Intracellulære reseptorer. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen St. Olavs Hospital Professor II, Institutt for laboratoriemedisin Barne og Kvinnesykdommer
|
|
- Kjersti Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Intracellulære reseptorer Arne Sunde Fertilitetsseksjonen St. Olavs Hospital Professor II, Institutt for laboratoriemedisin Barne og Kvinnesykdommer
2 Forelesningen Litt på skjeve Startet som en forelesning om intracellulære reseptorer Vanskelig å forstå reseptorer uten å forstå differensiering. Vaskelig å forstå differensiering uten å vite litt om molekylærembryologi. Differensiering og Molekylærembryologi kan ikke foreleses i 1A.. Så blir nå
3 Hormonreseptorer Intracellulære reseptorer Transport proteiner Reseptorer Steroidhormon reseptor familien Differensiering Agonister og antagonister Og så lurer vi inn litt molekylærembryologi på slutten.
4 Transport/bindingsprotein Funksjon Transport i blod og kroppsvesker Regulering av konsentrasjon av frie hormoner Bare frie hormoner krysser plasmamembran og er tilgjengelige for reseptorbinding.
5 Bindingsproteiner Androgen binding protein (ABP) Binder androgener med høy affinitet Produsert av Sertoli-celler
6 Transportproteiner Corticosteroid binding globulin CBG, transcortin, 52 kda, høy affinitet for cortisol, lavere for aldosteron Sex hormon binding globulin (SHBG) Høy affinitet til androgener, binder også østrogener. Albumin Lav affinitet - høy kapasitet
7 Intracellulære reseptorer Steroidhormon familien Intracellulære regulatoriske proteiner Aktivert av Østrogener Androgener Progestiner Glucocorticosteroider Mineralcorticosteroider D-vitamin Tyroideahormoner Retinsyre
8 Steroidhormon -reseptorer
9 Intracellulære reseptorer Regulering av reseptornivå Ligandbinding Binding - translokasjon - gjenbruk Spesifikk kontroll Progesteronreseptoren kontrollerer østrogenreseptoren.. og omvendt
10 Intracellulære reseptorer Regulering av reseptornivå De ulike reseptorgenene har responsive element i promotorområdene som bidrar til ekspresjonskontroll.
11 Intracellulære reseptorer Regulering av reseptornivå Uterus/mamma Østrogenreseptor nivå korrelerer med østrogen nivå Progesteronreseptor syntese indusert av Østrogenreseptoren Progesteronreseptoren nedregulerer syntese av Østrogenreseptoren
12 Intracellulære reseptorer Heath-shock proteins - HSP Proteiner som binder seg til denaturerte regioner av varmedenaturerte proteiner Hindrer utfelling av denaturerte proteiner HSP90 regulerer reseptoraktivitet
13 Intracellulære reseptorer Steroidhormon reseptorfamilien Aktivering ved ligandbinding intracellulært
14 Intracellulære reseptorer det ulogiske Intracellulære regulatoriske proteiner transkripsjonsregulatorer Aktiveres ved binding av sin spesielle ligand Ekspresjon av reseptor(er) er cellespesifikk De ulike reseptorene har like akseptor sekvenser på DNA
15 Intracellulære reseptorer Steroid hormonreseptor responsive DNA element Positive element Glucocorticoid (GRE) Mineralcorticoid (MRE) Progesteron (PRE) Androgen (ARE) Østrogen (ERE) Negative element Glucocortiocoid 5 -GGTACAnnnTGTTCT-3 5 -AGGTCAnnnTCACT-3 A G C T 5 AT ACnnnnTGATC -3
16 Intracellulære reseptorer Steroidhormonreseptorer er transkripsjonsfaktorer. De regulerer RNA syntese
17 Ekspresjonskontroll proteinsyntese Transkripsjonsfaktorer Bindingssted for RNA-polymerasen boks - promotor Regulatoriske DNA sekvenser Brødteksten Koden for proteinsekvensen
18 Ekspresjonskontroll proteinsyntese
19 Intracellulære reseptorer Steroidhormonreseptorer er transkripsjonsfaktorer. De regulerer RNA syntese
20 Intracellulære reseptorer De ulike reseptorene har like akseptor sekvenser på DNA Hvorfor får vi ulik respons i en brystcelle og en prostataceller når østrogenreseptoren og androgenreseptoren binder seg til samme DNA sekvens?
21 Differensiering I Modifiseringer av DNA som gjør det lettere eller vanskeligere å initiere transkripsjon i visse områder Imprinting. metylering eukromatin/heterokromatin genomisk imprinting
22 Differensiering II Faktorer som regulerer gentranskripsjon transkripsjonsregulatorer forsterkere hemmere Faktorer som binder til mer eller mindre spesifikt til gensekvenser i promotorområder og regulerer transkripsjonen av gener som kontrolleres av promotoren.
23 Differensieringsinduktorer - eksempler Ekstracellulære signaler Hormonreseptorer på celleoverflaten Celle-celle kontakt RNA (ekstranukleært) Proteiner (transkripsjonsregulatorer) Småmolekylære induktorer via intracellulære reseptorer via direkte modifisering av transkripsjon ofte ved påvirkning av metyleringen i det regulatoriske området
24 Differensiering: Enkelte transkripsjonsfaktorer regulerer transkripsjonen av andre transkripsjonsfaktorer som igjen kan. Master switches
25 Differensiering M G 2 Cellesyklus G 1 S G 0 Differensiering Terminalt differensiert
26 Differensiering Ekstracellulære signal (f. eks hormoner) påvirker sannsynligheten for at en celle går inn i cellesyklus, står i G 0 eller differensierer. M Cellesyklus G 2 G 1 S G 0 Differensiering Terminalt differensiert
27 Differensiering M Differensieringsinduktorer + Cellesyklus G 2 G 1 G 0 + S + Differensiering Mitotiske aktivatorer Terminalt differensiert
28 Differensiering DNA og cytoplasma (epigenetiske faktorer) bør (må?) være synkrone dvs. fra samme del av cellesyklus M Cellesyklus G 2 G 1 G 0 Differensiering S Terminalt differensiert
29 Differensiering DNA og cytoplasma (epigenetiske faktorer) bør (må?) være synkrone, dvs. fra samme del av cellesyklus. Eksempel: Reproduktiv kloning ved kjerneoverføring G 0 Overføring av cellekjerne Umoden eggcelle Differensiert Klonet individ Moden eggcelle i G 0 I syklus Kan gi utvikling? Somatiske celler Moden eggcelle i cellesyklus
30 Genekspresjon - lekestove A1 B1 C1 D1 Turid A2 Bjarne A3 Knut Reidar B3 Stig Ove C3 Peppermø D3
31 Genekspresjon Transkripsjonsfaktorer Leikestove Gen: Turid regulert av 4 transkripsjonsfaktorer A1, B1, C1 og D1 positiv regulator :) tillater kopiering av genet negativ regulator :) forhindrer kopiering av genet Ekspresjon fra Turid når: Transkripsjonsregulatorene A1, og B1 og C1 er tilstede og D1 ikke er tilstede
32 Turid & Co Turid A1, B1, C1 og D1 Turid Koder for A2 Bjarne A1, B1, A2 Bjarne koder for A3 Knut Reidar A1 Knut Reidar koder for B3 Stig Ove B1, A2 Stig Ove koder for C3 Peppermø D1 Peppermø koder for D3
33 Leikestove animasjon A1 B1 C1 D1 Turid A1, B1,C1+, D1- A2 Bjarne A1, B1, A2 A3 Knut Reidar A1 B3 Stig Ove B1+, A2- C3 Peppermø D1+ D3
34 Differensiering Epigenetisk Master switches 5 3 Kode for transkripsjonsfaktor som regulerer transkripsjon av andre transkripsjonsfaktorer
35 Differensiering: Master switches 5 3 Transkripsjonsfaktor Master switch Koder for forskjellige transkripsjonsfaktorer
36 Differensiering : Kaskaderegulering 5 Master switch
37 Differensiering: Kaskaderegulering 5 Master switch
38 Differensiering: Kaskaderegulering De fleste gen kan kontrolleres av mange (10-15) ulike transkripssjonsregulatorer. Hver enkelt transkripsjonsregulator kan ha ulik styrke Hver enkelt celletype har en ulik fordeling av forskjellige transkripsjonsregulatorer Aktivering av sentrale regulatorgener (master switches) kan gi ulike fenotypiske effekter i forskjellige celletyper
39 Differensiering: Kaskaderegulering Steroidhormonreseptorer er transkripsjonsregulatorer som kan gi ulike fenotypiske effekter i ulike celler selv om de binder seg til samme DNA-sekvens
40 Androgener Testosteron (C 19 -steroid) OH (17β - hydroxyl) (3-keto) O Mannlig differensiering Maskulinisering Anabol effekt Libido (?)
41 Intracellulære reseptorer Androgener - antiandrogener O Testosteron OH CH 2 CH3 C=O O-C- CH 3 O - = O -N H C O = CH 3 C H - CH 3 C l Cyproteronacetat NO 2 CF 3 Flutamid
42 Intracellulære reseptorer: Androgener OH OH O CH 3 Testosteron OH O H 5a-Dihydrotestosteron O-COR O H Metenolon (anabol) O Nandrolon R= Decanoic acid O OH F OH CH 3 Fluoxymestron
43 Klinisk nøtt 17 år 46 XY Normalt testosteron nivå Hva er galt? Defekt androgenreseptor
44 Intracellulære respetorer: Progestiner Progesteron (C 21 -steroid) CH 3 C=O (17Acetyl) (3-keto) O Vedlikehold av endometrium Mamma, CNS etc.
45 = Intracellulære reseptorer: Progestiner CH 3 C O O Progesteron CH 3 CH 2 CH 3 CH 2 OH C _ CH Desogestrel O CH 3 C O O-C-CHCH 3 O Medroxy progesteron acetat (MPA)
46 Intracellulære reseptorer Anti - progestiner CH 3 C O O Progesteron NH 2 OH C _ CH O RU-486
47 Østrogener : Østradiol OH 17β-Hydroxy HO 3-Hydroxy Kvinnelig differensiering Femininisering
48 Intracellulære reseptorer : Østrogener OH OH OH OH Østradiol O H Østriol OH C _ CH CH 2 CH 3 C C OH OH Ethinyløstradiol OH CH 2 CH 3 Diethylstilbestrol (DES)
49 Intracellulære reseptorer: Antiøstrogener - O-CH 2 -CH 2 -N - CH 2 -CH 3 CH 2 -CH 3 - O-CH 2 -CH 2 -N - CH 3 CH 3 Cl CH 2 -CH 3 Clomiphene Tamoxifen
50 Litt molekylærembryologi
51 Molekylærembryologi Er egget rundt?
52 Befruktete egg har et symmetriplan Pol-legemer Pronuclei Symmetriplan
53 Befruktete egg har gradienter av transkripsjonsfaktorer Symmetriplan
54 Befruktete egg har gradienter av transkripsjonsfaktorer Symmetriplan
55 Første celledeling gir datterceller med ulikt innhold av RNA og transkripsjonsfaktorer
56 Neste celledelinger øker forskjellene mellom cellene i innhold av transkripsjonsregulatorer
57 Fra 8 celle-stadiet gir parakrin stimulering posisjonseffekter: hver enkelt celle vet hvor den er
58 Fra 8 celle-stadiet gir parakrin stimulering posisjonseffekter: hver enkelt celle vet hvor den er
59 Embryo asymmetry Human embryos shows asymmetric distribution of Molecules believed to be important for establishing embryonic axes Antezac &Van Blerkom, Human Reprod 14, 429, 1999 (not surprising )
60 Human embryos Antezac &Van Blerkom Human Reprod 14, 429, 1999 Leptin ekspresjon ( A-L): (trofoblast funksjon aktiverer STAT 3 ) STAT3 ekspresjon (J-L) : (transkripsonsfaktor tidlig i embryoutvikling) Bcl--x ekspresjon (M-P) : (apoptosis protein) Bax ekspresjon (Q-U): (apoptosis protein) TGFβ2 ekspresjon (V-Y): transforming growth faktor β2
61 Definering av akser Initiale forskjeller i fordelingen av ulike transkripsjonsregulatorer gir tidlig forskjeller mellom celler i embryoet Utrykk av overflateproteiner og parakrin regulering gir posisjons-effekter - Definert hvor cellen hører hjemme - Unntak: sterke organiserende sentre
62 Tidlig embryo utvikling
63 Embryoplaten
64 Neuralfuren somiter - Segmenterende gener
65 Segmenterende gener Embryonale gener som koder for transkripsjonsfaktorer som induserer segmentering i embryoet. -somiter -rhombomere osb
66 Definering av akser I Drosophila er det gradienter av transkripsjonsregulatorer både i cranial - cudal og dorsal - ventral aksene Samme hos mammalia
67 Homeotiske gener Indusert av segmenterende geners genprodukt. Sterkt konserverte DNA regioner som koder for transkripsjonsfaktorer (61 aminosyrer) En region = homeobox
68 Homeotiske gener Oppdaget i Drosophila melanogaster. Homeoboxer er så sterkt konservert at humane homeobox gener fungerer korrekt i Drosophila (og antagelig omvendt).
69 Homeotiske gener Rekkefølgen av homeoboxer langs kromosomet er den samme som ekspresjonen av genene langs den embryonale aksen 5 3 caudalt cranialt
70 Homeobox i segmentering
71 Homebox i segmentering Homeo boxer I segmentering Posisjonen i cranial-caudal aksen defineres ved kombinatorikk av homeobox transkripsjonsfaktor ekspresjon
72 Homebox i segmentering b2,a2 Homeo boxer i segmentering Posisjonen i cranial-caudal aksen defineres ved kombinatorikk av homeobox transkripsjonsfaktor ekspresjon
73 Homebox i segmentering b2,a2 b3,a3,d4 Homeo boxer I segmentering Posisjonen i cranial-caudal aksen defineres ved kombinatorikk av homeobox transkripsjonsfaktor ekspresjon
74 Homebox i segmentering b2,a2 b3,a3,d4 b4,a4 b5,a5,c5 a6,b6,c6 b7 Homeo boxer I segmentering Posisjonen i cranial-caudal aksen defineres ved kombinatorikk av homeobox transkripsjonsfaktor ekspresjon
75 Definering av akser - Organiserende sentre Neuralfuren (primitive streak) definerer caudal - cranial aksen Neuralfuren er ansvarlig for den tidlige organisering av embryoet. Induserer utvikling av hodet (Lim-1, Homeobox gen) kroppen (dorsal-ventral - høyrevenstre) halen
76 Gener involvert i gastrulering og neuralrørs induksjon
77 Lim-1 null mutasjon
78 Definering av akser Ved utviklingen av neuralplaten blir cranial - caudal og dorsal - ventral aksene definert Det finnes egne Transkripsjonsregulatorer som definerer høyre - venstre aksene (nodal, lefty - TGFb familie) Kartagener syndrom Cilie defekt Broncopulmonale problem Infertilitet Situs inversus
79 Definering av akser - Organiserende sentre Neuralfuren (primitive streak) er et kraftig organiserende senter Transplantasjon av neuralfureceller inn i et annet embryo gir opphav til en ny kroppsakse (siamesiske tvillinger)
80 Homebox ekspresjon i ektremiteter
81 Akser i ekstremitetsutvikling
Embryologi og normal fosterutvikling for patologer
Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Utvalgte mekanismer med en del teratogenese Joel C. Glover Division of Physiology Department of Molecular Medicine Institute of Basic Medical Sciences
DetaljerGENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerSammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerRegulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering
DetaljerUke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)
Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerKapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
DetaljerErnæringsterapi Kjønnshormoner
Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige
DetaljerKORTISOL Analytiske og kliniske utfordringer Egil Haug Hormonlaboratoriet OUS HF - Aker
KORTISOL Analytiske og kliniske utfordringer Egil Haug OUS HF - Aker Kortisol i blodet Ca. 5 % sirkulerer i fri, ubundet form Dette er den biologisk aktive fraksjonen Ca. 95 % sirkulerer bundet til plasmaproteiner
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerCellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerSignaler mellom celler: Hormoner og reseptorer
Signaler mellom celler: Hormoner og reseptorer Forelesning IA, Terje Espevik, IKM Innhold: Oversikt over forskjellige signaler mellom celler Definisjon av et hormon Hormonreseptorer: definisjoner og inndeling
DetaljerREGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER
REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER av Frank Skorpen, IKM, DMF, NTNU FORELESNING April 2001 Cellebiologi - Hovedfag 1 REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER Det er flere nøkkel-mekanismer
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
Detaljerfor overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli
Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerForeleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerFra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver
Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning
DetaljerEksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology
Institutt for biologi / Department of Biology Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Faglig kontakt under eksamen / Contact person during exam:
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerMåling av kjønnshormoner. Kjønnshormonforstyrrelser menn. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015
Måling av kjønnshormoner Kjønnshormonforstyrrelser menn Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015 Referanseområde, testosteron S Testosteron 18 40 år: 7,2 24 nmol/l S-testosteron 16 nmol/l Testosteronmangel?
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
DetaljerEksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerCerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?
Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
DetaljerBakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet
Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:
DetaljerCellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
DetaljerHIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra
DetaljerFYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser
Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin
DetaljerHvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?
Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter
Detaljer1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:
1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser
DetaljerGenerelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader
Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerFosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal
Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!
Detaljer5. T cellers effektorfunksjoner
Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerHPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling
HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerSTEROIDHORMONERS ROLLE I KREFTUTVIKLING - Et litteraturstudium
MED-3950 5.-ÅRSOPPGAVEN PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN VED UNIVERSITETET I TROMSØ NORGES ARKTISKE UNIVERSITET STEROIDHORMONERS ROLLE I KREFTUTVIKLING - Et litteraturstudium Av: Kaja Skjefstad MK-11 Veileder:
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerHIV / AIDS -infeksjon - behandling
HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
DetaljerTRANSKRIPSJONSFAKTORER
TRANSKRIPSJONSFAKTORER Artikler: *Yang VW. Eukaryotic transkription factors: identification, characterization and functions. J Nutr 1998 Nov 128:11 2045-51 *Chen L. Combinatorialgene regultion by eukaryotic
DetaljerNytt fotopigment funnet hos fisk
Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerDNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerPKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group PKU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av PKU British
DetaljerImmunsuppressjon Effekt, bivirkninger og monitorering. Karsten Midtvedt
Immunsuppressjon Effekt, bivirkninger og monitorering Karsten Midtvedt Immunsuppressiva 24/7 For mye; Infeksjon Cancer Bivirkninger For lite; Avstøtning Graft tap DSA utvikling FINNE BALANSEN For å hjelpe
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerAnabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker
Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan
DetaljerHva er bioinformatikk? Introduksjon til bioinformatikk. Summary. Menneskets genom. Prokaryoter og eukaryoter. Lars O. Baumbusch
Introduksjon til bioinformatikk Summary Hva er bioinformatikk? Bruk av informatikk og statistikk til å trekke biologisk forståelse ut av molekylære data fra levende organismer Lars O. Baumbusch Senter
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
DetaljerKLONING AV DYR OG MENNESKER
KLONING AV DYR OG MENNESKER Professor Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU KLONINGSBEGREPET STAMCELLER XENOTRANSPLANTASJON KLONING AV MENNESKER OG DYR Knockout mice Procedure for obtaining knockout
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerEKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerKap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
DetaljerNYHETSAVIS NR. 1/2010
NYHETSAVIS NR. 1/2010 April 2010 INNHOLD: Informasjon Kan vitamin D påvirke blodsukkerkontrollen ved type 2 diabetes? Prosjektinvitasjon Nytt om endokrinologisk poliklinikk, Ous Koriongonadotropin hos
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerKapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT
Kapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT Benignitet, malignitet og metastase Tumor: en lokalisert nydannelse av celler hvor cellene fortsetter å vokse etter at den stimulering som startet celledelingen
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser
Delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin Omfang: 5 uker Faglig
Detaljer4.5 Lakselus vaksineutvikling
4.5 Lakselus vaksineutvikling Petter Frost og Frank Nilsen, Havforskningsinstituttet Ved Havforskningsinstituttet er det nylig utført forsøk som klart indikerer at det er mulig å vaksinere mot lakselus.
DetaljerHCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HCU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av HCU British
Detaljer