Sparebanken Telemark

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sparebanken Telemark"

Transkript

1 Basel II - Pilar Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Sparebanken Telemark Side 1 av 22

2 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER KONSOLIDERING - DATTERSELSKAPER RISIKO- OG KAPITALSTYRING FORMÅL ELEMENTER I RISIKO- OG KAPITALSTYRINGEN RISIKO- OG KAPITALVURDERINGSPROSESSEN (ICAAP) INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE RISIKOOMRÅDER KREDITTRISIKO Styring og Kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Kredittrisiko - porteføljeinformasjon Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger - fordelt på næring Brutto utlån fordelt på geografiske områder Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Sikkerheter Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Brutto utlån - risikovektet Tapsutsatte engasjementer fordelt på sektor Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier (1.000 kr.) MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Renterisiko - bankportefølje Kursrisiko aksjer Valutarisiko OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Basismetode beregning LIKVIDITETSRISIKO Styring og kontroll Forfallstruktur FORRETNINGSRISIKO EIERRISIKO STRATEGISK RISIKO OMDØMMERISIKO COMPLIANCE RISIKO KAPITALBEREGNINGER ANSVARLIG KAPITAL, KAPITALKRAV OG KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL, RISIKOJUSTERT KAPITAL OG SIKKERHETSBUFFER (PILAR 2) OPPSUMMERING Side 2 av 22

3 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapital-dekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht pilar 1 (merket rødt). Figuren illustrer også pilar 2 og pilar 3. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Pilar 2 innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt er 8 %, men regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne er endret. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har Side 3 av 22

4 myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 2 KONSOLIDERING - DATTERSELSKAPER Sparebanken Telemark har 2 datterselskaper; Tufte Eiendom AS og Trygg Eiendomsmegling Grenland AS. Banken utarbeider ikke konsernregnskap da datterselskapene ikke anses for å ha betydning for å bedømme bankens stilling og resultat. Banken har også eierinteresser i SpareBank 1 -allianseselskaper, se under pkt RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Telemark skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken har en moderat risikoprofil og har som målsetting å opprettholde god soliditet for å sikre en langsiktig god tilgang til innlån til gode priser fra kapitalmarkedene. 3.2 Elementer i risiko- og kapitalstyringen For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på ulike elementer som reflektere måten styret og ledelsen styrer banken på. Hovedelementene kan fremstilles slik: Side 4 av 22

5 Strategisk målbilde Kapitalstyring Risikoidentifikasjon Avkastning - Inntjenings mål Oppfølging Rapportering Kontrollmiljøet Organisering, risikokultur og kompetanse Risikoanalyse Stresstester Kapitaldekning - Kapitalmål Risikostyringsstrategier Beredskapsplaner Likviditet Kapitaldekning Drift Compliance Strategisk målbilde Risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Telemark skal ta utgangspunkt i det definerte strategiske målbildet slik dette kommer frem i bankens strategiplan. Organisasjonskultur Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Klart definerte ansvarsområder og hensiktsmessige rapporteringslinjer vektlegges. Bankens interne kontroll- og styringsstruktur Styret har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdeling for risikostyring og compliance rapporterer til administrerende banksjef. Avdelingen har ansvaret for videreutviklingen av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, samt å følge opp at banken etterlever gjeldende lover og forskrifter. Side 5 av 22

6 Internrevisjon er styrets redskap for overvåking av at risikostyringen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisor rapporterer til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger knyttet til forbedringer i bankens risikostyring blir løpende gjennomgått og implementert. Risikostrategi Strategiplan og policy for risikostyring er styrets instrument for styring av bankens risikoprofil og mål for finansiell utvikling. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Risikoanalyse Det gjennomføres analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontrollog styringstiltakene. Kapitalstyring Kapital er i denne sammenheng definert som ansvarlig kapital og består av følgende: Kjernekapital, herunder fondsobligasjoner Tilleggskapital, herunder ansvarlig lån Kapitaldekningen i prosent er ansvarlig kapital i prosent av et risikoveiet beregningsgrunnlag. Sparebanken Telemark skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer en effektiv og optimal kapitalbruk i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. Banken har som målsetning å opprettholde nåværende rating for derved å sikre en langsiktig og god tilgang på ordinære innlån i kapitalmarkedene. Størrelsen på bankens kapital skal være i samsvar med en slik ambisjon. Banken skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer følgende: Konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens markedsområde Oppfylle minstekravene til kapitaldekning samt en margin som er tilpasset bankens risikoprofil En konkurransedyktig egenkapitalavkastning Bankens interne krav til kapitaldekning er minimum 12 % konsolidert, hvor lovkravet er 8 %. Sentralt i vurdering av bankens langsiktige kapitalbehov er prosess og modeller for stresstester. Hensikten er å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Stresstestene skal omfatte alle vesentlige deler av risikobildet, og skal inkludere en vurdering av betydningen for bankens soliditet. Stresstestene skal representere forhold som vil kunne inntreffe fra tid til annen, og som Sparebanken Telemark bør ta høyde for under hensynet til langsiktig drift. Vurdering og fastsettelse av nødvendig kapitalbehov inngår i en samlet risikovurdering, sammen med vurdering av fremtidige vekstplaner og strategier. Side 6 av 22

7 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til ledelsen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring. Beredskapsplaner Å forholde seg til risiko er en av kjerneoppgavene til banken. Dette vil over tid kunne påføre banken større uventede tap, selv om banken har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon vil kunne medføre alvorlig press på kapitaldekningen, likviditet og drift. Sparebanken Telemark har på bakgrunn av dette utarbeidet beredskapsplaner på nevnte områder. Formålet med beredskapsplanene er å synliggjøre ledelsens strategi for å avverge fallende kapitaldekning og håndtere en eventuell krisesituasjon. Beredskapsplanene har forankring i bankens strategi. Oppdatering av beredskapsplanene skal forekomme etter behov. Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter 3.3 Risiko- og kapitalvurderingsprosessen (ICAAP) Risiko og kapitalvurderingsprosessen i Sparebanken Telemark er styrets ansvar. Prosessen sikrer at banken har en strukturert og dokumentert prosess for vurdering av risikonivå, og at kapitaldekningen er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Prosessen er fremoverskuende og basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Hovedelementene i bankens risiko- og kapitalvurderingsprosess kan fremstilles som følger: Bankens strategiske målbilde Finansiell fremskrivning Forventet utvikling Alvorlig tilbakeslag Evaluering lønnsomhet likviditet soliditet Konklusjoner / tiltak Kapitalplan Risiko- og kapitalvurderingsprosessen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde. På grunnlag av målbildet og forretningsplanen utarbeides det en fremskrivning av forventet utvikling samt et fremtidssenario knyttet til et alvorlig økonomisk tilbakeslag over tre år. Banken gjennomfører periodiske stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Formålet med stresstestene er: Side 7 av 22

8 Å vurdere sårbarheten til porteføljer eller hendelser overfor store/eksterne, men troverdige sjokk Å øke forståelsen av hvordan sjokk virker på bankens lønnsomhet, fundingsituasjon og kapitaldekning Å identifisere svakheter i bankens risikostrategier og prosesser som et hjelpemiddel for å utvikle risikoreduserende tiltak og planlegging av kriseberedskap. Det scenarioet som Sparebanken Telemark legger til grunn for finansiell fremskrivning er et kraftig stagflasjonsscenario hvor den økonomiske utviklingen stagnerer og inflasjonen øker som følge av ulike negative forstyrrelser på tilbudssiden. I et slikt scenario vil arbeidsledigheten øke sterkt, produksjonsgapet vil bli negativt og inflasjonen er antatt å øke til mellom 3 og 4 %. Samtidig økes rentenivået fordi Norges Bank må bekjempe inflasjonen som er høyere enn det vedtatte målet. I scenarioet legges det videre til grunn et kraftig fall i eiendomsmarkedet på 20 % over en 3 års periode. Aksjemarkedet vil nasjonalt og internasjonalt være urolig. Resultatene av analysene evalueres mot de beregnede effektene på bankens lønnsomhet, likviditetssituasjon og soliditet. På bakgrunn av analysen utarbeides det tiltak og kapitalplaner for å sikre en risiko- og kapitalstyring i tråd med vedtatte målsettinger. 4 INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE 4.1 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko: Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Risiko for at banken ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Forretningsrisiko: Risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og produktsegmenter og være knyttet til konjunktur svingninger eller endret kundeadferd. Eierrisiko: Risikoen defineres som risiko for tap av innskutt kapital eller nødvendig påfyll av ny kapital i strategiske eierselskaper, som følge av den risikoen som det enkelte selskapet påtar seg i sin drift. Strategiske eierselskaper defineres som selskaper hvor Sparebanken Telemark har en vesentlig eierandel og vanlig innflytelse. Strategisk risiko: Risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder, forretningsområder eller oppkjøp. Side 8 av 22

9 Omdømmerisiko: Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter. Complianse (etterlevelse) risiko: Risiko for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomiske tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Ved beregning av kapitalkravet i pilar 1 benyttes standardvekter i henhold til kapitalkravforskriften. I pilar 2 er det lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital). For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. 4.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgnings-reglement og kredittbehandlingsrutiner. Styret gjennomgår årlig styringsdokumentene for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål og rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), beregning av forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning Modellbeskrivelse og anvendelse Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt på ikke finansielle kriterier som atferd og alder. Beregningene er basert på et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av følgende kriterier er oppfylt: o Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kroner o Banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Side 9 av 22

