Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet starter med samarbeidsmøte med Nes menighetsråd kl Sakskart Side Saker til behandling 65/16 16/ Tilskudd til nasjonale lag og organisasjoner /16 16/ Prosjektplan "Nesfjellene til sentrum" 3 67/16 15/ Intermediær avdeling 8 68/16 16/ Søknad om ettergivelse av gammelt lån - Nesbyen Turist- og Næringsservice AS 10 69/16 16/ Avgifter og gebyrer /16 16/ Søknad om økning av festeavgift - Nes kirkegård 17 71/16 16/ Tilskudd til løypekjøring - fast årlig tilskudd 18 Nesbyen, Tore Haraldset ordfører side 1 av 19

2 Saker til behandling 65/16 Tilskudd til nasjonale lag og organisasjoner 2016 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Tone T. Endrerud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 TILSKUDD TIL NASJONALE LAG OG ORGANISASJONER 2016 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknader om økonomisk støtte for 2016 Saksopplysninger: I hht vedtak gjort av formannskapet i 1985 har søknader om støtte blitt samlet opp gjennom hele året for samlet behandling ved årets slutt. Vi har mottatt 4 søknader i 2016: 1. Kreftforeningen «Krafttak mot kreft» 2. Stiftelsen Amathea lokalkontoret i Buskerud 3. Norske Redningshunder Numedal og Midtre Hallingdal lag 4. Kirkens SOS Vurdering: Det er ikke bevilget penger til dette formålet siden 2006 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling side 2 av 19

3 66/16 Prosjektplan "Nesfjellene til sentrum" Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Katrine Skalleberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret PROSJEKTPLAN "NESFJELLENE TIL SENTRUM" Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan Program for parallelloppdrag Kleppe sentrum Kleppe med barna i sentrum, resultat av parallelle arkitektoppdrag Program for parallelloppdrag - Fosnavåg Dokument i saken: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysninger: Bakgrunnen for vedlagt prosjektbeskrivelse er følgende vedtak gjort i kommunestyret : «Nes kommune stiller seg positive til å iverksettes prosjektet «Nesfjellene i sentrum». Nes kommune vedtar at det opprettes et forprosjekt for konseptualisering av prosjektet «Nesfjellene til sentrum». Det bevilges inntil kr til forprosjektet. Forprosjektet finansieres ved bruk av konto til formannskapets disposisjon, og rapporterer til formannskapet. Kommunestyret vedtar at avsatte investeringsmidler til utvikling av indre torg, og midler til sentrumsutvikling, skal ses i sammenheng med prosjektet «Nesfjellene til sentrum». Fjellområdene i Nes kommune har hatt god utvikling de siste årene. Stadig flere «hyttenesninger» oppdager fjellområdenes kvaliteter og muligheter. En moderne hytte omsetter årlig for ca. kr i lokalt næringsliv i en kommune som Nes (tall fra Høgskolen i Buskerud). Dette tallet kan økes - eller reduseres - avhengig av hvilket produkt-/tjenestetilbud som finnes i kommunen. Etablering av nye hytter muliggjør etablering av nye arbeidsplasser på fjellet og i sentrum, nye møteplasser og gir muligheter for utvikling av nye produkter og tjenester. Det er derfor interessant å se hvordan sentrum kan utvikles og hvordan sentrum - og fjellet kan «spille hverandre gode». side 3 av 19

4 Prosjektbeskrivelsen for hovedprosjektet «Nesfjellene til sentrum» er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Osmund Ueland, ordfører Tore Haraldset, Olav Erik Tandberg, Roy Hansen, Henrik Berg og Katrine Skalleberg fra kommunens administrasjon. Osmund Ueland har vært prosjektleder og gjort en stor del av arbeidet. Visjonen for prosjektet er «et attraktivt sentrum, hvor det er godt å bo, leve og arbeide, der hytteeiere trives og handler». Hovedaktiviteten i denne delen av prosjektet er å gjennomføre parallelle arkitektoppdrag for å få innspille til helhetlig utvikling av sentrumsområdene. De parallelle oppdragene skal ta utgangspunkt i et grunnlagsdokument som sier noe om situasjonen i sentrum og ønskede føringer. Arkitektoppdragene gjennomføres som en prosess med bistand fra Norske Arkitekters landsforbund. I tillegg til de parallelle arkitektoppdragene skal det gjennomføres et betydelig kommunikasjonsarbeid med berørte parter, både hytteeiere, kommunens innbyggere og næringslivet. Forhold til overordnet plan: Prosjektet «Nesfjellene til sentrum» vil, ifølge prosjektplanen, henge sammen med en rekke overordnede planer, som kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplan Nesbyen, ulike reguleringsplaner og strategisk næringsplan. I tillegg vil strategisk plan for kultursektoren være en retningsgivende plan. Det henvises også til kommunal planstrategi som beskriver hvilke planer som skal arbeides med i tiden fremover. Miljøkonsekvenser: Utvikling av sentrum vil påvirke både det fysiske, kjemiske og sosiale miljøet. Befolkningens helse påvirkes i stor grad av miljøet de lever og oppholder seg i. Utfordringer og muligheter knyttet til miljø og folkehelse bør ligge til grunn når sentrumsområdet i Nes skal utvikles. Det vil være viktig å legge til rette for godt fysisk og sosialt miljø i sentrumsområdene, med fokus på trivsel og bærekraft. Konsekvensene må vurderes nærmere i det enkelte fysiske tiltak senere i prosessen. Organisering: I vedlagt prosjektplan fra arbeidsgruppen framkommer det at eierskapet ligger hos kommunestyret og at det nedsettes en styringsgruppe direkte underlagt kommunestyret, og at kommunestyret holdes løpende orientert om utviklingen i prosjektet. Økonomiske konsekvenser: Nes kommune har tidligere avsatt midler i budsjettet for 2016 til sentrumsutvikling og indre torg. Opprinnelig bevilgning til sentrumsutvikling var kr 1 mill. Av dette er det tidligere bevilget kr til sykkelprosjekt. Bevilgning til indre torg er kr 2 mill. Prosjektet med en kostnad på kr 1.5 mill. foreslås finansiert av allerede avsatte midler til sentrumsutvikling og indre torg. side 4 av 19

5 Vurdering: Prosjektet «Nesfjellene til sentrum» kan bidra til god utvikling av sentrumsområdene. Bred forankring med involvering fra hytteeiere, næringslivet og kommunen er viktig for kommunen og utviklingen fremover. Rådmannen er positiv til prosjektet og ønsket om utvikling. Parallelle arkitektoppdrag og en omfattende kommunikasjonsprosess er aktiviteter som kan bidra til å nå målene om økt omsetning, næringsutvikling og attraktivitet. Visjonen for prosjektet er «et attraktivt sentrum, hvor det er godt å bo, leve og arbeide, der hytteeiere trives og handler», og henger godt sammen med kommunens visjon «Samhandling og engasjement for trivsel og utvikling sammen får vi det til». Rådmannen ser positivt på initiativet og aktivitetene foreslått i prosjektplanen. Rådmannen har imidlertid ansvar for at saker er forsvarlig utredet, jfr. Kommuneloven 23, og må således kunne stå for innholdet. På bakgrunn av dette ser Rådmannen det nødvendig å legge frem andre forslag til organisering enn beskrevet i prosjektplan. Organisering av prosjektet Det er viktig at kommunestyret foretar en rolleavklaring når det gjelder organiseringen av prosjektet. Det framkommer av prosjektplanen at det foreslås at prosjektet er direkte organisert under kommunestyret. Dette er en uvanlig måte å organisere et prosjekt på. Skulle kommunestyret ønske en slik organisering av prosjektet «styrer» man utenom rådmannen, som er den som normalt er ansvarlig for all drift i kommunen. Det foreslås da at prosjektet opprettes som en komité direkte underlagt kommunestyret, med et klart mandat, en økonomisk ramme og for en tidsbegrenset periode. Rådmannen ser tre mulige organiseringsmodeller. 1. Kommunalt prosjekt: Kommunestyret er prosjekteier og fastsetter de økonomiske rammene. Rådmann er prosjektansvarlig og det engasjeres ekstern prosjektleder. 2. Komité: Kommunestyret er prosjekteier og nedsetter en komité direkte underlagt kommunestyret til å forestå arbeidet. Kommunestyret fastsetter de økonomiske rammene, har ansvar for oppfølging underveis og godkjenner innstilling på sluttresultatet. Kommunestyret holdes løpende orientert om utviklingen i prosjektet. Forslag til komité: Olav-Erik Tandberg, Henrik Berg, Vera Magnussen, Roy Hansen og valgt politisk representant. Komiteansvarlig: Valgt politisk representant Prosjektleder: Prosjektleder i henhold til regler om offentlig anskaffelse Rådmannen minner om at prosjekt som eies av kommunen (modell 1 og 2) forholder seg til lov om offentlig anskaffelse. Alle oppdrag med en kostnad over kr eks. mva. må, i henhold til forskrift om offentlig anskaffelse 2.1, 2.2 og 2.3, lyses ut på Doffin. Kostnadene til parallelle arkitektoppdrag og prosjektleder sees i sammenheng i dette prosjektet, og budsjettet i vedlagte prosjektbeskrivelse viser at det anslås en samlet kostnad på kr Det betyr at oppdraget, inkludert prosjektlederstilling, må lyses ut på Doffin. side 5 av 19

6 Ved lavere kostnader har kommunen inngått rammeavtaler med ulike firmaer som tilbyr arkitekter og prosjektlederkompetanse. Ved oppdrag med kostnader under kr må et av firmaene kommunen har rammeavtale med benyttes. Ved oppdrag med kostnad på kr eks. mva. må, ifølge kommunens rammeavtaler, tre firmaer forespørres. Ved offentlige anskaffelser som gjøres i strid med lov og forskrift kan kommunen stilles økonomisk ansvarlig ved eventuelle søksmål. I denne formen for prosjektorganisering er det ønskelig at kommunens administrasjon virker som et sekretariat. Rådmann er, jfr. Kommuneloven 23, øverste leder for den samlede kommunale administrasjon. Det betyr at ansatte i Nes kommune skal få arbeidsoppgaver fra, og rapportere til rådmann. Denne typen prosjektorganisering vanskeliggjør dette ved å flytte ansvaret for prosjektet ut av rådmannens ansvarsområde. Kommunens representant fra administrasjonen vil da få arbeidsoppgaver og rapportere til prosjektansvarlig. Det betyr at vedkommende må «kjøpes fri» fra sin stilling i administrasjonen. Sekretariatsfunksjonens omfang fastsettes av rådmannen. 3. Næringsprosjekt: Aktører i næringslivet, alternativt NTN, er prosjekteier. Prosjektet er fristilt og søker kommunen om økonomisk støtte. Et næringsprosjekt er ikke underlagt lov om offentlig anskaffelse, slik kommunen som prosjekteier er. Kommunen kan stille leveransekrav gjennom bevilgning av økonomisk støtte. Tidligere avsatte midler til indre torg var blant annet tenkt brukt på etablering av lekeplass. I dag finnes det ikke lekeplass i sentrumsområdene. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å øremerke de resterende midler avsatt til indre torg til etablering av en møte-/lekeplass. Møte-/ekeplassen etableres der resultatet av de parallelle arkitektoppdragene måtte se det hensiktsmessig å plassere den. Rådmannens innstilling: Nes kommune stiller seg positive til gjennomføring av prosjektet «Nesfjellene til sentrum». Kommunestyret er prosjekteier. Prosjektet organiseres ved å nedsette en komité med et klart mandat, en økonomisk ramme og for en tidsbegrenset periode. Kommunestyret holdes løpende orientert om utviklingen i prosjektet og godkjenner sluttresultatet. Sekretariatsfunksjonens omfang fastsettes av rådmannen. Komité: Olav-Erik Tandberg, Henrik Berg, Vera Magnussen, Roy Hansen og valgt politisk representant. Komiteansvarlig: Valgt politisk representant Prosjektleder: I henhold til regler om offentlig anskaffelse Som politisk representant velges:.. side 6 av 19

7 Mandat Utarbeide en skisse for en tenkt framtidig utvikling av Nes kommunes sentrum. Målsettingen er å skape et grunnlag for økt aktivitet knyttet til handel, møteplasser, lekeplass/-område, kulturaktiviteter med mer. Økonomisk ramme Prosjektet finansieres ved å omdisponere kr fra tidligere avsatte midler til sentrumsutvikling, kr , og indre torg, kr De resterende kr øremerkes etablering av møte-/lekeplass i sentrum. Tidsramme for gjennomføring Arbeidet forventes sluttført innen utgangen av side 7 av 19

8 67/16 Intermediær avdeling Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret INTERMEDIÆR AVDELING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uttalelse ang intermediær avdeling Ål Nils Høva Budsjett for intermediær avdeling 2017 Budsjettnotat for interkommunale døgnplasser Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, 2011 Saksopplysninger: Nes kommune v/ ordfører inngikk en intensjonsavtale om drift av intermediære sengeplasser lokalisert i Ål kommune i Avtalen ble revidert 3. februar Samhandlingsreformen i Nes kommune Nes kommune var godt forberedt ved innføring av samhandlingsreformen i I denne perioden frem til november 2015 har driften i Helse og omsorg tatt i mot alle utskrivningsklare pasienter, (se definisjon av utskrivningsklare pasienter i Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, 2011). I tillegg er det på Elverhøy definert og driftet to akuttplasser for legeinnlagte pasienter. Plassene har vært godt benyttet av lokale leger til uavklarte pasienter. Helse og omsorg har erfart at samhandlingsreformen har hatt stor positiv innvirkning ved utviklingen av våre tjenester. Kommunen har rekruttert og bygd kompetanse parallelt med planlegging og innføringen av reformen. Faglige utfordringer har tiltrukket seg ny kompetanse og videreutviklet kompetanse hos øvrige ansatte. Denne positive utviklingen må videreføres og ivaretas. Dette må prioriteres høyt i tiden fremover. Økonomiske konsekvenser: Se vedlegg for budsjett intermediær avdeling for Intermediære sengeplasser fordelt på 6 kommuner vil ikke gi mulighet for redusert drift i egen kommune. Vurdering: side 8 av 19

9 Statistikk fra viser at Nes kommune benytter kommunale ø-hjelps plasser ved Hallingdal sjukestugu i svært liten grad (se vedlegg, andel akuttinnleggelser...). I tillegg har vi som nevnt ovenfor, tatt i mot alle utskrivningsklare pasienter. Vi har hittil ikke vært i situasjoner hvor vi har manglet plass, kompetanse og/eller utstyr for å kunne behandle disse pasientene. Dersom kommunen i fremtiden skulle komme i enkeltsituasjoner, der man mangler plass, kompetanse eller utstyr for å kunne ta i mot en utskrivningsklar pasient, plikter sykehuset å behandle pasienten inntil kommunen er klar til å ta i mot (se vedlagt forskrift 11-13). Dette til en døgnpris fastsatt i statsbudsjettet. Det er også viktig å understreke at spesialisthelsetjenesten sine døgnplasser (10 plasser ved HSS) vil kunne benyttes helt uavhengig av avtalen om intermediære kommunale sengeplasser. Ansvaret og nye oppgaver som staten i samhandlingsreformen påla kommunen fra 2012, har vært bakgrunn for overnevnte planlegging og utvikling av våre helse og omsorgstjenester. Fra vårt ståsted opplever vi at økte og endrede oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen er ivaretatt lokalt. Vurderingen må derfor gå på om Nes kommune har økonomi til, og behov for, å kunne prioritere deltakelse og dele kostnader ved utbygging og drift av intermediære sengeplasser ved Hallingdal lokalmedisinske tjenester. Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 34/16 Behandling Helse- og sosialutvalget fattet enstemmig følgende Innstilling 1. Kommunestyret tar de faglige vurderinger i saken til orientering 2. Avtalen om intermediær avdeling revurderes på vanlig måte, som oppført i avtalen. Det bes om at dette skjer innen utgangen av 1. halvår 2017 side 9 av 19

10 68/16 Søknad om ettergivelse av gammelt lån - Nesbyen Turist- og Næringsservice AS Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV GAMMELT LÅN - NESBYEN TURIST- OG NÆRINGSSERVICE AS Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om ettergivelse av gammelt lån Saksopplysninger: Formannskapet i Nes kommune gjorde i sak 39/11 følgende vedtak: «Nesbyen Turist- og Næringsservice innvilges et lån på kr over 6 år. Det gis rente- og avdragsfrihet i 2 år. Formannskapet ber om oppfølgingsmøte i januar 2012». Lånet ble utbetalt , med 1. forfall Nesbyen Turist- og Næringsservice søkte om å få lånet omgjort til et tilskudd. Søknaden ble behandlet i kommunestyresak 80/12 hvor følgende vedtak ble fattet: «Nes kommune avslår søknaden fra Nesbyen Turist- og Næringsservice da en innvilgning ville stride mot sentrale bestemmelser». Styret presiserer i sin søknad om ettergivelse av gammelt lån at Nesbyen Turist og Næringsservice pr. i dag har en tilfredsstillende likviditet, mens egenkapitalen er blitt redusert til negativt nivå. Styret har ut fra denne situasjon fremmet slik søknad: 1. Dagens lån på kr ettergis, noe som vil styrke NTN sin egenkapital med tilsvarende beløp. Alternativt: 2. Dagens lån blir endret til et ansvarlig lån. Da kan NTN i sitt regnskap klassifisere lånet som egenkapital. Vurdering: Ettergivelse av lånet har ingen driftsmessige konsekvenser for Nes kommune. side 10 av 19

11 Nes kommune har en eierandel på 30 % i selskapet. Det må være i kommunens interesse at næringslivet i kommunen har majoriteten av selskapets egenkapital. Nesbyen turist- og næringsservice mottar betydelige beløp årlig til sin drift. Skal lånet tilbakebetales over relativt kort tid, må kommunens driftstilskudd økes for at selskapet skal kunne opprettholde sitt aktivitetsnivå. Rådmannen mener derfor at den beste løsningen både for selskapet og Nes kommune er at lånet ettergis. Rådmannens innstilling: Nes kommunes lån til Nesbyen Turist- og Næringsservice ettergis. side 11 av 19

12 69/16 Avgifter og gebyrer 2017 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret AVGIFTER OG GEBYRER 2017 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vann- og kloakkavgift, avgifter for septikktømming, slamgebyr, renovasjon og feiing 2016 og forslag til nye avgifter Tilknytningsgebyrer Gebyrregulativ for byggesak, avløp, plan Gebyr_2017_byggesak_miljø Gebyr 2017 Plan Forslag. Gebyr_Matrikkellov_Nes_2016. Etterkalkyle selvkost 2015 fra konsulentfirma Momentum Consulting Grafisk framstilling av gebyrutviklingen for en normalhusholdning. Dokument i saken: Ingen ut over vedlegg. Saksopplysninger: Som for tidligere år velger en å fremme samtlige avgifter og gebyrer i en sak. Kommunen benytter konsulentfirmaet Momentum Consulting til å beregne selvkost på alle gebyrer/avgifter. Dette programmet gir en korrekt oppstilling av kommunens utgifter/inntekter innenfor hver tjeneste og et riktig utgangspunkt for fastsetting av avgifter/gebyrer. Det skal gjøres avgiftsvedtak/gebyrvedtak hvert år selv om avgiften/gebyret ikke endres. Økonomiske konsekvenser: Avgifter og gebyrer er foreslått på et nivå hvor de gir kommunen tilnærmet full inndekning av utgifter på de beregnede tjenester. For planområdet forventes ikke full inndekning, og det må bli opp til den politiske behandlingen om en ønsker ytterligere økning av gebyrene for planbehandling for å dekke kostandene med saksbehandling av innkomne planer. side 12 av 19

13 Budsjettforslaget for 2017 er korrigert i samsvar med foreslåtte avgifter/gebyrer. Vurdering: Slamtømming. Med bakgrunn i tall fra Hallingdal renovasjon foreslås en økning i slamavgift på 1 % (det enkelte gebyr avrundes til nærmeste 10 kr.) Tillegg traktortømming anbefales holdt uendret. Gebyr for direkte levering av slam til renseanlegget anbefales holdt uendret. I tillegg tilføyes: Nes kommune kan skjønnsmessig øke gebyret dersom levert slam avviker vesentlig fra det normale, og som fører til økte kostnader i slambehandlingen. (Vedatt i 2016, men ikke tatt med i avgiftsoversikten). Gebyr for slam tilsvarende tette tanker økes fra kr. 170 til kr. 180 pr. m3. Renovasjon. Med bakgrunn i tall fra Hallingdal renovasjon foreslås en økning i renovasjonsavgiften med 5%. (Gebyret avrundes til nærmeste 10 kr.) Tilsynsavgift for næringsavfall anbefales holdt uendret. Vann. Med bakgrunn i tall fra Momentum anbefales at vannavgiften holdes uendret. Nordhagen vannverk: Det foreslås å øke gebyret for vann fra kr til kr , Dette med bakgrunn i at gebyret har stått stabilt i flere år, samtidig som vi nå har hatt større kostnader ved anlegget. Avløp. Momentum anbefaler en sterk reduksjon i gebyret på avløp. Bakgrunnen for forslaget til reduksjon er en voldsom oppbygging av selvkostfond de siste år som følge av for høye avgifter og høy utbyggingstakt. Spesielt bidrar tilknytningsavgiften til høye inntekter. Reduksjonen må bli relativt kraftig for ikke bare bygge nye overskudd, men også redusere selvkostfondet. Vi må imidlertid ta hensyn til at vi har noe ulikt gebyrprinsipp for boliger og hytter, ved at abonnementsgebyret er tredobbelt for hytter. Dette med bakgrunn i å sikre tilstrekkelige gebyrinntekter fra hyttene. Reduksjonen i gebyrene må derfor komme til uttrykk både i abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Administrasjonen foreslår en reduksjon av abonnementsgebyr fra kr. 700 til kr. 350 for husstander, og fra kr til kr for hytter. Forbruksgebyret reduseres fra kr. 21,50 til kr. 11,50 pr. m3 ex.mva. Dette gir en reduksjon i forbruksgebyr på 46,5 %. Abonnementsgebyret reduseres med 50 %. Avlesningsgebyret for vannmåleravlesning foreslås endret fra kr. 500 til kr Gebyret blir innkrevet først når vi ikke har fått inn avlesning etter minst to år (4 utsendelser av avlesningskort), samt varsel om at vi fysisk kommer for å lese av måler. Nes kommune har nå abonnert på et system som skal gi abonnenten mulighet til også å sende inn målerstand pr. SMS. Tilknytningsgebyrer for vann og kloakk ble endret og justeres med konsumprisindeksen. Tilknytningsgebyrer kan ikke føres i kapitalregnskapet og inngår som direkte inntekter i driftsregnskapet. Tilknytningsgebyret foreslås redusert delvis med bakgrunn stor hyttebygging og delvis med bakgrunn i at dette gebyret er høyt og er ment å dekke kostnader forbundet med tilknytning. Feiing og tilsyn Med bakgrunn i tall fra Momentum anbefales at feieavgiften holdes uendret. Tilsynsavgiften kan ikke lenger kreves inn årlig, og vil måtte faktureres det året tilsyn utføres. Avgiften holdes «uendret» på kr. 880 per tilsyn. side 13 av 19

14 Byggesak Gjennom gebyrene var det en inndekningsgrad på 140 % i 2015, 93 % i 2014 og 71 % i Gebyret for bolig anbefales økt fra kr til kr Gebyret for tilbygg, påbygg og underbygg, samt tillegg pr. bruksenhet og endringstillatelse for bolig foreslås økt med kr Gebyret for fritidsbolig anbefales økt fra kr til kr Tillegg pr. bruksenhet og endringstillatelse for fritidsbolig foreslås økt med kr Gebyret for tilbygg, påbygg, underbygg foreslås økt med kr For mindre bygg foreslås gebyret differensiert etter bygget størrelse, kr for bygg > 70 m2, kr for bygg < 70 m2, og kr for bygg < 15 m2. For driftsbygninger i landbruket foreslås gebyret økt med kr. 100 for bygg < 500 m2 og tilbygg, påbygg, underbygg, og med kr. 200 for bygg > 500 m2. Etter sammenligning med byggesaksgebyrene til andre kommuner i Hallingdal er det foreslått nye gebyr for gjerde ( 20-1h), refusjonsvedtak ( 18-8), kostnadskontroll ( 18-9), purregebyr etter utgått midlertidig brukstillatelse, saksbehandling av avvik, samt differensiering av gebyr for terrenginngrep. Gebyrene for byggteknisk installasjon ( 20-1f), avbrutt arbeid, rehabilitering av ildsted, andre tiltak og veg til enkelttomter er foreslått økt med kr. 100, mens gebyrene for bruksendring og reklame er foreslått redusert med hhv. kr og kr Gebyrene for VAledning og veg i felt er foreslått økt med kr For at gebyrene i større grad skal gjenspeile arbeidet med byggesøknadene er det foreslått å innføre 20 % påslag på gebyret på ufullstendig søknad eller ekstra tidkrevende søknad som f.eks. krever befaring, etter modell fra Ål kommune. Det foreslås også å innrømme 20 % rabatt fra søknad nr. 2 ved levering av flere like og fullstendige søknader. Videre foreslås gebyrene for rivetiltak redusert med kr (med ansvarsrett) og kr (uten ansvarsrett). Etter modell fra Flå kommune foreslås innført eget gebyr på kr for avfallsplan i forbindelse med rivetiltak. Videre foreslås gebyret for flertrinnsbehandling og ekstraordinært tilsyn økt med kr Endringstillatelser foreslås økt med kr. 50. Ulovlige byggearbeider faktureres etter medgått tid, timespris kr Minimumsbeløpene foreslås justert. Det foreslås også innført gebyr på overtredelsesgebyr på ulovlighetsoppfølging med kr og på anglende avløpsplan på kr I områder med rammeplan VA foreslås gebyret for utslippssøknad endret fra kr til kr for bolig og fra kr til kr for fritidsbolig. Gebyr for behandling av søknad om utslipp i områder uten rammeplan VA foreslås endret fra kr til kr for en bruksenhet og fra kr til kr for flere bruksenheter. For større anlegg ( pe) foreslås gebyret økt fra kr til kr , samt at det foreslås innført et nytt trinn for anlegg opp til 500 pe med gebyr på kr Øvrige gebyrer foreslås uendret. Oppmåling Gjennom gebyrene var det en inndekningsgrad på 119 % i 2015, 61 % i 2014 og 96 % i Det er et tett samarbeid med uteavdeling i forbindelse med skilting av vegnavn, som ligger under oppmåling sitt ansvarsområde. Gebyrene dekker normalt kostanden med denne tjenesten, og foreslås holdt uendret. Plan Gjennom gebyrene var det en inndekningsgrad på 47 % i 2015, 53 % i 2014 mot 38 % i 2013 arbeidet med de private reguleringsplanene. Gebyrene skal dekke kostnaden fram til første gangs høring, og det er på denne bakgrunn ikke rom for å kunne øke gebyrene spesielt utover dagens nivå. side 14 av 19

