RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009

Transkript

1 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 Narvik, mai 2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER RISIKO- OG KAPITALSTYRING PRINSIPPER FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING KONTROLLMILJØET OVERORDNEDE ØKONOMISKE HOVEDMÅL OG KAPITALSTRATEGI FORUTSETNINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR ICAAP-VURDERINGENE BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL KREDITTRISIKO- OG KONSENTRASJONSRISIKO MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) OPPSUMMERING FORSIKRINGSRISIKO SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV

3 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Figur 1 Skjematisk oversikt over bankens valgte metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital i henhold til Pilar 1. 3

4 Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt er 8 %, men noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. I hovedsak gjelder endringene beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk tilsynsmessige tiltak om de ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 4

5 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING Fundamentet i vår risikostyring. Ha klare mål og rammer som er forankret i organisasjonen. Ha gode rutiner på alle viktige områder, herunder kreditt, likviditet og regnskap. Ivareta en god forretningsmessig etikk og utøve godt bankhåndverk, gjennom gode holdninger hos bankens ansatte. Utvikle kompetente og motiverte medarbeidere i alle ledd av organisasjonen. Ha en åpen organisasjon hvor det er god kommunikasjon og informasjon om relevante forhold i alle ledd i organisasjonen. 2.1 Prinsipper for risiko- og kapitalstyring Styring av risiko og kapital er et sentralt virkemiddel i Sparebanken Narvik for å nå bankens målsettinger på kort og lang sikt. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene ovenfor kunder, ansatte og samfunn er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risikoer som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås ved: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet. En god forståelse av de risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse innenfor vedtatt strategi. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. Å ha beredskapsplaner som forhindrer at uventede hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken tilstreber å ha en lav til moderat risikoprofil. 5

6 Risikostyringsprosessen i banken er bygget opp omkring 6 elementer som skal reflektere måten virksomheten styres på. Elementene henger sammen, og tjener som kriterier på om prosessen er effektiv. Disse er: 1. Kontrollmiljøet 2. Risikoidentifikasjon 3. Risikoanalyse 4. Risikostyringsstrategier 5. Rapportering 6. Overvåking / oppfølging Hver risiko eller risikoområde skal tildeles en ansvarlig som har det overordnede ansvaret for at risikostyringen gjennomføres i henhold til denne policy. Bankens visjon og og målsettinger Policy for risikostyring (1) Kontrollmiljøet (6) Overvåking / oppfølging (2) Risikoidentifikasjon Informasjon for beslutningstaking (5) Rapportering (3) Risikoanalyse (4) Risikostyringsstrategier Figur 2 Bankens prinsipper for risikostyring. 6

7 2.2 Kontrollmiljøet Kontrollmiljøet er grunnmuren i risikostyringsprosessen, og omfatter menneskene i organisasjonen (deres individuelle egenskaper og integritet, verdigrunnlag og etikk), organisering av banken, ledelsesfilosofi og lederstil. Styret og ledelsen har en svært viktig rolle med hensyn til å skape høye standarder for etikk og integritet i organisasjonen, samt etablere en kultur som vektlegger viktigheten av risikostyring på en slik måte at alle forstår sin rolle i denne prosessen. Et mangelfullt kontrollmiljø kan vanskelig kompenseres med andre kontrolltiltak. Følgende prinsipper skal derfor legges til grunn: Verdigrunnlag / etiske retningslinjer Det er etablert et verdigrunnlag og etiske retningslinjer i banken og disse gjennomgås jevnlig med hele organisasjonen. Organisasjonsstruktur Organisering av banken gir rammene for planlegging, utførelse, kontroll og oppfølging/overvåking av strategier, mål og aktiviteter. Klart definerte ansvarsområder og hensiktsmessige rapporteringslinjer skal vektlegges, og bankens organisasjonsstruktur bygger opp under bankens policy for risikostyring. Personalpolitikk Personalpolitikken skal gi informasjon om de forventninger som stilles til den enkelte ansatte når det gjelder integritet, etisk atferd og kompetanse Kompetanse Kompetansen hos en medarbeider skal reflektere den kunnskap og de ferdigheter som er nødvendige for å utføre de oppgaver som er definert i vedkommendes stilling. Ledelsesfilosofi og driftsform Ledelsens holdninger, filosofi og driftsform påvirker måten banken drives på, og bankens prinsipper for lederskap og driftsform skal bygge opp under bankens policy for risikostyring Bankens interne kontroll- og styringsstruktur Alle ledere er ansvarlig for risiko innen eget forretningsområde og skal derfor ha innsikt i risikobildet til enhver tid. Organiseringen av Sparebanken Narvik tar sikte på å sikre uavhengighet i rapporteringen, og banken har valgt en tredeling av risikostyringsprosessen, hvor ansvar og roller i den daglige risikostyringen er vektlagt spesielt. 7

8 Risikostyringsprosessen er delt inn i følgende funksjoner. En utøvende funksjon (inkluderer både forretningsområder (kundeansvar) og forretningsstøtte (styring/støtte/kontroll). En uavhengig overvåkingsfunksjon. En uavhengig bekreftelsesfunksjon. Ut fra bankens valgte strategi er det fastsatt rammer for styring og kontroll av de risikoer banken er eksponert for. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet rutineverk som skal sikre at banken er innenfor valgte risikoprofil. Figur 3 Bankens kontroll og styringsmodell. 8

9 Figur 4 Elementene i styring og kontroll av risiko. Omdømme risiko er risikoen for tap som følge av forringet omdømme. Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av manglende realisering av vedtatte strategi. Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller feilslåtte interne prosesser, mennesker og systemer eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Eierrisiko er risikoen for tap ved eierskap som banken definerer som strategisk, og er knyttet til den risiko selskapet påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital. Risikostyring omfatter i denne sammenheng kvartalsvise rapporteringer av hovedrisikoer, internkontroll og IKT samt kapitalplanlegging. Bankens risikorapportering har som formål å sikre at alle relevante organisasjonsnivåer har tilgang på tilstrekkelig, pålitelig og relevant risikorapportering. Dette skal sikre at alle organisasjonsnivåer har en oversikt over sin aktuelle risikoeksponering og eventuelle svakheter i risikostyringsprosessen. Rapporteringen skal danne grunnlaget for den videre oppfølgingen og overvåkingen av risikoeksponeringen og risikostyringsprosessen i banken. 9

10 Bankens risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom kvartalsvis egenrapportering fra lederne med påfølgende risikorapport til styret Bruk av risikoprising Det tilstrebes i økende grad å prise risiko basert på økonomiske og sikkerhetsmessige vurderinger. Våre prislister og våre fullmaktssystemer skal gjenspeile disse intensjonene. 2.3 Overordnede økonomiske hovedmål og kapitalstrategi Sparebanken Narvik er en selvstendig sparebank uten tradisjonelle eiere i form av aksjonærer eller grunnfondsbeviseiere. I bankens strategi har styret derfor ikke eksplisitt uttrykt et avkastningsmål på egenkapitalen, slik som det er vanlig for børsnoterte selskaper. Imidlertid er styret av den oppfatning at det er viktig å ha en tilstrekkelig inntjening på bankens kapital for å opprettholde en god soliditet over tid. Et annet økonomisk hovedmål er å ha en sunn og solid forretningsdrift slik at man evner å sikre selvstendighet for dermed å kunne betjene bankens lokale markedsområder på en tilfredsstillende måte. Banken har som mål å ha en ansvarlig kapital som minimum utgjør 110 % av beregnet kapitalbehov. 2.4 Forutsetninger som ligger til grunn for ICAAP-vurderingene Markedsmessig posisjonering Banken har 60 årsverk fordelt på hovedkontoret i Narvik og filialer i Bjerkvik, Kjøpsvik og Drag. Sparebanken Narvik har høy markedsandel i primærmarkedsområdet, og er med det i en konkurranseutsatt posisjon. Styret er av den oppfatning at man er godt posisjonert for videre vekst gjennom eksisterende lokaliseringer. Styret legger til grunn at vekst i utlån skal være forsvarlig og lønnsom slik at banken kan opprettholde både inntjening og soliditet. Banken søker en fordeling i utlånsporteføljen på 30% til bedriftskunder og 70% til personkunder. For tiden er om lag 23 % av utlånsvolumet til bedriftskunder, og banken kan derfor påta seg vekst i dette segmentet. 10

11 2.4.2 Finansiell langtidsplan For å vurdere finansielle konsekvenser av de mål og valg som fattes i forbindelse med strategiarbeidet, har administrasjonen utarbeidet en økonomisk modell. Modellen er gjennomgått med styret i forbindelse med ICAAP behandlingen. Modellen er enkel, men omfatter slik styret ser det, sentrale økonomiske sammenhenger og nøkkeltall som er viktige for å vurdere finansiell utvikling. Modellen tar utgangspunkt i balansestørrelser som utlån, innskudd, obligasjonsgjeld og ansvarlig kapital. For å fokusere på vesentlighet og redusere risiko for feil, har vi valgt å utvikle en modell med relativt få variabler og parametere. For eksempel er utlån en variabel som blir bestemt av utlån i foregående periode og parameteren utlånsvekst. Modellen beregner både resultat og balanse ved utgangen av hvert år i planperioden. For å få sammenlignbare størrelser beregnes resultatstørrelser med utgangspunkt i gjennomsnittlig forvaltningskapital. Med utgangspunkt i styrets krav til minimum kapitaldekning og likviditet beregner modellen implisitt nødvendig økning av ansvarlig kapital og likviditetsreserver. 11

12 3. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 3.1 Ansvarlig Kapital [ Sparebankens fond Gavefond - Ansvarlig lån Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Immaterielle aktiva Sum ansvarlig kapital (kjernekapital) Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag i kapitalkravet Sum kapitalkrav Herav poster utenom balansen Kapitalkrav handelsportefølje 0 Ansvarlig kapital over minimumskrav Ansvarlig kapital i prosent 15,76 % Beregningsgrunnlag pr Beregningsgrunnlag i % av forvaltningskapital 53,60 % Tabell 1 Bankens beregnede kapitaldekning etter Pilar 1 (tall i tusen kroner) % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kjernekapital Tilleggskapital Kapitaldekning Figur 5 Utvikling i kapitalen for perioden (tall i tusen kroner). 12

13 3.2 Kredittrisiko- og konsentrasjonsrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av to forhold: 1. Manglende betjeningsevne hos låntager. 2. Underliggende pant vil ved realisasjon ikke ha tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiporteføljen mens bankens beholdning av verdipapirer vurderes å ha begrenset kredittrisiko. Styret har definert konsentrasjonsrisiko som risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder, enkelte bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegenskaper, motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Personmarked Bedriftsmarked Andel Bedriftsmarked Figur 6 Utvikling i utlånsportefølje (tall i tusen kroner) Styring og kontroll Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering med videre. Styret har delegert en utlånsfullmakt til administrerende direktør, som igjen har delegert dette videre til organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjement, samt risikoklassifisering. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingen, og er detaljert beskrevet i noter til bankens årsrapport. 13

14 3.2.2 Risiko og kapitalkrav Kategori/underkategori Eng.beløp pr Min.krav til ansv. kapital Stater og sentralbanker Institusjoner Foretak Massemarked Pantesikret eiendom Øvrige engasjementer Forfalte engasjementer Totalt Tabell 2 Engasjementbeløp og minimumskravet til ansvarlig kapital (tall i tusen kroner). Brutto utlån Garantier Person, off. forvaltning Jordbruk, fiske og fangst Industri, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning Engros- og detaljhandel, transport, hotell og restaurant Tjenesteytende næringer Totalt Tabell 3 Engasjement fordelt på bransjer (tall i tusen kroner). Inntil 1 år 1 til 5 år Over 5 år Total Utlån til og fordringer på kunder Tabell 4 Engasjement fordelt på gjenstående løpetid (tall i tusen kroner). 14

15 Personmarked Bedriftsmarked Utlån og garantier til kunder Brutto misligholdte Nedskrivninger på misligholdte Netto misligholdte Brutto tapsutsatte Nedskrivninger på tapsutsatte Netto tapsutsatte Tabell 5 Kreditt- og forringelsesrisiko på utlån og garantier (tall i tusen kroner). Sum 3.3 MARKEDSRISIKO Hurtigruten Øvrige aksjer Figur 7 Sparebanken Narviks eksponering i aksjer siste 3 år (tall i tusen kroner). Aksjer omløp Banken har aksjer i en handelsportefølje som forvaltes eksternt. Porteføljens bokførte verdi er 10,8 millioner kroner. I bankens mandat til forvalter finnes retningslinjer for plassering i aksjer med lav til moderat risiko. 15

16 Aksjer anlegg Balanseført beholdning av aksjer i anleggsportefølje er 71,1 millioner kroner ved utgangen av Av anleggsporteføljen er 44,1 millioner kroner bokført verdi av bankens eierpost i Terra Gruppen AS, 8,3 millioner kroner er bankens eierpost i Hurtigruten ASA. Den øvrige anleggsporteføljen er spredt på mange relativt små poster. Banken har deltatt i emisjon i Hurtigruten med 37,5 millioner kroner i Sertifikater og obligasjoner Sparebanken Narvik har i tillegg investeringer i sertifikater og obligasjoner som i hovedsak har flytende rente. Obligasjonsutlån tilsvarende 34 millioner kroner har fastrente som medfører risiko for tap ved endringer i rentemarkedet. Avkastningen for de resterende obligasjonsutlånene på 486 millioner kroner er knyttet til Nibor, slik at renteendringer i markedet for denne delen av porteføljen, gir liten risiko for tap. Obligasjons- og sertifikatinnlån utgjør millioner kroner. Obligasjonsinnlån med fastrente er rentesikret i sin helhet. Kortsiktige sertifikatinnlån for til sammen 190 millioner kroner er usikret. Fastrenteinnlån fra Norges Bank utgjør 230 millioner kroner og er rentesikret i sin helhet. Kundeinnskudd med fastrente utgjør 228 millioner kroner, herav er kortsiktig kundeinnskudd på 60 millioner kroner usikret Styring og kontroll Bankens strategi fastsetter følgende rammer for markedsrisiko: Maksimal eksponering i rentepapirer i ulike sektorer. Eksponering i aksjemarkedet. Usikret renterisiko. Forfallsstruktur på langsiktig gjeld. Beredskapsfasiliteter og likviditetsreserver. Bankens valutaeksponering begrenser seg til en mindre kontantbeholdning for kundeformål. Sparebanken Narvik beregner ikke kapitalkrav som følge av markedsrisiko i henhold til Pilar 2. I styring og kontroll av likviditetsrisiko benyttes det flere mål på risiko. Et vanlig mål er likviditetsindikator som følges opp av Kredittilsynet. Bankens minstemål på likviditetsindikatoren er

17 3.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Nedenfor nevnes mulige årsaker til operasjonell risiko: IT-løsninger som ikke fungerer. Dårlig kvalitet i bankhåndverk. Manglende sikkerhet. Bedrageri Styring og kontroll Det foreligger strategier, policyer og rutiner for alle vesentlige prosesser i banken. Dette skal bidra til at identifiserte risikoer blir håndtert på en slik måte at gjenværende risiko blir lavest mulig. Det er etablert beredskaps- og kontinuitetsplaner som skal sikre en forsvarlig håndtering av operasjonelle aktiviteter også i en stressituasjon. Banken etablerer i 2009 en Risk Management-funksjon. Internrevisjonen er samtidig besluttet utkontraktert til ekstern revisor Risiko og kapitalkrav Kapital knyttet til operasjonell risiko beregnes basert på basismetoden. Estimert kapitalkrav er beregnet til 18,8 millioner kroner ved utgangen av

18 4. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 4.1 Oppsummering 9 % 4 % 28 % 12 % Markedsrisiko Likviditetsrisiko Kreditt-og konsentrasjonsrisiko Strategisk risiko Eierrisiko Omdømme 28 % 19 % Figur 8 Kapitalbehov fordelt på hovedrisikoer. Totalt behov for økonomisk kapital pr er beregnet til 450 millioner kroner, andelsmessig fordelt på 6 risikoområder som vist i figur over. Ansvarlig kapital var ved årsskiftet 453 millioner kroner. 18

19 Kapitalbindingen er fordelt i de ulike risikokategoriene. Kreditt-og konsentrasjonsrisko Store engasjement Prisfall på boliger Geografisk konsentrasjon Eksponering i utsatte bransjer Likviditetsrisiko Kursfall på obligasjoner Bortfall av kundeinnskudd Prisøkning ved fornyelse av obligasjonsgjeld Markedsrisko Kursfall i aksjemarkedet Prisfall på bankens eiendommer Strategisk risiko Overgang til ny IT-plattform Bortfall av forretningsområder Eierrisiko Verdifall på eierpost i Terra Gruppen Omdømmerisiko 4.2 Forsikringsrisiko Sparebanken Narvik selger forsikringsprodukter gjennom Terra Forsikring, og har ingen virksomhet og eierskap knyttet til drift av forsikringsprodukter. Styret har derfor ikke allokert kapital til forsikringsrisiko. 19

20 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV Kreditt Marked Operasjonell Sum Pilar 1 Marked Likviditet Konsentrasjon Strategisk Eier Omdømme Sum ICAAP Overskudd kapital Ansvarlig kapital Figur 9 Kapitalbehovet etter Pilar 1 og ICAAP per sammenstilt mot ansvarlig kapital. 20

21 21

22 22

23 23

24 Narvik Bjerkvik Kjøpsvik Drag Tlf sparebankennarvik.no