Orientering og oppdragsomfang. Vedlegg 1

Transkript

1 Vedlegg 1 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 1 av 9

2 INNHOLD 1. INNLEDNING ORIENTERING OG OPPDRAGSOMFANG... 4 ORIENTERING... 4 Ensjø:... 4 Bymiljøetaten sitt ansvarsområde på Ensjø (Ensjømodellen)... 4 Bymiljøetatens ansvar for nye byutviklingsområder... 5 Breivoll:... 5 Vollebekk:... 6 Løren/Økern:... 6 Bryn:... 7 Andre områder:... 7 OPPDRAGSOMFANG BYM-2014 Vedl. 1 Side 2 av 9

3 1. Innledning For hver KTR (Kostnad / Tid / Ressurs) - aktivitet inkl spesifiserte opsjoner skal Den prosjekterende utarbeide 1 stk. KTR-skjema. KTR- skjemaet skal som minimum inneholde ressursbehovet (tid/kostnad) pr. fagdisiplin og kategori personell. Som vedlegg 10 til dette dokumentet er det vist et standard KTR-skjema, med standard tekst for input av nødvendige opplysninger. Det forutsettes at skjemaet angir de nødvendige opplysninger ved tilbudsbesvarelsen. Prosjekteringsoppdraget gjelder i hovedsak Ensjø som er i en løpende transformasjonsprosess. I tillegg omfatter prosjekteringsoppdraget opsjoner på prosjekteringsarbeider for følgende nye byutviklingsområder i Groruddalen: Breivoll, Vollebekk, Løren/Økern og Bryn. I tillegg kan andre byutviklingsområdet bli lagt til i løpet av kontraktsperioden. De nye byutviklingsområdene er i en tidlig planfase hvor PBE utarbeider veiledende prinsipplaner (VPOR) for utforming av det offentlige rom. Fremdriften på Ensjø og de nye byutviklingsområdene styres av politiske prosesser og salg av nye boliger. Behovet og omfanget av prosjekteringsbistand vil derfor kunne variere sterkt både for Ensjø og for de nye byutviklingsområdene i løpet av kontraktsperioden. KTR-aktivitetene er inndelt etter delområder og den prosjekterende skal organisere sin rapportering og fakturering i hht angitt område og aktivitetsinndeling. Faktura for generell prosjekteringsledelse (Felles) skal ikke sendes separat, men fordeles og legges til faktura for hvert enkelt delområde i forhold til rapportert månedlig aktivitetsnivå. KTR-aktivitetene er inndelt slik: Felles: KTR 01 (Generell prosjekteringsledelse) Ensjø: KTR A-01 KTR A-O13 Opsjoner: Breivoll: KTR B-O01 KTR B-O20 Vollebekk: KTR C-O01 KTR C-O02 Løren/Økern: KTR D-O01 KTR D-O18 Bryn: KTR E-O01 KTR E-O18 Andre områder: KTR F-O01 KTR F-O18 Det presiseres at det er oppdragsgiver som styrer oppstartstidspunktet for hver enkelt KTR. Oppdragsgiver forbeholder seg også retten til å kun starte opp deler eller faser av en KTR. Fremdrift og milepeler er usikre. Oppdragsgiver forbeholder seg derfor retten til å definere ytterligere X antall dagmulktsbelagte delfrister for oppfyllelse av kommunens forpliktelser i tillegg til angitte tidsfrister i kontrakten. Ytterligere delfrister skal settes i samråd og være omforent med den prosjekterende. Det presiseres videre at det som står oppgitt som opsjoner innebærer en rett, men ingen plikt for oppdragsgiver til å få utarbeidet det arbeidsomfang som opsjonene beskriver. Oppdragsgiver beslutter om opsjonene skal utløses eller ikke og forbeholder seg også retten til kun å utløse deler eller faser av opsjonene. 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 3 av 9

4 2. Orientering Ensjø: I henhold til bystyrets vedtak av 17. mars 2004 ble det gitt tilslutning til hovedprinsippene i planleggingsprogrammet for Ensjø. Programmet skisserer ny arealbruk med mulighet for etablering av opp til ca 7000 boliger på Ensjø. I tillegg vil området inneholde både eksisterende og ny næringsvirksomhet. Veiledende prinsipplan for det offentlige rom VPOR skisserer retningslinjer og rammebetingelser for utvikling av det offentlige rommet på Ensjø. Det offentlige rom skal være tilgjengelig for allmennheten og skal bestå av: Et gatenett med supplerende sammenbindende gang- og sykkelnett, et blågrønt nett med parkdrag, parker, plasser og torg, gjenåpnede bekker og åpne overvannløsninger. Standarden på de offentlige rom skal være høy, ha universell utforming og opparbeidet til en indre by-standard. I tillegg skal området ivaretas med nødvendig teknisk infrastruktur under bakken. Planlegging og prosjektering av den offentlige delen, som er vist i hovedplan teknisk infrastruktur, vil inngå i porteføljen Med utgangspunkt i VPOR er det fremmet en rekke reguleringsplanforslag på Ensjø som sikrer den kommunale infrastrukturen og den blågrønne strukturen. Parallelt med reguleringsplanbehandlingen har Eiendoms- og byfornyelsesetaten forhandlet frem utbyggingsavtaler med utbyggerne som er med på å sikre finansiering av de offentlige tiltakene og vederlagsfri avståelse av grunn. Bymiljøetaten sitt ansvarsområde på Ensjø (Ensjømodellen) Bymiljøetaten er av byrådsavdelingen for miljø og samferdsel gitt ansvaret for gjennomføringsorganisasjonen for den samlede utbyggingen av kommunalteknisk infrastruktur på Ensjø, herunder bygging av tiltak i henhold til utbyggingsavtalene. I forbindelse med transformasjonsprosessen på Ensjø har Bymiljøetaten fått gjennomføringsansvaret for tiltak innenfor følgende områder som reguleringsmessig skal ha status som offentlige: Trafikkområder: Veier, fortau og plasser Grøntarealer: Parkdrag og parker Teknisk infrastruktur: Enkelttiltak innen teknisk infrastruktur som for eksempel omlegging av eksisterende VA-anlegg, kabler og ledninger m.m. På Ensjø står som hovedregel Oslo kommune ved Bymiljøetaten som tiltakshaver og byggherre for tiltakene i VPOR. Ansvaret omfatter blant annet å utforme tiltakene og kvalitetssikre dette med andre relevante kommunale etater, justere standard ifht kostnadsoverskridelser, opparbeide tiltakene til riktig tid og sørge for at rekkefølgen på tiltakene blir koordinert med den private utbyggingen. I enkelte tilfeller står utbyggerne selv som tiltakshaver og byggherre for offentlige tiltak (realytelser) der dette er hensiktsmessig i forhold til den samlede utbyggingen. Bymiljøetaten har da et ansvar for å godkjenne byggeplaner, føre kontroll med byggingen og godkjenne at opparbeidelsen er utført i hht godkjent byggeplan. Gjennomføringsorganisasjonen ble opprettet i 2006 og har utarbeidet en rekke plandokumenter som danner grunnlag for videre byggeplaner og gjennomføring av tiltak. De viktigste plandokumentene som skal revideres og danne grunnlag for nye byggeplaner og gjennomføring er: 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 4 av 9

5 Hovedplan teknisk infrastruktur Faseplan for Ensjø Forprosjekt Gladengveien Forprosjekt Ensjøveien Forprosjekt parker og parkdrag Premissdokumenter for realytelser Gjennomføringsorganisasjonen har gjennomført en rekke tiltak på Ensjø. Av de viktigste tiltakene nevnes: Kabling av høyspentlinje 47 kv/132kv i Ensjøveien 2008 Oppgradering av Gladengveien og infrastruktur 2009 Oppgradering av Ensjøveien og infrastruktur Kulvert for Hovinbekken i Stålverksparken 2011 Snuplass og stenging av Bertrand Narvesens vei 2011 Kunstgressbane 40x60 m på Hasle skole 2012 Gang-/sykkelbro over Grenseveien Tiedemannsparken I samme perioden har gjennomføringsorganisasjonen godkjent byggeplaner og opparbeidelse av følgende realytelser: Rolf Hofmos plass Rolf Hofmos park Deler av Teglverkskroken (OT 1 og GT 6) Fortau i Stålverksveien Langengen og del av Malerhaugveien Plass/fortau ved Gladengveien 4-6 (Ellipseplassen) Deler av Sigurd Hoels vei (Vei 2, GT 1 og GT 2) Deler av Stålverkskroken (OT2 og GT 5) Fortau i Langengen Bymiljøetatens ansvar for nye byutviklingsområder Det er bred enighet om at transformasjonsforutsetningene knyttet til kommunal infrastruktur på Ensjø, benevnt som «Ensjømodellen», har fungert godt og det er besluttet å benytte samme modell videre for andre byutviklingsområder. Bymiljøetaten ved Ensjøprosjektet sitt gjennomføringsansvar for kommunal infrastruktur er derfor utvidet til å omfatte andre byutviklingsområder. De nevnte byutviklingsområdene er: Breivoll, Vollebekk, Løren/Økern og Bryn. Flere områder kan også tilkomme i løpet av kontraktsperioden. Breivoll: Breivoll ble markert som knutepunkt i kommuneplan 2008 og er siden fulgt opp med et planprogram, fastsatt 15. oktober Planprogrammet fastsetter overordnede rammebetingelser for arbeidet med flere reguleringsplaner i området. Fastsatt planprogram viser at viktige overordnede utredninger og analyser må gjøres før det kan utarbeides områdereguleringsplaner for de enkelte delområdene. Planprogrammet lister opp flere utredningsoppgaver for området, bl.a nedlegging av høyspentlinje, veisystem, kollektivløsninger og klima- og miljøprogram. En plan for de offentlige rom (VPOR) har vært prioritert i oppfølging av planprogrammet. Om det legges til grunn en utnyttelse som beskrevet i kommunedelplanen, vil området kunne utbygges med over BRA. En slik utnyttelse vil eksempelvis gi rom for å etablere boliger og BYM-2014 Vedl. 1 Side 5 av 9

6 arbeidsplasser. VPOR for Breivoll er en av oppfølgingsoppgavene i fastsatt planprogram for Breivoll- / Alnabruområdet og del av et langsiktig planarbeid for transformasjon av området. VPOR gir i første rekke et overordnet og helhetlig grep om de offentlige rom og gate-, torg- og parkstrukturen i området. På Breivoll er det viktig at Alna, eksisterende grøntområder, byrom og plasser blir del av en ny offentlig romstruktur. VPOR beskriver også kvalitativ utvikling av de offentlige rom, programmering, standard og størrelser. VPOR foreligger pr dd som «Plan- og bygningsetatens forslag etter høringsrunde november 2012» datert desember Vollebekk: Vollebekk er på arealkartet i kommuneplanen av 2008 vist som et stasjonsnært område med hovedvekt på ny boligbebyggelse. Planprogram for Vollebekk er under utarbeidelse og viser et område som skal utvikles til et tett og mangfoldig byområde med gode offentlige byrom, blandet arealbruk og en bymessig bebyggelse. Utviklingen av Vollebekk skal bygge videre på områdets kvaliteter: utsikt over dalen, svært god kollektivtilgjengelighet og nærhet til viktige grøntområder og Marka. Dagens nærings og lagerbygg skal erstattes av boliger, skole, barnehager, forretninger og kontor. Området rundt Vollebekk T-banestasjon skal utvikles med høy tetthet. Med full utbygging vil Vollebekk kunne gi plass til inntil m2 næring og ca nye boliger. Plan- og bygningsetaten utarbeider en Veiledende prinsipplan for det offentlige rom (VPOR) for Vollebekk, som vil gi en mer detaljert beskrivelse av den anbefalte hovedstrukturen for det offentlige rom og utformingen av disse. Utarbeidelse av VPOR for Vollebekk pågår parallelt med utarbeidelse av planprogram. VPOR skal konkretisere hvilke ambisjoner og krav som skal stilles til omfang og kvalitet på nødvendige offentlige rom (gater, torg og møteplasser) for å oppnå anbefalte mål og krav til bystruktur og byform i det framtidige byområdet Vollebekk. VPOR foreligger pr dd som «Høringsutkast» datert Løren/Økern: Kommunedelplanen for Økern (2004) regulerer i hovedsak bolig og næringsformål innenfor området. Kommunedelplan torg og møteplasser (2009) definerer hele området med behov for torg og møteplass med minst 5 % av tiltakets BRA. I blågrønn struktur for Oslo byggesone er området markert med behov for park på mellom 5 og 100 daa. Turvei D2 er en viktig forbindelse gjennom området samt at Refstadbekken, en sidebekk til Hovinbekken, er markert. Arbeidet med helhetlig Utviklingsplan Hovinbyen er i oppstartsfase. Arbeidet med denne planen vil gå parallelt og VPOR Løren/Økern koordineres med dette arbeidet. Området er i ferd med å utvikles til en boligby med et potensiale på inntil 5000 nye boliger. Løren/Økern området har frem til nå vært preget av prosjektbasert utvikling. VPOR skal ivareta behovet for en helhetlig plan med føringer for utviklingen av det offentlige rom og strukturer. VPOR skal konkretisere ambisjoner og krav som skal stilles til omfang og kvalitet på offentlige byrom for å oppnå anbefalt bystruktur og byform i dette transformasjonsområdet. Foreløpige anbefalinger i dette arbeidet er at VPOR skal være med på å sikre økt tilgjengelighet for fotgjenger til omkringliggende områder. Økern Torg er vurdert som tomt til OL VPOR angir bymessige rammer også for et eventuelt OL-formål i planområdet. 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 6 av 9

7 VPOR foreligger pr dd som «Høringsutkast» datert Bryn: Høringsutkast for VPOR Bryn ble kunngjort den og er derfor ikke blitt gjennomgått av oppdragsgiver. KTR-aktivitetene for Bryn er derfor av generell karakter og vil bli tilpasset det arbeidsopplegget som besluttes i oppstartsmøtet. VPOR foreligger pr dd som «Høringsutkast» datert Andre områder: Andre byutviklingsområder hvor gjennomføringsstrategi ennå ikke er avklart. KTRaktivitetene for Andre områder er derfor av generell karakter og vil bli tilpasset det arbeidsopplegget som besluttes i oppstartsmøtet. Oppdragsomfang Ensjø: Den prosjekterende skal revidere og videreutvikle plandokumentene som er blitt utarbeidet for Ensjø og gjøre dem til sine «egne». Dette betyr at plandokumenter skal gjennomgås og verifiseres slik at den prosjekterende kan overta prosjekteringsansvaret i forhold til gjeldende lover og forskrifter. I tillegg skal den prosjekterende forestå utarbeidelse av nye forprosjekt, byggeplaner, konkurransegrunnlag, mengdebeskrivelse, arbeidstegninger, kostnadsoverslag, HMS/KSdokumenter, byggesøknader, tiltaksplaner, innmåling/terrengmodellering, grunnundersøkelser, stikningsgrunnlag, oppfølging i byggeperioden og utarbeide «sombygget» og FDV-dokumentasjon. Standard på tiltakene skal følge VPOR og det kostnadsnivå som er angitt i Holte Consultings usikkerhetsanalyse for Ensjø. For investeringsprosjekter skal det utarbeides styringsdokument som underlag for kvalitetssikring KS 2 og investeringsbeslutning. Den prosjekterende skal være rådgiver og prosjektstøtte for oppdragsgiver i forhold til å følge investeringsprosessen til Oslo kommunes og bistå med utarbeidelse av beskrevne dokumenter og beslutningsunderlag. Den prosjekterende må knytte til seg landskapsarkitektkompetanse for gatearkitektur og utforming av byrom, åpen overvannshåndtering, bekker, parker og grøntdrag. Den prosjekterende skal sikre at de overordnede prinsippene i forprosjektene videreføres i plan- og prosjekteringsarbeidet slik at de offentlige rommene får den utforming og karakter som er bestemt for Ensjø. Den prosjekterende skal ha ansvaret for grensesnittet mot øvrige private og offentlige aktørers planer og den prosjekterende skal avklare alle løsninger med øvrige aktører før fremleggelse for oppdragsgivers formelle godkjennelse med mindre oppdragsgiver har gitt spesifikke føringer på forhånd. Nye områder: Breivoll, Vollebekk, Løren/Økern, Bryn m.fl Bymiljøetaten er underlagt Oslo kommunes sentrale investeringsprosess. Byrådsavdeling for finans (FIN) har utviklet en gjennomgående prosess for planlegging og gjennomføring av kommunens investeringer. De prioriterte fasene i investeringsprosessen er prosjektinitiering, konseptvalgutredning (KVU) og forprosjektfasen. Formålet er å sikre gode prosesser og styringsgrunnlag i investeringer, gjennom en helhetlig 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 7 av 9

8 prosjektmetodikk og en definert beslutningsprosess. Prosjektmetodikken skal sikre at det er den riktige løsningen som blir valgt. Det skal vurderes alternativer i en kvalitetssikret konseptvalgutredning, KS 1. Det er ikke besluttet hvordan KVU er i forbindelse med de nye byutviklingsområdene Breivoll, Vollebekk, Løren, Bryn m.fl skal bygges opp. Strukturen i en KVU er imidlertid fleksibel nok til å fange ulike problemstillinger, for eksempel KVU for en portefølje av prosjekter eller for et geografisk avgrenset område. Det er gjennom oppdrag fra byrådsavdelingen for miljø og samferdsel (MOS) at det settes rammer og retningslinjer for hva KVU en skal favne. Planprogram og VPOR danner utgangspunkt for valgt konsept knyttet til offentlige byrom. Hovedplan for teknisk infrastruktur skal utarbeides i hht det nye investeringsregimet frem til KS 1. For det valgte alternativet skal det for investeringsprosjekter utarbeides et styringsdokument som angir rammebetingelsene, hva som skal leveres, budsjettbehov og hvordan prosjektet skal styres og følges opp. Styringsdokumentet med underlag skal kvalitetssikres i KS 2. Den prosjekterende skal være rådgiver og prosessleder for oppdragsgiver i forhold til å følge den sentrale investeringsprosessen og utarbeide beskrevne dokumenter og beslutningsunderlag for kvalitetssikring og beslutning. For nye områder skal den prosjekterende bistå BYM med utarbeidelse av hovedplan for teknisk infrastruktur som beskriver forslag til traseer og tekniske løsninger for vann- og avløp, fjernvarme, elektriske anlegg og IKT/tele anlegg. Planen skal også vise tekniske løsninger for beplantning slik at disse kan sees i sammenheng med plassering av teknisk infrastruktur under bakken. I tillegg til eller som en del av, skal det lages en egen plan for overvann. Denne skal vise detaljerte løsninger for lokal overvannshåndteringen for å sikre teknisk standard og kvalitet og legge til rette for gode helhetlige løsninger. Hovedplan teknisk infrastruktur skal utarbeides som en KVU med utgangspunkt i VPOR og aktørenes interesser og krav. Hovedregelen er at ny teknisk infrastruktur så langt det er mulig, skal etableres i offentlige arealer regulert til samferdsels- eller friområder. Alle tekniske aktører skal involveres i dette arbeidet og det skal utarbeides felles plandokumenter som fremstiller krav til løsning, kostnadsestimater, samordning og fremdriftsplanlegging, herunder midlertidige anlegg og interimsløsninger. I tillegg kan det bli aktuelt for den prosjekterende å forestå utarbeidelse av forprosjekter, premissdokumenter, byggeplaner, konkurransegrunnlag, mengdebeskrivelse, arbeidstegninger, kostnadsoverslag, HMS/KS-dokumenter, byggesøknader, tiltaksplaner, innmåling/terrengmodellering, grunnundersøkelser, stikningsgrunnlag, oppfølging i byggeperioden og utarbeide «som-bygget» og FDV-dokumentasjon for de tiltak som besluttes gjennomført. Standard på tiltakene skal følge VPOR og det kostnadsnivå som er angitt i de respektive usikkerhetsanalysene for de ulike områdene. For investeringsprosjekter skal det utarbeides styringsdokument som underlag for kvalitetssikring KS 2 og investeringsbeslutning. Den prosjekterende skal være rådgiver og prosjektstøtte for oppdragsgiver i forhold til å følge investeringsprosessen til Oslo kommunes og bistå med utarbeidelse av beskrevne dokumenter og beslutningsunderlag. Den prosjekterende skal ha ansvaret for grensesnittet mot øvrige private og offentlige aktørers planer og den prosjekterende skal avklare alle løsninger med øvrige aktører før fremleggelse for oppdragsgivers formelle godkjennelse med mindre oppdragsgiver har gitt spesifikke føringer på forhånd. Spesielle forhold knyttet til formgivning og estetikk i nye områder 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 8 av 9

9 Den prosjekterende må knytte til seg landskapsarkitektkompetanse for gatearkitektur og utforming av byrom, åpen overvannshåndtering, bekker, parker og grøntdrag. Den prosjekterende skal sikre at de overordnede prinsippene nedfelt i de ulike VPOR ene videreføres i plan- og prosjekteringsarbeidet slik at de offentlige rommene får den utforming og karakter som er anbefalt. Den prosjekterende må sikre at det skapes gode variasjoner mellom de ulike byutviklingsområdene som fremhever områdenes spesielle karakter. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å gjennomføre parallelloppdrag og/eller arkitektkonkurranse for utforming av nøkkelprosjekter på Breivoll, Vollebekk, Løren/Økern og Bryn, m.fl og tiltransportere vinnerkonseptet med landskapsarkitekt/arkitekt til den prosjekterende. Dette Lark/arkitektfirmaet vil da erstatte den prosjekterendes landskapsarkitekt for aktuelt nøkkelprosjekt og den prosjekterende overtar videre det fulle administrative ansvaret for dette. 1-BYM-2014 Vedl. 1 Side 9 av 9