Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tidsplan: Samarbeidsmøte m/nes menighetsråd Ordinært møte Formannskapet Sakskart Side Saker til behandling 58/18 15/ Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes 2 59/18 17/ Søknad kommunale midler /18 18/ Tertialrapport 2. tertial 13 61/18 18/ Økonomiplan med budsjett 2019: innstilling fra fagutvalgene 14 Referatsaker 12/18 15/ Evalueringsutvalget rådmann 16 Nesbyen, Tore Haraldset Leder i utvalg side 1 av 16

2 Saker til behandling 58/18 Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 VURDERING AV UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEN I NES Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: Tidligere behandlinger i saken: Saksfremstilling med tilhørende vedtak KS sak 128/15 av Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 25/16 av og KS vedtak 17/16 av Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 79/16 av og sak 84/16 av , og KS sak 78/16 av Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens budsjettarbeid har administrasjonen sett på muligheten til å utvide området for eiendomsskatt i kommunen. Saken har vært fremmet for behandling 3 ganger i denne periode, se dokumentliste ovenfor. Kommuneøkonomien har blitt trangere i de siste årene og det er nødvendig å se på hvilke inntektspotensialer som finnes for kommunen. Eiendomsskatt er et slikt inntektspotensial som må vurderes. I 1976 innførte Nes kommune eiendomsskatt. Man vedtok den gang å utskrive eiendomsskatt for verk og bruk, samt for et avgrenset område som er utbygd på bymessig vis. Dette betyr at alle eiendommer innenfor «tettstedet Nesbyen» faller inn under området for utskriving av skatt. Avgrensningen av området for utskrivingen av eiendomsskatt ble noe justert ved forrige alminnelige taksering, slik at den da ble i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Nesbyen. Eiendomsskatt er en ren kommunal objektsskatt. Mesteparten av skatten kommer fra kraftverk. Vi har en del inntekter fra overføringslinjer for elektrisk strøm og teleanlegg. side 2 av 16

3 For verk og bruk er det egne regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette beregnes ut ifra en substansverdibetraktning (utbyggingskostnad fratrukket f.eks. alder, slitasje, utidsmessighet osv.) og hvor da gjenanskaffelsesverdien legges til grunn. Det er sentralskattekontoret som fastsetter takstene for kraftverk. For overføringslinjer til elektrisk strøm og teleanlegg innhentes det takstgrunnlag fra profesjonelle aktører med spisskompetanse på verdifastsettelse av slike anlegg. Næringseiendommer bidrar også med eiendomsskatt slik dagens utskrivingsalternativ legger til rette for. Her har man også valgt å innhente spisskompetanse fra firma. Dette for å sikre en korrekt vurdering av næringseiendommens verdi. Deretter er det vanlige skatteobjekter som f.eks. boliger der den enkeltes konkrete antatte omsetningsverdi legges til grunn for beregningen. Fra 1/ skjer det endringer i definisjonene og i beskatningen av eiendomsskatten. Betegnelsen «Verk og bruk» fjernes og omdefineres og samtidig er noe av det tidligere grunnlaget for beskatning fjernet. Den delen av dagens «Verk og bruk» som har med kraftverk, kraftnett og petroleumsanlegg å gjøre, har fått ny benevnelse «energianlegg». Resten defineres som «næringseiendom», og takseres på lik linje som dette. Grensesettingen for hva som defineres som energianlegg er endret og kan gi nytt skattegrunnlag på hvert enkelt anlegg. Dette gir mulig økning av verdier på kraftanlegg og tilsvarende reduksjon av verdier på overføringslinjer. Videre er produksjonsutstyr- og produksjonsinstallasjoner fjernet som skatteobjekt. Ut fra de tolkinger av teksten som foreligger er dette generelt sett utstyr som er nødvendig for produksjon. Det nevnes at utstyr som er nødvendig for at bygg skal fungere som næringsbygg fortsatt er en del av næringsbygget og skattepliktig. Tele- og aksessnett nevnes som objekter som må anses som fritatt etter nytt regelverk. Det er en del lovbestemte fritak for utskriving av eiendomsskatt, se eiendomsskattelovens (heretter kalt eskl.) 5. Kommunestyret har i tillegg vedtatt i medhold av eskl. 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt: Eiendom til stiftelse eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommune, fylke eller stat Bygning som har historisk verdi Bolig i en periode fra 10 år fra ferdigstillelse (frem til 2005 var fritaksperioden 20 år, men den er nå 10 år i vår kommune) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogsbruk Lovverket stiller krav til at man i utgangspunktet skal foreta en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Det er gjort visse unntak slik at man kan foreta en kontormessig utskriving slik at den alminnelige takseringen kan utsettes i en kort periode (for år 11, 12 og 13). Dette benyttet Nes kommune seg av, og i 2012 gjennomførte man et takseringsarbeid som ble satt i verk fra 2014, se kommunestyresak 80/13. Å gjennomføre en ny alminnelig taksering er et betydelig arbeid for kommunens administrasjon. I forbindelse med arbeidet i 2012 gikk kommunen til anskaffelse av nytt tilrettelagt dataverktøy for å håndtere utskrivingen. Vi anskaffet eiendomsskattemodul i KOMTEK som er samme datasystem som benyttes til håndtering av diverse kommunale utgifter. Ved at man gikk over i nytt datasystem krevde det at alle eiendommer fikk en oppgradering i Matrikkel og man fikk inn opplysninger i dette systemet som man tidligere ikke hadde digitalt tilgjengelig. Dette har man hatt stor gevinst av innen flere fagområder som f.eks. plan-, byggesak, oppmåling med mer. Det gjenstår mye arbeid med matrikkel i områder som ikke har eiendomsskatt, som medfører et betydelig merarbeid slik at bygninger og deres oppføringer blir riktig registrert i våre datasystemer. Men dette vil samtidig øke mulighetene for å benytte disse data i kommunens videre planlegging, saksbehandling og strategier senere. side 3 av 16

4 Eiendomsskattelovens 3 tilrettelegger for utskriving av skatt etter en rekke ulike utskrivingsalternativ. Dette er: a) Faste eiendommer i hele kommunen eller b) Fasteeiendommer i et klart avgrenset området helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) Bare på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, eller d) Bare på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, eller e) Eiendom både under bokstav b) og c) eller f) Eiendom både under bokstav b og d eller g) Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum Nes kommune har i dag skrevet ut skatt etter tidligere bokstav e, altså verk og bruk og områder utbygd på bymessig vis, som også tilsvarer dagens bokstav e. Lovmessig er det alternativ c, d og g som er endret i forhold til tidligere. For kommunen er det nå aktuelt å vurdere eiendomsskatt i hele kommunen, altså utskrivingsalternativ a. Eiendomsskatt er tuftet på prinsippet om likebehandling. Slik dagens utskriving legger opp til, forskjellsbehandler man f.eks. næringsvirksomhet i og utenfor eiendomsskattegrensen. Det samme gjelder for boligeiendommer. Det er en rekke boliger utenfor tettstedet som i dag er fritatt for eiendomsskatt. Videre kan man se næringsvirksomheter som opererer i det samme markedet, der det ene firma er gjenstand for beskatning mens det andre ikke må betale eiendomsskatt. Man kan tenke seg at de sentrale næringseiendommer har større fordeler av å ligge sentralt på Nesbyen. Dette kan man oppveie ved å innføre soner i kommunen, slik at de som ligger lengst unna tettstedet gis en sonefaktor som reduserer skattetrykket. Slike forhold vil nemda måtte håndtere i sitt arbeid. Når det gjelder fritak for eiendomsskatt må kommunen være spesielt oppmerksom slik at forskjellsbehandling og uønskede hendelser unngås. Dette vil kunne få en utilsiktet effekt ved at man potensialt kan tape store inntekter fra energianlegg. Rollefordeling Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen med mindre annet følger av lov eller delegert myndighet. Vedtak om endring i utskrivingsalternativ må fattes i god tid. Eiendomsskattekontoret i kommunen må gis nødvendig tid til å organisere arbeidet, engasjere takseringsfaglig bistand, mm. De ulike aktørene som bistår kommunen i et slikt arbeid som f.eks. takseringsfirma, befaringsmenn og nemda må ha forsvarlig tid til å gjennomføre arbeidet og i tillegg er det slik at utskrivingsfristene er helt absolutte. Overholdes ikke utskrivingsfristene vil skatteinntektene være tapte. Det henvises til KS eiendomskatteforums veileder «Myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker» utgitt i november 2016 som gir en god bekrivelse av samhandlingen mellom de ulike aktører. Kommunestyret: side 4 av 16

5 Fatter vedtak om utskrivingsalternativ jfr. 3 Fatter vedtak om skattesats, differensiering av skattesatser 11, 12 og 13 Fatter vedtak om bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer 11 Fatter generelt vedtak om fritak for eiendomsskatt etter 7 Fatter vedtak om antall terminer for innbetaling etter 25(1) Oppnevner medlemmer til nemdene jfr. 8A-3 (2), (4) 20 Vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, 8 C-1 Vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunkt for gjennomføring, 8A 3 (2) Vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, 8-4 Vedtak om eiendomsskattevedtekter Formannskapet: Kan gis delegert myndighet til å avgjøre enkeltsaker om fritak for nybygde boliger 7c. Kan kreve overtakst 8 A-3 (3) Kan kreve særskilt taksering av enkeltobjekt i perioden mellom to alminnelige takseringer Eiendomsskattekontoret: Utarbeider utskrivingsvedtak (skatteseddel) for hver eiendom Effektuerer utskriving innenfor lovens absolutte frist, 14 Sender ut faktura Mottar klager og forbereder disse for klagebehandling, 19 Føre liste over alle skattelagte eiendommer og verdi, 15 Er sekretariat for nemndene Gi nødvendig opplæring til nemdenes medlemmer og sørge for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse internt og hos nemdene Kan utarbeide retningslinjer vedrørende et vedtatt bunnfradrag Utstede pålegg til skattyter om å gi nødvendige opplysninger, 31 Bistår økonomisjef og rådmann i budsjett og økonomiplanarbeidet Treffe vedtak i saker angående dekning av sakskostnader, 29 siste ledd Nemda: Man kan ha to ulike modeller for nemder. Felles for begge er at nemda: Utarbeider og vedtar takseringsprinsipper Tar stilling til de obligatoriske fritak som følger av 5 Foretar fornyet behandling ved klage Retter feil som hefter ved takst av eget tiltak Behandle klager ved påstand om oversteget antatt omsetningsverdi Avviser klage ved for sen fremsetting Foretar ny verdsettelse av enkelteiendommer i 10 års perioden mellom to alminnelige takseringer, 8 A-3(5) Tar stilling til krav om ny fastsettelse etter anmodning fra formannskap eller skatteyter, 8A-3 (6) Tilsatte befaringsmenn: Der takstene vedtas av sakkyndig nemd er det befaringsmenn som gir forslag til takst side 5 av 16

6 Klagenemda (overtakstnemda): Oppnevnes i medhold av 20 Avgjør alle klager på enkeltvedtak hvor førsteinstans ikke har gitt fullt medhold i klage Statlige skattemyndigheter Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsetter takstverdi for vannkraftverk, 18, jfr. 8 B-1 Beregner formuesgrunnlag for boligeiendommer, skattelovens 4-10 og eskl 8 C-1 Instans som behandler klage på ovennevnte Skatteoppkreveren er gitt myndighet til å gi betalingsutsettelse, 25 (2) Takseringsgrunnlaget for de enkelte næringer skal ikke overstige objektiv omsetningsverdi. Det er utarbeidelsene av sjablonger og retningslinjer som skal fange opp ulikheter i kommune på en slik måte at ingen takstgrunnlag er høyere en de objektiver verdier i området. Selv med sjablonger er det umulig å unngå en viss forskjell og sikre dette kvalitetsmessig er et arbeid som pågår under hele takseringen. Det må gjøres et betydelig arbeid for å få på plass gode takseringsprinsipper og retningslinjer for taksering. Vi erfarte i vårt forrige takseringsarbeid at små endringer kan gi store utslag. Det er etter rådmannens oppfatning svært viktig å få gode retningslinjer og sjablonger på plass og at man tester de ut hvordan de slår ut på ulike eiendommer. Man ser det også som svært aktuelt å innhente bistand fra profesjonell aktør i tillegg til de interne aktører som må fristilles til dette prosjektarbeidet. Blir forslaget i statsbudsjettet vedtatt vil det være mindre behov for kjøp av eksterne tjenester, da boliger vil benytte skatteetatens formuesgrunnlag. Det vil være grunnlaget i matrikkel som kan være gjenstand for kontroll. Økonomiske konsekvenser: En utvidelse av eiendomsskattens område til å gjelde hele kommunen vil medføre kostnader for kommunen. Det må avsettes egne ressurser til dette og det må leies inn profesjonelle aktører. Erfaringer fra andre kommuner som er sammenlignbare med vår kommune viser at kostnadene ved innføring er betydelige. Andre kommuner i Hallingdal som har innført eiendomsskatt har hatt en budsjettramme for dette arbeidet på om lag 3.5 millioner kroner. Inntektspotensialet ved tilføring av nye skatteobjekter var i forslag til handlingsplan stipulert til om lag 14 millioner kroner. Dette må presiseres at dette var høyst usikre tall. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe konkret om inntektspotensialet. Det er flere forhold som må avklares først. Dette er f.eks. befaring av eiendommene, vedta retningslinjer for verdifastsettelser, vurdere soneinndeling av kommunen, bestemme bruk av faktorer. Det er nemda som skal utarbeide retningslinjene og kommunestyret må derfor fatte sitt vedtak om en eventuell innføring av eiendomsskatt i hele kommunen uten å vite noe mer konkret om inntekter og utgifter til arbeidet. Konsekvens av innføring av eiendomsskatt for næringsvirksomhet er beskrevet i saksfremstilling som var til behandling i formannskapet sak 25/16 og kommunestyret sak 17/16. Det er som tidligere nevnt nemda som skal utarbeide retningslinjer/sjablonger, samt at det vil være aktuelt å leie inn profesjonelle aktører som håndterer taksering av næringseiendommer. Det vil være for tidlig å gå mer inn i en utredning rundt potensielle konsekvenser nå, men man setter lit til at nemda vil behandle dette på en ryddig måte og til det beste for kommunen. side 6 av 16

7 Rådmann vil også peke på at selv om det er en del utgifter i forbindelse med selve innføringen av eiendomsskatt, så er det også et betydelig inntekstpotensiale i saken og man tilrettelegger for fremtidige inntekter for 10 år av gangen. I statsbudsjettet for 2019 har regjeringen lagt inn noen nye forutsetninger for alternativene og beregninger av skatten. Det foreslås endringer for bolig/fritidsboliger ved at maksimalsatsen blir 5, det blir innført obligatorisk reduksjonsfaktor og at det skal benyttes skatteetatens formuesgrunnlag. Dette grunnlaget må innføres innen Dette vil bety at kommunen kun kan påvirke skattegrunnlaget gjennom å oppdatere matrikkeldata, da klageadgangen på verdsettelsen er gjennom skatteetaten. Vurdering: De vedtatte endringer med virkning fra 2019 reduserer inntekter og inntektspotensialet for Nes kommune. Det er anlegg og objekter som tidligere har vært en del av eiendomsskattegrunnlaget som er tatt vekk. I hovedsak vil dette være så langt rådmann kjenner til begrense seg til tele- og aksessnett, i mindre grad produksjonsutstyr- og produksjonsinstallasjoner. De endringer som er foreslått i statsbudsjettet for 2019, vil sannsynlig ha større virkning på fremtidige inntekter. Utskrivingen begrenses til maksimal økning på 1 årlig med maksimal grense på 5 på boliger og fritidsboliger. Det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 %, og innføring av skatteetatens formuesgrunnlag. Dette vil si at en skattetakst på kr ,- vil automatisk få en reduksjon på kr ,- og skattegrunnlaget blir dermed kr Eiendomsskattelovens 7 åpner opp for å frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Det vil etter dette være opp til kommunestyret å avgjøre om eiendomsskatten i kommunen skal omfatte fritidsboliger eller ikke. Begrunnelsen for dette forslaget var at dette vil gjøre kommunen mer attraktiv ovenfor hytteeiere og det igjen kunne gi ringvirkninger til det lokale næringslivet. Forslaget forutsetter at fritidsboliger må avgrenses mot annen eiendom, der særlig grensen mot boliger er praktisk. Regjeringen går her inn for å bruke samme prinsipp som man finner i formueskatteretten, det vil si at det er eiendommens art og karakter som avgjør og ikke den faktiske bruken av objektet. Kommunen kan selv vedta om man skal frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Hvorvidt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen vil være med på å gjøre Nes kommune til en mindre attraktiv hyttekommune er umulig å svare på nå. Rådmann er av den oppfatning at Nes kommune har så mye flott å by på at en innføring av eiendomsskatt for hele kommunen- også for fritidsboliger ikke vil ødelegge for kommunens attraktivitet for hyttebefolkningen. Det viktigste bidraget til å fortsette å være attraktiv hyttekommune avhenger av jobben som gjøres i forkant av innføringen. Det økonomiske grunnlaget i Nes kommune er av en slik art at alle kjente inntektspotensialer bør ses på for å kunne tilby våre brukere et tilfredsstillende tjenestenivå. Det er viktig å sette av nødvendig egenkapital for å kunne følge opp de krav kommunen kommer til å bli stilt ovenfor i tiden som kommer, med fremtidige økonomiske utfordringer knyttet opp mot drift og investering. Det er flere kommuner i Hallingdal som nå har innført eiendomsskatt i hele kommunen. Nes kommune er således ikke pilot på dette i vår nærmeste region, og saken er mindre kontroversiell enn om vi hadde vært første kommune til å innføre skatt i hele kommunen. Man registrerer også at en rekke store hyttekommuner har innført eiendomsskatt allerede. Etter de erfaringer vi har blitt side 7 av 16

8 gjort kjent med fra andre kommuner så er det viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til innføringen, at man har god prosjektstyring og at milepæler følges opp. Det er en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres og mange ulike fagområdet vil bli berørt. Kommunen kan selv velge å unnta fritidsboliger beskatning, men det er etter rådmannens skjønn ikke aktuelt for Nes. Vi har om lag fritidseiendommer i kommunen og de representerer et stort inntekstpotensiale, men det er ikke dermed gitt at dette må utnyttes til det ytterste. Det man derimot bør vurdere er å innføre soner slik at de ulike hytteområdene får et mer nyansert skattetrykk som speiler områdets attraktivitet, eller andre faktorer som synes relevante. Det er etter rådmannens oppfattelse tre alternative utfall: Innstilling 1: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Nes kommunestyre vedtar å frita utskriving på fritidsboliger jfr. esktl. 7, bokstav e for året c) Takstnemda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av 2019/2020. d) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i budsjetter. Innstilling 2: a) Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt utvides til også å ta med næring i hele kommunen. (esktl. 3, f) b) Kostnadsdekning forutsettes innarbeidet i budsjetter. Innstilling 3: Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt videreføres. Rådmannen fremmer saken med innstilling 1. Alternativ 2 fremmes for å likestille næringsvirksomhet i hele kommunen, om alternativ 1 ikke er aktuell. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i Nes kommunes fremtidige utfordringer gis følgende innstilling: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Nes kommunestyre vedtar å frita utskriving på fritidsboliger jfr. esktl. 7, bokstav e for året side 8 av 16

9 c) Takstnemnda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av 2019/2020. d) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i budsjett. side 9 av 16

10 59/18 Søknad kommunale midler 2017 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Formannskapet /18 SØKNAD KOMMUNALE MIDLER 2017 Saken avgjøres av: Formannskap Vedlegg: Søknad om kommunale midler 2017 fra Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Med bakgrunn i Norsk landbruksrådgivning sitt kontor på Gol og den betydning og aktivitet de utøver overfor bøndene, søker de om kommunale tilskudd fra alle kommunene i Hallingdal og øvre Numedal. Økonomiske konsekvenser: Ut over rent kommunalt tilskudd er de med på å bidra til bedre driftsøkonomi i landbruket, og økt aktivitet i lokalsamfunnet. Vurdering: Bakgrunn: Norsk Landbruksrådgivning (heretter kalt NLR) har i mange år vært en aktiv støttespiller for norsk landbruk med rådgiving og rettledning av norske gårdbrukere. NLR har avdelingskontor på Gol og dekker her bl.a. områdene i Hallingdal og øvre Numedal. Bønder i disse områdene får her hjelp til forskjellige planlegginger, beregninger og økonomiske spørsmål. Kommunene i denne region har også gjennom flere år vært med å bidra finansielt slik at avdelingskontoret kan opprettholdes. Betydning og vurdering: Nes kommune har lagt plan for å beholde og videreutvikle det landbruket vi har i kommunen. For landbruket er NLR lokalt i så måte viktig for råd og veiledning. side 10 av 16

11 Landbrukskontoret i Nes har også nytte av de tjenester som NLR kan tilby og har ved enkelte anledninger benyttet seg av dette. Dette er f. eks. deltagelse ved forskjellige arrangement, møter eller informasjonsbehov. Bøndene og kommunen er avhengig av at dette rådgivningsapparatet er tilgjengelig over tid. Jord- og skogbruk er langsiktige næringer og trenger konsistente råd av lokalkjente rådgivere ikke bare neste år, de trenger god veiledning for å møte fremtiden. I søknad om støtte for 2017 er det redegjort for de oppgaver de i dag dekker, og som kommunen kan være aktiv medspiller på. NLR følger med i utviklingen og kan gi de riktige råd til enhver tid som de mener er riktige, men er samtidig avhengig av at de har nødvendig økonomi til å opprettholde lokalkunnskapen. Legges avdelingen på Gol ned har vi ingen garanti i så måte på at det forblir slik. NLR har søkt om støtte for 2017 på bakgrunn av tidligere avtale, og behov for finansiell sikkerhet for sine aktiviteter. Dette er ikke innvilget med bakgrunn i at det ikke har vært budsjettmidler, men kontoret er av slik viktighet for landbruket i Nes at rådmannen mener at kommunen bør stille seg villig til å støtte et avdelingskontor på Gol med et årlig beløp beregnet ut fra det antall aktive bønder som kommunen har. Hittil har det vært en enighet mellom alle kommunene i Hallingdal om støtte til NLR. Beregningen for støtten er basert på et avtalt beløp med en forholdsmessig andel kommunene imellom. Det har siden 2010 vært gitt tilskudd til NLR avd. Gol fra Hallingdal og Øvre Numedal med kr Beregningen har vært fordelt med 70 % etter antall produksjonstilskuddssøkere i Resterende 30 % er likt fordelt kommunene imellom. Dette gjør at tilskudd fra de enkelte kommuner varierer fra Kr til Kr , hvorav Nes andel utgjør ca. kr Hvilke tilskudd andre kommuner gir til NLR synes ikke relevant i denne sammenheng da det vil forkomme store lokale variasjoner og motiver for de enkelte kommuner om eventuelle tilskudd. Den tjeneste som et slikt lokalt kontor kan yte er viktig for den utvikling landbruket gir lokalt, og overfor andre tilknyttede næringer. Samtidig bør kommunen kunne stille krav til NLR om en motytelse, noe de også ved behov har gitt ved enkelte anledninger hittil. Det synes naturlig å gi støtte til denne type virksomhet for 5 år av gangen, for å ha litt forutsigbarhet for begge parter. Et regionalt rådgivningskontor for landbruket er en styrke for å opprettholde et aktivt miljø også rundt næringen. Uten denne støtte er mulighetene større for at kontoret flyttes ut av region. Ved reduksjon i kompetanse/miljø vil sannsynlig og regionens betydning i matproduksjon svekkes på lengre sikt. Konklusjon: Rådmannen vurderer det slik at det bør etterbetales støtte for Å støtte opp om NLR s lokalkontor vil indirekte støtte opp om og bidra til at landbruket fortsatt kan være en av de viktigere næringene i kommunen. For årene 2018 til 2022 bør det skrives en intensjonsavtale som avklarer de økonomiske forhold og hvilke ytelser som inngår i dette. Dette for å sikre det økonomiske grunnlag slik at vi beholder dette kontoret fremover. Inntil 2016 har vi støttet NLR med et beløp tilsvarende ca. kr. 420 pr. aktiv jordbruker (som søker produksjonstilskudd). Legger vi dette til grunn kan det være naturlig å legge dette beløpet til ca. kr. 425 pr. aktiv jordbruker som en følge av den kostnadsutvikling som har vært de siste årene. Dette vil tilsvare et årlig tilskudd på ca. kr ,-. målt i dagens tallgrunnlag. Rådmannens innstilling: side 11 av 16

12 Nes kommune ser viktigheten av å ha en lokal rådgivningstjeneste for landbruket og innvilger Norsk Landbruksrådgivning Østafjells et tilskudd på kr ,- for Beløpet belastes næringsfondets konto nr Med tanke på å beholde rådgivningstjenesten lokalt inngås det en intensjonsavtale med NLR for å avklare videre økonomiske støtte til NLR og de ytelser som stilles Nes kommune til rådighet av NLR for neste 5 års-periode. Økonomisk støtte settes avhengig av aktive jordbrukere og begrenses oppad til kr ,-. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 56/18 Vedtak Saken utsettes. Administrasjonen sjekker ut spørsmål i sak 39/18. side 12 av 16

13 60/18 Tertialrapport 2. tertial Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport 2. tertial 2018 Saksopplysninger: Hensikten med tertialrapporten er å orientere om økonomisk status i forhold til vedtatt budsjett og i forhold til mål og målsettinger som ble fremmet i budsjettet for 2018, økonomiplan Tertialrapporten blir først og fremst en avviksrapport, men også en orientering om den økonomiske status. Det er utarbeidet en felles tertialrapport for kommunens virksomhet som viser at kommunen har et regnskapsmessig mindreforbruk på 5 millioner. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2017 på samme tidspunkt var 11,3 millioner Netto driftsresultat etter 2. tertial er på 4,2 millioner mot 10 millioner i Samtidig vet en at det foreliggende tall for 2018 vil forandre seg etter hvert som en mottar og regnskapsfører fakturaer fra kommunens leverandører. En har i 2018 valgt å periodisere tilskudd innenfor helse og omsorg. Dette medfører at inntekter på 1,8 millioner ikke er inntektsført ved utgangen av 2. tertial. Vurdering: Foreliggende tertialrapport viser at Nes kommune sliter med å levere et godt regnskapsmessig resultat i Med de innsparinger det er lagt opp til innenfor lønnsområdet, hvor effekten først kommer i 3. tertial, må en kunne forvente at Nes 2 kommune leverer et regnskap med et negativt netto driftsresultat, men et mindreforbruk etter nødvendige fondsavsetninger. Rådmannens innstilling: Tertialrapporten for 2. tertial 2018 tas til orientering. side 13 av 16

14 61/18 Økonomiplan med budsjett 2019: innstilling fra fagutvalgene Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 1 Teknisk utvalg /18 2 Formannskapet /18 ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2019: INNSTILLING FRA FAGUTVALGENE Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Hovedutvalgsrapport høsten 2018 Dokument i saken: Kommuneplanens samfunnsdel Saksopplysninger: I fjor ble det valgt å ikke involvere fagutvalgene, men administrasjonen har forstått det slik at fagutvalgene ønsker å involveres. Vedlagt følger en oversikt over administrasjonens innspill til investerings- og driftstiltak (som kan medføre både positive og negative endringer i budsjettrammen), slik at fagutvalgene kan gi sin innstilling til formannskapets budsjettmøte. Nå får fagutvalgene anledning til å drøfte og prioritere positive og negative tiltak i den enkelte sektor i et forenklet dokument, før formannskapet og til sist kommunestyret vedtar fullstendig budsjett og økonomiplan med rammer for neste periode. Investerings- og driftstiltakene vil også bli drøftet i budsjettkonferansen 25. oktober. Formannskapet vil dermed få en samlet økonomiplan for med årsbudsjett til sitt budsjettmøte 1. november, med en innstilling fra fagutvalgene vedr. tiltakene. Vurdering: Siden fagutvalgene kun skal se på tiltak i den enkelte sektor, er det tiltak som påvirker sektorenes rammer som utvalgene skal ha fokus på nå. Formannskapet vil få en samlet økonomiplan med budsjett til videre behandling. side 14 av 16

15 Rådmannens innstilling: Følgende endringer og prioriteringer fra fagutvalget følger Årsbudsjett 2019 med økonomiplan : Nye driftstiltak som tas inn: Osv. Inndekning / sparetiltak: Osv. Investeringstiltak: Osv. Innstilling fra Oppvekst-, skole- og kulturutvalg legges frem i møtet. Innstilling fra Teknisk utvalg legges frem i møtet. Innstilling fra Helse- og sosialutvalget legges frem i møtet. side 15 av 16

16 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 12/18 15/ Evalueringsutvalget rådmann side 16 av 16