Sensorveiledning JUS 3211 våren Innledende bemerkninger

Transkript

1 Sensorveiledning JUS 3211 våren Innledende bemerkninger Oppgaven dette semesteret består av to tvister (oppgave A og B), med sentrale spørsmål som i kandidatenes pensum behandles i fagområdene dynamisk tingsrett og selskapsrett. Etter oppgaveteksten skal kandidatene drøfte og avgjøre de prinsipale og subsidiære rettsspørsmålene oppgaven reiser. Kandidatene har ved eksamen hatt til sammen seks timer til rådighet, hvorav én time er forbeholdt oppgaven i rettshistorie. Den gjenstående tidsrammen på fem timer må antas å være forholdsvis romslig og burde gi kandidatene gode muligheter til å analysere de enkelte problemstillingene. Det er ikke i oppgaven er gitt noen anvisning verken på tidsmessig fordeling eller på karaktermessig vekting mellom de to delene. Ved sensuren bør oppgave A og B telle omtrent like meget, dog slik at oppgave A nok kan fremstå som noe mer arbeidskrevende enn oppgave B. 2. Oppgave A 2.1 Tvisten og tvistens gjenstand Det er her tvist mellom Lillevik Eiendom AS og Jon Lund. Tvisten gjelder en ferdselsrett over en tomt. Konkret er det spørsmål om Lillevik Eiendom ved sitt tomtekjøp har ervervet en full og ubeheftet eiendomsrett til tomten, eller om selskapet må respektere den begrensningen i eierrådigheten som ferdselsretten representerer. Slik oppgaven er formulert, er det ikke grunn til å begi seg inn på drøftelser om ferdselsrettens omfang og utstrekning. Det er heller ikke grunn til å problematisere om ferdselsretten er en personlig rett for Jon Lund eller en rett som tilkommer eiendommen. Dersom noen kandidater presiserer at en ferdselsrett over annen manns grunn er en «tinglig» rett, må det være helt i orden. 2.2 Det rettslige utgangspunktet Kandidatene må ta utgangspunkt i den rettslige maksimen om at ingen kan overføre større rett enn han selv har. I et tilfelle av dobbeltsuksesjon formuleres dette gjerne som et prinsipp om «først i tid, best i rett». Dette innebærer konkret at i den utstrekning Birger Busts eiendomsrett var begrenset av en ferdselsrett, vil senere rettserververe måtte tåle en tilsvarende begrensning av sin eiendomsrett. Det fremkommer av oppgaveteksten at Birger Bust for kort tid siden hadde solgt tomten til Eplehave AS. Det er ikke holdepunkter i oppgaveteksten for å drøfte om Eplehave AS kan ha ekstingvert ferdselsretten. Det må derfor legges til grunn at Eplehave AS ervervet tomten med den begrensningen som lå i ferdselsretten. Det skal ved sensuren gis pluss til de kandidatene som får frem utgangspunktet, og som anvender dette. Tilsvarende skal det gis trekk dersom kandidatene går rett løs på en drøftelse av ekstinksjon, uten at det presiseres at ekstinksjon er et unntak fra utgangspunktet. 2.3 Unntak fra utgangspunktet spørsmål om ekstinksjon Kandidatene må videre få frem at det kan oppstilles unntak fra det utgangspunktet som er angitt ovenfor. Det må gis et særlig pluss til de kandidatene som får frem at (i) ekstinksjon innebærer et unntak fra utgangspunktet om at ingen kan overføre større rett enn han selv har, eller først i tid, best i rett, og at (ii) ekstinksjon forutsetter et rettslig grunnlag. I det foreliggende tilfellet vil det være nærliggende å se på bestemmelsen i tinglysingsloven 20, jf. 21. Disse bestemmelsene står svært

2 sentralt i kandidatenes pensum, og de har vært inngående behandlet så vel i forelesningene som i kursundervisningen. Sensorene skal særskilt honorere kandidater som i sin drøftelse viser forståelse for de aktuelle bestemmelsene og de hensynene som underbygger dem. 2.4 Ekstinksjonsvilkårene oversikt Spørsmålet blir da om ekstinksjonsvilkårene er oppfylt for så vidt gjelder Lillevik Eiendom AS. Det er på det rene at kjøpet av tomten ble tinglyst den 1. april Jon Lunds ferdselsrett er ikke tinglyst. Kandidatene må raskt komme frem til den sentrale bestemmelsen i tinglysingsloven 21 første ledd: «Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette [det yngre rettservervet] er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett». Det kan raskt slås fast at Lillevik Eiendoms rettserverv er «stiftet ved rettshandel». Kandidatene må deretter drøfte om erververen «kjente eller burde kjenne den eldre rett», det vil si ferdselsretten (punkt 2.5), og om det kan tenkes unntak fra ekstinksjonshjemmelen (punkt 2.6). 2.5 Spørsmålet om god tro Spørsmålet om det foreligger aktsom god tro, må regnes som et av hovedspørsmålene i oppgaven. Problemstillingen er om «erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett» (tinglysingsloven 21 første ledd). I det foreliggende faktum er det Lillevik Eiendom AS som er «erververen». Spørsmålet blir da hvilke fysiske personer innenfor selskapet vurderingen av god tro skal knyttes opp mot: Hvem skal være i god tro når det er et aksjeselskap som kjøper, eller mer presist: hvilke personer i selskapet er det som eventuelt ikke har vært i god tro. Her som ellers bør kandidatenes evne til å presisere det rettslige vurderingstemaet gis god karaktermessig uttelling. Kandidater som ikke viser forståelse for innholdet i lovens krav til god tro må trekkes for det. Avgjørelsen i Rt s. 696 (Skøyen Næringspark AS) er inntatt i kandidatenes domssamling, og det forutsettes at denne avgjørelsen er godt kjent. Her drøftes forholdsvis inngående hva som ligger i at et selskap eller en annen juridisk person har kunnskap. Selv om denne drøftelsen gjelder et annet spørsmål, har avgjørelsen utvilsomt overføringsverdi til det foreliggende tilfellet. Førstvoterende uttalte blant annet (på s. 702): «Jeg er klar over at det vil være en fiksjon å tillegge et selskap som sådant kunnskap. Men slike konstruksjoner er også ellers funnet hensiktsmessig i forbindelse med etableringen av et regelsett for juridiske personer. Disse er tillagt både rettigheter og forpliktelser.» Kandidatene bør klart få frem at vurderingen av god tro rommer to ulike rettslige vurderinger. God tro i form av fravær av faktisk kunnskap, må bero på en bevisvurdering. Det er ikke holdepunkter i oppgaveteksten for at noen relevante aktører har sittet på positiv kunnskap om ferdselsretten. Aktsom god tro er på den annen side en rettslig vurdering, hvor det er spørsmål om fravær av faktisk kunnskap kan legges den uvitende til last som uaktsomt: Kan vedkommende klandres for ikke å ha fått med seg det forhold som er gjenstand for god tro? Dette er en vurdering som er situasjonsbetinget, jf. den tilsvarende formuleringen i gjeldsbrevloven 14: «som aktsam som han bør vera etter tilhøvet». Endelig bør kandidatene presisere at vurderingen av god tro nødvendigvis må relateres til et bestemt tidspunkt. I dette tilfellet følger det relevante tidspunktet direkte av lovteksten: «da hans rett ble tinglyst», det vil si 1. april 2015.

3 Det er nærliggende å ta utgangspunkt i Peder. Peder er styreleder, og dersom han ikke har vært i god tro, er det ikke grunnlag for ekstinksjon. Det skal gis klart trekk til de kandidatene som ikke får dette frem. Den konkrete vurderingen av om Peder har vært i aktsom god tro, må knyttes opp mot opplysningene i oppgaveteksten om at Peder da han sammen med Hans var på befaring hadde lagt merke til en sti som gikk over tomten: Denne stien krysset en liten bekk som gikk over eiendommen, det var bygget en liten bro over bekken, og Peder spurte verken om stien eller broen. Både stien og broen er her typiske eksempler på fysiske forhold ved en eiendom som i seg selv gir erververen et klart hint om at det kan hvile en særlig rett på eiendommen. Rettspraksis frembyr en rekke eksempler på at slike fysiske forhold har vært avgjørende for vurderingen av god tro. Et ofte sitert eksempel er Rt s. 162, hvor en demning på eiendommen burde ha avstedkommet ytterligere undersøkelser av rettighetsforholdene. Det kan ikke forventes at kandidatene kjenner denne avgjørelsen, men de bør ha kunnskap om den rettslige tilnærmingen dommen bygger på. Det må også drøftes om Marte har vært i aktsom god tro, og hvis ikke, om hun skal identifiseres med Lillevik Eiendom AS. Vurderingen av om Marte har vært i aktsom god tro, må ta utgangspunkt i faktumopplysningen om at hun pleide å jogge over tomten, og at hun mente å huske at i hvert fall én av hyttene som lå nedenfor tomten hadde atkomstvei over den. Det vises her til det som er sagt om aktsomhetsvurderingen ovenfor. Det bør gis et særlig pluss til kandidater som får frem at det i rettspraksis er lagt til grunn at lokal kjennskap til et område kan medføre at aktsomhetsvurderingen skjerpes. Spørsmålet om identifikasjon for Martes del gir de virkelig gode kandidatene anledning til å skille seg ut. Peder har gjort gjeldende at Martes kunnskap var irrelevant. Jon på sin side mente at «Peder måtte identifiseres med Marte i et tilfelle som dette». Disse anførslene gir kandidatene gode muligheter til å vise om de har forstått hva som menes med identifikasjon. Jeg minner om at det er Lillevik Eiendom AS som er erverver, og den rettslig korrekte problemstillingen blir da om Marte skal identifiseres med selskapet. Identifikasjon i denne sammenhengen betyr ikke noe annet enn at selskapet ikke har vært i god tro dersom Marte ikke har vært det. Det kan være to grunnlag for identifikasjon i dette tilfellet: (i) fordi Marte eier halvparten av aksjene i selskapet, eller (ii) fordi Marte «i stor grad var involvert i driften av selskapet». At Marte er aksjonær i selskapet, er i utgangspunktet uten betydning. Det vises her til Rt s. 71, hvor det ble lagt til grunn at manglende god tro hos en av aksjonærene ikke var tilstrekkelig til å berøve selskapet dets gode tro. Men dette er ikke mer enn et utgangspunkt. Det må gis stor uttelling til de kandidatene som går dypere inn i problemstillingen og ser om det kan være rom for unntak. Borgar Berg har i boken Hevd (2005), s. 279, gitt følgende meget treffende oppsummering: «Dette kan stille seg annleis i oversiktlege små familieaksjeselskap, eller der det dreier seg om ein majoritetsaksjonær som har så mange aksjar at han for alle praktiske føremål kan reknast som eineaksjonær (utan å vera dagleg leiar eller medlem av styret).» Ved sensuren bør det ikke tillegges selvstendig betydning hvilken løsning kandidatene faller ned på. Spørsmålet om aktsom god tro beror i stor grad på en konkret vurdering, og det kan neppe oppstilles et fasitsvar. Derimot må sensorene bedømme kandidatenes evne til å trekke frem relevante opplysninger fra oppgaveteksten. Det skal særlig gis pluss til de kandidatene som foretar drøftelser av de momentene som etter forholdene fremstår som relevante.

4 Etter oppgaveteksten kreves ikke bare at kandidatene drøfter de rettsspørsmålene som reises, men at de også «avgjør» tvisten. Dette innebærer at det må utformes en konklusjon, som tar stilling til tvisens gjenstand. Det sentrale her må være at kandidatene får frem om Jon Lund kan gjøre sin ferdselsrett gjeldende mot Lillevik Eiendom AS eller ikke. 2.5 Spørsmålet om ekstinksjonshjemmelens rekkevidde En særlig problemstilling knytter seg til rekkevidden av ekstinksjonsbestemmelsen. Kandidatene kan her ta utgangspunkt i bestemmelsen i tinglysingsloven 21 annet ledd, som lyder slik: «For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd.» Kandidatene bør her få frem at vurderingen av om unntaket kommer til anvendelse, må bero på det rettslige grunnlaget for ferdselsretten. Det fremkommer av oppgaveteksten at Jon Lund mente å ha ferdselsrett over tomten «basert på ulovfestet ekstinksjon», og at Birger Bust hadde vært enig i dette. Enigheten mellom partene ble deretter bekreftet i en epost, uten at ferdselsretten ble tinglyst. Det bør gis et særlig pluss til de kandidatene som ser at det her kan bli spørsmål om hva som er det rettsstiftende elementet: Er det ulovfestet ekstinksjon, eller er det enigheten mellom partene? Her kan nok meningene være delte, men det vil uansett være drøftelsen som skal vurderes og eventuelt honoreres. Dersom det legges til grunn at avtalen mellom partene er det rettsstiftende moment, vil man uten videre være innenfor ekstinksjonsbestemmelsen. Unntaket i tinglysingsloven 21 annet ledd kommer da ikke til anvendelse. Ervervet er i så fall basert på enigheten mellom Birger Bust og Jon Lund om en ferdselsrett, og denne enigheten er bekreftet i den eposten det er vist til. Jon Lund har i så fall tatt en risiko ved ikke å tinglyse sitt erverv av ferdselsretten, og han må da stå tilbake dersom en godtroende erverver innretter seg i tillit til grunnbokens negative troverdighet. Dersom det legges til grunn at ulovfestet ekstinksjon er det rettsstiftende moment, må det bero på en nærmere vurdering om unntaket i tinglysingsloven 21 annet ledd kommer til anvendelse. Det kan raskt slås fast at rettigheter basert på ulovfestet ekstinksjon ikke omfattes av uttrykket «andre lovbestemte rettigheter». Ved ulovfestet ekstinksjon er jo det sentrale at grunnlaget for ekstinksjon ikke fremkommer av loven. Det er heller ikke tale om rettserverv ved hevd. Det må kunne forventes at kandidatene undersøker bestemmelsen i annet ledd og viser at unntaket (etter lovens ordlyd) ikke kommer til anvendelse. Et særlig spørsmål er imidlertid om bestemmelsen i tinglysingsloven 21 annet ledd annet punktum kan anvendes analogisk på ulovfestet ekstinksjon. Når det fastsettes at tinglysning ikke er nødvendig for «rettserverv ved hevd», kan det spørres om tilsvarende bør gjelde ved ekstinksjon på ulovfestet grunnlag. Løsningen er ikke opplagt, men det er flere hensyn som støtter en slik forståelse. Det er i begge tilfeller tale om et ekstinktivt erverv. Det vil være særlig bra dersom kandidatene ser at hevd og ulovfestet ekstinksjon som stiftelsesgrunnlag har det til felles at det ikke foreligger noe å tinglyse. For å kunne tinglyse en rett som er ervervet på denne måten, må ervervet enten nedfelles i avtale, eller retten må fastslås ved dom. Dette kan i seg selv tilsi at rettservervet bør ha vern uten tinglysing. Det bør gis god karaktermessig uttelling til de kandidatene som evner å få noe ut av dette.

5 Fra pensum vil kandidatene dessuten være kjent med avgjørelsen i Rt s. 918 (Gangenes). I dette tilfellet var det blant annet spørsmål om analogisk anvendelse av tinglysningsloven 21 annet ledd på et erverv etter reglene om såkalt husmorsameie. Høyesterett la her til grunn at loven ikke kunne gis analogisk anvendelse. Fra avgjørelsen hitsettes (s ): «Ut over dette vil eiendomsrett ervervet på en slik måte som i denne saken, ikke ha bedre vern mot ekstinksjon etter tinglysingslovens bestemmelser enn eiendomsrett ervervet ved avtale. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å trekke en parallell til hevd, jf tinglysingsloven 21 annet ledd. De særlige grunner som tilsier at hevdserverv kan gjøres gjeldende uavhengig av tinglysing, foreligger åpenbart ikke.» Det bør gis god uttelling til de kandidatene som trekker frem denne avgjørelsen, og som undersøker om de hensynene som underbygger unntaket for hevd, kan gis tilsvarende anvendelse på ekstinksjon på ulovfestet grunnlag. Det minnes om at det ved karaktersettingen er uten betydning hvilken løsning kandidatene faller ned på. Det er drøftelsen som skal honoreres, særlig evnen til å bruke de grunnleggende hensynene. 3. Oppgave B 3.1 Tvisten og tvistens gjenstand I denne tvisten er det spørsmål om Lillevik Eiendom AS er forpliktet etter avtalen med Ole om kjøp av samtlige aksjer i Storinvest AS. De sentrale problemstillingene knytter seg til Peders kompetanse til å inngå avtalen, og til konsekvensene av at Peder eventuelt har gått utover sin kompetanse. Det er tale om meget sentrale temaer fra selskapsretten, og kandidatene må kunne vise god forståelse for de reglene som behandles. Hovedlitteraturen i selskapsretten er: Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2012, 5 utg (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) eller Andenæs, Mads Henry: Selskapsrett. Oslo 2007 Unntatt kapittel 3, 18.7, 29.2, 29.4, 29.5 og 29.6 (Til sammen ca. 270 s). 3.2 Det rettslige utgangspunktet Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i aksjeloven 6-30, som fastsetter at styret «representerer selskapet utad og tegner dets firma». Det er på det rene at styret ikke har godkjent eller på annen måte gitt sin tilslutning til inngåelse av avtalen. Det følger imidlertid av vedtektene at signatur var tildelt styrets leder alene. 3.3 Spørsmålet om Peders myndighet til å representere selskapet Spørsmålet i saken er om Peder hadde myndighet til å representere selskapet på det tidspunktet avtalen ble inngått. Det fremgår av oppgaveteksten at Peder var styreleder frem til 1. oktober 2015, og at han etter dette er styremedlem. Ettersom den aktuelle avtalen ble inngått den 6. oktober 2015, har Peder på avtaletiden ikke hatt signaturrett. Det er således klart at Peder ved inngåelsen av avtalen har «gått ut over sin myndighet», jf. aksjeloven Denne bestemmelsen behandles nærmere i punkt 3.7 nedenfor. Kandidatene bør få frem at selv om Peder ikke har rett (myndighet) til å inngå avtalen, kan han være legitimert (punkt 3.4). 3.4 Særlig om betydningen av registreringen

6 En kompliserende faktor er at endringen av styresammensetningen ikke ble registrert i foretaksregisteret før 7. oktober. Dette er dagen etter at den aktuelle avtalen er inngått. Kandidatene må her komme inn på betydningen av bestemmelsen i foretaksregisterloven (lov nr. 78/1985) 10-1 annet ledd. Denne bestemmelsen lyder slik: «Meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, kan ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann, med mindre denne kjente eller burde kjenne forholdet.» Kandidatene må her ta stilling til om Ole kan holde seg til den registrerte opplysningen om at Peder er styreleder. Det er ingen holdepunkter for at Ole ved avtaleinngåelsen «kjente eller burde kjenne forholdet», det vil si at Marte hadde overtatt som styreleder, og at Peder bare var styremedlem. Opplysningen i oppgaveteksten om at Peder «kjente Ole Vold», er i denne sammenhengen ikke tilstrekkelig. Det er likeledes uten betydning at ingen har undersøkt i registeret. Med mindre det kan påvises at Ole ikke har vært i aktsom god tro, er det de opplysningene som er registrert, som skal legges til grunn. Dersom et forhold ikke er registrert, er det uten betydning for tredjemann at forholdet er meldt. 3.5 Tidspunktet for vurderingen av god tro Etter foretaksregisterloven 10 annet ledd må det avgjørende være om tredjemann (her: Ole Vold) var kjent med styresammensetningen på avtaletiden. Det er her forholdene da rettslig binding inntrer, som er relevant. Av oppgaveteksten fremgår det at Marte kom innom etter at avtalen var undertegnet, og at hun da fortalte at hun hadde «blitt valgt som styreleder i selskapet». Det må gis et særlig pluss til de som ser at det her kan bli spørsmål om anvendelse av re integra-regelen (avtaleloven 39 annet punktum). De kandidatene som ikke ser denne problemstillingen, skal imidlertid ikke trekkes for det. 3.6 Spørsmålet om avtalen ligger utenfor selskapets formål Endelig må det tas stilling til anførselen om at avtalen uansett ligger utenfor formålet. Det fremkommer av oppgaveteksten at selskapets formål var å «eie, kjøpe, selge, drive, utvikle og forvalte fast eiendom og annen virksomhet som har sammenheng med dette». Kandidatene må her få frem at det må foretas en vurdering i to trinn. For det første må det drøftes og avgjøres om kjøpet av samtlige aksjer i Storinvest AS er en transaksjon som ligger utenfor den vedtektsfestede formålsangivelsen. For det andre må det tas stilling til de rettslige konsekvensene dersom dette er tilfellet. Spørsmålet om kjøpet av samtlige aksjer i Storinvest AS er en transaksjon som ligger utenfor det vedtektsfestede formålet, må bero på en tolking av vedtektenes formålsangivelse. Det må her tas utgangspunkt i ordlyden i vedtektene. Spørsmålet kan naturlig nok angripes fra flere vinkler, men det mest naturlige vil nok være å spørre om hotellvirksomhet står i forbindelse med fast eiendom på en måte som gjør at virksomheten kan betraktes som en form for forvaltning av fast eiendom. Det kan her pekes på at hotellvirksomheten etter sin art forutsetter rådighet over en fast eiendom. Noe fasitsvar kan neppe oppstilles. Ved den konkrete tolkingen må kandidatenes evne til å bruke oppgavetekstens faktum honoreres. Det fremkommer av oppgaveteksten at Storinvest AS «eide et spahotell i Lillevik». Det bør gis et

7 særlig pluss til de kandidatene som ser at det formelt er et selskap som kjøpes, ikke en fast eiendom. Dersom hensikten med selskapskjøpet hadde vært å utvikle hotelleiendommen, eksempelvis ved ombygging til leiligheter, vil det nok kunne hevdes at transaksjonen uten videre ligger innenfor selskapsformålet. I det foreliggende tilfellet er det sentralt at hotellet skal drives videre som hotell, jf. opplysningen om at Peder hadde håpet at det snart var slutten på de dårlige tidene for spahotellet. Når bakgrunnen for kjøpet således er å drive hotell, vil den relevante sammenligningen måtte gjøres mellom fast eiendom og hotellvirksomhet. I pensumlitteraturen nevnes enkelte eldre dommer, blant annet Rt s. 739 og Rt s Dersom kandidatene får noe fornuftig ut av foreliggende rettspraksis, bør det gis et pluss for det. Det er imidlertid grunn til å understreke at slike rettsavgjørelser ofte er konkret begrunnet. Størst karaktermessig uttelling må derfor gis til de kandidatene som evner å foreta nettopp den konkrete vurderingen som rettspraksis gir anvisning på. Kandidater som ikke er kjent med eldre rettspraksis, skal selvsagt ikke trekkes for det. 3.7 Rettsvirkningene Dersom det forutsettes at aksjekjøpet lå utenfor selskapets formål, blir det spørsmål om den rettslige konsekvensen av dette. Kandidatene må her ta utgangspunkt i aksjeloven Kandidatene må her få frem hvilke vilkår som må være oppfylt for at avtalen skal være bindende for selskapet. Det kan ikke forventes at dette spørsmålet drøftes særlig inngående. Det skal gis pluss til de kandidatene som får frem lovens vurderingskriterier, og som får noe fornuftig ut av det. 4. Kort om vurderingen Oppgaven reiser sentrale problemstillinger fra fagområdene dynamisk tingsrett og selskapsrett. Stoffet er gjennomgående godt behandlet både i pensumlitteraturen og i undervisningen, og det må derfor antas at de fleste kandidatene har noe å skrive om. Oppgaven må som helhet karakteriseres som forholdsvis enkel. Utfordringen for kandidatene er på en effektiv måte å behandle samtlige av de spørsmål oppgaven reiser. Det skal ved sensuren gis god karaktermessig uttelling til de kandidatene som evner å strukturere besvarelsen på en hensiktsmessig måte. Som ellers gis det særlig pluss for en oversiktlig fremstilling av krav og grunnlag. Sensorene skal også honorere en presis angivelse av rettslig grunnlag og de spørsmålene som krever nærmere drøftelse og avveining. Som ellers skal kandidatene primært bedømmes ut fra det de har skrevet. Det skal imidlertid trekkes dersom anførte krav eller grunnlag ikke er behandlet. De nærmere retningslinjene forutsettes avklart i sensormøtet. Det avgjørende for å få en ståkarakter, må være at kandidatene identifiserer og presenterer de mest sentrale spørsmålene og rettsgrunnlagene for disse. I oppgave A må det være et minimumsvilkår at kandidatene får frem at det er tale om en dobbeltsuksesjonskonflikt, og at de er kjent med det rettslige utgangspunktet om først i tid, best i rett og unntaket fra dette. I oppgave B må det være et minimumsvilkår at kandidatene er kjent med hovedtrekkene i reglene om selskapsrettslig representasjon. En laudabel besvarelse vil måtte gå nærmere inn på de enkelte underproblemstillingene med drøftelser og aktiv kildebruk, herunder tolking av lovteksten (for eksempel «ervervet ved rettshandel» i oppgave A). En toppkarakter betinger at kandidatene klart skiller mellom de spørsmålene som kan avgjøres uten nærmere drøftelser og vurderinger, og de spørsmålene som byr på tvil og hvor løsningene kan være usikker (for eksempel god tro og

8 identifikasjon). Kandidater som gir uttrykk for tvil på punkter hvor det er grunnlag for tvil, skal honoreres for det. Det skal gis trekk for unødig vidløftiggjøring, drøftelse av irrelevante spørsmål og forhold som åpenbart ligger utenfor det oppgaven spør etter. Ellers vil sensorene ved vurderingen måtte se hen til alminnelige kriterier, slik som ryddighet og stringens i disposisjonen, struktur over anførsler og innsigelser, samt språkføring og presentasjonsteknikk. Kandidater som klart presenterer forutsetningene for eventuelle subsidiære drøftelser, gis som alltid et ekstra pluss for det. En aktiv bruk av det rettslige kildematerialet (lovtekst, forarbeider, rettspraksis og reelle hensyn) må som ellers gis god uttelling. Erlend Haaskjold, 15. juni 2016