Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark

Transkript

1 Risiko- og kapitalstyring 2012 (Pilar III) Sparebanken Telemark Side 1 av 27

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING SPAREBANKEN TELEMARK FORMÅL MED RISIKO OG KAPITALSTYRING I SPAREBANKEN TELEMARK OVERORDNET RAMMEVERK FOR STYRING OG KONTROLL KAPITALDEKNINGSREGELVERKET KAPITALDEKNING I SPAREBANKEN TELEMARK KREDITTRISIKO STYRING OG KONTROLL MODELLBESKRIVELSE OG ANVENDELSE KREDITTRISIKO - PORTEFØLJEINFORMASJON Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger - fordelt på næring Brutto utlån fordelt på geografiske områder Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Sikkerheter Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Brutto utlån - risikovektet Tapsutsatte engasjementer fordelt på næring Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier (1.000 kr.) MARKEDSRISIKO STYRING OG KONTROLL MODELLBESKRIVELSE OG ANVENDELSE KURSRISIKO AKSJER - AKSJERISIKO KURS-/RENTERISIKO FINANSIELLE INSTRUMENTER (OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER) RENTERISIKO BANKPORTEFØLJE VALUTARISIKO OPERASJONELL RISIKO STYRING OG KONTROLL MODELLBESKRIVELSE OG ANVENDELSE BASISMETODE BEREGNING LIKVIDITETSRISIKO STYRING OG KONTROLL FORFALLSTRUKTUR STRATEGISK RISIKO FORRETNINGSRISIKO EIERRISIKO EIENDOMSRISIKO OMDØMMERISIKO ANDRE FORHOLD OVERFØRING AV UTLÅN TIL SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS OG EIKA BOLIGKREDITT AS DIVERSIFISERINGSEFFEKTER Side 2 av 27

3 1 INNLEDNING Pilar III dokumentet er utarbeidet for å gi markedet best mulig informasjon om Sparebanken Telemarks risiko- og kapitalstyring. Det er i tillegg ment å dekke kravene som er satt til offentliggjøring av risikoinformasjon etter Forskrift om kapitalkrav. Pilar III dokumentet oppdateres og offentliggjøres årlig i løpet av 1. halvår året etter regnskapsåret. Bankens strategi vektlegger en dialog med ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Informasjonen skal være korrekt, relevant og tidsriktig om bankens utvikling og resultater, og skal sørge for at bankens ulike interessegrupper kan holde seg løpende orientert og skape tillit overfor investormarkedet. Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Risiko og kapitalvurderingsprosessen skal sikre at banken har en strukturert og dokumentert prosess for vurdering av risikonivå, og at kapitaldekningen er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Prosessen er fremoverskuende og basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Den samlede risikoeksponeringen til Sparebanken Telemark er moderat. Ren kjernekapitaldekning er pr 4. kvartal 2012 på 15,7 prosent, og godt over Finanstilsynet sitt krav på minimum 9 prosent. Sparebanken Telemark er godt rustet til å møte framtidige økte krav til kapitalisering fra myndigheter og markedet. 2 SPAREBANKEN TELEMARK Forstanderskapene i Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank ga 1. desember 2011 sin tilslutning til at de to bankene skulle slås sammen. Konsesjon til sammenslutning ble gitt fra Finansdepartementet 14. juni Fusjonen ble gjennomført 23.november 2012 med juridisk og regnskapsmessig virkning fra samme tidspunkt. Sparebanken Telemark er overtakende bank. Bakgrunnen for sammenslåingen er i første rekke å sikre og styrke konkurransekraften gjennom å bli en større og mer effektiv bank, samtidig som Telemark ved denne fusjonen for første gang har fått en regional sparebank som kan ta opp konkurransen med andre store spare- og forretningsbanker. Banken ser det som viktig for Telemark å kunne bevare finansieringen av bedrifter og næringer i Telemark. Fusjonen mellom Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank ga mer enn bare en ny bank. Det ble i forbindelse med fusjonen også etablert to stiftelser som igjen eier egenkapitalbevis i Sparebanken Telemark. Sparebankstiftelsen Telemark Grenland og Sparebankstiftelsen Telemark- Holla og Lunde er begge etablert med en kapital på 325 millioner kronerr. Kapitalen som er bygd opp i hver av bankene over flere år forblir i lokalmiljøet der den er skapt. Stiftelsenes mål er å ivareta og utvikle allmennhetens interesser i lokalsamfunnet i Nome og i Grenland. Sparebanken Telemark skal være en lønnsom og solid bank som er attraktiv og har tillit hos sine kunder, samarbeidspartnere og medarbeidere. Bankens skal være fremtidsrettet og den foretrukne banken for privatpersoner, bedrifter, offentlig virksomhet og organisasjoner i bankens definerte markedsområde. Banken skal også være en bidragsyter til samfunnsutviklingen i Telemark. Kunden skal oppleve at banken er den beste på nærhet, lokal forankring, fremtidsrettet kommunikasjon og kompetanse. Side 3 av 27

4 Bankens visjon: Sammen skal vi skape et bedre liv i Telemark Med bankens visjon mener vi: Hver enkelt ansatt skal bidra til at kunder og kollegaer får en bedre hverdag. Vi skal gjøre vårt ytterste for at våre kunder når sine mål. Banken er et middel for at kundene skal nå sine drømmer. Som bank skal vi ha et sterkt samfunnsengasjement for å gjøre Telemark til et enda bedre sted å bo. Bankens verdier er; Nær, dyktig og engasjert. Med bankens verdier menes: Nær: Dyktig: Engasjert: Vi skal ha en nærhet til våre kunder og samarbeidspartnere. Denne skal vi ha via personlige relasjoner, tilgjengelighet og fremtidsrettet kommunikasjon. Vi skal ha en kompetanse og utøve en dyktighet som vi alle kan være stolt av. (Kunnskap, ferdighet og holdninger). Vi skal være initiativrike og entusiastiske. Vårt engasjement overfor kunder og samfunnet skal bidra til et bedre liv i Telemark. Økonomiske mål For å opprettholde en lønnsom og solid bank over tid, er det viktig å ha god balanse mellom utlånsvekst, inntjening og soliditet. De økonomiske hovedmålene for Sparebanken Telemark fastsettes derfor med utgangspunkt i utlånsvekst, inntjening og kapitaldekning. Utlånsvekst måles i endring i brutto utlån, og forventningene over planperioden ( ) er en årsvekst på 10 prosent i bedriftsmarkedet (BM) og 6 prosent i personmarkedet (PM). Det er også en målsetting over tid å øke BMs andel av de totale utlån (inklusive boligkreditt) til 30 prosent. Bankens avkastningsmål er 7,5 prosent egenkapitalavkastning etter skatt. Det arbeides med å utforme et risikojustert avkastningsmål. Bankens kostnader målt i prosent av inntekter, skal i løpet av perioden reduseres til 55 prosent. Finansdepartementets har sendt forslag til Stortinget om endringer i finansieringsvirksomhets- og verdipapirhandelsloven. Disse forventes å bli vedtatt innen 1. juli inneværende år. Endringene innebærer økte minstekrav til både ren kjernekapital, kjernekapital og kapitaldekning slik at banker pr. 1. juli må ha samlede kapital og bufferkrav på ren kjernekapitaldekning på 9 prosent kjernekapitaldekning på 10,5 prosent kapitaldekning på 12,5 prosent Som følge av at banken innfrir de nye kapitalkravene pr. 1. juli med god margin, la styret inntil videre til grunn (i møtet 26. april 2013) å videreføre bankens minimumskrav, men at de interne kapitalkravene vil bli revidert høsten 2013 i forbindelse med bankens strategi- og kapitalplanleggingsprosess. Banken ser at i de neste tre årene blir evnen til å bygge ren kjernekapitaldekning (CET I) viktig for å møte strengere kapitalkrav. Denne evnen henger nært sammen med lønnsomhet (ROE), men også kapitaleffektivitet. Side 4 av 27

5 Markedsområde Sparebanken Telemark har bevisst satset på å styrke bankens profil som en selvstendig regional bank noe som også understrekes med fusjonen med Holla og Lunde Sparebank. Sparebanken Telemark tilbyr kundene et komplett spekter av finansielle tjenester, noe som løses gjennom samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen. Sparebanken Telemark geografiske markedsområde omfatter Grenland og Midt Telemark. Sparebanken Telemark har forretningsadresse i Porsgrunn. Banken har filialer i Porsgrunn, Skien, Bamble, Ulefoss, Gvarv, Lunde, Bø og Notodden. Sparebanken Telemark har 3 datterselskaper; Tufte Eiendom AS (100 prosent), Sparebankgården AS (100 prosent) og Eiendomsmegler 1 Trygg AS (51 prosent). Det er ikke utarbeidet konsernregnskap fordi datterselskapene ikke anses for å ha betydning for å bedømme bankens stilling og resultat ref RL 3-8 (2). SpareBank 1 Alliansen SpareBank 1 Alliansen er et bank- og produktsamarbeid som består av flere uavhengige banker. SpareBank 1 Alliansen er samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. De uavhengige bankene i alliansen er SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Hedmark og Samarbeidende Sparebanker. Bankene i SpareBank 1 Alliansen distribuerer finansielle produkter fra felleseide selskaper og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. SpareBank 1 Alliansen har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund. Et overordnet mål for SpareBank 1 Alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. SpareBank 1 Alliansens strategi for de nærmeste år er basert på forventningen om en ytterligere skjerpet konkurransesituasjon, både i det nasjonale og i de regionale finansmarkedene. En slik utvikling krever et sterkere samarbeid for å ta ut ytterligere fordeler mht. lavere kostnader, økt kompetanse og økt kvalitet i kundebetjeningen. Ambisjonsnivået for alliansesamarbeidet er i så måte høyere enn noen gang før. Produktselskapene i SpareBank 1 Alliansen eies av bankene gjennom holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Bankene i SpareBank 1 Alliansen eier også SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Alliansesamarbeidet SpareBank 1 Utvikling DA, SpareBank 1 Oslo Akershus AS og BN Bank ASA. De to sistnevnte gjennom de to felleskontrollerte selskapene SamSpar Bankinvest II AS og SamSpar Bankinvest AS. Samarbeidende Sparebanker AS Sparebanken Telemarks deltagelse i SpareBank 1 Alliansen ivaretas gjennom eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS eierandel 7,82 prosent). SamSpar eies av 12 selvstendige sparebanker. Mellom eierbankene i SamSpar er det utviklet et svært godt samarbeidsklima. Bankene nyter godt av arbeidsdeling, kompetanseoverføring og felles prosjekter på stadig flere områder. Gjennom flere år har norsk sparebankstruktur vært tilnærmet uendret. Det er imidlertid ting som tyder på at det vil endre seg de kommende år. Foregående år har det vært flere fusjoner internt i alliansen, og i 2012 skjedde den første fusjonen mellom en Terra bank og SpareBank 1 bank ved at både Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank og Hallingdal Sparebank og Øystre og Slidre Sparebank fusjonerte. Side 5 av 27

6 3 FORMÅL MED RISIKO OG KAPITALSTYRING I SPAREBANKEN TELEMARK Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Risiko og kapitalvurderingsprosessen skal sikre at banken har en strukturert og dokumentert prosess for vurdering av risikonivå, og at kapitaldekningen er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Prosessen er fremoverskuende og basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Telemark skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en organisasjonskultur som kjennetegnes av: Høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 4 OVERORDNET RAMMEVERK FOR STYRING OG KONTROLL Sparebanken Telemark skal ha og har en moderat risikoprofil. Banken har som målsetting å opprettholde en god soliditet for å sikre en langsiktig god tilgang til innlån fra kapitalmarkedene. Sparebanken Telemark eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogrupper er: Kredittrisiko: risiko for tap som følge av kundens/motparts manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Operasjonell risiko: risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Eierrisiko: risikoen for at Sparebanken Telemark blir påført negative resultater/tap fra eierposter i strategiske eide selskaper og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Strategiske eierselskaper defineres som selskaper hvor Sparebanken Telemark har en vesentlig eierandel og innflytelse. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Omdømmerisiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter og myndigheter. Side 6 av 27

7 Compliance risiko: risiko for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomiske tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Bankens interne kontroll- og styringsstruktur For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på ulike elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på. Styret har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdeling for risikostyring rapporterer til banksjef økonomi, finans og risiko som igjen rapporterer til administrerende banksjef. Avdelingen har ansvaret for videreutviklingen av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, samt å følge opp at banken etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjon er styrets redskap for overvåking av at risikostyringen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisor rapporterer til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger knyttet til forbedringer i bankens risikostyring blir løpende gjennomgått og implementert. Strategisk målbilde Sparebanken Telemark har som mål å fremstå mer innovativ og fremtidsrettet i markedet. Økt kundefokus, god kunderådgivning, kapasitet og vilje til å gi rask og god respons skal være førende for den daglige driften i hele banken. Utviklingen går i retning av at kundene blir mer og mer digitale. Det betyr at banken må bygge sin kompetanse rundt kunder som i stor grad benytter mobil betaling, selvbetjening, ny teknologi og mobilbank. Til tross for økt grad av digitalisering, vil relasjonene som hver enkelt medarbeider har til sine kunder være viktig, enten det er i form av kunder som kommer til banken eller i form av kunder vi aldri ser. Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Risikoanalyse Det gjennomføres analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontrollog styringstiltakene. For de områder hvor effekten av de etablerte kontroll- og styringstiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende implementeres det forbedringstiltak. Kapitalstyring/kapitalallokering Avkastningen på risikojustert kapital er et av de viktigste strategiske resultatmålene i den interne styringen av Sparebanken Telemark fremover. Dette innebærer at forretningsområdene vil bli tildelt Side 7 av 27

8 kapital i henhold til den beregnede risikoen. Kapitaldekningen i prosent er ansvarlig kapital i prosent av et risikoveid beregningsgrunnlag. Finansielle prognoser og stresstesting Med utgangspunkt i det strategiske målbildet og strategiplanen utarbeides det en framskrivning av forventet finansiell utvikling for de neste tre årene. I tillegg gjennomføres det en framskrivning av en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag i økonomien. Hensikten med prognosene og stresstestingen er å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Stresstestene skal omfatte alle vesentlige deler av risikobildet, og skal inkludere en vurdering av betydningen for bankens soliditet. Stresstestene skal representere forhold som vil kunne inntreffe fra tid til annen, og som Sparebanken Telemark bør ta høyde for under hensynet til langsiktig drift. Vurdering og fastsettelse av nødvendig kapitalbehov inngår i en samlet risikovurdering, sammen med vurdering av fremtidige vekstplaner og strategier. Rapportering og oppfølging Alle ledere i banken er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og - utvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til ledelsen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring. Organisering og organisasjonskultur Sparebanken Telemark er opptatt av å ha en sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. Sparebanken Telemark har derfor etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Side 8 av 27

9 5 KAPITALDEKNINGSREGELVERKET Gjeldende kapitaldekningsregler, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Bankens interne risiko- og kapitalvurderingsprosess og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht pilar 1 (merket rødt). Figuren illustrer også pilar 2 og pilar 3. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Introduksjon til nytt regelverk Basel III Baselkomiteen la 16. desember 2010 fram nye minstekrav til kapitaldekning og likviditet for banknæringen (Basel III). EU vil gjennomføre disse reguleringene i kapitaldekningsregulativet CRD IV, og gjennom en forordning CRR. Regelverket vil tre i kraft fra januar Finansdepartementet har den 22. mars 2013 foreslått å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn gjennomføringsfristen i det internasjonale regelverket. Figuren under viser nye foreslåtte lovkrav til kapital i Norge. Figur: Planlagt innfasing av nye krav i Norge Side 9 av 27

10 Regulatorisk minimumskrav, bevaringsbuffer og systemrisikobufferen vil gjelde for alle banker, mens bufferen for systemviktige banker vil gjelde for banker som er spesielt viktige for økonomien. I tillegg foreslås det en motsyklisk kapitalbuffer 1 på mellom 0 og 2,5 prosent i ren kjernekapital. Nivået skal tilpasses konjunktursituasjonen. Inkludert den motsykliske bufferen vil nytt minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning bli inntil 14,5 prosent for systemviktige banker og 12,5 prosent for standardbanker. Andre nye krav til kapital og likviditet som følge av Basel III er: Nye krav til hybridkapital og ansvarlige lån Nye fradragsregler i kjerne- og ansvarlig kapital Endring i kapitalmessige konsolideringsregler for SpareBank 1 Gruppen 2 Krav til uvektet egenkapitalandel (leverage ratio) Kvantitative likviditetskrav Liquidity Coverage Ratio (ICR) og Net Stable Funding ratio (NSFR) Innføring av høyere kapitalkrav på derivatposisjoner (CVA tillegg) Ovennevnte endringer innføres i perioden 2014 til 2019, med visse overgangsregler. I tillegg til ovennevnte endringer så har Finansdepartementet lagt fram et høringsnotat den 22. mars 2013 angående skjerpede risikovekter på Boliglån. 1 I perioder med høy kredittvekst. 2 I gjeldende regelverk kommer bokført verdi av selskapene til fradrag med henholdsvis 50 prosent i den rene kjernekapitalen og 50 prosent i tilleggskapitalen. I forslaget til nytt regelverk skal bokført verdi av selskapene utover 10 prosent av den rene kjernekapitalen i Sparebanken Telemark komme til fradrag i den rene kjernekapitalen. Side 10 av 27

11 6 KAPITALDEKNING I SPAREBANKEN TELEMARK Bankens ansvarlige kapital består i sin helhet av kjernekapital. Banken har en fondsobligasjon på 75 millioner kroner med call i Konsolidert kjerne- og kapitaldekning var ved utgangen av 2012 på 16,0 prosent. Ren kjerne og kapitaldekning, eksklusive fondsobligasjonen, var på 15,3 prosent. Bankens interne minimumsgrense på kapitaldekning er på 12,0 prosent. Egenkapitalen framkommer slik: Eierandelskapitafonfonkapital Overkurs- Utjevnings- Grunnfonds- Sum Spesifikasjon av endring i egenkapitalen Gavefond egenkapital Egenkapital per Omklassifisert emisjonskostnad Sparebankfond fra Holla og Lunde Sparebank Etablering av egenkapitalbevis Gaver fra gavefond i 2012til Sjøfartenns Hus - Vitensenteret Gaver til stiftelsene ifm etablering Overkurs eierandelskapital Sum egenkapital etter fusjon og før disponering Estimatavvik pensjon Årets resultat Avsatt til utbytte og gaver Sum egenkapital per Kapitaldekningen framkommer slik: Kapitaldekning Kapitaldekning før konsolidering konsolidert Ansvarlig kapital Eierandelskapital Grunnfondskapital Gavefond Minoritetsinteresse Annen egenkapital Sum balanseført egenkapital Utsatt skattefordel og goodwill % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Avsatt kapitaldekningsreserve Fondsobligasjon Sum kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital Fondsobligasjoner 50 % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Risikovektet volum* Kapitaldekning 16,8 % 17,7 % 16,0 % 16,6 % Kjernekapitaldekning 16,8 % 17,7 % 16,0 % 16,6 % Kjernekapitaldekning uten fondsobligasjon 16,0 % 16,8 % 15,3 % 15,7 % Side 11 av 27

12 *)Spesifikasjon av risikovektet volum før konsolidering. Totalt engasjement 2012 Risikovektet volum 2012 Totalt engasjement 2011 Risikovektet volum 2011 Stater Lokale og regionale myndigheter Institusjoner Foretak Massemarked Pantesikkerhet i eiendom: Pantesikkerhet i boligeiendom Pantesikkerhet i næringseiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett Øvrige engasjementer Sum kredittrisiko Markedsrisiko Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter Sum markedsrisiko Operasjonell risiko Fradrag Sum risikovektet volum Figuren under viser utviklingen i kapitaldekning for perioden 2008 til ,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Ren kjernekapital Fondsobligasjon Side 12 av 27

13 7 KREDITTRISIKO 7.1 Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Styret gjennomgår årlig styringsdokumentene for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål og rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), beregning av forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. 7.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt på ikke finansielle kriterier som atferd og alder. Beregningene er basert på et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av følgende kriterier er oppfylt: o o Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kroner Banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert 75 prosent av innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD): LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital (pilar 2) som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 1). Det er imidlertid noen forskjeller. Økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes ved risikoparameteren Tapsgrad Gitt Mislighold, basert på interne modeller. Interne estimater for Tapsgrad Gitt Mislighold er lavere enn de sjablongverdier myndighetene har fastsatt (for pilar 1). Side 13 av 27

14 Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko hensyntas i beregning av økonomisk kapital. 7.3 Kredittrisiko - porteføljeinformasjon Brutto utlån, garantier og ubenyttede bevilgninger - fordelt på næring Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Lønnstakere og lignende Bygg/anlegg Vareh/hotell/restaurant Transport/kommunikasjon Omset/drift av fast eiendom Tjenesteytende næring Andre næringer Sum utlån, garantier og bevilgninger fordelt på næringer Brutto utlån fordelt på geografiske områder Porteføljen er i all hovedsak konsentrert om bankens primærområde som er kommunene i Telemark. Figuren viser brutto utlån i prosent fordelt på bankens primærområder og landet for øvrig pr % 8 % 3 % 9 % 3 % 39 % 29 % 1 % 2 % Bamble Bø Nome Notodden Porsgrunn Sauherad Siljan Skien Andre/ ufordelt Side 14 av 27

15 Brutto utlån Garantier Bamble Bø Nome * Notodden Porsgrunn Sauherad * Siljan Skien Andre/ ufordelt Sum utlån og garantier fordelt på geografiske områder * Utlån og garantier i Nome og Sauherad er klassifisert under andre/ufordelt i Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) fordelt etter engasjement størrelse Antall mill kr 1-5 mill kr 5-15 mill kr Over 15 mill kr Grafen viser totalt antall BM kunder gruppert etter engasjementstørrelse Fordelingen viser at banken har 70 kunder med engasjement over 15 millioner kroner. Det utgjør til sammen ca 2,8 milliarder kroner og er ca. 49 prosent av totale utlån til BM. Av disse kundene er det 18 borettslag (ca 622 millioner kroner) og 2 konserninterne selskaper (ca 61 millioner kroner) Sikkerheter Samlet engasjementbeløp og andelen sikret med pant Sikkerhet sklasse Beløp % andel Sikkerhetsgrad i % ,3 % over ,4 % % ,6 % % ,5 % 80-60% ,8 % 60-40% ,3 % 40-20% ,0 % 20-0% % Side 15 av 27

16 Over 95 prosent av utlånsporteføljen er klassifisert innenfor de 3 beste sikkerhetsklassene. Sikkerhetsgrad er realisasjonsverdien (RE verdi) dividert med lånets størrelse. Realisasjonsverdien på fast eiendom er 80 % av markedsverdi Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Totalengasjement Garantier Trekkfasiliteter Risikogrupper Svært lav 57,5 % 58,0 % 41,0 % 21,6 % 63,9 % 64,0 % Lav 10,4 % 11,7 % 20,6 % 39,6 % 7,1 % 6,6 % Middels 20,0 % 20,3 % 23,6 % 25,7 % 14,6 % 18,7 % Høy 4,0 % 3,1 % 4,3 % 4,1 % 2,0 % 2,1 % Svært høy 8,0 % 6,9 % 10,5 % 9,0 % 12,5 % 8,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Den underliggende kredittrisikoen har vært relativ stabil de siste årene Brutto utlån - risikovektet Oppstillingen viser brutto utlån etter kategoriene rapportert i pilar 1. Lån med pant i boligeiendom er definert som lån innefor 80 prosent av eiendomsverdi. Under kategorien - foretak - rapporteres lån over 1 millioner euro. Kategorien massemarked inneholder foretak med lån under 1 millioner euro og lån med pant i bolig ut over 80 prosent av eiendomsverdien. Brutto utlån - risikovektet (Pilar I) Risikovekt Brutto utlån i balansen Risikovektet brutto utlån i balansen (beløp i kr) Beløp % andel Beløp % andel Pantesikkerhet eiendom 35 % ,0 % ,5 % Foretak 100 % ,9 % ,9 % Forfalte engasjementer % ,5 % ,1 % Institusjoner 20 % ,9 % ,2 % Massemarked 75 % ,5 % ,4 % Lokale og regionale myndigheter 0-20% ,1 % 760 0,0 % Sum ,0 % ,0 % Tapsutsatte engasjementer fordelt på næring Misligholdte Tapsutsatte Individuelle engasjementer engasjementer nedskrivninger på utlån Lønnstakere og lignende Bygg/anlegg Vareh/hotell/rest Transport/komm Omset/drift av fast eiendom Tjenesteyt. næring Andre næringer Sum misligholdte og tapsutsatte eng fordelt på næringer Side 16 av 27

17 7.3.8 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Individuell nedskrivning for tap på enkeltengasjementer foretas når objektive bevis utløser et verdifall for banken. Individuell nedskrivning utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangs beregning av individuell nedskrivning. Dette innebærer at engasjementet gis høyeste risikoklasse. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Bankens modell for beregning av gruppevise nedskrivninger baserer seg på utlånsporteføljens migrasjon mellom de ulike risikoklassene. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Banken foretar kvartalsvis oppfølging av utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og vurderer i den sammenheng hvorvidt individuell nedskrivning må foretas. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger pr Individuelle nedskrivninger pr Holla og Lunde Sparebank periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger økte individuelle nedskrivninger i perioden nye individuelle nedskrivninger i perioden inkl amortiseringseffekt tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Sum individuelle nedskrivninger pr Det er kun foretatt individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder. De individuelle nedskrivningene fordeler seg som følger på bedrifts og privatmarkedet; Individuelle nedskrivninger på; bedriftsengasjement privatengasjement Sum individuelle nedskrivninger pr Gruppenedskrivninger Gruppevise nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger pr Holla og Lunde Sparebank /- periodens endring i gruppevise nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger pr Side 17 av 27

18 De gruppevise nedskrivningene er ikke tilordnet spesielle næringer, men avsatt ut i fra en total vurdering av engasjementene. Det er kun foretatt gruppenedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder. Gruppenedskrivningene fordeler seg som følger på bedrifts og privatmarkedet; Gruppevise nedskrivninger fordelt på; bedriftsengasjement privatengasjement Sum gruppenedskrivninger pr Periodens kostnadsført tap på utlån og garantier (1.000 kr.) Periodens endring i individuelle nedskrivninger /- periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere er avsatt som nedskrivning periodens konstaterte tap som tidligere ikke er avsatt som nedskrivning /- periodens inngang på tidligere perioders kostnadsførte tap Kostnadsført tap på utlån Side 18 av 27

19 8 MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valuta- og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirkurser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko og benevnes kursrisiko. Markedsrisiko oppstår i Sparebanken Telemark hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer (kursrisiko), og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding (likviditetsrisiko) og rente (renterisiko) og valutahandel. Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Sparebanken Telemark sin markedsrisikoeksponering er lav. Markedsrisikoen måles basert på tre ulike risikofaktorer: Eksponering Risikospredning Markedslikviditet. Bankens inntekter skal i størst mulig grad skapes i form av kundemarginer. Dette for å oppnå størst mulig stabilitet og sikkerhet i inntjeningen. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer vil skje innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter samt kredittlinjer på motparter. 8.1 Styring og kontroll Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Risikoen kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot vedtatte rammer og løpende analyser av utestående posisjoner. 8.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Risikofaktoren - eksponering Vurderingen for risikofaktoren eksponering tar utgangspunkt i stresstest scenarioer basert på definerte verdiendringer i aksje-, rente- og valutamarkedene: Et fall i aksjemarkedene på 30 prosent Et fall i rentebærende verdipapirmarkedet med 5 prosent Et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng En endring i kursen på utenlandsk valuta med 10 prosent Risikofaktorene - risikospredning og markedslikviditet Risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet er basert på kvalitative vurderinger av risikoen i porteføljene. Vurderingen gir en klassifisering med følgende gradering og påslag i eksponering: 1. Lav risiko ( 0 prosent) 2. Moderat risiko (10 prosent) 3. Betydelig risiko (30 prosent) 4. Høy risiko (50 prosent). Side 19 av 27

20 Risikofaktoren risikospredning beskriver i hvilken grad bankens porteføljer har god risikospredning. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige risikospredningen ( verdensindeksen ). Graden av avvik fra perfekt risikospredning, f.eks. i form av konsentrasjoner i enkelte land eller sektorer, bestemmer hvilken karakter som settes. Risikofaktoren markedslikviditet beskriver i hvilken grad markedsrisikoen i bankens porteføljer kan avdekkes raskt uten at dette medfører tap. Bankens porteføljer vurderes opp mot den teoretisk best mulige markedslikviditeten. Graden av avvik fra perfekt markedslikviditet, f.eks. i form av posisjoner i unoterte verdipapirer eller store eierandeler i enkeltpapirer, bestemmer hvilken karakter som settes. 8.3 Kursrisiko aksjer - aksjerisiko Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende element. Plasseringer i aksjefond og kombinasjonsfond medregnes under aksjerisikovurderingen. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av aksjer på 4 prosent av forvaltningskapitalen pr i regnskapsåret. Forvaltningskapitalen pr var på millioner kroner. Beholdning av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper holdes utenfor markedsrisikoberegningen. Risiko for disse postene beregnes under eierrisiko. Ramme for aksjer 4 prosent av FK på mill kr 712 mill kr - aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 359 mill kr Maksimal eksponering for aksjerisiko 353 mill kr Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien av aksjene faller med 15 prosent. I vurderingen av risikofaktorene risikospredning og markedslikviditet foretas det påslag på 10 prosent i tapspotensialet som beregnes under eksponering. Det samlede tapspotensialet for aksjerisiko er summen av tapspotensialet for de tre risiko faktorene som nevnt over. Eksponering 15 % verdifall Risikospredning Moderat 10 % Markedslikviditet Moderat 10 % Aksjerisiko Kapitalbehov knyttet til aksjerisiko er beregnet til 63,5 millioner kroner (98,8 millioner kroner i 2011). 8.4 Kurs-/renterisiko finansielle instrumenter (obligasjoner og sertifikater) Kurs-/renterisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Plasseringer i obligasjonsfond og pengemarkedsfond medregnes under vurderingen. Renterisiko knyttet til bankportefølje er også et element i vurderingen av risikonivået. Dette vurderes særskilt se under. Sparebanken Telemark har en vedtatt ramme for beholdning av rentebærende verdipapirer på 10 prosent av forvaltningskapitalen pr i regnskapsåret. Forvaltningskapitalen pr var på millioner kroner. Maksimal ramme for verdipapirer pr er beregner til millioner kroner. Side 20 av 27