Risiko- og kapitalstyring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko- og kapitalstyring"

Transkript

1 Risiko- og kapitalstyring Basel 2 - Pilar III Offentliggjøring av finansiell informasjon pr Side 1 av 29

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅLSETNINGER BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER RISIKO- OG KAPITALSTYRING FORMÅL ELEMENTER I RISIKO- OG KAPITALSTYRINGEN RISIKO- OG KAPITALVURDERINGSPROSESSEN (ICAAP) INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE RISIKOOMRÅDER KREDITTRISIKO Styring og Kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Kredittrisiko - porteføljeinformasjon Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger - fordelt på næring Brutto utlån fordelt på geografiske områder Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Sikkerheter Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Brutto utlån - risikovektet Tapsutsatte engasjementer fordelt på sektor Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier (1.000 kr.) MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Kursrisiko aksjer - aksjerisiko Kurs-/renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Renterisiko bankportefølje Valutarisiko OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Basismetode beregning LIKVIDITETSRISIKO Styring og kontroll Forfallstruktur FORRETNINGSRISIKO EIERRISIKO OMDØMMERISIKO STRATEGISK RISIKO ANDRE FORHOLD Overføring av utlån til SpareBank 1 Boligkreditt AS COMPLIANCE RISIKO KAPITALBEREGNINGER ANSVARLIG KAPITAL, KAPITALKRAV OG KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL, RISIKOJUSTERT KAPITAL OG SIKKERHETSBUFFER (PILAR 2) SAMMENLIGNING PILAR 1 OG PILAR OPPSUMMERING Side 2 av 29

3 1 INNLEDNING Det ble besluttet av bankens forstanderskap 1. desember 2011 å fusjonere med Holla og Lunde Sparebank. Det vil i forbindelse med fusjonen bli opprettet to stiftelser henholdsvis en i Grenland og en i Holla og Lunde som hver skal eie ikke børsnoterte egenkapitalbevis for 325 mill.kr. (sum 650 mill. kr) i Sparebanken Telemark. De nye stiftelsene vil bli etablert i løpet av Dette dokumentet beskriver og vurderer risikonivå, kapitalbehov og kapitaldekning for Sparebanken Telemark beregnet ut fra dagens situasjon (pr ). 2 VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅLSETNINGER Sparebanken Telemark skal være en lønnsom og solid bank som er attraktiv og har tillit hos sine kunder, samarbeidspartnere og medarbeidere. Bankens skal være fremtidsrettet og den foretrukne banken for privatpersoner, bedrifter, offentlig virksomhet og organisasjoner i bankens definerte markedsområde. Banken skal også være en bidragsyter til samfunnsutviklingen i Telemark. Kunden skal oppleve at banken er den beste på nærhet, lokal forankring, fremtidsrettet kommunikasjon og kompetanse. Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank 1 Telemark bruker betydelige ressurser på å videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende praksis i Norge. Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Telemark skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, og skal samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Bankens visjoner: Sammen skal vi skape et bedre liv i Telemark Bankens verdier er Nær, dyktig og engasjert. Med bankens verdier menes: Nær: Dyktig: Engasjert: Banken skal ha en nærhet til kundene og samarbeidspartnere via personlige relasjoner, tilgjengelighet og fremtidsrettet kommunikasjon. Bankens skal ha en kompetanse og utøve en dyktighet som vi alle kan være stolt av. (Kunnskap, ferdighet og holdninger) Bankens skal være initiativrike og entusiastiske. Bankens engasjement overfor kunder og samfunnet skal bidra til et bedre liv i Telemark. Side 3 av 29

4 Bankens finansielle overordnede mål, slik de er nedfelt i styrevedtatt strategi er: Avkastning Egenkapitalavkastningen etter skatt skal være minimum 5 prosentpoeng over 10 års statsobligasjonsrente. Banken hadde i 2011 en egenkapitalavkastning på 7,2 % Soliditet Bankens kjernekapitaldekning konsolidert skal være minimum 12 %. Ukonsolidert kjernekapital 13,5 %. Banken hadde i 2011 en kapitaldekning konsolidert på 16,6 % og 17,7 % ukonsolidert. Rating Banken har en målsetning om en rating på minst A- på DNBs rating av Norske Sparebanker. Pr hadde banken rating A-. Risiko Banken skal ha en moderat til lav risikoprofil. Risikoprofilen skal sikre banke tilgang på langsiktig funding til gode priser. Kort om SpareBank 1 Telemark Forretningsområder SpareBank 1 Telemark tilbyr et bredt spekter av produkter innen de fire forretningsområdene finansiering, betalingsformidling, sparing og forsikring. I alle forretningsområdene skal det tilbys et produktspekter som er konkurransedyktig i bredde, kvalitet og aktualitet. Virksomheten innen alle forretningsområdene skal være kjennetegnet ved rådgivning og aktiv salgsorientering. Salg og rådgivning skal skje basert på høy kompetanse, høy kvalitet og etiske normer i tråd med tradisjonene i sparebanknæringen. Bankens eiendomsmeglingsvirksomhet er organisert i eget aksjeselskap Eiendomsmegler 1 Trygg AS hvor banken eier 51 %. Øvrige eiere er Porsgrunn og Bamble Boligbyggelag (10 %) og Skien Boligbyggelag (39 %) Markedsområde SpareBank1 Telemark geografiske markedsområde omfatter Grenland og Midt Telemark. SpareBank 1 Telemark har forretningsadresse i Porsgrunn. Banken har filialer i Skien, Bamble, Bø og Notodden. Sparebanken Telemark har følgende datterselskapet: Tufte Eiendom AS 100 % Eiendomsselskap Sparebankgården AS 100 % Eiendomsselskap Eiendomsmegler 1 Trygg AS 51 % Eiendomsmeglerforetak Banken utarbeider ikke konsernregnskap da datterselskapene ikke anses for å ha betydning for å bedømme bankens stilling og resultat. Sparebanken Telemark har også eierandeler i følgende selskaper i Sparebank 1 -alliansen: Side 4 av 29

5 Direkte eierandel Indirekte eierandel SB1 Samarbeidende Sparebanker AS 7,82 % 1,52 % SamSpar Bankinvest AS (BN Bank) 12,31 % 2,46 % SamSpar Bankinvest II AS (Bank1 Oslo) 7,72 % 1,51 % Sparebank 1 Boligkreditt AS 2,21 % Sparebank 1 Næringskreditt AS 1,77 % SpareBank1-alliansen SpareBank 1 Alliansen består av 15 sparebanker, to forretningsbanker (Bank 1 Oslo Akershus AS og BN Bank ASA) og SpareBank 1 Gruppen AS. Alliansen er et bank- og produktsamarbeid. Alliansen er samlet sett en av de største tilbyderne av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1 alliansen distribuerer SpareBank 1 gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Alliansen har inngått strategisk samarbeid med LO og LOs fagforbund. Et overordnet mål for SpareBank 1 alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1 alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har bankene i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling Side 5 av 29

6 Finansielle nøkkeltall for 2011 og RESULTATREGNSKAP Netto renteinntekter Driftsresultat før tap Tap på utlån og garantier Ordinært resultat før skatt Resultat av ordinær drift etter skatt BALANSE Brutto utlån før overføring til Boligkreditt Brutto utlån etter overføring til Boligkreditt Utlån overført til Boligkreditt Innskudd fra kunder Langsiktig lån og obligasjonsgjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Forvaltningskapital før overføring til Boligkreditt Forvaltningskapital etter overføring til Boligkreditt NØKKELTALL Rentenetto 1,84 % 1,79 % Andre inntekter i % av gj. forvaltningskapital 0,7 % 0,7 % Kostnader i % av inntekter 53,4 % 51,3 % Kostnader eksl verdipapirer i % av inntekter 53,1 % 51,4 % Tap på utlån kostnad i % av brutto utlån 0,2 % 0,1 % Innskudd i % av brutto utlån (innskuddsdekning) 72,3 % 73,3 % Innskuddsvekst 3,6 % 7,8 % Utlån overført til Boligkreditt i % av brutto utlån 19,1 % 16,5 % Vekst brutto utlån før overføring til Boligkreditt 8,5 % 5,9 % Vekst brutto utlån etter overføring til Boligkreditt 5,0 % 0,2 % Brutto misligholdte eng. i % av brutto utlån 0,8 % 0,7 % Nedskrivninger på tap i % av brutto utlån 1,1 % 1,1 % Egenkapitalavkastning etter skatt 7,2 % 8,8 % Vekst egenkapital 6,5 % 7,9 % Vekst forvaltningskapital 1,0 % 5,2 % Kjernkapital/ Netto ansvarlig kapital (tkr) Kapitaldeknings-/kjernekapitalprosent 17,7 % 16,6 % Netto ansvarlig kapital konsolidert (tkr) Kapitaldekningsprosent konsolidert 16,6 % 15,7 % Side 6 av 29

7 Kompleksitet 3 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Endringer i Basel II fra Som følge av endringer i EUs kapitaldekningsdirektiv ble de norske forskriftene om beregning av kapitalkrav og ansvarlig kapital endret med virkning fra De viktigste endringene omfatter strengere krav til hybridkapitalen (fondsobligasjonene), økt kapitalkrav for egenkapitalrisiko i handelsporteføljen, samt økte kapitalkrav og strengere krav til risikostyringen relatert til verdipapiriseringsposisjoner og ved bruk av Value at Risk-metoder i handelsporteføljen Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht pilar 1 (merket rødt). Figuren illustrer også pilar 2 og pilar 3. Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Side 7 av 29

8 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Kapitalkravsreglene etter pilar I innebærer et krav om minimum 8 % kapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom bankens samlede ansvarlige kapital og risikovektede eiendeler: Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølgning I henhold til pilar II skal institusjonene ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt beregnede behov for kapital. Pilar II Internal Capital Assesment Process (ICAAP), omfatter også risikotyper som ikke er dekket av Pilar I. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og evaluere institusjonens interne vurdering av kapitalbehovet og tilhørende strategi, samt evnen til å overvåke og sikre overholdelse av myndighetenes kapitalkrav. Tilsynet vil be om at det gjennomføres tiltak dersom de ikke anser prosessen å være tilfredsstillende Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med pilar III er å supplere minimumskravene i pilar I, samt en utvidet tilsynsmessige oppfølging i pilar II. Pilar III skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Informasjonskravene innebærer at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder institusjonen benytter i pilar I. Endringer i rammebetingelser Nytt krav knyttet til minimum 9 % ren kjernekapital innen Finanskrisen har gitt økt oppmerksomhet om betydningen av at banksektoren fremstår som solid. Med bakgrunn i dette har internasjonale reguleringsmyndigheter ved Det Europeiske Banktilsynet (EBA) lagt frem anbefalinger om nye og økte kapitalkrav for banker. Norske tilsynsmyndigheter har valgt å følge anbefalingene og pålagt norske banker å ha en ren kjernekapitaldekning på minimum 9 % innen 30. juni SpareBank1 Telemark har en ren kjernekapitaldekning på 15,7 % pr og er således innenfor minimumskravene stilt av myndighetene. Det nye 9 % - kravet blir i markedet oppfattet som et midlertidig krav som følge av økt systemrisiko skapt gjennom den pågående europeiske statsgjeldskrisen. Det antas at det er de langsiktige kapitalmålene som er foreslått i Basel III-kravene som fortsatt vil være gjeldende i årene som kommer. Side 8 av 29

9 4 RISIKO- OG KAPITALSTYRING 4.1 Formål Risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Telemark skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken har en moderat risikoprofil og har som målsetting å opprettholde god soliditet for å sikre en langsiktig god tilgang til innlån til gode priser fra kapitalmarkedene. 4.2 Elementer i risiko- og kapitalstyringen For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på ulike elementer som reflektere måten styret og ledelsen styrer banken på. Hovedelementene kan fremstilles slik: Strategisk målbilde Kapitalstyring Risikoidentifikasjon Avkastning - Inntjenings mål Oppfølging Rapportering Kontrollmiljøet Organisering, risikokultur og kompetanse Risikoanalyse Stresstester Kapitaldekning - Kapitalmål Risikostyringsstrategier Beredskapsplaner Likviditet Kapitaldekning Drift Compliance Side 9 av 29

10 Strategisk målbilde Risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Telemark skal ta utgangspunkt i det definerte strategiske målbildet slik dette kommer frem i bankens strategiplan. Organisasjonskultur Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Klart definerte ansvarsområder og hensiktsmessige rapporteringslinjer vektlegges. Bankens interne kontroll- og styringsstruktur Styret har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdeling for risikostyring og compliance rapporterer til administrerende banksjef. Avdelingen har ansvaret for videreutviklingen av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, samt å følge opp at banken etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjon er styrets redskap for overvåking av at risikostyringen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisor rapporterer til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger knyttet til forbedringer i bankens risikostyring blir løpende gjennomgått og implementert. Risikostrategi Strategiplan og policy for risikostyring er styrets instrument for styring av bankens risikoprofil og mål for finansiell utvikling. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Risikoanalyse Det gjennomføres analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontrollog styringstiltakene. Kapitalstyring Kapital er i denne sammenheng definert som ansvarlig kapital og består av følgende: Kjernekapital, herunder fondsobligasjoner Tilleggskapital, herunder ansvarlig lån Side 10 av 29

11 Kapitaldekningen i prosent er ansvarlig kapital i prosent av et risikoveid beregningsgrunnlag. Sentralt i vurdering av bankens langsiktige kapitalbehov er prosess og modeller for stresstester. Hensikten er å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Stresstestene skal omfatte alle vesentlige deler av risikobildet, og skal inkludere en vurdering av betydningen for bankens soliditet. Stresstestene skal representere forhold som vil kunne inntreffe fra tid til annen, og som Sparebanken Telemark bør ta høyde for under hensynet til langsiktig drift. Vurdering og fastsettelse av nødvendig kapitalbehov inngår i en samlet risikovurdering, sammen med vurdering av fremtidige vekstplaner og strategier. Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til ledelsen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring. Beredskapsplaner Å forholde seg til risiko er en av kjerneoppgavene til banken. Dette vil over tid kunne påføre banken større uventede tap, selv om banken har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon vil kunne medføre alvorlig press på kapitaldekningen, likviditet og drift. Sparebanken Telemark har på bakgrunn av dette utarbeidet beredskapsplaner på nevnte områder. Formålet med beredskapsplanene er å synliggjøre ledelsens strategi for å avverge fallende kapitaldekning og håndtere en eventuell krisesituasjon. Beredskapsplanene har forankring i bankens strategi. Oppdatering av beredskapsplanene skal forekomme etter behov. Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter 4.3 Risiko- og kapitalvurderingsprosessen (ICAAP) Risiko og kapitalvurderingsprosessen i Sparebanken Telemark er styrets ansvar. Prosessen sikrer at banken har en strukturert og dokumentert prosess for vurdering av risikonivå, og at kapitaldekningen er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Prosessen er fremoverskuende og basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Hovedelementene i bankens risiko- og kapitalvurderingsprosess kan fremstilles som følger: Bankens strategiske målbilde Finansiell fremskrivning Forventet utvikling Alvorlig tilbakeslag Evaluering lønnsomhet likviditet soliditet Konklusjoner / tiltak Kapitalplan Side 11 av 29

12 Risiko- og kapitalvurderingsprosessen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde. På grunnlag av målbildet og forretningsplanen utarbeides det en fremskrivning av forventet utvikling samt et fremtidssenario knyttet til et alvorlig økonomisk tilbakeslag over tre år. Banken gjennomfører periodiske stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Formålet med stresstestene er: Å vurdere sårbarheten til porteføljer eller hendelser overfor store/eksterne, men troverdige sjokk Å øke forståelsen av hvordan sjokk virker på bankens lønnsomhet, fundingsituasjon og kapitaldekning Å identifisere svakheter i bankens risikostrategier og prosesser som et hjelpemiddel for å utvikle risikoreduserende tiltak og planlegging av kriseberedskap. Det scenarioet som Sparebanken Telemark legger til grunn for finansiell fremskrivning er et kraftig stagflasjonsscenario hvor den økonomiske utviklingen stagnerer og inflasjonen øker som følge av ulike negative forstyrrelser på tilbudssiden. I et slikt scenario vil arbeidsledigheten øke sterkt, produksjonsgapet vil bli negativt og inflasjonen er antatt å øke til mellom 3 og 4 %. Samtidig økes rentenivået fordi Norges Bank må bekjempe inflasjonen som er høyere enn det vedtatte målet. I scenarioet legges det videre til grunn et kraftig fall i eiendomsmarkedet på 20 % over en 3 års periode. Aksjemarkedet vil nasjonalt og internasjonalt være urolig. Resultatene av analysene evalueres mot de beregnede effektene på bankens lønnsomhet, likviditetssituasjon og soliditet. På bakgrunn av analysen utarbeides det tiltak og kapitalplaner for å sikre en risiko- og kapitalstyring i tråd med vedtatte målsettinger. 5 INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE 5.1 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko: Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Risiko for at banken ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Forretningsrisiko: Risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og produktsegmenter og være knyttet til konjunktur svingninger eller endret kundeadferd. Side 12 av 29

13 Eierrisiko: Risikoen defineres som risiko for tap av innskutt kapital eller nødvendig påfyll av ny kapital i strategiske eierselskaper, som følge av den risikoen som det enkelte selskapet påtar seg i sin drift. Strategiske eierselskaper defineres som selskaper hvor Sparebanken Telemark har en vesentlig eierandel og vanlig innflytelse. Strategisk risiko: Risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder, forretningsområder eller oppkjøp. Omdømmerisiko: Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter. Complianse (etterlevelse) risiko: Risiko for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomiske tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Ved beregning av kapitalkravet i pilar I benyttes standardvekter i henhold til kapitalkravforskriften. I pilar II er det lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital). For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. 5.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgnings-reglement og kredittbehandlingsrutiner. Styret gjennomgår årlig styringsdokumentene for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål og rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), beregning av forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning Modellbeskrivelse og anvendelse Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt på ikke finansielle kriterier som atferd og alder. Beregningene er basert på et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. For å gruppere kundene etter misligholds- Side 13 av 29

14 sannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av følgende kriterier er oppfylt: o o Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kroner Banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert 75% av innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD): LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital (pilar 2) som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 1). Det er imidlertid noen forskjeller. Økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes ved risikoparameteren Tapsgrad Gitt Mislighold, basert på interne modeller. Interne estimater for Tapsgrad Gitt Mislighold er lavere enn de sjablongverdier myndighetene har fastsatt (for pilar 1). Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko hensyntas i beregning av økonomisk kapital Kredittrisiko - porteføljeinformasjon Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger - fordelt på næring Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Lønnstakere og lignende Bygg/anlegg Vareh/hotell/rest Transport/komm Omset/drift av fast eiendom Tjenesteyt. næring Andre næringer Sum utlån, garantier og bevilgninger fordelt på næringer Brutto utlån fordelt på geografiske områder Porteføljen er i all hovedsak konsentrert om bankens primærområde som er kommunene i Telemark. Figuren viser brutto utlån i % fordelt på bankens primærområder og landet for øvrig pr Side 14 av 29

15 1,6 % 8,9 % 5,1 % 6,2 % 36,5 % 41,7 % Porsgrunn Skien Bamble Siljan Bø og Notodden Andre/ ufordelt Brutto utlån (beløp i hele 1000 kr) Porsgrunn Skien Bamble Siljan Bø og Notodden Andre/ ufordelt Sum brutto utlån Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Antall mill kr 1-5 mill kr 5-15 mill kr Over 15 mill kr Grafen viser totalt antall BM kunder gruppert etter engasjementstørrelse Fordelingen viser at banken har 48 kunder med engasjement over 15 mill. kr. Det utgjør til sammen ca 2 mrd kr. og er ca. 55 % av Side 15 av 29

16 totale utlån til BM. Av disse kundene er det 13 borettslag inkl SBBL (ca 470 mill. kr) og 4 konserninterne selskaper (ca 60 mill. kr) Sikkerheter Samlet engasjementbeløp og andelen sikret med pant Beløp (i mill kr) % andel ,7 % over ,0 % ,3 % ,5 % ,4 % ,7 % ,4 % ,0 % Sikkerhetsklasse Sikkerhetsgrad i % Sum engasjement pr sikkerhetsklasse Over 90 % av utlånsporteføljen er klassifisert innenfor de 3 beste sikkerhetsklassene. Sikkerhetsgrad er realisasjonsverdien (RE verdi) dividert med lånets størrelse. Realisasjonsverdien på fast eiendom er 80 % av markedsverdi Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Totalengasjement Garantier Trekkfasiliteter Risikogrupper Svært lav 58,0 % 57,1 % 21,6 % 58,5 % 64,0 % 49,5 % Lav 11,7 % 11,3 % 39,6 % 5,3 % 6,6 % 13,6 % Middels 20,3 % 20,8 % 25,7 % 27,7 % 18,7 % 30,1 % Høy 3,1 % 4,4 % 4,1 % 2,9 % 2,1 % 1,5 % Svært høy 6,9 % 6,4 % 9,0 % 5,6 % 8,7 % 5,2 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Den underliggende kredittrisikoen i personmarkedsporteføljen har utviklet seg stabilt de siste årene. For bedriftsmarkedsområdet er porteføljen mer preget av usikkerhet, men vi ser en utflating i risikobildet fra 2010 til 2011 i gruppene høy/svært høy risiko Brutto utlån - risikovektet Oppstillingen viser brutto utlån etter kategoriene rapportert i pilar 1. Lån med pant i boligeiendom er definert som lån innefor 80 % av eiendomsverdi. Under kategorien foretak rapporteres lån over 1 mill. euro. Kategorien massemarked inneholder foretak med lån under 1 mill euro og lån med pant i bolig ut over 80 % av eiendomsverdien. Side 16 av 29

17 Risikovekt Brutto utlån i balansen Risikovektet brutto utlån i balansen Beløp i mill kr % andel Beløp i mill kr % andel Pantesikkerhet i eiendom 35 % ,5 % ,6 % Foretak 100 % ,6 % ,5 % Forfalte engasjementer % 43 0,4 % 51 0,8 % Massemarked 75 % ,5 % ,0 % Lokale og regionale myndigheter 20 % 2 0,0 % 0 0,0 % ,0 % ,0 % Tapsutsatte engasjementer fordelt på sektor Misligholdte Tapsutsatte Individuelle nedskrivengasjementer engasjementer ninger på utlån Lønnstakere og lignende Bygg/anlegg Vareh/hotell/rest Transport/komm Omset/drift av fast eiendom Tjenesteyt. næring Andre næringer Sum misligholdte og tapsutsatte eng fordelt på næringer Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Individuell nedskrivning for tap på enkeltengasjementer foretas når objektive bevis utløser et verdifall for banken. Individuell nedskrivning utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangs beregning av individuell nedskrivning. Dette innebærer at engasjementet gis høyeste risikoklasse. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Bankens modell for beregning av gruppevise nedskrivninger baserer seg på utlånsporteføljens migrasjon mellom de ulike risikoklassene. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Banken foretar kvartalsvis oppfølging av utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og vurderer i den sammenheng hvorvidt individuell nedskrivning må foretas. Side 17 av 29

18 Individuelle nedskrivninger (1.000 kr.) Individuelle nedskrivninger pr periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivninger økte individuelle nedskrivninger i perioden nye individuelle nedskrivninger i perioden inkl amortiseringseffekt tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Sum individuelle nedskrivninger pr Individuelle nedskrivninger på; bedriftsengasjement privatengasjement Sum individuelle nedskrivninger pr Gruppenedskrivninger (1.000 kr.) Gruppevise nedskrivninger pr /- periodens endring i gruppevise nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger fordelt på; bedriftsengasjement privatengasjement Sum gruppenedskrivninger pr Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier (1.000 kr.) Periodens endring i individuelle nedskrivninger /- periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere er avsatt som nedskrivning periodens konstaterte tap som tidligere ikke er avsatt som nedskrivning /- periodens inngang på tidligere perioders kostnadsførte tap Kostnadsført tap på utlån Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valuta- og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirkurser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Markedsrisiko oppstår i Sparebanken Telemark hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer (kursrisiko), og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding (likviditetsrisiko) og rente (renterisiko) og valutahandel. Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Sparebanken Telemark sin markedsrisikoeksponering er lav. Side 18 av 29

19 Markedsrisikoen måles basert på tre ulike risikofaktorer: Eksponering Risikospredning Markedslikviditet. Bankens inntekter skal i størst mulig grad skapes i form av kundemarginer. Dette for å oppnå størst mulig stabilitet og sikkerhet i inntjeningen. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer vil skje innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter samt kredittlinjer på motparter Styring og kontroll Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Risikoen kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot vedtatte rammer og løpende analyser av utestående posisjoner Modellbeskrivelse og anvendelse Risikofaktoren - eksponering Vurderingen for risikofaktoren eksponering tar utgangspunkt i stresstest scenarioer basert på definerte verdiendringer i aksje-, rente- og valutamarkedene: Et fall i aksjemarkedene på 30 prosent Et fall i rentebærende verdipapirmarkedet med 5 prosent Et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng En endring i kursen på utenlandsk valuta med 10 prosent Risikofaktorene - risikospredning og markedslikviditet Risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet er basert på en kvalitative vurderinger av risikoen i porteføljene. Vurderingen gir en klassifisering med følgende gradering og påslag i eksponering: 1. Lav risiko ( 0 %) 2. Moderat risiko (10 %) 3. Betydelig risiko (30 %) 4. Høy risiko (50 %). Risikofaktoren risikospredning beskriver i hvilken grad bankens porteføljer har god risikospredning. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige risikospredningen ( verdensindeksen ). Graden av avvik fra perfekt risikospredning, f.eks. i form av konsentrasjoner i enkelte land eller sektorer, bestemmer hvilken karakter som settes. Risikofaktoren markedslikviditet beskriver i hvilken grad markedsrisikoen i bankens porteføljer kan avdekkes raskt uten at dette medfører tap. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige markedslikviditeten. Graden av avvik fra perfekt markedslikviditet, f.eks. i form av posisjoner i unoterte verdipapirer eller store eierandeler i enkeltpapirer, bestemmer hvilken karakter som settes. Side 19 av 29

20 5.3.3 Kursrisiko aksjer - aksjerisiko Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende element. Plasseringer i aksjefond og kombinasjonsfond medregnes under aksjerisikovurderingen. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av aksjer på 4 % av forvaltningskapitalen pr i regnskapsåret. Forvaltningskapitalen pr var på mill. kr. Beholdning av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper holdes utenfor markedsrisikoberegningen. Risiko for disse postene beregnes under eierrisiko. Ramme for aksjer 5 % av FK på mill kr 549 mill kr - aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 274 mill kr Maksimal eksponering for aksjerisiko 275 mill kr Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien av aksjene faller med 30 prosent. I vurderingen av risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet foretas det påslag på 10 % i tapspotensialet som beregnes under eksponering. Det samlede tapspotensialet for aksjerisiko er summen av tapspotensialet for de tre risiko faktorene som nevnt over. Eksponering 30 % verdifall Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Aksjerisiko (beløp i kr) Kapitalbehov knyttet til aksjerisiko er beregnet til 98,8 mill kr (32,0 mill kr i 2010) Kurs-/renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Kurs-/renterisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Plasseringer i obligasjonsfond og pengemarkedsfond medregnes under vurderingen. Renterisiko knyttet til bankportefølje er også et element i vurderingen av risikonivået. Dette vurderes særskilt se under. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av rentebærende verdipapirer på 10 % av forvaltningskapitalen pr i regnskapsåret. Forvaltningskapitalen pr var på mill. kr. Maksimal ramme for verdipapirer pr er beregner til mill kr. Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor hele rentekurven får et parallelt skift med 5 prosentpoeng i den retningen som påfører banken et tap. I vurderingen av risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet foretas det påslag på 10 % i tapspotensialet som beregnes under eksponering. Det samlede tapspotensialet for renterisiko er summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. Eksponering 5 % parallelt skift i rentekurve Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Renterisiko (beløp i kr) Side 20 av 29

21 Kapitalbehov knyttet til renterisiko i finansielle instrumenter er beregnet til 41,2 mill kr (40,7 mill kr i 2010) Renterisiko bankportefølje Ved en endring i markedsrenten kan Sparebanken Telemark parallelt gjennomføre renteendringer for alle balanseposter unntatt de som har rentebindingstid. En endring av markedsrenten vil ikke nødvendigvis gi en direkte økning eller reduksjon av bankens rentenetto. Renterisikoen vil få en umiddelbar endring for de aktiva- og passivaposter med rentebinding. Pr hadde banken fastrenteutlån og fastrenteinnskudd på hhv 546 mill kr og 178 mill kr. Basert på risikobildet pr ville den økonomiske konsekvens av renteøkning på 2 % -enhet utgjøre en rentekostnad på 4 mill. kr. på årsbasis for hele balansen. Styret har fastsatt en grense for maksimal renterisiko på 2,5 % av ansvarlig kapital pr eller 34,7 mill. kr. Ansvarlig kapital Maksimal renterisiko 2,5 % Renterisiko Økonomisk kapital for markedsrisiko ift pilar II er samlet 174,7 mill kr (105,7 mill. kr. i 2010) Valutarisiko Bankens valutarisiko er knyttet til kontantbeholdningen. Dennes verdi pr var 1,4 mill kr. En eventuell valutarisiko betegnes som ubetydelig. 5.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risikoen for tap som følge av: menneskelig svikt og utilstrekkelige kompetanse manglende kvalitet i arbeidsprosesser svikt i IKT-systemer svake verktøy og målstyring uklar policy, strategi eller rutiner kriminalitet og interne misligheter andre interne og eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Det er etablert en egen enhet som har ansvar for risikostyring og compliance. Denne enheten har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Side 21 av 29

22 5.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Banken har en målsetting om å ha effektiv risikostyring og overvåking slik at hendelser forårsaket av operasjonell risiko ikke skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Det utføres årlig en risikoidentifikasjon, analyse og kvantifisering av operasjonell risiko i alle vesentlige forretnings- og støtteprosesser i banken. Dette inkluderer vurdering og oppfølging av handlingsplaner for identifisert risiko. Det utarbeides årlig en lederbekreftelse av risikostyringen hvor lederne i banken bekrefter etterlevelsesgrad og kvaliteten og effekten av viktige kontroll- og styringstiltak i de enkelte forretningsområder og støtteprosessene. Innenfor hvert enkelt hovedområde er det definert risikoer med tilhørende kontroll- og styringstiltak. Hver leder gjør en vurdering av etterlevelse og kvalitetsnivå innen sitt ansvarsområde og rapporterer dette oppover i organisasjonen. I tillegg gjennomfører internrevisor en vurdering av etterlevelsen og kvaliteten i de etablerte kontroll- og styringstiltak. I taps- og hendelsesdatabase (RIS databasen) registreres uønskede hendelser. RIS databasen er utarbeidet av SB1 alliansen. Med bakgrunn i overnevnte styrings- og kontrollhandlinger mener banken å ha tilfredsstillende kontroll. Det observeres ingen indikasjon på at bankens underliggende eksponering er større enn beregnet under basismetoden Basismetode beregning Banken har valgt å benytte basisberegningen som grunnlag i egenvurderingen av kapitalbehov. Det observeres ingen indikasjon på at bankens underliggende eksponering er større enn beregnet under basismetoden. Tillegget for usikkerheten i metoden er tatt bort i beregningene for 2011 da banken de siste årene har arbeidet kontinuerlig for å få på plass gode intern kontroll rutiner. Gjennomgang av revisor (både ekstern og intern) bekrefter nå at intern kontroll systemet i banken synes tilfredsstillende. Operasjonell risiko - basismetode beregning Gjennomsnitt (beløp i 1000 kr) Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader ( ) ( ) ( ) Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning (utbytte) Provisjonsinntekter og lignende inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (17.812) (17.513) (18.595) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Sum netto inntekter Beregningsgrunnlag (gjennomsnittlig inntekt * 15%/ 8%) Kapitalkrav 8% = operasjonell risiko Ytterligere avsetning for forbedringer innen styring og kontroll 0 % - Sum operasjonell risiko Kapitalbehov knyttet til operasjonell risiko er beregnet til 51,3 mill. kr (72,6 mill kr i 2010). 5.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Side 22 av 29

23 Likviditetsrisiko antas å kunne oppstå som følge av en eller flere hendelser som medfører problemer for banken å refinansiere balansen. I utgangspunktet vurderes likviditetsrisiko slik at det synes vanskelig å kunne holde kapital for denne risikoen. Imidlertid vil den situasjon kunne oppstå at banken får refinansiert seg til en vesentlig høyere risikopremie. Likviditetsrisiko antas å være relativt kortvarig Styring og kontroll Styringen av bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler bankens moderate risikoprofil. Banken har utarbeidet en beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjoner i perioder med urolige finansmarkeder. Likviditetsrisiko beregnes ut fra et scenario hvor refinansieringskostnaden på kortsiktig funding reprises under en stresset situasjon. Styret har besluttet at banken skal ha en kapitaldekning iht. pilar 1 på minimum 12 % konsolidert og en sikkerhetsbuffer ifht kjernekapitalen (ifht pilar 2) på minimum 20 %. Disse kapitalnivåene anses som et minimum for å sikre banken innlån i kapitalmarkedet til akseptable priser Forfallstruktur Den eksterne fundingen pr har følgende forfallsstruktur; % 24 % 24 % 13 % 6 % 4 % 2 % Årlig forfall Årlig forfall i % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Banken har valgt å beregne likviditetsrisiko under et scenario hvor refinansieringskostnaden på kortsiktig funding reprises under en stresset situasjon slik vi opplevde høsten Banken har valgt å beregne likviditetsrisiko under et scenario hvor refinansieringskostnaden på kortsiktig funding reprises under en stresset situasjon slik vi opplevde høsten Med bakgrunn i dette gjøres det påslag for refinansieringskostnaden på bankens funding med 100 bp frem til og med Dette er tilnærmet samme påslag som i Dette gir et økt kapitalbehov på 25,6 mill kr (27,7 mill. kr i 2010). Side 23 av 29

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark

Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark Side 1 av 27 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 3 FORMÅL MED RISIKO OG KAPITALSTYRING I SPAREBANKEN TELEMARK...

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2012 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2013 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2011 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Pilar 3-2015. Sparebanken Telemark 31.12.2015. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften.

Pilar 3-2015. Sparebanken Telemark 31.12.2015. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Pilar 3-2015 31.12.2015 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Sparebanken Telemark Side 1 av 28 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 1.2

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

Risiko og kapitalstyring 2013 (Pilar 3) Sparebanken Telemark

Risiko og kapitalstyring 2013 (Pilar 3) Sparebanken Telemark Risiko og kapitalstyring 2013 (P Sparebanken Telemark ilar 3) Side 1 av 33 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 1.2 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 2 RISIKO OG KAPITALSTYRING...

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2012 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 juni 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5

Detaljer

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0 Risikopolicy for Melhus Sparebank versjon 3.0 Vedtatt 15.10.2012 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Inndeling/ kategorisering... 3 2.1 Hovedområder for bankens risikostyring... 3 2.2 Kategorisering av risiko...

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 Narvik, mai 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport SpareBank 1 Telemark. 1. kvartal 2013

Delårsrapport SpareBank 1 Telemark. 1. kvartal 2013 Delårsrapport SpareBank 1 Telemark 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport pr 1. kvartal 2013 Hovedtall pr 1. kvartal Driftsresultat før tap og skatt: 38,0 mkr (40,7 mkr) Netto renteinntekter: 66,6 mkr (77,1 mkr)

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 2013 Oppdatert per 31. Desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II/Basel III - Kapitaldekningsreglene...3

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2009 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 17

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 17 Pilar III Basel II 31.12.2014 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til kapitaldekningsregler... 3 1.2 Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.3 Pilar

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND

Detaljer

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III Klepp Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2010 2 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 4 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene... 4

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Vegårshei Sparebank. Basel II PILAR III 31.12.2013

Vegårshei Sparebank. Basel II PILAR III 31.12.2013 Vegårshei Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2013 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...

Detaljer

GJERSTAD SPAREBANK. Basel II PILAR III

GJERSTAD SPAREBANK. Basel II PILAR III GJERSTAD SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 212 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 3 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 3 2.1

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III Klepp Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler...3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...5 2.1

Detaljer

1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Kompleksitet 1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Vang Sparebank. Dokumentet skal dekke

Detaljer

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1. Basel II PILAR III 31.12.2009

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1. Basel II PILAR III 31.12.2009 Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1 Basel II PILAR III 31.12.2009 Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 2 INNLEDNING Finansiell virksomhet innebærer behov for styring

Detaljer

2009 Etnedal Sparebank

2009 Etnedal Sparebank 2009 Etnedal Sparebank I INNHOLDSFORTEGNELSE I INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 II FIGURFORTEGNELSE... 2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 ANSVARLIG KAPITAL...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

BAMBLE & LANGESUND SPAREBANK. Basel II PILAR III 31.12.2010. Pilar III 2010 Bamble og Langesund Sparebank Side 1

BAMBLE & LANGESUND SPAREBANK. Basel II PILAR III 31.12.2010. Pilar III 2010 Bamble og Langesund Sparebank Side 1 BAMBLE & LANGESUND SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2010 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Basel II PILAR III 17.03.2011

Basel II PILAR III 17.03.2011 Basel II PILAR III 17.03.2011 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 4 2.1 Ansvarlig kapital...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

De nye reglene inneholder også ulike metoder institusjonene kan velge for å beregne kapitalkravet.

De nye reglene inneholder også ulike metoder institusjonene kan velge for å beregne kapitalkravet. PILAR III Pr. 31.12.2009 1. Innledning Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Hol Sparebank. Dokumentet skal dekke kapitaldekningsreglenes krav om offentliggjøring av finansiell

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Drangedal og Tørdal Sparebank. Basel II - PILAR III

Drangedal og Tørdal Sparebank. Basel II - PILAR III Drangedal og Tørdal Sparebank Basel II - PILAR III 31.12.2008 Innholdsfortegnelse 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler...3 1 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...4 1.1 Ansvarlig kapital...4 1.2

Detaljer

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III Lillesands Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

Evje og Hornnes Sparebank. Basel II PILAR III 31.12.2010

Evje og Hornnes Sparebank. Basel II PILAR III 31.12.2010 Evje og Hornnes Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGELVERKET... 3 1.1 Kapitaldekningsreglene innledning om de tre pilarene... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III Lillesands Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2009 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...

Detaljer

I INNHOLDSFORTEGNELSE

I INNHOLDSFORTEGNELSE I INNHOLDSFORTEGNELSE I INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 II FIGURFORTEGNELSE... 2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 ANSVARLIG KAPITAL... 5 2.2 BEREGNINGSGRUNNLAG...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

PILAR 3 - Rapport 31.12.2015

PILAR 3 - Rapport 31.12.2015 PILAR 3 - Rapport 31.12.2015 I INNHOLDSFORTEGNELSE I INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 II FIGURFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 4 2.1 ANSVARLIG

Detaljer

Basel II PILAR III 31.12.2008

Basel II PILAR III 31.12.2008 Basel II PILAR III 31.12.2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler...3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...4 2.1 Ansvarlig kapital...4

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer