Til byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. Høringsuttalelse fra Tveiterås skole til skolebruksplan

Transkript

1 Til byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. Høringsuttalelse fra Tveiterås skole til skolebruksplan På bakgrunn av høringsutkast til skolebruksplan for Bergen kommune, og invitasjon til å komme med høringsuttalelse, ønsker Tveiterås skole å svare på byrådets anbefaling (s. 123): «Tveiterås flyttes til Kalvatræet. Dagens skolevirksomhet på Kalvatræet (inkludert den forsterkede avdelingen) flyttes ut.» Høringsuttalelsen er godkjent i samarbeidsutvalget 24. februar Arbeidstakerorganisasjonene ved skolen er gjort kjent med at de er høringsinstans og kommer med egne høringssvar. Tveiterås Sigrun Tveitnes Rektor Astrid Mjell Strand Leder samarbeidsutvalget 1

2 Innhold Hvem er barna som trenger spesialskolen? s. 3 Hva skal spesialskolen være? s. 3 FNs bærekraftmål s. 4 Hvor store arealer trengs til denne typen elever? s. 4 Hvordan kan lokaler møte disse kravene og behovene? s. 4 Kan Kalvatræet skole møte disse kravene og behovene? s. 5 Våre inntrykk etter befaring s. 5 Landås, gamle lærerskolen/ulriken s. 6 Vurdering av Tveiterås skole s. 7 Bygningenes verneverdi s. 7 Kan bygningene tilpasses dagens bruk s. 7 Spesialskolen bør være lokalisert i Bergen sør s. 8 Uteområdet på Tveiterås er optimalt for våre barn s. 9 Konklusjon s. 9 2

3 Høringssvar til skolebruksplan Hvem er barna som trenger spesialskolen? Silje (12) kan ikke gå, men det kan hun lære. Med hjelp av voksnes tålmodighet og hjelpemiddelet walker, kan hun møysommelig trene seg fram til økt ferdighet. Men da trenger hun plass. Stor plass. Lange korridorer. Stor gymsal. Maria (8) kan ikke snakke, men det holder hun på å lære. Med hjelp av voksnes tålmodighet og et digitalt hjelpemiddel, kan hun i dag kommunisere mer og mer med sin familie. Men Maria blir også urolig og lei seg av alle lyder. Om noen sier noe eller det går i en dør, snur hun seg mot lyden. Maria trenger et eget rom for å konsentrere seg om det hun skal lære. Martin (15) kan ikke styre impulsene sine. Når han blir frustrert, reagerer han med høye lyder og utagering. Dette går ut over den som står nærmest. Martin trenger et eget rom der han kan avreagere uten at det går ut over verken han selv eller andre. Dette er noen av barna på Tveiterås skole (av hensyn til barna har vi fiksjonalisert navnene). De trenger spesialskolens skjerming, men det medfører at det øvrige samfunnet ikke vet hvem de er og hvilke behov de har. Men de er høyst levende mennesker, med følelser og det samme behovet for å være ønsket og å høre til som alle andre. Hva skal spesialskolen være? De ansatte på skolen og foreldrene til de 38 barna på skolen ser skolebruksplanen som en god mulighet til å tenke fremover på hva slags skole elevene med de største lærevanskene og de mest utfordrende utviklingshemmingene skal ha. Byrådet har gjennom spesialpedagogisk plan vedtatt å videreføre tilbudet som gis ved Tveiterås skole. I begrunnelsen for å opprettholde Tveiterås skole heter det: «Byrådet ser at det er en marginal gruppe elever, med store lærevansker og/eller utviklingshemming, som vil ha behov for et særlig tilbud.» Skolens foreldre og ansatte er glade for dette og ønsker at tilbudet som gis skal ta utgangspunkt i barnas behov. Lokalene må derfor ta hensyn til barna. Kravene til lokaler er i dag annerledes enn da skolen ble bygget for 42 år siden. Elevene som går på skolen nå har helt andre og større utfordringer enn elevene skolen var bygget for. 3

4 FNs bærekraftmål Byrådet har sluttet seg til FNs nye bærekraftmål gjennom byrådserklæringen. Der heter det: «Bergen skal være en aktiv medspiller for å virkeliggjøre FNs bærekraftmål». I Bærekraftmål 4.1 heter det at landene skal: «Bygge og oppgradere utdanningsfasiliteter slik at de tar hensyn til barn, funksjonshemmede og kjønn slik at de tilbyr sikre, trygge, inkluderende og effektive læremiljø for alle». (Vår oversettelse av «Build and upgrade education facilities that are child, disability and gender sensitive and provide safe, nonviolent, inclusive and effective learning environments for all») Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne gir krav til hvordan tilpasning til disse elevene skal skje: Artikkel 7 om barn: 2. Ved alle handlinger som berører barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. og artikkel 24 om utdanning 1 e) effektive støttetiltak tilpasset den enkeltes behov, i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling, i tråd med målet om full inkludering. Dette gir rammen for omgivelsene og bygningene: De skal sikre best mulig læring og være trygge. Kravene blir i FNs fora vurdert ut fra landets evne. Norge er et land som har evnen, men hvis ikke viljen er til stede kan vi i ytterste fall få kritikk for ikke å ha gjort nok for denne målgruppen. Hvor store arealer trengs til denne typen elever? I følge skolebruksplanen er det et mål at elevene skal ha et mangfold av læringssituasjoner. Basert på avsnittet i skolebruksplanen om arealnorm for forsterkede avdelinger kan vi forvente at det beregnes 20 m2 per elev i nye lokaler. De fleste av våre elever har enten multifunksjonshemming eller autismediagnoser og har dermed behov for stor plass. Til sammenligning har Oslo en standard på 34 m2 for elever med autisme, med en brutto nettofaktor på 1,54. (Kilde John Johansen, rektor Nordvoll skole.) Det er viktig at arealene som beregnes til elever med store lærevansker er romslige nok til å imøtekomme behovet for mangfold i innlæringen og tilrettelegging for den enkelte elev. Hvordan kan lokaler møte disse kravene og behovene? At omgivelsene skal være trygge betyr: Universell utforming Nok plass til mennesker og utstyr Plass til følgeperson (overalt hvor rullestol/bevegelseshjelp er nødvendig) Små spesialrom på hver avdeling/flere steder i bygget At andre voksne er i nærheten dersom det skjer noe 4

5 Hensyn for å sikre læring: Det må tas hensyn til sanseintrykk. Mange av barna er lyd- og lyssensitive. Derfor må lokalene støyisoleres. Det må være egne arbeidsrom til hver elev, fordi alle ofte trenger å trekke seg tilbake for å konsentrere seg. Samtidig må det legges til rette for gruppetilhørighet og sosial samhandling med andre elever. Lagerrom til elevers utstyr nær læringsarenaene Korte avstander mellom rom og læringsutstyr Samlingssone Trenings/terapirom Nærhet til sosiale arenaer. Tilgang på basseng med egnede garderober/stellerom og adkomst for rullestol Gode utearealer Kan Kalvatræet skole møte disse kravene og behovene? Skolebruksplanen foreslår omlokalisering til Kalvatræet skole. Fordeler som trekkes frem ved Kalvatræet skole og skolens beliggenhet er at bygningen går over to plan og har god universell utforming, at den ligger skjermet ved enden av blindvei, har skjermede utearealer og er nær naturområder. Aktiviteter knyttet til riding/andre dyr vektlegges. Svømming kan tilrettelegges i Åstveithallen, Stemmemyren eller Ado-arena. Planen påpeker at Kalvatræet skole må tilrettelegges i forhold til stellefasiliteter og ventilasjon. Våre inntrykk etter befaring: Veien til Kalvatræet skole er smal og går gjennom et mindre boligstrøk. Dette oppleves som utfordrende når våre store taxier skal møtes der. Det vil være behov for bredere vei, snuplass og avstigningssone for taxier. Alle våre elever kommer i taxi. Skolen har bare ett stellerom, i første etasje, uten sluk i gulvet. Det er dårlige toalettforhold. Skolen har bare en vanlig personheis ikke rullestolheis. Det er åpne steintrapper mellom etasjene som er farlige for flere av våre elever. Skolen må bygges om innvendig for å være trygg for våre elever. Man må ut for å komme i gymsal. Dette er utfordrende fordi gymsal er en arena der våre elever kan ta ut overskuddsenergi når de trenger det, en må kunne komme seg dit raskt og uten å måtte ta en diskusjon om sko og jakke. Terrenget/uteområdet er ikke godt for vår elevgruppe. (Asfaltert skoleplass og bratt naturområde.) 5

6 Svømming i Åstveithallen vil kreve stor tilrettelegging i hallen med stellerom, heis, lettere tilkomst til bassenget. Vi ser ikke nærhet til golfbanen som en fordel i tiden det spilles golf der. Vi stiller spørsmål ved om golfballer kan være en fare for våre barn som ikke tar seg for eller dukker unna i farlige situasjoner. Vi ser en utfordring i å sikre gode rømmingsveier for elevgruppen, vi har mange i rullestol og noen som ligger store deler av dagen. Vi har vansker med å se at moderat ombygging av Kalvatreet kan skape et tilstrekkelig trygt og godt læringsmiljø for våre elever. Vi vil sterkt fraråde en flytting hit. Kalvatræet skole er en relativt liten skole med en forsterket avdeling. Størrelsen er en viktig faktor og har stor betydning for at skolen klarer å oppfylle målsetningen om inkludering. Kalvatræet skole må få bestå som den er. Landås, gamle lærerskolen/ Ulriken I skolebruksplanen står det at et andre alternativ for omlokalisering som har vært diskutert er den tidligere Lærerskolen/Ulriken. Vi antar det her er snakk om Ulriken bydelssenter som har vært brukt som avlastningslokaler for Landås skole. Hverken ansatte eller foreldre har vært på befaring her. Fordeler vi ser hvis Tveiterås skole flyttes til Landås er at vi får en geografisk plassering som er mer hensiktsmessig i forhold til skolestruktur og helhetlig spesialundervisningstilbud i Fana/Ytrebygda/Fyllingsdalen/Arna. Videre vil bassenget på den gamle lærerskolen kunne brukes av våre elever. Vi vet ikke hvor godt tilrettelagt bassenget er for funksjonshemmede, et basseng for Tveiterås skole må ha god tilkomst og gode garderobeforhold for funksjonshemmede. Det finnes noe natur/uteareal som kan brukes til grovmotorisk trening. Avstanden til Haukeland sykehus er kort (dette er ikke et viktig argument, det er svært sjelden vi har så akutte anfall at sekundene teller). Selve undervisiningslokalene både på Landås og Ulriken må gjennomgå en større ombygging, men dette vil gjelde på langt nær alle lokaler som skal bygges om til denne elevgruppen. Utearealene rundt Ulriken bydelssenter er svært lite egnet for våre elever. Da mange av elevene har svært begrenset bevegelseskapasitet må gode utearealer finnes i umiddelbar nærhet til skolen. 6

7 Vurdering av Tveiterås skole Vi vil i det følgende belyse muligheten for å fortsette å være på Tveiterås. Ønsket om flytting (omlokalisering) av Tveiterås skole synes å bygge på følgende forutsetninger: At bygningene på skolen har «svært høy verneverdi» og at bygningene derfor ikke kan bygges om. At bygningene er uegnet til undervisning med de elevene skolen har i dag. Disse forutsetningene henger sammen, men bygger på feil grunnlag. Foreldre til barn ved skolen ønsker at skolen skal bestå på eksisterende plass, med oppussing, ombygging og tilbygg. Bygningenes verneverdi I spesialpedagogisk plan er den antikvariske verdien av Tveiterås skole gjengitt feil. Skolen har ikke «svært høy verneverdi» i den kulturhistoriske rapporten over byens skoler, men «høy verdi». Dette er en vesentlig forskjell. Det er 21 skoler i Bergen som har den høyere verneverdi «svært høy verdi», deriblant Loddefjord skole som har lignende verdier og er fra samme tid og har arkitekt som Tveiterås. Det må derfor være mulig å tenke en innvendig ombygging og tilbygg som tar hensyn til arkitekturen samtidig som bygningene vernes gjennom bruk. Byantikvaren sier selv i rapporten: Byantikvaren er opptatt av at de verneverdige skolene skal fortsette å være funksjonelle og i bruk til skoleformål Det er vanskelig å se for seg at Tveiterås skole skal fortsette som spesialskole eller til annet skoleformål dersom dagens bruk blir omlokalisert. Kan bygningene tilpasses dagens bruk? I sluttrapport i f.m. arbeidstilsynspålegg Tveiterås skole heter det: Bygget er fleksibelt uten innvendige bærevegger, og kan derfor tilpasses dagens bruk. Vi er enige i denne vurderingen. Så langt er det ikke gjort en analyse om hvordan eksisterende arealer kan tilpasses bedre til dagens bruk. Ved en videreføring av skolen i de bygninger som finnes i dag så vil skolebygningene sikres et vern gjennom bruk, slik Byantikvaren ønsker. Da kan de utvendige kvalitetene tas vare på samtidig som innmaten tilpasses de ansatte og elever ved skolen. 7

8 Vi mener at det samtidig bør planlegges nybygg ved skolen. Dette for å kunne legge inn funksjoner som skolen ikke har i dag og oppfylle gjeldende krav til arbeidsplasser for lærere. Gode rom for utagerende elever, bedre møterom, bedre arbeidsplasser for lærerne, mulighet til å drive kursvirksomhet/veiledning samtidig med undervisningen. Et terapibasseng ved skolen ville spart elevene for mye kjøring og spart fylket for store transportutgifter. Samtidig ville en åpne muligheten for å kunne tilby flere elever plass, ettersom skolen opplever et stadig økende trykk fra foresatte som ønsker plass for sine barn på skolen. Spesialskolen bør være lokalisert i Bergen sør Behov for en god skolestruktur taler for å beholde Tveiterås skole i Bergen sør. Det er forventet stor befolkningsvekst, størst i Fana og Ytrebygda. Særlig sterkt funksjonshemmede er høyt representert på grunn av kvoteflyktningstatus. Bergen har behov for særskilt tilrettelagt tilbud også i bydelene i øst og sør; Fana, Ytrebygda og Arna. Fyllingsdalen grenser til Fana bydel og er også uten et særskilt tilrettelagt tilbud. Årstad har pr. d.d. 11 plasser. Tveiterås skole, i hjertet av Bergen kommune Tveiterås skole ligger nå i den nordvestlige delen av Fana og er dermed plassert midt i Bergen kommune. Som den eneste bydekkende spesialskolen er en slik sentral beliggenhet svært hensiktsmessig i forhold til skoleskyss. Dersom elever må skysses til sin skole, skal det sikres at skoleveien og skyssen må være trygg. Skoleskyssen må organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. Det er særlig viktig at skyssen organiseres slik at 6-åringene får så kort reisetid som mulig. Mange av elevene har allerede nå lang reisevei på grunn av samkjøring i drosjer. Hvis alle elever fra bydelene i sør skal kjøres til Bergen nord må langt flere elever kjøre alene i bilen for å redusere reisetid til et lovlig nivå. Lang reise er utfordrende for elever som ikke alltid forstår hvor og hva de skal. Stadig flere av skolens elever må ha reisefølge på grunn av sin fysiske helse eller utfordrende atferd. Kommunen tilbyr ingen annen organisering av reisefølge enn at skolens ansatte må utføre oppgaven innen for sin arbeidstid. Disse skal hentes og bringes tilbake til arbeidsplassen innenfor arbeidstiden. 8

9 Uteområdet på Tveiterås er optimalt for våre barn Helsedirektoratet anbefaler et minimumsareal på m2 til uteområde, dette har vi på eksisterende tomt på Tveiterås. Beliggenheten til skolen på Tveiterås er optimal. Det er et vakkert, variert og velholdt uteområde. Vi har gåavstand til Nesttun, og dermed kollektivtrafikk og butikker, og det er viktig fordi hverdagslivsferdigheter er sentrale læringsmål for mange av elevene. Det er også gåavstand til varierte naturområder, vi har rideløype på egen tomt. Beliggenheten betyr mye fordi grovmotorisk trening kan gjennomføres på skolens uteområde/i nærområdet. Vi har et godt forhold til naboene, og det er ikke farlig trafikk i nærheten. Det er også god avstand til bekk og vann. Konklusjon Tveiterås skole må få et nytt bygg eller ombygging og vesentlig tilbygg for å møte dagens behov. Hvis det ikke er mulig å beholde skolen på eksisterende tomt må skolen få egnede lokaler i Fana bydel. En sentral beliggenhet i kommunen er viktig for å sikre akseptabel reisevei til en bydekkende skole som vår for alle kommunens elever, skolen må dekke et ellers manglende tilbud til elevgruppen i bydelene i sør og øst. 9