Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet overføres i Radio Hallingdal. Prisutdeling - Kulturpris Byggeskikkpris for 2018 Sakskart Side Saker til behandling 81/18 18/ Salg av kommunal eiendom - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd 3 82/18 18/ Nytt kommunehus/tinghus - navneforslag. 4 83/18 18/ Ordførers stillingsstørrelse valgperioden /18 15/ Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes 7 85/18 18/ Bruk av kapitalfond 15 86/18 18/ Overføring av bevilgninger fra 2018 til /18 18/ Økonomiplan , årsbudsjett Referatsaker 75/18 16/ Referat fra møte i Rådet for SLT - Hallingdal /18 16/ Referat fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne side 1 av 27

2 77/18 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /18 16/ Kontrollutvalgets sak «Regnskapsrapport fra løpende regnskapsrevisjon» 27 Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 27

3 Saker til behandling 81/18 Salg av kommunal eiendom Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Anders Halland Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 Saksdokumentet er unntatt offentlighet side 3 av 27

4 82/18 Nytt kommunehus/tinghus - navneforslag. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 MELLOMBYGG - NAVNEFORSLAG. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Innkomne navneforslag. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 46/18 at det skal bygges et nytt mellombygg mellom kommunehuset og tinghuset. Det nye bygningskomplekset bestående av kommunehus, mellombygg og tinghus vil huse både tingretten, jordskifteretten, bibliotek, frivilligsentral kommuneadministrasjonen og servicetorg. Det er også lagt til rette for at kirkekontoret og kommunalt NAV kan ha lokaler i bygget, men dette er ikke endelig avklart enda. Det nye bygningskomplekset har tidligere blitt omtalt som Rådhus, og det har blitt kommentert politisk at dette ikke er et Rådhus. Rådmannen har derfor oppfordret innbyggerne til å komme med navneforslag på det nye bygningskomplekset. Bygningskomplekset bør ha et navn som gjenspeiler den nye bruken. Forhold til overordnet plan: Kommunedelplan for Nesbyen. Miljøkonsekvenser: Ikke relevant. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke relevant. side 4 av 27

5 Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Det er kommet inn følgende navneforslag: - Nesbyen Rådhus - Maurtua - Nesningsbruket - Brukshuset - Origo Nesbyen - Stortinget - Makta - Storstugu - Embetsgarden - Hesteskoen Flere av navneforslagene spiller på at makt vil utøves i den nye bygningskomplekset. Det er viktig at navnet gjenspeiler en allsidig bruk og en viktig møteplass. Rådmannen vil således framheve forslagene Storstugu, Origo Nesbyen og Embetsgården. Forslagsstilleren bak Origo Nesbyen begrunner navnet med at dette gjenspeiler en møteplass (Origo er et sentrum der flere akser møtes). Forslagsstilleren bak Embetsgarden begrunner navnet med at betegnelsen «Embete» har røtter tilbake til det norrøne og gjenspeiler et sted hvor det tas viktige avgjørelser. Navnet er således dekkende for flere av funksjonene med tilhold i det nye bygningskomplekset. Forslagstiller viser også til at Gamle Nes historisk har vært et bosted for embetsmenn i Hallingdal, samt at gårdstunet til den gamle Klukkargarden lå der det nye bygningskomplekset blir liggende. Forslagsstiller mener også at begrepet Embetsgarden har blitt brukt om Sorenskrivergården den gang det var «maktsenteret» i dalen. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 78/18 Innstilling Navneforslag nytt kommunehus/tinghus: Embetsgarden side 5 av 27

6 83/18 Ordførers stillingsstørrelse valgperioden Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /18 ORDFØRERS STILLINGSSTØRRELSE VALGPERIODEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Det vises til Politisk reglement pkt. 10.2: «Ordførervervet i Nes kommune skal i utgangspunktet tilsvare en hel kommunal stilling. Endring i ordførers stillingsstørrelse skal avklares senest året før kommunevalget for påfølgende valgperiode.» Vurdering: I Nes kommune har det vært vanlig at ordførervervet har tilsvart en hel kommunal stilling. Det vil variere fra ordfører til ordfører og fra ordførerperiode til ordførerperiode, hvor mye tid ordfører må benytte til utadrettet virksomhet for å fremme Nes kommunes interesser. Å være tilgjengelig på kontoret for å møte kommunens innbyggere er kun en liten del av en ordførers hverdag. Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. side 6 av 27

7 84/18 Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Formannskapet /18 3 Kommunestyret /18 VURDERING AV UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEN I NES Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: Tidligere behandlinger i saken: Saksfremstilling med tilhørende vedtak KS sak 128/15 av Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 25/16 av og KS vedtak 17/16 av Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 79/16 av og sak 84/16 av , og KS sak 78/16 av Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens budsjettarbeid har administrasjonen sett på muligheten til å utvide området for eiendomsskatt i kommunen. Saken har vært fremmet for behandling 3 ganger i denne periode, se dokumentliste ovenfor. Kommuneøkonomien har blitt trangere i de siste årene og det er nødvendig å se på hvilke inntektspotensialer som finnes for kommunen. Eiendomsskatt er et slikt inntektspotensial som må vurderes. I 1976 innførte Nes kommune eiendomsskatt. Man vedtok den gang å utskrive eiendomsskatt for verk og bruk, samt for et avgrenset område som er utbygd på bymessig vis. Dette betyr at alle eiendommer innenfor «tettstedet Nesbyen» faller inn under området for utskriving av skatt. Avgrensningen av området for utskrivingen av eiendomsskatt ble noe justert ved forrige alminnelige taksering, slik at den da ble i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Nesbyen. Eiendomsskatt er en ren kommunal objektsskatt. Mesteparten av skatten kommer fra kraftverk. Vi har en del inntekter fra overføringslinjer for elektrisk strøm og teleanlegg. side 7 av 27

8 For verk og bruk er det egne regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette beregnes ut ifra en substansverdibetraktning (utbyggingskostnad fratrukket f.eks. alder, slitasje, utidsmessighet osv.) og hvor da gjenanskaffelsesverdien legges til grunn. Det er sentralskattekontoret som fastsetter takstene for kraftverk. For overføringslinjer til elektrisk strøm og teleanlegg innhentes det takstgrunnlag fra profesjonelle aktører med spisskompetanse på verdifastsettelse av slike anlegg. Næringseiendommer bidrar også med eiendomsskatt slik dagens utskrivingsalternativ legger til rette for. Her har man også valgt å innhente spisskompetanse fra firma. Dette for å sikre en korrekt vurdering av næringseiendommens verdi. Deretter er det vanlige skatteobjekter som f.eks. boliger der den enkeltes konkrete antatte omsetningsverdi legges til grunn for beregningen. Fra 1/ skjer det endringer i definisjonene og i beskatningen av eiendomsskatten. Betegnelsen «Verk og bruk» fjernes og omdefineres og samtidig er noe av det tidligere grunnlaget for beskatning fjernet. Den delen av dagens «Verk og bruk» som har med kraftverk, kraftnett og petroleumsanlegg å gjøre, har fått ny benevnelse «energianlegg». Resten defineres som «næringseiendom», og takseres på lik linje som dette. Grensesettingen for hva som defineres som energianlegg er endret og kan gi nytt skattegrunnlag på hvert enkelt anlegg. Dette gir mulig økning av verdier på kraftanlegg og tilsvarende reduksjon av verdier på overføringslinjer. Videre er produksjonsutstyr- og produksjonsinstallasjoner fjernet som skatteobjekt. Ut fra de tolkinger av teksten som foreligger er dette generelt sett utstyr som er nødvendig for produksjon. Det nevnes at utstyr som er nødvendig for at bygg skal fungere som næringsbygg fortsatt er en del av næringsbygget og skattepliktig. Tele- og aksessnett nevnes som objekter som må anses som fritatt etter nytt regelverk. Det er en del lovbestemte fritak for utskriving av eiendomsskatt, se eiendomsskattelovens (heretter kalt eskl.) 5. Kommunestyret har i tillegg vedtatt i medhold av eskl. 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt: Eiendom til stiftelse eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommune, fylke eller stat Bygning som har historisk verdi Bolig i en periode fra 10 år fra ferdigstillelse (frem til 2005 var fritaksperioden 20 år, men den er nå 10 år i vår kommune) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogsbruk Lovverket stiller krav til at man i utgangspunktet skal foreta en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Det er gjort visse unntak slik at man kan foreta en kontormessig utskriving slik at den alminnelige takseringen kan utsettes i en kort periode (for år 11, 12 og 13). Dette benyttet Nes kommune seg av, og i 2012 gjennomførte man et takseringsarbeid som ble satt i verk fra 2014, se kommunestyresak 80/13. Å gjennomføre en ny alminnelig taksering er et betydelig arbeid for kommunens administrasjon. I forbindelse med arbeidet i 2012 gikk kommunen til anskaffelse av nytt tilrettelagt dataverktøy for å håndtere utskrivingen. Vi anskaffet eiendomsskattemodul i KOMTEK som er samme datasystem som benyttes til håndtering av diverse kommunale utgifter. Ved at man gikk over i nytt datasystem krevde det at alle eiendommer fikk en oppgradering i Matrikkel og man fikk inn opplysninger i dette systemet som man tidligere ikke hadde digitalt tilgjengelig. Dette har man hatt stor gevinst av innen flere fagområder som f.eks. plan-, byggesak, oppmåling med mer. Det gjenstår mye arbeid med matrikkel i områder som ikke har eiendomsskatt, som medfører et betydelig merarbeid slik at bygninger og deres oppføringer blir riktig registrert i våre datasystemer. Men dette vil samtidig øke mulighetene for å benytte disse data i kommunens videre planlegging, saksbehandling og strategier senere. side 8 av 27

