Samlet saksfremstilling Arkivsak 866/13 KOMMUNEDELPLAN GRUSTAK, STEINBRUDD OG DEPONI

Transkript

1 Samlet saksfremstilling Arkivsak 866/13 KOMMUNEDELPLAN GRUSTAK, STEINBRUDD OG DEPONI Saksansvarlig Camilla Stenstad Formannskapet PS 23/13 Formannskapet PS 85/13 Formannskapet PS 120/15 Formannskapet PS 5/16 Kommunestyret PS 3/16 Innstilling: Melhus kommune vedtar kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi med hjemmel i plan og bygningslovens Kommunedelplan for grustak, steinbrudd og deponi i Melhus kommune skal fungere som en langsiktig overordnet temaplan for bruk og vern av områder knyttet til naturressursene grus og pukk som finnes innenfor kommunen. Den skal gi forutsigbarhet for aktørene innenfor råstoffutvinning, berørte innbyggere og andre som blir berørt eller kan ha nytte av kunnskap knyttet til råstoffutvinning og massedeponering. Kommunestyret forutsetter en ny vurdering av klassifiseringen i forbindelse med KU på Fremo. Behandling i Formannskapet PS 23/13 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune å legge Planprogram for Kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi ut på høring. Høringsfristen er 26. mars Det varsles i medhold av plan- og bygningslovens om oppstart av Kommunedelplan grus, steinbrudd og deponi. Frist for innspill er Behandling i Formannskapet PS 85/13 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsetter Melhus kommune planprogram for Kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi. Behandling i Formannskapet PS 120/15 Guro Angell Gimse ber om vurdering av sin habilitet, som nabo til Voll tipp. Formannskapet finner henne habil i saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune legger kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi til offentlig ettersyn.

2 Kommunedelplan for grustak, steinbrudd og deponi i Melhus kommune skal fungere som en langsiktig overordnet temaplan for bruk og vern av områder knyttet til naturressursene grus og pukk som finnes innenfor kommunen. Den skal gi forutsigbarhet for aktørene innenfor råstoffutvinning, berørte innbyggere og andre som blir berørt eller kan ha nytte av kunnskap knyttet til råstoffutvinning og massedeponering. Kommunedelplan for grustak, steinbrudd og deponi er utarbeidet i tråd med vedtatt planprogram, og legges ut til offentlig ettersyn i tråd med plan og bygningsloven Behandling i Formannskapet PS 5/16 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune vedtar kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi med hjemmel i plan og bygningslovens Kommunedelplan for grustak, steinbrudd og deponi i Melhus kommune skal fungere som en langsiktig overordnet temaplan for bruk og vern av områder knyttet til naturressursene grus og pukk som finnes innenfor kommunen. Den skal gi forutsigbarhet for aktørene innenfor råstoffutvinning, berørte innbyggere og andre som blir berørt eller kan ha nytte av kunnskap knyttet til råstoffutvinning og massedeponering. Behandling i Kommunestyret PS 3/16 Følgende representanter ba om kommunestyrets vurdering av sin habilitet i saken. Stein Eidsmo Hova: grunneier Fremo. Stig Ler: aksjonær i selskap som leier et grustak. Bjørn Lyngen: Grunneier av Høgsten i planen. Eirik Engan: Grunneier Udduvoll, med et massedeponi rene masser. Alle ble erklært inhabil som part i sak. Tilleggsforslag fra AP og H v/ forslagsstiller Guro Angell Gimse Kommunestyret vedtar følgende endring under planens punkt 6.1 i kommunedelplanen. «Nye uttak bør styres i forekomster med kategorien 1 og 2 når det er behov for ytterligere uttak». Endringsforslag fra AP, H og KRF v/ Svein Evjen Fremo: Melhus kommune jobber pr. dato med et plan og utredningsprogram for området, og NGU arbeider med kartlegging og et prosjekt rettet mot grusressursen og grunnvannsressursen. Vi er ganske sikre på at disse arbeidene konkluderer med en riktig fremtidig bruk av området. Forslag til vedtak: Som en følge av dette ønsker vi at kategoriseringene av Fremo, utsettes til disse utredningene er ferdige. Etter gruppemøter trekker Svein Evjen sitt endringsforslag. Tilleggsforslag fra AP, H og KRF v/ forslagsstiller Svein Evjen Kommunestyret forutsetter en ny vurdering av klassifiseringen i forbindelse med KU på Fremo. Votering: Formannskapets forslag til vedtak: Enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Guro A Gimse: Tilleggsforslaget fikk 16 mot 17 stemmer, og falt. Tilleggsforslag fra Svein Evjen: Tilleggsforslaget fikk 18 mot 15 stemmer, og ble vedtatt. Vedtak: Melhus kommune vedtar kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi med hjemmel i plan og bygningslovens

3 Kommunedelplan for grustak, steinbrudd og deponi i Melhus kommune skal fungere som en langsiktig overordnet temaplan for bruk og vern av områder knyttet til naturressursene grus og pukk som finnes innenfor kommunen. Den skal gi forutsigbarhet for aktørene innenfor råstoffutvinning, berørte innbyggere og andre som blir berørt eller kan ha nytte av kunnskap knyttet til råstoffutvinning og massedeponering. Kommunestyret forutsetter en ny vurdering av klassifiseringen i forbindelse med KU på Fremo. Vedlegg: 1. Kommunedelplan grustak, steinbrudd og deponi 2. KU grunnlag grustak og steinbrudd 3. Innkommende merknader offentlig ettersyn a. Direktoratet for mineralforvaltning b. Jernbaneverket c. Mattilsynet d. NVE e. Statens vegvesen f. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag g. Samordnet uttalelse h. Sør-Trøndelag Fylkeskommune i. Pro Invenia j. Odd Jarle Bordal k. Ramlo Sandtak 4. Samlet saksfremstilling Fastsatt planprogram Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Innkommende merknader og innspill til varsel om oppstart og planprogrammet Innspill vedrørende grusuttak, steinbrudd og/eller deponi til rullering av kommuneplanens arealdel Overordnet KU grustak og steinbrudd KU vurdering av deponiområder anbefalt i Utreding av deponiområder i Trondheimsregionen, IKAP, vedtatt i Regionrådet april 2015 Saksutredning: Melhus kommune ønsker å legge til rette for en fornuftig grus- og pukkforvaltning og at det er tilgang på gode deponiområder, jfr. mål 1.6 Kulturlandskap og naturlandskap og mål 1.7 Næring, i samfunnsdelen til kommuneplanen. Kommunedelplanen er en temaplan som har fokus verdien av naturressursen, eksisterende uttak/deponi, fremtidig arealbehov og mulige lokaliseringer, etablering av hensynsone for naturressursen og utfordringer knyttet til råstoffutvinning slik at den kan fungere som et godt faglig beslutningsunderlag. Prosess Planen er utarbeidet gjennom en lengere planprosess, hvor mange aktører har vært involvert. Det ble i første omgang utarbeidet et planprogram for kommunedelplanen, og det ble varslet oppstart av planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av Formannskapet , etter innarbeidelse av innspill som kom inn i offentlig ettersyns perioden. I denne perioden ble det avholdt et seminar (grus-verksted) hvor 50 personer deltok, disse var grunneiere i Melhus kommune, entreprenører og noen statlige og regionale myndigheter, også innspill mottatt her ble tatt med videre i utarbeidelsen av kommunedelplanen.

4 For å oppnå en mest mulig helhetlig konsekvensvurdering av innspill som omhandlet grus, pukk eller deponi, har både innspill gitt til rulleringen av kommuneplanens arealdel og til varsel om oppstart av kommunedel planen blitt vurdert sammen i tråd med føringer i kommunedelplanen. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Parallelt er det også gjort en regional utredning gjennom IKAP, det ble plukket ut 10 områder i Melhus kommune. Disse er plukket blant tidligere innspill til kommunen, innspill til kommunedelplanen/arealdelen og utifra kriterier Melhus kommune har satt i utvelgelsesfasen. De utvalgte områdene er overordnet utredet og sendt på høring. Anbefalingene av områdene ble vedtatt i regionrådet i april De anbefalte områdene i Melhus kommune er vist i kommuneplanens arealdel, vedtatt desember 2014, som LNF med krav om KU før regulering/allerede regulert. Kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi ble først utlagt til offentlig ettersyn Den ble sendt til alle grunneiere med registret virksomhet (grusuttak, steinuttak eller deponi) i kommunen, kjente entreprenører, MEF, berørte faginstanser og varslet i Trønderbladet. Innkommende merknader I løpet av offentlig ettersynsperioden har kommunen mottatt 10 innspill, hvorav 3 av disse går på avsetting av nye areal for råstoffutvinning, mens de resterende er merknader fra berørte faginstanser og dreier seg for det meste om forhold som bør vurderes i detaljplaner for de enkelte områdene. Alle innspill er vedlagt, under følger et kort resyme og rådmannens vurdering av innspillet. Direktoratet for Mineralforvaltning DMF er svært positive til at Melhus kommune har utarbeidet en egen kommunedelplan for temaet grustak, steinbrudd og deponi. Gjennom denne temaplanen har Melhus kommune skaffet seg oversikt over sine ressurser i et 300 års perspektiv. Dette er meget bra og bidrar til at man kan få en bærekraftig forvaltning av ressursene i kommunen. DMF anbefaler at kategori inndelingen gjort i planen gjenspeiles i kommuneplanens arealdel når den igjen rulleres. Det er ønskelig at det under punkt Regionale og nasjonale føringer tas inn de Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt Ved rullering av kommuneplanens arealdel er det, jfr. Kommunedelplanens punkt 6.1, satt som tiltak at kommunen skal ved rullering av arealdelen utrede grus, pukk og deponi behov og eksisterende situasjon. Det er under punkt 6.1 lagt til at: Nye uttak skal styres i forekomster med kategori 1 når det er behov for ytterligere uttak. De nylige vedtatte nasjonale forventninger er lagt til i planen under punkt Jernbaneverket Det har pågått en utredning om ny godsterminal lokalisering over lengere tid. Området Torgård/Jesmolia er anbefalt av Jernbaneverket. Det vises til om dette blir realiteten vil tunnellinjen gjennom Vassfjellet berøre eller komme nær flere av grus- og pukkforekomstene i Melhus kommune. Viser også til at det vil bli behov for store masseforflytninger både inn og ut av område hvis det er Torgård som blir det endelige valget. De forutsetter av utvidelser og nye uttak ikke kommer i konflikt med den utredede jernbanelinjen, inntil en avgjørelse foreligger. Det forutsettes også at eksisterende jernbanetrase ivaretas gjennom krav om detaljregulering av areal avsatt til råstoffutvinning. Uttalelsen tas til orientering. Mattilsynet

5 Mattilsynet registrerer at innspill gitt til planprogrammet er tatt med i kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi. Det vurderes som et viktig grep for å sikre eksisterende og eventuelt framtidige drikkevannsressurser mot forurensning. Uttak av masser for nær en grunnvannsressurs vil kunne svekke kildens naturlige beskyttelse mot forurensning. Forurensinger i grunnen kan gjøre en grunnvannskilde uegnet i flere tiår. Det støttes oppunder at Fremo forekomsten er plassert i kategori 3. Det påpekes at forekomsten på Gresjmoen er havnet i kategori 1, selv om det er anmerket at forekomsten kommer i konflikt med viktig vassdrag og grunnvannsressurs. Det må settes krav om undersøkelse av grunnvannsressursen/grusressursen på Søberg. Forekomsten på Gresjmoen har scoret negativt på vannmiljø i den overordnede konsekvensutredningen, og er tildelt rødt på dette punktet. Forekomsten er allikevel anbefalt da det lite andre konfliktområder her. Ved en utvidelse av eksisterende grustak er det krav om en detaljplan og konsekvensutredning. Forholdet mellom uttak av grus og mulig konsekvenser/avbøtende tiltak for grunnvannsressursen og vassdraget vil måtte utredes før en detaljregulering kan finne sted. Grunnvannsressursen som berører grusforekomsten på Sørberg er i områdene hvor det at er eksisterende regulert virksomhet, ved evt utvidelse og/eller nye uttak innenfor forekomsten bør det utredes om uttak av grusmasser/inntak av masser vil kunne få negative konsekvenser for grunnvannet. NVE NVE vil gi ros til kommunen for å ha utarbeidet et planforslag som vi anser som et grundig og systematisk produkt. Det er særlig positivt at en har lagt anbefalingene i IKAPs interkommunale plan for massedeponier til grunn for prioriteringen av disse. Det anbefales at kommunen omdefinerer planen fra å være en temaplan til en kommuneplan med kart og bestemmelser slik at planen forankres sterkere juridisk. Trondheimsregionen opplever sterk vekst noe som medfører et stort behov både hva angår arealer til massedeponier og uttaksområder for grus, sand og stein. Melhus er den kommunen i Sør-Trøndelag med de klart største sand- og grusresursene. Kommunen er derved, med sin sentrale beliggenhet, svært viktig som leverandør av denne typen produkter til Trondheimsregionen. Det er vanskelig å finne større deponiområder i nærområdene til Trondheim som ikke er konfliktfylte. Høringspartene vil derfor måtte akseptere at det tas i bruk arealer med til dels store natur-landskaps- og landbruksverdier basert på en helhetlig vurdering. Vi er svært positive til at kommunen har valgt å legge de anbefalte områdene i IKAP til grunn for det videre arbeidet. NVE forventer derfor av kommunen at den er lojal mot de områdene som etter hvert blir godkjent. Uttalelsen tas til orientering. Statens vegvesen Kommunedelplanen bør i større grad ha fokus på de potensielle negative konsekvensene et massetak/-deponi vil kunne få på omgivelsene med tanke på trafikksikkerhet og miljøulemper. Trafikksikkerhet skal trekkes inn i samfunnsplanleggingen, og er ikke bare et ansvar samferdselsetatene har. Risikoområder for ulykker skal identifiseres, konsekvenser vurderes og årsaksforhold kartlegges. Beboere klager ofte på tungtransport i forhold til støy og støvulemper. Det offentlige vegnettet har en grense for øvre belastning. Statens vegvesen har stilt vilkår for egengodkjenning til planen. Statens vegvesen henviser til avsnittet i kommuneplanen og påpeker at forhold til trafikksikkerhet og miljøulemper ikke er tatt med i. Melhus kommune henviser til avsnittet over Bebyggelse/nærmiljø som omfatter dette. Det stilles krav om både ROS analyse og KU ved regulering av alle nye uttak, i tråd med plan og bygningsloven, utredning av konsekvensene som Statens vegvesen etterlyser skal alltid utarbeides. Det vises til samordnet uttalelse til høring - «ettersom kommunedelplanen ikke er en juridisk bindende plan med kart og bestemmelser fremmes det ikke vilkår for egengodkjenning til planen». Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det er positivt at kommunen lager en slik plan. Planen gir god oversikt over tema, blant annet behovet for råstoff og strategier. Sør-Trøndelag fylkeskommune har sett på mulige konflikter med kulturminner i de foreslåtte

6 områdene. Det bes om at konfliktnivået oppjusteres for en del av områdene. Dette gjelder områdene Gravråksflata og Holem. I tillegg henvises det til de nasjonale kulturminnene på Skjerdingstad/Gravråksmoen som er av nasjonal verdi, og må derfor vektes høyt ved vurdering av uttak på forekomsten Søberg. Det er ønskelig at område tas inn i arealdelen med hensynssone igjen. Område Holem er oppjustert til rødt på tema kulturminner. Område Gravråksflata er fremdelse på gult på tema kulturminner. I Verdivurdering er rødt nivå gitt til lokaliteter med nasjonale kulturminneforekomster, ikke områder hvor det er fare for at det kan være det. Ved en eventuell regulering av område må området selvsagt utredes nærmere, og er det forekomst av nasjonale kulturminneforekomster må område vurderes på ny. Søberg hensynssoner kan legges inn i arealplaner, denne planen er en temaplan for temaene grustak, steinbrudd og deponi, det vil ikke være mulig å legge inn en hensynssone i denne planen. En slik hensynssone må vurderes på ny ved rullering av kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen mener det er svært positiv at kommunen har utarbeidet en slik plan, og vi tror den vil være et godt verktøy for arealforvaltning fremover. Vi vil spesielt fremheve at kommunen har gjort et godt arbeid med tiltaksdelen, og vi slutter oss til denne. Fylkesmannen anbefaler at utredningene oppdateres i tråd med uttalelsene fra sektormyndighetene, slik at de kan legges til grunn for senere planarbeid. Det er i uttalelsen gitt anbefalinger for hva som bør vurderes nærmere ved regulering av grustak, steinbrudd og deponi. Det er også ved flere av de enkelte områdene gitt føring på Fylkesmannens tilbakemelding ved en eventuell regulering. Områder Fylkesmannen vil fraråde/mulig innsigelse ved regulering som er vurdert i denne kommunedelplanen er: Grustak: Landbruk avd.: Miljøvern avd: Steinbrudd: Miljøvern avd.: Deponi: Landbruk avd: Miljøvern avd: Haugen (kategori 1) - Områder som berører jordbruksareal Krogstad Nordre (kategori 1) - Områder som berører jordbruksareal Søberg (kategori 2) - Områder som berører jordbruksareal Gravråksflata (kategori 2) - Områder som berører jordbruksareal Krogstad Nordre (kategori 1) viktig grunnvannsressurs, vassdrag og landskapsinteresser Gresjmoen (Kategori 1) Viktige grunnvannsressurser og vassdragsinteresser Gravråksflata (kategori 2) Naturmangfold (Gaula og sterkt truet art i område) Vassfjellet/Rødde (kategori 2) Område ligger i tilknytting til Leinstadkorridoren (vilt/ natur). Udduvoll øst - Områder som berører jordressurser Woll tipp - Områder som berører jordressurser Havdal/Rødde - kan aksepteres dersom deponering fører til at området blir egnet for landbruksdrift. Kneppet øst naturmangfold Woll tipp - naturmangfold Da kommunedelplanen ikke er juridisk bindende i form av plankart og bestemmelser fremmes det ikke vilkår for egengodkjenning til planen. Vurderingen av områdene er veiledende, og Fylkesmannen vil komme tilbake med en mer detaljert uttalelse til områdene i forbindelse med videre planprosesser. Det er gitt to faglige råd til kommunedelplanen i forhold til henvisninger til annet lovverk.

7 Melhus kommune har ved utarbeidelse av denne planen gått igjennom alle forekomster i kommunen som av NGU er verdivurdert som nasjonalt eller regionalt viktig. Disse forekomstene er så overordnet utredet for å anbefale hvilke forekomster som bør prioriteres ved nye uttak. Fylkesmannen er i sin uttalelse positiv til arbeidet, og mener det blir et godt verktøy for arealforvaltning fremover, noe Melhus kommune hadde som mål når kommunedelplanen skulle utarbeides. Samtidig har Fylkesmannen i sin uttalelse varslet at de fraråder områder henvist til i sin uttalelse systematisert på forrige siden. Melhus kommune bemerker at dette gjelder alle grusforekomster kommunen har anbefalt i kategori 1 og 2. Forutsigbarheten Melhus kommune ønsker ved et slikt planarbeid for både tiltakshaver, innbyggere og forvaltningen, blir således ikke tilstedeværende når Fylkesmannen går i mot alle områdene. Forekomstene er vurdert på flere tema, ikke bare jordbruk eller naturmangfold. Det er gjort en verdivekting av de forskjellige verdiene innenfor hvert område, som har resultert i om område anbefales for videre drift eller ikke. I områder med kategori 1 og 2 er det i tillegg allerede, i de fleste, eksisterende uttak. Melhus kommune ønsker å ha fokus på eksisterende uttak og eventuelle utvidelser av disse for å unngå mange små uttak, noe Fylkesmannen også skriver de støtter i sin uttalelse. På bakgrunn av dette endres ikke anbefalingene, og kategoriinndelingen blir stående som i høringsversjonen. Område Krogstad Nordre og Søberg er dog oppjustert på bakgrunn om informasjon om grunnvannsressurs på stedet. Anbefalinger om hva som bør være med i reguleringsplanarbeidet, tas med videre og skal legges til grunn ved utarbeidelse av retningslinjer, se tiltaksdelen punkt 6.4. Samordnet uttalelse Det anbefaler at informasjon om utredningskrav i forbindelse med reguleringsplan tas inn i plandokumentene. Anbefalinger om hva som bør være med i reguleringsplanarbeidet, tas med videre og skal legges til grunn ved utarbeidelse av retningslinjer, se tiltaksdelen punkt 6.4.

8 I tillegg til uttalelser fra regionale og nasjonale myndigheter har Melhus kommune mottatt 3 innspill fra private grunneiere/entreprenører. Ramlo sandtak Ramlo Sandtak har funnet en meget bra Ryolitt forekomst på Hovin. Grunnet et stadig behov for god stein, ønsker en å utvinne denne ressursen. Det følger med kart over område som vedlegg til innspillet. Det er ikke vedlagt ytterligere vurderinger av område. Området er avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel, og innenfor avmerket området er det registrert friluftsinteresser, vilttrekk, viltprioritert område og flere artsregistreringer. Det er ikke gjort en overordnet konsekvensutredning av området i denne omgang, da det kom sent i prosessen. Området er ikke tidligere tatt i bruk til lignende virksomhet. Ved å ta inn dette området, uavhengig om det anbefales eller ikke, må området ut på ny offentlig ettersyn. Innspillet vil bli tatt med videre i kommunes database, og bør vurderes på ny ved rullering av kommuneplanens arealdel. Pro Invenia Innspill på utvidelse av område rundt steinbruddet på Mereftasåsen på vegne av Koren Sprengningsservice. Prøver av forekomsten viser at det er god kvalitet på stien langt utenfor det som er avsatt i kommuneplanens arealdel, det er også ønskelig å tilrettelegge for deponering. Det følger vedlagt innspillet kart over ønsket utvidelse av område. Mereftasåsen steinbrudd ble første gang regulert i 1999, og utvidet ved endring av reguleringsplanen i 2012 og berører et område på ca. 80 daa. Under planprosessen ved rullering av kommuneplanens arealdel og denne planen er det kommet inn innspill om utvidelse av område mot sørvest på nærmere 23 daa for deponering/sortering av masser. Dette innspillet er tatt inn i arealdelen og området er avsatt til råstoffutvinning. Tiltakshavers innspill nå er en utvidelse i overkant av 320 daa, og berører areal med arealformål: idrettsanlegg, LNF og fremtidig bolig. Innspillet berører et svært viktig friluftslivsområde (Råbygdmarka). Dette er et innspill som berører et veldig stort areal og derav også stor fare for et høyt konfliktnivå. Område er ikke vært i planen ved offentlig ettersyn, og kan dermed ikke tas inn i planen uten ny høring. På bakgrunn av kunnskapsnivået for område anbefales det ikke å ta inn et så stort område i planen på dette tidspunktet. Mereftasåsen er i kommunedelplanen ett kategori 1 område, derav er nye utvidelser av steinbrudd prioritert i dette område. Foreslått område vurderes dog som i overkant stort, og det følger ingen vurderinger av konsekvenser/muligheter for en så stor utvidelse. Innspillet vil bli tatt med videre i kommunes database, og bør vurderes på ny ved rullering av kommuneplanens arealdel. Odd Jarle Brodal Handler som representant for flere grunneiere på Søbergforekomsten. Det henvises til at Søbergforekomsten er plassert i kategori 2, det er ønskelig å få plassert denne i kategori 1 ved at det fylles inn masser slik at man former kulturlandskapet tilbake slik det var. Deler av Søberg forekomsten er i stor konflikt med kulturminner og dyrka mark. Store deler av forekomsten er allerede regulert og/eller eksisterende uttak. De resterende områdene som er uberørt med tanke på uttak av masser, er områder hvor konflikten er størst. Det vil ikke i denne omgang bli nedjustert konfliktnivå på bakgrunn av innspillet, Melhus kommune ønsker å prioritere områder hvor konfliktnivået er lavest, så lenge vi er i en situasjon hvor behovet ikke er større enn nåværende ressurstilgang.

9 Konklusjon Kommunedelplanen for grustak, steinbrudd og deponi er et helhetlig grep for å få oversikt over kommunens forekomster, eksisterende uttak og presenterer strategier for langsiktig utnyttelse av disse. Dette for å tilrettelegge for en bærekraftig stabil tilgang på ressurser som er forutsigbar for alle berørte parter. Som også NVE bemerker, opplever Trondheimsregionen sterk vekst noe som medfører et stort behov både hva angår arealer til massedeponier og uttaksområder for grus, sand og stein. Melhus er den kommunen i Sør- Trøndelag med de klart største sand- og grusresursene. Kommunen er derved, med sin sentrale beliggenhet, svært viktig som leverandør av denne typen produkter til Trondheimsregionen. Det er i gjennom dette planarbeidet gjennomført en overordnet konsekvensutredning av alle forekomster i Melhus kommune som er verdisatt som nasjonal-, regional- eller meget viktig av NGU. Oversikt over kunnskapsgrunnlag som er brukt i den overordnede KU er vedlagt kommunedelplanen (vedlegg nr. 2). På bakgrunn av denne utredningen er det anbefalt hvilke forekomster som bør prioriteres hvis kommune åpner for nye uttak. Det viser seg at Melhus kommune har stor tilgang på grusressurser, og at dagens behov dekkes gjennom eksisterende uttaksområder. Melhus kommune er av den oppfatning at en situasjon med noen færre, større deponiområder som er utredet, driftet og avsluttet av profesjonelle aktører er klart å foretrekke framfor mange småprosjekter. Det er i IKAP samarbeidet anbefalt 10 områder i Melhus kommune. Flere av disse er allerede regulert som deponi. Ved å ta i bruk de tilrådde deponiene, skal behovet for deponiområder i regionen være dekket de neste årene. Dette forutsetter samarbeid mellom entreprenørene, og at kommunen forholder seg positiv til de tilrådde områdene, og ikke åpner opp for deponi i andre områder enn de som er anbefalt. Kommuneplanens arealdel bør brukes aktivt av både kommunen og næringsaktørene for å skape en forutsigbarhet for alle parter. Arealdelen rulleres ved jevne mellomrom og da er det viktig at aktørene levere innspill når «vinduet er åpent». Kommuneplanens arealdel bør, for å ha et godt kunnskapsgrunnlag ved rullering, ha en egen utredning i forhold til status på kommunens råstoff ressurser, behov, eksisterende uttak og mulig utvidelser av disse og eventuelle utfasinger.

10