15 Eget gebyr for reguleringsplan for campingplasser foreslås fjernet. Gebyrene foreslås for øvrig lik gebyrene for For dispensasjoner foreslås det egen gebyrsats for mindre tiltak i LNFområder (f.eks. gapahuk, mindre terrenginngrep), gjeldende for frivillige lag og foreninger uten ansatte og generelle tiltak til friluftsformål tilsvarende 20 % av normalgebyr. Landbruk Gebyrene for konsesjonsbehandling og deling etter jordloven er regulert av sentral forskrift, men står i gebyrregulativet av praktiske hensyn. Kommunen kan velge lavere satser enn de gitt i sentral forskrift, FOR Tatt arbeidet med sakene i betraktning foreslås gebyrene uendret. Pris på grunn Pris på kjøp av grunn i Nes kommune ligger i dag på 84 kr/m 2 i Nes kommunes tomtefelt og i Nes kommunes hyttefelt (innløsningspris festetomter Åsgrenda). Prisen ble justert per og foreslås økt i hht. KPI med 6 % til 89 kr/m 2 Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 88/16 Behandling Omforent forslag: Vannavgift: Forbruksgebyret økes med kr 2,00 pr. m³. Abonnementsgebyret holdes uendret. Vannavgift for Nordhagen økes som foreslått. Kloakkavgiften reduseres som foreslått. Feie- og tilsynsavgift holdes uendret som foreslått. Avgift for slamtømming økes som foreslått. Renovasjonsavgiften økes som foreslått. Gebyr for oppmåling holdes uendret som foreslått. Gebyr for plansaker holdes uendret som foreslått. Pris på grunn økes som foreslått. Omforent forslag enstemmig vedtatt. Forslag fra Rune O. Ihle (H): Gebyr for byggesaksbehandling økes som foreslått, med unntak av 20 % påslag for ufullstendig søknad. Forslag fra Rune Ihle vedtatt med 3 mot 2 stemmer (Nes bygdeliste) for rådmannens innstilling. Vedtak Vannavgift: Forbruksgebyret økes med kr 2,00 pr. m³. Abonnementsgebyret holdes uendret. Vannavgift for Nordhagen økes som foreslått. Kloakkavgiften reduseres som foreslått. Feie- og tilsynsavgift holdes uendret som foreslått. Avgift for slamtømming økes som foreslått. Renovasjonsavgiften økes som foreslått. Gebyr for byggesaksbehandling økes som foreslått, med unntak av 20 % påslag for ufullstendig søknad. side 15 av 19

16 Gebyr for oppmåling holdes uendret som foreslått. Gebyr for plansaker holdes uendret som foreslått. Pris på grunn økes som foreslått. side 16 av 19

17 70/16 Søknad om økning av festeavgift - Nes kirkegård Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret SØKNAD OM ØKNING AV FESTEAVGIFT - NES KIRKEGÅRD Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Nes menighet Søknad om økning av festeavgift Saksopplysninger: Nes menighetsråd vedtok i sak 43/16 å øke festeavgiften fra kr. 170,- til kr. 190,- på Nes kirkegård. Gravferdslovens 21, 2. ledd, sier at avgift for feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. (I ett-sokns kommuner som Nes er det menighetsrådet som ivaretar fellesrådets oppgaver) Krav om festeavgift er hjemlet etter gravferdslovens 14, 1. ledd, hvor kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere bestemmelser og vedtekter, og det kan kreves avgift for feste av grav. Økning i festeavgift ble sist endret i kommunestyresak 65/08. Økonomiske konsekvenser: Økning av festeavgifter er hensyntatt i menighetsrådets budsjettforslag. Vurdering: Det er 8 år siden festeavgiften sist ble endret på Nes kirkegård. Tar man utgangspunkt i konsumprisindeksen burde den forslåtte festeavgift være på kr. 200,- Menighetsrådets forslåtte økning vil medføre økte inntekter med kr. pr. år. Rådmannen vil anbefale at foreslåtte økning i festeavgifter vedtas. Rådmannens innstilling: Festeavgiften ved Nes kirkegård settes til kr. 190,- pr. grav med virkning fra side 17 av 19

18 71/16 Tilskudd til løypekjøring - fast årlig tilskudd Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING - FAST ÅRLIG TILSKUDD Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Nes kommune yter årlige tilskudd til kjøring av skiløyper i Nes fjellet. For 2016 er det budsjettert og utbetalt kr i tilskudd, mens tilsvarende for 2015 var kr Det har vært stor uenighet tidligere om fordelingen av løypetilskuddene. Det være seg fordelingen mellom de to sidene av dalen, men også fordelingen mellom de ulike løypelag. Det har vært en utfordring for administrasjonen å fordele midlene på en «rettferdig» måte gjennom årene. Historisk sett har det vært benyttet ulike fordelingsnøkler, men de senere års utvikling i fjellet betinger en noe annen fordeling. Det ble avholdt et møte i begynnelsen av september mellom løypelag på begge sider av dalen og Nes kommune hvor fordelingen mellom løypelagene var tema. En kom da fram til at Hallingdalsløypa Sør skal ha 60 % av det årlige tilskuddet, og Eventyrløypa 40 %. Løypelagene understreket i møte at man nå markedsfører «Langrenn i Hallingdal» med sine 3 gjennomgående løyper, også utenfor landets grenser. Da må kommunen også markedsføre kommunen som en kommune med hytte og skitilbud, som alltid har preparerte gjennomgående løyper og vite at løypene er kjørt. Løypelagene mener at det årlige tilskuddet til fordeling må minst ligge på kr nivå, og at det årlige tilskuddet må være forutsigbart. Som et ledd i behandlingen av budsjett for 2017 foreslås det å legge inn et fast årlig tilskudd til løypekjøring av gjennomgangsløypene, og at finansieringen gjøres ved bruk av næringsfondet. Økonomiske konsekvenser: Legges det årlige tilskuddet inn som tilskudd fra næringsfondet vil dette bidra til å redusere bevilgningen tilsvarende i driftsbudsjettet. side 18 av 19

19 Vurdering: Løypelagene gjør en stor innsats gjennom året for å tilrettelegge for skiløyper i fjellet. Det være seg forberedelser og tilrettelegging ved barmark, og kjøring-/preparering av skispor gjennom vinteren. Dette bidrar i stor grad til at Nes er en vinterdestinasjon som blir lagt merke til, og som tiltrekker nye «hyttenesninger». Større aktivitet i fjellet bidrar til større omsetning for de som driver næringsvirksomhet, og til å opprettholde og skape arbeidsplasser i Nes. En fast årlig overføring til løypekjøring vil skape forutsigbarhet for løypelagene, og bidra til å sikre driftsgrunnlaget. Rådmannens innstilling: For å sikre forutsigbarhet, og for å unngå at løypekjøring kan bli en salderingspost i framtidige budsjettbehandlinger, foreslås det at de årlige løypemidlene tas fra næringsfondet med kr pr. år. side 19 av 19