9 Eiendomsskattelovens 3 tilrettelegger for utskriving av skatt etter en rekke ulike utskrivingsalternativ. Dette er: a) Faste eiendommer i hele kommunen eller b) Fasteeiendommer i et klart avgrenset området helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) Bare på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, eller d) Bare på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, eller e) Eiendom både under bokstav b) og c) eller f) Eiendom både under bokstav b og d eller g) Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum Nes kommune har i dag skrevet ut skatt etter tidligere bokstav e, altså verk og bruk og områder utbygd på bymessig vis, som også tilsvarer dagens bokstav e. Lovmessig er det alternativ c, d og g som er endret i forhold til tidligere. For kommunen er det nå aktuelt å vurdere eiendomsskatt i hele kommunen, altså utskrivingsalternativ a. Eiendomsskatt er tuftet på prinsippet om likebehandling. Slik dagens utskriving legger opp til, forskjellsbehandler man f.eks. næringsvirksomhet i og utenfor eiendomsskattegrensen. Det samme gjelder for boligeiendommer. Det er en rekke boliger utenfor tettstedet som i dag er fritatt for eiendomsskatt. Videre kan man se næringsvirksomheter som opererer i det samme markedet, der det ene firma er gjenstand for beskatning mens det andre ikke må betale eiendomsskatt. Man kan tenke seg at de sentrale næringseiendommer har større fordeler av å ligge sentralt på Nesbyen. Dette kan man oppveie ved å innføre soner i kommunen, slik at de som ligger lengst unna tettstedet gis en sonefaktor som reduserer skattetrykket. Slike forhold vil nemda måtte håndtere i sitt arbeid. Når det gjelder fritak for eiendomsskatt må kommunen være spesielt oppmerksom slik at forskjellsbehandling og uønskede hendelser unngås. Dette vil kunne få en utilsiktet effekt ved at man potensialt kan tape store inntekter fra energianlegg. Rollefordeling Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen med mindre annet følger av lov eller delegert myndighet. Vedtak om endring i utskrivingsalternativ må fattes i god tid. Eiendomsskattekontoret i kommunen må gis nødvendig tid til å organisere arbeidet, engasjere takseringsfaglig bistand, mm. De ulike aktørene som bistår kommunen i et slikt arbeid som f.eks. takseringsfirma, befaringsmenn og nemda må ha forsvarlig tid til å gjennomføre arbeidet og i tillegg er det slik at utskrivingsfristene er helt absolutte. Overholdes ikke utskrivingsfristene vil skatteinntektene være tapte. Det henvises til KS eiendomskatteforums veileder «Myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker» utgitt i november 2016 som gir en god bekrivelse av samhandlingen mellom de ulike aktører. Kommunestyret: side 9 av 27

10 Fatter vedtak om utskrivingsalternativ jfr. 3 Fatter vedtak om skattesats, differensiering av skattesatser 11, 12 og 13 Fatter vedtak om bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer 11 Fatter generelt vedtak om fritak for eiendomsskatt etter 7 Fatter vedtak om antall terminer for innbetaling etter 25(1) Oppnevner medlemmer til nemdene jfr. 8A-3 (2), (4) 20 Vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, 8 C-1 Vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunkt for gjennomføring, 8A 3 (2) Vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, 8-4 Vedtak om eiendomsskattevedtekter Formannskapet: Kan gis delegert myndighet til å avgjøre enkeltsaker om fritak for nybygde boliger 7c. Kan kreve overtakst 8 A-3 (3) Kan kreve særskilt taksering av enkeltobjekt i perioden mellom to alminnelige takseringer Eiendomsskattekontoret: Utarbeider utskrivingsvedtak (skatteseddel) for hver eiendom Effektuerer utskriving innenfor lovens absolutte frist, 14 Sender ut faktura Mottar klager og forbereder disse for klagebehandling, 19 Føre liste over alle skattelagte eiendommer og verdi, 15 Er sekretariat for nemndene Gi nødvendig opplæring til nemdenes medlemmer og sørge for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse internt og hos nemdene Kan utarbeide retningslinjer vedrørende et vedtatt bunnfradrag Utstede pålegg til skattyter om å gi nødvendige opplysninger, 31 Bistår økonomisjef og rådmann i budsjett og økonomiplanarbeidet Treffe vedtak i saker angående dekning av sakskostnader, 29 siste ledd Nemda: Man kan ha to ulike modeller for nemder. Felles for begge er at nemda: Utarbeider og vedtar takseringsprinsipper Tar stilling til de obligatoriske fritak som følger av 5 Foretar fornyet behandling ved klage Retter feil som hefter ved takst av eget tiltak Behandle klager ved påstand om oversteget antatt omsetningsverdi Avviser klage ved for sen fremsetting Foretar ny verdsettelse av enkelteiendommer i 10 års perioden mellom to alminnelige takseringer, 8 A-3(5) Tar stilling til krav om ny fastsettelse etter anmodning fra formannskap eller skatteyter, 8A-3 (6) Tilsatte befaringsmenn: Der takstene vedtas av sakkyndig nemd er det befaringsmenn som gir forslag til takst side 10 av 27

11 Klagenemda (overtakstnemda): Oppnevnes i medhold av 20 Avgjør alle klager på enkeltvedtak hvor førsteinstans ikke har gitt fullt medhold i klage Statlige skattemyndigheter Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsetter takstverdi for vannkraftverk, 18, jfr. 8 B-1 Beregner formuesgrunnlag for boligeiendommer, skattelovens 4-10 og eskl 8 C-1 Instans som behandler klage på ovennevnte Skatteoppkreveren er gitt myndighet til å gi betalingsutsettelse, 25 (2) Takseringsgrunnlaget for de enkelte næringer skal ikke overstige objektiv omsetningsverdi. Det er utarbeidelsene av sjablonger og retningslinjer som skal fange opp ulikheter i kommune på en slik måte at ingen takstgrunnlag er høyere en de objektiver verdier i området. Selv med sjablonger er det umulig å unngå en viss forskjell og sikre dette kvalitetsmessig er et arbeid som pågår under hele takseringen. Det må gjøres et betydelig arbeid for å få på plass gode takseringsprinsipper og retningslinjer for taksering. Vi erfarte i vårt forrige takseringsarbeid at små endringer kan gi store utslag. Det er etter rådmannens oppfatning svært viktig å få gode retningslinjer og sjablonger på plass og at man tester de ut hvordan de slår ut på ulike eiendommer. Man ser det også som svært aktuelt å innhente bistand fra profesjonell aktør i tillegg til de interne aktører som må fristilles til dette prosjektarbeidet. Blir forslaget i statsbudsjettet vedtatt vil det være mindre behov for kjøp av eksterne tjenester, da boliger vil benytte skatteetatens formuesgrunnlag. Det vil være grunnlaget i matrikkel som kan være gjenstand for kontroll. Økonomiske konsekvenser: En utvidelse av eiendomsskattens område til å gjelde hele kommunen vil medføre kostnader for kommunen. Det må avsettes egne ressurser til dette og det må leies inn profesjonelle aktører. Erfaringer fra andre kommuner som er sammenlignbare med vår kommune viser at kostnadene ved innføring er betydelige. Andre kommuner i Hallingdal som har innført eiendomsskatt har hatt en budsjettramme for dette arbeidet på om lag 3.5 millioner kroner. Inntektspotensialet ved tilføring av nye skatteobjekter var i forslag til handlingsplan stipulert til om lag 14 millioner kroner. Dette må presiseres at dette var høyst usikre tall. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe konkret om inntektspotensialet. Det er flere forhold som må avklares først. Dette er f.eks. befaring av eiendommene, vedta retningslinjer for verdifastsettelser, vurdere soneinndeling av kommunen, bestemme bruk av faktorer. Det er nemda som skal utarbeide retningslinjene og kommunestyret må derfor fatte sitt vedtak om en eventuell innføring av eiendomsskatt i hele kommunen uten å vite noe mer konkret om inntekter og utgifter til arbeidet. Konsekvens av innføring av eiendomsskatt for næringsvirksomhet er beskrevet i saksfremstilling som var til behandling i formannskapet sak 25/16 og kommunestyret sak 17/16. Det er som tidligere nevnt nemda som skal utarbeide retningslinjer/sjablonger, samt at det vil være aktuelt å leie inn profesjonelle aktører som håndterer taksering av næringseiendommer. Det vil være for tidlig å gå mer inn i en utredning rundt potensielle konsekvenser nå, men man setter lit til at nemda vil behandle dette på en ryddig måte og til det beste for kommunen. side 11 av 27

12 Rådmann vil også peke på at selv om det er en del utgifter i forbindelse med selve innføringen av eiendomsskatt, så er det også et betydelig inntekstpotensiale i saken og man tilrettelegger for fremtidige inntekter for 10 år av gangen. I statsbudsjettet for 2019 har regjeringen lagt inn noen nye forutsetninger for alternativene og beregninger av skatten. Det foreslås endringer for bolig/fritidsboliger ved at maksimalsatsen blir 5, det blir innført obligatorisk reduksjonsfaktor og at det skal benyttes skatteetatens formuesgrunnlag. Dette grunnlaget må innføres innen Dette vil bety at kommunen kun kan påvirke skattegrunnlaget gjennom å oppdatere matrikkeldata, da klageadgangen på verdsettelsen er gjennom skatteetaten. Vurdering: De vedtatte endringer med virkning fra 2019 reduserer inntekter og inntektspotensialet for Nes kommune. Det er anlegg og objekter som tidligere har vært en del av eiendomsskattegrunnlaget som er tatt vekk. I hovedsak vil dette være så langt rådmann kjenner til begrense seg til tele- og aksessnett, i mindre grad produksjonsutstyr- og produksjonsinstallasjoner. De endringer som er foreslått i statsbudsjettet for 2019, vil sannsynlig ha større virkning på fremtidige inntekter. Utskrivingen begrenses til maksimal økning på 1 årlig med maksimal grense på 5 på boliger og fritidsboliger. Det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 %, og innføring av skatteetatens formuesgrunnlag. Dette vil si at en skattetakst på kr ,- vil automatisk få en reduksjon på kr ,- og skattegrunnlaget blir dermed kr Eiendomsskattelovens 7 åpner opp for å frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Det vil etter dette være opp til kommunestyret å avgjøre om eiendomsskatten i kommunen skal omfatte fritidsboliger eller ikke. Begrunnelsen for dette forslaget var at dette vil gjøre kommunen mer attraktiv ovenfor hytteeiere og det igjen kunne gi ringvirkninger til det lokale næringslivet. Forslaget forutsetter at fritidsboliger må avgrenses mot annen eiendom, der særlig grensen mot boliger er praktisk. Regjeringen går her inn for å bruke samme prinsipp som man finner i formueskatteretten, det vil si at det er eiendommens art og karakter som avgjør og ikke den faktiske bruken av objektet. Kommunen kan selv vedta om man skal frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Hvorvidt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen vil være med på å gjøre Nes kommune til en mindre attraktiv hyttekommune er umulig å svare på nå. Rådmann er av den oppfatning at Nes kommune har så mye flott å by på at en innføring av eiendomsskatt for hele kommunen- også for fritidsboliger ikke vil ødelegge for kommunens attraktivitet for hyttebefolkningen. Det viktigste bidraget til å fortsette å være attraktiv hyttekommune avhenger av jobben som gjøres i forkant av innføringen. Det økonomiske grunnlaget i Nes kommune er av en slik art at alle kjente inntektspotensialer bør ses på for å kunne tilby våre brukere et tilfredsstillende tjenestenivå. Det er viktig å sette av nødvendig egenkapital for å kunne følge opp de krav kommunen kommer til å bli stilt ovenfor i tiden som kommer, med fremtidige økonomiske utfordringer knyttet opp mot drift og investering. Det er flere kommuner i Hallingdal som nå har innført eiendomsskatt i hele kommunen. Nes kommune er således ikke pilot på dette i vår nærmeste region, og saken er mindre kontroversiell enn om vi hadde vært første kommune til å innføre skatt i hele kommunen. Man registrerer også at en rekke store hyttekommuner har innført eiendomsskatt allerede. Etter de erfaringer vi har blitt side 12 av 27

13 gjort kjent med fra andre kommuner så er det viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til innføringen, at man har god prosjektstyring og at milepæler følges opp. Det er en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres og mange ulike fagområdet vil bli berørt. Kommunen kan selv velge å unnta fritidsboliger beskatning, men det er etter rådmannens skjønn ikke aktuelt for Nes. Vi har om lag fritidseiendommer i kommunen og de representerer et stort inntekstpotensiale, men det er ikke dermed gitt at dette må utnyttes til det ytterste. Det man derimot bør vurdere er å innføre soner slik at de ulike hytteområdene får et mer nyansert skattetrykk som speiler områdets attraktivitet, eller andre faktorer som synes relevante. Det er etter rådmannens oppfattelse tre alternative utfall: Innstilling 1: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Nes kommunestyre vedtar å frita utskriving på fritidsboliger jfr. esktl. 7, bokstav e for året c) Takstnemda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av 2019/2020. d) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i budsjetter. Innstilling 2: a) Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt utvides til også å ta med næring i hele kommunen. (esktl. 3, f) b) Kostnadsdekning forutsettes innarbeidet i budsjetter. Innstilling 3: Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt videreføres. Rådmannen fremmer saken med innstilling 1. Alternativ 2 fremmes for å likestille næringsvirksomhet i hele kommunen, om alternativ 1 ikke er aktuell. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i Nes kommunes fremtidige utfordringer gis følgende innstilling: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Nes kommunestyre vedtar å frita utskriving på fritidsboliger jfr. esktl. 7, bokstav e for året side 13 av 27

14 c) Takstnemnda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av 2019/2020. d) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i budsjett. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 58/18 Innstilling Saken utsettes til Formannskapets møte 22. november. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 68/18 Innstilling a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Nes kommunestyre vedtar å frita utskriving på fritidsboliger jfr. esktl. 7, bokstav e for året c) Takstnemnda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av 2019/2020. d) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i budsjett. side 14 av 27

15 85/18 Bruk av kapitalfond Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 BRUK AV KAPITALFOND Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Prosjekt «trytetjern» er igangsatt for å gjøre trytetjernområdet om til et attraktivt rehabiliteringsområde for innbyggere og turister i Nes kommune. Nes kommune fikk ved makeskifteavtale overført som skulle benyttes til dette formål. Av dette ble benyttet i 2017 og det resterende er benyttet i 2018, i alt vesentlig grad til bygging av veg for å øke fremkommeligheten i området. Etter regnskapsforskriftene må det vedtas av kommunestyret at utgifter kan dekkes av fond. Vurdering: Prosjektet på trytetjern gikk ut på å etablere grusveg mellom tursti og brygge, baderampe for rullestolbrukere, badestige og utstikkere til en båt og en kajakk/kano. I tillegg skulle det anlegges sandvolleyballbane. Utgiftene med dette prosjektet er regnskapsført i kapitalregnskapet. På prosjekt Trytetjern. Utgiftene må inndekkes ved bruk av kapitalfond med kr Rådmannens innstilling: Regnskapsførte utgifter på prosjekt Trytetjern dekkes ved bruk av kapitalfond med kr Formannskapet har behandlet saken i møte sak 79/18 Innstilling Regnskapsførte utgifter på prosjekt Trytetjern dekkes ved bruk av kapitalfond med kr side 15 av 27

16 86/18 Overføring av bevilgninger fra 2018 til 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 OVERFØRING AV BEVILGNINGER FRA 2018 TIL 2019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Saken gjelder overføring av bevilgninger fra 2018 til I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Restmidlene må derfor overføres til det året tiltaket blir ferdigstilt. Vurdering: Flere av kommunens investeringsprosjekter for 2018 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i Det bes om at resterende bevilgninger på de prosjekter som ikke er ferdigstilles, overføres til 2018 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser beløp og kommentarer på aktuelle saker. Prosjekt Anslått forbruk 2018 Revidert budsjett Overføres til 2019 Kommentarer overføringer til Ungdomsskole Ferdigstilles Barneskolen Påbegynt ikke ferdigstilt 232 Idrettsbane Påbegynt ikke ferdigstilt 249 Barnehage Boder ikke ferdigstilt 404 Kunstlandskap Påbegynt ikke ferdigstilt 405 Kommunale bygg Ikke påbegynt 422 Skilting turstier Ikke påbegynt 433 Vassfarvegen Ikke påbegynt 437 Sorenskrivergården Påbegynt ikke ferdigstilt 438 Essobygget Ikke påbegynt 501 Nes sokn Ikke påbegynt 603 Vann/kloakk Beiavegen Påbegynt ikke ferdigstilt side 16 av 27

17 637 alfarv/rukkedalsv Påbegynt ikke ferdigstilt Påbegynt ikke ferdigstilt Trafikksikkerhetstilt 704 Bassengvegen Påbegynt ikke ferdigstilt 711 Overvannsledning Påbegynt ikke ferdistilt 715 Garasje uteseksj Påbegynt ikke ferdigstilt SUM: Rådmannens innstilling: Bevilgede midler som ikke er benyttet i 2018 overføres til 2019 med kr Bevilgningene overføres med samme finansiering som i Formannskapet har behandlet saken i møte sak 80/18 Behandling Omforent forslag Prosjekt Anslått forbruk 2018 Revidert budsjett 2018 Overføres til 2019 Kommentarer overføringer til Ungdomsskole Ferdigstilles Barneskolen Påbegynt ikke ferdigstilt 232 Idrettsbane Påbegynt ikke ferdigstilt 249 Barnehage Ferdigstilt Kunstlandskap Påbegynt ikke ferdigstilt 405 Kommunale bygg Ikke påbegynt 422 Skilting turstier Ikke påbegynt 433 Vassfarvegen Ikke påbegynt 437 Sorenskrivergården Påbegynt ikke ferdigstilt 438 Essobygget Ikke påbegynt 501 Nes sokn Ikke påbegynt 603 Vann/kloakk Påbegynt ikke ferdigstilt Beiavegen 637 Alfarv/Rukkedalsv Påbegynt ikke ferdigstilt Påbegynt ikke ferdigstilt Trafikksikkerhetstilt 704 Bassengvegen Påbegynt ikke ferdigstilt 711 Overvannsledning Påbegynt ikke ferdigstilt 715 Garasje uteseksj Påbegynt ikke ferdigstilt Sum Følgende prosjekt utgår 232,422,438 og 433. Prosjekt 704 reduseres til Prosjekt 711 reduseres til 2,9 millioner, Prosjekt 637 reduseres til side 17 av 27

18 Bevilgede midler som ikke er benyttet i 2018 overføres til 2019 med kr Bevilgningene overføres med samme finansiering som i Kommunestyret ber rådmannen om at det utarbeides en sak knyttet til etablering ny kunstgressbane, prosjekt IDRETTSBANE prosjekt 232. Votering Omforent forslag enstemmig vedtatt. Innstilling Prosjekt Anslått forbruk 2018 Revidert budsjett 2018 Overføres til 2019 Kommentarer overføringer til Ungdomsskole Ferdigstilles Barneskolen Påbegynt ikke ferdigstilt 232 Idrettsbane Påbegynt ikke ferdigstilt 249 Barnehage Ferdigstilt Kunstlandskap Påbegynt ikke ferdigstilt 405 Kommunale bygg Ikke påbegynt 422 Skilting turstier Ikke påbegynt 433 Vassfarvegen Ikke påbegynt 437 Sorenskrivergården Påbegynt ikke ferdigstilt 438 Essobygget Ikke påbegynt 501 Nes sokn Ikke påbegynt 603 Vann/kloakk Påbegynt ikke ferdigstilt Beiavegen 637 Alfarv/Rukkedalsv Påbegynt ikke ferdigstilt Påbegynt ikke ferdigstilt Trafikksikkerhetstilt 704 Bassengvegen Påbegynt ikke ferdigstilt 711 Overvannsledning Påbegynt ikke ferdigstilt 715 Garasje uteseksj Påbegynt ikke ferdigstilt Sum Følgende prosjekt utgår 232,422,438 og 433. Prosjekt 704 reduseres til Prosjekt 711 reduseres til 2,9 millioner, Prosjekt 637 reduseres til Bevilgede midler som ikke er benyttet i 2018 overføres til 2019 med kr Bevilgningene overføres med samme finansiering som i Kommunestyret ber rådmannen om at det utarbeides en sak knyttet til etablering ny kunstgressbane, prosjekt IDRETTSBANE prosjekt 232. side 18 av 27

19 87/18 Økonomiplan , årsbudsjett 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Formannskapet /18 3 Kommunestyret /18 ØKONOMIPLAN , ÅRSBUDSJETT 2019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Økonomiplan Nes menighetsråd økonomiplan Hallingdal Barneverntjeneste budsjett 2019 Hallingdal Brann- og redningstjeneste, budsjett 2019 Kontrollutvalget budsjett 2019 Hallingdal legevaktsentral Nattlegevakt for Hallingdal, budsjett 2019 Hallingdal Vilt og trafikk - støtte Kommunale gebyrer Søknad om tilskudd og matchingmidler - NTN Dokument i saken: Skriv inn dokument i saken her Saksopplysninger: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2019, økonomiplan ligger nå til behandling. Rådmannen legger frem et forslag til årsbudsjett for 2019 i balanse. Budsjettet for 2019 legges frem med et netto driftsresultat på 4 millioner. Kommunestyrets vedtak om et netto driftsresultat på 1,75% av brutto driftsinntekter skulle netto driftsresultat vært 6,35 millioner. Fremlagte forslag til årsbudsjett baserer seg på de rammene som ble gitt av kommunestyret i Ksak 76/17. Det er foretatt justeringer mellom rammen for administrasjon og rammen for teknisk. I tillegg er rammen for Fellesområdet justert basert på endring i budsjettforslag på premieavvik fra Klp og forventede økte inntekter i salg av konsesjons- og andelskraft. Skatteinngangen er redusert med 3 millioner i forhold til det som er presentert i Statsbudsjettet side 19 av 27

20 for Statsbudsjettets forslag forutsetter at Nes kommune har samme økning i skatteinntektene som landsgjennomsnittet. Ks sin prognosemodell tilsier en skatteinngang på 93 millioner. Innsparinger på lønn i administrasjon, helse og omsorg tatt til orientering i ksak 53/18, er videreført i fremlagte økonomiplan. Det foreligger forslag til nye investeringer og nye driftstiltak. Dette ligger ikke inne i Rådmannens forslag til økonomiplan Økonomiske konsekvenser: Det er i foreliggende økonomiplan i svært liten grad, lagt opp til avsetning til disposisjonsfond. Dette med bakgrunn i reduserte inntekter ved barne- og ungdomsskolen på grunn av redusert antall «gjesteelever». I tillegg er eiendomsskatten redusert. Det er med dagens inntektsrammer behov for å tilpasse organisasjonen det antall innbyggere den skal betjene. Dette er en organisasjonstilpasning som må gjennomføres over tid. Det er i økonomiplanperioden lagt opp til totale investeringer på 105 millioner. Rådmannen har ikke lagt inn nye investeringer i perioden. Noen av de forslåtte investeringsprosjektene har fått nye kostnadsoverslag. Disse er ikke korrigert i foreliggende forslag til økonomiplan Vurdering: Økonomiplan for tar høyde for at Nes kommune skal være i stand til å yte gode, men nøkterne tjenester til kommunens innbyggere. Det finnes ikke handlingsrom innenfor foreliggende forslag til rammer til å skape videreutvikling av Nes kommune for å kunne møte fremtidens krav til en god og attraktiv kommune. Dette rommet må skapes ved å benytte de muligheter som ligger i å søke på tilskudd fra det offentlige og også private for derved skape rom for videreutvikling. I tillegg forslår rådmann at det innføres eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2020 og at eiendomsskatt på hytter innføres fra og med Rådmannens innstilling: Økonomiplan Økonomiplan vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av økonomiplandokumentet. Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikter 1A og 1B. 2.Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserver 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. Låneopptak 5. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2019 på ,- for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. Utliknet skatt 6. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 7.Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av (eiendomsskatteloven). side 20 av 27

21 Virkeområde: I medhold av eiedomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2019: Faste eiendommer i klart avgrensa område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, jf. lov om eiendomsskatteloven 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for Klart avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på bymessig vis, eller der slik utbygging er i gang fremgår av kommunestyrevedtak i kommunestyre sak 80/13. Eiendomsskattesats: Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2019 er 7 promille jf. eiendomsskatteloven 11 første ledd. Eiendomsskattetakster for bolig er 3 promille jf. eiendomsskatteloven 12. Bunnfradrag: Alle selvstendige bustaddeler skal ha et bunnfradrag på kr som trekkes fra takstgrunnlaget, jf. eiendomsskatteloven 11 andre ledd. Takstvedtekter: Takstvedtektene for eiendomsskatt i Nes kommune vedtatt i kommunestyret i sak 80/13 videreføres. Terminer: Skatten skrives ut i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. Første termin utskrives i februars og andre termin utskrives i august. Takster: Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Unntak fra eiendomsskatten: For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav a. For skatteåret 2019 unntas også eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav b." For skatteåret 2019 unntas også bygninger som blir brukt til husvære, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav c." Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger 8.Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetaling som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetaling gjøres gjeldende fra 1. januar 2018 dersom ikke annet er fastsatt. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter side 21 av 27

22 Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Administrasjon Felles Oppvekst og Kultur Helse og omsorg Teknisk og Brann Felles finanser VAR Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering side 22 av 27

23 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Udekket/udisponert Hovedoversikt 2b Bevilget Ungdomsskolen IT- Skolene Elverhøy Helsetun Kommunale boliger Tinghus/mellombygg Villa Elverhøy Traktor m/utstyr Stolphus Sorenskrivergården Utvidelse Nes kirkegård Trafikksikkerhetstiltak Essoplassen Vassfarvegen Kjøp av tomt Påverudlia Overvannsledning Sum inklusiv mva Avløpsnett Nytt renseanlegg Sum eksklusiv mva Sum Formannskapet har behandlet saken i møte sak 62/18 Vedtak Saken utsettes til Formannskapets møte 22. november Formannskapet har behandlet saken i møte sak 67/18 Innstilling Økonomiplan Økonomiplan vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av økonomiplandokumentet med følgende endringer. Endringer i rådmannens skjema 1a og 1 b Næringskonsulent Folkehelse 50% side 23 av 27

24 Ny graver 600 Utstyr Nes kirke 50 Bibliotek sommer Nettbrett BH Bemanningsnorm BH Rfid-brikker Økt aktivitet uorg. ungdom Rus Ungdomsskole redusert ramme -455 Sum Kommunepsykolog dekkes innenfor egen ramme for Sammenslåing av skolene utredes. Investeringer Endringer i Rådmannens skjema 2B investering Vassfarvegen Essoplassen Kommunale bygg* -165 Sorenskrivergården Stolphus* Mellombygg/Tinghus Traktor m/ utstyr* Villa Elverhøy Elverhøy Helsetun* Utvidelse Nes kirkegård Møbler Elverhøy 250 Rehabilitering kapell (beising) 300 Forprosjekt helsesenter 1000 Barnehage sikringstiltak 800 Elverhøy Helsesenter parkering 400 Flomsikring Utredning Enøk 400 Utskifting 2 biler 200 Tiner 300 Utstyr vegvedlikehold 300 Plentraktor (Nil)* 600 Utstyr traktor 420 RFID-brikker biblioteket 122 VA Sahara - Grønna 5000 Sum *Stolphus må ses i sammenheng med gardnosstatuene. * Traktor (undersøke mulighetene for leasing. side 24 av 27

25 *Kommunale bygg. Vedlikeholdsplan ses i sammenheng med midler kommunale bygg *Plentraktor (Nil) Se på sambruk Nil og Nes kommune *Kunstgressbane Nesbyen Nes formannskap har på grunn av meget høyt investeringsnivå ikke sett seg i stand til å prioritere kunstgressbane Nesbyen innenfor denne økonomiplanperioden. Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikter 1A og 1B. 2.Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserver 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. Låneopptak 5. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2019 på ,- for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. Utliknet skatt 6. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 7.Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av (eiendomsskatteloven). Virkeområde: I medhold av eiedomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2019: Faste eiendommer i klart avgrensa område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, jf. lov om eiendomsskatteloven 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for Klart avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på bymessig vis, eller der slik utbygging er i gang fremgår av kommunestyrevedtak i kommunestyre sak 80/13. Eiendomsskattesats: Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2019 er 7 promille jf. eiendomsskatteloven 11 første ledd. Eiendomsskattetakster for bolig er 3 promille jf. eiendomsskatteloven 12. Bunnfradrag: Alle selvstendige bustaddeler skal ha et bunnfradrag på kr som trekkes fra takstgrunnlaget, jf. eiendomsskatteloven 11 andre ledd. Takstvedtekter: Takstvedtektene for eiendomsskatt i Nes kommune vedtatt i kommunestyret i sak 80/13 videreføres. Terminer: Skatten skrives ut i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. Første termin utskrives i februars og andre termin utskrives i august. Takster: Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Unntak fra eiendomsskatten: For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav a. For skatteåret 2019 unntas også eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav b." For skatteåret 2019 unntas også bygninger som blir brukt til husvære, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav c." Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger side 25 av 27

26 8.Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetaling som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetaling gjøres gjeldende fra 1. januar 2019 dersom ikke annet er fastsatt. side 26 av 27

27 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 75/18 16/ Referat fra møte i Rådet for SLT - Hallingdal /18 16/ Referat fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /18 16/ Kontrollutvalgets sak «Regnskapsrapport fra løpende regnskapsrevisjon» side 27 av 27