10 Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert 75% av innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD): LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital (pilar 2) som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 1). Det er imidlertid noen forskjeller. Økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes ved risikoparameteren Tapsgrad Gitt Mislighold, basert på interne modeller. Interne estimater for Tapsgrad Gitt Mislighold er lavere enn de sjablongverdier myndighetene har fastsatt (for pilar 1). Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko hensyntas i beregning av økonomisk kapital Kredittrisiko - porteføljeinformasjon Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger - fordelt på næring Brutto utlån Garantier Ubenyttede bevilgninger ( i mill kr) Lønnstakere og lignende Bygg/anlegg Vareh/hotell/rest Transport/komm Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteyt. næring Andre næringer Totalt Brutto utlån fordelt på geografiske områder Porteføljen er i all hovedsak konsentrert om bankens primærområde som er kommunene i Telemark. Tabellen viser brutto utlåns fordelt på bankens primærområder og landet forøvrig. Landet ellers; 10,5 % Porsgrunn; 34,7 % Andre kom. i Telemark; 5,0 % Geografisk område: Bamble; 7,8 % Skien; 42,0 % Skien Porsgrunn Bamble Andre kom. i Telemark Landet ellers Sum brutto utlån Side 10 av 22

11 Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Antall Engssjement str mill kr 1-5 mill kr 5-15 mill kr Over 15 mill kr Antall Engssjement str Grafen viser totalt antall BM kunder gruppert etter engasjementstørrelse, og sum engasjement for gruppen.. Fordelingen viser at banken har 39 kunder med engasjement over 15 mill. kr. Det utgjør til sammen mill. kr. og er ca. 53 % av totale brutto utlån til BM. Av disse kundene er det 9 borettslag (ca 315 mill. kr) og 4 konserninterne selskaper (ca 128 mill. kr) Sikkerheter Samlet engasjementbeløp og andelen sikret med pant 6,4 % 24,4 % 1,6 % 0,7 % 3,2 % 37,1 % 26,7 % Sikkerhetsklasse Beløp %-andel Sikkerhetsgrad i % ,7 % Over ,1 % ,4 % ,4 % ,6 % ,7 % ,2 % 20-0 Sum ,0 % Ca 88 % av utlånsporteføljen er klassifisert innenfor de 3 beste sikkerhetsklassene. Sikkerhetsgrad er realisasjonsverdien (RE verdi) dividert med lånets størrelse. Realisasjonsverdien på fast eiendom er 80 % av markedsverdi. Side 11 av 22

12 Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Svært lav 47,6 % 51,2 % 15,2 % 61,8 % 51,5 % 53,8 % Lav 16,2 % 14,1 % 38,6 % 9,1 % 14,7 % 15,4 % Middels 26,9 % 26,0 % 38,1 % 25,1 % 26,9 % 22,0 % Høy 2,9 % 3,3 % 2,3 % 0,6 % 1,2 % 1,6 % Svært høy 6,4 % 5,4 % 5,8 % 3,4 % 5,6 % 7,2 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum utlån, garantier og kreditter (mill.kr.) Den underliggende kredittrisikoen i personmarkedsporteføljen har utviklet seg stabilt de siste årene. For bedriftsmarkedsområdet er porteføljen mer preget av usikkerhet og vi ser en økning i risikobildet fra 4. kvartal 2008 og i Dette er det tatt hensyn til ved avsetning for individuelle tap. På bakgrunn av dette har andelen av brutto lån og garantier økt i risikoklassen svært høy Brutto utlån - risikovektet Oppstillingen viser brutto utlån etter kategoriene rapportert i pilar 1. Lån med pant i boligeiendom er definert som lån innefor 80 % av eiendomsverdi. Under kategorien foretak rapporteres engasjementer over 1 mill. euro. Kategorien massemarked inneholder foretak med engasjement under 1 mill euro og lån med pant i bolig ut over 80 % av eiendomsverdien. Kategori Risikovekt Brutto Utlån Risikovektet volum mill.kr. andel mill.kr. andel Pantsikkerhet eiendom 35 % ,0 % ,8 % Foretak 100 % ,5 % ,1 % Forfalte engasjementer % 92 0,8 % 119 1,9 % Massemarked 75 % ,7 % ,1 % Offentlige eide foretak 20 % 3 0,0 % 1 0,0 % Sum ,0 % ,0 % Tapsutsatte engasjementer fordelt på sektor Misligholdte Tapsutsatte Individuelle nedengasjementer engasjementer skrivninger på utlån Lønnstakere og lignende Bygg/anlegg Vareh/hotell/rest Transport/komm Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteyt. næring Andre næringer Totalt Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Individuell nedskrivning for tap på enkeltengasjementer foretas når objektive bevis utløser et verdifall for banken. Individuell nedskrivning utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangs beregning av individuell nedskrivning. Dette innebærer at engasjementet gis høyeste risikoklasse. Side 12 av 22

13 Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Bankens modell for beregning av gruppevise nedskrivninger baserer seg på utlånsporteføljens migrasjon mellom de ulike risikoklassene. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Banken foretar kvartalsvis oppfølging av utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og vurderer i den sammenheng hvorvidt individuell nedskrivning må foretas. Individuelle nedskrivninger (1.000 kr.) Individuelle nedskrivninger pr periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivninger økte individuelle nedskrivninger i perioden nye individuelle nedskrivninger i perioden inkl amortiseringseffekt tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger pr Individuelle nedskrivninger på; bedriftsengasjement privatengasjement Sum individuelle nedskrivninger pr Gruppenedskrivninger (1.000 kr.) Gruppevise nedskrivninger pr periodens endring i gruppevise nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger fordelt på; bedriftsengasjement privatengasjement Sum gruppenedskrivninger pr Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier (1.000 kr.) Periodens endring i individuelle nedskrivninger /- periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere er avsatt som nedskrivning periodens konstaterte tap som tidligere ikke er avsatt som nedskrivning /- periodens inngang på tidligere perioders kostnadsførte tap = Periodens tapskostnad Om avsetning av risikokapital for kredittrisiko i pilar 1 og 2 vises til oppstillingen i avsnitt 5. Side 13 av 22

14 4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår i Sparebanken Telemark hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer (kursrisiko), og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding (likviditetsrisiko) og rente (renterisiko) og valutahandel. Bankens inntekter skal i størst mulig grad skapes i form av kundemarginer. Dette for å oppnå størst mulig stabilitet og sikkerhet i inntjeningen. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer vil skje innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter samt kredittlinjer på motparter Styring og kontroll Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Risikoen kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot vedtatte rammer og løpende analyser av utestående posisjoner Modellbeskrivelse og anvendelse Beregning av kapitalkrav for markedsrisiko ift pilar 1 er gjort etter reglene i kapitalkravforskriften og er beregnet til 50,1 mill. kr. Beregning av markedsrisiko ift pilar 2 tar utgangspunkt i styrevedtatte rammer for markedsrisiko. I tillegg benyttes stresstester for beregning av kapitalbehovet for markedsrisiko. Markedsrisikoen måles basert på tre ulike risikofaktorer: Eksponering Risikospredning Markedslikviditet. Risikofaktoren eksponering - vurderingen tar utgangspunkt i stresstestscenarioer basert på definerte verdiendringer i aksje-, rente- og valutamarkedene: Et fall i aksjemarkedene på 30 prosent Et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng En endring i kursen på utenlandsk valuta med 10 prosent Risikofaktorene - risikospredning og markedslikviditet - er basert på en kvalitative vurderinger av risikoen i porteføljene. Vurderingen gir en klassifisering med følgende gradering og påslag i eksponering: 1. Lav risiko (0 %) 2. Moderat risiko (10 %) 3. Betydelig risiko (30 %) 4. Høy risiko (50 %). Riskfaktoren risikospredning beskriver i hvilken grad banken porteføljer har god risikospredning. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige risikospredningen ( verdensindeksen ). Graden av avvik fra perfekt risikospredning, f.eks. i form av konsentrasjoner i enkelte land eller sektorer, bestemmer hvilken karakter som settes. Risikofaktoren markedslikviditet beskriver i hvilken grad markedsrisikoen i bankens porteføljer kan avdekkes raskt uten at dette medfører tap. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best Side 14 av 22

15 mulige markedslikviditeten. Graden av avvik fra perfekt markedslikviditet, f.eks. i form av posisjoner i unoterte verdipapirer eller store eierandeler i enkeltpapirer, bestemmer hvilken karakter som settes Renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Renterisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Plasseringer i obligasjonsfond og pengemarkedsfond medregnes under renterisikovurderingen. Renterisiko knyttet til bankportefølje er også et element i vurderingen av renterisikonivået. Dette vurderes særskilt. Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor hele rentekurven får et parallelt skift med 2 prosentpoeng i den retningen som påfører banken et tap. I vurderingen av risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet foretas det påplussinger i tapspotensialet som beregnes under Eksponering. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av rentebærende verdipapirer på 10 % av forvaltningskapitalen. Pr gir dette en maksimal ramme for verdipapirer på mill kr. Videre har banken retningslinjer på at obligasjonsporteføljen skal ha maksimal rentedurasjon på 0,5 år og kredittdurasjon på 3 år. Det samlede tapspotensialet for renterisiko er summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. Eksponering 2 % parallelt skift i rentekurve Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Renterisiko (beløp i hele kr) Renterisiko - bankportefølje Ved en endring i markedsrenten kan Sparebanken Telemark parallelt gjennomføre renteendringer for alle balanseposter unntatt de få som har rentebindingstid. En endring av markedsrenten vil derfor ikke nødvendigvis gi en økning eller reduksjon av rentenettoen. I tillegg til den effekten på rentenettoen inneholder renterisikoen den umiddelbare effekt en endring vil ha på aktiva- og passivaposter med rentebinding. Basert på risikobildet pr ville den økonomiske konsekvens av en renteendring på 2 % - enhet utgjøre en rentekostnad på 11,8 mill. kr på årsbasis for hele balansen. Styret har fastsatt en grense på 2,5 % av ansvarlig kapital, eller 31,0 mill. kr. pr Dette er satt av som renterisiko Kursrisiko aksjer Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende element. Plasseringer i aksjefond og kombinasjonsfond medregnes under aksjerisikovurderingen. Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert- eller strategisk vurdering inkluderes ikke. Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien av aksjene faller med 30 prosent. I vurderingen av risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet foretas det påplussinger i tapspotensialet som beregnes under eksponering. Side 15 av 22

16 Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av aksjer på 25 % av egenkapitalen. Beholdning av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper som behandles holdes utenfor. Ramme for aksjer 25 % av EK på mill kr 301 mill kr - aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 168 mill kr Maksimal eksponering for aksjerisiko 133 mill kr Det samlede tapspotensialet for aksjerisiko er summen av tapspotensialene for de tre risikofaktorene som nevnt over. Eksponering 30 % verdifall Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Aksjerisiko (beløp i hele kr) Økonomisk kapital for markedsrisiko ift pilar 2 er samlet 94 mill. kr Valutarisiko Bankens valutarisiko er knyttet til kontantbeholdningen. Kontanter i valuta pr var 1,5 mill. kr. En eventuell valutarisiko betegnes som ubetydelig. 4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risikoen for tap som følge av: menneskelig svikt og utilstrekkelige kompetanse manglende kvalitet i arbeidsprosesser svikt i IKT-systemer svake verktøy og målstyring uklar policy, strategi eller rutiner kriminalitet og interne misligheter andre interne og eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Det er etablert en egen enhet som har ansvar for risikostyring og compliance. Denne enheten har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Side 16 av 22

17 4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Banken har en målsetting om å ha effektiv risikostyring og overvåking slik at hendelser forårsaket av operasjonell risiko ikke skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Det utføres årlig en risikoidentifikasjon, analyse og kvantifisering av operasjonell risiko i alle vesentlige forretnings- og støtteprosesser i banken. Dette inkluderer vurdering og oppfølging av handlingsplaner for identifisert risiko. Det utarbeides årlig en lederbekreftelse av risikostyringen hvor lederne i banken bekrefter etterlevelsesgrad og kvaliteten og effekten av viktige kontroll- og styringstiltak i de enkelte forretningsområder og støtteprosessene. Innenfor hvert enkelt hovedområde er det definert risikoer med tilhørende kontroll- og styringstiltak. Hver leder gjør en vurdering av etterlevelse og kvalitetsnivå innen sitt ansvarsområde og rapporterer dette oppover i organisasjonen. I tillegg gjennomfører internrevisor en vurdering av etterlevelsen og kvaliteten i de etablerte kontroll- og styringstiltak. Banken har en moderat risikoprofil for operasjonell risiko, og arbeider for å implementere rammeverk for oppfølging. I 2010 er det tatt i bruk en taps- og hendelsesdatabase hvor registrering av uønskede hendelser inngår (utarbeidet av SpareBank 1 -alliansen) Basismetode beregning Banken har valgt å benytte basisberegningen som grunnlag i egenvurderingen av kapitalbehov pluss at det er beregnet et tillegg i risikokapital for eventuell svikt i bankens styrings- og kontrollsystemer, herunder også kvaliteten på beregningsmodellene. Størrelsen på tillegget anslås denne gangen til 50 % av basismetodens beregning. Basismetode beregning Gjennomsnitt (beløp i 1000 kr) Renteinntekter og lignende inntekter (1) Rentekostnader og lignende kostnader (2) ( ) ( ) ( ) Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning (3.1) Provisjonsinntekter og lignende inntekter fra banktjenester (4) Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (5) (18.595) (17.342) (17.719) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler (6) (23.662) Andre driftsinntekter (7) Sum netto inntekter Beregningsgrunnlag (gjennomsnittlig inntekt *12,5 * 15%) Kapitalkrav 8% Ytterligere avsetning for forbedringer innen styring og kontroll 50 % Sum operasjonell risiko For 2009 beregnes avsetningen til 46,5 mill. kr. i pilar 1 og 69,8 mill. kr. i pilar 2 beregningen. 4.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsrisiko antas å kunne oppstå som følge av en eller flere hendelser som medfører problemer for banken å refinansiere balansen (funding). I utgangspunktet vurderes likviditetsrisiko slik at det synes vanskelig å kunne holde kapital for denne risikoen. Imidlertid vil den situasjon kunne oppstå at Side 17 av 22

18 banken får refinansiert seg til en vesentlig høyere risikopremie. Likviditetsrisiko antas å være relativt kortvarig Styring og kontroll Styringen av bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler bankens moderate risikoprofil. Banken har utarbeidet en beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjoner i perioder med urolige finansmarkeder. Likviditetsrisiko beregnes ut fra et scenario hvor refinansieringskostnaden på kortsiktig funding reprises under en stresset situasjon. Styret har besluttet at banken skal ha en kapitaldekning iht. pilar 1 på minimum 12 % konsolidert og en sikkerhetsbuffer iht pilar 2 på minimum 20 %. Disse kapitalnivåene anses som et minimum for å sikre banken innlån i kapitalmarkedet til akseptable priser Forfallstruktur Fundingen pr har denne forfallsstrukturen: Beløp i mill. kr Banken har valgt å beregne likviditetsrisiko under et scenario hvor refinansieringskostnaden på kortsiktig funding reprises under en stresset situasjon slik vi opplevde høsten Med bakgrunn i dette gjøres det påslag for refinansieringskostnaden på bankens funding med forfall inntil 1,0 år frem i tid med 200 bp og funding med forfall 2-3 år frem i tid med 100 bp. Dette gir et økt kapitalbehov på 40,5 mill. kr. 4.6 Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd. Forretningsrisikoen følges opp ved markedsanalyser av bankens priser på innskudd/utlån, kostnadsoppfølging, salgsbudsjetter PM / BM og øvrige forretningsområder, samt månedlig rapportering til ledelsen og styret av resultat og balanse. Ut fra dette mener banken å ha god kontroll på forretningsrisikoen. Side 18 av 22

19 Til tross for dette har banken valgt å beregne forretningsrisiko basert på svikt i ulike resultatpostene ut fra tre scenarioer: Beregningene forutsetter svikt i netto renteinntekter på: 15 % ved middels tilbakegang 20 % ved stor tilbakegang 25 % ved ekstra stor tilbakegang Videre er det beregnet svikt i salg og porteføljeprovisjon for off balanse produkter med: 6-20 % ved middels tilbakegang 9-30 % ved stor tilbakegang % ved ekstra stor tilbakegang. Provisjonskostnader er beregnet med 10 % reduksjon, mens andre driftskostnader ikke er redusert i noen av scenarioene. I beregningen av risikokapital til forretningsrisiko er det tatt høyde for scenarioet stor tilbakegang som gir et kapitalbehov på 59,9 mill. kr. 4.7 Eierrisiko Gjennom Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) er Sparebanken Telemark medeier i Sparebank 1 Gruppen AS. Deltakelsen i Sparebank 1 -alliansen er et strategisk valg og et fundament for bankens videre utvikling. Banken har valgt å definere følgende selskap til å inngå i overnevnte definisjon: SpareBank 1 Gruppen AS (indirekte eierandel 1,22 % gjennom SamSpar AS) SpareBank 1 Boligkreditt (direkte eierandel 3,25 %) BN Bank (indirekte eierandel 2,37 % gjennom SamSpar Bankinvest AS) Porteføljen som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt rapporteres gjennom bankens kapitaldekningsoppgave, og denne risikoen er derfor behandlet som kredittrisiko. Det vurderes ikke å være en vesentlig eierrisiko utover kredittrisikoen i selskapet. Kapitalbehovet knyttet til de øvrige eierpostene som er nevnt ovenfor er definert som eierrisiko. Sparebanken Telemark beregner risikojustert kapital for eierrisikoen med utgangspunkt i SpareBank 1 Gruppens egen risiko- og kapitalvurderingsprosess og deres vurdering av risikojustert kapital. Ut fra det, og i henhold til vår eierandel, er risikojustert kapital for eierrisiko beregnet til 37,1 mill.kr. 4.8 Strategisk risiko Strategisk risiko defineres som risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder, forretningsområder eller oppkjøp. Banken har ikke funnet grunn til å avsette kapital for denne risikoen. 4.9 Omdømmerisiko Defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter og myndigheter. Side 19 av 22

20 Ufordringen med beregning av risikojustert kapital for omdømme risiko er at det ikke foreligger noen anerkjent metodikk eller tilnærming for kvantifisering av denne type risiko. Mediebildet rundt Sparebanken Telemark har vært preget av positive omtale og det har vært få kundeklager. Banken har gjort en vurdering av mulige omdømmerisikoer for banken, herunder konsekvenser av fusjonen og deltagelse i SpareBank 1 -alliansen, og konkludert med at det ikke er omdømmerisiko som det skal beregnes risikojustert kapital for Compliance risiko Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer, og at banken ikke påføres økonomisk tap eller sanksjoner som følge av brudd på disse. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter Sparebanken Telemark har ikke beregnet risikojustert kapital for compliance risiko. Side 20 av 22

21 5 KAPITALBEREGNINGER 5.1 Ansvarlig kapital, kapitalkrav og kapitaldekning (Pilar 1) Kapitalberegningene er basert på beregninger og tilnærminger som er kommentert i avsnitt 4. Tabellen nedenfor viser beregningen av netto ansvarlig kapital (A), minimumskravet ansvarlig kapital (B) og kapitaldekning (A/B). (tall i 1000 kroner) Kapitaldekning før konsolidering Kapitaldekning konsolidert Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Sum balanseført egenkapital Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler % fradrag ansvarlig kapital i annen finansinstitusjon Avsatt kapitaldekningsreserve Fondsobligasjon Sum kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital Fondsobligasjoner % fradrag ansvarlig kapital i annen finansinstitusjon Sum tilleggskapital Netto ansvarlig kapital (A) Minimumskrav ansvarlig kapital Basel II Kapitalkrav for kreditt og motpartsrisiko Oppgjørsrisiko Kapitalkrav for posisjons, valuta og varerisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Fradrag for nedskrivning på grupper av utlån Eiendeler der det er avsatt kapitaldekningsreserve Minimumskrav ansvarlig kapital (B) Minimumskrav til kapitaldekning 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % Kapitaldekning (A/B) * 8% 16,5 % 16,7 % 15,9 % 15,8 % herav kjernekapital 16,5 % 16,7 % 15,9 % 15,8 % herav tilleggskapital 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Konsolidert kapitaldekning inkluderer SamSpar AS og SamSpar Bankinvest AS, ref. punkt 4.7 Eierrisiko. Side 21 av 22

22 5.2 Ansvarlig kapital, risikojustert kapital og sikkerhetsbuffer (Pilar 2) Kapitalberegningene er basert på beregninger og tilnærminger som er kommentert i avsnitt 4. ICAAP BEREGNING SPAREBANKEN TELEMARK 2009 Kredittrisiko Konjunkturbuffer kreditt Vekst de neste 12 måneder Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko bransje Konsentrasjonsrisiko kreditt store engasjement Konsentrasjonsrisiko geografi Sum kredittrisiko Operasjonell risiko Renterisiko bankporteføljen Valutarisiko 0 Kurs-/ renterisiko (aksjer, obligasjoner og sertifikater) Sum Markedsrisiko Likviditetsrisiko Forretningsrisiko Eierrisiko Omdømmerisiko 0 Strategisk risiko / andre 0 Sum risikojustert kapital før diversifisering Diversifiseringseffekter 0 Sum risikojustert kapital etter diversifiseringseffekter Kjernekapital Buffer i forhold til kjernekapital Tilleggskapital 0 Sum buffer etter ansvarlig kapital Total sikkerhetsbuffer 36 % 6 OPPSUMMERING Sparebanken Telemark sitt kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen (pilar 1) som er satt til minimum 12 %, på konsolidert basis. Målsettingen skal sikre at Sparebanken Telemark har tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningsreglene, samt ivareta vernet av bankens långivere. Kapitaldekningen var pr på 15,9 %. Beregningen av økonomisk kapital (pilar 2) viser at Sparebanken Telemark har en solid kapitalbuffer på 36 %, hvor banken har satt grenseverdien til minimum 20 %. Side 22 av 22

Basel II - Pilar 3. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. Side 1 av 20

Basel II - Pilar 3. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. Side 1 av 20 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008 Side 1 av 20 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER - INTRODUKSJON... 3 2 KONSOLIDERING - DATTERSELSKAPER... 4 3

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring Basel 2 - Pilar III Offentliggjøring av finansiell informasjon pr. 31.12.2011 Side 1 av 29 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅLSETNINGER... 3 3

Detaljer

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III BAMBLE SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2015 Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Side 1 av 9 PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2010 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2011 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204. 2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT PR

REGNSKAPSRAPPORT PR 30.j uni2014 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2014 Hovedpunkter resultat 2. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 63,3 mill. kr (48,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 6 370 mill. kr (5 861 mill. kr) - Brutto

Detaljer

Pilar 3-2015. Sparebanken Telemark 31.12.2015. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften.

Pilar 3-2015. Sparebanken Telemark 31.12.2015. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Pilar 3-2015 31.12.2015 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Sparebanken Telemark Side 1 av 28 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 1.2

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Delårsrapport SpareBank 1 Telemark 1. kvartal 2010

Delårsrapport SpareBank 1 Telemark 1. kvartal 2010 Delårsrapport SpareBank 1 Telemark 1. kvartal 2010 Hovedtrekkene pr 1. kvartal h Driftsresultat før tap og skatt på 43,8 mkr (29,6 mkr) h Positiv verdiendring på finansielle eiendeler på 0,8 mkr (-3,0

Detaljer

Kvartalsrapport.

Kvartalsrapport. 31.03.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2013 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2013 - Driftsresultat før tap, 17,2 mill. kr (13,3 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 30.06.2012 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2012 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2012 - Driftsresultat før tap, 41,2 mill. kr (35,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 770 mill. kr (5 864 mill.

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark

Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark Side 1 av 27 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 3 FORMÅL MED RISIKO OG KAPITALSTYRING I SPAREBANKEN TELEMARK...

Detaljer

PILAR Risiko- og kapitalstyring

PILAR Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 1.2 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 3 1.3 KAPITALDEKNINGSREGELVERKET... 3 2 OPPSUMMERING KAPITALBEHOV...5 2.1 PILAR

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

Delårsrapport SpareBank 1 Telemark. 1. kvartal 2012

Delårsrapport SpareBank 1 Telemark. 1. kvartal 2012 Delårsrapport SpareBank 1 Telemark 1. kvartal 2012 Kvartalsrapport pr 1. kvartal 2012 Hovedtall pr 1. kvartal Driftsresultat før tap og skatt: 34,0 mkr (34,7 mkr) Netto renteinntekter: 61,3 mkr (59,8 mkr)

Detaljer

Kvartalsrapport.

Kvartalsrapport. 30.09.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.9.2013 Hovedpunkter resultat 3. kvartal 2013 - Driftsresultat før tap, 70,7 mill. kr (58,4 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5

Detaljer

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 juni 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2011 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Delårsrapport 1. halvår 2009

Delårsrapport 1. halvår 2009 Delårsrapport 1. halvår 2009 Sammendrag h Driftsresultat før tap og skatt pr 2. kvartal ble 67,8 mkr mot 63,5 mkr i samme periode i 2008. h Rentenettoen er redusert fra 1,98 % i fjor til 1,87 % i år. h

Detaljer

Kvartalsrapport.

Kvartalsrapport. 30.06.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no RESULTATREGNSKAP (beløp i hele tusen) 30.06.2013 30.06.2012 2. kv 2013 2.kv 2012 31.12.2012 Renteinntekter o.l. inntekter 113.991 123.462 57.456 61.004

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2013 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2012 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Risiko og kapitalstyring 2013 (Pilar 3) Sparebanken Telemark

Risiko og kapitalstyring 2013 (Pilar 3) Sparebanken Telemark Risiko og kapitalstyring 2013 (P Sparebanken Telemark ilar 3) Side 1 av 33 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 1.2 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 2 RISIKO OG KAPITALSTYRING...

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Gran SpareBank. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008, Basel II - Pilar 3

Gran SpareBank. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008, Basel II - Pilar 3 Gran SpareBank Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008, Basel II - Pilar 3 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 Narvik, mai 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG

Detaljer

Sparebanken Jevnaker Lunner. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Sparebanken Jevnaker Lunner. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Sparebanken Jevnaker Lunner Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2012 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0 Risikopolicy for Melhus Sparebank versjon 3.0 Vedtatt 15.10.2012 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Inndeling/ kategorisering... 3 2.1 Hovedområder for bankens risikostyring... 3 2.2 Kategorisering av risiko...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016 PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 17

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 17 Pilar III Basel II 31.12.2014 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til kapitaldekningsregler... 3 1.2 Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.3 Pilar

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2012 2012 2011 2011 kr.1000 GFK kr.1000 GFK kr.1000 GFK Renteinntekter og lignende inntekter 32.170 4,64 30.432 4,22 123.905 4,45 Rentekostnader

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2013 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2013 Resultatregnskapet viser et overskudd etter skatt på 8,3 millioner kroner (4,8 millioner kroner).

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2010 2 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 4 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene... 4

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014 Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport pr. 30.9.2014 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og urolige markeder, i tillegg

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2013 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2013 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 2013 Oppdatert per 31. Desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II/Basel III - Kapitaldekningsreglene...3

Detaljer

DRIFTSKOSTNADER Lønn og administrasjonskostnader er som ventet på nivå med fjoråret med 15,5 mill kroner.

DRIFTSKOSTNADER Lønn og administrasjonskostnader er som ventet på nivå med fjoråret med 15,5 mill kroner. GODT RESULTAT Sparebanken Grenland presenterer et godt resultat for 1. kvartal 2007. Moderat kostnadsnivå og lave tap gir positive utslag. På den annen side er det et fortsatt press på rentenettoen. Bankens

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2016

Delårsrapport 2. kvartal 2016 Delårsrapport 2. kvartal 2016 BB Finans AS Delårsrapport for 2. kvartal 2016 BB Finans AS er inne i sitt 32. driftsår. Selskapet er et finansieringsforetak og har som formål å yte forbrukerfinansiering,

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 19,9 millioner (14,6) Rentenetto: 30,9 millioner (27,4) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR 2015 Cathrine Dalen Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV...

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2009 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

RESULTAT BALANSE - EIENDELER BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD. Tall i tusen kroner NOTE Kvartal 3.

RESULTAT BALANSE - EIENDELER BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD. Tall i tusen kroner NOTE Kvartal 3. RESULTAT 3. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2017 2016 Renteinntekter og lignende inntekter 23.572 22.378 69.498 65.691 88.571 Rentekostnader og lignende kostnader 7.528 7.257 22.436 24.141 31.749

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2013 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2013 et driftsresultat før skatt på NOK 28,342 mill. mot NOK

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2009 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 47,6 millioner (46,7) Rentenetto: 63,2 millioner (56,3) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III Klepp Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 5 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 6 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2013 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2013 et driftsresultat før skatt på NOK 7,049 mill. mot NOK

Detaljer

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1. Basel II PILAR III 31.12.2009

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1. Basel II PILAR III 31.12.2009 Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1 Basel II PILAR III 31.12.2009 Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 2 INNLEDNING Finansiell virksomhet innebærer behov for styring

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal. Hjelpsom Engasjert. Banken der du treffer mennesker

Kvartalsrapport 3. kvartal. Hjelpsom Engasjert. Banken der du treffer mennesker Kvartalsrapport 3. kvartal Hjelpsom Engasjert POSITIV PÅLITELIG Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2013 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL Sterk underliggende bankdrift før tap og nedskrivninger Nedskrivning

Detaljer

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III Lillesands Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV...

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Delårsregnskap per 1. kvartal 2016

Delårsregnskap per 1. kvartal 2016 31.mars2016 Delårsregnskap per 1. kvartal 2016 Hovedpunkter fra regnskapet per 31. mars 2016 - Resultat før skatt: 11,7 mill. kr ( 21,6 mill. kr) - Forvaltningskapital: 6 991 mill. kr ( 6 492 mill. kr)

Detaljer

1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Kompleksitet 1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Vang Sparebank. Dokumentet skal dekke

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer