Reguleringsplan Rv 509 kollektivfelt Oalsgata inklusiv vurdering av undergang i Langgata. OPPSTARTSNOTAT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reguleringsplan Rv 509 kollektivfelt Oalsgata inklusiv vurdering av undergang i Langgata. OPPSTARTSNOTAT"

Transkript

1 Reguleringsplan Rv 509 kollektivfelt Oalsgata inklusiv vurdering av undergang i Langgata. OPPSTARTSNOTAT Statens vegvesen Region vest oktober 2009

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 2 STYRENDE DOKUMENT 4 3 DAGENS VEG Trafikksituasjonen Biltrafikk Gang- og sykkeltrafikk Busstrafikk Fart Trafikksikkerhet Trafikkavvikling Kulturminne Landskapsanalyse 14 4 KRYSSET LANGGATA, OALSGATE, JÆRVEIEN Stenging av Jærveien Fotgjengerkryssing mellom Langgata og Jærveien Undergang Kryssing i plan med Oalsgata Anbefalt fotgjengerkryssing 18 5 MÅL FOR PLANARBEIDET Trafikksituasjonen i Oalsgata fremover Landskapsutfordringer Vurdering av kulturminne og kulturmiljø Vurdering i forhold til krav om konsekvensutredning (KU) Høyverdig kollektivsystem og byutvikling 20 6 ALTERNATIVER Krav til kollektivløsninger Et høyverdig kollektivsystem Buss eller bane? Sykkelfelt Profil med totalbredde 26 meter 23 7 FRAMDRIFT 24 3

4 1 Innledning Sandnes kommune har bedt Statens vegvesen om å lage en reguleringsplan i Oalsgata der det skal være plass til fortau, sykkelfelt, kollektivfelt og kjørefelt. Beslutningen om å satse på kollektivtiltak er forankra i Kommundelplan for sentrum ( ), her er Oalsgata utpekt som hovedtrase for buss. Tiltak for sykkel er på samme måte forankra i sentrumsplanen, Oalsgata er utpekt som del av hovedsykkelnettet. Sentrumsplanen sier lite om konkrete tiltak og krav til utforming av busstrase og hovedsykkelnett. I dette notatet presenterer vi skisseforslag til utforming av kollektivtrase og sykkelnett. Dette oppstartsnotatet oppsummerer begrunnelse for valg av tiltak i Oalsgata, og beskriver hva vi vil planlegge, og litt hvordan vi ser for oss framdrift i planarbeidet. Vi ber Sandnes kommune bekrefte/korrigere vårt opplegg for planlegging i Oalsgata. 2 Styrende dokument Kommuneplan for Sandnes Arealplankartet viser kollektivfelt i Oalsgata. Hovednett for buss og sykkel er vist på temakart, Oalsgata er ledd i hovednett for buss og sykkel. Kommundelplan for sentrum Sandnes kommune Temakart viser at Oalsgata skal være hovedbusstrase og hovedsykkelnett (opp til Postveien, der avsluttes sentrumsplanen) Transportplan for Jæren Nedre del av Oalsgata skal bli miljøgate Jærveien stenges mot Oalsgata Vurdere fotgjengerkryssing av Oalsgata ved Langgata. Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren Samferdselsdepartementet har besluttet at det skal gjennomføres en konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren før Stortinget kan vurdere prosjekter i Jærenpakke 2. Denne utredningen ble sendt Samferdselsdepartementet i oktober I utredningen blir det anbefalt å utvikle et høyverdig kollektivsystem som hovedelement, i kombinasjon med andre tiltak. I forslag til bybane-alternativ er det tenkt at grunnstammen i banetraseen skal gå via Smeaheia, Solaveien og Oalsgata. 4

5 figur 1: viser planområdet (vedlegg til oppstartsvarsel) 3 Dagens veg Oalsgata er 1400m fra jernbanebroen ved Elveplassen til kryss med Folkvordveien. På denne strekningen er det: 5 signalregulerte kryss (se plassering på figur 2) 1. St. Olavs gate x Oalsgata (x-kryss med gangfelt over Oalsgata) 2. Jærveien x Oalsgata (t-kryss med gangfelt over Oalsgata) 3. Storgata x Oalsgata (x-kryss med gangfelt over Oalsgata) 4. Postveien x Oalsgata (x-kryss med 2 gangfelt over Oalsgata) 5. Bjørnstjerne Bjørnsons gate (t-kryss med 2 gangfelt over Oalsgata) 1 signalregulert gangfelt (se plassering på figur 2) 6. Ved Theodor Dahls vei 2 uregulerte gangfelt (se plassering på figur 2) 12 kryss uten lysregulering 23 enkeltavkjørsler. 5

6 Folkvordvn. x Oalsgt. 6 Uregulert gangfelt 5 4 Uregulert gangfelt 3 Jærveien 2 1 Rv. 44 Oalsgt x St Olavs gate Figur 2: Eksisterende vegstrekning. Signalregulerte kryss (1-5) og signalregulert gangfelt (6) er illustrert med nummer. Oalsgata er forkjørsregulert hovedgate. Gata har gateutforming ved Oalsgt. x St Olavs gate til kryss med Postveien. Nordover mot Folkvordveien har gata mer utforming som en vei. 3.1 Trafikksituasjonen Biltrafikk ÅDT i Oalsgata er (2008). Tungtrafikkandelen er 4 %. I ettermiddagsrushet (07:30 08:30) er det registrert 1750 kjt/t. Det er omtrent lik trafikkmengde i begge retninger. I morgenrushet (15:00 16:00) er trafikken noe mindre. Registrert trafikk i største time er da Rushretning er i retning Stangelandkrysset (mot nordvest). 6

7 Åpning av rv. 44 mellom Stangeland og Skjæveland (12. desember 2007) har medført trafikknedgang i Oalsgata på 7 % (fra 2007 til 2008). Trafikkveksten i 2009 har vært på 7 % slik at trafikkmengden i Oalsgata igjen er på 2007-nivå (dvs. som før rv. 44 åpnet) Gang- og sykkeltrafikk Det er tilrettelagt for gående på gang- og sykkelvei og fortau langs Oalsgata. Syklende kan benytte seg av Solaveien, Oalsgata og fortau/gang- sykkelvei langs Oalsgata. Det er ikke sykkelfelt i Oalsgata eller Solaveien (kort strekning nederst i Oalsgata har sykkelfelt). Totalt er det 10 gangfelt som krysser Oalsgata. 8 av gangfeltene er lysregulert. I tillegg til gangfeltene er det ett planskilt kryssingspunkt (undergang ved Stangeland skole). Det er stor fotgjengertrafikk langs Oalsgata. Det er også stor fotgjengertrafikk som krysser Oalsgata. I gangfeltet ved Jærveien er det registrert 112 fotgjengere pr time som krysser Oalsgata om ettermiddagen. Sykkeltrafikken er ikke registrert, men antas å være moderat Busstrafikk Busslinje 2, 14, 62, 68 og X40 trafikkerer på hele eller på deler av Oalsgate. Totalt er det 7 bussholdeplasser på strekningen St.Olavsgt - Solaveien. På de 7 bussholdeplassene er det totalt 70 påstigende passasjerer/døgn. Figuren nedenfor viser Oalsgata skjematisk, med sidevegene Postveien og Bjørnsons gate, samt veg til den sentrale bussterminalen Ruten i Sandnes, og Smeaheia/Stangeland skole. Det er også notert på figuren hvor mange busser som passerer de ulike snittene hver time i rushtiden (summerte tall for begge retninger). Det er ikke økt frekvens i rushtid i Oalsgata for noen av linjene. Data er innhentet fra Kolumbus. fig.3. viser dagens rutestruktur for kollektivtrafikk 7

8 I det siste året har det blitt satt i verk enkle fremkommelighetsfremmende tiltak for bussen som påvirker situasjonen i Oalsgata. Disse er knyttet til de signalregulerte kryssene ved St. Olavs gate, Jærveien, Storgata, Postveien og Bjørnstjerne Bjørnsons gate (aktiv signalprioritering). Ved hjelp av sløyfer i Oalsgata anroper bussene signalanleggene tidlig slik at konflikterende faser kan avsluttes eller grønntiden for busstrafikken kan forlenges Fart Fartsgrense i Oalsgata er 50 km/t. Gjennomsnittlig fartsnivå i gata er 43 km/t. Fartsnivået er betydelig redusert i rushperiodene noe som indikerer avviklingsproblemer. I morgenrushet er det lavest fartsnivå vestover fra Sandnes. Registrert gjennomsnittshastighet er da 29 km/t. I ettermiddagsrushet er det lavest fartsnivå østover mot Sandnes. Registrert gjennomsnittshastighet er da 22 km/t. Hvis vi ser bort fra rushperiodene er registrert gjennomsnittshastighet 46 km/t. Hastighetsnivået er ca 2-3 km/t høyere østover i retning Sandnes enn vestover (vegen har betydelig stigning i retning mot vest). Det er vedtatt at det skal være fartsgrense 40 km/t i Oalsgata, skiltingen vil bli endret Trafikksikkerhet Totalt har det skjedd 33 politirapporterte trafikkulykker i perioden på den ca 1400 meter lange strekningen. Antall ulykker og ulykkesfrekvens er betydelig høyere enn hva man kunne forventet på strekningen. Personskadeulykkene er stort sett påkjøring bakfra, kryssende kjøreretning, sykkel- og fotgjengerulykker. Det er verdt å merke seg at: De typiske ulykkestypene er kryss- og avkjørselrelaterte ulykker. Ved å redusere kryss og avkjørsler samt gjør kryssing av gata tryggere vil trafikksikkerheten i gata bli betydelig bedre. Alle fotgjengerulykkene (5 stk) har skjedd i samme gangfelt. Gangfeltet ligger ved Oalsgata x Eidsvollgata. Gangfeltet er uregulert og ligger mellom signalregulerte kryss i Storgata og Postveien. I følge gangfeltkriterier (håndbok 270) bør ikke gangfelt som ikke er signalregulert ligge mellom signalregulert gangfelt. Det må vurderes om gangfeltet skal signalreguleres. 25 % av ulykkene er sykkelulykker. 20 % av ulykkene er mc-ulykker. Dette er unormalt høye andeler. Erfaringsvis er 13 % av ulykkene sykkelulykke og 4 % av ulykkene mc-ulykke. Trafikksikkerhetsmessige forhold for motorsykkel og sykkel bør prioriteres ved ombygging. Alvorlighetsgraden på trafikkulykkene er lav. 32 av de 33 trafikkulykkene medførte lettere skade. En av ulykkene medførte alvorlig skade (fotgjengerulykke i Oalsgt. x Eidsvollgt.) 8

9 Folkvordveien Oalsgata Bjørnstjerne Bjørnsons gate Postveien 5 fotgjengerulykker i Oalsgt.xEidsvollgt. Storgata Figur 4: Politirapporterte personskadeulykker i Oalsgata i tidsrommet St Olavs gate / rv Trafikkavvikling I morgen- og ettermiddagsrushet er det stor trafikkbelastning i Oalsgata. Avviklingen er derfor anstrengt. De største trafikkmengdene avvikles i St Olavs krysset (Rv44 x Oalsgata). Krysset fungerer som flaskehals og er bestemmende for hvor store trafikkmengder som slippes inn i systemet. Siden det ikke er noen form for kollektivfelt i dag, er fremkommeligheten for busstrafikken gjennom gata omtrent den samme som for bil. Trafikken i Oalsgata gikk noe ned ved åpning av ny parsell for Rv. 44, men denne er nå på samme nivå som før åpning av rv 44, med de samme fremkommelighetsproblemene for kollektivtrafikken som tidligere. 9

