 Innstilling Bevilgede midler som ikke er benyttet i 2016 overføres til 2017 med kr Bevilgningene overføres med samme finansiering som i Prosjekt 336 og 341 tas ut av oversikten da disse er vedtatt i sak 85/16 og 86/16. side 8 av 70

9 75/16 FIG-lager for alle Hallingdalskommunene lokalisert på Torpomoen Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Geir Steinar Loeng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 FIG-LAGER FOR ALLE HALLINGDALSKOMMUNENE LOKALISERT PÅ TORPOMOEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Notat frå Sivilforsvaret datert Tilbud om utvida leieavtale for FIG-lager på Torpomoen frå Torpomoen Eiendom as av Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: I sivilbeskyttelseslloven 13. heiter det: «Anskaffelse, lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell Sivilforsvarets myndigheter anskaffer materiell til Sivilforsvaret og beslutter lokalisering av lager, etter en nasjonal vurdering. Kommunene skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets materiell. Kostnader til lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell dekkes av kommunene. Departementet kan gi forskrifter om vedlikehold, lagring og lokalisering av Sivilforsvarets materiell, herunder bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene.» Som det går fram av notatet frå Sivilforsvaret har det i lengre tid vore arbeidd med å finne ny og tidsmessig løysing for FIG-lagera i Hallingdal. Som ein konsekvens av dette vart lageret i Hol flytta til Torpomoen frå j.fr. K.sak 41/15. Då det ikkje har lukkast å få til ei tilfredstillande løysing for nytt FIG-lager på Gol, ser det no ut til å vere semje om at lageret på Gol også bør flyttast til Torpomoen. Gjennom forhandlingar med Torpomoen Eiendom as har vi kome fram til korleis det kan etablerast eit felles FIG-lager for heile Hallingdal. Dette vil bli ei god løysing for sivilforsvaret (J.fr. vedlagde notat) og beredskapen for alle Hallingdalskommunane. side 9 av 70

10 For å få til frostfritt lager må det gjerast ein del bygge- og isolasjonsarbeid som Torpomoen Eigedom as er villig til å gjere, mot av kommunane bitt seg til å leige lageret i minst 10 år. Dersom det skulle verte aktuelt å si opp avtalen etter 5 år, men før det har gått 10 år, er det ein sikringsklausul slik at Torpomoen einendom får dekka noko meir av investeringane sine J.fr vedlagte tilbodsbrev. Det er også ein klausul om normal prisstiging etter indeks. Løysinga vi er kome fram til er fleksibel, slik at dersom det trengs meir plass kan Sivilforsvaret ta i bruk ein isolert garasje til utan ny ombygging, men at vi ikkje betaler noko for dette før det eventuelt vert naudsynt. Dei totale leige- og driftskostnadane for nytt FIG-Lager for heile Hallingdal vert etter tilbodet kr ,- + MVA. i året. Dette er kr ,- meir enn det vi betaler for dagens løysing som berre dekker 2 kommunar. Når det gjeld kostnadsfordelinga, vil det i dette høve vere mest rettferdig å fordele etter folketal. Dette er ein tryggleik som først og fremst kjem innbyggjarane til gode, og ingen kommune har spesiell fordel av lokaliseringa. Dersom vi legg folketal pr til grunn, gir det denne kostnadsfordelinga: Kommune Pr Årleg kostnad Fordelt etter folketal Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Forhold til overordnet plan: FIG-lageret i samsvar med Nasjonale og førende for lokale beredskapsplaner. Miljøkonsekvenser: Ved å ha utstyret frå FIG-lageret lett og greitt tilgjengeleg i regionen, kan ein unngå store miljøkonsekvensar ved ulykke eller uønskt hending. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Sjå punktet ovafor Økonomiske konsekvenser: Nes kommune får økte utgifter med kr pr år side 10 av 70

11 Vurdering: Alle kommunene i Hallingdal vil ha stor nytte av å ha et tidsmessig, godt og funksjonelt sivilforsvarlager i regionen. Rådmannens innstilling: 1. Nes kommune vedtar å etablere felles FIG-lager for hele Hallingdal på Torpomoen under forutsetning av at de andre Hallingdalskommunene deltar i samme ordningen. 2. Kostnadene ved leie av FIG-lageret blir fordelt på kommunene etter folketall pr samme år. 3. Nes kommune legger til grunn at Ål kommune tar på seg å være leietaker og administrere leieavtalen på vegne av alle kommunene i Hallingdal Formannskapet har behandlet saken i møte sak 75/16 Innstilling 1. Nes kommune vedtar å etablere felles FIG-lager for hele Hallingdal på Torpomoen under forutsetning av at de andre Hallingdalskommunene deltar i samme ordningen. 2. Kostnadene ved leie av FIG-lageret blir fordelt på kommunene etter folketall pr 1.1 samme år. 3. Nes kommune legger til grunn at Ål kommune tar på seg å være leietaker og administrere leieavtale på vegne av alle kommunene i Hallingdal. side 11 av 70

12 76/16 Tilskudd til løypekjøring - fast årlig tilskudd Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING - FAST ÅRLIG TILSKUDD Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Nes kommune yter årlige tilskudd til kjøring av skiløyper i Nes fjellet. For 2016 er det budsjettert og utbetalt kr i tilskudd, mens tilsvarende for 2015 var kr Det har vært stor uenighet tidligere om fordelingen av løypetilskuddene. Det være seg fordelingen mellom de to sidene av dalen, men også fordelingen mellom de ulike løypelag. Det har vært en utfordring for administrasjonen å fordele midlene på en «rettferdig» måte gjennom årene. Historisk sett har det vært benyttet ulike fordelingsnøkler, men de senere års utvikling i fjellet betinger en noe annen fordeling. Det ble avholdt et møte i begynnelsen av september mellom løypelag på begge sider av dalen og Nes kommune hvor fordelingen mellom løypelagene var tema. En kom da fram til at Hallingdalsløypa Sør skal ha 60 % av det årlige tilskuddet, og Eventyrløypa 40 %. Løypelagene understreket i møte at man nå markedsfører «Langrenn i Hallingdal» med sine 3 gjennomgående løyper, også utenfor landets grenser. Da må kommunen også markedsføre kommunen som en kommune med hytte og skitilbud, som alltid har preparerte gjennomgående løyper og vite at løypene er kjørt. Løypelagene mener at det årlige tilskuddet til fordeling må minst ligge på kr nivå, og at det årlige tilskuddet må være forutsigbart. Som et ledd i behandlingen av budsjett for 2017 foreslås det å legge inn et fast årlig tilskudd til løypekjøring av gjennomgangsløypene, og at finansieringen gjøres ved bruk av næringsfondet. Økonomiske konsekvenser: Legges det årlige tilskuddet inn som tilskudd fra næringsfondet vil dette bidra til å redusere bevilgningen tilsvarende i driftsbudsjettet. side 12 av 70

13 Vurdering: Løypelagene gjør en stor innsats gjennom året for å tilrettelegge for skiløyper i fjellet. Det være seg forberedelser og tilrettelegging ved barmark, og kjøring-/preparering av skispor gjennom vinteren. Dette bidrar i stor grad til at Nes er en vinterdestinasjon som blir lagt merke til, og som tiltrekker nye «hyttenesninger». Større aktivitet i fjellet bidrar til større omsetning for de som driver næringsvirksomhet, og til å opprettholde og skape arbeidsplasser i Nes. En fast årlig overføring til løypekjøring vil skape forutsigbarhet for løypelagene, og bidra til å sikre driftsgrunnlaget. Rådmannens innstilling: For å sikre forutsigbarhet, og for å unngå at løypekjøring kan bli en salderingspost i framtidige budsjettbehandlinger, foreslås det at de årlige løypemidlene tas fra næringsfondet med kr pr. år. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 71/16 Innstilling Saken utsettes. Formannskapet ber rådmannen undersøke om næringsfondet kan benyttes til et slikt formål. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 82/16 Innstilling For å sikre forutsigbarhet, og for å unngå at løypekjøring kan bli en salderingspost i framtidige budsjettbehandlinger, foreslås det at de årlige løypemidlene tas fra næringsfondet med kr pr. år. Rådmannen bes om å utarbeide en sak knyttet til revidering av Næringsfondets vedtekter. side 13 av 70

14 77/16 Avgifter og gebyrer 2017 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 AVGIFTER OG GEBYRER 2017 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vann- og kloakkavgift, avgifter for septikktømming, slamgebyr, renovasjon og feiing 2016 og forslag til nye avgifter Tilknytningsgebyrer Gebyrregulativ for byggesak, avløp, plan Gebyr_2017_byggesak_miljø Gebyr 2017 Plan Forslag. Gebyr_Matrikkellov_Nes_2016. Etterkalkyle selvkost 2015 fra konsulentfirma Momentum Consulting Grafisk framstilling av gebyrutviklingen for en normalhusholdning. Dokument i saken: Ingen ut over vedlegg. Saksopplysninger: Som for tidligere år velger en å fremme samtlige avgifter og gebyrer i en sak. Kommunen benytter konsulentfirmaet Momentum Consulting til å beregne selvkost på alle gebyrer/avgifter. Dette programmet gir en korrekt oppstilling av kommunens utgifter/inntekter innenfor hver tjeneste og et riktig utgangspunkt for fastsetting av avgifter/gebyrer. Det skal gjøres avgiftsvedtak/gebyrvedtak hvert år selv om avgiften/gebyret ikke endres. Økonomiske konsekvenser: Avgifter og gebyrer er foreslått på et nivå hvor de gir kommunen tilnærmet full inndekning av utgifter på de beregnede tjenester. For planområdet forventes ikke full inndekning, og det må bli opp til den politiske behandlingen om en ønsker ytterligere økning av gebyrene for planbehandling for å dekke kostandene med saksbehandling av innkomne planer. side 14 av 70

15 Budsjettforslaget for 2017 er korrigert i samsvar med foreslåtte avgifter/gebyrer. Vurdering: Slamtømming. Med bakgrunn i tall fra Hallingdal renovasjon foreslås en økning i slamavgift på 1 % (det enkelte gebyr avrundes til nærmeste 10 kr.) Tillegg traktortømming anbefales holdt uendret. Gebyr for direkte levering av slam til renseanlegget anbefales holdt uendret. I tillegg tilføyes: Nes kommune kan skjønnsmessig øke gebyret dersom levert slam avviker vesentlig fra det normale, og som fører til økte kostnader i slambehandlingen. (Vedatt i 2016, men ikke tatt med i avgiftsoversikten). Gebyr for slam tilsvarende tette tanker økes fra kr. 170 til kr. 180 pr. m3. Renovasjon. Med bakgrunn i tall fra Hallingdal renovasjon foreslås en økning i renovasjonsavgiften med 5%. (Gebyret avrundes til nærmeste 10 kr.) Tilsynsavgift for næringsavfall anbefales holdt uendret. Vann. Med bakgrunn i tall fra Momentum anbefales at vannavgiften holdes uendret. Nordhagen vannverk: Det foreslås å øke gebyret for vann fra kr til kr , Dette med bakgrunn i at gebyret har stått stabilt i flere år, samtidig som vi nå har hatt større kostnader ved anlegget. Avløp. Momentum anbefaler en sterk reduksjon i gebyret på avløp. Bakgrunnen for forslaget til reduksjon er en voldsom oppbygging av selvkostfond de siste år som følge av for høye avgifter og høy utbyggingstakt. Spesielt bidrar tilknytningsavgiften til høye inntekter. Reduksjonen må bli relativt kraftig for ikke bare bygge nye overskudd, men også redusere selvkostfondet. Vi må imidlertid ta hensyn til at vi har noe ulikt gebyrprinsipp for boliger og hytter, ved at abonnementsgebyret er tredobbelt for hytter. Dette med bakgrunn i å sikre tilstrekkelige gebyrinntekter fra hyttene. Reduksjonen i gebyrene må derfor komme til uttrykk både i abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Administrasjonen foreslår en reduksjon av abonnementsgebyr fra kr. 700 til kr. 350 for husstander, og fra kr til kr for hytter. Forbruksgebyret reduseres fra kr. 21,50 til kr. 11,50 pr. m3 ex.mva. Dette gir en reduksjon i forbruksgebyr på 46,5 %. Abonnementsgebyret reduseres med 50 %. Avlesningsgebyret for vannmåleravlesning foreslås endret fra kr. 500 til kr Gebyret blir innkrevet først når vi ikke har fått inn avlesning etter minst to år (4 utsendelser av avlesningskort), samt varsel om at vi fysisk kommer for å lese av måler. Nes kommune har nå abonnert på et system som skal gi abonnenten mulighet til også å sende inn målerstand pr. SMS. Tilknytningsgebyrer for vann og kloakk ble endret og justeres med konsumprisindeksen. Tilknytningsgebyrer kan ikke føres i kapitalregnskapet og inngår som direkte inntekter i driftsregnskapet. Tilknytningsgebyret foreslås redusert delvis med bakgrunn stor hyttebygging og delvis med bakgrunn i at dette gebyret er høyt og er ment å dekke kostnader forbundet med tilknytning. Feiing og tilsyn Med bakgrunn i tall fra Momentum anbefales at feieavgiften holdes uendret. Tilsynsavgiften kan ikke lenger kreves inn årlig, og vil måtte faktureres det året tilsyn utføres. Avgiften holdes «uendret» på kr. 880 per tilsyn. Byggesak side 15 av 70

16 Gjennom gebyrene var det en inndekningsgrad på 140 % i 2015, 93 % i 2014 og 71 % i Gebyret for bolig anbefales økt fra kr til kr Gebyret for tilbygg, påbygg og underbygg, samt tillegg pr. bruksenhet og endringstillatelse for bolig foreslås økt med kr Gebyret for fritidsbolig anbefales økt fra kr til kr Tillegg pr. bruksenhet og endringstillatelse for fritidsbolig foreslås økt med kr Gebyret for tilbygg, påbygg, underbygg foreslås økt med kr For mindre bygg foreslås gebyret differensiert etter bygget størrelse, kr for bygg > 70 m2, kr for bygg < 70 m2, og kr for bygg < 15 m2. For driftsbygninger i landbruket foreslås gebyret økt med kr. 100 for bygg < 500 m2 og tilbygg, påbygg, underbygg, og med kr. 200 for bygg > 500 m2. Etter sammenligning med byggesaksgebyrene til andre kommuner i Hallingdal er det foreslått nye gebyr for gjerde ( 20-1h), refusjonsvedtak ( 18-8), kostnadskontroll ( 18-9), purregebyr etter utgått midlertidig brukstillatelse, saksbehandling av avvik, samt differensiering av gebyr for terrenginngrep. Gebyrene for byggteknisk installasjon ( 20-1f), avbrutt arbeid, rehabilitering av ildsted, andre tiltak og veg til enkelttomter er foreslått økt med kr. 100, mens gebyrene for bruksendring og reklame er foreslått redusert med hhv. kr og kr Gebyrene for VAledning og veg i felt er foreslått økt med kr For at gebyrene i større grad skal gjenspeile arbeidet med byggesøknadene er det foreslått å innføre 20 % påslag på gebyret på ufullstendig søknad eller ekstra tidkrevende søknad som f.eks. krever befaring, etter modell fra Ål kommune. Det foreslås også å innrømme 20 % rabatt fra søknad nr. 2 ved levering av flere like og fullstendige søknader. Videre foreslås gebyrene for rivetiltak redusert med kr (med ansvarsrett) og kr (uten ansvarsrett). Etter modell fra Flå kommune foreslås innført eget gebyr på kr for avfallsplan i forbindelse med rivetiltak. Videre foreslås gebyret for flertrinnsbehandling og ekstraordinært tilsyn økt med kr Endringstillatelser foreslås økt med kr. 50. Ulovlige byggearbeider faktureres etter medgått tid, timespris kr Minimumsbeløpene foreslås justert. Det foreslås også innført gebyr på overtredelsesgebyr på ulovlighetsoppfølging med kr og på anglende avløpsplan på kr I områder med rammeplan VA foreslås gebyret for utslippssøknad endret fra kr til kr for bolig og fra kr til kr for fritidsbolig. Gebyr for behandling av søknad om utslipp i områder uten rammeplan VA foreslås endret fra kr til kr for en bruksenhet og fra kr til kr for flere bruksenheter. For større anlegg ( pe) foreslås gebyret økt fra kr til kr , samt at det foreslås innført et nytt trinn for anlegg opp til 500 pe med gebyr på kr Øvrige gebyrer foreslås uendret. Oppmåling Gjennom gebyrene var det en inndekningsgrad på 119 % i 2015, 61 % i 2014 og 96 % i Det er et tett samarbeid med uteavdeling i forbindelse med skilting av vegnavn, som ligger under oppmåling sitt ansvarsområde. Gebyrene dekker normalt kostanden med denne tjenesten, og foreslås holdt uendret. Plan Gjennom gebyrene var det en inndekningsgrad på 47 % i 2015, 53 % i 2014 mot 38 % i 2013 arbeidet med de private reguleringsplanene. Gebyrene skal dekke kostnaden fram til første gangs høring, og det er på denne bakgrunn ikke rom for å kunne øke gebyrene spesielt utover dagens nivå. Eget gebyr for reguleringsplan for campingplasser foreslås fjernet. Gebyrene foreslås for øvrig lik gebyrene for For dispensasjoner foreslås det egen gebyrsats for mindre tiltak i LNF- side 16 av 70

17 områder (f.eks. gapahuk, mindre terrenginngrep), gjeldende for frivillige lag og foreninger uten ansatte og generelle tiltak til friluftsformål tilsvarende 20 % av normalgebyr. Landbruk Gebyrene for konsesjonsbehandling og deling etter jordloven er regulert av sentral forskrift, men står i gebyrregulativet av praktiske hensyn. Kommunen kan velge lavere satser enn de gitt i sentral forskrift, FOR Tatt arbeidet med sakene i betraktning foreslås gebyrene uendret. Pris på grunn Pris på kjøp av grunn i Nes kommune ligger i dag på 84 kr/m 2 i Nes kommunes tomtefelt og i Nes kommunes hyttefelt (innløsningspris festetomter Åsgrenda). Prisen ble justert per og foreslås økt i hht. KPI med 6 % til 89 kr/m 2 Rådmannens innstilling: I henhold til vedlagte beregninger vedtas følgende avgifter/gebyrer for 2017: Vannavgift holdes uendret som foreslått. Kloakkavgiften reduseres som foreslått. Feie- og tilsynsavgift holdes uendret som foreslått. Avgift for slamtømming økes som foreslått. Renovasjonsavgiften økes som foreslått. Gebyr for byggesaksbehandling økes som foreslått. Gebyr for oppmåling holdes uendret som foreslått. Gebyr for plansaker holdes uendret som foreslått. Pris på grunn økes som foreslått. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 88/16 Vedtak Vannavgift: Forbruksgebyret økes med kr 2,00 pr. m³. Abonnementsgebyret holdes uendret. Vannavgift for Nordhagen økes som foreslått. Kloakkavgiften reduseres som foreslått. Feie- og tilsynsavgift holdes uendret som foreslått. Avgift for slamtømming økes som foreslått. Renovasjonsavgiften økes som foreslått. Gebyr for byggesaksbehandling økes som foreslått, med unntak av 20 % påslag for ufullstendig søknad. Gebyr for oppmåling holdes uendret som foreslått. Gebyr for plansaker holdes uendret som foreslått. Pris på grunn økes som foreslått. side 17 av 70

18 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 69/16 Innstilling Vannavgift: Forbruksgebyret økes med kr 2,00 pr. m³. Abonnementsgebyret holdes uendret. Vannavgift for Nordhagen økes som foreslått. Kloakkavgiften reduseres som foreslått. Feie- og tilsynsavgift holdes uendret som foreslått. Avgift for slamtømming økes som foreslått. Renovasjonsavgiften økes som foreslått. Gebyr for byggesaksbehandling økes som foreslått, med unntak av 20 % påslag for ufullstendig søknad. Gebyr for oppmåling holdes uendret som foreslått. Gebyr for plansaker holdes uendret som foreslått. Pris på grunn økes som foreslått. side 18 av 70

19 78/16 Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 VURDERING AV UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEN I NES Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: Tidligere behandlinger i saken: Saksfremstilling med tilhørende vedtak KS sak 128/15, dato Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 25/16, dato og KS vedtak 17/16, dato Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens budsjettarbeid har administrasjonen sett på muligheten til å innføre eiendomsskatt i kommunen. Saken har vært fremmet for behandling to ganger i denne periode, se dokumentlisten ovenfor. Kommuneøkonomien har vært trang i en del år og det er nødvendig å se på hvilke inntektspotensialer som finnes for kommunen. Eiendomsskatt er et slikt uforløst inntektspotensial som må vurderes. I 1976 innførte Nes kommune eiendomsskatt. Man vedtok den gang å utskrive eiendomsskatt for verker og bruk, samt for et avgrenset område som er utbygd på byvis. Dette betyr at alle eiendommer innenfor tettstedet Nesbyen faller inn under området for utskriving av skatt. Avgrensningen av området for utskrivingen av eiendomsskatt ble noe justert ved forrige alminnelige taksering, slik at den da ble i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Nesbyen. Eiendomsskatt er en ren kommunal objektsskatt. Mesteparten av skatten kommer fra kraftverk. Vi har en del inntekter fra overføringsledninger for elektrisk strøm og teleanlegg. For verk og bruk er det egne regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette beregnes ut i fra en substansverdibetraktning (utbyggingskostnad fratrukket f.eks. alder, slitasje, utidsmessighet osv.) og hvor da gjenskaffelsesverdien legges til grunn. Det er sentralskattekontoret som fastsetter takstene side 19 av 70

20 for kraftverk. For overføringsledninger til elektrisk strøm og teleanlegg innhentes det takstgrunnlag fra profesjonelle aktører med spisskompetanse på verdifastsettelse av slike anlegg. Næringseiendommer bidrar også med eiendomsskatt slik dagens utskrivingsalternativ legger til rette for. Her har man også valgt å innhente spisskompetanse fra firma. Dette for å sikre en korrekt vurdering av næringseiendommens verdi. Deretter er det vanlige skatteobjekter som f.eks. boliger der den enkeltes konkrete antatte omsetningsverdi legges til grunn for beregningen. Det er en del lovbestemte fritak for utskriving av eiendomsskatt, se eiendomsskattelovens (heretter kalt eskl.) 5. Kommunestyret har i tillegg vedtatt i medhold av eskl. 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt: Eiendom til stiftelse eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommune, fylke eller stat Bygning som har historisk verdi Bolig i en periode fra 10 år fra ferdigstillelse (frem til 2005 var fritaksperioden 20 år, men den er nå 10 år i vår kommune) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogsbruk Lovverket stiller krav til at man i utgangspunktet skal foreta en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Det er gjort visse unntak slik at man kan foreta en kontormessig utskriving slik at den alminnelige takseringen kan utsettes i en kort periode (for år 11, 12 og 13). Dette benyttet Nes kommune seg av, og i 2012 gjennomførte man et takseringsarbeid som ble satt i verk fra 2013, se kommunestyresak 80/13. Å gjennomføre en ny alminnelig taksering er et betydelig arbeid for kommunens administrasjon. I forbindelse med arbeidet i 2012 gikk kommunen til anskaffelse av nytt tilrettelagt dataverktøy for å håndtere utskrivingen. Vi anskaffet eiendomsskattemodul i KOMTEK som er samme datasystem som benyttes til håndtering av diverse kommunale utgifter. Ved at man gikk over i nytt datasystem krevde det at alle eiendommer fikk en oppgradering i Matrikkel og man fikk inn opplysninger i dette systemet som man tidligere ikke hadde digitalt tilgjengelig. Dette har man hatt stor gevinst av innen flere fagområder som f.eks. plan-, byggesak, oppmåling med mer. Eiendomsskattelovens 3 tilrettelegger for utskriving av skatt etter en rekke ulike utskrivingsalternativ. Dette er da: a) Faste eiendommer i hele kommunen eller b) Fasteeiendommer i et klart avgrenset området helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) Bare på verk og bruk i kommunen eller d) Bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen eller e) Eiendom både under bokstav b) og c) eller f) Eiendom både under bokstav b og d eller g) Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. Nes kommune har i dag skrevet ut skatt etter bokstav e, altså verk og bruk og tettstedsbeskatning. For kommunen er det nå aktuelt å vurdere eiendomsskatt i hele kommunen, altså utskrivingsalternativ a. Eiendomsskatt er tuftet på prinsippet om likebehandling. Slik dagens utskrivingsalternativ legger opp til, forskjellsbehandler man f.eks. næringsvirksomhet i og utenfor eiendomsskattegrensen. Det samme gjelder for boligeiendommer. Det er en rekke boliger utenfor tettstedet som i dag er fritatt for eiendomsskatt. Videre kan man se næringsvirksomheter som opererer i det samme markedet, der det ene firma er gjenstand for beskatning mens det andre ikke må betale eiendomsskatt. Man side 20 av 70

21 kan tenke seg at de sentrale næringseiendommer har større fordeler av å ligge sentralt på Nesbyen. Dette kan man avbøte ved å innføre soner i kommunen, slik at de som ligger lengst unna tettstedet gis en sonefaktor som reduserer skattetrykket. Slike forhold vil nemda måtte håndtere i sitt arbeid. Når det gjelder fritak for eiendomsskatt må kommunen være spesielt oppmerksom slik at forskjellsbehandling og uønskede hendelser unngås. Dette vil kunne få en utilsiktet effekt ved at man potensialt kan tape store inntekter fra verk og bruk. Rollefordeling Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen med mindre annet følger av lov eller delegert myndighet. Vedtak om endring i utskrivingsalternativ må fattes i god tid. Eiendomsskattekontoret i kommunen må gis nødvendig tid til å organisere arbeidet, engasjere takseringsfaglig bistand, mm. De ulike aktørene som bistår kommunen i et slikt arbeid som f.eks. takseringsfirma, befaringsmenn og nemda må ha forsvarlig tid til å gjennomføre arbeidet og i tillegg er det slik at utskrivingsfristene er helt absolutte. Overholdes ikke utskrivingsfristene vil skatteinntektene være tapte. Det henvises til KS eiendomskatteforums veileder «Myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker» utgitt i november 2016 som gir en god bekrivelse av samhandlingen mellom de ulike aktører. Kommunestyret: Fatter vedtak om utskrivingsalternativ jfr. 3 Fatter vedtak om skattesats, differensiering av skattesatser 11, 12 og 13 Fatter vedtak om bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer 11 Fatter generelt vedtak om fritak for eiendomsskatt etter 7 Fatter vedtak om antall terminer for innbetaling etter 25(1) Oppnevner medlemmer til nemdene jfr. 8A-3 (2), (4) 20 Vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, 8 C-1 Vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunkt for gjennomføring, 8A 3 (2) Vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, 8-4 Vedtak om evt. bruk av reduksjonsfaktorer ved alminnelig taksering-indirekte lovhjemlet i 8-1 (4) Vedtak om eiendomsskattevedtekter Formannskapet: Kan gis delegert myndighet til å avgjøre enkeltsaker om fritak for nybygde boliger 7c. Kan kreve overtakst 8 A-3 (3) Kan kreve særskilt taksering av enkeltperioder i perioden mellom to alminnelige takseringer Eiendomsskattekontoret: Utarbeider utskrivingsvedtak (skatteseddel) for hver eiendom Effektuerer utskriving innenfor lovens absolutte frist, 14 og 14 Sender ut faktura Mottar klager og forbereder disse for klagebehandling, 19 Er sekretariat for nemndene Gi nødvendig opplæring til nemdenes medlemmer og sørge for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse internt og hos nemdene Kan utarbeide retningslinjer vedrørende et vedtatt bunnfradrag side 21 av 70

22 Utstede pålegg til skattyter om å gi nødvendige opplysninger, 31 Bistår økonomisjef og rådmann i budsjett og økonomiplanarbeidet Treffe vedtak i saker angående dekning av sakskostnader, 29 siste ledd Nemda: Man kan ha to ulike modeller for nemder. Felles for begge er at nemda: Utarbeider og vedtar takseringsprinsipper Tar stilling til de obligatoriske fritak som følger av 5 Foretar fornyet behandling ved klage Retter feil som hefter ved takst av eget tiltak Behandle klager ved påstand om oversteget antatt omsetningsverdi Avviser klage ved for sen fremsetting Foretar ny verdsettelse av enkelteiendommer i 10 års perioden mellom to alminnelige takseringer, 8 A-3(5) Tar stilling til krav om ny fastsettelse etter anmodning fra formannskap eller skatteyter, 8A- 3 (6) Tilsatte befaringsmenn: Der takstene vedtas av sakkyndig nemd er det befaringsmenn som gir forslag til takst Klagenemda (overtakstnemda): Oppnevnes i medhold av 20 Avgjør alle klager på enkeltvedtak hvor førsteinstans ikke har gitt fullt medhold i klage Statlige skattemyndigheter Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsetter takstverdi for vannkraftverk, 18, jfr. 8 B- 1 Beregner formuesgrunnlag for boligeiendommer, skattelovens 4-10 og eskl 8 C-1 Instans som behandler klage på ovennevnte Skatteoppkreveren er gitt myndighet til å gi betalingsutsettelse, 25 (2) Takseringsgrunnlaget for de enkelte næringer skal ikke overstige objektiv omsetningsverdi. Det er utarbeidelsene av sjablonger og retningslinjer som skal fange opp ulikheter i kommune på en slik måte at ingen takstgrunnlag er høyere en de objektiver verdier i området. Selv med sjablonger er det umulig å unngå en viss forskjell og sikre dette kvalitetsmessig er et arbeid som pågår under hele takseringen. Det må gjøres et betydelig arbeid for å få på plass gode takseringsprinsipper og retningslinjer for taksering. Vi erfarte i vårt forrige takseringsarbeid at små endringer kan gi store utslag. Det er etter administrasjonens oppfatning svært viktig å få gode retningslinjer og sjablonger på plass og at man tester de ut hvordan de slår ut på ulike eiendommer. Man ser det også som svært aktuelt å innhente bistand fra profesjonell aktør i tillegg til de interne aktører som må fristilles til dette prosjektarbeidet. Økonomiske konsekvenser: En utvidelse av eiendomsskattens område til å gjelde hele kommunen vil medføre kostnader for kommunen. Det må avsettes egne ressurser til dette og det må leies inn profesjonelle aktører. side 22 av 70

23 Erfaringer fra andre kommuner som er sammenlignbare med vår kommune viser at kostnadene ved innføring er betydelige. Andre kommuner i Hallingdal som har innført eiendomsskatt har hatt en budsjettramme for dette arbeidet på om lag 3.5 millioner kroner. Inntektspotensialet ved tilføring av nye skatteobjekter var i forslag til handlingsplan stipulert til om lag 14 millioner kroner. Dette må presiseres at dette var høyst usikre tall. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe konkret om inntektspotensialet. Det er flere forhold som må avklares først. Dette er f.eks. befaring av eiendommene, vedta retningslinjer for verdifastsettelser, vurdere soneinndeling av kommunen, bestemme bruk av faktorer. Det er nemda som skal utarbeide retningslinjene og kommunestyret må derfor fatte sitt vedtak om en eventuell innføring av eiendomsskatt i hele kommunen uten å vite noe mer konkret om inntekter og utgifter til arbeidet. Konsekvens av innføring av eiendomsskatt for næringsvirksomhet er beskrevet i saksfremstilling som var til behandling i formannskapet sak 25/16 og kommunestyret sak 17/16. Det er som tidligere nevnt nemda som skal utarbeide retningslinjer/sjablonger, samt at det vil være aktuelt å leie inn profesjonelle aktører som håndterer taksering av næringseiendommer. Det vil være for tidlig å gå mer inn i en utredning rundt potensielle konsekvenser nå, men man setter lit til at nemda vil behandle dette på en ryddig måte og til det beste for kommunen. Administrasjonen vil også peke på at selv om det er en del utgifter i forbindelse med selve innføringen av eiendomsskatt, så er det også et betydelig inntekstpotensiale i saken og man tilrettelegger for fremtidige inntekter for 10 år av gangen. Vurdering: I revidert statsbudsjett 11.mai 2016 foreslo regjeringen to endringer i eiendomsskatteloven. Etter datidens regelverk kunne en kommune ikke starte på høyere skattesats enn 2 promille ved førstegangsutskriving av eiendomsskatt i kommunen. Dersom man hadde eiendomsskatt fra før og kommunen endret utskrivingsalternativ, vil dette ikke regnes som førstegangsutskriving. Det betyr da at det ikke er krav til å starte utskriving på 2 promille. Regjeringen foreslo å innføre en maksimumssats på 2 promille første gang det ble skrevet ut eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i en kommune. Dette gjelder altså selv om kommunen har hatt høyere skattesats på annen eiendom fra før. For næringseiendommer er det ikke foreslått tilsvarende vern. Denne lovendringen er forslått med virkning fra Videre foreslo regjeringen å endre eiendomsskattelovens 7 slik at den åpnet opp for å frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Det vil etter dette være opp til kommunestyret å avgjøre om eiendomsskatten i kommunen skal omfatte fritidsboliger eller ikke. Begrunnelsen for dette forslaget var at dette vil gjøre kommunen mer attraktiv ovenfor hytteeiere og det igjen kunne gi ringvirkninger til det lokale næringslivet. Forslaget forutsetter at fritidsboliger må avgrenses mot annen eiendom, der særlig grensen mot boliger er praktisk. Regjeringen går her inn for å bruke samme prinsipp som man finner i formueskatteretten, det vil si at det er eiendommens art og karakter som avgjør og ikke den faktiske bruken av objektet. Regjeringen har videre forslått at man skal bygge på den registrerte eiendomskategorien i matrikkelen. Dette forslaget er foreslått å gjelde fra I forbindelse med tidligere behandlinger av denne saken ble det fattet vedtak om å utsette saken i påvente av ytterligere utredning med bakgrunn i revidert statsbudsjett side 23 av 70

24 Stortinget vedtok de foreslåtte lovendringene 13. juni Lovvedtaket lyder slik: «7 ny bokstav e skal lyde: e) Fritidsbustader 13 andre ledd skal lyde: Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet. Reglane i første leden andre punktum flg. gjeld tilsvarande.» Lovendringene trer i kraft 1. januar I formannskapet ble det foreslått at saken skulle utsettes i påvente av ytterligere utredning med bakgrunn i revidert statsbudsjett. Dette innebærer at det er opp til kommunen selv å vedta om man skal frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Hvorvidt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen vil være med på å gjøre Nes kommune til en mindre attraktiv hyttekommune er umulig å svare på nå. Administrasjonen er av den oppfatning at Nes kommune har så mye flott å by på at en innføring av eiendomsskatt for hele kommunen- også for fritidsboliger ikke vil ødelegge for kommunens attraktivitet for hyttebefolkningen. Det økonomiske grunnlaget i Nes kommune er av en slik art at alle anerkjente inntektspotensialer må benyttes for å kunne tilby våre brukere et tilfredsstillende tjenestenivå. Det er nødvendig å avsette nødvendig egenkapital for å kunne følge opp de krav kommunen kommer til å bli stilt ovenfor i tiden som kommer, både driftsmessige utfordringer samt utfordringer knyttet til investeringer. Det er flere kommuner i Hallingdal som nå har/skal innføre eiendomsskatt i hele kommunen. Nes kommune er således ikke pilot på dette i vår nærmeste region, og saken er mindre kontroversiell enn om vi hadde vært første kommune til å innføre skatt i hele kommunen. Man registrerer også at en rekke store hyttekommuner har innført eiendomsskatt allerede. Etter de erfaringer vi har blitt gjort kjent med fra andre kommuner så er det viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til innføringen, at man har god prosjektstyring og at milepæler følges opp. Det er en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres og mange ulike fagområdet vil bli berørt. I forbindelse med endring i lovverket fra kan fritidsboliger unntas beskatning. Det er etter administrasjonens skjønn ikke aktuelt for Nes. Vi har om lag fritidseiendommer i kommunen og de representerer et stort inntekstpotensiale. Det man derimot bør vurdere er å innføre soner slik at de ulike hytteområdene får et mer nyansert skattetrykk som speiler områdets attraktivitet. Det er etter rådmannens oppfattelse to alternative utfall: side 24 av 70

25 Innstilling 1: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Takstnemda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av c) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen Innstilling 2: Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt videreføres. Rådmannen fremmer saken med innstilling 1. Rådmannens innstilling: Innstilling 1 a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Takstnemnda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av c) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen og det avsettes kr 2,5 millioner til arbeidet. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 79/16 Innstilling Saken utsettes til Formannskapets møte 7. desember Formannskapet har behandlet saken i møte sak 84/16 Innstilling Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt videreføres side 25 av 70

26 79/16 Årsbudsjett 2017, økonomiplan Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /16 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /16 1 Teknisk utvalg /16 2 Formannskapet /16 3 Formannskapet /16 4 Formannskapet /16 5 Kommunestyret /16 ÅRSBUDSJETT 2017, ØKONOMIPLAN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan Kommunale gebyrer- satser og beløp Sparekatalog Forslag til nye tiltak Forslag til nye investeringer Nes menighetsråd- budsjett 2017 Hallingdal Krisesenter- budsjett 2017 Skatteoppkreveren i Nes- Budsjett 2017 Søknad om økonomisk bidrag til ombygging av Trytetjern skytebane Prosjektsjektbeskrivelse kunstgressbane og masterplan Nesbyen IL Kommunale gebyrer Søknad driftstilskudd og matchingmidler 2017 NTN Fortsatt støtte til Nesbyen frivilligsentral Saksopplysninger: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2017, handlingsplan ligger nå til behandling. Rådmannen legger frem et forslag til årsbudsjett for 2017 med en underbalanse i 2017 på 556 tusen økende til 6,4 millioner i 2018 og er videre 4 millioner i 2019 og 3,4 millioner i De store variasjonene fra år til år skyldes variasjoner i økonomiplanprognose fra KLP som varierer meget fra år til år. Amortiseringsbeløpende er stigende i perioden mens amortiseringen er svært variabel. Forslag til investeringsbudsjett følger etter rådmannens oppfatning de føringer som ble gitt i rammetildelingssaken i K-sak 30/16. side 26 av 70

27 Hovedutvalgene om å gjennomgå sine respektive drifts- og investeringsbudsjett samt sparekataloger for å komme med innspill til nødvendige endringer i form av reduksjoner i driftsrammer. Rådmannens innstilling blir å behandle i formannskapet. Økonomiske konsekvenser: Det er i fremlagte handlingsplan ikke lagt opp til avsetninger til disposisjonsfond. Dette i motsetning til i årsbudsjett 2016 hvor det er forventet avsatt 5,1 millioner. Økte avdrags- og renteutgifter sammen med økte amortiseringskostnader og reduserte inntekter ved salg av konsesjons- og andelskraft gjør det vanskelig å prioritere avsetninger til disposisjonsfond. I Nes kommunes økonomiske stilling er det imidlertid svært viktig og også finne plass til avsetninger til disposisjonsfond. I vedlagte Sparekatalog er drt pekt på en del muligheter som kan benyttes for å få til dette. Det er i handlingsplanperioden lagt opp til totale investeringer på 145 millioner, hvorav investeringer i Var-området utgjør 73 millioner. Rådmannen har ikke lagt inn forslag til investeringer i Vurdering: Handlingsplan for tar høyde for at Nes kommune skal være i stand til å yte gode, men nøkterne tjenester til kommunens innbyggere. Det finnes ikke handlingsrom for videreutvikling av Nes kommune for å kunne møte fremtidens krav til en god og attraktiv kommune. Det er dette rommet som må skapes ved å benytte de muligheter som ligger i vedlagte sparekatalog.. Rådmannens innstilling: Handlingsprogram Handlingsprogrammet vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av handlingsdokumentet med følgende finansielle måltall gjeldende for perioden: Anbefalte nøkkeltall: Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat = Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond = Rente- og avdragsbelastning målt ved finansutgifter = Finansieringsstruktur målt ved netto lånegjeld = Økonomisk kontroll målt ved avvik fra budsjett = Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserver på tjenesteområdene. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. Låneopptak side 27 av 70

28 5. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2017 på ,- for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 6. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 3 millioner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. Utliknet skatt 7. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. Utlignet Eiendomsskatt Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av (eiendomsskatteloven). Virkeområde: For skatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på Verk og bruk og Faste eiendommer i klart avgrensa område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang, jf. lov om eiendomsskatteloven 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for Klart avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på bymessig vis, eller der slik utbygging er i gang fremgår av kommunestyrevedtak i kommunestyre sak 80/13 Eiendomsskattesats: Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2017 er 7 promille jf. eiendomsskatteloven 11 første ledd. Eiendomsskattetakster for bolig er 3 promille jf. eiendomsskatteloven 12. Bunnfradrag: Alle selvstendige bustaddeler skal ha et bunnfradrag på kr som trekkes fra takstgrunnlaget, jf. eiendomsskatteloven 11 andre ledd. Takstvedtekter: Takstvedtektene for eiendomsskatt i Nes kommune vedtatt i kommunestyret i sak 80/13 videreføres. Terminer: Skatten skrives ut i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. Første termin er 20. mars og andre termin er 20. september. Takster: Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2017er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Unntak fra eiendomsskatten: For skatteåret 2017 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav a. side 28 av 70

29 For skatteåret 2017 unntas også eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav b." For skatteåret 2017 unntas også bygninger som blir brukt til husvære, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav c." Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetaling som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetaling gjøres gjeldende fra 1. januar 2017 dersom ikke annet er fastsatt. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 89/16 Vedtak Hovedoversikt 2B vedtas med følgende tillegg/endringer: Nye investeringstiltak som ikke ligger i økonomiplanen (hovedoversikt 2B): Overvann (kr ) og stikkledninger (kr ) prioriteres i 2017 (1. prioritet). Ny brannbil med redningsutstyr (kr ) prioriteres i 2017 (2. prioriteret). Boliger Psykisk helse (kr ) prioriteres i Skifte av tak, vinduer og dører i Beiavegen 9 kr prioriteres i Utstyr traktor (feiekost, snøfres, løvopptaker) kr prioriteres i Garasjeanlegg for uteavdelingens kommunale biler og traktorer kr prioriteres i Investeringstiltak innenfor VAR-området jfr. hovedoversikt 2B: Vannledningsnett økes med kr til kr i 2017 ut fra kostnadsoverslag fra konsulent på utskiftning i Beiavegen/Kirkevegen. Kommunale veger i utkantene, utenom Espesetvegen og Garnåsvegen, privatiseres. Det innføres ikke parkeringsavgift i Nes kommune. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 22/16 Innstilling Årsbudsjett 2017 med økonomiplan vedtas med følgende endringer innenfor ansvar : Nye tiltak som tas inn: Full barnehagedekning (utvidet barnegruppe Friskussen jan.- juli 2017) K Kulturhuset ny scenerigg I Biblioteksjef i 100% stilling (økning på 9,67%) Til sammen side 29 av 70

30 Inndekning sparetiltak: Nes ungdomsskole reduksjon i lønnsutgifter Øke prisen på kino Øke foreldrebetaling på SFO (2% tilleggsøkning) Tilskudd til grendahus reduseres Barnehage inndekning innenfor egen ramme Til sammen Interkommunale tiltak/tjenester må få samme reduksjoner i budsjettrammer som andre områder i kommunen. Ansvar 250 barnevern: En økt satsing på forebyggende arbeid i Nes kommune, slik barnevernet bl.a. peker på i sin årsmelding, må føre til tilsvarende reduksjon i budsjettet til Hallingdal barnevernteneste når oppgaver tas tilbake til kommunen. Kommentarer til andre tiltak: 240-B Utvidet adm.ressurs styrer: Må ses i sammenheng med organisering av ny barnehage. 280-G Biblioteket brannsikring: Gass-slokkeanlegg må avklares med eier av bygget. 280-H Biblioteket barnebibliotekarstilling: OSK ber administrasjonen om å utrede muligheten for en barnebibliotekarstilling, i samarbeid med skolene. Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 33/16 Innstilling Forslag til nye tiltak Dagaktivitetstilbud til Hjemmeboende med demens Mulig innsparing/inntektsøkning Omdisponering av vikarbudsjett Stenge 4 pasientrom på korttids- /rehab-avdelingen Formannskapet har behandlet saken i møte sak 72/16 Innstilling Saken utsettes. Nytt møte avholdes side 30 av 70

31 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 77/16 Innstilling Saken utsettes. Tas opp igjen til behandling i møte Formannskapet har behandlet saken i møte sak 83/16 Innstilling Handlingsprogrammet vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av handlingsdokumentet med følgende finansielle måltall gjeldende for perioden: Anbefalte nøkkeltall: Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat = 1,75 % Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond = 7 % av brto. dr. inntekter ved slutten av handlingsplanperioden. Innlån i % av brutto driftsinntekter = < 50 % Arbeidskapital ex. premieavvik i % av brutto driftsresultat = 30 % Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B, med følgende endringer 2017: Anslag eiendomsskatt reduseres med + kr ,- Inntekter Helse (NAV) økes med kr ,- Kostnader FIG-lager økes med + kr ,- Vikarutgifter Helse/økt grunnbeman. reduseres kr ,- Frivilligsentralen, tilskudd økes med + kr ,- Opplæring brannvern økes med + kr ,- Helsestasjon økt grunnbemanning økes med + kr ,- Feil lønn Helse, reduseres med kr ,- Kirken redusert ramme kr ,- Innstillingen i Skole- og Kulturutv. +/ kr 0,- Skolens ramme asylmottak reduseres med kr ,- Redusere formannskapets post kr ,- Redusert brøyting kr , : Virkninger av endringer investeringer 2017 kr ,- Virkninger av endringer investeringer kr ,- Virksomhetsstyrings- og/eller budsjetteringssystem utredes mht. finansiering via næringsfond. Nedklassifisering/privatisering av kommunale veger utredes som en egen sak. Tilskudd til løypekjøring, dekkes via bruk av Næringsfond. side 31 av 70

32 Muligheten for økte inntekter innen Teknisk, kr ,- og Helse, kr ,-, utredes til kommunestyrets budsjettbehandling. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserver på tjenesteområdene og fullmakt til å kunne disponere tjenesteområdenes netto driftsbudsjett på de ulike ansvar, arter og funksjoner, innenfor de enkelte tjenesteområder i samsvar med vedtatt økonomireglement. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B, med følgende justeringer: Utbygging Tinghuset kr ,- i kr ,- flyttes til Ungdomskolen kr ,- flyttes til Aktivitetssenter kr ,- føres opp i Traktor kr ,- føres opp i (kr ,- netto inkl. mva) Brannbil kr ,- føres opp i Villa Elverhøy kr ,- flyttes til Sorenskrivergården kr ,- flyttes til Kunstgressbane kr ,- settes opp i Overvann og stikkledninger kr ,- føres opp i Stolpehus kr ,- føres opp i Psykiatriboliger kr ,- føres opp i Garasjeanlegg kr ,- utsettes. Sprinkling i kirken kr ,- føres opp i Selvkost: Vannledningsnett kr ,- føres opp i Oppdaterte budsjett- og regnskapsskjema vedlegges protokollen. Kommunestyret ber rådmannen om at en prosess tilknyttet en potensiell uttreden som eier av Hallingdal Kraftnett igangsettes. 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. Låneopptak 5. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2017 på ,- for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 6. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 3 millioner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. Utliknet skatt 7. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. Utlignet Eiendomsskatt side 32 av 70

33 Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av (eiendomsskatteloven). Virkeområde: For skatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på Verk og bruk og Faste eiendommer i klart avgrensa område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang, jf. lov om eiendomsskatteloven 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for Klart avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på bymessig vis, eller der slik utbygging er i gang fremgår av kommunestyrevedtak i kommunestyre sak 80/13 Eiendomsskattesats: Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2017 er 7 promille jf. eiendomsskatteloven 11 første ledd. Eiendomsskattetakster for bolig er 3 promille jf. eiendomsskatteloven 12. Bunnfradrag: Alle selvstendige bustaddeler skal ha et bunnfradrag på kr som trekkes fra takstgrunnlaget, jf. eiendomsskatteloven 11 andre ledd. Takstvedtekter: Takstvedtektene for eiendomsskatt i Nes kommune vedtatt i kommunestyret i sak 80/13 videreføres. Terminer: Skatten skrives ut i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. Første termin er 20. mars og andre termin er 20. september. Takster: Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2017er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Unntak fra eiendomsskatten: For skatteåret 2017 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav a. For skatteåret 2017 unntas også eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav b." For skatteåret 2017 unntas også bygninger som blir brukt til husvære, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav c." Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetaling som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. side 33 av 70

34 Nye gebyrer, avgifter og brukerbetaling gjøres gjeldende fra 1. januar 2017 dersom ikke annet er fastsatt. side 34 av 70

35 80/ , Enan 54/146 - endring av reguleringsplan for tomtene 8, 9 og 11 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Kommunestyret / , ENAN 54/146 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR TOMTENE 8, 9 OG 11 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad med kart mottatt Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud datert Dokument i saken: Reguleringsplan for Enan planid Saksfremstilling til 1. gangsbehandling i teknisk utvalg den Saksprotokoll fra teknisk utvalg sak 55/16. Saksopplysninger: I en rekke reguleringsplaner for hyttefelt i Nes kommune finnes det enkelttomter eller små grupperinger av hyttetomter der arealet er avsatt til næringsformål- såkalte blå tomter. I en årrekke praktiserte kommunen at en viss prosentandel innenfor et hyttefelt skulle reguleres til utleiehytter. Konsekvensen er at vi har en del eldre reguleringsplaner som har et lite fåtall tomter til utleie/næringsformål. Administrasjonen registrer at en del av disse tomtene er ubebygde og man ser også en tendens til at disse tomtene blir gjenstand for små planendringer der de bytter formål med en «gul tomt» for fritidsbebyggelse. På den måten blir næringstomtene flyttet rundt i planområdet frem til det ikke er flere tomter igjen som man kan bytte formål med. Disse tomtene blir i liten grad utbygd. Kommunen har fått tilbakemelding fra en rekke grunneiere om at de ikke finner det lønnsomt å bygge hytter på disse tomtene, da det ikke er nok interesse i utleiemarkedet for disse hyttene. Innenfor reguleringsplan for Enan(planid ) er det tre tomter som er regulert for næringsformål. Dette gjelder tomtene 8, 9 og 11. side 35 av 70

36 Saken ble behandlet i teknisk utvalg sak 55/16 der man besluttet å legge plan-endring ut til offentlig ettersyn. Saken har vært sendt på høring til naboer og regionale fagmyndigheter, den har i tillegg vært annonsert i Hallingdølen og vært tilgjengelig på kommunens hjemmeside og kommunens servicetorg. Vi har mottatt et innspill i høringsperioden fra Fylkesmannen i Buskerud, se vedlegg datert Fylkesmannen kommenterer på generelt grunnlag at utleiehytter kan være mindre privatiserende for områder som har betydning for allmenne interesser og de ber kommunen vurdere dette ved omdisponering av tomter. Kommunen har vurdert innspillet i aktuelle sak og kommet til at dette ikke kan sies å ha betydning her. Aktuelle tomt er omkranset av andre tomter avsatt til fritidsbebyggelse og vi antar derfor at om en tomt til blir bygd ut til dette formålet vil dette ikke være til hinder eller sjenanse for allmenne interesser i området. Forhold til overordnet plan: Området er regulert av reguleringsplan for Enan planid vedtatt av kommunestyret Miljøkonsekvenser: Administrasjonen har vurdert om det foreligger grunnlag for å gå nærmere inn i vurderingen tilknyttet naturmangfoldlovens 7 (utøvelse av offentlig myndighet) og Vi har ikke funnet at den omsøkte endringen er av slik art at man må utrede saken nærmere i medhold av samme lovs Helse-/miljø og beredskapsforhold: Omsøkte planendring medfører ingen negativ konsekvens. Økonomiske konsekvenser: Kommunen påføres ingen negative konsekvenser som følge av en endring av denne planen. Vurdering: Det er søkt om endring av arealformål for tre tomter innenfor denne reguleringsplanen. Det er planog bygningslovens som regulerer kommunens adgang til å endre en allerede vedtatt plan ledd: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Kommunen har vurdert om sakens natur tilsier at den må følge full planprosess og herunder varsles oppstart og kommet til at dette er en unødig lang prosess for denne konkrete endringen. Vi har kommet til at den planprosess som vi gjennomfører med politisk behandling, offentlig ettersyn og deretter ny politisk behandling må anses tilstrekkelig. side 36 av 70

37 Fylkesmannen har i sin generelle kommentar sagt at kommunen må vurdere om det vil virke privatiserende å foreta slike planendringer. I likhet med de tidligere tilsvarendesaker teknisk utvalg og kommunestyret har behandlet er dette et planområde som legger opp til en tett utbygging og det foreligger ikke særskilte allmenne interesser innenfor planområdet som må ivaretas. Ved å foreta endring av arealformål for tre tomter vil området på ingen måte bli mer privatisert enn om det fortsatt hadde vært regulert for næringsformål. I forhold til gjeldende lovverk skal bruk av område være i samsvar med regulering for område. Dette er en problemstilling som ble avklart allerede i 1999 (Miljøverndepartementets brev av 26. april 1999, inntatt i planjuss 1/2000). For at en virksomhet skal være i tråd med næringsformålet legger departementet til grunn at utleieperioden bør være minst 9 mnd. i året. For aktuelle eiendom ber man nå om at den omreguleres til tomt for fritidsbebyggelse da grunneier ikke anser det realistisk å oppnå utleie store deler av året. Administrasjonen foreslår derfor at man endrer arealformål for tomtene 8, 9 og 11 til fritidsbebyggelse. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens endres reguleringsplan for Enan (planid ) arealformål for tomtene 8, 9 og 11 formål fritidsbebyggelse. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 91/16 Vedtak I medhold av plan- og bygningslovens endres reguleringsplan for Enan (planid ) arealformål for tomtene 8, 9 og 11 formål fritidsbebyggelse. side 37 av 70

38 81/ , Lyseren 71/15- endring av reguleringsplan for tomtene H 6 og H 18 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Kommunestyret / , LYSEREN 71/15- ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR TOMTENE H 6 OG H 18 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud datert Dokument i saken: Reguleringsplan for Lyseren 71/15 planid Saksfremstilling til 1.gangs behandling i teknisk utvalg Saksprotokoll fra 1. gangs behandling i teknisk utvalg sak 54/16 dato Saksopplysninger: I en rekke reguleringsplaner for hyttefelt i Nes kommune finnes det enkelttomter eller små grupperinger av hyttetomter der arealformål er avsatt til ulike næringsformål- såkalte «blå» tomter. Dette henger sammen med at man i kommunen i en årrekke praktiserte at det innenfor reguleringsplaner skulle være en viss prosentandel av tomtene som ble avsatt til næringsformål/utleietomter. Administrasjonen har registrert at det innenfor en rekke reguleringsplaner er tomter regulert til næringsformål og at disse er ubebygde. Grunneiere som er i kontakt med oss kan fortelle at man ikke har funnet grunnlag for å bygge ut disse tomtene, da det er for vanskelig å få leid de ut og at det lille de klarer å leie de ut ikke dekker utgiftene til oppføring av leieobjektet. I tillegg har kommunen sett en tendens til at disse næringstomtene kan ha en god beliggenhet i reguleringsplan og at kunder er interessert i å kjøpe tomta for egen bruk (og ikke utleie). Da foretas det, etter søknad, en mindre endring av reguleringsplan og man bytter formål på tomtene internt i planområdet. I henhold til plan og bygningslovens bestemmelser kan man ikke fjerne et formål i reguleringsplan som en mindre endring. Det betyr at man må ha full planprosess på slike saker om man ønsker å fjerne næringstomter innenfor et planområde og erstatte de med tomter til f.eks. fritidsbebyggelse. Det er tilfelle i denne saken. side 38 av 70

39 Innenfor reguleringsplan for Lyseren 71/15 (planid ) er det to blå tomter som er gjenstand for endring. Saken ble behandlet i teknisk utvalg den sak 54/16 der man besluttet å legge den omsøkte endring ut på offentlig ettersyn. Saken har vært sendt ut på høring til naboer og regionale fagmyndigheter. Den har vært annonsert i Hallingdølen, vært tilgjengelig på kommunens hjemmeside og tilgjengelig på kommunens servicetorg. Vi har mottatt et innspill i høringsperioden og det er fra Fylkesmannen i Buskerud, se vedlegg til saken. Fylkesmannen har ingen negativ kommentar til planendringen. Det offentlige ettersynet har ikke gitt noen innspill som er til hinder for endringen. Forhold til overordnet plan: Området er regulert av reguleringsplan for Lyseren 71/15 med planid vedtatt i kommunestyret Miljøkonsekvenser: Administrasjonen har vurdert om det foreligger grunnlag for å gå nærmere inn i vurderingene knyttet til naturmangfoldlovens 7 (utøvelse av offentlig myndighet) og samme lovs Vi har ikke funnet at den omsøkte endringen er av slik art at man kan utrede saken nærmere i medhold av disse bestemmelsene. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Omsøkt planendring medfører ingen negativ konsekvens. Økonomiske konsekvenser: Kommen påføres ingen negative konsekvenser som følge av en endring av denne planen. Vurdering: Det er søkt om endring av arealformål for to tomter innenfor en reguleringsplanplan. Det er plan- og bygningslovens som regulerer kommunens adgang til å endre en allerede vedtatt plan ledd: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Kommunen har vurdert om sakens natur tilsier at den må følge full planprosess og herunder varsles oppstart og kommet til at dette er en unødig lang prosess for denne side 39 av 70