1. Hvordan klare å skape entusiasme for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet hos ledere på alle nivåer og hos alle ansatte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Hvordan klare å skape entusiasme for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet hos ledere på alle nivåer og hos alle ansatte"

Transkript

1 Dato: 28. august 2012 Innspill til stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet 1. Hvordan klare å skape entusiasme for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet hos ledere på alle nivåer og hos alle ansatte De ansatte, i alle deler av helsevesenet, er de viktigste til å forme og utøve en kvalitets- og pasientsikkerhetskultur. Entusiasmen hos dem ert avgjørende i arbeidet med å skape en vedvarende kultur for kvalitet og pasientsikkerhet. Trygge, forutsigbare arbeidsforhold og faste stillinger fremfor utstrakt bruk av midlertidige tilsettinger, er grunnleggende betingelser for god kulturbygging. I tillegg er forankring, tilrettelegging og etterspørsel fra ledelsen avgjørende for både endringer, gjennomføring og entusiasme. Kulturbygging: Det finnes systemer og prosjekter som er rigget for å stimulere til kvalitetsarbeid mange steder i helsetjenesten, men det må erkjennes at det mange steder likevel ikke når helt ut der tjenesten leveres. Lederne må gå foran. Det må legges bedre til rette for en kvalitets- og pasientsikkerhetskultur, herunder en holdningsendring som stimulerer og støtter oppunder entusiasme for denne type arbeid. Det er behov for kompetansebygging på kvalitet og kvalitetsmålinger. Det må være tilgjengelige elektroniske kunnskapsbaser, faglitteratur og retningslinjer. Tilnærmingen for kvalitets og pasientsikkerhetsarbeidet må være bottom up : Det er fagmiljøene som vet hvor skoen trykker, det er de som har de gode og treffende forslagene både til tiltak, målinger og behov. Det må utarbeides kvalitetsindikatorer som oppleves som relevante og motiverende, ikke fjerne og irrelevante tidstyver. For å få dette til må kvalitetsarbeidet ikke legges til en ekstern administrasjon eller egen avdeling alene, men være en integrert del av og satsing ved avdelingenes og postenes arbeid. Ledelse må være tydelig og tilstedeværende: Vi trenger ledere som har både begrepsforståelse og faglig innsikt til å etterspørre kvalitet og faglige behov, og være gode pådrivere og motivatorer i kvalitets- og fagutviklingsarbeid. De må ha faglig integritet og innsikt i spesialiserte fagmiljøer. Det må også sørges for en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom yrkesgruppene. De ulike helsearbeiderne 1

2 må få bidra og utøve det de har bakgrunn og kompetanse på, det de er utdannet til. Det betyr at vi også trenger merkantilt personell på avdelingsnivå for å håndtere de merkantile oppgavene. Refleksjon over egen praksis: Organiseringen av arbeidet må legge til rette for at fagpersoner kan drive aktiv refleksjon over egen praksis og fagutøvelse i møtet med pasientene og systemene. Det må være mulig å studere egne data (særlig i første linje hos fastlegene). Automatisk uttrekk av data fra egen praksis til refleksjon og benchmarking krever at EPJ- systemene videreutvikles for dette. Systemer for etablering av læringsnettverk mellom helsepersonell er også en god arena for erfaringsutveksling og motivering. Veiledning er viktig i forhold til refleksjon og videreutvikling som fagperson (både mester - svenn og formalisert veiledning). Det må settes av tid til veiledning, både den strukturerte med formalisert veiledning og til mester - svenn -veiledning Barrierer Virksomheten har ikke valgt én retningsgivende metode for total kvalitetsforbedring. Omorganiseringstretthet Det kan også være utfordring i at helsepersonell ikke ser det umiddelbare behovet for kvalitetsforbedring ( er jo profesjonelle /arbeider evidence-based ), alternativ ser ikke de ansatte gevinsten av å satse på kvalitetsforbedring. Endringer gjennomføres i virksomheten uten at man har en felles tydelig og klar visjon for hvordan virksomheten skal være (langtidsperspektiv). Visjonen er ikke inspirerende eller gjennomgripende (noe de på toppen driver med) Leger/psykologer som skal lede an i kvalitetsforbedringsarbeidet, har ofte ikke tilstrekkelig støtte blant sine kolleger. Mange leger og psykologer ser på standardisering av behandling/organisering som uforenelig med profesjonalitet og de ideal de er vant med, dette kan oppfattes å stride mot faglig autonomi. Styringssignaler rettes mot økonomi og budsjett. Dette vender fokus bort fra kvalitetsutvikling og demper entusiasmen for dette. Innskrenkninger av viktige arenaer for refleksjon og videreutvikling som motiverer og bidrar til entusiasme. Morgenmøter, internundervisning, etter- og videreutdanning er slike viktige arenaer. Hvordan håndtere motstand Motivasjon: Må spres blant leger og psykologer av de gode ildsjelene, og støtte fra ledere er helt nødvendig. Dette forutsetter tilstedeværende ledelse, særlig topplederne må ned på gulvet og lytte. 2

3 Kommunikasjon: Toveis kommunikasjon med fokus på løsninger og muligheter. Medbestemmelse/involvere ansatte i alle prosesser: Det må være en reell opplevelse av at alle både har anledning til å bidra og påvirke. Det er også viktig at pasienter og pårørende involveres i arbeidet. Noen nødvendige forutsetninger for å nå målene om entusiasme for og vedvarende satsing på kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid Det må være tilstrekkelig bemanning for god fagutøvelse og forsvarlig helsehjelp, og for å skape et læringsmiljø. Et godt læringsmiljø skaper helsepersonell som er trygge og motiverer og stabiliserer arbeidsstokken. Det må settes av tilstrekkelig tid til at endringer og systemer får mulighet til å virke, ikke igangsetting av nye endringsforslag før det første er fullført. Det skaper fort endringstretthet og gir lite rom for entusiasme. Endringstiltak må følges opp med evalueringer. En suksessfaktor for kvalitet på en helsetjeneste, er å sette leger/psykologer med endringskompetanse ansvarlig for kvalitetssikringsarbeidet. Det må utvikles og oppgraderes IKT systemer som tilrettelegger for dette arbeidet. Det er avgjørende at fagmiljøet tas med og inviteres inn for å utarbeide strategier for dette arbeidet ( bottom up - strategi) 2. Hva betyr den nye pasientrollen med mer kompetente pasienter og forventninger om involvering i behandlingsopplegg for de ansatte i helsetjenesten? Den nye pasientrollen medfører positive endringer og muligheter i helsetjenesten, men også en risiko for større ulikheter i hvordan å nyttiggjøre seg helsetilbudet. Vi har stadig flere bevisste, kunnskapsrike og kompetente pasienter, men vi har også pasienter som ikke har samme interesse eller forutsetninger/muligheter til å sette krav og/eller tilegne seg kompetanse om egen sykdom og/eller behandling. Dette er viktig å erkjenne og være bevisst i dette arbeidet. 3

4 Positive endringer og muligheter i helsetjenesten med den nye pasientrollen Den nye pasientrollen kan gi økt motivasjon både blant ansatte og pasienter og fremme utviklingen i helsetjenestetilbudet: Bidra til økt satsing på og tilrettelegging for de gode pasientmøtene. Det er i pasientmøtene god kvalitet skapes. Den nye pasientrollen vil forsterke helsepersonellets streben etter å møte pasientene med oppdatert fagkunnskap. Behovet for faglig fordypning og oppdatering øker. Mer kompetente pasienter med økte forventninger vil stille krav om at helsevesenet må se og behandle det hele mennesket. Et godt samarbeid med pasienter og ansvarliggjøring av pasienter gir store muligheter for bedre tjeneste ytelse og leveranse. Muligheten for mer opplæring av pasienter for bedre egenomsorg øker. Flere pasienter som tar denne nye pasientrollen vil kunne lære å forebygge eller leve med sykdom. Og noen utfordringer Det er likevel viktig å understreke at lett tilgang på mye informasjon gir ikke automatisk endret egenomsorg. Informasjonen kan også forvirre, forlede, skape falske forhåpninger eller kun forbli informasjon som ikke endrer pasientens atferd. For å møte dette må de ansatte ha høy relasjonskompetanse og høy endringskompetanse. Dette betyr at behandler må fange opp hvilket behandlingsregime den enkelte pasient er klar for å følge opp på det aktuelle tidspunkt. Dette tar mer tid og er mer komplekst enn bare å fatte en beslutning om den mest optimale behandlingsform og informere om den. En utfordring for pasienter kan også være at pasientene ikke føler at de blir tilstrekkelig informert i sin behandlingssituasjon. Her må man se nærmere på om informasjonen i tilstrekkelig grad gis tilpasset den enkelte pasient og dennes aktuelle situasjon. Det kan være begrensninger i hvor mye informasjon den enkelte kan ta til seg i forskjellige sykdomsfaser. Det er dermed svært viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes egne spørsmål og kunnskapsnivå. Relasjonskompetanse hos helsepersonellet er viktig og blir enda viktigere for å kunne møte høye forventninger om involvering hos pasienter. Relasjonskompetansens betydning for god kvalitet i utredning og behandling er for lite vektlagt fra helsemyndighetenes side i dag. Risiko for større ulikheter i helsetilbudet med den nye pasientrollen Muligheten til å innta den nye pasientrollen som den mer kompetente pasient, er ikke lett tilgjengelig for alle. Dette er en situasjon som gir økte sosiale forskjeller i forhold til helse. Det må vies oppmerksomhet og det må gis tid og rom for å motvirke denne 4

5 effekten. Innen psykisk helse, enkelte innvandrergrupper og rus er det særlig nødvendig å være klar over dette. Denne ulikheten vil øke kravene til helsepersonellet, i det de må håndtere økende heterogenitet i pasientpopulasjonen. Helsepersonell er godt trent til å møte enkeltmennesker, men økte forskjeller i pasientpopulasjonen vil tydeliggjøre behovet for relasjonskompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter, se også spørsmål 1. Det er viktig i planlegging av helsetjenesten at det planlegges ut i fra å imøtekomme flest mulig pasienters behov. Helsetjenesten har fått flere pasienter med minoritetsbakgrunn og fremmedspråklige. Samfunnet står overfor store demografiske endringer med flere eldre, som også vil medføre flere pasienter som lever lengre med sine sykdommer og økt komorbiditet. Det er økning i antall med psykiske lidelser, særlig lettere psykiske lidelser for å nevne noen endringer. Dette må hensyn tas i planlegging av tiltak for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Noen nødvendige forutsetninger for at helsepersonell skal møte fremtidens pasienter Myndighetene må legge til rette for at helsepersonell får mulighet til å styrke sine kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse gjennom utdanning og veiledning på disse områdene. At pasienter med klare ønsker og forventinger om å involveres i sin egen behandlingsplan, oppleves som en ressurs, er avgjørende. For å lykkes i dette må foretakene, klinikkene, avdelingene, postene og enhetene i førstelinje utvikle en kultur hvor brukerevalueringer og tilfredshet er sentralt. Vi har ingen grunn til å tro at ikke helsepersonell er opptatt av om pasienter opplever å ha utbytte av den helsehjelpen som gis. Det som er avgjørende, er at en opplever at tilbakemeldingene skal brukes til læring, ikke kontroll. Med det vil det legges til rette for reell brukermedvirkning. Det må gis tid til faglig fordypning, etter- og videreutdanning og veiledning for å sikre trygghet blant helsepersonellet som skal møte og håndtere en heterogen pasientgruppe 5