10 3.2 Kulturminne Kort oppsummering I det pågående planarbeidet for Oalsgata har Statens vegvesen gjort en foreløpig vurdering av kulturminne og kulturmiljø i deler av planområdet. Denne vurderingen tilsier at en eventuell utvidelse av veg, gang og sykkelfelt bør gjøres mot sør for å skåne viktige historiske bygningsmiljø. Tiltaket kan samlet sett føre til at mellom bygninger må rives for å realisere vegplanene. Forholdet til de historiske bygningsmiljøene er vurdert slik at dette ikke utløser konsekvensutredning (KU). Ingen av bygningene som ligger i direkte konflikt med tiltaket er etter de opplysningene som nå foreligger vurdert som bevaringsverdige. Statens vegvesen har som mål å sikre kulturminneverdier på en god måte i det pågående planarbeidet og følger derfor de føringer som er lagt i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Det er skilt ut tre verneverdige kulturmiljø i planområdet: KM 1 Oalsgata 37. Stangelands Mølle med møllemesterbolig og arbeiderboliger. Stangeland gnr. 62 flere bruk. Havregrynsmølla som ble bygd i 1918 og utvidet 1930 er en stor murbygning i nøktern utforming. Den utgjør et enhetlig industri-/boligmiljø sammen med et mindre uthus i mur og Møllemesterboligen. Mølla er en typisk representant for en næringsgren med lange tradisjoner i regionen. Den har vært i kontinuerlig drift siden starten. Oalsgata 27, 29 og 31. Samling med tre hus. Stangeland gnr. 62/354, 62/372 og 62/370 Tre hus som henger sammen med miljøet rundt Stangelands Mølle. Trolig arbeiderboliger eller tilsvarende reist i forbindelse med møllene. Har kulturhistorisk verdi. Fig.5 Stangelands Møllemidt i bildet. Møllemesterboligen kan skimtes til høyre. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. 10

11 KM 2 Utsatte enkeltobjekt sør for Oalsgata. Oalsgata 6, 111/162 Bevaringsverdig trehus. Huset er ikke avmerket under tema: villastrøk i Sandnes kommune sin kommunedelplan for kulturminner. Huset ser ut til å være rimelig intakt men med noen fasadeendringer. Bygningen er i konflikt med tiltaket som er under planlegging. Oalsgata 3, 111/160 Murvilla i funkisstil ligger rett sørøst for Oalsgata 6. Murvillaen ser ut til å være i god stand og det ser ikke ut til at det er utført større fasadeendringer. Murvillaen ser ut til å være autentisk. Tidstypisk. Bygningen er vurdert til å være bevaringsverdig. Huset kan være i konflikt med tiltaket som er under planlegging. Fig.6 Oalsgata 6. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. 11

12 Fig.7 Oalsgata 3. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. KM 3 Krossen Havremølle. Oalsgata 26, gnr. 111/855 m. fl. Industrianlegg med tradisjoner fra århundreskiftet, men med sin endelige utforming fra tallet. Selve mølla er et murhus med forsiktig preg av jugendstil - typisk for tidas næringsbygg. I drift til nylig (1988), og gammelt produksjonsutstyr er intakt. Indre og ytre autentisitet er derfor høy. To bolighus hører til anlegget. Et eldre, ombygd trehus og en murvilla fra 1923 i utpreget jugendstil. Den siste har ganske høy grad av opprinnelighet. Til anlegget hører også to mindre uthus i mur, en garasje fra 1926 med samme stilpreg som jugendvillaen, og inntil mølla en stall fra En stor hage hører også til. Mølla er ikke i konflikt med tiltaket. Fig.8 Krossens Havremølle sett fra Oalsgata. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. 12

13 Fig.9 Kulturmiljø langs Oalsgata, Sandnes kommune. Skissen er basert på kulturminneplanen til Sandnes kommune. Skisse: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. 13

14 3.3 Landskapsanalyse Oalsgata er hovedgaten til Sandnes sentrum fra motorveien, E 39. Analysen vil klargjøre Oalsgatas karakter og estetiske kvaliteter. Den vil derfor være et viktig grunnlag for å bestemme hva som bør bevares og hva som kan rives når gateprofilet i reguleringsplanen, som nå er under utarbeidelse, skal fastsettes. Arealbruk og topografi Oalsgata strekker seg fra Solaveien i nordvest til Elveplassen i sørøst. Området strekker seg fra næringsområde i vest til sentrumsområdet i øst. Imellom ligger stort sett mindre eneboliger med store og åpne hager med innslag av næringsvirksomhet (frisør, kiropraktor, varmepumper, kjøreskole osv). Området nærmest sentrum (i sørøst) består av større bygningskropper med leilighetskomplekser og butikker. Terrenget faller mot sentrum, fra vest til øst. Fjellene ses derfor godt i bakgrunnen og danner en fin kulisse til byen. Områdetyper/ soner og utsikt Strukturmessig kan man dele Oalsgata inn i tre soner, etter områdetypen og sikten i gata. Gata endrer retning tre steder, og områdene imellom danner naturlige avgrensninger for områdetyper slik man opplever dem når man beveger seg gjennom gata. Man ser kun ett område av gangen fra den ene sonen til den andre. For hver sone ser man mot fjellene i øst. 1. Sentrumsområde med kvartalstruktur Nærmest sentrum ligger bygningene tett ut mot gata og danner en bestemt gateavgrensning. Bygningene er store, høye og voluminøse, ofte større leilighetskomplekser, men også butikker. Kvartalsstruktur i tilgrensende områder (se kommuneplan). En stor og frodig trerekke av bøk i midtrabatten danner inngangsportalen til byen, og er av stor opplevelsesverdi. Fig.10 Etablert trerekke som grønn portal til byen. 2. Eldre boligområde Stangeland Mølle fra 1918 med gamle arbeiderboliger og noen eldre villaer med store 14

15 hager nord for Oalsgata danner et karakteristisk og helhetlig miljø i gatebildet. Ikke alle hus er like godt bevart, men til sammen danner de en fin helhet. Her ligger husene tett opp til gata, og gata er på det smaleste her. Bystrukturen løser seg mer opp, og man finner enkelte åpne og utflytende plasser ut mot gata. Fig.11 Eldre boligmiljø med arbeiderboliger og mølle i bakgrunnen. 3. Nyere boligområde Boligene i dette området er noe mer tilbaketrukket fra gata, de er bygget på 1960-tallet med den tids typiske store og åpne gressplener og inngangsparti. Hagene avgrenses ofte av klipte hekker. Innslag av enkelte næringsbygg som er tilpasset den lille skalaen i området, på maksimum 2 etasjer. Gateuttrykket her minner minst om ei gate, pga. det åpne og noe utflytende rommet mellom fasader og gate, husene ligger med ujevn avstand til gata i flere retninger. Åpne parkeringsarealer foran butikker og hus samt flere hus med påbygg eller som har endret karakter fra butikk til bolig, gir et noe uryddig preg. Fig.12 Varierende avstand til gata, varierende uttrykk. 15

16

17 Oppsummering av estetiske kvaliteter 1. Trerekken av bøk 2. Miljøet rundt Stangeland Mølle 3. Hagen ved Vitenfabrikken - rester av gammel hage. Med hagtornhekk som avgrensning. 4. Gammel trerekke langs Eidsvollsgate (vestsiden av Oalsgata) Fotgjengere og syklister Fotgjengerne går ikke mye langs Oalsgata i følge trafikktellinger. De krysser stort sett gata og fortsetter videre innover på den andre siden og/ eller de følger parallellgatene som er langt mindre trafikkerte. De fleste beveger seg til og fra Langgata (275 personer om dagen) og over St. Olavskrysset (200 personer om dagen). De andre kryssene er sporadisk brukt. Disse to kryssene bør derfor prioriteres for en opprusting av gata. Undergangen mot Stangeland skole er godt brukt av skolebarn. Det samme gjelder et lyskryss ved Theodor Dahls vei. 4 Krysset Langgata, Oalsgate, Jærveien 4.1 Stenging av Jærveien I Trafikkanalyser Sandnes sentrum, Norconsult 2009, er stenging av Jærveien vurdert. Rapporten viser at stenging av Jærveien vil medføre at venstresvingende trafikk fra fv 325 i krysset med St.Olavs gate øker fra 25 biler/time til ca 150 biler/time. Dette vil medføre dårlig avvikling og lange køer for venstresvingende trafikk på fv 325. Norconsult har beregnet en kølengde på opp mot 500 meter i rushperiodene (forutsetter dagens signalplan). Det er et sterkt ønske om å stenge Jærveien mot Oalsgata. Trafikksituasjonen må analyseres videre for å finne ut hvilke tiltak som kan gjennomføres for å forbedre trafikkflyten når Jærveien stenges. Man må se på både tillatte svingebevegelser, antall svingefelt og signalprogram. 4.2 Fotgjengerkryssing mellom Langgata og Jærveien Ifølge Transportplan for Jæren skal det vurderes om det skal etableres undergang mellom Jærveien og Langgata eller være kryssing i plan. Det er allerede gjort en konsekvensvurdering av undergang under Oalsgata utført av Ingeniørservice A/S for Jærtunet AS. Denne konkluderer med at en kryssing i plan vil være best Undergang Langgata er Sandnes sin gågate og handlegate. Gågata er fri for vanlig biltrafikk, med unntak av kryssende trafikk gjennom Gjesdalveien i sør. Oalsgata har en ÅDT på ca biler og består av en lysregulert fotgjengerkryssing i dag. Sandnes kommune ønsker en bedre tilgjengelighet for gående mellom Jærveien og Langgata, der Oalsgata ligger i dag. 17

18 Under har vi gjort kort rede for våre vurderinger. Mye sammenfaller med Ingeniørservice sitt utredningsarbeid. Undergang Fordeler Trafikksikker kryssing av Oalsgata Kan være en del av en trygg skolevei (blant annet til Trones skole) Mindre forsinkelse for biltrafikk og kollektivtrafikk i Oalsgata. Ulemper Utrygghet på kveldstid Lang omvei (opp mot 150 meter) Omvei medfører at mange vil krysse gata i plan, det gir dårlig trafikksikkerhet Lange ramper - rekkverk som innskrenker gata og tar mye plass. Estetisk dårlig løsning Kryssing i plan med Oalsgata Fordeler Lett tilgjengelig kryssing av Oalsgata. Opprettholder dagens adkomst til butikker og eiendommer i Langgata. Gir god oversikt og trygghetsfølelse på kveldstid Ulemper Kryssing av Oalsgata i plan gir noe ventetid for gående dersom den fortsatt lysreguleres, og reduserer som i dag også fri flyt av trafikken. Den brede Oalsgata vil føre til en lang overgang for de gående (men mindre enn avstanden via undergang) Anbefalt fotgjengerkryssing Anbefalingen vår er at en overgang er best for livet i gata og for trygghetsfølelsen. En åpen gågate stimulerer til trivsel og kontakt med omgivelsene, mens en undergang vil redusere opplevelseskvalitetene. Man vil føle seg utrygg på kveldstid, og her vil det med stor sannsynlighet foregå hærverk og forsøpling. Og sist men ikke minst vil undergangen bli særdeles lang med sine 25 meter pluss 100 m rampe på hver side. Rampene med rekkverk vil gjøre det umulig å krysse Langgata her, slik at man må gå lange omveier. Man trenger ikke å gå lenger enn til Stavanger for å se at undergangen mellom Breiavatnet og torget ble erstattet med en overgang. Kryssing i plan kan utformes som ett opphøyd gangfelt (bare i bilfeltene). Når det skal vurderes om gangfeltet skal signalreguleres må det tas hensyn til at gangfeltet ligger mellom to signalregulerte gangfelt. Uregulert gangfelt mellom to signalregulerte gangfelt er som regel en uheldig løsning (jamfør håndbok 270 Gangfeltkriterier ). Hvis man velger å gjøre gangfeltet opphøyd så bør man vurdere samme tiltak på de resterende gangfeltene. Det vil være hensiktsmessig med mest mulig enhetlig utforming. 18

19 5 Mål for planarbeidet Målet med utbedring av gata er å få til: God framkommelighet for kollektivtrafikk God framkommelighet for syklister (primært transportsyklister) Gode forhold for gående Estetisk opprusting, gjøre Oalsgata til en attraktiv innfallsport til Sandnes Trafikksikre løsninger Gata skal også fungere for biltrafikk Hensikten med reguleringsplanen er å regulere areal til bredere gate; få plass til kollektivfelt og sykkelfelt i begge retninger i tillegg til kjørefelt for bil. 5.1 Trafikksituasjonen i Oalsgata fremover Oalsgata har i dag liten restkapasitet. Etablering av kollektivfelt i Oalsgata vil ikke øke kapasiteten for biltrafikk i Oalsgata. Derimot vil prioritering av kollektivtrafikk medføre noe dårligere avvikling av biltrafikk i Oalsgata. Trafikkmodellen TASS antyder en trafikkøkning fra 2008 til 2040 på % i Oalsgata. Oalsgata vil ikke være i stand til å avvikle slike trafikkmengder. En eller flere av følgende scenarier vil trolig skje: Det blir lange køer og dårlig avvikling for biltrafikk i Oalsgata Biltrafikk velger andre traseer (for eksempel rv. 13) Ved opprusting vil forbedrete forhold for syklister og kollektivtrafikk medfører at flere velger sykkel eller kollektiv istedenfor bil. Gjennom arbeidet med reguleringsplanen må det utredes konsekvenser av endret kjøremønster (bl.a.stenging/omlegging av kryss). 5.2 Landskapsutfordringer Vi er opptatt av å bygge en gate med gode estetiske opplevelser. Det er mennesker som skal bevege seg i gata, om det er i buss, bil, på sykkel eller til fots. Og mennesker trives best i vakre omgivelser. Derfor ønsker vi rabatter med trær i gata, og vi ønsker grønne lunger på siden av gata. Man bør velge ett gateprofil som skal være gjeldende for hele sonen. Dvs. at gata maksimalt kan ha 3 typer gateprofiler, ett for hver sone. Det vil også være hensiktsmessig å samle gata mer i nordvest, i sone nyere boligområde. Her flyter gata i dag litt mye ut til å skulle være en hovedgate inn til sentrum. En trerekke kan virke samlende og definere gateløpet bedre. En annen utfordring er at det i gateløpet nærmest sentrum er svært trangt mellom husene på det smaleste. Her vil man måtte gjøre store inngrep for å få plass til en gateutvidelse med nye kollektivfelt, eller tilpasse løsningene til den bredden gata har i dag. Sandnes kommune har en utfordring med å lage en helhetlig by- og arealplan for den nye inngangsporten til Sandnes gjennom Oalsgata. Premisser for framtidig utvikling og hvordan 19

20 byen skal framstå må bestemmes. Skal det være næringsvirksomhet, i tilfelle hvilken, eller skal man ha en ren boliggate eller begge deler? Det finnes kvaliteter å ta vare på for at ikke byen skal framstå som identitetsløs. Det er viktig å framheve disse i byens nye arkitektur og byrom. 5.3 Vurdering av kulturminne og kulturmiljø Tiltaket som er under planlegging bør ta hensyn til kulturmiljø og de kulturminnene som ligger langs gaten. Det er derfor gjort en vurdering som tilsier at en bør ta hensyn til områdene med de kulturhistorisk viktige møllene som ligger nord for Oalsgata og heller utvide veien mot sør. Dette grepet fører til at mølleområdene og da spesielt KM 1 - blir sikret på en god måte. Følger man det generelle grepet med å ta omsyn til mølleområdene vil lesbarheten og de historiske sammenhengene bli tatt vare på. De fleste av bygningene som ligger, eventuelt kommer, i konflikt med det planlagte tiltaket er ut fra de opplysningene som nå foreligger ikke antatt å ha en spesiell kulturhistorisk verdi eller verneverdi. Dette gjelder ikke KM Vurdering i forhold til krav om konsekvensutredning (KU) Reguleringsplanen vurderes til å ikke ha vesentlig virkning for miljø og samfunn etter kriteriene i Forskrift om konsekvensutredning. Dette forutsetter at tiltaket ikke får negative konsekvenser for kjente kulturminner i gata. 5.5 Høyverdig kollektivsystem og byutvikling For å dra nytte av et høyverdig kollektivtilbud i Oalsgata kan en bevisst byutvikling langs gata være fornuftig. Flere bosatte og flere arbeidsplasser nært holdeplassene vil gi økt bruk av kollektivtilbudet. Statens vegvesen har ansvar for gatearealet, mens omkringliggende areal er kommunens ansvar. Hva ønsker Sandnes kommune? Skal det fortsatt være villabebyggelse som dominerer i øvre del av Oalsgata, eller ønsker man å åpne for fortetting for å dra større nytte av kollektivsatsingen i gata? Av estetiske hensyn er det ønskelig med en bebyggelse langs gata som er med på å definere gateløpet og bidra til at det blir et hyggelig uterom å bevege seg i. Med breddeutvidelse uten nybygg langs gata blir gatefasaden tilfeldig og hullete. Støyskjerming er en svært utfordrende oppgave i den type bebyggelse som er nordvest for Postveien, her skal det stor kreativitet til for å finne gode løsninger som gir akseptable støyforhold. Her kan en byfornying/fortetting være med på å lage gode løsninger for skjerming av boligområdet. Statens vegvesen blir gjerne med på samarbeid dersom Sandnes kommune ønsker en utvikling av sideområdene til Oalsgata. Dersom det åpnes for fortetting bør støyskjermingstiltakene samordnes med nybygging for å få en god løsning. 20

21 6 Alternativer 6.1 Krav til kollektivløsninger Statens vegvesens Håndbok 017, Veg- og gateutforming setter visse krav til etablering av kollektivfelt. Her heter det at: Kollektivfelt bør etableres dersom det er 8 eller flere busser i en retning i maksimaltimen og mer enn 1 minutt forsinkelse per kilometer. Dersom forsinkelsen for buss er mer enn 2 minutter per kilometer, bør det brukes kollektivfelt selv om det er færre enn 8 busser i maksimaltimen. Videre heter det at: Normalt vil kollektivfelt være aktuelt ved ÅDT > 8 000, men det må vurderes også ved lavere trafikkmengder. Ved ÅDT > må det vurderes om det er behov for 4 kjørefelt pluss kollektivfelt. Det kan anlegges kollektivfelt i en eller begge retninger. Oalsgate har en årsdøgntrafikk, ÅDT, på kjøretøyer/døgn (Tall fra 2008). I forhold til ovennevnte krav i Vegnormalen vil dermed Oalsgate ligge klart over kravet når det gjelder trafikkmengde i gaten. En ÅDT på kjøretøyer er nær grensen for praktisk kapasitet for en tofelts veg/gate, og busstrafikk vil få stadige framkommelighetsproblemer ved dette trafikknivået. Det foreligger ikke detaljerte forsinkelsesmålinger for busstrafikken i Oalsgate, men det er grunn til å anta at forsinkelsen ligger over kravet i Vegnormalen. Det vil derfor være naturlig å anbefale etablering av egne bussfelt/kollektivtraseer i Oalsgate, både ut fra dagens trafikksituasjon, men spesielt på grunnlag av fremtidig trafikksituasjon, og ambisjoner for kollektivandel i overordnete planer og retningslinjer. 6.2 Et høyverdig kollektivsystem For å sikre god kvalitet på kollektivtrafikken og få et attraktivt og høyverdig system, er fremkommelighet en av de aller viktigste suksessfaktorene. Dette sikres best ved at kollektivtrafikken går i egen separat trase. I tillegg bør kollektivtrafikk fremføres med minst mulig grad av hindringer av annen trafikk, fortrinnsvis ved bruk av et system som aktivt prioriterer kollektivtrafikken i kryss, såkalt Aktiv SignalPrioritering, ASP. Andre forhold som kjennetegner et høyverdig kollektivsystem er forutsigbarhet, eller god regularitet (dette sikres best ved egen trase og ASP), høy frekvens, god trafikantinformasjon (for eksempel SanntidsInformasjonsSystem, SIS) og høy standard på holdeplasser (faktorer som universell utforming, design, fasiliteter, møblering osv.). Et høyverdig kollektivsystem skal være attraktivt å bruke, og tiltrekke seg kunder fordi det er raskt, effektivt, brukervennlig og godt lesbart. 6.3 Buss eller bane? Bortsett fra lokal- og regionaltog foregår kollektivtrafikken i Sandnes i dag med buss. Dette vil også være situasjonen i mange år framover. Oalsgata, sammen med Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Postveien, utgjør i dag viktige traseer for bussrutene i Sandnes. Det er derfor viktig å sikre god fremkommelighet for bussen i disse gatene, og der disse krysser hverandre. 21

22 Det er utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystem på Jæren. Dette er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sola, og Sandnes kommuner, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Målet med arbeidet er å velge et konsept som kan sikre at økt transportbehov kan skje med økt kollektivbruk og sykkelbruk. Det er utredet 5 ulike konsept, og flertallet i styringsgruppa anbefaler bybanekonseptet for videre planlegging av transportsystemet på Jæren. I det anbefalte konseptet er grunnstamme for bybane foreslått fra Sandnes via Oalsgate og så videre nordover til Stavanger. Siden det kan bli aktuelt med bybane i Oalsgate, kan det være fornuftig å velge løsninger for kollektivtrafikken her som ikke legger hindringer i veien for en seinere etablering av et banesystem. Erfaringer fra utlandet viser at det er mest hensiktsmessig å legge en bybane på egen trase midt i en gate der biltrafikk skal avvikles samtidig. Dette gjøres for å minimere antallet konfliktpunkter og sikre god trafikksikkerhet, men også for å tydeliggjøre kollektivtrafikken og lette både aktiv signalprioritering og forbedre avviklingen av parallell biltrafikk. Banen blir også synliggjort i trafikkbildet og får en hedersplass, noe som understreker hvilken prioritet kollektivtrafikken gis. På samme måte kan kollektivfeltene (vi kan kalle de en separat bussveg) legges sentrisk i gaten. Dette vil gi de samme fordelene som nevnt for bane. Hvis man ser for seg at det kan komme en bybanetrase i Oalsgata i framtiden, vil det derfor være fornuftig å plassere bussfeltene sentrisk i gaten, slik at man har lagt til rette for bybane i en senere fase. Man Tenker bane, men kjører buss. Fotgjengerkryssinger vil bli sikrere ved en slik løsning, da man kun krysser ett bilfelt (i samme retning) om gangen. Holdeplasser skilles fra fortau og sykkelfelt, med de sikkerhetsgevinster dette gir. Det kan i en slik løsning anlegges en grøntrabatt på om lag to meters bredde som gir gaten et veldig positivt og grønt preg, og som deler opp store asfaltarealer som en ellers ville fått ved tradisjonelle kollektivfelt. Dette skiller bil- og busstrafikk på en god måte, og bidrar ytterligere til forbedret trafikksikkerhet. En løsning med sykkelfelt tydelig skilt fra kollektivfelt vil også fjerne potensielle konflikter mellom sykkel og buss. Enkelte steder langs gaten vil det ikke være tilstrekkelig med plass til et fullt profil med separate bussfelt, grøntrabatter/perrong, bilfelt, sykkelfelt og fortau. Dette gjelder spesielt ved den eksisterende trerekken sør for Postveien. Her kan det være en løsning at bil og buss kjører i samme felt, men med ASP. Dette kan utformes ved at man monterer en detektor som registrerer bussen før den ankommer flaskehalsen, setter lyssignalet for biltrafikken i rødt til bussen har passert, og deretter slipper bilene gjennom. 6.4 Sykkelfelt Det er startet planlegging av en sykkelstamveg, egen trase for sykkel, langs E39 mellom Sandnes og Stavanger. Trase for sykkel i Oalsgata vil være forbindelsen for syklende ned til Sandnes sentrum. I Oalsgata vil tilbudet til syklende bli egne felt på 1,5 meter, et i hver retning. Sykkelfeltet vil ligge i nivå med kjøreveg, inntil fortau. For sikkerheten til de syklende er det ønskelig at flest mulig avkjørsler og småveier blir stengt mot Oalsgata. 22

23 6.5 Profil med totalbredde 26 meter Når man nå skal ta hensyn til framtidig bybanetrase, og Oalsgata i tillegg skal fungere som hovedsykkelrute, er en gatebredde på 26 meter det minste tverrsnittet man kan legge til grunn i en slik løsning. Ideelt bør fortauer være bredere, helst 3,0 meter, samt at man kunne ønske seg 3,0 meter grøntrabatt. 2,0 m fortau (bør økes der mulig) 1,5 m sykkelfelt 3,5 m kjørefelt inkl. skuldre 2 m grøntrabatt eller holdeplass 7,0 m bredde på bussgate / bybanetrase Forutsetter senterplasserte kjøreledningsmaster i fremtidig bybanetrase fig.14. forslag til gateprofil (Dette profilet er blant annet brukt på Rv. 44) Slik vi ser det nå kan dette bli konsekvensene av gjennomføring av et 26 m bredt tverrprofil i hele Oalsgatas lengde (og med utvidelse i hovedsak på sørsiden): 16 bolighus må rives sør for gata 2 bolighus må rives nord for gata 2 næringseiendommer må rives (Trafikkskole + VVS + Dataforretning) 7 garasjer må flyttes/rives Diverse avkjørsler og mindre kryss må stenges og/eller legges om Tverrsnitt må tilpasses i nedre del, sør for Postveien, for å unngå massive inngrep i eks kvartalstruktur. I nedre del av Oalsgata er det en trerekke som ønskes bevart. Det er ikke tilstrekkelig plass i tverrsnittet til et bredt profil der, så løsninger må vurderes nøye og tilpasses. Oppmåling vil nærmere klarlegge tverrsnittets bredder. Overgangsstrekninger (mellom ulike gateprofil) kan løses ved bussprioritering med ASP-detektorsløyfe i veg, eller helst GPS-løsning med SIS. 23

24 7 Framdrift Dersom Sandnes kommune er enig med oss i valg av løsning for høyverdig kollektivtrafikk i Oalsgata kan vi jobbe fram et forslag til geometri for gata i løpet av høsten. Støyberegninger, trafikksikkerhetsgjennomgang og produksjon av reguleringsplan tar erfaringsmessig lang tid, vi tror vi kan ha reguleringsplanforslag klar til oversendelse til Sandnes kommune tidlig høst

25 25

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

REGULERINGSPLAN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata - plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset. Prosjekt: Parsell:

REGULERINGSPLAN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata - plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset. Prosjekt: Parsell: VEDLEGG 5 - TRAFIKKANALYSE OALSGATA REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata - plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 14 - HUMAN FACTORS - EVALUERING. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt:

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 14 - HUMAN FACTORS - EVALUERING. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: VEDLEGG 14 - HUMAN FACTORS - EVALUERING REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

NOTAT Hamar Stadion adkomst

NOTAT Hamar Stadion adkomst NOTAT Hamar Stadion adkomst Dato 28.04.2011 Til: Jan Bøye Leirhol Ole Holsæter Ole Uno Iversen Veidekke AS Veidekke AS NSW Arkitekter og Planleggere AS Kopi til: Thomas McQuillan NSW Arkitekter og Planleggere

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV. Kyrre Gustav Gran. Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser for trafikale forhold

OPPDRAGSLEDER. Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV. Kyrre Gustav Gran. Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser for trafikale forhold OPPDRAG Plan 2499P Paradis sør - rekkefølgebestemmelser trafikk OPPDRAGSNUMMER 15063001 OPPDRAGSLEDER Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV Kyrre Gustav Gran DATO Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn Larvik kommune Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 21 00 92 00 Telefax 21 00 92 01 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging. NOTAT Oppdrag 1121047 Kunde Thorvald Sverdrup Notat nr. Trafikknotat 1 Dato 2013-06-19 Til Fra Kopi Statens veivesen Rambøll Norge AS v/magne Fjeld Lars Syrstad TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING PÅ SOLBERG-OMRÅDET

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Ski kommune. Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE

Ski kommune. Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE Ski kommune Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE RAPPORT Rapport navn.: Oppdrag nr.: Dato: Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski - Trafikkanalyse Oppdragsnavn:

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Ås kommune. Trafikkanalyse. Midlertidig modulskole ved Ås stadion. 2016-02-04 Oppdragsnr.:5155104

Ås kommune. Trafikkanalyse. Midlertidig modulskole ved Ås stadion. 2016-02-04 Oppdragsnr.:5155104 Ås kommune Trafikkanalyse Midlertidig modulskole ved Ås stadion 2016-02-04 Oppdragsnr.: 5155104 Revisjon: C03 C03 2016-02-04 Utforming av- og påstigningslomme i Langbakken FrLof KLIve KLIve C02 2016-02-02

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 20.02.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern

Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern Temanotat E6 Kåterud-Arnkvern Vurdering av avbøtende TS-tiltak på lokalvegnettet i Hamar Region øst Hamar kontorsted 08.04.2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppsummering... 2 3. Alternative bomplasseringer

Detaljer

Trafikk og miljø i Sandviken

Trafikk og miljø i Sandviken Trafikk og miljø i Sandviken Konsekvenser og tiltak med ulike trasealternativ for Bybanen Tilleggsutredning nr. 16 Konsekvensutredning Bybanen Sentrum - Åsane Etat for plan og geodata 07.10.2013 Innhold

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 253641 Kunde: Eineåsen eiendom AS Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse 1 08.06.2012 Endret forslag

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134 OPPDRAG Sildetomta Kongsberg - trafikkanalyse OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen DATO 5 OPPDRAGSNUMMER 15171001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

R A P P O R T Plan og prosjektering

R A P P O R T Plan og prosjektering Sykkeltellinger i Larvik kommune R A P P O R T Plan og prosjektering Region sør Tønsberg kontorsted Plan og prosjektering Dato: 09.12.2010 Innhold 1 BAKGRUNN 2 2 AUTOMATISKE TELLEPUNKT I LARVIK 2 2.1 Undersbo

Detaljer

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 253641 Kunde: Eineåsen eiendom AS Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse 1 Endret arealbruk i planforslag.

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Vurdering av de trafikale konsekvensene og aktuelle avbøtende tiltak er vurdert for to utbyggingsalternativ:

Vurdering av de trafikale konsekvensene og aktuelle avbøtende tiltak er vurdert for to utbyggingsalternativ: NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Gerdt Meyer Bruun AS Dato: 3.2.2014, revidert 18.8.2014 og 25.3.2015 Tema: Trafikkvurdering, tilkomst til Reperbanen i Fjøsangerveien Bakgrunn Notatet inneholder

Detaljer

NOTAT TRAFIKKVURDERING

NOTAT TRAFIKKVURDERING Oppdragsgiver: Nesodden Kommune - Fakturamottak Oppdrag: 525850 Bomansvik Nesodden kommune - reguleringsplan Del: Trafikkvurdering Glenneveien x FV 156 Dato: 2013-06-12 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll:

Detaljer

Innledning BERGHEIM- TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Innledning BERGHEIM- TRAFIKKANALYSE INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 604045-01 Bergheim, Sarpsborg - Trafikkanalyse Dato: 17.01.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga, Tomislav Salopek Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen Revidert av etter møte med kommunen

Detaljer

TILLEGGSNOTAT SANDNES

TILLEGGSNOTAT SANDNES Vedlegg til plan nr 2009-119 i Sandnes ViaNova AS/ Statens vegvesen TILLEGGSNOTAT SANDNES Reguleringsplan for fv.44 Gausel stasjon - Hans og Grete stien Kommuner: Sandnes og Stavanger Etter møte i Utvalg

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

D E TALJ RE G U L E RI N G S P LAN F O R E VE N RØ D VEI E N 2 - TRAFI K K AN ALYS E

D E TALJ RE G U L E RI N G S P LAN F O R E VE N RØ D VEI E N 2 - TRAFI K K AN ALYS E DK BYGGCON SULT AS D E TALJ RE G U L E RI N G S P LAN F O R E VE N RØ D VEI E N 2 - TRAFI K K AN ALYS E ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no I N N H OL

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

RÆLINGEN KOMMUNE. Arbeid med Kommuneplan 2013-2024 TRAFIKKANALYSE

RÆLINGEN KOMMUNE. Arbeid med Kommuneplan 2013-2024 TRAFIKKANALYSE RÆLINGEN KOMMUNE Arbeid med Kommuneplan 2013-2024 TRAFIKKANALYSE RAPPORT Rapport navn.: Oppdrag nr.: Dato: Trafikkanalyse Rælingen 256861 Rev. A 06.01.2014 Oppdragsnavn: - Trafikkanalyse Kunde: Emneord:

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET

NOTAT VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET NOTAT Oppdrag 1350003075-001 Fjellveien16 Kunde Byggmester Jostein Ege Notat nr. 1, rev B 26.05.2014 Til Marianne Nyhus Fra Kopi - Grete Bastlid VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET Dato

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Johansen Eiendom AS. Trafikkanalyse Aspemyra og Skogheim

Johansen Eiendom AS. Trafikkanalyse Aspemyra og Skogheim Johansen Eiendom AS Trafikkanalyse 30. sep 2012 RAPPORT Aspemyra Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 255631 Kunde: Johansen Eiendom AS Trafikkanalyse Sammendrag: Rapporten er bestilt av Johansen Eiendom

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm OPPDRAG 22-24 - Reguleringsplanarbeider OPPDRAGSNUMMER 12247001 OPPDRAGSLEDER May-Liss Tofterå OPPRETTET AV Oddbjørn Strøm DATO 22-24 trafikkanalyse 1. Innledning Sweco er engasjert av AS for å bistå med

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold Stavanger kommune

Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold Stavanger kommune Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold Stavanger kommune 01.07.2014 Bjørn Kristian Røyland og Helge Ytreland Statens vegvesen Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer