Prosjektene startet opp våren 2001 og det er for tidlig å dokumentere faglige resultater av betydning, men framdriftsrapportene viser en god oppstart.

Transkript

1 cuvudssruwirusurjudpiru2yhuynnlqjdypdulqhrj WHUUHVWULVNHV\VWHPHU 6DPPHQGUDJ Programperiode: Finansierende departement KUF-fond Disponibelt budsjett 2001: 22,816 mill kroner Forbruk 2001: 10,202 mill kroner Det lave forbruket skyldes at programmet ble utlyst med frist 1.september 2000 og de første prosjektene startet opp i Bare 184 kkr i administrasjonsutgifter ble derfor utgiftsført i 2000 slik at 10,316 Mkr ble overført til Programmet har nå forpliktelser på 41,8 Mkr for hele programperioden slik at bare 2,2 Mkr er disponibelt for nye tiltak. Med finansiering fra forskningsfondet er det gitt en bevilgning til en femårig satsning innen Overvåking av marine og terrestriske systemer. BF og NT er blitt enige om at satsningen organiseres som et FoU-program felles for de to områdene med sistnevnte som ansvarlig område. Fondsfinansieringen for programperioden er 44 Mkr. Følgende hovedmål er definert for programmet: Programmet skal utvikle kunnskap og teknikker av vesentlig betydning for framtidige ressurs og miljøovervåkingssystemer. Dette skal omfatte fornybare hav og landressurser av økonomisk betydning for Norge. $NWLYLWHWVUDSSRUW Søknadsbehandlingen for 2001 ble avsluttet på programstyremøtet 17. januar der det ble innvilget 3 nye prosjekter. Det ble i tillegg avholdt et programstyremøte om våren og et om høsten, det siste i forbindelse med et to dagers prosjektlederseminar på Havforskningsinstituttet. Prosjektlederne presenterte sine prosjekter for programstyret og seminaret ble oppfattet som svært nyttig og godt egnet for diskusjon og informasjon på tvers av prosjektene. En forskningsjournalist fra Aftenposten var til stede under seminaret. På møtet ble det innvilget et nytt doktorgradsstipend slik at 41,8 Mkr av programmets 44 Mkr er disponert til 10 prosjekter og administrasjonsutgifter. )DJOLJHUHVXOWDWHU Prosjektene startet opp våren 2001 og det er for tidlig å dokumentere faglige resultater av betydning, men framdriftsrapportene viser en god oppstart. 9XUGHULQJDYPnORSSQnHOVHRJIUDPGULIW Programmets midler er disponert i henhold til ressursfordelingen i programplanen; dvs. 2/3 til marint og 1/3 til terrestrisk og 25 % IKT i sammenheng med de marine og terrestriske prosjektene. Utstyrskravet er oppfylt og 7 doktorgradsstipend tildelt, men en del prosjekter 1

2 har blitt forsinket da det har tatt tid å finne kvalifiserte kandidater til stipendene. Ønsket i planen om større, tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter er godt oppfylt. 3URJUDPOHGHOVH Det er oppnevnt programstyre med funksjonsperiode : Seniorforsker Terje Wahl, FFI, leder Forskningssjef Harald Johnsen, NORUT-IT Forskningssjef Johnny A. Johannessen, NERSC Avdelingssjef Olav Rune Godø, havforskningsinstituttet 1. amanuensis Anne Schistad Solberg, Inst. for informatikk, UiO Forsker Tone Berg, SINTEf Tele og Data Programkoordinator: Rådgiver Are Birger Carlson, NT Kontaktperson BF: Rådgiver Nina Hedlund Det ble avholdt tre programstyremøter: 17. januar, 14. mai og 5. oktober. De to første var i Oslo og det siste på Havforskningsinstituttet i Bergen i forbindelse med et 2 dagers prosjektlederseminar. 3URJUDPPHWVPnORJ)R8RSSJDYHU Følgende hovedmål er definert for programmet: Programmet skal utvikle kunnskap og teknikker av vesentlig betydning for framtidige ressursog miljøovervåkingssystemer. Dette skal omfatte fornybare hav- og landressurser av økonomisk betydning for Norge. Det skal fokuseres på følgende delmål: Utvikle og demonstrere metodikk og programvare for kombinasjon av heterogene datakilder. Utvikle metoder (teknologi, modeller) for absolutt kvantifisering av naturressurser, med tilhørende usikkerhetsestimater. Styrke nasjonal kompetanse på utnyttelse av måledata fra nye satellitter (deriblant ENVISAT og METOP). Styrke det forvaltningsrettede fiskeriakustiske forskningsmiljøet. Stimulere utbygging av tverrfaglige allianser innen prioriterte overvåkingstemaer, 80% av programmets ressurser skal gå til tverrinstitusjonelle prosjekter. Bidra til publisering av minst 50 vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter i løpet av en femårsperiode. Utdanne 8 doktorgradskandidater i løpet av programmets levetid. Bidra til reportasjer, kronikk- og debattinnlegg i radio/tv og landets største aviser. Ut fra gitte hovedmål og delmål vil programmets ressurser bli benyttet på fire felter. I programnotatet er det for hvert felt kortfattet listet opp noen aktuelle problemstillinger. 2

3 L 0DULQRYHUYnNLQJ Programmet skal bidra til etablering av mer effektive teknikker for overvåking av marine ressurser, fra innvirkning av storskalafenomener og helt ned til meget lokal skala. LL 7HUUHVWULVNRYHUYnNLQJ En rekke nye satellitter er på vei opp med potensiale for nyttig bruk innen overvåking av landbaserte ressurser. Norske naturforhold utgjør imidlertid kompliserende faktorer og det vil være behov for utvikling av ny metodikk og algoritmer. LLL *UXQQOHJJHQGH,.7HOHPHQWHU Prioriterte forskningsoppgaver er særlig knyttet til effektive og automatiserte metoder for bearbeiding av data, og skalaproblemer i måling av modeller for overvåkingsformål. Forskningen skal i stor grad knyttes til konkrete anvendelser og reelle problemer i samsvar med programmets øvrige prioriteringer. LY 8WVW\U Programmet disponerer 3,5 MNOK til innkjøp av utstyr. Disse midlene skal hovedsakelig rettes mot marine anvendelsesområder innenfor programmets mål. %XGVMHWWRJILQDQVLHULQJ $NWLYLWHWHU,QQWHNWHU %XGVMHWWHULQJ 5HJQVNDSVWDOO Overføring Bevilgning til programmet: KUF -fond FoU-prosjekter Administrasjon av progr. Drift av programstyret Programmets sekretariat Formidling/informasjon Ikke-aktiviserte midler/avsetn $NWLYLWHWVUDSSRUW a. Prosjektportefølje antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < > Programstyret hadde i søknadsbehandlingsmøtet 11. og 12. desember 2000 disponert anslagsvis 29 Mkr til prosjekter og administrasjon slik at det i programstyremøtet 17. januar var 15 Mkr disponibelt til nye tiltak. En gjennomgang av måloppnåelse hittil i forhold til programplanen viste at målene for terrestrisk/ikt var oppfylt og det ble besluttet at gjenstående midler skulle gå til marint, spesielt direkte fiskerelatert. Det ble innvilget 3 nye prosjekter innen denne kategorien på til sammen 11,8 Mkr. Resterende programmidler (3,9 Mkr) vil bli brukt til doktorgradsstipend. 3,5 Mkr av totalbevilgningen er brukt til utstyr hovedsakelig rettet mot marine anvendelsesområder i tråd med programmets mål. 3

4 Programstyremøtet 14. mai drøftet revisjon av programplanen. I og med at budsjettet på det nærmeste var disponert i løpende prosjekter, ble en revisjon ikke ansett som nødvendig. Det vil være tilstrekkelig å utarbeide en analyse av prosjektporteføljen i forhold til programmets målsetninger. Man besluttet også å begrense 15. juni fristen til doktorgradsstipend innen marine observasjons- og modelleringsteknikker. 4. og 5. oktober ble det avholdt et seminar på Havforskningsinstituttet der prosjektlederne presenterte sine prosjekter for programstyret. Seminaret ble oppfattet som svært nyttig og presentasjonene var godt egnet for diskusjon og informasjon på tvers av prosjektene. Et minus var det at en del sentrale prosjektledere ikke hadde anledning til å være til stede. For å utnytte synergieffektene maksimalt bør det arrangeres et fellesseminar hvert år der alle prosjektledere får pålegg om å være tilstede. Forskningsjournalist Rolf L. Larsen fra Aftenposten deltok under hele seminaret. Det ble holdt et kort programstyremøte der det ble innvilget et nytt doktorgradsstipend og framdriftsrapportene gjennomgått. Rapportene var av gjennomgående god kvalitet, men det ble registrert en del forsinkelser i ansettelse av doktorgradsstipendiater da det er problemer med å finne godt kvalifiserte kandidater. Stipendiatoversikt: $QWDOO cuvyhun Doktorgradsstipendiater (herav kvinner) 2(1) 0,4 Postdoktorstipendiater (herav kvinner) 1(0) 0,6 5HVXOWDWUDSSRUWRJUDSSRUWSnIDJOLJHDNWLYLWHWHU Etter at søknadsbehandlingen ble avsluttet i januar, er det i alt plukket ut 9 prosjekter som startet våren I tillegg til finansiering av utstyr og lønn til dyktige forskere, vil programmet også finansiere 8 doktorgrader. Dette er viktig for å sikre at Norge kan ha en god tilvekst på dyktige folk innen ressurs-relaterte overvåkingsoppgaver i framtiden. Norge bør ha som ambisjon å være en ledende aktør internasjonalt innen fiske- og snøovervåking. Blant de institusjonene som har fått lederansvar i det nye programmet er Havforskningsinstituttet (Bergen), Forskningsstiftelsen NORUT IT (Tromsø), Nansen senter for miljø og fjernmåling (Bergen) og Norsk Regnesentral (Oslo). Et viktig satsningsområde i programmet er fysiske prosesser og dynamikk som er av betydning for overvåking og varsling av biologiske ressurser og farlige alger i havet. Her samarbeider Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og Det norske meteorologiske institutt om et prosjekt for å kombinere satellittobservasjoner med datamaskinbaserte strømningsmodeller for varsling. Vannkraft er en betydelig økonomisk ressurs i Norge, og snøkartlegging er viktig også for flomvarsling. NORUT IT leder et prosjekt som skal utvikle nye metoder for satellittbasert kartlegging av snødekke og vanninnhold i sjøen. Samarbeidspartnere i prosjektet er Norsk Regnesentral og Geofysisk Institutt UiO. Regnesentralen er i tillegg leder for et prosjekt for utvikling av nye matematisk/statistiske metoder for automatisert analyse av store datamengder fra ulike sensorer tatt på forskjellige tidspunkt. Det er ikke lett å observere under vann da sjøvann raskt stopper både radarbølger og lys. Lydbølger kan imidlertid nå langt under vann. Programmet finansierer derfor flere prosjekter 4

5 for bruk av sonar for måling av fisk og havbunnsforhold. Store deler av sildestammen overvintrer hvert år inne i Ofotfjorden i Nordland. Et prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet vil forsøke å måle sildebestanden ved å telle antall fisk som svømmer gjennom et akustisk gjerde i fjorden. Programmets støtte til NIVA for montering av automatisk måleutstyr på en ferge i Skagerrak har allerede vært en suksess. Prosjektene har nettopp startet og av naturlige grunner er det derfor ikke rapportert om publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning eller doktorgrader. Avlagte doktorgrader (herav kvinner) 0 Artikler i int. tidskr. med referee ordning 0 7LOVWDQGVYXUGHULQJ Hovedparten av programmets midler er disponert i henhold til ressursfordelingen i programplanen; dvs, 2/3 til marint og 1/3 til terrestrisk og 25% IKT i sammenheng med de marine og terrestriske prosjektene. Utstyrskravet på 3,5 Mkr i programperioden er dekket. Også ønsket om større, tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter er også godt oppfylt. 7 av programmets mål på 8 doktorgradsstipend er allerede tildelt, men det har tatt tid å finne kvalifiserte kandidater til stillingene slik at noen prosjekter har blitt forsinket. Framdriftsrapportene viser at prosjektene har fått en god oppstart, men så tidlig i programperioden er det ikke rapport publikasjoner i tidsskrifter med referee ordning. 3RSXO UYLWHQVNDSHOLJIUDPVWLOOLQJDYµKLJKOLJKWVµLQQHQ SURJUDPPHW Havforskningsinstituttet er involvert i et prosjekt som skal utprøve ny metodikk for overvåking av mobile marine organismer. Mens tradisjonell metodikk dekker utbredelsesområde for bestanden for å få et mål for biomasse, så er tanken i prosjektet at man kan lære mye, også kvantitativt, ved å måle fluks (strømning) av fisk over viktige biologiske knutepunkt. Et slikt knutepunkt er Vestfjorden og Ofotfjorden for Norsk vårgytende sild. Hele den voksne delen av bestanden overvintrer her og vandrer inn og ut i løpet av få uker i oktober/november og januar/februar. I prosjektet plasseres det ut akustiske måleinstrumenter som skal overvåke innvandring av sild til Ofotfjorden. Studier av jorden basert på målinger fra jordobservasjonssatellitter er et felt i rivende utvikling. De siste årene har utviklingen gått fra få satellitter med en enkelt sensor og dårlig dekningsgrad i tid, til mange satellitter med ulike sensorer og høy dekningsgrad. Denne utviklingen åpner opp for en endring av metodene som brukes til å analysere jordobservasjonsdata. I et prosjekt ved Norsk Regnesentral utvikles et nytt rammeverk for analyse av dette nye mangfold av datakilder. I modellrammeverket integreres data fra ulike sensorer som avbilder et område av ulik detaljgrad over en lengre tidsperiode. Dette rammeverket kan danne basisen for nye anvendelser av jordobservasjon, spesielt innen overvåking av miljøressurser over tid. 5

6 9HGOHJJWLOnUVUDSSRUW NRQRPLVNRYHUVLNWIRUnUHW Prosjekttabell fra FORISS som viser prosjekttype, prosjektnummer, prosjekttittel, prosjektleder, ansvarlig institusjon, prosjektperiode, revidert budsjett og forbruk. )RUGHOLQJDYPLGOHUSnNRQWUDNWVSDUWQHU Matrisetabell fra FORISS som viser hvordan midlene er fordelt på ulike kontraktspartnere. $GPLQLVWUDVMRQVXWJLIWHU Oversikt som viser hva programmet har hatt av administrasjonsutgifter det siste året. Tabellen skal vise budsjett og faktisk forbruk. 6