6 3. Hvordan kan vi klare å skape varige strukturer i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet? Hvordan sikrer vi et kontinuerlig forbedringsarbeid? Hvordan kan vi implementere kunnskap? Én strategi for total kvalitetsledelse/kvalitetsforbedring, må tydelig formidles og etterleves av alle ledd i virksomheten (single method of improvement) Varighet i forbedringsarbeid både innen kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid avhenger ikke først og fremst av hvilket system du velger, men at det er etablert en ønsket kultur og at man etablerer et sterkt kvalitetssystem som bygger opp under denne og som følges opp av alle. Valgte kvalitetsstrukturer må være en naturlig og integrert del av virksomheten. I dette ligger det også at metoden for kvalitetssystem som velges, er tilpasset den lokale konteksten de skal utøves i. En kvalitetskultur er avhengig av en iboende forståelse blant ledere og helsepersonell for at kontinuerlig forbedring er det viktigste for god kvalitet på diagnostikk og behandling av pasienten. Varighet avhenger av kontinuerlig revisjon/gjennomgang av egen virksomhet også i samarbeid med brukerne. Det forutsetter også at det gjennomføres målinger (overvåkning) for monitorering av virksomheten. Man må ha et langsiktig og vedvarende perspektiv. Rapporteringssystemer, på flere nivå som baserer seg på bottom up tankegang med utgangspunkt og forankring i fagmiljøene. Virksomheten må ha data for læring fra egen praksis (for eksempel fastlegene), og må ha noen av disse dataene selektert og trukket ut for kommunal styring og monitorering, og noen enda færre fra den samme databasen som kan trekkes ut til nasjonalrapportering. Det er avgjørende at seleksjon av data skjer i tett samarbeid med fagmiljøet for å sikre relevante måledata. Det er et særlig behov for å utvikle resultatindikatorer og indikatorer på læringsmiljø. Alt kvalitetsarbeid må baseres på og ta utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis Det er viktig at både opplæring, grunn-, spesialist- og etterutdanning tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis Veiledning som gis under opplæringen må være tuftet på kunnskapsbasert praksis 6

7 Fagmiljøer må bruke og videreutvikle seg basert på kunnskapsbasert praksis. Dette vil stimulere til utvikling av et godt læringsmiljø og læringskultur. Kunnskapsoverføring IKT, tilgang til egnede elektroniske løsninger for forbedringsarbeid, fagutvikling og læring. 4. Hvordan kan nasjonale helsemyndigheter bidra i videre utvikling av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet? Nasjonale helsemyndigheter må etterspørre helsesektorens resultater i form av kvaliteten på innholdet i helsehjelpen og resultatet av helsehjelpen, i tillegg til regnskap og budsjett. Det må legges til rette for gode og effektive økonomiske, politiske og juridiske virkemidler som sikrer en styrking av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. De virkemidlene som myndighetene vedtar eller foreslår må være godt forankret og utarbeidet i samarbeid med fagmiljøene, som både kjenner virkeligheten og hva som vil gjenspeile de rapporterings- eller reguleringsbehov myndighetene har. Gå i dialog og samarbeid med fagmiljøene, det er der kunnskapen ligger. 7

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 73/11 Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015: Litt bedre i dag enn i går Saksbeh: Ingerid Gunnerød Arkivkode: 012 Saksmappe: 2011/16 Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Bakteppe hvor er NAV? Vi leverer bedre tjenester til brukerne våre men fortsatt rom for forbedring Øke overgang

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Kvalitet i sykehus. Torunn Janbu President i Legeforeningen Polyteknisk forening 11. mai 2011

Kvalitet i sykehus. Torunn Janbu President i Legeforeningen Polyteknisk forening 11. mai 2011 Kvalitet i sykehus Torunn Janbu President i Legeforeningen Polyteknisk forening 11. mai 2011 Norge mangler kvalitetsinformasjon kvalitetsinformasjonen i Norge er begrenset OECD og Commonwealth Fund uakseptabelt

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid Frokostmøte Kommunikasjon Veiledning i flerkulturelt helsearbeid 7. juni 2011 Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning I Hovedstadsområdet Oslo kommune Bydeler i Oslo

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Brukerrepresentant Berit Gallefoss Denstad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 01. desember 2015 Sterke policske

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer. Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Detaljer

Utdanningskonferanse NSH

Utdanningskonferanse NSH 1 Utdanningskonferanse NSH 24.10.2007 Forskningskompetanse og mastergrad, klarer helseforetakene å bruke denne kompetansen, og kommer den pasienten til gode? Grete Ottersen Samstad Sjefsykepleier St. 2

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret. Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret Prosjektet har nådd formålet med å bygge kompetanse i forbedringsarbeid,

Detaljer

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Solrun Elvik, seniorrådgiver/prosjektleder, sekretariatet for Pasientsikkerhetsprogrammet. Omsorgskonferansen 2016 i Molde Primum non nocere Fremfor alt ikke skade»

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Kvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne

Kvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Kvalitet og ledelse Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Grunnmuren Pasientenes helsetjeneste! - førende for struktur og innhold i tjenestene Styringskjeden Foretaksmøte Styret Foretaksmøte Styret Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/styringsdokumenter/nasjonalt-profilprogram-for-helseforetak.html?id=650208

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune Line Helgerud Skarstad, spesialsykepleier i Innsatsteam og Katrine Klevengen Bergsli, ergoterapeut i Innsatsteam. 1 Nettbasert studie i hverdagsrehabilitering:

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Kritisk søkelys på PKO-ordningen. NSH Praksiskonsulentkonferansen 2014 Rica Hell hotell 4. september 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Kritisk søkelys på PKO-ordningen. NSH Praksiskonsulentkonferansen 2014 Rica Hell hotell 4. september 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm Kritisk søkelys på PKO-ordningen NSH Praksiskonsulentkonferansen 2014 Rica Hell hotell 4. september 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Utfordringer for

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Ledelse av pasientsikkerhet Styreinvolvering

Ledelse av pasientsikkerhet Styreinvolvering Ledelse av pasientsikkerhet Styreinvolvering Styreinvolvering Sett et mål Del fakta og pasienthistorier Sett i gang og følg opp tiltak på systemnivå Forbedre pasientsikkerhetskulturen Bygg kompetanse Tydeliggjør

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Følger opp samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester Avd. dir. J. Sigurd Røtnes, Helsedirektoratet Regjeringens mål for arbeidet Et mer

Detaljer

e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin

e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin arild.faxvaag@ntnu.no leder NSEP, NTNU innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse,

Detaljer

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 KASUS 44 DIAGNOSE - BAKTERIELL SPONDYLITT Behandling kloxacillin 2 g x 4 iv (4 uker)+ aminoglykosid iv (2 uker) Indikasjon

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Dokumentasjon av helsehjelp Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen er et tverrfaglig nettbasert studium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Kvalitet innen rehabilitering og habilitering. Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen

Kvalitet innen rehabilitering og habilitering. Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Kvalitet innen rehabilitering og habilitering Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Forbedringsmodellen Definisjon av kvalitet Norsk standard: «i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste

Fremtidens primærhelsetjeneste Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet

Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1.0 STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.1 Overordnede føringer 3 1.2 Brukernes syn på kvalitet og pasientsikkerhet 5

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for gjennomføring og rapport om samvalg Vedlegg 2: Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring

VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for gjennomføring og rapport om samvalg Vedlegg 2: Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for gjennomføring og rapport om samvalg Kandidaten skal beskrive hvordan samvalg ble gjennomført sammen med én pasient og punktene under angir både trinnene i samvalgsprosessen og

Detaljer

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland HVA ER VEDVARENDE FORBEDRINGER? IKKE LA DET BLI SLIK! NØKKELERFARINGER I UK FORBEDRINGSPROSJEKTER I HELSEVESENET

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Fra visjon til virkelighet

Fra visjon til virkelighet Fra visjon til virkelighet -erfaringer fra strategiarbeid i Oslo universitetssykehus Tone Ikdahl - 040413 Oslo universitetssykehus: -et sykehus med store utfordringer Ventetid Flaskehalser Mange lokalisasjoner

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013

Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013 Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013 Regjeringens mål for arbeidet Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud Økt satsing

Detaljer

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013)

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013) Innst. 474 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:114 S (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Helse Nord

Tuberkulosekontrollprogram for Helse Nord Møtedato: 22. februar 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Raymond Dokmo/Hanne H. Haukland Bodø, 10.2.2017 Styresak 14-2017 Smittevernplan 2016-2020 og Tuberkulosekontrollprogram 2016-2020 for Helse

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer