Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 84/16 15/ Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes 2 85/16 16/ Boliger Psykiatri - Finansiering 9 86/16 16/ Dagsenter Demens - Finansiering 11 87/16 16/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Rukkedalen Landhandleri 13 88/16 16/ Reglement for finans- og gjeldsforvaltning 15 89/16 16/ Overføring av bevilgninger fra 2016 til Nesbyen, Tore Haraldset Leder side 1 av 20

2 Saker til behandling 84/16 Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret VURDERING AV UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEN I NES Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: Tidligere behandlinger i saken: Saksfremstilling med tilhørende vedtak KS sak 128/15, dato Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 25/16, dato og KS vedtak 17/16, dato Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens budsjettarbeid har administrasjonen sett på muligheten til å innføre eiendomsskatt i kommunen. Saken har vært fremmet for behandling to ganger i denne periode, se dokumentlisten ovenfor. Kommuneøkonomien har vært trang i en del år og det er nødvendig å se på hvilke inntektspotensialer som finnes for kommunen. Eiendomsskatt er et slikt uforløst inntektspotensial som må vurderes. I 1976 innførte Nes kommune eiendomsskatt. Man vedtok den gang å utskrive eiendomsskatt for verker og bruk, samt for et avgrenset område som er utbygd på byvis. Dette betyr at alle eiendommer innenfor tettstedet Nesbyen faller inn under området for utskriving av skatt. Avgrensningen av området for utskrivingen av eiendomsskatt ble noe justert ved forrige alminnelige taksering, slik at den da ble i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Nesbyen. Eiendomsskatt er en ren kommunal objektsskatt. Mesteparten av skatten kommer fra kraftverk. Vi har en del inntekter fra overføringsledninger for elektrisk strøm og teleanlegg. For verk og bruk er side 2 av 20

3 det egne regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette beregnes ut i fra en substansverdibetraktning (utbyggingskostnad fratrukket f.eks. alder, slitasje, utidsmessighet osv.) og hvor da gjenskaffelsesverdien legges til grunn. Det er sentralskattekontoret som fastsetter takstene for kraftverk. For overføringsledninger til elektrisk strøm og teleanlegg innhentes det takstgrunnlag fra profesjonelle aktører med spisskompetanse på verdifastsettelse av slike anlegg. Næringseiendommer bidrar også med eiendomsskatt slik dagens utskrivingsalternativ legger til rette for. Her har man også valgt å innhente spisskompetanse fra firma. Dette for å sikre en korrekt vurdering av næringseiendommens verdi. Deretter er det vanlige skatteobjekter som f.eks. boliger der den enkeltes konkrete antatte omsetningsverdi legges til grunn for beregningen. Det er en del lovbestemte fritak for utskriving av eiendomsskatt, se eiendomsskattelovens (heretter kalt eskl.) 5. Kommunestyret har i tillegg vedtatt i medhold av eskl. 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt: Eiendom til stiftelse eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommune, fylke eller stat Bygning som har historisk verdi Bolig i en periode fra 10 år fra ferdigstillelse (frem til 2005 var fritaksperioden 20 år, men den er nå 10 år i vår kommune) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogsbruk Lovverket stiller krav til at man i utgangspunktet skal foreta en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Det er gjort visse unntak slik at man kan foreta en kontormessig utskriving slik at den alminnelige takseringen kan utsettes i en kort periode (for år 11, 12 og 13). Dette benyttet Nes kommune seg av, og i 2012 gjennomførte man et takseringsarbeid som ble satt i verk fra 2013, se kommunestyresak 80/13. Å gjennomføre en ny alminnelig taksering er et betydelig arbeid for kommunens administrasjon. I forbindelse med arbeidet i 2012 gikk kommunen til anskaffelse av nytt tilrettelagt dataverktøy for å håndtere utskrivingen. Vi anskaffet eiendomsskattemodul i KOMTEK som er samme datasystem som benyttes til håndtering av diverse kommunale utgifter. Ved at man gikk over i nytt datasystem krevde det at alle eiendommer fikk en oppgradering i Matrikkel og man fikk inn opplysninger i dette systemet som man tidligere ikke hadde digitalt tilgjengelig. Dette har man hatt stor gevinst av innen flere fagområder som f.eks. plan-, byggesak, oppmåling med mer. Eiendomsskattelovens 3 tilrettelegger for utskriving av skatt etter en rekke ulike utskrivingsalternativ. Dette er da: a) Faste eiendommer i hele kommunen eller b) Fasteeiendommer i et klart avgrenset området helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) Bare på verk og bruk i kommunen eller d) Bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen eller e) Eiendom både under bokstav b) og c) eller f) Eiendom både under bokstav b og d eller g) Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. Nes kommune har i dag skrevet ut skatt etter bokstav e, altså verk og bruk og tettstedsbeskatning. For kommunen er det nå aktuelt å vurdere eiendomsskatt i hele kommunen, altså utskrivingsalternativ a. Eiendomsskatt er tuftet på prinsippet om likebehandling. Slik dagens utskrivingsalternativ legger opp til, forskjellsbehandler man f.eks. næringsvirksomhet i og utenfor eiendomsskattegrensen. Det side 3 av 20

4 samme gjelder for boligeiendommer. Det er en rekke boliger utenfor tettstedet som i dag er fritatt for eiendomsskatt. Videre kan man se næringsvirksomheter som opererer i det samme markedet, der det ene firma er gjenstand for beskatning mens det andre ikke må betale eiendomsskatt. Man kan tenke seg at de sentrale næringseiendommer har større fordeler av å ligge sentralt på Nesbyen. Dette kan man avbøte ved å innføre soner i kommunen, slik at de som ligger lengst unna tettstedet gis en sonefaktor som reduserer skattetrykket. Slike forhold vil nemda måtte håndtere i sitt arbeid. Når det gjelder fritak for eiendomsskatt må kommunen være spesielt oppmerksom slik at forskjellsbehandling og uønskede hendelser unngås. Dette vil kunne få en utilsiktet effekt ved at man potensialt kan tape store inntekter fra verk og bruk. Rollefordeling Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen med mindre annet følger av lov eller delegert myndighet. Vedtak om endring i utskrivingsalternativ må fattes i god tid. Eiendomsskattekontoret i kommunen må gis nødvendig tid til å organisere arbeidet, engasjere takseringsfaglig bistand, mm. De ulike aktørene som bistår kommunen i et slikt arbeid som f.eks. takseringsfirma, befaringsmenn og nemda må ha forsvarlig tid til å gjennomføre arbeidet og i tillegg er det slik at utskrivingsfristene er helt absolutte. Overholdes ikke utskrivingsfristene vil skatteinntektene være tapte. Det henvises til KS eiendomskatteforums veileder «Myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker» utgitt i november 2016 som gir en god bekrivelse av samhandlingen mellom de ulike aktører. Kommunestyret: Fatter vedtak om utskrivingsalternativ jfr. 3 Fatter vedtak om skattesats, differensiering av skattesatser 11, 12 og 13 Fatter vedtak om bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer 11 Fatter generelt vedtak om fritak for eiendomsskatt etter 7 Fatter vedtak om antall terminer for innbetaling etter 25(1) Oppnevner medlemmer til nemdene jfr. 8A-3 (2), (4) 20 Vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, 8 C-1 Vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunkt for gjennomføring, 8A 3 (2) Vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, 8-4 Vedtak om evt. bruk av reduksjonsfaktorer ved alminnelig taksering-indirekte lovhjemlet i 8-1 (4) Vedtak om eiendomsskattevedtekter Formannskapet: Kan gis delegert myndighet til å avgjøre enkeltsaker om fritak for nybygde boliger 7c. Kan kreve overtakst 8 A-3 (3) Kan kreve særskilt taksering av enkeltperioder i perioden mellom to alminnelige takseringer Eiendomsskattekontoret: Utarbeider utskrivingsvedtak (skatteseddel) for hver eiendom Effektuerer utskriving innenfor lovens absolutte frist, 14 og 14 Sender ut faktura Mottar klager og forbereder disse for klagebehandling, 19 Er sekretariat for nemndene side 4 av 20

5 Gi nødvendig opplæring til nemdenes medlemmer og sørge for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse internt og hos nemdene Kan utarbeide retningslinjer vedrørende et vedtatt bunnfradrag Utstede pålegg til skattyter om å gi nødvendige opplysninger, 31 Bistår økonomisjef og rådmann i budsjett og økonomiplanarbeidet Treffe vedtak i saker angående dekning av sakskostnader, 29 siste ledd Nemda: Man kan ha to ulike modeller for nemder. Felles for begge er at nemda: Utarbeider og vedtar takseringsprinsipper Tar stilling til de obligatoriske fritak som følger av 5 Foretar fornyet behandling ved klage Retter feil som hefter ved takst av eget tiltak Behandle klager ved påstand om oversteget antatt omsetningsverdi Avviser klage ved for sen fremsetting Foretar ny verdsettelse av enkelteiendommer i 10 års perioden mellom to alminnelige takseringer, 8 A-3(5) Tar stilling til krav om ny fastsettelse etter anmodning fra formannskap eller skatteyter, 8A- 3 (6) Tilsatte befaringsmenn: Der takstene vedtas av sakkyndig nemd er det befaringsmenn som gir forslag til takst Klagenemda (overtakstnemda): Oppnevnes i medhold av 20 Avgjør alle klager på enkeltvedtak hvor førsteinstans ikke har gitt fullt medhold i klage Statlige skattemyndigheter Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsetter takstverdi for vannkraftverk, 18, jfr. 8 B- 1 Beregner formuesgrunnlag for boligeiendommer, skattelovens 4-10 og eskl 8 C-1 Instans som behandler klage på ovennevnte Skatteoppkreveren er gitt myndighet til å gi betalingsutsettelse, 25 (2) Takseringsgrunnlaget for de enkelte næringer skal ikke overstige objektiv omsetningsverdi. Det er utarbeidelsene av sjablonger og retningslinjer som skal fange opp ulikheter i kommune på en slik måte at ingen takstgrunnlag er høyere en de objektiver verdier i området. Selv med sjablonger er det umulig å unngå en viss forskjell og sikre dette kvalitetsmessig er et arbeid som pågår under hele takseringen. Det må gjøres et betydelig arbeid for å få på plass gode takseringsprinsipper og retningslinjer for taksering. Vi erfarte i vårt forrige takseringsarbeid at små endringer kan gi store utslag. Det er etter administrasjonens oppfatning svært viktig å få gode retningslinjer og sjablonger på plass og at man tester de ut hvordan de slår ut på ulike eiendommer. Man ser det også som svært aktuelt å innhente bistand fra profesjonell aktør i tillegg til de interne aktører som må fristilles til dette prosjektarbeidet. side 5 av 20

6 Økonomiske konsekvenser: En utvidelse av eiendomsskattens område til å gjelde hele kommunen vil medføre kostnader for kommunen. Det må avsettes egne ressurser til dette og det må leies inn profesjonelle aktører. Erfaringer fra andre kommuner som er sammenlignbare med vår kommune viser at kostnadene ved innføring er betydelige. Andre kommuner i Hallingdal som har innført eiendomsskatt har hatt en budsjettramme for dette arbeidet på om lag 3.5 millioner kroner. Inntektspotensialet ved tilføring av nye skatteobjekter var i forslag til handlingsplan stipulert til om lag 14 millioner kroner. Dette må presiseres at dette var høyst usikre tall. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe konkret om inntektspotensialet. Det er flere forhold som må avklares først. Dette er f.eks. befaring av eiendommene, vedta retningslinjer for verdifastsettelser, vurdere soneinndeling av kommunen, bestemme bruk av faktorer. Det er nemda som skal utarbeide retningslinjene og kommunestyret må derfor fatte sitt vedtak om en eventuell innføring av eiendomsskatt i hele kommunen uten å vite noe mer konkret om inntekter og utgifter til arbeidet. Konsekvens av innføring av eiendomsskatt for næringsvirksomhet er beskrevet i saksfremstilling som var til behandling i formannskapet sak 25/16 og kommunestyret sak 17/16. Det er som tidligere nevnt nemda som skal utarbeide retningslinjer/sjablonger, samt at det vil være aktuelt å leie inn profesjonelle aktører som håndterer taksering av næringseiendommer. Det vil være for tidlig å gå mer inn i en utredning rundt potensielle konsekvenser nå, men man setter lit til at nemda vil behandle dette på en ryddig måte og til det beste for kommunen. Administrasjonen vil også peke på at selv om det er en del utgifter i forbindelse med selve innføringen av eiendomsskatt, så er det også et betydelig inntekstpotensiale i saken og man tilrettelegger for fremtidige inntekter for 10 år av gangen. Vurdering: I revidert statsbudsjett 11.mai 2016 foreslo regjeringen to endringer i eiendomsskatteloven. Etter datidens regelverk kunne en kommune ikke starte på høyere skattesats enn 2 promille ved førstegangsutskriving av eiendomsskatt i kommunen. Dersom man hadde eiendomsskatt fra før og kommunen endret utskrivingsalternativ, vil dette ikke regnes som førstegangsutskriving. Det betyr da at det ikke er krav til å starte utskriving på 2 promille. Regjeringen foreslo å innføre en maksimumssats på 2 promille første gang det ble skrevet ut eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i en kommune. Dette gjelder altså selv om kommunen har hatt høyere skattesats på annen eiendom fra før. For næringseiendommer er det ikke foreslått tilsvarende vern. Denne lovendringen er forslått med virkning fra Videre foreslo regjeringen å endre eiendomsskattelovens 7 slik at den åpnet opp for å frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Det vil etter dette være opp til kommunestyret å avgjøre om eiendomsskatten i kommunen skal omfatte fritidsboliger eller ikke. Begrunnelsen for dette forslaget var at dette vil gjøre kommunen mer attraktiv ovenfor hytteeiere og det igjen kunne gi ringvirkninger til det lokale næringslivet. Forslaget forutsetter at fritidsboliger må avgrenses mot annen eiendom, der særlig grensen mot boliger er praktisk. Regjeringen går her inn for å bruke samme prinsipp som man finner i formueskatteretten, det vil si at det er eiendommens art og karakter som avgjør og ikke den faktiske bruken av objektet. Regjeringen har videre forslått at man skal bygge på den registrerte eiendomskategorien i matrikkelen. Dette forslaget er foreslått å gjelde fra side 6 av 20

7 I forbindelse med tidligere behandlinger av denne saken ble det fattet vedtak om å utsette saken i påvente av ytterligere utredning med bakgrunn i revidert statsbudsjett Stortinget vedtok de foreslåtte lovendringene 13. juni Lovvedtaket lyder slik: «7 ny bokstav e skal lyde: e) Fritidsbustader 13 andre ledd skal lyde: Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet. Reglane i første leden andre punktum flg. gjeld tilsvarande.» Lovendringene trer i kraft 1. januar I formannskapet ble det foreslått at saken skulle utsettes i påvente av ytterligere utredning med bakgrunn i revidert statsbudsjett. Dette innebærer at det er opp til kommunen selv å vedta om man skal frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Hvorvidt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen vil være med på å gjøre Nes kommune til en mindre attraktiv hyttekommune er umulig å svare på nå. Administrasjonen er av den oppfatning at Nes kommune har så mye flott å by på at en innføring av eiendomsskatt for hele kommunen- også for fritidsboliger ikke vil ødelegge for kommunens attraktivitet for hyttebefolkningen. Det økonomiske grunnlaget i Nes kommune er av en slik art at alle anerkjente inntektspotensialer må benyttes for å kunne tilby våre brukere et tilfredsstillende tjenestenivå. Det er nødvendig å avsette nødvendig egenkapital for å kunne følge opp de krav kommunen kommer til å bli stilt ovenfor i tiden som kommer, både driftsmessige utfordringer samt utfordringer knyttet til investeringer. Det er flere kommuner i Hallingdal som nå har/skal innføre eiendomsskatt i hele kommunen. Nes kommune er således ikke pilot på dette i vår nærmeste region, og saken er mindre kontroversiell enn om vi hadde vært første kommune til å innføre skatt i hele kommunen. Man registrerer også at en rekke store hyttekommuner har innført eiendomsskatt allerede. Etter de erfaringer vi har blitt gjort kjent med fra andre kommuner så er det viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til innføringen, at man har god prosjektstyring og at milepæler følges opp. Det er en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres og mange ulike fagområdet vil bli berørt. I forbindelse med endring i lovverket fra kan fritidsboliger unntas beskatning. Det er etter administrasjonens skjønn ikke aktuelt for Nes. Vi har om lag fritidseiendommer i kommunen og de representerer et stort inntekstpotensiale. Det man derimot bør vurdere er å innføre soner slik at de ulike hytteområdene får et mer nyansert skattetrykk som speiler områdets attraktivitet. side 7 av 20

8 Det er etter rådmannens oppfattelse to alternative utfall: Innstilling 1: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Takstnemda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av c) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen Innstilling 2: Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt videreføres. Rådmannen fremmer saken med innstilling 1. Rådmannens innstilling: Innstilling 1 a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Takstnemnda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av c) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen og det avsettes kr 2,5 millioner til arbeidet. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 79/16 Behandling Endre Storhaug (H) fremmet følgende forslag: Saken utsettes til Formannskapets møte 7. desember Votering Storhaugs forslag enstemmig vedtatt. Innstilling Saken utsettes til Formannskapets møte 7. desember side 8 av 20

9 85/16 Boliger Psykiatri - Finansiering Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret BOLIGER PSYKISK HELSE - FINANSIERING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Kostnadsoverslag Saksopplysninger: Kommunestyret har tidligere vedtatt bygging av 2 boliger innenfor psykisk helse i Det er budsjett for 2016 satt av kr til dette, jfr. Økonomiplan Det var i budsjettbehandlingen i fjor forutsatt at boligene delvis skulle finansieres med tilskudd fra Husbanken. I forslag til økonomiplan er det foreslått ytterligere 2 boliger i På denne bakgrunn er det i 2016 planlagt og prosjektert nye boliger. Det har vært gjennomført anbudsrunde, og kommunen skal nå starte forhandlinger med anbyderne. Pga usikkerhet rundt Husbankens bevilgninger og rammer for 2017, planlegger administrasjonen å sende søknad til Husbanken før jul for å sikre tilskudd til prosjektet. Finansiering gjennom Husbanken krever at prosjektet er vedtatt og budsjettert fult ut før søknad sendes til Husbanken. Det fremmes derfor en ekstrasak til kommunestyret på totalfinansiering av prosjektet. Forhold til overordnet plan: Økonomiplan Økonomiske konsekvenser: Det må opptas lån på ca. kr for finansiering av prosjektet. Dette ligger inne allerede vedtatte økonomiplan. Vurdering: Etter at anbud er mottatt, så er nytt kostnadsestimat for totalprosjektet kr eks. mva., dvs. kr inkl. mva. Det bes om at det bevilges kr på rammen i 2016 i tillegg til de side 9 av 20

10 allerede bevilgede kr Netto belåning for Nes kommune forventes å ligge på ca. kr , da prosjektet delfinansieres med tilskudd fra Husbanken. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr i tillegg til allerede bevilget kr , totalt kr , til boliger psykisk helse. Ubrukte midler kr overføres side 10 av 20

11 86/16 Dagsenter Demens - Finansiering Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret DAGSENTER DEMENS - FINANSIERING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Kostnadsoverslag Saksopplysninger: Kommunestyret har tidligere vedtatt bygging av Dagsenter Demens i tilknytning til boliger for demente på Sagtomta Borettslag. Det er budsjett for 2016 satt av kr til dette, jfr. Økonomiplan Det var i budsjettbehandlingen i fjor forutsatt at dagsenteret delvis skulle finansieres med tilskudd fra Husbanken og delvis finansieres ved salg av leiligheter i Nupelykkja borettslag. På denne bakgrunn er det i 2016 planlagt og prosjektert nytt dagsenter. Det har vært gjennomført anbudsrunde, og kommunen skal nå starte forhandlinger med anbyderne. Pga usikkerhet rundt Husbankens bevilgninger og rammer for 2017, planlegger administrasjonen å sende søknad til Husbanken før jul for å sikre tilskudd til prosjektet. Finansiering gjennom Husbanken krever at prosjektet er vedtatt og budsjettert fult ut før søknad sendes til Husbanken. Det fremmes derfor en ekstrasak til kommunestyret på finansiering av prosjektet. Forhold til overordnet plan: Økonomiplan Økonomiske konsekvenser: Det må opptas lån på ca. kr for finansiering av prosjektet. Dette ligger inne allerede vedtatte økonomiplan. Vurdering: side 11 av 20

12 Etter at anbud er mottatt, så er nytt kostnadsestimat for totalprosjektet kr eks. mva., dvs. kr inkl. mva. Det er i forslag til budsjett avsatt kr i Det bes om at dette bevilges på rammen i 2016, sammen med de allerede bevilgede kr Netto belåning for Nes kommune forventes å ligge på ca. kr , da prosjektet i stor grad finansieres med tilskudd og salg av andre leiligheter. Under prosjekteringen av prosjektet har det åpnet seg en mulighet for å legge til rette for Dagsenter Psykisk helse i forbindelse med Dagsenter Demens. Dagsenter Psykisk helse er i dag lokalisert på Sorenskrivergården. Der har vi pålegg fra Arbeidstilsynet om å utbedre bygget betydelig for å tilfredsstille kravene til drift. Dagsenter Demens vil bli bygget med en kjelleretasje. I denne etasjen er det teknisk rom og lager. I tillegg vil det være ledige lokaler som vil være egnet til Dagsenter Psykisk helse. Innredning av disse lokalene er kostnadsberegnet til kr inkl. mva. Dagsenter Psykisk helse vil da bli liggende i tilknytning til boliger psykisk helse, noe som betraktes som en stor driftsmessig fordel. Det søkes Husbanken om tilskudd til prosjektet, slik at netto belåning forventes å ligge på ca. kr Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr i tillegg til allerede bevilget kr , totalt kr , til Dagsenter Demens. Ubrukte midler kr overføres Kommunestyret bevilger kr til Dagsenter Psykisk helse. Ubrukte midler kr overføres side 12 av 20

13 87/16 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Rukkedalen Landhandleri Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - RUKKEDALEN LANDHANDLERI Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond Oversikt over investeringer Oppsummering av forretningsplanen Dokument i saken: Forretningsplan - unntatt offentlighet Regnskapsrapporter - unntatt offentlighet Saksopplysninger: Rukkedalen Landhandleri ved Marianne Espeset Østdahl søker næringsfondet om et tilskudd på kr for å starte opp bakeri i lokalene til Nesbyen hus og hyttebygg AS i Stasjonsvegen 65. Hun planlegger å produsere bakevarer for salg i Rukkedalen Landhandleri, samt noe bestillingssalg direkte til kunder. Det søkes om midler til inventar og utsyr. Samlet behov for finansiering er på kr Egenkapital er kr Det er i tillegg gjort betydelig egeninnsats med å pusse opp lokalene og montere innredning og utstyr. Det søkes om kr i støtte fra næringsfondet. Det er utarbeidet en omfattende forretningsplan for landhandleriet. I forretningsplanen legger en vekt på at det er et økende behov for lokalmat og hjemmebakst og det «spesielle» som en ikke finner i de store kjedebutikkene. En oppsummering av forretningsplanen er vedlagt. Rukkedalen Landhandleri er tidligere i år innvilget kr i tilskudd til oppussing av lokalene i Rukkedalen, jfr. formannskapets sak 19/16. side 13 av 20

14 Økonomiske konsekvenser: Et etableringslån vil være et risikolån uten sikkerhet som vil kunne gå tapt dersom virksomheten ikke lykkes. Vurdering: Rådmannen ser på dette initiativet for å etablere et bakeri som svært interessant. Det har i lengre tid vært etterlyst et bakeri med lokalt produserte bakevarer i kommunen. Rukkedalen Landhandleri som utsalgssted vil kunne gi hyttefolk og innbyggere som er bevist sine matvarer et sted å handle slik lokal mat med særpreg. I forretningsplanen er satt opp en produktkalkyle og et salgsbudsjett for bakerivirksomheten. Det legges opp til et salg i størrelsesorden kr kr av lokal bakst i måneden fordelt på brød, rundstykker, boller, kanelboller, småkaker og større kaker. Salget forventes å være størst rundt høytider og ferier. Driftsbudsjettet for neste 3 årsperiode viser et lite årlig overskudd, tilsvarende salget for en måned. Det er lagt opp til at det tas ut ca. kr i lønn inkl. sosiale kostnader. Likviditetsbudsjettet legger opp til et kapitalbehov på kr kr fra næringsfondet eller tilsvarende finansieringskilder. Regnskapsutskrift for Rukkedalen Landhandleri viser et overskudd på ca. kr i juli, mens det i august måned gikk i null, når en ser bort fra ekstraordinære kostander til inventar og utstyr. Det er juli måned ikke tatt ut lønn, mens det i august er ført en lønnskostnad til ansatte på kr inkl. sosiale kostnader. Rådmannen ser positivt på søknaden, og innstiller på at det gis tilskudd fra næringsfondet. Alternativt kan det gis et rentefritt lån. Alternativ 1 Nes kommune innvilger Rukkedalen Landhandleri ved Marianne Espeset Østdahl et tilskudd på kr Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto , og utbetales mot faktura. Alternativ 2 Nes kommune innvilger Rukkedalen Landhandleri ved Marianne Espeset Østdahl et rente- og avdragsfritt lån over 3 år på kr Lånet vil etter utløp av rente- og avdragsfri periode følge ordinære betingelser for lån fra næringsfondet. Lånet dekkes av næringsfondets konto Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Rukkedalen Landhandleri ved Marianne Espeset Østdahl et tilskudd på kr Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto , og utbetales mot faktura. side 14 av 20

15 88/16 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret REGLEMENT FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Reglement for finansforvaltning Saksopplysninger: Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr Virkeområde Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 2. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. 3. Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning, herunder bestemmelser for å begrense kommunens eller fylkeskommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i side 15 av 20

16 tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. 4. Innholdet i reglementet Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder: a) ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. b) langsiktige finansielle aktiva. c) gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Reglementet skal minimum angi: a) formålet med forvaltningen. b) hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finans- og gjeldsforvaltningen i tråd med 6 og 7. 2 e) håndtering av avvik fra finansreglementet. 5. Kvalitetssikring av reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finans- og gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 6. Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. 7. Innholdet i rapportene Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal inneholde en nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. side 16 av 20

17 Rapportene skal vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. Rapportene skal vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Rapportene skal inneholde en beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. I tillegg skal rapportene inneholde en beskrivelse av aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: 8. Rutiner for finansforvaltningen Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finans- og gjeldsforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Kommunestyret skal gjennom reglementet ta stilling til følgende både i forhold til finansforvaltningen generelt og i forhold til den enkelte forvaltningstype: Formålet med forvaltningen Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Finansiell risiko Risikospredning Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter følger opp de fastlagte regler for forvaltning. Kommunestyret skal påse at det i kommunen er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko så lenge kommunen er eksponert for risiko som nevnt. side 17 av 20

18 Kommunestyret skal la uavhengig kompetanse vurdere de rutinene som er etablert samt reglementet for finansforvaltningen. Vurdering: Krav om reglement for finans- og gjeldsforvaltning er kommet som forskrift fra Kommunal og regionaldepartementet med bakgrunn i at flere kommuner/fylkeskommuner har foretatt økonomiske disposisjoner uten at det har foreligget tilfredsstillende vedtak eller delegasjoner. Disse økonomiske disposisjonene har i enkelte tilfeller ikke ført til det forventede økonomiske utbytte og er blitt en belastning for både folkevalgte og administrasjon. Kommunestyret skal som tidligere nevnt la uavhengig kompetanse vurdere de rutiner som er etablert samt reglementet for finans- og gjeldsforvaltningen. Nes kommune utarbeidet reglement for finansforvaltning i Dette reglement ble av Kommunerevisjonen oversendt kompetent organ til uttalelse og det som ble påpekt å være mangelfullt ble korrigert. Reglementet skal fra 1. januar 2017 også omfatte gjelds-forvaltning. Dette området har ikke vært fremlagt til godkjenning. Det fremlagte forslag til reglement for finans- og gjeldsforvaltning ivaretar etter rådmannens mening de krav kommunal og regionaldepartementet stiller til betryggende rutiner for vurdering av finansiell risiko og håndtering av denne typen risiko. Rådmannens innstilling: Nes kommunestyre godkjenner det fremlagte forslag til reglement for finansforvaltning under forutsetning av godkjennelse av uavhengig kompetanse. side 18 av 20

19 89/16 Overføring av bevilgninger fra 2016 til 2017 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret OVERFØRING AV BEVILGNINGER FRA 2016 TIL 2017 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Saken gjelder overføring av bevilgninger fra 2016 til I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Restmidlene må derfor overføres til det året tiltaket blir ferdigstilt. Vurdering: Flere av kommunens investeringsprosjekter for 2016 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i Det bes om at resterende bevilgninger på de prosjekter som ikke ferdigstilles overføres til 2017 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser beløp og kommentarer på aktuelle poster: Prosjekt Anslått forbruk 2016 Revidert budsjett 2016 Overføres til 2017 Kommentarer overføringer til Ungdomsskole Påbegynt ikke ferdigstilt 231 Barneskolen/Sfo Ikke påbegynt 249 Barnehage Påbegynt ikke ferdigstilt 336 Aktivitetssenter Påbegynt ikke ferdigstilt 337 Boliger Sagtomta Påbegynt ikke ferdigstilt 341 Boliger psykisk Påbegynt ikke ferdigstilt helse 404 Nasjonalromantisk Under planlegging senter 405 Kommunale bygg Påbegynt ikke ferdigstilt 409 Tinghus Påbegynt ikke ferdigstilt 422 Skilting turstier Ikke påbegynt 435 Brannstasjon Påbegynt ikke ferdigstilt 608 Vannledningsnett Påbegynt ikke ferdigstilt 609 Kloakkutbygging Påbegynt ikke ferdigstilt side 19 av 20

20 610 Vannbasseng Vest Påbegynt ikke ferdigstilt 630 Renseanlegg Under planlegging 702 Trafikksikkerhet Under planlegging 704 Bassengvegen Påbegynt ikke ferdigstilt Sum Rådmannens innstilling: Bevilgede midler som ikke er benyttet i 2016 overføres til 2017 med kr Bevilgningene overføres med samme finansiering som i side 20 av 20