TRANSKRIPSJONSFAKTORER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRANSKRIPSJONSFAKTORER"

Transkript

1 TRANSKRIPSJONSFAKTORER Artikler: *Yang VW. Eukaryotic transkription factors: identification, characterization and functions. J Nutr 1998 Nov 128: *Chen L. Combinatorialgene regultion by eukaryotic transcription factors. Curr Opin Struct Biol. 9: , Familier: Helix-turn-helix Helix-loop-helix Leucine zippere Sink finger proteiner Andre familier Eks) p53 og NF-κB Metoder: EMSA (electrophoretic mobility shift assay) DNA footprint

2 Helix-turn-helix Satt sammen av to eller flere α-helixer, som igjen er bundet sammen av en kort utstrekt kjede av aminosyrer danner en bøy (turn) F α-helix 3 kalles gjenkjennelses helixen og bindes til hovedgropen (major groove) i DNA α-helix 3 fungerer som DNA-binding domenet To helix-turn-helix monomerer bindes som symmetriske dimerer. Monmerene holdes sammen ved assosiasjon av to antiparalelle β-tråder Fig De andre helixene kan binde seg direkte eller ved hjelp av ko-proteiner til transkripsjonskomplekset Kan fungere som aktivatorer og repressorer Eks) trp repressor phag λ repressor homeodomain porteiner spiller en viktig rolle i utviklingen av organer

3 Helix-Loop-Helix (HLH) Motif HLH består av en kort α-heliks bundet av en fleksibel løkke (loop) til en annen, vanligvis lengre α-heliks eller til to α-helikser med en kort aminosyre sekvens mellom (figur) Relatert til Leucine zipper. Det finnes strukturelle enheter bestående av både HLH- og Leucine zipper proteiner (eks. Max, figur i boka) N-terminal del på den lengste α-heliksen er DNA-bindende domene. C-terminal del på den korte α-heliksen har en netto minus ladning og er aktiveringsdomenet. Dimerisering danner både homo- og heterodimerer Noen HLH proteiner mangler den forlengede α-heliksen; disse avstumpede proteinene danner heterodimerer med de full-lengde HLH proteinene, men gir svakere bindinger til DNA pga redusert bindingsoverflate Heterodimerer kan derfor fungere som inhibitorer; en kontroll mekanisme til å inaktivere spesifikke gen regulatoriske proteiner (figur) HLH motiver er funnet i store mengder av transkripsjons aktivatorer Fam. Cellesyklus kontroll faktorer Subfam. Myc c-myc v-myc Subfam. Mad/Max Subfam. E2F

4 Leucine Zipper transkripsjonsfaktorer sekvens spesifikke DNA-bindende aktivatorer klassifisert i forskjellige familier utfra proteinstruktur. minst to funksjonelle domener; et DNA-bindende- og et aktiveringsdomene. leucine zipper har i tillegg et dimeriserings-domene. Klassifisering av leucine zipper (eller bzip) Proteiner som danner dimerer som inneholder et C- terminalt tvunnet coil dimeriseringsområde og et N- terminalt DNA bindende område stor underklasse i superklassen basiske domener. 7 kjente familier i denne klassen. eks. AP-1 like komponenter med 7 subfamilier, 8 undergrupper og flere sideordnede under-grupper av disse igjen f.eks. subfamiliene Jun og Fos, CREB- familien. Hydrofobe aminosyre sidekjedene (ofte leuciner) på hver av de monomere α-heliksene Danner en homo- eller hetero dimer som en tvunnet coil Y-formet struktur som som tillater sidekjedene deres å kontakte major groove på DNA

5 Leucine zipper motivet bidrar både til DNA binding og protein dimerisering. Dimeren griper tvers over DNA dobbelheliksen med et saksegrep, til to ved siden av hverandre liggende major groves adskilt med ca en halv dreining av dobbeltheliksen. Delen av α-heliksen som kontakter DNA inkluderer basiske seter som interagerer med fosfater i DNA ryggraden og i tillegg seter som interagerer med spesifikke baser i den store kløfta (major groove) på DNA. Kombinatorisk kontroll homo- eller heterodimerer. kombinasjon av proteiner i stedet for bare enkeltproteiner kooperativ binding til DNA Aktiveringsdomene polypeptidsekvens fusjonert med et DNA-bindende domene aktiverer transkripsjon fra et nærliggende promoter-enhancer område sammen andre proteiner.

6 Sure aktiveringsdomener, høy andel sure aminosyrer, er veldig fleksible og kan stimulere transkripsjon i nesten alle eukaryote celler. De ulike domenene i transkripsjonsfaktorer er bundet sammen av fleksible polypeptid områder. Aktiveringsdomener i ulike aktivatorer å kan interagere selv om DNA-bindingsdomenene deres sitter flere titalls baser fra hverandre. F.eks. kan Fos- Jun bundet til DNA interagere med NFAT og danne et kompleks som påvirker konformasjonen av DNA tråden i dette området og er med på å danne høyere ordens komplekser NMR spekter av isolerte aktiveringsdomener til CREB Ustrukturert tilfeldig coil.

7 I respons til økt camp fosforylerer PKA ser 133 i CREBs aktiveringsdomene og det skjer en konformasjonsendring som fremmer interaksjon med en spesifikk region i ko-aktivatoren CBP /p300. Fysisk interaksjon og aktivering av transkripsjon av målgener som inneholder en CRE sekvens. CBP/p300 interagerer også fysisk med transkripsjonsfaktorer som reguleres via andre signalspor, og har dessuten histon acetylase aktivitet.

8 Sink-finger-proteiner - Kjennetegn: har sink (Zn 2+ ) som en viktig komponent i det DNA-bindende domenet. - Figur 3.9: Èn sink-finger-enhet (zink finger motif) består av en α-heliks og en β-foldet plate* som holdes sammen av Zn 2+. (* Består egentlig av to antiparallelle β-foldede plater.) Navnet kommer av at den to-dimensjonale strukturen til zink-finger-enheten ligner en finger. - Sink er tetrahedrisk bundet til 4 aminosyrer; to fra α- heliksen og to fra β-sheet. Dette bidrar til å folde det DNA-bindende domenet til en kompakt struktur på polypeptidkjeden. - Hver transkribsjonsfaktor kan ha en eller flere sinkfinger-enheter i sitt DNA-bindende domene. - Det er α-heliksene som bindes til DNA i hovedgroper (major grooves) på DNAet. Transkribsjonsfaktorene med flere DNA-bindende α-helikser kan vikles rundt DNA. - Zink finger-proteiner inndeles i klasser, alt etter hvilke fire aminosyrer sink er bundet til. Vanligst er cystein og histidin. To av klassene er C 2 H 2 - og C 4 -sink-fingerproteiner.

9 Klasse 1. C 2 H 2 -sink-finger-proteiner - Kjennetegn: Sink er bundet til to cystein og to histidin. - Denne er en av de mest vanlige DNA-bindenede motifs blant eukaryote transkribsjonsfaktorer. - Generelt: De inneholder 3 eller flere finger-enheter per transkribsjonsfaktor og binder til DNA som momomere. - Figur a): Eks. 1. Transkribsjonsfaktoren GL 1 har 5 finger-enheter i DNA-bindende domene. 4 av disse binder til DNA via α-heliksene. - Eks. 2. Koaktvatoren TFIIA som er involvert i transkribsjonen av ribosomale gener og har 4 sinkfingre.

10 2. C 4 -sink-finger-proteiner - Kjennetegn: Sink er bundet til 4 cystein. - Har 2 sink-fingre i DNA-bindende domene og bindes til DNA som dimere; som homo- eller heterodimere. - Omfatter >100 transkribsjonsfaktorer. De fleste av disse er hormon-reseptorer/nukleære reseptorer. De er reseptorer for små, lipid-løselige hormoner som diffunderer gjennom plasma- og kjernemembranen. Hormonene bindes til hormon-reseptorene og regulerer deres aktivitet som transkribsjonsfaktorer. Eksempler på slike hormoner er østrogener, progesteron, thyroidhormoner, retinoider og kortikoider. - Figur b): Eks. Transkribsjonsfaktoren glukokortikoid-reseptor. Binder til DNA som homo-dimer, og èn α-heliks fra hver dimer bindes til DNA.

11 - Figur 10.64: Den generelle strukturen til C 4 -sink-fingerproteiner er: I N-terminal ende er det en varierende region med en eller flere transkribsjons-aktiverende domener. På midten av polypeptidkjeden fins det DNAbindende domenet, altså med to C 4 -sink-fingre. I C-terminal ende ligger det hormon/ligand-bindende domenet. Det transkribsjonsaktiverende domenet virker aktiverende på DNA-transkribsjonen bare når et hormon/ligand tilbundet den C-terminale enden. Da acetylerer de histoner DNA er kveilet opp på, og har interaksjon med andre faktorer, noe stimulerer dannelsen av et DNAreplikasjons-initieringskompleks. Heterodimerene kan være bundet til DNA uten å være bundet til en ligand, og vil i slike tilfeller virke hemmende på DNA-transkribsjonen ved å deacetylere histoner. Heterodimerene fins bare i kjernen. Figur 10.67: Homodimerene fins i cytoplasma som inaktive, og de er da bundet opp i spesielle komplekser. Ligandtilbinding medfører frigjøring av homodimeren, og den kan da gå inn i kjernen og virke aktiverende på DNAtranskribsjonen. Aktiviteten reguleres her av lokaliseringen av reseptoren. F.eks glukokortikoidreseptoren.

12 Figur 3.9. c) s. 59. En sink-finger-enhet (zink finger motif).

13 Figur a) s Ett C2H2-sink-finger-protein (GL1), bundet som en monomer til DNA. GL1 har 5 fingre, hvorav 4 er bundet til DNA via α-heliksene.

14 Figur b) s Glukokortikoid-reseptoren (et C4sink-finger protein) bundet til DNA som en homodimer.

15 Figur s Generell oppbygning av C 4 -sink-fingertranskribsjonsfaktorer (nuklære reseptorer).

16 Figur s Hormon-avhengig genaktivering av glukokortikoid-reseptoren (et C4-zink-finger-protein som binder som en homodimer til DNA NB! Dette vises ikke her!). GR = glukokortikoidreseptor AD = aktiverende domene DBD = DNA-bindende domene LBD = ligand-bindende domene Hsp90 = et inhibitorprotein for GR

17 EMSA Electrophoretic Mobility Shift Assay, Båndskifts assay Identifikasjon og karakterisering av transkripsjonsfaktorer bygger på deres evne til å gjenkjenne og binde seg til spesifikke DNA-sekvenser. Først merkes et lite DNA-fragment (<100 bp). Dette fragmentet inneholder en spesifikk DNA-sekvens man er interessert i å studere. Dette kan gjøres på flere måter. DNA merkes både radioaktivt og fluorescent. Deretter blandes det merkede DNA-fragmentet med en løsning som inneholder transkripsjonsfaktoren. Dette kan for eksempel være kjerneekstrakt som i større eller mindre grad er renset. Transkripsjonsfaktoren vil nå binde seg til DNA. Blandingen kjøres på en ikke-denaturerende polyakrylamidgel. DNA som har DNA bundet til seg vil vandre senere enn DNA uten protein bundet til seg. Transkripsjonsfaktoren kan identifiseres hvis man har antistoff mot den. Komplekset av DNA, transkripsjonsfaktor og antistoff vil nå vandre enda senere. Om bindingen mellom DNA og transkripsjonsfaktor er spesifikk, kan bestemmes ved å tilsette varierende mengder DNA med identisk eller forskjellig sekvens, som ikke merkes. Dette vil konkurrere med det merkede DNA om binding til transkripsjonsfaktoren. Hvis bindingen er spesifikk, vil økende mengde av DNA med samme sekvens føre til at intensiteten til båndet minker. Økende mengde av DNA med forskjellig sekvens vil ikke påvirke båndintensiteten.

18 Fig 1: EMSA

19 Fig. 2: Tilsetting av antistoff fører til at et kompleks som vandrer enda senere. Fig. 3: Undersøkelse av spesifisiteten til bindingen mellom protein og DNA.

20 DNA-footprinting En metode for å detektere og kartlegge spesifikke nukleinsyre-bindene proteiner. Et DNA-fragment merkes i den ene enden med et 32 P. Deler av prøven behandles med DNase I i nærvær og i fravær av protein som bindes til spesifikke sekvenser i DNA-fragmentet (f.eks. transkripsjonsfaktorer). DNAse I hydrolyserer fosfodiester-bindingene i DNAet mellom 3 oksygenet på deoxyribosen på det ene nukleotidet og 5 fosfatet på det neste nukleotidet uspesifikt (i motsetning til f.eks. restriksjons-enzymer). Sagt på en enklere måte: DNA et kuttes tilfeldig. Det brukes lave konsentrasjoner av Dnase I, slik at hvert DNA-molekyl kuttes gjennomsnittelig kun èn gang. I fravær av DNA-bindene protein, vil DNA et i prøven kuttes i alle mulige posisjoner mellom den merkede og den umerkede enden av original-fragmentet. DNA som har protein bundet til seg blir ikke kuttet i området der proteinet er bundet. De to DNA-prøvene (med og uten protein) blir så separert fra protein, denaturert til enkelt-tråder, og kjørt på gel-elektroforese. Gelen blir analysert v.hj.a. autoradiogarfi..kun merkede tråder detekteres og avslører fragmentets størrelse, som vil gå fra den 32 P-merket enden til Dnase I kutte-setet. EMSA vs DNA-footprinting

21 - Ved bruk EMSA er det mulig å observere et shifted bånd selv om det kun er en liten mengde DNAfragmenter med bundet protein.. - Ved DNA-footprinting må større mengder DNA-fragmenter m/ protein være tilstede for at det skal være mulig å detektere savnede bånd/footprints. - Av praktiske grunner brukes derfor kanskje EMSA oftere, selv om DNA-footprinting er kan være informativ.

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av mutasjoner i DNA og hvordan slike mutasjoner kan lede til genetiske sykdommer, samt å se hvordan

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-) og

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET Side 1 av 7 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 DATO:

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER

KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER KUTTING AV DNA MED RESTRIKSJONSENZYMER Kutting av DNA med restriksjonsenzymer Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av hvordan DNA kan kuttes med restriksjonsenzymer og

Detaljer

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER

Detaljer

HVEM HAR ETTERLATT DNA?

HVEM HAR ETTERLATT DNA? HVEM HAR ETTERLATT DNA? Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse for DNA fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer og deres bruk i rettsmedisinske undersøkelser.

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler.

Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Først må DNA gjøres klart til transkripsjon. Dette kan innebære prosesser som nucleosom "unfolding",

Detaljer

BIOS 2 Biologi... 2...

BIOS 2 Biologi... 2... . BI 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 5: D er arvestoffet Figur s. 132 kromosom D-tråd ett gen vert D-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den Figur delen

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00

Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00 Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00 Begynn hvert hovedspørsmål på ny side (1-5). Oppgave 1 (LMGW). A. Beskriv, gjerne med figur, hvordan insulin stimulerer glukosetransport. B. Et høyt inntak av

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011 TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011 1 Innhold 1 Hva er bioteknologi? 7 2 Livets tre: Hva kom først? 7 3 Prokaryoter, eukaryoter og virus 8 3.1 Prokaryoter...............................

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Apoptose/Nekrose mekanismer

Apoptose/Nekrose mekanismer Apoptose/Nekrose mekanismer Post-doc Marit W. Anthonsen, DU1-115 marit.w.anthonsen@chembio.ntnu.no OVERSIKT: * Definisjoner apoptose/nekrose * To hovedsignalveier for apoptose * Caspaser (mordere som medierer

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2150617 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C12N 15/85 (2006.01) C12N 15/86 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.03.02 (80) Dato for

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 9. mai 2012 Chapter 1: Basics of biotechology DNA står for deoxyribonucleic acid og er bygget opp av lange kjeder med nukleotider.

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

C Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

C Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vcl C Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBVI030 Generell biokjemi Eksamensdag: 12. januar 2W7 Tid for eksamen: 14.3O-17.30 Oppgavesettet er pi 8 side(r)

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

778115 PÅ JAKT ETTER KREFTGENET I

778115 PÅ JAKT ETTER KREFTGENET I 778115 PÅ JAKT ETTER KREFTGENET I Veiledning til forsøkssettet 778115 På jakt etter kreftgenet I Basert på produsentens originale forsøksveiledning Originalens tittel: Edvo-Kit #115 Cancer Gene Detection

Detaljer

Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152

Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 152 kromosom DN-tråd ett gen vert DN-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den delen av DN-et som inneholder informasjon om en egenskap. BI Figurer

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering

Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering Pediatrisk Endokrinologi 2002;16:51 56 Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering elge Ræder 1, Maria Ræder 2, Pål Rasmus Njølstad 1,3,4 1 Pediatrisk institutt, Universitetet i Bergen; 2 Anestesiavdelingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens

Detaljer

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.

Detaljer

Laboratorieprotokoll for manuell rensing av DNA fra 0,5 ml prøve

Laboratorieprotokoll for manuell rensing av DNA fra 0,5 ml prøve Laboratorieprotokoll for manuell rensing av DNA fra 0,5 ml prøve For rensing av genomisk DNA fra innsamlingssett i seriene Oragene og ORAcollect. Du finner flere språk og protokoller på vårt nettsted,

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK?

BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK? BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK? Bioinformatikk er et tverrfaglig forskningsfelt der matematikk,

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Seksjon for yrkesdermatologi Hvem er vi? Hudspesialist Hilde Vindenes, spesialsykepleier Inna Jespersen og yrkeshygienikere

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! 14. mars 2014 VELKOMMEN! Kjære gjester, Det er med stor glede at vi igjen åpner dørene til vårt institutt og inviterer

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen

TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen Kjetil Sonerud sonerud@stud.ntnu.no 4. juni 2011 1 Innhold I To do 4 II Oversikt over viktige termer 5 1 Basis 5 2 Enzymer 29 3 Membrantransport 34 4 DNA-replikasjon

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16. 18. april 2012 Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Linda B. Jensen 1,3, Fiona Provan 2, Julia Mullins 1, Kai Erik

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Hva er fakta og hva er spekulasjon i forbindelse med moderne genforskning?

Hva er fakta og hva er spekulasjon i forbindelse med moderne genforskning? Hva er fakta og hva er spekulasjon i forbindelse med moderne genforskning? Av Erling Skår, Høgskolen i Volda Sagen kort Man gør ofte meget ud af at mennesket har genmateriale fælles med andre pattedyr,

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

STUDIER AV G-PROTEIN KOBLEDE RESEPTORER VED BRUK AV FLUORESCENS -TEKNIKKER

STUDIER AV G-PROTEIN KOBLEDE RESEPTORER VED BRUK AV FLUORESCENS -TEKNIKKER STUDIER AV G-PROTEIN KOBLEDE RESEPTORER VED BRUK AV FLUORESCENS -TEKNIKKER av Wenche Jørgensen Masteroppgave i farmasi Senter for farmasi/ Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen Mai 2009 Oppgaven

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Fordøyelse i tidlige livsstadier: Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer