Forord... 4 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat... 8 Landsmøtesak bevæpning... 8 Veien videre... 8 Mandat...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord... 4 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat... 8 Landsmøtesak bevæpning... 8 Veien videre... 8 Mandat..."

Transkript

1 Generell bevæpning av norsk politi Bevæpningsutvalget Politiets Fellesforbund 2011

2 Forord... 4 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat Landsmøtesak bevæpning... 8 Veien videre... 8 Mandat... 8 Forbundsstyrets vedtak:... 8 Kapittel 2 Metode... 9 Begrunnelse for metodevalg og respondenter Gyldighet og pålitelighet... 9 Etterprøvbarhet... 9 Metodekritikk... 9 Kapittel 3 Dagens bevæpningsordning i Norge Beskrivelse av dagens ordning Informasjon fra distriktene Gjennomsnittlig antall enheter som dekker distriktet, uniformerte/sivile Kjøretøyer som er utstyrt og godkjent for en hånds- og to hånds framskutt lagring Båter med framskutt lagring Har alle patruljerende enheter, sivile og uniformerte, framskutt lagring av både en hånds og to hånds våpen? Føler enhetene ute at de får tilgang til våpen for å oppnå god oppgaveløsning når de ønsker dette? Er det i ditt distrikt andre måter å ha framskutt lagring på en GunLock og låst skrin (hanskerom eller mellom forseter?) Er deler av døgnet/uka dekket med reservetjeneste i ordenstjenesten i ditt distrikt? Utdanning og vedlikeholdstrening / godkjenninger på tjenestevåpen Status som operativ godkjent i forbindelse med permisjoner Kapittel 4 Et utvalg medlemmers hovedargumenter for og imot generell bevæpning For generell bevæpning: Mot generell bevæpning: Øvrige innspill fra intervjuobjektene, bevæpningsadgang og fremskutt lagring Kapittel 5 Danmark generelt bevæpnet politi Studietur til dansk politi Historikk Samfunnsdebatt Opplæring Vedlikeholdstrening Utstyr og kontroll Personlig oppfølging Statistikk Kapittel 6 New Zealand ubevæpnet politi Kapittel 7 Pennsylvania, USA bevæpnet politi rapport fra utvalgsmedlem Cathrine Kveseth Bakgrunn Kriminaliteten Kulturelle forskjeller Politi og våpen Erfaringsutveksling Oppdragsløsning Erfaringsmessig farligste oppdrag Type oppdrag politiet oftest trekker våpen Konklusjon Kapittel 8 Hvordan kan forskning og kunnskapsbaserte utredninger belyse bevæpningsutvalgets mandat? Generell bevæpning, innspill fra professor Tor-Geir Myhrer: Kapittel 9 Spørreundersøkelsen noen hovedresultater Kapittel 10 Differensiering av generell bevæpning Kapittel 11 Mindre dødelige våpen. Et alternativ for norsk politi? Kapittel 12 Hovedverneombudets kommentarer Kapittel 13 Avslutning anbefalinger og konklusjoner For og mot generell bevæpning For generell bevæpning Mot generell bevæpning Differensiering av en eventuell permanent bevæpning

3 Forbedring av dagens bevæpningsordning Våpeninstruks Lagring av ammunisjon Valg av tjenesteammunisjon Plombering av våpen og ammunisjon Mindre dødelig våpen Betydningen av terroranslag 22.juli Utvalgets anbefaling vedrørende generell bevæpning av norsk politi Vedlegg Aktuelle statistikker fra Norge Antall situasjoner i perioden , der politiet i Norge har truet med å bruke skytevåpen: Antall situasjoner hvor politiet har avfyrt skudd i perioden : Situasjoner hvor personer ble drept av politiets skudd i perioden : Situasjoner der person ble skadd eller antas skadd av politiets skudd i perioden : Drepte i tjenesten i årene Vedlegg 2: Undersøkelsen - generell bevæpning av norsk politi? Skjema for spørreundersøkelse Kjønn Alder Yrkeserfaring Arbeidssted Hvilken gruppe innsatspersonell tilhører du? Kartlegging av dagens ordning med framskutt lagring Bevæpningsordre Opplæring og trening Kartlegging av hendelser og erfaringer Endringer i dagens ordning Synspunkter på konsekvenser som permanent bevæpning kan få for politiet Synspunkter på konsekvenser som permanent bevæpning kan få for samfunnet Andre kommentarer Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 3

4 Forord Bevæpningsutvalget har vært bredt sammensatt i forhold til geografi, kjønn, rolle som tillitsvalgt og politifaglig funksjon og erfaring. Utvalgets medlemmer har bestått av: Sigve Bolstad, leder av Oslo Politiforening, forbundsnestleder og utvalgets leder. Odd Børre Evensen, lokallagsleder i PF Øst Finmark, lang erfaring fra UEH, instruktør, innsatsleder. Cathrine Kveseth, pb 2 ved Sentrum politistasjon, Oslo, seksjonstillitsvalgt samme sted. Terje Marstad, politiførstebetjent og innsatsleder i Østfold pdi, 20 år i UEH, instruktør i operative disipliner. Annie Sandersen, driftsenhetsleder og stasjonssjef ved Grenland politistasjon, Telemark. Arild Sandstøl, leder av PF Rogaland. Torill Sorte, lensmann i Nedre Eiker lensmannskontor, Søndre Buskerud pdi. Bjørn Egeli, hovedverneombud i politi- og lensmannsetaten har tiltrådt utvalget. Frank Haga, forbundssekretær, har vært utvalgets sekretær. Styrene i PF Troms og Oslo politiforening fattet i 2010 begge vedtak om å oversende et forslag om en grundig utredning av alle sider omkring generell bevæpning av norsk politi. Oslo politiforening oversendte følgende forslag til Landsmøtet 2010: Politiets Fellesforbund nedsetter et utvalg som innen neste landsmøte skal utrede om forbundet bør gå inn for at norsk politi skal være permanent bevæpnet med skytevåpen. Saken kom opp på Landsmøte i Alta i november 2010, og følgende vedtak ble fattet: 1. Forbundsstyret nedsetter et bredt sammensatt utvalg som skal drøfte og vurdere alle sider omkring bevæpning av norsk politi, herunder om politiet skal bære våpen permanent. 2. Forbundsstyret utarbeider mandat for utvalget. 3. Utvalget legger frem sin rapport innen utgangen av landsmøteperioden. Utvalget avholdt sitt oppstartsmøte i Oslo 3. og 4. februar 2011, og har hatt til sammen 11 møtedager. Utvalget har invitert en rekke kompetansemiljøer og personer i politiet til å delta i dette arbeidet, dette for å sikre en grundig utredning. Utvalget var på en studietur til Danmark mai 2011, hvor vi fikk relevant informasjon fra våre danske kollegaer. Vi har videre hatt samtaler med en representant fra politiet i New Zealand, og ett av utvalgets medlemmer har i et utvekslingsprogram hospitert med politiet i Pennsylvania, USA. Professor Liv Finstad, Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra utvalget laget en rapport, bygget på forsknings- og utredningsbasert kunnskap som kan belyse utvalgets mandat. Utvalget har i samråd med professor Finstad gjennomført en spørreundersøkelse om bevæpning blant ansatte i politi- og lensmannsetaten. Bevæpningsutvalget retter en stor takk til alle bidragsytere som velvillig har stilt opp for å sikre en grundig belysning av en sak som er svært viktig for ansatte i politi- og lensmannsetaten og samfunnet for øvrig. 4

5 Sammendrag I det følgende oppsummeres hovedpunktene i utvalgets arbeid. For å få et fullstendig bilde av alle de sider ved en generell bevæpning av norsk politi som utvalget har berørt, er det nødvendig å lese hele rapporten. Utvalgets konklusjoner og anbefalinger foreligger sist i rapporten. Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat Kapittel 2 Metode. Her beskrives hvordan utvalget har jobbet mht metodebruk. Kapittel 3 Dagens bevæpningsordning i Norge. Det var viktig å beskrive dagens bevæpningsordning i Norge. Fakta omkring dette innhentet vi fra UEH ledere og lokallagsledere fra hele landet. Det er til dels store ulikheter mellom de enkelte politidistrikt på hvordan fremskutt lagring praktiseres, og enkelte politidistrikt benytter ikke fremskutt lagring overhodet. Kapittelet beskriver også opplæring, utstyr, vedlikeholdstrening, godkjenninger, m.m. Kapittel 4 Et utvalg medlemmers hovedargumenter for og imot generell bevæpning Det er et faktum at det er ulike oppfatninger blant våre medlemmer om norsk politi skal være generelt bevæpnet. Utvalget ønsket å få en oversikt over hovedargumentene for de ulike syn. Vi foretok dybdeintervju med 7 medlemmer med ulike synspunkter på temaet, alle i IP kategori 1 til 4. De argumenter som ble fremført, er beskrevet i kapittelet. Kapittel 5 Danmark generelt bevæpnet politi For å høste erfaringer fra land som har generelt bevæpnet politi, foretok utvalget en studietur til København. Der ble vi tatt godt imot av representanter fra Rigspolitichefen, og fikk en grundig innføring i ulike sider av den danske bevæpningsordningen. I Danmark er politiets samlede innberetninger pr. år om den totale bruk av skytevåpen for perioden , nærmest konstant. Det kan ikke konstateres utviklingstrekk i den ene eller andre retning hva gjelder noen sider av dansk politis våpenbruk i denne perioden. Kapittel 6 New Zealand ubevæpnet politi. Utvalget har hatt samtaler med en kollega fra New Zealand. Han var på studietur i Europa i forbindelse med en masteroppgave om hvordan forholdet mellom politi og publikum kan endre seg dersom politiet blir generelt bevæpnet. New Zealand har nettopp avsluttet en debatt hvorvidt politiet skulle være generelt bevæpnet eller ikke. Beslutningen ble å innføre det de kaller The Norwegian model, en modell med fremskutt lagring veldig lik den norske. Kapittel 7 Pennsylvania, USA bevæpnet politi I forbindelse med et utvekslingsprogram i regi av Rotary var et av utvalgsmedlemmene i Pennsylvania, USA, og hospiterte med politiet på en rekke forskjellige steder i staten. Politiet i USA er generelt bevæpnet, og hovedfokuset til utvalgsmedlemmet var å få den enkelte tjenestemanns opplevelse av hverdagen, våpenbruk, og opplevd risiko i oppdragsløsning, for å se om det var mulig å kunne dra sammenhenger til norsk politi sin hverdag. Kapittel 8 Hvordan kan forskning og kunnskapsbaserte utredninger belyse bevæpningsutvalgets mandat? Utvalget har knyttet til seg professor Liv Finstad, institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO. Hun har tidligere utgitt boka Politiblikket (2000). Sammen med Christin Thea Wathne og Ida Drange stod hun bak prosjektet Vilkår for oppgaveløsning i politiet et spørsmål om risiko- og belastningshåndtering (2008). Hun ledet et utvalg nedsatt av Justisdep. som evaluerte kontrollmekanismer for politiet (NOU ). Hun satt også i styret for Politihøgskolen i , og har i tillegg hatt en rekke verv og ansvar for ulike prosjekter innen for sitt fagfelt. Hun har skrevet en omfattende rapport som på en grundig og kvalifisert måte beskriver hvordan nordisk og internasjonal forskning kan belyse temaer om politi og bevæpning. 5

6 Hun beskriver også samfunnsmessige forhold omkring temaet, og berører en del av de politiske innspill som har vært i Norge om bevæpning av norsk politi. Et særtrykk av professor Finstads rapport er vedlagt. Også professor Tor-Geir Myhre ved Politihøgskolen har gitt utvalget nyttige innspill underveis. Kapittel 9 Spørreundersøkelsen I mandatet fremgår det at medlemmene skal engasjeres og involveres i arbeidet. Man fant at en spørreundersøkelse til en definert målgruppe blant medlemmene vil være nyttig i så måte, og med riktige spørsmål vil man få mye kunnskap om mange sider av temaet. Utvalget beskrev i hovedsak hva man ønsket å vite fra respondentene, og professor Finstad bearbeidet dette til det spørreskjema som ble sendt ut til 8004 medlemmer. Vi fikk inn 4552 svar, og av disse var i målgruppen IP kategori 1 5, eller har vært det i av de 10 siste årene. Svarprosenten er tilfredsstillende, og kommenteres nærmere i kapittel 9. Undersøkelsen tar for seg flere sider omkring temaet, og det finnes mye materiale som egner seg for en dypere analyse. Undersøkelsen er ifølge professor Finstad unik, også i internasjonal sammenheng. Aldri før har så mange politifolk ytret seg om politi og bevæpning og formidlet egne erfaringer om det som handler om de mest kritiske og risikofylte hendelser i politiets arbeid. Når det gjelder hovedspørsmålet om politiet skal være permanent bevæpnet eller ikke, er det et klart flertall mot permanent bevæpning. Ca 60 % av alle som svarte er mot. En femtedel svarte ja til permanent bevæpning, og en femtedel hadde ikke tatt standpunkt til dette spørsmålet. Kapittel 10 Differensiering. Det har kommet innspill på om deler av norsk politi kan være generelt bevæpnet i forhold til geografiske områder, eller en differensiering basert på kompetanse og/eller funksjoner. Utvalget har drøftet dette. Kapittel 11 Mindre dødelige våpen Utvalget anbefaler at innføring av en type mindre dødelig våpen i Norge bør utredes. Man har særlig sett på elektrovåpen. Dette beskrives nærmere i kapittel 11. Kapittel 12 Betraktninger fra Hovedverneombudet Kapittel 13 Konklusjoner og anbefalinger Her har utvalget oppsummert de innspill og argumenter som har kommet frem under arbeidet med rapporten, og avslutningsvis følger utvalgets anbefalinger og konklusjoner. Kapittel 13.2 Terrorangrepet I forbindelse med hendelsen den er bevæpning et tema som ikke kan unngås å nevne. Utvalget ser det som viktig og nødvendig å knytte noen kommentarer til terroranslaget i forbindelse med utvalgets arbeid. Vi har gjort oss noen tanker om en permanent bevæpning av norsk politi ville hatt noen betydning for håndteringen av anslaget mot Regjeringskvartalet og Utøya. Vedlegg 1. Statistikk. De statistikker vi fremlegger er innhentet fra Politidirektoratet(POD). Utvalget har hatt et godt samarbeid med POD. 2. Spørreundersøkelsen. De formuleringer og svaralternativ som ble sendt ut i medlemsundersøkelsen. 3. Politi og bevæpning. Rapporten fra professor Liv Finstads er vedlagt som eget særtrykk. 6

7 4. Svarene fra spørreundersøkelsen. Noen hovedresultater beskrives i notat fra professor Liv Finstad. Notatet er vedlagt i eget særtrykk. 5. Møte med politiet, Pennsylvania, USA. Utvalgsmedlem Cathrine Kveseths rapport fra sin hospitering ved politiet i Pennsylvania, USA, er vedlagt som eget særtrykk. 7

8 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat. Landsmøtesak bevæpning PF sitt landsmøte i Alta gjorde følgende vedtak: Sak 6.1: 1. Forbundsstyret nedsetter et bredt sammensatt utvalg som skal drøfte og vurdere alle sider omkring bevæpning av norsk politi, herunder om politiet skal bære våpen permanent. 2. Forbundsstyret utarbeider mandat for utvalget. 3. Utvalget legger frem sin rapport innen utgangen av landsmøteperioden. Veien videre Spørsmålet om bevæpning av norsk politi er en svært viktig, omfattende og prinsipiell sak både for PF og for samfunnet forøvrig. Det PF bestemmer seg for når det gjelder bevæpning av norsk politi vil være svært avgjørende og førende for hva som blir resultatet av en politisk debatt om dette spørsmålet. En utredning om dette spørsmålet må være omfattende. Utredningen må inneholde politifaglige vurderinger, vurderinger i forhold til politiets rolle og de samfunnsmessige konsekvensene av en bevæpning av norsk politi. En viktig del av utredningen vil være å høste erfaringer fra våre naboland som har hatt generell bevæpning av politiet i en god del år. En utredning om dette spørsmålet må også belyse andre alternativer enn generell bevæpning til dagens ordninger når det gjelder bevæpning av politiet. Spørsmålet om en generell bevæpning av norsk politi vil engasjere både tillitsvalgte og medlemmer i PF. Det er forbundsstyret i samarbeid med lokallagsledere som har ansvaret for involveringen. Utvalget vil være en bidragsyter til involvering og engasjement blant tillitsvalgte og medlemmer. Utvalget skal selv tolke mandatet og legge fram en plan for sitt arbeid for forbundsstyret. Planen må også inneholde et forslag til budsjett for arbeidet. Vernetjenesten har en viktig rolle knyttet til dette spørsmålet. Den valgte vernetjenesten blir ikke en del av et utvalg oppnevnt av PF, men utvalget og Hovedvernombudet må finne en måte å samarbeide på slik at den kompetanse den valgte vernetjenesten innehar blir tatt med i de vurderingene utvalget skal gjøre. Mandat 1. Utvalget skal utrede alle sider av en generell bevæpning av norsk politi, herunder også dagens ordning, både de politimessige og de samfunnsmessige. 2. Utvalget skal vurdere samarbeid med fagmiljø innenfor og utenfor politiet i sitt arbeid og innhente erfaringer fra våre naboland. 3. Forbundsstyret har ansvaret for å involvere og engasjere tillitsvalgte og medlemmer i spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi. Utvalget skal være en viktig bidragsyter til dette arbeidet. 4. Utvalget orienterer om sitt arbeid eller legger fram relevante tema til diskusjon på alle forbundsstyremøter. 5. Utvalget skal legge fram sitt arbeid til forbundsstyret innen Forbundsstyrets vedtak: 1. Foreslått mandat for arbeidsgruppe bevæpning godkjennes 2. Arbeidsgruppen skal bestå av: Sigve Bolstad (leder), Arild Sandstøl, Annie Sandersen, Odd Børre Evensen, Torill Sorte, Terje Marstad, Cathrine Kveseth og Frank Haga (sekretær). 3. Arbeidsgruppen legger fra forslag til framdriftsplan og budsjett for sitt arbeid på første forbundsstyremøte etter sitt første møte 4. Dekning for utvalgets arbeid under budsjettpost Annet faglig arbeid 8

9 Kapittel 2 Metode Utvalget har tatt utgangspunkt i mandat gitt av landsmøte: Utvalget skal utrede alle sider av en generell bevæpning av norsk politi, herunder også dagens ordning, både de politimessige og de samfunnsmessige. Vi har valgt en tilnærming både kvantitativt og kvalitativt. Kvantitativt gjennom en standardisert spørreundersøkelse gjennomført i samarbeid med professor Liv Finstad. Undersøkelsen hadde også åpne spørsmål, slik at respondenten har hatt mulighet til å begrunne/utdype sine svar. Vi har også en tilnærmet kvalitativ undersøkelse, hvor ansatte i etaten som enten er for eller i mot en generell bevæpning har fått mulighet til å legge frem sitt syn og begrunne dette. Vi har vært avhengig av å kunne kategorisere og skalere spørsmålene slik at de på en enkel måte kunne analyseres og sammenlignes. Begrunnelse for metodevalg og respondenter. Tyngden av våre undersøkelser bygger på en spørreundersøkelse blant operativt personell. For å nå flest mulig, valgte vi å sende ut et elektronisk spørreskjema. På den måten håpet vi på å få inn en god svarprosent og et godt utgangspunkt for vår anbefaling. Svarprosenten er tilfredsstillende, og kommenteres nærmere av professor Finstad i kapittel 9. Respondentene var IP personell i kategori 1 til 5, eller har vært det i 5 av de 10 siste år. Bakgrunnen for dette var at vi ønsket svar fra de som kjenner dagens bevæpningsordning på kroppen, og ut fra dette kan ha en kvalifisert mening om en fremtidig bevæpningsordning. De som har møtt utvalget og lagt frem sin mening, er personer som har god kjennskap til dagens bevæpningsordning og har tilført utvalget nyttig informasjon. I tillegg ble alle UEH-ledere og lokallagsledere bedt om å innberette hvordan dagens bevæpningsordning praktiseres i deres distrikt. Utvalget har også sett på bevæpningsordningene i et utvalg andre land. Gyldighet og pålitelighet En undersøkelse skal være en metode til å samle inn data (empiri) og som bør tilfredsstille to krav: 1. Empirien skal være gyldig og relevant (valid). 2. Empirien skal være pålitelig og troverdig (reliabel). Med gyldighet og relevans menes at vi faktisk måler det vi ønsker å måle, at det vi har målt oppfattes som relevant og at det vi måler hos noen få også gjelder for flere. For å sikre validiteten har vi valgt en elektronisk spørreundersøkelse til personell som i dag er IP-godkjent i kategori 1-5, eller har vært det i 5 av de 10 siste år. For å sikre at vi har fått de svar som er relevant for utvalgets arbeid, er undersøkelsen blitt utarbeidet i samarbeid med professor Liv Finstad. Hva angår pålitelighet og troverdighet var de fleste spørsmål standardisert, for på en enkel måte å kunne sammenligne svarene som kom inn. Spørreundersøkelsen åpnet for at respondentene kunne legge inn fritekst. Etterprøvbarhet Respondentene kan ikke spores opp gjennom spørreundersøkelsene. Tjenestepersoner som har kommet med egne innspill eller lagt frem sitt syn for utvalget kan spores. Uvalget har ikke nevnt noen av disse spesielt i rapporten, bare deres oppfatning om generell bevæpning. Metodekritikk Det at utvalget ikke har foretatt en fullstendig analyse av alle åpne spørsmål i undersøkelsen, gjør at det kan være tanker/meninger som ikke er vurdert. Det at spørreundersøkelsen kun er gått ut til de med skoen på, kan være en svakhet. Øvrige ansatte i etaten og publikum generelt, er ikke spurt i spørreundersøkelsen. 9

10 Det at det er fagforeningen som spør, kan gjøre at enkelte tenker at de skal hjelpe, slik at en får en god sak å fronte overfor arbeidsgiver. Likevel mener vi at dette er tenkt på i undersøkelsen, ved at det er mange spørsmål som gjør det vanskelig å svare ut fra et slikt utgangspunkt uten å møte seg selv i døra. Det at dette er en elektronisk spørreundersøkelse gjør at utvalget ikke har vært i kontakt med den enkelte, og vi kan derfor ikke sin noe om det er enkeltbesvarelser eller besvarelser etter den enkelte enhets standpunkt. 10

11 Kapittel 3 Dagens bevæpningsordning i Norge. Beskrivelse av dagens ordning. Spørsmål omkring dette tema ble sendt ut til samtlige lokallagsledere i PF og landets UEHledere. Utvalget har fått inn et tilstrekkelig antall svar til å gi et bilde av dagens situasjon. Noe av det som ligger til grunn for dagens ordninger i distriktene, er et Rundskriv fra POD datert , deres ref. 01/ Bakgrunnen for nevnte rundskriv er en høring POD har sendt ut til distriktene. Som rundskrivet nevner, leverte 23 av landets politimestere høringssvar. I høringssvarene kom det frem et ønske om å få sentrale føringer på fremskutt lagring av både enhånds- og tohåndsvåpen. I rundskrivet kommer POD flere ganger inn på Våpeninstruksens 5 som et hinder for sentrale og ensartede bestemmelser om hvordan fremskutt lagring skal fungere i distriktene. POD bemerker også at det ikke uten videre er heldig med ulike ordninger i distriktene med tanke både på publikum og tjenestepersoner. Derfor skriver POD at politimestrene oppfordres til å beslutte fremskutt lagring av enhånds våpen i et begrenset antall kjøretøy som gjør tjeneste i byer/tettsteder med høyt kriminalitets nivå, områder med kriminalitet som er organisert og / eller grenseoverskridende eller områder med lange utrykningsavstander. POD påpeker også særlig behovet for samordning knyttet til kriminelle og voldelige nettverk om opererer i flere distrikter. Utvalget kan vanskelig se at PODs oppfordring ikke skulle gjelde hele landet. Hva angår tohånds våpen har de fleste politimestrene som kom med høringssvar ytret ønske om at også dette skulle bli en alminnelig ordning. POD skriver at de er skeptisk til en slik ordning og at det vil være i strid med Våpeninstruksens 5. Ut i fra hva som er mottatt av informasjon fra distriktene gjennom utvalgets arbeid, kan utvalget fastslå at langt de fleste politidistrikter også i dag har en ordning med fremskutt lagring av tohånds våpen, dog med noen unntak. Informasjon fra distriktene Utvalget har anmodet distriktenes UEH ledere medio mars 2011 om å besvare konkrete spørsmål om dagens situasjon. Medio april 2011 ble lokallagslederne anmodet om å besvare en del spørsmål om dagens situasjon. Lokallagslederne fikk noen flere spørsmål enn UEH-lederne. Utvalget finner besvarelsene tilstrekkelig til å konkludere på følgende måte om status på dagens situasjon som omhandler fremskutt lagring av både enhåndsog tohåndsvåpen, dekning av patruljer i distriktet m.v. Undersøkelsene blir derfor basert på innkomne data fra følgende politidistrikter og særorgan: Hordaland, Øst - finnmark, Midtre Hålogaland, Østfold, Romerike, Søndre Buskerud, Troms, Helgeland, Utrykningspolitiet, Rogaland, Vestfold, Nordmøre- og Romsdal, Sogn og Fjordane, Salten, Agder, Follo, Oslo, Hedmark, Vest Oppland og Nordre Buskerud. Gjennomsnittlig antall enheter som dekker distriktet, uniformerte/sivile. Når det gjelder hvor mange enheter som dekker de forskjellige politidistrikter er det store variasjoner i forhold til antallet enheter i politidistriktet, hvilken tjenesteform en praktiserer med tanke på reservetjeneste kontra døgnkontinuerlig tjeneste osv. Det som er felles for samtlige besvarelser, er at man har god oversikt over antall uniformerte tjenestebiler som til enhver tid er ute på patrulje, mens man har mindre god oversikt over antall sivile tjenestebiler som til enhver tid er ute. Dette virker å være litt situasjonsbestemt ut i fra tider på døgnet og tider i uka. Antall enheter som patruljerer med fremskutt lagring er varierende fra distrikt til distrikt, men langt de fleste distrikter har mulighet for å patruljere med fremskutt lagring av både enhånds- og tohånds våpen. Flere av distriktene har ingen kjøretøyer i reserve med skrin eller GunLock som kan erstatte kjøretøyer som midlertidig er satt ut av drift. Slike tilfeller reduserer antall enheter i distriktet med fremskutt lagring. De fleste distrikter har noen uniformerte kjøretøyer som ikke har mulighet for fremskutt lagring av tohåndsvåpen. Dette er gjerne kjøretøyer som nærmer seg en utfasing og man velger å ikke ta den økonomiske belastningen det er å montere godkjente skrin i alle kjøretøyer. En annen viktig årsak er de begrensninger på antall enheter en tohånds fremskutt lagring POD har gitt i sitt tidligere omtalte Rundskriv. 11

12 Av kjøretøyer/fartøyer ellers som båter, MC, snøscooter og andre, er politidistriktene utstyrt med dette etter et behov de selv har antatt. Av respondentene er det seks distrikter som er oppsatt med samtlige typer kjøretøyer/fartøyer som undersøkelsen tar for seg. Ellers ser utvalget at det er store variasjoner hva angår antall kjøretøyer politidistriktene disponerer. Det er uavhengig av om det er små, mellomstore eller store distrikter. Utvalget ser det som at geografi og størrelse på driftsenheten innen distriktet spiller inn, men økonomiske prioriteringer innen distriktet synes å være av størst betydning. Kjøretøyer som er utstyrt og godkjent for en hånds- og to hånds framskutt lagring. På spørsmålet om alle kjøretøyer er utstyrt og godkjent for en hånds- og to hånds framskutt våpenlagring svarer de fleste av respondentene nei. Ett distrikt som er stort i geografisk utstrekning har en egen løsning hvor 7 av deres uniformerte kjøretøyer er utstyrt for lagring av enhånds og tohånds våpen, mens 16 av de øvrige uniformerte kjøretøy er utstyrt for framskutt lagring av kun enhånds våpen. Ett distrikt er litt usikker på antallet kjøretøyer med eller uten mulighet for fremskutt lagring, men legger til at de har låsbare hanskerom som er godkjent oppbevaringssted for pistol. Kun fire distrikter på det sentrale østlandet svarer at samtlige av deres uniformerte kjøretøyer er utstyrt for enhånds- og tohånds våpen, mens ett distrikt svarer at de har et antall uniformerte kjøretøyer som er forberedt på å utstyres for framskutt lagring. To distrikter har ifølge innsendte svar ingen kjøretøyer utstyrt og godkjent for framskutt våpenlagring. Om man skal gjøre et forsøk på å konkludere på det ovennevnte, ser utvalget at de fleste politidistrikter som har besvart denne undersøkelsen, har uniformerte kjøretøyer som er utstyrt og godkjent for framskutt lagring, for både enhånds- og tohånds våpen. To distrikter har ikke forhåndslagring. Verken en eller tohånds våpen. Dette er distrikter som har forholdsvis store avstander, men ikke av de største befolkningstette sentraene. Ytterligere ett politidistrikt fikk på plass framskutt våpenlagring på både enhånds- og tohånds våpen etter at bevæpningsutvalget startet sitt arbeid omkring temaet våren Utvalget ser videre at det er ulik praksis fra distrikt til distrikt på hvordan man praktiserer selve lagringen i kjøretøyene. Det er distrikter som har egne biler for kun enhånds våpen, og egne biler for kun tohånds våpen. Utvalget ser også at det er forholdsvis lavt antall sivile biler som er utstyrt for framskutt våpenlagring av ett eller begge våpentyper. Ett av distriktene oppgir som årsak til dette at man forholder seg til Våpeninstruksen 14 som beskriver at politimann skal bære korrekt uniform med mindre oppdragets karakter i særlige tilfeller tilsier noe annet. Båter med framskutt lagring Tre distrikter er oppsatt med båter som er utstyrt og godkjent for framskutt våpenlagring for enhånds- og tohånds våpen. Har alle patruljerende enheter, sivile og uniformerte, framskutt lagring av både en hånds og to hånds våpen? Her er det store variasjoner. I de store politidistriktene er det etter utvalgets oppfatning tilfredsstillende. I de mellomstore og mindre distriktene er det mer variert. På grunn av sentrale og lokale instrukser, kan fremskutt lagring ikke praktiseres under reservetjeneste. Det samme gjelder for Utrykningspolitiet, hvor de fleste ansatte starter og avslutter arbeidsdagen på sin egen bopel. Man kan ikke lagre våpen i tjenestebil dersom man har denne hjemme på bopel og kjøretøyet står uten tilsyn over tid. Tjenestevåpnene skal da være lagret på dertil egnet sted ved tjenesteenheten etter lokale instrukser. Utvalget ser at det finnes tilfeller hvor tjenestebil med lagrede våpen står uten tilsyn over tid ved flere tilfeller. Det kan være at bil må parkeres og man beveger seg til fots eller på annen måte mot det sted oppdrag skal løses. Et eksempel på dette kan være en hundeekvipasje som parkerer tjenestebilen for å starte søk etter person. Sentrale og lokale instrukser sier ikke noe om dette og må tolkes dit hen at ved slike tilfeller er dette fullt mulig. Utvalget er ikke kjent med situasjoner hvor det er forsøkt å bortta våpen fra hensatt tjenestebil. Men det er kjente tilfeller hvor tjenestebilen har vært i aktiv tjeneste hvor man i alle fall har hatt frykt for at politiets våpen kunne bli borttatt. 12

13 Videre ser utvalget at ett distrikt som har innført fremskutt lagring, kun har gjort dette for enhånds våpen, mens et annet distrikt som har innført fremskutt lagring for begge våpen, ikke har lagring i sivile biler. Dette distriktet har videre en maie ved en region som kun er rigget for pistol. I et annet politidistrikt er det for eksempel vaktleder som avgjør om patruljen skal kjøre med framskutt våpenlagring. Dette blir opplevd som personavhengig og resultatet er at deler av distriktet ikke patruljerer med fremskutt lagring, mens andre deler av distriktet gjør det. Det hele fremstår for utvalget som tilfeldig. I en av besvarelsene utvalget har mottatt, blir det pekt på instrukser fra POD om at det ikke er anledning til å ha forhåndslagring i alle enheter. Her nevnes det at man er bundet av et definert antall i hver vaktregion, og viser til kriteriene som POD har lagt til grunn for å godkjenne forhåndslagring. Dette i henhold til Rundskriv fra POD datert , deres ref. 01/ Det nevnes også at biler som er innleid i spaningsøyemed ikke kan ha framskutt lagring slik reglementet omkring tema er utformet.. Føler enhetene ute at de får tilgang til våpen for å oppnå god oppgaveløsning når de ønsker dette? Er det gitt avslag på bevæpningsanmodninger i ditt distrikt? Skjer det at operasjonsleder avslår bevæpningsanmodninger uten å kontakte bevæpnings - jourhavende? Skjer det at bevæpningsmyndigheten tar hensyn til hvem som anmoder om bevæpning? Er det gjort avtaler mellom PM og operasjonsleder om hvordan man forholder seg til bevæpnings anmodninger, og eventuelt hva går disse ut på? Når det gjelder tilgangen på våpen for å løse oppdrag er inntrykket at det blir gitt bevæpningsordre om bevæpningsmyndigheten blir forelagt en velbegrunnet argumentasjon. Det finnes kun noen få tilfeller av at bevæpning ikke blir gitt til tross for at tjenestepersoner på oppdraget har argumentert for sitt behov. Patruljer er også nektet bevæpning i en del oppdrag hvor kniv skal ha vært brukt og lignende. Operasjonsleder har nektet patruljen bevæpning ved å unnlate å forsøke å innhente bevæpningsordre fra bevæpningsmyndigheten, men dette skjer i ytterst få tilfeller. Begrunnelsen for dette oppgis å være at anmodningen om bevæpning ikke er godt nok begrunnet. Det normale er at innsatsleder ber om bevæpning via operasjonsleder som igjen legger dette fram for sine overordnede som politimester eller visepolitimester/jourhavende eller stabssjef. Gjennomgående tas det ikke hensyn til hvem som anmoder om bevæpning, men det oppleves fra tid til annen at dette har skjedd, men at dette er et unntak. I noen få av besvarelsene blir det nevnt at tjenestepersoner med liten erfaring kan ha større sjanse for å få avslag på anmodningen om bevæpningsordre. Av avtaler som er gjort mellom politimester og operasjonsleder viser man jevnt over til instrukser for ran - og rans meldinger. Er det i ditt distrikt andre måter å ha framskutt lagring på en GunLock og låst skrin (hanskerom eller mellom forseter?) Her svarer flertallet av respondentene et entydig nei, bortsett fra ett distrikt som opplyser at de har våpenkofferter som låses fast i bilen, og et annet distrikt som har låst skrin i bagasjerom etter svensk politi sin modell godkjent av PDMT. Når det gjelder motorsykkel henvises det til at man kan bringe med våpen, men utfordringen da blir å bringe med seg verneutstyret. Det vises til Våpeninstruksens 6. Er deler av døgnet/uka dekket med reservetjeneste i ordenstjenesten i ditt distrikt? I alt åtte distrikter praktiseres reservetjeneste hele eller deler av døgn. Våpnene lagres ved slike tilfeller på dertil egnet sted jf sentrale og lokale instrukser. Som sluttkonklusjon er det et faktum at de fleste av politidistriktene praktiserer framskutt våpenlagring av ett eller begge våpen i kjøretøyene deres, bortsett fra tre distrikter / særorgan. Det er flere ulike løsninger på hvordan våpen lagres fremskutt, om det er i kasser, kofferter, hanskerom, midtkonsoll og lignende. Man har også fått synliggjort at det i ett politidistrikt kun praktiseres framskutt lagring med pistol. Utvalget ser det derfor som viktig at POD sørger for sentrale føringer på hvordan man skal praktisere framskutt våpenlagring av både enhånds- og tohånds våpen, og at samtlige politidistrikter i Norge blir oppsatt med dette. 13

14 Utdanning og vedlikeholdstrening / godkjenninger på tjenestevåpen Av våpen som benyttes i fremskutt lagring, er enhånds våpenet Heckler & Koch P30 L pistol med 9 mm x 19 ammunisjon. Tohåndsvåpenet som benyttes er Heckler & Koch MP-5 med tilsvarende ammunisjon som for enhånds våpenet. Det første møtet studenter ved PHS får med våpen er i forbindelse med 2. studieår, B 2. Fra studieåret 2011/2012 er studentenes grunnpakke i opplæring med politiets skytevåpen lagt ut til distriktene. PHS har tidligere hatt denne opplæringen i løpet av leiropphold i starten av B 2. Studentene gis hele grunnopplæringen på pistol, som er en uke, mens for MP-5 skal det gis to dager. Det er varierende fra distrikt til distrikt i hvilken grad studenter i løpet av B 2 følger sine studentveiledere på vedlikeholdstreningen gjennom praksisåret. I følge fagplanen fra PHS står det beskrevet at studenten bør delta sammen med sin praksisveileder. Men fra PHS blir det ikke lagt noe vekt på om studenten deltar på en treningsdag, fem treningsdager eller ingen treningsdager i det hele tatt gjennom praksisåret. Det neste møtet en student har med skytevåpen i politiet er et forsøksprosjekt med en dags våpentrening i løpet av B 3 før det gjennomføres tre uker i leir mot slutten av studieåret. Leir ukene er en slags eksamen i praktisk politioperativt arbeid før uteksaminering fra PHS. De tre leir ukene fordeler seg på temaene polititaktikk, situasjonsmestring og skytebanetjeneste hvor det i størst grad blir lagt vekt på polititaktikk tidsmessig. Studentene har f. eks til sammen en dag med MP-5 på skytebanen før de skal avlegge godkjenningsprøven. Tjenestepersoner inndeles i innsatspersonell (IP) - kategorier alt etter kvalifikasjon, utdanning og godkjenninger; Innsatspersonell kategori 1 er kvalifisert, utdannet, godkjent og ansatt i Beredskapstroppen ved Oslo Politidistrikt. Innsatspersonell kategori 2 er kvalifisert, utdannet, godkjent og ansatt ved enten Livvakttjenesten i PST eller ved Den Kongelige Eskorte. Innsatspersonell kategori 3 er tjenestepersoner som er kvalifisert, utdannet, godkjent og fått tildelt plass i den lokale Utrykningsenheten (UEH) i de ulike politidistriktene. Innsatspersonell kategori 4 er tjenestepersoner ansatt i distrikt eller særorgan med bestått eksamen fra PHS og gjennomført årlig trening og godkjenninger på skytevåpen Innsatspersonell kategori 5 er tjenestepersoner med tilpasset opplæring og som ikke har noen krav til godkjent skyteprøve eller lignende. I denne sammenheng kan nevnes at Våpeninstruksen 8, 1. ledd beskriver at Politimann skal gjennomføre årlig skytetrening. Det kan vel nevnes at dette er en norm som i liten grad følges i dag. Etter uteksaminering fra PHS med alle eksamener og skytegodkjenninger bestått, blir tjenestepersonen plassert som Innsatspersonell (IP) kategori 4 ved ansettelse i et distrikt / særorgan. IP 4 personell skal årlig igjennom 40 timer med operativ trening. Dette inkluderer våpentjeneste. Dette reguleres av et Rundskriv G 173/93 fra Justisdepartementet. Det er PHS som fastsetter fagplanen for den årlige operative treningen som gjennomføres i de ulike distriktene. Denne vedlikeholdstreningen gjennomføres i stor grad av utdannede instruktører i operative disipliner. Utdanningen av instruktører skjer hos PHS og er en modulbasert teoretisk og praktisk utdanning med 15 studiepoeng. Innholdet i fagplanen fra PHS varierer noe fra år til år, men jevnt over er den inndelt med ca 20 timer taktikk og ca 20 timer våpentjeneste fordelt på enhånds- og tohåndsvåpen. I henhold til nevnte Rundskriv G 173/93 skal innsatspersonellet vurderes underveis i de 40 timene om vedkommende er kvalifisert til å avlegge godkjenningsprøve etter at 40 timer er gjennomført. For innsatspersonell kategori 3, 2 og 1 økes treningsmengdene suksessivt i forhold til de krav som er satt for de ulike kategoriene. Utvalget finner det lite hensiktsmessig å gå inn på treningsmengde og innholdet i treningen for disse kategoriene. Flere distrikter har mulighet til å la tjenestepersoner trene med skytevåpen utenfor organisert trening. Men det som er en stadig økende utfordring for distriktene i dag, er tilgang til skytebane, innendørs eller utendørs, og økonomi. Økonomien er i dag styrende både hva gjelder tilgang til ammunisjon, men også leie av skytebaner. I takt med nedlegging av Forsvarets anlegg og øvingsområder, forringes politiets mulighet til å øve. Private skyteorganisasjoner leier ut sine skytebaner til markedspris som tilsier at politiet 14

15 føler de ikke kan forsvare utgiftene innenfor sine rammer. Det har så langt ikke vært noe tema om politiet selv skal gå til anskaffelse og opparbeidelse av skytebaneområder. Videre har mange av politiets bygg ikke egen innendørs skytebane. Slike utfordringer begrenser den enkeltes mulighet til å trene med sine våpen. Trening av avtrekk uten bruk av ammunisjon er fortsatt en god mulighet uten å være avhengig av skytebane, men mange hevder at det er begrensninger på dette på grunn av tid. Status som operativ godkjent i forbindelse med permisjoner Tjenestepersoner i politiet har fra tid til annen behov for permisjoner over tid fra sitt arbeid. Kvinner blir gravide og etter nedkomst skal både mor og far ha sin rettmessige permisjon. Beordret tjeneste til internasjonalt arbeid innen FN, EU, OSSE eller lignende gjør også at ansatte er borte fra sitt daglige virke og ikke har mulighet til å gjennomføre den pålagte vedlikeholdstreningen som leder til godkjenningsprøve. Ansatte velger også å søke permisjon fra sitt arbeid for å studere eller ta seg arbeid i annen etat eller privat næring. Fravær i form av permisjoner over tid skaper utfordringer for ansatte som vender tilbake til sin jobb etter endt permisjon. Vedlikeholdstreningen gjennomføres på ulike vis i distriktene. De fleste har vedlikeholdstrening spredt gjennom hele året, mens andre distrikter gjennomfører det på en uke eller to vår eller høst. POD har gitt flere direktiver til distriktene om hvordan de skal forholde seg til disse utfordringene. Gravide skal ikke delta på skytetrening når graviditeten er oppdaget og arbeidsgiver informert. Men det foreligger ordninger om at de i gjennom svangerskapspermisjonen kan delta på IP-treningen og få forlenget sin permisjon tilsvarende antall dager. Dette bidrar til at de kan være godkjent operativt veldig raskt etter avsluttet permisjon. Andre kvinner ønsker ikke å avbryte sin svangerskapspermisjon med enkeltdager for å delta på vedlikeholdstrening. For disse tjenestepersonene har POD gitt instrukser om at de kan skyte selve godkjenningsprogrammet til bestått for å få status som operativt godkjent. For utvalget fremstår dette som gode ordninger. For mannlige tjenestepersoner som har hatt permisjon fra eget tjenestested for å delta i internasjonale operasjoner, CIVPOL, har POD beskrevet at det skal vurderes hva slags tjeneste de har hatt i sin permisjon. Har de hatt operativ tjeneste noe tilsvarende tjeneste som hjemme, kan det også for dem være tilstrekkelig å kun skyte godkjenningsprogrammet. Ved andre permisjoner over tid, kan resultatet være at de må vente et helt år og vel så det før de igjen er operativt godkjent. Utvalget finner det vanskelig å konkludere om slike forhold kan ha betydning for spørsmålet om permanent bevæpning eller ikke. Det fremstår for utvalget noe vanskelig å holde oversikt over de ulike instruksene POD gir for slike tilfeller. Flere av instruksene fremstår som ukjente for brukerne. Det hadde forenklet situasjonen for distrikter og særorgan om POD hadde samlet alle sine Rundskriv vedrørende dette tema inn i ett Rundskriv. Utvalget kan ikke se bort i fra at det for begge kjønn kan oppstå en ekstra belastning i det å opprettholde operativ status og samtidig føle tryggheten i det å bære våpen etter lengre fravær fra jobben. Videre om godkjenningsvilkårene for bæring av våpen av i dag opprettholdes, der en risikerer at en får en patrulje med en som bærer våpen, og en ikke. 15

16 Kapittel 4 Et utvalg medlemmers hovedargumenter for og imot generell bevæpning Utvalget inviterte 7 medlemmer som hadde ulikt syn på generell bevæpning av norsk politi. De 7 er IP godkjente i kategori 1 (beredskapstroppen), 3 (UEH) eller, 4 (med 40 timers opplæring). De ulike argumentene som fremkom under disse samtalene, kan sammenfattes som følger: For generell bevæpning: Man har alltid våpen tilgjengelig der og da, ingen forsinkelser. Ser på våpen som et nødvendig arbeidsredskap, og ivaretar føre var prinsippet. Vi må sammenligne oss med Finland, Sverige og Danmark. Bedre i stand til å ivareta egen og publikums sikkerhet. Politiet får økt respekt, flere avstår fra lovbrudd. Den enkelte blir mer fortrolig med skytevåpen og vil oppfatte dette som en naturlig del av sitt personlige utstyr. Dette i motsetning til dagens ordning, der mange oppfatter våpenet som et fremmedlegeme. Det kan være hemmende for en god oppgaveløsning ved oppdrag som krever bevæpning. Flere og flere kriminelle bærer våpen, derfor må politiet være klar til å møte dette før det skjer en alvorlig episode hvor tjenestepersoner blir drept eller skadet. Er sikker på at politifolk i Norge hadde blitt skutt dersom vi hadde vært tilstrekkelig bemannet til å være på stedet når noe skjer. Ofte oppstår de alvorligste episodene under utførelsen av tilsynelatende alminnelige oppdrag som for eksempel husbråk, ordenstjeneste, stans av kjøretøy, m.m. Mindre stressfaktor ved at man slipper å gå i bilen for å hente våpen. Ingen tilgang til våpen når situasjoner som krever bevæpning oppstår når man er borte fra kjøretøyet. Vårt samfunn er i dag flerkulturelt, mange har en bakgrunn hvor forholdet til politiet er et helt annet enn det tradisjonelt har vært i Norge. Kriminalitetsbildet har hardnet, terskelen for å bruke våpen mot politiet er lavere enn før. Permanent bevæpning vil ikke føre til flere skyteepisoder, våpenet brukes oftest til å true med. Politiet i USA bruker våpenet som et verktøy for å få kriminelle til å handle slik politiet vil. Dette virker forebyggende. Ved å trekke seg tilbake fra farlige situasjoner med publikum tilstede for å hente våpen, er man ikke lenger beskytter. Tilnærmingen om at ingen kommer til å skyte meg fordi jeg er ubevæpnet er naiv. I Norge er det så mange lovlige jaktvåpen at man må påregne at motstandere også bærer våpen. Mot generell bevæpning: Mister vårt sivile preg. Økt avstand til publikum. Har aldri opplevd eller hørt om andre som har vært i en akutt situasjon der oppgaveløsningen hadde blitt bedre dersom de hadde hatt våpen på seg. Vil føre til flere skyteepisoder. Terskelen for å bruke våpen vil synke dersom vi er bevæpnet. Uheldig for alle parter, ikke minst for kolleger som vil bli etterprøvd for handlingene deres. Våpenet vil være et hinder under utførelse av øvrig tjeneste og de daglige gjøremål. Man må konstant verne om/passe på den siden du bærer våpenet. Vil føre til store omveltninger og ressurser innen opplæring, trening og taktikk. Man reduserer muligheten til å områ seg og planlegge en væpnet aksjon. Har man først trukket våpen, er det vanskelig å reversere. Vil føre til utfasing av tohåndsvåpen, valgmuligheten faller bort når man bærer enhåndsvåpen på seg. Uheldig, da tohåndsvåpen er et mye bedre verktøy i en del væpnede situasjoner. Norsk politi er blitt mye bedre mht opplæring i taktikk og pågripelse uten generell bevæpning. 16

17 Det er rom for forbedringer i dagens regime med fremskutt lagring. Mange situasjoner vil eskalere der og da hvis politiet er generelt bevæpnet og aksjonerer uten planlegging og taktikk. Gisselsituasjoner og andre utfall er verre enn det å la kriminelle utføre f. eks et ran, for deretter å observere og slå til i etterkant etter taktiske og sikkerhetsmessige vurderinger. Fokus bør være på hendelser som har vært, og gjennom analyse av disse utvikle det polititaktiske. Kan ikke se at det finnes dokumentasjon for at slike hendelser hadde vært løst på en bedre måte dersom generell bevæpning hadde vært tilfelle. En evaluering av Våpeninstruksen må til. Operativ kompetanse bør være utslagsgivende for hvem som gir bevæpningstillatelse, og ikke stillingskode (les politimesteren). Dagens trusselbilde gjør at generell bevæpning vil være uheldig. Men blir det endret til et visst verre nivå, tror jeg at mitt syn på dette kan endres. Øvrige innspill fra intervjuobjektene, bevæpningsadgang og fremskutt lagring. På spørsmål om dagens ordning om bevæpningsadgang og fremskutt lagring var tilfredsstillende, hadde samtlige forslag til forbedringer. Følgende kan sammenfattes: En tidsriktig Våpeninstruks er nødvendig. Bevæpningsmuligheten må gjøres mer brukerorientert. Høyere kompetanse i alle ledd. Krav om bedre oppdatert opplæring i bruk og taktikk, også til de som beslutter bevæpning. Bedre analyser av dagens trusselbilde, og en opplæring som er tilpasset dette. Fokus på å være en lærende etat. Magasin må bæres på kroppen. Våpen og ammunisjon bør ikke lagres sammen for å unngå stressfaktor og unødig tidsbruk. Plombering av våpenet må opphøre. Bruk av enhånds eller tohåndsvåpen må vurderes og besluttes av innsatsleder på stedet. Våpen må gjøres lettere tilgjengelig for trening og øving på egnet sted og tid. Tilgjengelige skytebaner for alle IP godkjente døgnet rundt. 17

18 Kapittel 5 Danmark generelt bevæpnet politi Studietur til dansk politi. Utvalget foretok en studietur til København for å høre mer om danskenes erfaringer med generell bevæpning. I København ble vi meget godt mottatt av politikommisær Preben Juul Nielsen og politiassistent Jan Rohde Thomsen, begge jobber i Rigspolitiets senter for logistikk. Følgende kan sammenfattes fra samtalene med våre to danske kolleger: Historikk Allerede i 1906 ble de første danske politifolk utstyrt med våpen, men dette var ofte vilkårlig og basert på de enkelte tjenestepersons ønsker. I 1908 avviste politikerne politiets ønske om å være bevæpnet. Enkelte partier fryktet at politiet ville misbruke våpnene. I 1920 gav justisminister Svenning Rytter politiet tillatelse til å anskaffe revolver med ammunisjon til bruk i tjenesten, men kun i de tilfeller hvor det skønnedes nødvendig. I 1938 fikk alle i Statspolitiet tjenestevåpen. Fra 1950 foregikk en nedtrapping av politiets bevæpning, det var ingen plikt å bære våpen i tjenesten. I september 1965 skjøt og drepte innbruddstyven og skapsprengeren Palle Sørensen 4 unge politimenn på Amager. Han hadde vært på et tyveriraid da han midt på natten ble stanset i sin bil av en politipatrulje med to betjenter i. Da de tok kontakt, skjøt han begge to i kropp og hode uten forvarsel. Han kjørte uanfektet videre, og ble 6 minutter etterpå stanset av en annen patrulje som var uvitende om hva som nettopp hadde skjedd. Sørensen skjøt og drepte også disse to politimennene da de tok kontakt, uten forvarsel. Alle de 4 politifolkene bar våpen under episoden iflg. våre danske verter, men det vites ikke om de bar dem synlige. Etter denne tragiske hendelsen ble reglene om bevæpning innskjerpet, og fra 1967 skal alle danske politifolk medbringe tjenestevåpen i tjenesten. Dersom tjenestepersoner av en eller annen grunn i løpet av sin karriere reserverer seg fra å bære våpen, har praksis vært at de har fått tilpasset tjeneste slik at dette blir mulig. Men hovedregelen er at man skal bære sitt tjenestevåpen når man er i tjeneste. Samfunnsdebatt Det har aldri vært noen omfattende debatt vedrørende bevæpning av dansk politi. Før de tragiske hendelsene i 1965, hadde dansk politi en forhistorie med varierende regler om bevæpning. Men blant dansker flest, har nok dansk politi blitt oppfattet som generelt bevæpnet de siste 100 år. Når innskjerpingen i bevæpningsregimet kom som følge av denne tragiske hendelsen i 1965, var det ikke noe klima til å ta opp en debatt med kritiske innspill om en generell bevæpning. Heller ikke i de senere år kan våre danske kolleger erindre at bevæpningen av politiet har vært gjenstand for debatt i det offentlige rom. Ordningen har så lang tradisjon og er så innarbeidet at det overhodet ikke er debatt omkring dette, heller ikke internt i politiet. Opplæring I politistudentenes første skoleopphold (PG-I) får de 5 timer teori. De har 8 dager på skytebane, hvorav 1 er i simulator. I alt skyter hver elev 450 skudd. I andre skoleopphold (PG-III) har studentene 4 dager på skytebane, de skyter til sammen 250 skudd hver. Siste skoleopphold (PG-IV) skyter hver student ca 750 skudd, hvorav 2/3 er med maskinpistol. I tillegg er det skyting med fargemarkeringsammunisjon. 18

19 Under hele opplæringsperioden er det krav til resultater. En ny strategi er nå innført i den polititaktiske opplæringen, kalt stopp og tenk. I mange tilfeller der skudd avfyres, går det svært kort tid fra situasjonen oppstår til skudd avfyres. Treningen nå fokuserer på å tenke alternative løsninger eller strategi før skudd avfyres. Poenget er å trene på måter å unngå episoder der våpen må trekkes. Vedlikeholdstrening Som et minimum må alle med politiutdannelse skyte 2 x 50 skudd pr år, uansett funksjon. Det er ingen krav til resultater. Mange trener mer, og spesialenheter har egne vedlikeholdsprogram. Utstyr og kontroll Rigspolitiet kontrollerer annet hvert år våpenets tilstand og tilstedeværelse. Våpen og tilbehør må kun føres i føringsmidler som er godkjent av Rigspolitiet. Alle føringsmidler og tilhørende utstyr er innkjøpt/utviklet for å fremstå som en mest mulig nøytral og diskret del av den samlete uniformering. Det er ingen krav om å bruke vernevest. Pepperspray har vært benyttet siden Mindre-dødelige våpen benyttes ikke. Dette har og blir diskutert. Foreløpig konklusjon er at jo flere muligheter man har til å anvende de ulike maktmidler, jo tyngre blir vurderingen av hvor på maktbarometeret man skal aksjonere. Personlig oppfølging Det er etablert et system med debrifing og oppfølging etter hendelser som kan gi mentale utfordringer for den enkelte eller flere. Et nettverk av psykologer og andre fagfolk står til disposisjon over hele landet for å bistå ved slike hendelser. Dette gjelder ikke bare ved våpenbruk. De mest vanlige tilfellene er etter utrykning til alvorlige trafikkulykker. Statistikk Det har vært noe økende andel innberetninger om våpenbruk i dansk politi de siste år. Men det er usikkert om dette er reelt eller om det skyldes nye rapporteringsrutiner. Det er ingen klare utviklingstrekk i Danmark i den ene eller andre retning fra 1985 til 2009, se tabell under. (De høye tallene fra 1993 skyldes opptøyene på Nørrebro) 19

20 Politi truffet av skudd Avfyrte skudd mot politiet Årstall Innberetninger Varselskudd Målrettede skudd Skadde Drepte Drepte politifolk Til sammen (Kilde: Rigspolitichefen mai 2011) Tabellen under viser gjennomsnittlig og totalt (i parentes) antall årlig skadde eller drepte personer som følge av politiets skudd i perioden i forhold til innbyggertall. Skadde pr år Drepte pr år Skadde pr 1 mill innbyggere Drepte pr 1 mill innbyggere Antall innbyggere år 2000 Norge 1,00 (11) 0,27 (3) 0,223 0, Danmark 3,45 (38) 1,00 (11) 0,647 0, Sverige 5,00 (55) 1,18 (13) 0,564 0, Finland 1,45 (16) 0,18 (2) 0,280 0, Tyskland 30,00 (330) 7,36 (81) 0,365 0, Holland 11,63 (128) 2,18 (24) 0,733 0, England/Wales 2,56 (28) 2,27 (25) 0,048 0, (Kilde: Rapporten Politiets anvendelse av skydevåben i perioden ) England skiller seg klart ut som det landet hvor færrest skades i forhold til folketallet, og ligger også lavt når det gjelder antall drepte. Kun Finland ligger lavere på antall drepte. Sammen med Norge har disse 2 landene lavest antall skadde og drepte. Danmark, Holland og Sverige ligger i det øvre sjikt hva angår skadde og drepte. Av disse landene er det kun Norge og England som ikke har generell bevæpning. 20

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO postmottak@jd.dep.no HØRINGSSVAR - VÅPENINSTRUKS FOR POLITIET

Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO postmottak@jd.dep.no HØRINGSSVAR - VÅPENINSTRUKS FOR POLITIET Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO postmottak@jd.dep.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: 12/2969 Vår referanse: 201400944 Sted, Dato Oslo,

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innledning Innsatspersonell i norsk politi er delt i fem kategorier etter kompetanse 1

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015 POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015 Forord Politidirektøren har besluttet at det skal stilles krav til politiets responstid. Det er i tillegg besluttet at kravene

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING Rogalandsbenken 3. februar 2014 Politireformen utfordringer i nordfylket Kart HSPD Oversikt over Haugaland og Sunnhordland pd i dag: Høringsuttalelsen til HSPD: s. 3: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt:

Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt: DIREKTIV FOR ERVERV AV HALVAUTOMATISKE VÅPEN GJENNOM NROF 1 Innledning Norske Reserveoffiserers Forbund er godkjent som skytterorganisasjon. I skriv fra Det Kgl. Justisog Politidepartement av 21/8-1986

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn

Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Vedtatt og trer i kraft 12. oktober 2015 i medhold av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven)

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET

1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET 20 kolumnetittel 1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET Innledning Første enhet på åstedet handler om hvordan du systematisk skal forberede deg, handle under og avslutte et oppdrag. Systematikken bygger på erfaringer

Detaljer

INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN

INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN UTRYKNINGSPOLITIET POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE ØKOKRIM INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN Dokument Versjon 1.0 2 Innhold 1 Overordnede krav 3 2 Regelverk 3 2.1 Grunnleggende krav

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning POLITIET ) Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse 2012/00867-1?ir referanse 2011/02997-30 343 Dato 0.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.06.2007 Ref. nr.: 06/20536 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 14/07 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området.

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området. 1 KORT BAKGRUNN. Organisering av politiet i midtre og indre Sogn. Sogn og Fjordane politidistrikt har de siste 3 årene vært organisert i 3 driftsenheter. Hver driftsenhetsleder har resultat og budsjettansvar

Detaljer

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir.

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Vår ref.: Dato: 13/1011 11.10.2013 Sammendrag En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Blå Kors antok at kvinnen ville ta med seg

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Det kongelige Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Høringssvar fra politiet - endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 91 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Bodø Næringsforums medlemmer. Undersøkelsen har som formål

Detaljer

Kompetanseheving innsatspersonell Prosjektutredning

Kompetanseheving innsatspersonell Prosjektutredning Kompetanseheving innsatspersonell Prosjektutredning Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato:01.10.13 Versjon: 01 Status: 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn og mandat... 4 1.2 Effektmål og resultatmål... 5 1.3 Avgrensninger...

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer