Risiko og kapitalstyring 2013 (Pilar 3) Sparebanken Telemark

Transkript

1 Risiko og kapitalstyring 2013 (P Sparebanken Telemark ilar 3) Side 1 av 33

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING SPAREBANKEN TELEMARK SPAREBANK 1 ALLIANSEN RISIKO OG KAPITALSTYRING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE KREDITTRISIKO Styring og Kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Porteføljeinformasjon Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger fordelt på næring Brutto utlån fordelt på geografiske områder Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Sikkerheter Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Brutto utlån risikovektet Tapsutsatte engasjementer fordelt på næring Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier Kapitalbehov knyttet til kredittrisiko MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Kursrisiko aksjer Kurs /renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Renterisiko Valutarisiko OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Basismetode beregning LIKVIDITETSRISIKO Styring og kontroll Forfallstruktur STRATEGISK RISIKO Forretningsrisiko Eierrisiko Eiendomsrisiko Omdømmerisiko ANDRE FORHOLD Overføring av utlån til SpareBank 1 Boligkreditt AS Diversifiseringseffekter REGULATORISK KAPITALDEKNING PILAR BEREGNET ØKONOMISK KAPITAL PILAR SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG BEREGNET ØKONOMISK KAPITAL Side 2 av 33

3 1 INNLEDNING Pilar 3 dokumentet er utarbeidet for å gi lesere best mulig informasjon om Sparebanken Telemarks risikoeksponering, soliditet og risikostyring. Informasjonen har som hensikt å tilfredsstille kravene som er satt til offentliggjøring av risikoinformasjon etter Forskrift om kapitalkrav. Pilar 3 dokumentet oppdateres og offentliggjøres årlig i løpet av 1. halvår året etter regnskapsåret. For regnskapsåret 2014 endres prosedyren til at Pilar 3 vil legges frem i fjerde kvartal Bankens strategi vektlegger dialog med ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Informasjonen skal være korrekt, relevant og tidsriktig om bankens utvikling og resultater og skal sørge for at bankens ulike interessegrupper kan holde seg løpende orientert. Det overordnede målet med informasjonen er å skape tillit hos myndigheter, eiere, kunder og lånegivere. Kjernevirksomheten til banken er å skape verdier gjennom å ta bevisst og forsvarlig risiko. Bankens risiko og kapitalvurderingsprosesser å sikre at vi har en strukturert og dokumentert prosess for vurdering av risikonivå og at kapitaldekningen er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Prosessen er fremoverskuende og basert på adekvate metoder for måling av risiko. Den samlede risikoeksponeringen til Sparebanken Telemark er moderat, og banken er godt rustet til å møte framtidige økte krav til kapitalisering fra både myndigheter og fra kapitalmarkedet. Viktige nøkkeltall er gjengitt i tabellen nedenfor. 1.1 Sparebanken Telemark Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank fusjonerte i november 2012 og første hele driftsåret i sammensluttet bank har vært Målet med sammenslåingen var i første rekke å sikre og styrke konkurransekraften gjennom å bli en større og mer effektiv bank. Det ble i forbindelse med fusjonen også etablert to stiftelser som igjen eier egenkapitalbevis i Sparebanken Telemark. Sparebankstiftelsen Telemark Grenland og Sparebankstiftelsen Telemark Holla og Lunde er begge etablert med en kapital på 325 millioner kroner. Stiftelsene har en eierandel på til sammen 38,6 prosent. Visjon og forretningsidé Vi skal være en lønnsom og solid bank som er attraktiv og har tillit hos våre kunder, samarbeidspartnere og medarbeidere. Vi skal være blant de beste bankene i bruk av moderne kundebetjeningsløsninger, samtidig som vi skal kunne tilby kundene nærhet best kundeservice. Gjennom dette skal vi være den foretrukne banken for privatpersoner, bedrifter, offentlig virksomhet og organisasjoner i vårt markedsområde. Vi skal ha et tilnærmet fullsortiment tilbud av bank og forsikringsprodukter / tjenester, enten egenproduserte eller gjennom SpareBank 1 alliansen. Kundene skal oppleve at vi er den beste banken på nærhet, lokal forankring, forståelse av kundes behov, kompetanse og fremtidsrettet kommunikasjon. Visjon: Sammen skal vi skape et bedre liv i Telemark og for telemarkinger. Med visjonen mener vi at: hver enkelt medarbeider hver dag skal bidra til at kunder og kolleger får en bedre hverdag, Side 3 av 33

4 vi skal gjøre vårt ytterste for at våre kunder når sine mål og drømmer, vi som bank skal vi ha et sterkt samfunnsengasjement for å gjøre Telemark til et enda bedre sted å bo, vi skal tiltrekke oss og beholde telemarkinger som har flyttet ut eller flytter ut fra Telemark og gi dem et hjemsted når det gjelder finansielle tjenester. I markedskommunikasjon med kunder og omverden skal banken benytte markedsnavnet SpareBank 1 Telemark. Verdier Nær, dyktig og engasjert. Med våre verdier mener vi: Nær: Dyktig: Engasjert: Vi skal ha en nærhet til våre kunder og samarbeidspartnere. Dette skal vi etterleve gjennom personlige relasjoner, tilgjengelighet og god kommunikasjon. Vi skal ha en kompetanse og tilstrebe en dyktighet som både vi og kundene kan være stolte av. Med kompetanse mener vi produktet av kunnskap, ferdighet og holdning. Vi skal være initiativrike og entusiastiske. Vårt engasjement overfor kunder og samfunnet skal bidra til et bedre liv i Telemark og for telemarkinger generelt. Målbildet Våre mål er uttrykt gjennom finansielle nøkkeltall. Det arbeides med å innføre også kvalitative mål. Dette skal bli innført i strategiperioden. Målene deles inn i soliditetsmål, vekstmål og lønnsomhetsmål. Det viktigste målet å innfri i strategiperioden er soliditetsmålene. Utlånsvekst måles i endring i brutto utlån, og forventningene over planperioden ( ) er en årsvekst på 8 prosent i bedriftsmarkedet (BM) og 6 prosent i personmarkedet (PM). Det er også en målsetting over tid å øke BMs andel av de totale utlån (inklusive boligkreditt) til 30 prosent. Bankens avkastningsmål er 7,5 prosent egenkapitalavkastning etter skatt. Det arbeides med å utforme et risikojustert avkastningsmål. Bankens kostnader målt i prosent av inntekter, skal i løpet av perioden reduseres til 55 prosent. I lys av økte regulatoriske kapitalkrav for ikke systemviktige banker er de interne kapitalmålene revidert. Ren kjernekapitaldekning skal være på minimum 14,5 prosent. Målsatt ren kjernekapitaldekning skal være på 16,0 prosent ved utgangen av Målsatt kapitaldekning skal ved utgangen av 2018 være på 18,0 prosent. Tallene vil kunne revideres avhengig av endringer i de regulatoriske kapitalkravene (bufferkravene) og endringer i kravene til systemviktige banker (implisitt markedskrav). Markedsområde Sparebanken Telemark har bevisst satset på å styrke bankens profil som en selvstendig regional sparebank.. Sparebanken Telemark tilbyr kundene et komplett spekter av finansielle tjenester, noe som løses gjennom samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen. Sparebanken Telemark geografiske markedsområde omfatter Grenland og Midt Telemark. Side 4 av 33

5 Sparebanken Telemark har forretningsadresse i Porsgrunn. Banken har filialer i Porsgrunn, Skien, Bamble, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden. Datterselskaper Sparebanken Telemark har 3 datterselskaper; Tufte Eiendom AS (100 prosent), Sparebankgården AS (100 prosent) og Eiendomsmegler 1 Telemark AS (56 prosent). Det er ikke utarbeidet konsernregnskap fordi datterselskapene ikke anses for å ha vesentlig betydning for å bedømme bankens stilling og resultat ref RL 3 8 (2). Nøkkeltall (tall i millioner kroner) Nøkkeltall Inntjening Rentenetto 1,63 % 1,73 % Kostnadsprosent eksl. verdipapirer 53,1 % 61,4 % Egenkapitalavkastning 8,5 % 5,6 % Utlån Totalt inkludert boligkreditt Andel bedriftsmarked 23,9 % 23,6 % Brutto utlån overført til boligkreditt 24,8 % 21,9 % Innskudd Totalt Bedriftsmarked 29,4 % 30,2 % Innskuddsdekning 72,3 % 72,8 % Soliditet (konsolidert) Ren kjernekapital 15,9 % 15,3 % Kjernekapitaldekning 16,6 % 16,0 % Kapitaldekning 16,6 % 16,0 % Uvektet kjernekapitalandel (LR) 8,7 % 8,2 % 1.2 SpareBank 1 Alliansen SpareBank 1 Alliansen er samarbeid mellom flere uavhengige banker om utviklling og forvaltning av bank og finansprodukter. SpareBank 1 Alliansen er samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. De uavhengige bankene i alliansen er SpareBank 1 SR Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord Norge, Sparebanken Hedmark og Samarbeidende Sparebanker. Bankene i SpareBank 1 Alliansen distribuerer finansielle produkter fra felleseide selskaper og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT drift, systemutvikling og innkjøp. SpareBank 1 Alliansen har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund. Et overordnet mål for SpareBank 1 Alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. SpareBank 1 Alliansens strategi for de nærmeste år er basert på forventningen om en ytterligere skjerpet konkurransesituasjon, både i det nasjonale og i de regionale finansmarkedene. En slik utvikling krever et sterkere samarbeid for å ta ut ytterligere fordeler mht. lavere kostnader, økt Side 5 av 33

6 kompetanse og økt kvalitet i kundebetjeningen. Ambisjonsnivået for alliansesamarbeidet er i så måte høyere enn noen gang før. Produktselskapene i SpareBank 1 Alliansen eies av bankene gjennomm holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Bankene i SpareBank 1 Alliansen eier også SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Alliansesamarbeidet SpareBank 1 Utvikling DA, SpareBank 1 Oslo Akershus AS og BN Bank ASA. De to sistnevnte er vi medeier i gjennom de to felleskontrollerte selskapene SamSpar Bankinvest II AS og SamSpar Bankinvest AS. Samarbeidende Sparebanker r AS Sparebanken Telemarks deltagelse i SpareBank 1 Alliansen ivaretas gjennom g eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS). SamSpar AS eies av 122 selvstendige sparebanker og som har utviklet et svært godt samarbeid. Bankene nyter godt av arbeidsdeling, kompetanseoverføring og felles prosjekter på stadig fleree områder. Side 6 av 33

7 2 RISIKO OG KAPITALSTYRING Formål Risiko og kapitalvurderingsprosessen skal sikre at banken har en strukturert og dokumentert prosess for vurdering av risikonivå og at kapitaldekningen er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Prosessen skal være fremoverskuende og basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risiko og kapitalstyringen skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, samt sikre soliditet og utøvelse av forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatte forretningsstrategi. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Rammeverk for styring og kontroll Sparebanken Telemark skal ha og har en moderat risikoprofil. Banken har som målsetting å opprettholde en god soliditet for å sikre en langsiktig god tilgang til innlån fra kapitalmarkedene. Banken eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risiko for tap som følge av kundens/motparts manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Operasjonell risiko: risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Eierrisiko: risikoen for at Sparebanken Telemark blir påført negative resultater/tap fra eierposter i strategiske eide selskaper og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Strategiske eierselskaper defineres som selskaper hvor Sparebanken Telemark har en vesentlig eierandel og innflytelse. Omdømmerisiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter og myndigheter. Side 7 av 33

8 Compliance risiko: risiko for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomiske tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Kontroll og styringsstruktur For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko og kapitalstyring er bankens rammeverk basert på ulike elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: Styret har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdeling for risikostyring rapporterer til banksjef økonomi, finans og risiko som igjen rapporterer til administrerende banksjef. Avdelingen har ansvaret for videreutviklingen av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, samt å følge opp at banken etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjon er styrets redskap for overvåking av at risikostyringen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisor rapporterer til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger knyttet til forbedringer i bankens risikostyring blir løpende gjennomgått og implementert. Strategisk målbilde Sparebanken Telemark har som mål å fremstå mer innovativ og fremtidsrettet i markedet. Økt kundefokus, god kunderådgivning, kapasitet og vilje til å gi rask og god respons skal være førende for den daglige driften i hele banken. Utviklingen går i retning av at kundene blir mer og mer digitale. Det betyr at banken må bygge sin kompetanse rundt kunder som i stor grad benytter mobil betaling, selvbetjening, ny teknologi og mobilbank. Til tross for økt grad av digitalisering, vil relasjonene som hver enkelt medarbeider har til sine kunder være viktig, enten det er i form av kunder som kommer til banken eller i form av kunder vi aldri ser. Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi og budsjettprosess. Risikoanalyse Det gjennomføres analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Kvantifisering skal i størst mulig grad være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll og styringstiltakene. Side 8 av 33

9 For de områder hvor effekten av de etablerte kontroll og styringstiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende implementeres det forbedringstiltak. Kapitalstyring/kapitalallokering Sparebanken Telemark har iverksatt arbeid med å analysere forholdet mellom egenkapitalavkastning og krav til avkastning på økonomisk kapital. Avkastningen på kapital vil være et av de viktigste strategiske resultatmålene i den interne styringen av Sparebanken Telemark fremover. Finansielle prognoser og stresstesting Med utgangspunkt i det strategiske målbildet og strategiplanen utarbeides det en framskrivning av forventet finansiell utvikling for de neste tre årene. I tillegg gjennomføres det en framskrivning av en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag i økonomien. Hensikten med prognosene og stresstestingen er å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Stresstestene skal omfatte alle vesentlige deler av risikobildet, og skal inkludere en vurdering av betydningen for bankens soliditet. Stresstestene skal representere forhold som vil kunne inntreffe fra tid til annen, og som Sparebanken Telemark bør ta høyde for under hensynet til langsiktig drift. Vurdering og fastsettelse av nødvendig kapitalbehov inngår i en samlet risikovurdering, sammen med vurdering av fremtidige vekstplaner og strategier. Rapportering og oppfølging Alle ledere i banken er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og utvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til ledelsen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring. Organisering og organisasjonskultur Sparebanken Telemark er opptatt av å ha en sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll og styringstiltak. Sparebanken Telemark har derfor etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Side 9 av 33

10 3 KAPITALDEKNINGSREGELVERKET Gjeldende kapitaldekningsregler, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007.Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS) hvor formålet er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Bankens interne risiko og kapitalvurderingsprosess og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1 (merket rødt). Figuren illustrer også Pilar 2 og Pilar 3. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Nytt regelverk Basel III EUs nye forordning og direktiv for gjennomføring av Basel III i EU området trådte i kraft med virkning fra 1. januar Det nye regelverket betegnes CRR/CRD IV regelverket. Mens CRR er forordningen med krav til institusjonenes soliditet og likviditetsstyring mv., er CRD IV direktivet med krav som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Rettsaktene anses EØS relevante, men er ikke tatt inn i EØS avtalen ennå. Noen viktige endringer i CRD IV / CRR: Kravene kan deles inn i to kvantitative og ett kvalitativt Krav til minimum likviditet (LCR 1 ) og stabil finansiering (NSFR 2 ). Økt krav til kapital og kvaliteten på denne, 1 Liquidity Coverage Ratio 2 Net Stable Funding ratio Side 10 av 33

11 Økt krav til risikostyring. Med utgangspunkt i innførte regelendringer og foreslåtte nye endringer, vurderer vi at regelverket i første rekke vil påvirke oss på følgende områder: Likviditet og finansiering Selv om både LCR og NSFR ikke er helt avklart, vil spesielt LCR få betydning for sammensetning og avkastning på verdipapirporteføljen. Det må forventes lavere avkastning enn tidligere på grunn høyere andel verdipapirer med lav risiko. NSFR forventes å gi økte finansieringskostnader på grunn av en høyere andel obligasjonslån med lang løpetid. Soliditet Som ikke systemviktig bank vil regulatorisk krav til ansvarlig kapital kunne bli på 16 prosent. Krav til systemsviktige banker vil kunne bli inntil 18 prosent. Dette fører til at buffer mellom faktisk kapitaldekning og regulatorisk kapitaldekning vil bli redusert. Samtidig vil regulatorisk kapitalkrav til systemviktige banker kunne bli høyere enn kapitalkravet til Standardbanker. Vi tror at markedskravet til Standardkravet vil bli minst like stort som regulatorisk kapitalkrav for systemviktige banker. Økt krav til risikostyring Nytt regelverk er omfattende, med økt kompleksitet, økte rapporteringskrav og økte dokumentasjonskrav. Parallelt med økte krav, innføres det i mindre grad absolutte krav, men mer normative og subjektive krav gjennom krav til forsvarlighet. Mindre banker må balansere nytte og kostnad i forhold til å forholdsmessig tilfredsstille regulatoriske krav til styring og kontroll. Sparebanken Telemark ønsker å ha en adekvat og gjennomsiktig risikostyring. Side 11 av 33

12 4 INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE 4.1 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Styret gjennomgår årlig styringsdokumentene for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål og rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), beregning av forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning Modellbeskrivelse og anvendelse Bankens kredittrisiko beregnes ved hjelp av modeller utviklet av KFK 3. Kredittrisikomodellen er i utgangspunktet utviklet for IRB godkjente banker. Modellens utfall kan derfor være mer usikker for Sparebanken Telemark. Denne usikkerheten er det tatt høyde for ved å beregne et påslag på uventet tap (økonomisk kapital). Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i modellens beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre komponenter: 1. Sannsynlighet for mislighold. Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Et engasjement anses som misligholdt dersom: et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr , eller banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser, eksempelvis: o banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet, o banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet, o banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler nedringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår, o det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling, o banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntekt og tæring, samt ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det 9 misligholdsklasser (A I). 3 SpareBank 1 Alliansens Kompetansesenter for kredittmodeller Side 12 av 33

13 Tabellen nedenfor viser intervallene for misligholdssannsynligheten for hver av misligholdsklassene. Misligholds klasse Nedre grense Øvre grense A 0,10 prosent B 0,10 prosent 0,25 prosent C 0,25 prosent 0,50 prosent D 0,50 prosent 0,75 prosent E 0,75 prosent 1,25 prosent F 1,25 prosent 2,50 prosent G 2,50 prosent 5,00 prosent H 5,00 prosent 10,00 prosent I 10,00 prosent 99,99 prosent I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Ved beregning av misligholdssannsynligheten på kundene er det i hovedsak to ulike hovedtilnærminger som benyttes i markedet. Point in Time (PIT): Den første tilnærmingen er en Point in Time tilnærming som beregner misligholdssannsynligheten for de neste 12 månedene basert på den gjeldende konjunktursituasjon. Misligholdsnivået vil da treffe godt for det enkelte år. Tilnærmingen passer godt for beregning av mislighold på kort sikt, men vil til gjengjeld være mindre egnet for langtidsplanlegging. Et for stort fokus på den kortsiktige misligholdssannsynligheten kan gi en uforutsigbar kredittgivning og prising ovenfor kundene. Hvis misligholdssannsynligheten varierer mye over tid vil også bankenes kapitalbehov variere forholdsmessig mye med konjunkturene på en slik måte at det er lavt i en høykonjunktur og høyt i en lavkonjunktur. Dermed vil kapitalbehovet virke motsyklisk og bidra til at de økonomiske svingningene i samfunnet forsterkes. Through the Cycle (TTC): Den andre tilnærmingen som benyttes er en Through the Cycle tilnærming som beregner misligholdssannsynligheten for de neste 12 månedene basert på et langsiktig utfall. Ved en slik tilnærming vil misligholdet bli noe underestimert i nedgangskonjunkturer og tilsvarende overestimert i oppgangskonjunkturer. Misligholdsnivået vil imidlertid treffe godt over tid, og kapitalbehovet til bankene vil variere mindre gjennom en konjunktursyklus. 2. Forventet eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. 3. Tap ved mislighold: Dette er en vurdering av hvor mye banken vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering etter tapsgrad ved mislighold. De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for bankens porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper henholdsvis Side 13 av 33

14 laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas påå grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements forventede tap, basert på engasjementets sannsynlighet for mislighold, eksponering ved mislighold og dets tapsgrad ved mislighold Porteføljeinformasjonn Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger fordelt på næring 2013 Primærnæringer Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift Tjenesteytende næring Finansiell og offentlig sektor Øvrige næringer Sum bedriftsmarkede et Personmarked Sum brutto engasjement Utlån overført til boligkreditt Brutto engasjement inkl. boligkreditt (tall i tusen kroner) Ubenyttede Brutto utlån kreditter Sum Garantier engasjement Brutto utlån fordelt på geografiske områder Porteføljen er i all hovedsak konsentrert om bankens markedsområder i Telemark. Figuren viser brutto utlån i prosent fordelt på bankens primærområder og landet for f øvrig pr Utlån og garantier fordelt på geografisk område Grenland Midt og Øst Telemark Øvrige Telemark Utenfor Telemark Sum utlån og garantier fordelt på geografiske områder (tall i tusen kroner) Brutto utlån Garantier Brutto utlån % 2 % 13 % Grenland Midt og Øst Telemarkk 68 % Øvrige Telemark Utenforr Telemark Side 14 av 33

15 Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Grafen viser utlån til BM gruppert etter volum Grafen viser antall a kunder i volumgruppene. Fordelingen viser at banken har 52 kunder med engasjement over 255 millioner kroner. Det utgjør til sammen ca 2,6 milliarder kronerr og er ca. 433 prosent av totale utlån til BM. Millioner Volum Av disse kundene er det 16 borettslag (ca. 635 millioner kroner) og 2 konserninterne selskaper (ca 61 millioner kroner) Sikkerheter Samlet engasjementsbeløp og andelen sikrett med pant. (tall i hele millioner kroner) Sikkerhets klasse (tall i tusen kroner) Sikkerhets grad i % % andel 40 % over 120 % 35 % % 21 % % 3 % % 1 % % 0 % % 0 % 20 0 % 100 % Side 15 av 33

16 Over 95 prosent av utlånsporteføljen er klassifisert innenfor de 3 beste sikkerhetsklassene. Sikkerhetsgrad er realisasjonsverdien (RE verdi) dividert med lånets størrelse Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Brutto utlån inkl ubenyttede kreditter Garantier Risikogruppe Svært lav 57,3 % 58,1 % 18,3 % 31,5 % Lav 11,4 % 10,4 % 11,6 % 10,2 % Middels 20,0 % 19,4 % 59,1 % 47,3 % Høy 3,6 % 4,1 % 3,6 % 1,6 % Svært høy 5,8 % 5,9 % 5,2 % 6,3 % Misligholdte og nedskrevne eng. 1,9 % 2,1 % 2,2 % 3,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Den underliggende kredittrisikoen har vært relativ stabil de siste årene Brutto utlån risikovektet Oppstillingen viser brutto utlån etter kategoriene rapportert i Pilar 1. Lån med pant i boligeiendom er definert som lån innefor 80 prosent av eiendomsverdi. Under kategorien foretak rapporteres lån over 1 millioner euro. Kategorien massemarked inneholder foretak med lån under 1 millioner euro og lån med pant i bolig ut over 80 prosent av eiendomsverdien. Brutto utlån risikovektet (Pilar I) Risikovekt Brutto utlån i balansen Risikovektet brutto utlån i balansen (beløp i kr) Beløp % andel Beløp % andel Pantesikkerhet eiendom 35 % ,1 % ,5 % Foretak 100 % ,3 % ,3 % Forfalte engasjementer % ,4 % ,8 % Institusjoner 20 % ,2 % ,1 % Massemarked 75 % ,9 % ,4 % Lokale og regionale myndigheter 0 20% ,1 % 760 0,0 % Sum ,0 % ,0 % (tall i tusen kroner) Tapsutsatte engasjementer fordelt på næring 2013 Misligholdte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Individuelle nedskrivninger på utlån Primærnæringer Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift Tjenesteytende næring Finansiell og offentlig sektor Øvrige næringer Sum bedriftsmarkedet Personmarked Sum misligholdte og tapsutsatte eng fordelt på næringer (tall i tusen kroner) Side 16 av 33

17 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Individuell nedskrivning for tap på enkeltengasjementer foretas når objektive bevis utløser et verdifall for banken. Individuell nedskrivning utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangs beregning av individuell nedskrivning. Dette innebærer at engasjementet gis høyeste risikoklasse. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Bankens modell for beregning av gruppevise nedskrivninger baserer seg på utlånsporteføljens migrasjon mellom de ulike risikoklassene. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Banken foretar kvartalsvis oppfølging av utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og vurderer i den sammenheng hvorvidt individuell nedskrivning må foretas. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger pr Individuelle nedskrivninger pr Holla og Lunde Sparebank økte individuelle nedskrivninger i perioden nye individuelle nedskrivninger i perioden periodens konstaterte tap som tidl. er avsatt som nedskrivning tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Sum individuelle nedskrivninger pr (tall i tusen kroner) Det er kun foretatt individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder. De individuelle nedskrivningene fordeler seg som følger på bedrifts og privatmarkedet; Individuelle nedskrivninger på; Bedriftsmarked Personmarked Sum individuelle nedskrivninger pr (tall i tusen kroner) Gruppenedskrivninger Gruppevise nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger pr Holla og Lunde Sparebank periodens endring i gruppevise nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger pr (tall i tusen kroner) Side 17 av 33

18 De gruppevise nedskrivningene er ikke tilordnet spesielle næringer, men avsatt ut i fra en total vurdering av engasjementene. Det er kun foretatt gruppenedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder. Gruppenedskrivningene fordeler seg som følger på bedrifts og privatmarkedet; Gruppevise nedskrivninger fordelt på; Bedriftsmarked Personmarked Sum gruppenedskrivninger pr (tall i tusen kroner) Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier Nye individuelle nedskrivninger Reduserte individuelle nedskrivninger Periodens endring i individuelle nedskrivninger /- periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidl. ikke er avsatt som nedskrivning periodens inngang på tidligere perioders kostnadsførte tap nedskrivninger på overtatte eiendeler Kostnadsført tap på utlån (tall i tusen kroner) Kapitalbehov knyttet til kredittrisiko Beregnet uventet tap (UL) vurderes å være den beste tilgjengelige modelltilnærming for å beregne kapitalbehovet. Siden modellen i utgangspunktet er laget for IRB banker er det en mulighet for at treffsikkerheten kan være mer usikker mot bankens utlånsportefølje. Av den grunn, og sett opp mot beregningen av Pilar 1 nivået, er det valgt å beregne et påslag på 15 prosent for å demme opp for den usikkerheten. Risikoklasse Sikkerhetskl. Sikkerhetskl. Sikkerhetskl. Sikkerhetskl. Sikkerhetskl. Sikkerhetskl. Sikkerhetskl Sum A B C D E F G H I J K Total Tillegg 15 % Kapitalbehov (tall i tusen kroner) Konsentrasjonsrisiko for store engasjementer. Metoden som er benyttet er Granularity Adjustment (GA justering). Engasjementer som har høy risiko (UL + EL) sammenlignet med resten av porteføljen får et kapitalpåslag for konsentrasjonsrisiko. Kapitalbehov for konsentrasjonsrisiko for store engasjementer er beregnet til 27,4 millioner kroner. Side 18 av 33

19 Konsentrasjonsrisiko for bransje Modellen som er benyttet er Herfindahl Hirschman Index (HHI) metode. Etter denne metoden er det beregnet konsentrasjonsrisiko for bransje med 8,4 millioner kroner. Konsentrasjonsrisiko geografi Utlånsporteføljen er i all hovedsak konsentrert om bankens primærområde som er kommunene i Telemark. Tabellen nedenfor viser total portefølje fordelt på bankens primærområder og landet ellers. Brutto utlån (beløp i hele 1000 k Grenland ,5 % Midt og Øst Telemark ,6 % Øvrige Telemark ,7 % Utenfor Telemark ,1 % Sum utlån etter geografi ,0 % Telemark vurderes ikke som mer risikoutsatt enn øvrige landsdeler, korrelasjonen mellom landsdelene antas å være sterk positiv. Det vurderes derfor ikke å være nødvendig å øke kravet til kapital for geografisk konsentrasjon i kredittporteføljen. Konjunkturbuffer kredittrisiko Banken finner det nødvendig å beregne en konjunkturbuffer (1 år) som tilsvarer forskjellen mellom beregnet risikojustert kapital i dagens marked og nødvendig risikojustert kapital ved en nedgangskonjunktur. For å estimere en dette har vi migrert nedover 20 prosent av porteføljen i hver risikoklasse både for personmarkedet og bedriftsmarkedet. Økt kapitalbehov er beregnet til 29,7 millioner kroner. Kapitalbehov knyttet til vekst. Behovet for kapital er vurdert med hensyn til vekst neste 12 måneder. Det er gjort et påslag for kredittrisiko knyttet til forventet vekst neste 12 måneder på 6,5 prosent i henhold til budsjettert vekst i Veksten er beregnet i forhold til totale engasjement, fordelt med samme risikoprofil som eksisterende portefølje pr Økning i porteføljens uventede tap som følge av vekst blir regnet som en økning av bankens risikojusterte kapital. Kapitalbehov knyttet til forventet vekst neste 12 måneder er beregnet til 25,3 millioner kroner. Implisitt i dette er også en eventuell økning i konjunktur og konsentrasjonsrisiko. Oppsummert kapitalbehov knyttet til kredittrisiko. (tall i tusen kroner) 2013 Kredittrisiko Konjunkturbuffer kredittrisiko Vekst de neste 12 måneder Konsentrasjonsrisik o Konsentrasjonsrisiko bransje Konsentrasjonsrisiko kreditt store engasjement Konsentrasjonsrisiko geografi Sum kredittrisiko Pilar II Kapitalbehov beregnet etter Pilar 1 er kr. 782,4 millioner kroner. Det er dette nivået banken benytter i sine kapitalbehovsvurderinger, se kapittel 7 Sammenligning av regulatorisk og økonomisk kapital. Side 19 av 33

20 4.2 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valuta og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirkurser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Markedsrisiko oppstår i Sparebanken Telemark hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer (kursrisiko), og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding (likviditetsrisiko) og rente (renterisiko) og valutahandel. Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Sparebanken Telemark sin markedsrisikoeksponering er lav. Markedsrisikoen måles basert på tre ulike risikofaktorer: Eksponering Risikospredning Markedslikviditet. Bankens inntekter skal i størst mulig grad skapes i form av kundemarginer. Dette for å oppnå størst mulig stabilitet og sikkerhet i inntjeningen. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer vil skje innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter samt kredittlinjer på motparter Styring og kontroll Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Risikoen kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot vedtatte rammer og løpende analyser av utestående posisjoner Modellbeskrivelse og anvendelse Risikofaktoren eksponering Vurderingen for risikofaktoren eksponering tar utgangspunkt i stresstest scenarioer basert på definerte verdiendringer i aksje, rente og valutamarkedene: Et fall i aksjemarkedene på 15 prosent Et fall i rentebærende verdipapirmarkedet med 10 prosent Et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng En endring i kursen på utenlandsk valuta med 10 prosent Risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet Risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet er basert på kvalitative vurderinger av risikoen i porteføljene. Vurderingen gir en klassifisering med følgende gradering og påslag i eksponering: 1. Lav risiko ( 0 prosent) 2. Moderat risiko (10 prosent) 3. Betydelig risiko (30 prosent) 4. Høy risiko (50 prosent). Side 20 av 33

21 Risikofaktoren risikospredning beskriver i hvilken grad bankens porteføljer har god risikospredning. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige risikospredningen ( verdensindeksen ). Graden av avvik fra perfekt risikospredning, f.eks. i form av konsentrasjoner i enkelte land eller sektorer, bestemmer hvilken karakter som settes. Risikofaktoren markedslikviditet beskriver i hvilken grad markedsrisikoen i bankens porteføljer kan avdekkes raskt uten at dette medfører tap. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige markedslikviditeten. Graden av avvik fra perfekt markedslikviditet, f.eks. i form av posisjoner i unoterte verdipapirer eller store eierandeler i enkeltpapirer, bestemmer hvilken karakter som settes Kursrisiko aksjer Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende element. Plasseringer i aksjefond og kombinasjonsfond medregnes under aksjerisikovurderingen. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av aksjer på 4 prosent av forvaltningskapitalen pr i regnskapsåret. Forvaltningskapitalen pr var på millioner kroner. Beholdning av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper holdes utenfor markedsrisikoberegningen. Risiko for disse postene beregnes under eierrisiko. Ramme for aksjer 4 prosent av FK på mill kr 724 millioner kroner aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 413 millioner kroner Maksimal eksponering for aksjerisiko 311 millioner kroner Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien av aksjene faller med 15 prosent. I vurderingen av risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet foretas det påslag på 10 prosent i tapspotensialet som beregnes under eksponering. Det samlede tapspotensialet for aksjerisiko er summen av tapspotensialet for de tre risiko faktorene som nevnt over. Eksponering 311 mill kr 15 % verdifall Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Aksjerisiko (beløp i kr) Kapitalbehov knyttet til aksjerisiko er beregnet til 56 millioner kroner Kurs /renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Kurs /renterisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Plasseringer i obligasjonsfond og pengemarkedsfond medregnes under vurderingen. Renterisiko knyttet til bankportefølje er også et element i vurderingen av risikonivået. Dette vurderes særskilt, se under. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av rentebærende verdipapirer på 10 prosent av forvaltningskapitalen pr i regnskapsåret. Forvaltningskapitalen pr var på millioner kroner. Maksimal ramme for verdipapirer pr er beregner til millioner kroner. Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor hele rentekurven får et parallelt skift med 5 prosentpoeng i den retningen som påfører banken et tap. I Side 21 av 33

22 vurderingen av risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet foretas det påslag på 10 prosent i tapspotensialet som beregnes under eksponering. Det samlede tapspotensialet for renterisiko er summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. Eksponering 2 % parallelt skift i rentekurve Kredittrisiko (spreadutgang 200 bp på alle A papirer, deretter gradert) Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Renterisiko (beløp i kr) Kapitalbehov knyttet til renterisiko i finansielle instrumenter er beregnet til 73,5 millioner kroner Renterisiko Ved en endring i markedsrenten kan Sparebanken Telemark parallelt gjennomføre renteendringer for alle balanseposter unntatt de som har rentebindingstid. En endring av markedsrenten vil ikke nødvendigvis gi en direkte økning eller reduksjon av bankens rentenetto. Renterisikoen vil få en umiddelbar endring for de aktiva og passivaposter med rentebinding. Pr hadde banken fastrenteutlån og fastrenteinnskudd på hhv 931 millioner kroner og 12 millioner kroner. Basert på risikobildet pr ville den økonomiske konsekvens av renteøkning på 2 prosentpoeng utgjøre en rentekostnad på 25,7 millioner kroner på årsbasis. Styret har imidlertid fastsatt en grense for maksimal renterisiko på 2,5 prosent av ansvarlig kapital pr Kapitalbehov knyttet til renterisiko blir således: Ansvarlig kapital Maksimal renterisiko 2,5 % Renterisiko Tall i tusen kroner Valutarisiko Bankens valutarisiko er knyttet til kontantbeholdningen. Dennes verdi pr var 1,5 millioner kroner. En eventuell valutarisiko betegnes som ubetydelig. Side 22 av 33

23 4.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risikoen for tap som følge av: menneskelig svikt og utilstrekkelige kompetanse manglende kvalitet i arbeidsprosesser svikt i IKT systemer svake verktøy og målstyring uklar policy, strategi eller rutiner kriminalitet og interne misligheter andre interne og eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Det er etablert en egen enhet som har ansvar for risikostyring og compliance. Denne enheten har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen Modellbeskrivelse og anvendelse Banken har en målsetting om å ha effektiv risikostyring og overvåking slik at hendelser forårsaket av operasjonell risiko ikke skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Det utføres årlig en risikoidentifikasjon, analyse og kvantifisering av operasjonell risiko i alle vesentlige forretnings og støtteprosesser i banken. Dette inkluderer vurdering og oppfølging av handlingsplaner for identifisert risiko. Årlig utarbeides lederbekreftelser av risikostyringen i banken. Innenfor de enkelte fagområder (forretnings og støtteprosesser) er det definert risikoer med tilhørende kontroll og styringstiltak. Den enkelte leder gjør en vurdering av etterlevelse og kvalitetsnivå innen sitt ansvarsområde og rapporterer dette oppover i organisasjonen. Internrevisor foretar en vurdering av etterlevelsen og kvaliteten i intern kontroll arbeidet. I taps og hendelsesdatabase (RIS databasen) registreres uønskede hendelser. RIS databasen er utarbeidet av SB1 alliansen Basismetode beregning Med bakgrunn i overnevnte styrings og kontrollhandlinger mener banken å ha tilfredsstillende kontroll. Det observeres ingen indikasjon på at bankens underliggende eksponering er større enn beregnet under basismetoden. Det beregnes et tillegg 10 prosent for å fange opp eventuell usikkerhet knyttet til interne kontrollrutiner. Gjennomgang av revisor (både ekstern og intern) bekrefter at intern kontroll systemet i banken synes tilfredsstillende. Side 23 av 33