Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9 o o - o o

10 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Rektor og Universitetsdirektør Deres ref.: Vr ref.: 2012/686 A Dato: Areal-/romsituasjon ved Det helsevitenskapelige faku Itet: situasjonsbeskrivelse og behov for midlertidige losninger i pàvente av MH II Bakgrunn Heisefak har gjennom mange âr hatt betydelig fiere studenter og ansatte og nye aktiviteter enn det MH I var dimensjonert for. I pâvente av MH II har vi funnet midiertidige Iøsninger innenfor og utenfor eksisterende MH 1-areal inkludert leie av arealer ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN; Ca. 850 m2) og forskningsparken (Ca. 820 m2). I Statsbudsjettet for 2012 ble det ikke bevilget midler til oppstart for MH II. Det hersker ogsá stor usikkerhet om det vii bli avsatt midler I Statsbudsjettet for 2013, altsá om MH lii det hele tatt blir realisert de nrmeste árene. Helsefak ønsker med dette notatet a synliggjøre vâre areaiutfordringer og de begrensninger dette innebrer, midlertidige Iøsninger som er gjort samt skissere nye Iøsninger frem til MH II bygget realiseres. Situasjonsbeskrivelse og okte arealbehov MH II bie planlagt Ut fra at man ønsket a utvide studenttallet fra 965 til 2234 (Byggeprogram Høringsutkast, Statsbygg, 2007). I dag er studenttallet nr Dette inkluderer ogsá tannpieiestudenter (Ca. 40) 09 tannlegestudenter for de 3 siste ár (Ca. 120) samt psykologistudenter (Ca. 550) som er lokalisert i henhoidsvis Tann- og Teorifagsbygget. Det vii si at totalt over 2000 studenter har sitt daglige virke ved MH I. Dette medfører et betydelig arealpress. Rapporter om trange undervisningsareal 09 mangelen pa lesesaisplasser, grupperom 09 kontorkapasitetfinnes i UiT s Utdanningsmelding 2008/2009 (s. 48), 09/10 og 10/ /2010. Paralleft med økningen I studenttall har antall ansatte (Ca 1050; 700 arsverk) i alle kategorier økt. Mange administrative ansatte deler kontor utover forsvar!ig HMS og en optimal arbeidssituasjon. Her er til dels store utfordringer pa Iyd, IS 09 ventilasjon. Fortetningen blant Ph.d studenter (Ca. 330) er enda større. Flere Iøsninger er gjennomført for a avhjelpe situasjonen. Vi leier vi et betydelig areal I UNN (Ca. 850 m2) med 100 lesesalsplasser (i en midlertidig brakkerigg) for siste árs medisinerstudenter 09 arealer til vart nye institutt, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU). UNN melder om usikkerhet knyttet til nâvrende leleforhold pa grunn av en svrt presset kontorsituasjon og ombygging av A-fløy som medfører at en mister areal I byggefasen (Vedlegg). Vi Ieier betydelige lokaler (Ca. 820 m2) i Forskningsparken til masterstudiet i telemedisin, nasjonalt senter for aiternativ og komplementr medisin (NAFKAM/NIFAB) 09 ansatte/studenter ved institutt for helse- og omsorgsfag (IHO). Det er et akutt behov for kunne kvalitetssikre iagring av betydelige mengder bioiogisk materiale knyttet til Helsefaks befolkningsundersøkelser som fikk karakteren fremragende i siste NFR-evaluering. I pavente av BiObank Iøsning I MHII prosjekteres ná ombygging av eksisterende areal som ikke erstattes og til en betydelig kostnad (15 mill kroner). Mingleareal I Lysgrden og frigjort areal I universitetsbiblioteket i MH-bygget er møblert for studentene med mulighet for gruppearbeid og delvis som lesesalsplasser. Enkeite møte- 09 grupperomsareal er ominnredet tii kontorareal. N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: førstekonsulent Ashild Strømmesen TIf.: Faks: ashiid.strommesen@uit.no

11 UNIVERSITETET I TROMSØ UiTQ Arealbeho vet vii av flere grunner øke I tiden framover: Kompetansebehovsutredninger I Heise Nord ( Strategisk kompetansepian Helse Nord fase 1 ) og framskrivninger av behov for helsepersoneil I ulike kategorler (SSB) tilsier økning av antali studenter pa flere studieprogram inkludert sykepleie, bioingeniører, ergoterapeuter 09 leger (hjemhenting av studieplasser). Stortinget har vedtatt oppbygging av et nytt Rettsgenetisk senter ved UiT som er under oppbyggi ng. Innføring av fly felies heisefagllg pedagogikk med en case-basert undervisningsform og flerfaglige Iringsarenaer vii føre UI ytterligere press pa grupperom og behov for et moderne, større ferdighetssenter. Grupperommene er i dag I praksis fuilt utnyttet 1. Nye heisefaglige masterutdanninger igangsatt/vedtatt 09 det utredes nye studietilbud innen velferdstekno?ogi (samarbeid med Høgskolen I Narvik - HiN) I lys av krevende omsorgsutfordringer 09 det store potensial for innovasjon I sektoren som omtalt i NOU2O1 1:11 ( Innovasjon I omsorg ). Pa oppdrag fra Rektor utredes ogsã opprettelsen av en idrettshøyskole I et SAK-samarbeid med Høgskolen Finnmark (HIF). Til opplysning sá er Helsefak invitert inn I UNNs styringsgruppe ift. forestâende utbygging av A-fløya, pasienthotell 09 PET senter. Vi tror ogsâ at det er viktig at UITs Iedelse er godt informert om disse store utbyggingsprosjektene. Vurdering I pávente av realisering av MH II- bygget mener fakuitetet at midlertidige Iøsninger ma vurderes for a avhjeipe situasjonen. Det finnes ikke et enkelt grep som kan Iøse utfordringen og en ma derfor se pa ulike Iøsninger som samlet kan bidra til a lette den vanskeiige arealsituasjonen. Mest nriiggende er det a vurdere a ieie iokalerfra f.eks. Forskningsparken 2 09 etablere provisoriske brakkerigger plassert pa campus. Videre bør en se pa om det er mulig a gjøre tiltak i eksisterende bygningsmasse. Uavhengig av hvilke Iøsninger en veiger, vii det imidlertid vre behov for tilførsel av midier. Konklusjon Pa bakgrunn av den beskrevne situasjonen vii Helsefak be om et møte med Universitetsiedeisen for diskutere hvordan en best kan etabiere midlertidige Iøsninger I pávente av MH Ii. Tom Mikalsen fakuitetsdirektør a Registreringssystemet viser 40 % utnytt&se, men omfatter kun I forhold til timeplanfestet undervisning. Ledige rom benyttes derfor etter først til møila-prinsippet og det reelle belegget framkommer derfor ikke I registreri ngssystemet. 2 Helsefak Ieier allerede betydelige lokaler I Forskningsparken, bla. til Telemedisin, NAFKAM/NIFAB og HO. Pr. d.d. har Forskningsparken fullt belegg, og det bør vurderes a rette en henvendelse fra U1T v/bea om forrang pa eventuelt ledige lokaler. 2

12 Arkivref.: 2011/

13 Arkivref.: 2011/

14 Arkivref.: 2011/

15 Arkivref.: 2011/

16 Arkivref.: 2011/

17 Arkivref.: 2011/

18 Økonomirapport per Fakultetsledelsen har som mål å drive fakultetet innenfor den gitte budsjettrammen. Da enhetenes budsjetter for 2012 ikke er lastet opp i Agresso, vil denne økonomirapporten sammenligne kostnader for januar 2011 med kostnader i januar Rapporten viser også endringer i lønn for samme periode. Når de vedtatte budsjettene er lastet opp i Agresso vil den månedlige økonomirapporten følge opp regnskap mot budsjett. Kostnader januar 2011 Kontoklasse Beskrivelse Beløp 4 Investeringer og vedlikehold Lønn og godtgjørelser Annen driftskostnad, av- og nedskrivning Annen driftskostnad, av- og nedskrivning, forts Finansposter,Ekstraord poster,overføringer mm Interne transaksjoner * Tabell 1; Kostnader januar 2011 * Inkl. internhusleie kr 5,6 mill. Kostnader januar 2012 Kontoklasse Beskrivelse Beløp 4 Investeringer og vedlikehold Lønn og godtgjørelser Annen driftskostnad, av- og nedskrivning Annen driftskostnad, av- og nedskrivning, forts Finansposter,Ekstraord poster,overføringer mm Interne transaksjoner * Tabell 2; Kostnader januar 2012 * Eksl. internhusleie

19 I januar 2011 hadde fakultetet et kostnadsnivå på 40,2 mill. kr, inklusiv internhusleie på 5,6 mill. kr. Kostnadsnivået i januar 2012 var på 37 mill. kr, eksklusiv internhusleie. Kontoklasse 9 Interne transaksjoner illustrerer dette i tabellene ovenfor. Dette medfører at det totale kostnadsnivået i 2012 har økt med kr 2,3 mill. kr. Økningen i kostnader stammer hovedsakelig fra kontoklasse 5 Lønn og godtgjørelser. I tabellen nedenfor sammenlignes utvalgte lønnskonti fra januar 2011 med januar 2012, endringer fremkommer i siste kolonne. Oversikt endring lønn (utvalgte konti) Konto Beskrivelse januar 2011 januar 2012 Endring 5001 Lønn faste stillinger Lønn midlertidige stillinger Lønn stipendiater Lønn post doktor stillinger Lønn åremålstilsatte Lønn vikarer Lønn engasjert personale/ekstrahjelp Lønn bistillinger Lønn, time- og hjelpelærere m.v Lønn, øvingsundervisning/praksisveiledere Lønn, sensur eksamen lavere grad Lønn, sensur eksamen høyere grad Konsulenttjenester, selvstendig næringsdrivende Tabell 3; Oversikt endring i lønn (utvalgte konti) Oppfølging av Det helsevitenskapelige fakultets budsjetter mot regnskap vil foreligge ved neste økonomirapport. Tromsø, 17.februar 2012 Arnfinn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen fakultetsdirektør Saksbehandler: Seksjon for personal og økonomitjenester ved seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og økonomirådgiver Sten Ove Lisø.

20 øremerkede interne UNIVERSITETET I TROMSØ U1T C) DET HELSEV[FENSKAPELIGE FAKULTET FS HELSEFAK ORIENTERINGSSAKER O21 2 Til: Fakultetsiedelsen Dato: Arkivref.: 2011/ SL1032 Arsresultat 2011 Det helsevitenskapelige fakultet Tabellen under viser ârsresu[tat per budsjettenhet samt budsjettavvik. Arsresultatet for 2011 inkluderer alle budsjettenheter ved Det helsevitenskapelige fakultet. Positive tall er kostnader eller merforbruk (underskudd) 09 negative tall viser inntekter eller mindreforbruk (overskudd). Totaft viser ársresultatet ett mindreforbruk p 17,529 millioner kroner, tilsvarende ett avvik pa 3,3 % av den totale inntekten. Protyper er merking av midler, for a skille drift fra utsatt aktivitet/investeringer og fremtidige forpliktelser som gâr over flere ár, i henholdsvis protype 10 drift, protype 12 avsetninger 09 protype 13 midler som f.eks. rekrutteringsstillinger. I FS avsetninger og balanse per ved Det helsevitenskapelige fakultet er handtering av mindre-/merforbruk og oversikt over forpliktelser samt avsetninger beskrevet. I denne sammenstillingen viser protypene disponeringen av det regnskapsmessige mindre-/merforbruket. Begrepsfork!aring; Mindre-/merforbruk: referer til mindre-/merforbruk sammenlignet med det regnskapsmessige ârsresultatet. Budsjettert mindre-/merforbruk: referer til hva budsjettenheten budsjetterte med ga i mindre /merforbruk løpet av Resultati % avinntekt: viser ârsresultat 2011 i % av inntekter AvvikOrsresultat budsjett: viser avviket mehom det regnskapsmessige ársresultatet 2011 og det budsjetterte arsresultatet for e tallil000kroner Arsresultat fordelt pa protyper Avvik Resultat i % Budsjettert ársresultat. Enheter lnntekter Kostnader Arsresultat 2011 Protype 10 Protype 12 Protype 13 av lnntekt ársresultat budsjett 1MB ,7% SM ,7% KM ,9% IFA ,6% IKO ,0% IPS ,7% IHO ,4% RKBU* N/A FAGLIGFELIES ,3% FELLESMEDISIN ,5% FAKADM ,8% Total Helsefak ,3% Tabell 1: Arsresultat 2011 per budsjettenhet *RKBU er eksternt finansiert og har derfor avvik p internøkonomien grunnet dekningsbidrag. 1

21 for UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Forkiaringer til ârsresultatet Fakuftetets samiede mindreforbruk for 2011 er pa 17,529 miii.kr. Disponering av mindreforbruket behandies i FS-sak Avsetninger og balanse per ved Det heisevitenskapeiige fakuitet. Fakuftetet maler gjennom âret enhetene pa budsjettoppnáeise, hvor avvik mellom regnskap og budsjett sammenhoides. Ved ârssiutt sammenlignes ârsresuitatet med det endelige budsjettet. Budsjettert arsresultat ii isa et merforbruk ilk 21,500 miiiioner kroner. Av avviket pa ârsresuitat 2011 ser vi at merforbruk pa 9,653 miil.kr er knyttet tii drift protype 10. Mindreforbruk pa 13,436 miii.kr er knyttet til øremerkede midler protype 13 - dekke forpiiktelser som gár over fiere âr og mindreforbruk pa 13,747 miilkr er knyttet til interne avsetninger protype 12 grunnet utsatt aktivitet og store investeringer i Instituttformedisinskbiologiviser et mindreforbruk pa 2,21 miii.kr. Dette skyides midlerfra universitetets saig av aksjer i Lytix Biopharma pa 1,05 miii.kr (pro 12) samt midier UI rekrutteringsstillinger pa 1,18 miil.kr (pro 13). institutt for medisinsk bioiogi budsjetterte med ett merforbruk pa 0,088 miii.kr og viser ett budsjettavvik pa 2,303 mili.kr I mindreforbruk. Pro 10 viser ett merforbruk pa 0,015 miilkr som samsvarer med budsjett. Institutt for samfunnsmedisin viser et merforbruk pa 2,306 miii. kr hvorav 2,194 mill.kr er merforbru k pa genereli drift (pro 10). Instituttet hadde budsjettert med et merforbruk pa 2,130 miii. kr knyttet tii rekrutteringsstiilingersom skuiie gá av baiansen (pro 13). Institutt for kliniskmedisin budsjetterte I 2011 med et merforbruk pa 0,020 miil.kr, mens ãrsresuitatet viser et mindreforbruk pa - 0,984 miii.kr. Mindreforbruket kan knyttes tii økte avsetninger tii rekrutteringsstiliinger (pro 1 3). Institutt for farmasi viser et merforbru k pa 1,614 miilkr. Merforbruket har sammenheng med underfinansering av stipendiater. Institutt for klinisk odontologi har et mindreforbruk for 2011 pa 13,411 miil.kr. Av dette er 4,1 miii.kr knyttet tii iavere fakturering enn forventet pa kompensasjon for praksis I eksterne kiinikker (pro 10), som føige av lavere antail studenter I praksis. Og 8,021 miilkr I øremerkede midler til investering I utstyr (prol 3). lnstitutt for psykologi viser ett merforbruk pa 1,011 miii. kr. Dette skyides I hovedsak en underbudsjettering av reeiie driftskostnader knyttet til uiike typer iønn (pro 10). Institutt for helse- og omsorgsfag har budsjettert med et merforbruk pa 0,290 miii. kr. Arsresultatet viser et mindreforbruk pa 2,931 miii. kr. Mindreforbruket skyldes oppbygging avsetninger pa protype 12, biant annet gjeidende praksisveiiedermidler og samarbeid innen sykepleierutdanning. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) viser ett mindreforbruk pa 4,460 miii.kr. RKBU er eksternt finansiert 09 har derfor avvik pa internøkonomien grunnet dekningsbidrag fra eksternøkonomien. Det ble budsjettert med ett merforbruk pa 3,295 miii. kr, men grunnet at beiøpet som kommer fra eksternøkonomien I dekningsbidrag er betydeiig høyere enn det instituttet betaier I dekningsbidrag tii fakuitet, far vi avvik nar sammeniigner budsjett og regnskapsmessig resultat. Faglig felles viser et mindreforbruk pa 6,958 miii.kr. Budsjettert merforbruk var 3,890 miii. kr, noe som har sammenheng med at enheten var underfinansiert i Mindreforbruket kan I stor grad knyttes tii utsatt virksomhet tilknyttet forskningsskoier, samt investeringer I strøaniegg og petscan. Fellesmedisin viser et merforbruk pa 0,502 miii.kr. I prognose 2 frigjorde enheten 1,030 miii.kr, noe som indikerer at enheten har hatt et mindreforbruk I forhoid tii opprinneiig budsjett for

22 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Fakultetsadministrasjonen budsjetterte I 2011 med et merforbruk pa 11,098 miii. kr, mens arsresuitatet viser ett merforbruk pa 7,707 miii.kr. Merforbruket er all hovedsak tiiknyttet pianiagte aktiviteter fra baiansesaken 2010, samttromsø 6. Tromsø, 20.februar 2012 dekan Tom Mikaisen fakuitetsdirektør 3

23

24 foruten UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak O31 2 TN: Fakultetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2011/510 CSOO1 1/125 Avsetninger 09 balanse per ved Det helsevitenskapelige fakultet Bakgrunn Sak om avsetninger og balanse legges frem for at fakultetsstyre skal godkjenne avsetninger og balanse per , samt treffe vedtak om disponering av ubrukte midler i 2011 som ikke er bundet opp framtidige forpliktelser. Faku Itetsstyret har tidligere vedtatt retningslinjer for behanding av avsetninger (FS Helsefak 44-10, 2010/ ). Her ble det blant annet vedtatt at enhetene kan avsette inntil 1 % av lønnsbudsjettet og 5 % av dnftsbudsjettet innevrende r til neste àr. De avsatte midlene skal benyttes til nye satsninger, aktiviteter som har fàtt utsatt start eller av andre grunner ikke har butt disponert etter planen. Etter at Universitetet I Tromsø innførte fly økonomimodell , er fakultetet I større grad enn tidligere i stand UI a følge økonomisk utvikling 09 avsetninger knyttet til ulike typer aktiviteter og øremerkede midler. Dette har betydning for økonomioppfølging og rapportering, samt at man ser at behovet for 1 og 5 % kan ivaretas innenfor muligheter som ny økonomimodell gir. Midler til bestemte formal som er nødvendig a overføre UI neste budsjettperiode, kan merkes prosjekttype 12, interne avsetninger. Denne muligheten kan i stor grad erstatte behovet for overføring av 1 og 5 %. Det foreslâs pa bakgrunn av dette at ordning/prinsippet om % ikke videreføres. Dersom det oppstar behov for overføre midler fra et ar til et annet for eksempel pga. utsatt aktivitet, kan enhetene søke fakultetet om a fa øremerke midler som interne avsetninger, prosjekttype 12. Vurdering HOndtering av FS Helsefak 19-il, avsetninger og balanse per I FS Helsefak 19-11, 2011/510-3, ble avsetninger 09 balanse per ved Det helsevitenskapelige fakultet lagt frem. I denne saken fikk Institutt for kilnisk odontologi og lnstitutt for helse- 09 omsorgsfag beholde 1 og 5 % fra budsjettãret Disse midlene ble ikke gjort tilgjengelig for instituttene i er ikke tatt høyde for I budsjettprosessen for Fakuftetet ønsker a trekke inn midlerfra enhetene, ogsã de som ligger innenfor 1 og 5% (fra ES Helsefak ). Dette begrunnes med det prekre behov for a ivareta fakultetets viktigste forskningsressurser om mennesker I organisasjonen BioBank med tilhørende materiale fra befolkningsundersøkelsene (Tromsøundersøkelsen). Aktlvitetsnlvaet pa enhetene er sikret gjennom bade budsjettildelingen for 2012 og de N Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

25 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT oremerkinger som er gjort gjennom protypene 12 og 1 31 Det legges I denne saken imidiertid opp til at IHO far beholde 1 og 5% midlenefra 2010 forá ivareta satsningene pa nye masterutdanninger. For a realisere strategiske tiftak i forhold til utdanning, forskning 09 mennesker I organisasjonen, legger fakuftetet opp til en overbudsjettering for Overbudsjetteringen (merforbruket) som planiegges I 2012 er I storrelsesorden 14,9 miii. kr. Dette utgjør en overbudsjettering pa Ca. 3 % av budsjettet pa post 50, statsbevilgningen eks. eksternokonomien. Fakuftetet har I utgangspunktet Ca. 9 mill. kr til rádighet, 09 overbudsjetteringen kommer I tiliegg til disse, silk at det samlet sett blir benyttet Ca. 24 mill. kr. Nedenfor fremstiiles de mest ressurskrevende 09 betydningsfulle tiitakene som onskes realisert gjennom disse midlene: BioBanki Farmasikjelleren. Kostnadsberegnettiica. 15 miii. krog sokt lost I etspleiseiag med UNN (1/3), der var andel er Ca. 10 miii. kr. Diverse ombygginger av lokaier, sriig aktualisert av forsinket MHII 09 nye satsninger, Ca kr. Helseteknologi - arbeidsutvaig, samarbeid med HiN. Ca kr. Mangiende budsjettdekning pa Faglige feiiesressurser, Ca. 2,4 miii. kr. Forskuttering av hard- og software til Rettsgenetisk senter, 5 miii. kr. Dette er penger som vi forventer a f igjen hos Justisdepartementet pa sikt. Satsningen er nødvendig for opprettholde og videreutvikie kompetansen og samhandle med poiltiet. Se vedlagt notat fra Lars U. Hansen. FS-seminar ved Universitetet i Lund, Ca kr. Resterende finansiering av Arspian for 2012, Ca. 1,1 miii. kr I pávente av avkiaring gjeldende FUGE midier, far institutt for medisinsk bioiogi overbudsjettere med 1,1 mill. kr. 1 Protype 13 er øremerkinger fra KD som ivaretar forpliktelser hovedsakelig opp mot stipendiater og post.doc. Protype 12 er Øremerkinger fra sentraladministrasjon og fakultet.

26 UNIVERSITETET I TROMSØ UT Avsetninger og balanse per Implementeringen av fly økonomimodeii i gjør det muiig a bruke universitetets økonomisystem UI a skilie mellom avsetninger knyttet til ordinr drift 09 øremerkede aktiviteter. Tabellen under viser fakultetets 09 enhetenes økonomiske status per ,justert iht. retningsiinjer for behandling av avsetninger. I vedlegg følger en detaijert beskrivelse av fakultetets avsetninger pr Avsetninger pa protype 12 og 13 viser forpiiktelser knyttet til aktiviteter I kommende budsjettperioder. I denne sammenheng forstás forpiiktelser som kostnader knyttet UI aktiviteter der finansieringen har butt tildeit tidiigere ár. I árets balansesak er forplikteiser tilknyttet rekrutteringsstillinger beregnet iht. fly økonomimodeil, noe som har ført til en betydelig oppbygging av avsetninger UI dette formâlet. Fakuftetet vii pa denne bakgrunn jobbe videre med implementeringen av ny økonomimodeli med sikte pa a ha samsvar mellom regnskapsførte avsetninger 09 reelle forpliktelser. Forkiaringer til tabellen og definisjoner følger under. Tail med viser positive avsetninger. 1MB ISM 1KM IFA IKO IPS IHO RKBU Fag._Fell. F.med Fakadm Tol 1 lb S g Arsresujtat UB2O IJB 2011 spesifisert S Protype 13 - øremerkede mdie r Protype 12-nterne a 1setnn8er Protype logs%frazulo 1252 DB ombygging CTrukketinnjfretningslinjer lb Protype * 1712 : Bruki2Ol Avsetrnngerforpbktelser Forkiaringer til tabelien: 1. lb 2011: enhetenes balanse per Arsresultat 2011: resultatet for 2011 per budsjettenhet. Viser til FS Helsefak UB 2011: balanse per , viser inngáende balanse 2011 justert for ârsresultat. 4. UB 2011 spesifisert: enhetenes baianse per fordeit pa protype 10, 12 og Protype 13: enhetenes balanse pa Øremerkede midler fra KD. 6. Protype 12: enhetenes balanse pa interne avsetninger. 7. Protype 10: enhetens balanse pa midler som ikke er knyttet til spesifikke aktiviteter I 2012, dvs. differansen mellom enhetenes avsetninger og forpliktelser og5 %fra2olo: enheten som far midlerfra FS Helsefak disponibel I

27 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I 9. DB ombygging: andel av dekningsbid rag som RKBU far beholde til ombygging av kontorlokaler. 10. Trukket inn If. retningslinier: viser hva enheten kan frigjøre jf. retningslinjer for behandling av avsetninger 2. Dette er midler utover interne avsetninger og øremerkede midler. ved Helsefak 11. lb 2012: enhetenes balanse etter omfordeling av protype lo-midler. 12. Protype 10: enhetens inngaende balanse 2012 tiiknyttet protype lo-midler. Negativt tafl indikerer at enheten har større avsetninger enn forpliktelser, mens positivt tall angir hvor mye midler enheten mangler for selv a dekke sine forpliktelser. 13. Bruk 12012: enhetens planlagte bruk av protype lo-balansen i Avsetninger forpliktelser: enhetens differanse mellom avsetninger og forpliktelser etter planlagt bruk av protype lo-balansen. Gitt at enheter med negativ balanse ikke budsjetterer med mindreforbruk i 2012, og at enheter med positiv balanse benytter disse midlene ved a budsjettere med merforbruk i 2012, indikerer dette punktet overbudsjettering pa enhetsnivâ, samt samlet overbudsjettering pa fakultetsniva. 2 Retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak

28 UNIVERSITETET I TROMSØ UT Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner endringer i retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefa k. 2. Fakultetsstyret godkjenner at FS Helsefak 19-li, avsetninger og balanse per , behandles som beskrevet. 3. Fakultetsstyret godkjenner de justeringer som er foreslátt i saken og som er forankret I fakultetets retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak og inndrar kr 11,7 miii. fra avsetninger ved ISM, IKO, IHO og RKBU. 4. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til a overbudsjettere med kr 14,9 miii. pa fakuitetsnivà. Overbudsjetteringen er knyttet til strategi, ârsplan og prioriterte investeringer. 5. Fakultetsstyret ber om at det arbeides med a ha avsetninger pa størreise med forpiikteiser. Tromsø, Arnfinn Sundsfjord deka n Tom Mikaisen fakuitetsdirektør Vedlegg: 1. Endrede retningslinjer for hândtering av avsetninger ved Helsefak 2. Fakultetets avsetninger pr enhet 5

29

30 ES Helsefak Vedlegg 1 Retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak Fakultetet har utarbeidet retningslinjer for overføring av midler over post 50 (statsmidler) fra et budsjettâr til et annet. Eksternøkonomien berøres ikke av retningslinjene da disse følger sine kontrakter, prosjektbeskrivelser, finansieringsplaner og rapportering til finansieringskilden. Enhetenes balanse Med balanse menes enhetens finansielle stilling pr AA. Balansen kan inneholde bade forpliktelser (protype 12 og 13) og driftsmidler som ikke er benyttet i løpet av budsjettàret (protype 10). Ubrukte øremerkede midler fra KD skal avsettes med protype 13. lnterne avsetninger til for eksempel utsatt aktivitet og investeringer skal merkes protype 12. Omdefinering av midler fra protype 10 til protype 12 skal godkjennes av fakultetet. Ubrukte driftsmidler merket protype 10 kan omdisponeres til fakultetet. Fakultetet vil disponere disse midlene i henhold til strategi- og handlingsplan. Enheter med lavere avsetninger enn forpliktelser skal innen et gitt tidsrom ha avsetninger lik sine forpliktelser. Retningslinjene gis virkning fra og med balanse fra

31

32 FS Helsefak Vedfegg 2 Fakultetets avsetninger pr budsjettenhet Tabellen under viser en oversikt over avsetningene ved midlene til a dekke aktivitetene er tildelt tidligere ar. Det helsevitenskapelige fakultet for perioden , der miii hele tusen Felles ye Avsetnlngensformàl 1MB ISM 1KM IFA IKO IPS IHO RKBU Fagllgfelles medlsin Fakadm Helsefak 13 Rekrutteringsstillinger- pool Tannutstyr DK-prosjektet IPS Regional etisk komité Rekrutteringsstillinger - 12 Strategiske midler EtableringsstØtte Overgangstipend Utenlandsstipend Forskerlinjestudentmidler EU-evalueringsmidler Utdanningspris Forskningsmidler- Helsepsykologi FØrstelektorprogram Nye studieplasser ideosalg AFH Praksisveiledermidler Utdanningsstipend IHO Rehabilitering i Nord-Vest Russland Samarbeid innen helsefagene UiT-HiF-HiH amarbeid innen sykepl.utd U1T-HiF-H1H Mentorstipend Oppgraderingsmidler FU Etablering av forskerskoler Strøanlegg Preklinisk PET Regionale Fugemidlerfra UiT Velferdsmidler Studentparlamentets midler Visualdays midler Midlertil infoskjermer Likestilingsmidler egenfinansierte nternasjonalt helsearbeid Disøonible midler eksl. protvpe 12 og Totalt

33

34 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELiGE FAKULTET FS Helsefak O41 2 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2012/1017 BJOO16/ Oppfolging av universitetets utdanningsmelding studieâret 2010/ helsevitenskapelige fakultet Det Utdanningsmelding for 2010/2011 Fakultetsstyret gjorde følgende vedtak I ES Helsefak : Utdanningsmelding for Det helsevitenskapelige fakultet studieâret 2010/ Fakultetsstyret godkjenner utdanningsmeldinga for Det helsevitenskapelige fakultet for studieâret 2010/2011 med de merknader som fremkom I møtet. Utdanningsmeldingen bør innarbeides som en fast del av fakultetets virksomhetsstyring. 2. Fakultetsstyret ber dekan klargjøre hva som menes med synergieffekter I studietilbudene, og utrede I hvilken grad synergieffekter kan utnyttes for faglig gevinst og effektivisering. 3. Fakultetsstyret ber seksjon for utdanningstjenester utrede mulighetene for a gjøre bruk av kontrolisystemer I forbindelse med skriftlige innleveringer. 4. Fakultetsstyret ber fakultetet etablere et robust system som sikrer at evalueringer gjennomføres og følges opp po en god, forpliktende og systematisk mate. Oppfølgingstiltak skal tas inn i ârsplaner og rapporteres pa Ilk linje med andre tiltak. 5. Fakultetsstyret tar de tre notatene vedrørende rekruttering til etterretning og ber fakultetet ha fokus po rekruttering. 6. Fakultetet bes om a vurdere de ulike styringsordningene for studiene ved Det helsevitenskapelige fakultet. Saken ble oversendt universitetsdirektøren 1. november og univers[tetsstyret gjorde følgende vedtak I sak Utdanningsmelding for Universitetet I Tromsø studiedret 2010/2011: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieáret 2010/2011 til etterretning. 2. AIe enheter bes behandle utdanningsmeldinga som egen sak i sine beslutningsorgan. 3. Enhetene bes om a gjennomføre de foreslãtte tiltakene I Iøpet av Utdanningsmeldinga refererer til Strategidokument for Universitetet I Tromsø hvor mâl for utdanningsvirksomheten for gjeldende strategiperiode er fastsatt. I slutten av hvert kapittel er det gitt tiftak som skal prioriteres innenfor de ulike omradene I Iøpet av Disse tiftakene er universitetsstyrets styringssignaler til enhetene for utdanningsvirksomheten ved Universitetet I Tromsø NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

35 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Som oppfølging av Universitetsstyrets vedtak gis det i det følgende en kort redegjørelse for noen aktiviteter og oppgaver som er aktueile for Helsefak. Aktivitetskrav Kunnskapsdepartementet (KD) setter aktivitetskrav for noen utdanninger. Aktivitetskravene er formuiert som antall 60-studiepoengsenheter som skal aviegges pa et studieprogram I iøpet av første ârstrinn, og framkommer I det áriige tildeiingsbrevet fra KD. Aktivitetskravene ma forstãs som produksjonskrav første studieâr I studieprogrammene nedenfor. Forsinkede studenter som tar første studieár pa nytt er ikke med I disse tallene. Helier ikke studenter pa andre studieár som har sákaite hengeemner fra første studieàr. TabeIl 1: Oppfylling av aktivitetskrav for studieoret 2010/2011 Utdanning Krav I 60 stp- Avlagte 60 stp-enheter I Antall Antall reg pa enheter 2010/2011 møtt H- kullet per 20/ Medisin ABIOK Farmasi Odontologi Psykologi Tannpleie Sykeplele (fulitid) Sykepleie desentra I/deitid Fysioterapi Ergoterapi Radiograf Bioingeniør Jordmor Kilde: Felles Studentsystem (F5) og tildelingsbrevet Ovenstáende tabeil viser at de fleste utdanningene ikke oppfylte aktivitetskravene I studieãret 2010/2011 og avvikene er betydelige for noen av studiene. Dette ti tross for at flere av programmene rekrutterer godt. Det heisevitenskapelige fakultet har ved opptaket høsten 2011 tatt sriig grep for medisin og odontologi ved a ta opp fiere studenter enn antall studiepiasser (overbooking). Flere av de øvrige studieprogrammene har ogsâ hatt god utviking med hensyn til rekruttering. Dette vii gi resultater for oppfyliing av aktivitetskravene for innevrende studieár Strategien med overbooking kan med fordel brukes av noen av de andre studieprogram ogsá, mens det for noen studieprogram er for f kvalifiserte søkere til a fyiie studiepiassene. For de studier der deter tiistrekkeiig mange søkere for a fyile studiepiassene, vii Hetsefak vâren 2012 I samarbeid med instituttene analysere de siste árs opptakstail for a kunne vurdere overbooking silk at aktivitetskravene kan oppfyiles for studieâret 2012/2013. Videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. 2 Tallene i de to siste kolonner gjelder opptak var 2011 og antall registrerte studenter pa dette kullet En andel av studentene har fatt innpasset emner pa første studiear, og har dermed tatt andre emner en de som er i studieplanen. Dersom man bare tar med de emnene som er med i studieplanen, slik som vi har gjort med de andre programmene, sà blir tallet 16. Aktivitetskravet for sykepleie er samlet for fuiltid og desentralisert/deltid. Tallene i de to siste kolonner gjelder opptak var 2011 til desentralisert!deltid og antall registrerte studenter pa dette kullet 2

36 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I S For de studieprogrammene der det er for f søkere til a fylie studieplassene vit et økt fokus pa mairettet rekruttering kunne gi positive resultater. Vedlagt følger et notat som redegjør srskiit for bachelorprogrammet i sykepleie da dette studieprogrammet har sriig stort avvik ift aktivitetskravet. Rekrutterinci Utdanningsseksjonen arbeider med systematisere arbeidet med rekruttering. Det er etablert en ressursgruppe for rekruttering. Gruppens mandat era komme med forsiag til konkrete tiltak I innevrende semester samt a definere de ulike sidene ved rekruttering og foresâ et system for kontinuerlig rekrutteringsarbeid pa fakultetet. Evaluering Helsefak har fokus pa evaluering og I Iøpet av vársemesteret vii ane institutt bli fulgt opp med tanke pa systematisering og synliggjøring av hvordan evaluering gjennomføres og følges opp pa det enkelte studieprogram. Nokutevaluering Nokut har I brev datert 12.januar 2012 bekreftet at dato for den sakkyndige komiteens inniedende besøk ved UIT er 13. mars 2012, og at komiteens hovedbesøk settes til to-tre dager I tidsrommet 30. mai til 1.juni Helsefak har det siste aretjobbet med a fâ pa plass rutiner og utfyllende regeiverk. Hovedutfordringen ligger i a sikre at systemet faktisk følges opp I det daglige arbeidet. Det er planlagt workshop i mars for alle utdanningsansvarlige pa instituttene for a styrke arbeidet med kvalitetssikring; for a sikre at systemet er kjent og at det brukes pa de ulike studieprogrammene. Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakuitet tar oppføiging av utdanningsmelding for studlearet 2010/2011 til etterretning. 2. institutt for heise- og omsorgsfag (IHO) bes I samarbeid med fakuitetsadministrasjonen sørge for a ta opp tilstrekkelig mange studenter pa sykepleie for oppfyile aktivitetskravene og eventuelt vurdere en gradvis opptrapping dersom det er vanskeiig a skaffe mange nok praksisplasser til høsten Tromsø, Arnfinn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen faku Itetsdirektør Saksbehand ler: Brynjar Jørstad, leder Seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: Redegjørelse for sykepieierutdanningen ift aktivitetskrav Utdanningsmelding for Universitetet I Tromsø 2010/2011

37 UNIVERSITETET I TROMSØ UT I Vedlegg 1: Redegjorelse for sykepleierutdanningen ift aktivitetskrav I det føigende redegjøres det for bachelorprogrammet I sykeplele srskilt da dette studieprogrammet har sriig stort avvik ift aktivitetskravet. Sykeplele desentraiisert/deltid har opptak annethvert r, mens sykepiele fulitid har opptak hvert ár. Det betyr at det annethvert âr ikke er mulig a oppfylle aktivitetskravene. Det bør likevel vre silk at en gjennomsnittsberegning de siste ãrene gjør at sykeplele oppfyller aktivitetskravene. UIT fikk fra 2009 tildeft 35 studiepiasser øremerket sykeplele. Fordelingen mellom fulitid og deltid er ikke spesifisert. Ved tildetingen av nye studieplasser fremgar det av styresaken til Universitetsstyret at det er betydelige utfordringer med hensyn tlt økt opptak til dette studieprogrammet pa grunn av tilgangen pa praksisptasser. Opptaket ble fra høsten 2009 økt med 35 nye piasser fra ãrlig opptak av 110 til 145 studenter, og dette bie realisert med opptak av en kiasse UI et deltidsstudium I Tromsø. Era 2010 bie denne økningen permanent, og IHO ga da en tilbakemelding pa at opptaket matte fordeles pa fuiftid og deftid. Det bie utarbeidet en tabell som viste hvordan opptaket kunne realiseres: TabeIl 1: Framskriving av opptakstall for sykepleierutdanningen Studieplasser Kull Kull Kull Kull KulI KuIl KulI Kull Kull DSU/deltid DSU/deltid DSU/deltid DSU/deltid DSU/deltid Deltid Sum Differanse økt opptak skal skje over flere ar og tabelien viser hvordan IHO kunne reaiisere en silk akning I antaii studenter. Pa grunn av omiegging av opptaket vu en fâ fiere studenter enn anta!i studiepiasser I 2011 og 2013, men noen frre studenter enn antail studiepiasser og Era 2015 er dette I samsvar med antail studieplasser. Denne framskrivingen forhotder seg imidiertid ikke til aktivitetskravet som beskrives som 145 aviagte 60 stp enheter for første árstrinn. Ved beregning av hvor mange studenter sam ma tas opp pa sykepiele for a kunne oppfylie aktivitetskravene ma det tas høyde for redusert studieprogresjon og opptak bare annethvert ar for desentralisert/deftid. I tillegg ma de siste ars opptaks- og gjennomføringstall analyseres. 4

38 UNIVERSITETET I TROMSØ UT TabelI 2: An tall tilbud om opptak og an tall møtt siste 3 är for sykeplele full tid, sammenhignet med avlagte/krav 60 stp-enheter totalt for heltid og desentralisert/deltid Utdanning/kuII Antall tilbud Antall møtt Avlagte 60 stp-enheter Krav I 60 stp-enheter Sykeplele-li Ikkefullførtenda 145 Sykepleie Sykepleie Kilde: Felles Studentsystem (F5), Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Samordna opptak. Tabelien viser at det har vrt gltt for fà tilbud for kunne nâ aktivitetskravene pa sykeplele. Det har ikke vrt tatt tilstrekkelig hensyn ill frafall og heller I kke tatt hensyn til redusert studieprogresjon pa sykepleie desentralisert/deftid. For a kunne beregne hvor mange studenter som ma gjennomføre førsteâret totalt og henholdsvis pa sykeplele fulitid (FT) og desentralisert/deltid sykepleie(dsu) kan det tas utgangspunkt I følgende formel: FT+ (DSUI2x¾) = 145 For fulltidsstudiet (FT) telles hver enkelt student. Men for desentralisert/deltid sykepleie(dsu) ma antall studenter pa et kull deles pa to ford det bare er opptak annethvert ar og I tillegg ganges med tre fjerdedeler grunnet redusert studieprogresjon da normert tid for studiet er fire àr for gjennomføre det 3-ãrige bachelorprogram met. For a kunne nâ aktivitetskravene ma det gis flere tilbud om opptak. Fordelingen mellom fulitid og desentralisert/deltid er ikke definert av KD. Under følger 3 eksempler pa hvordan studieplassene kan fordeles. I dag har Helsefak selv definert 100 studieplasser pa fulltid og 70 pa desentralisert/deltid annethvert àr. Dette er ikke tilstrekkelig for kunne oppfylle aktivitetskravene. 1. FylIe opp po desentralisert/deltid 100FT+ (DSU/2x¾) = 145 DSU/2x¾ =45 DSU= FylIe opp pa fuiltid FT+(7ODSU/2x¾)= 145 FT+ 26,25D5U = 145 FT= 118,75 3. Fordeling mellom fulitid og desentralisert/deltid 115FT+(DSU/2x 3M= FT+(8ODSU/2x¾) = 145 Uavhengig av hvilken variant som velges ma det ved opptak av nye studenter I tillegg tas hensyn fit frafall, forsinkelser, permisjoner, ikke bestátte eksamener med mer. En analyse av de siste árs opptakstall for sykeplele viser at det bør gis Ca % flere tilbud I forhold til det antall studenter det er ønskelig skal møte opp ved studiestart og ca % flere tilbud pa sykepleie desentralisert/deltid. I tillegg ma det tas hensyn til et visst forventet frafall I tøpet av første studieár. En problemstilling som kan gjøre det vanskelig a gjennomføre en sapass stor økning I antall studenter umiddelbart er hvorvidt det er mulig a skaffe tilstrekkelig antall praksisplasser. Tromsø Saksbehandler: Brynjar Jørstad, leder Seksjon for utdanningstjenester

39

40 orientering UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DEl HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET FS H&sefakO512 Til: Fakuftetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2012/1067 ASSO32/ FS Helsefak Fakultetets mâloppnâelse I henhold til Strategiplan orientering og diskusjonssak Vedlagt følger fakultetets beskrivelse av máloppnáelse til evaluering og diskusjon. Saken egges frem uten forsiag til vedtak. Tro sø, nhfjorl Tom Mikalsen fakultetsdirektør Vedlegg: 1 Vediegg: Fakultetets moloppnäelse I henhold til Strategiplan og diskusjonssak N Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

41

42 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Beskrivelse av fakultetets màloppnâelse i henhold til Strategiplan til orientering og diskusjon Fakultetets visjon er a vre et nyskapende kraftsenter for flerfaglig helsevitenskapelig utdanning, forskning og formidling med et srlig ansvar for befolkningen I nordomrâdene. Med mottoet ugodt gjort er bedre enn godt sagt vil vi signalisere et handlingsorientert fakultet med fokus pa mãloppnáelse. Dette notatet beskriverfakultetets mâloppnãelse per februar 2012 I forhold til de overordnede màlsettfngene I Strategiplan for2olo-13. Strategiplanen skal vre et motiverende og styrende rammeverk for utarbeide konkrete ârsplaner som tar steget fra strategi til handling gjennom en realistisk vurdering av planer i forhold UI budsjett. Vi presenterer her konkrete tiltak av en viss storrelse som er gjennomfort eller er I prosess I henhold til de konkrete mâlsettingene i strategiplanens fire søyler (Utdanning, Forskning og faglig utviklingsarbeid, Formidling og samfunnskontakt, Mennesket i organisasjonen). Til slutt presenteres ogsâ en tematisk liste av viktige mâl, sentrale prosesser og styringsdokumenter med potensial til forbedring. Beskrivelsen kan nyttiggjøres pa flere mater; scm et grunniag for diskusjon cm prioritering av mal underveis/i avslutningen av strategiperioden og en mulig oppstart av en ny strategidiskusjon. UTDANNING Det nye fakultetet har 3000 studenter fordelt pal alt 35 ulike studieprogram/studieretninger. Porteføljen om fatter 10 pro fesjonsstudier, videreutdanninger, tematiske og fagspesifikke masterstudier, samt Orsstudier. Studenttallet inkluderer ogsâ mer enn 300 PhD-studenter. Det brede studietilbudet representerer gode muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, samhandling og synergier. (i) Utdanningsløp rettet mot samfunnets behov Helsetjenesten har vrt aktive deltakere I utvikling av nye studieprogram 09 revisjon av ga m le: o Mastere I helsefag - flerfaglig, sykeplele, biomedisin og laboratoriemedisin. o Nye studieplaner I farmasi (3+2) og medisin, oppstart h201 2 o Spesialistutdanninger I odontologi, oppstartet h201 0 og h o Dobbelkompetanseløp I psykologi (PhD 09 spesialistutdanning) o Fellesemner I helsefaglige utdanninger gjenncm etablering av HEL-FEL. Kjørt scm pilot h201 1 og med full implementering I alle profesjonsprogram h Prosjekter I prosess (Helse I plan, helseteknologi, idrett 09 helse, ernringsfysiologi, internasjonal master i genøkologi 09 biosikkerhet) lnternasjonalisering: engeisk semester Iegeutdanningen, engelsksprakllge mastere I Biomedisin, Telemedisin 09 Folkehelse. Systematisk arbeid med utvekslingsavtaler ogsa I et nasjcnalt samarbeid. Nytt avtaleverk med spesialist- 09 kommunehelsetjenesten cg herunder: o Avtaler pa plass med alle helseforetak I Helse Nord RHF N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

43 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I o Presentasjon av Helsefak ito av tre kommunale regionràd I Finnmark, tre av fire regionrâd I Troms samt Vesterlen regionrãd I Nord!and o o Kartlegging av vr bruk av spesialist- og primrhelsetjenesten som praksisarenaer v2011 FeIles utdanningsutvalg med UNN fra 2010 og samarbeidsorgan med Tromsø kommune, operativt fra o Utvidet bruk av bistilfinger I flere fag bade pa UNN og I kommunehelsetjenesten (ii) Styrke faglig utdanningskompetanse Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling - under etablering v201 2 Styrking av instituttvise utdanningsstrukturer (lederteam med synliggjøring av utdanningsansvar, fagenheter og utdanningsfora) Utdanningspris fra og med 2010 og FoU-termin til pedagogisk utviklingsarbeid fra Pedagogisk kompetanse- og kulturbygging gjennom obligatoriske endags-seminarer I kvalifikasjonsrammeverk og pedagogikk gjennomført h201 1 /v Kvalitetssikring av utdanning: dokumentasjon av faglrer- og studentevaluering med oppfølging og tiltak. (iii) Samhandlingskompetanse hos studentene HEL-FEL -full implementering h2012 Flerfaglige praksisarenaer - under etablering Ferdighets- og simuleringssenter âpner I forsterket utgave og med utvidet tilbud h2012 Samarbeid med Tromsø kommune om utredning av Utdanningshelsesenter (iv) Fleksible og desentraliserte utdanninger Nye masterutdanninger fleksible og nettstøttet HEL-FEL er nettstøttet, regionalisert legeutdanning, flere prosjekter innen E-lring, FORSKNING OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID Fakultetet skal ved a organisere forskningsvirksomheten I forskningsgrupper, optimalisere rammebetingelsene, utnytte komparative fortrinn og I samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører drive forskning og fagutvikling med nødvendig bredde og av høy kvalitet. Fakultetet har et sriig ansvar for drive grunnforskning innen alle fakultets fagomroder. (i) øke kunnskapsproduksjonen utvikle slagkraftige forskningsmiljoer Videreutvikling av robuste, dynamiske 09 tematiske forskningsgrupper med resultatkrav og indikatorer som ekstern forskningsfinansiering, publikasjonspoeng og Phd-utdanning. FoU-termin: resultatkrav til publikasjonspoeng for kvalifisering Forskningspris Evaluering av infrastrukturforforskning med UNN 09 Helse Nord I prosess Forskningssatsinger med UNN/Helse Nord: felles utlysninger 09 felles forskningsutvalg

44 eksempler: UNIVERSITETET I TROMSØ UT Styrket forskningsadministrativt støtteapparat pa fakultet og institutt 09 implementering av Helseforskningsloven (ii) Forskerutdannirigen Emneporteføljen gjennomrevidert med hensyn til kursledelse, ressursutnyttelse samt pedagogisk og faglig progresjon Ordninger som spesifiserer ansvarsfordeling mellom fakultet, institutt og emneledelse I gjennomføring av phd-emner Ordninger for sikre god gjennomstrømning pa normert tid inkludert ârlig evaluering Fakultetsspesifikke forskerskoler etableres v201 2 Styrket rekruttering: forskerlinje I medisin med sluttfinansiering av PhD-løp, karriereløp planlegges bedre pa instituttnivá (ii) Tematiske satsninger Styrket faglig strategisk deltakelse I mann bioprospektering Synliggjøring av fakultetets arktiske helseforskning Styrket translasjonsforskning gjennom fakultets forskerskoler Styrket infrastruktur 09 flerfaglig forskning i Tromsøundersøkesen FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT Fakultetet skal styrke sin posisjon og sitt omdømme I samfunnet gjennom en forsterket og tydelig formidling av heisevitenskapelig utdanning, forskning og kompetanse. (i) Mâlrettet arbeid for a styrke rekruttering Studentrekrutteringsprosjekter samarbeid mel lom utdanningsseksjonen, formidling og I nstitutt Synhiggjøring av fakultetets resultater I forskning og utdanning lmpuls: interaktiv utstilling 09 rekrutteringsprosjekt Felles profileringsog rekrutteringstiltak med UNN (inldmagasinetdetbesteernord). (ii) Styrket allmennrettet forskningsformidling med Internett som primrkanai Styrket formidlingskompetanse/-ressurser med høy produksjon av nyhets- og forskningsstoff med økt synlighet i media - (I) U1T var tredje størst leverandør til forskning.no I 2011 hvorav Helsefak hadde Ca. 50 % av sakene. (ii) Pris for beste stand forskningsdagene (iii) Nasjonal vinner Forsker Grand Prix lnterne ressurser er styrket med nrmere 1 mill. kroner i eksternt midler til formidlingsprosjekter. Obligatorisk Phd-kurs i forskningsformidling Etablering av fakultetets Forum for formidling fra 2011 Formidlingspnisfra 2010 System for belønning av allmennrettet forskningsformidling I prosess 3

45 UNIVERSITETET I TROMSØUT Forskning, utdanning 09 h&sefaglig kompetanse: hjemmesider for fakultet, institutt 09 forskningsgrupper, personkort, kom petansekatalog, studentrekrutteringsprosjekt 09 Heisefak til filmen (uit.no/helsefak/video). Impu Isprosjektets hjem meside (site.u it.no/impuls) Nyhetsformidling internt og eksternt med nettverksbygging med ulike medier (iii) Samfunnsaktor regionalt 09 nasjonalt Nytt avtaleverk og videreutvikling av møtearenaer med helsevesenet Arlige utdanningskonferanser Proaktiv deltakelse pa regionae og nasjonafe arenaer I utdanning 09 forskning Aktiv I SAK-samarbeid med Høgskolene I Harstad 09 Finnmark innenfor fire fagfeft; sykepeie, barnevern, mastergrader I helsefag 09 idrettsfag I tiflegg har etablering av Infotorget fra váren 2010 medført et betydelig Iøft i sørvis og kommunikasjon internt for studenter, ansatte 09 gjester og ved eksterne henvendelser. MENNESKET I ORGANISASJONEN Fakultetet skal ha høyt kompetente, motiverte og reflekterte medarbeidere og studenter som jobber i en dynamisk og robust organisasjon med god faglig kvalitet, effektivitet og mdloppnôelse. (I) Utvikle godt Iederskap Handlingsrettede arspianer pa fakultet og instituttnivâ med styrket endringskompetanse Forbedring av utdannings- og forskingsmelding Videreutvikling av møtearenaer for Iedelse (fakultet- 09 institutt, dialogmøter I prosess) Lederutvik!ingstiltak pa institusjons- og fakultetsnivâ Kulturbygging: formidlingsarbeid som beskrevet, sommerfest med prisutdeling, bu rsdagsfeiri ng, adventsmarkering, julefest, miljødag (ii) Utvikle godt medarbeiderskap Obligatoriske medarbeidersamtaler I prosess Styrket HMS-arbeid, meijødag hvert 2. âr, ForbedringsprosessENlTO med LEAN-prosess Likestifling: per 1.januar 2012 er 30% av professorene ved Helsefak kvinner (iii) Studentmedvirkning I utviklingsarbeid Tiltak: Incentiver for deltakelse I tillitsverv 09 utviklingsarbeid, faste møtearenaer med studentene og formalisert deltakelse av studenter I fadderundervisning (I prosess). Studentenes tydelige medarbeiderskap I revisjon av utdanninger 4

46 UNIVERSITETET I TROMSØ UT (iv) Effektiv organ isasjon og gode støtteverktøy Bemanningsutfordringer p institutt kartlagt 09 tiltak iverksettes gjennom arbed med budsjett-/rsplaner. Virksomhetsforbedring for kunne gjøre de riktige ting riktigere (Prosessplanlegging, god prosjektledelse, LEAN-prosjekt). Storre mâl, sentrale prosesser og styringsdokumenter med potensial til forbedring: 1. OppstartMHll 2. Strategisk arbeid med og oppfølging av utdannings- 09 forskingsmelding 3. Oppfølging av bemanningsplaner inkludert Iederrekruttering 4. Videreutvikling av prosess for ârsplaner pa fakultet og institutt 5. Medarbeidersamtalen scm virkemiddel I utvikling av personal og organisasjon 6. Strategisk bruk av formidlingsressurser: matrisetenkning med utdanning 09 forskning 7. lnternasjonahsering forskning 09 utdanning 8. Màl for satsing innen praksisnr forskning ikke synliggjort 9. Alumniarbeid /U1T sentralt ved KSA har fatt I oppdrag organisere felles alumninettverk. Tromsø dekan Su ndsfjo rd S

47

48 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET FS HeIsefakO612 Til: Fakuitetsstyret ved Det heisevitenskapeiige fakuitet Møtedato: Arkivref.: 2012/997 ASSO32/ FS Helsefak Programstyre for legers videre- og etterutdanning. Vediagt føiger forsiag til oppretteise av Programstyre for legers videre og etterutdanning ved Det helsevitenskapeiige fakuftet. Programstyret erstatter nvrende Utvaig for legers videre- og etterutdanning. Det nye programstyrets mandat og sammensetnng vii dekke fakultetets roile og ansvar for legers videre- 09 etterutdanning I henhoid til den nye avtalen med Den norske iegeforeni ngen. Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret vedtar opprettelse av Programstyret for legers videre- og etterutdanning I henhold til saksfremlegget. 2. Fakultetsstyret gir dekanen fullmakt til a oppnevne medlemmer ogjustere sammensetningen av programstyret. Tromsø, dekan 7O4 Tom Mikaisen faku itetsd ire ktør Vedlegg: 1 Vedlegg. Programstyre for legers videre- og etterutdanning - mandat og sammen5etning. N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

49

50 Programstyret for legers videre- og etterutdanning Universitetet i Tromso Det Helsevitenskapelige fakultet Sam mensetn ing Programstyret for legers videre- og etterutdanning bestár av to faste medlemmer og tre medlemmer som oppnevnes av Dekan pa fullmakt fra Fakultetsstyret, for 4 ãr. For a sikre kontinuitet i utvalget kan et nytt av de ikke faste medlemmene skiftes Ut ãrlig. Faste medlemmer: Representanten for det helsevitenskapelige fakultetet (Helsefak) ved Universitetet i Tromsø (UiT) i spesialitetsrádet, som er leder av programstyret Koordinator for legers videre 09 etterutdanning, Den norske legeforening (Dnlf), Tromso Ikke faste medlemmer oppnevnes fra tre av disse fire fagomràder: Kliniske fag (1) Parakliniske fag (1) Prekliniske fag (1) Samfunns/allmennmedisinske fag (1) Mandat Programstyre for legers videre- og etterutdanning har som hovedoppgave a sorge for at Det helsevitenskapelige fakultetet til enhver tid fyller sine forpliktelser med hensyn til videre- 09 etterutdanning av leger i henhold til gjeldende regelverk. I samarbeid med Den norske legeforening 09 spesialitetskomiteene skal Programstyret for legers videre- 09 etterutdanning i tillegg fremme forsiag til revisjon og torbedring av videre 09 etterutdanningen av bade faglig og pedagogisk art. Programstyret skal ogsá oppfordre fagmiljoet i helsetjenesten i Nord-Norge tu utvikling av nye/ flere kurs. Programstyret for legers videre- og etterutdanning har gjennom srskilte kurstilbud et srlig ansvar for a bedre den vitenskapelige kompetanse av leger 09 sorge for skolering, hjelp og stotte til kursledere. Programstyret skal páse at kurstilbud/utdanningstilbud blir fremmet innen gitte tidsfrister 09 faller innenfor málsettingen. Forsiag som ikke tilt redsstiller dette punkt kan awises gjennom koordinator i DnIf sorge for best mulig koordinering 09 tordeling av de nasjonale kursene I samrád med Studieplankomiteen søke a koordinere grunnutdanningen med videre- 09 etterutdanningen Arsrapport Arsrapport for <Programstyret for legers videre- 09 etterutdanning>> sendes Prodekan for utdanning medisin 09 odontologi. Administrasjon Den norske legeforening sin koordinator 09 konsulent skal i samrãd med leder av Programstyret for legers videre- 09 etterutdanning forberede saker 09 effektuere vedtakene. Den norske legeforening brer det okonomiske ansvaret for praktisk gjennomforing av kursene ved legers videre- 09 etterutdanning i Tromso henhold til vedlagt avtale. Her inngar honorering av kursledere 09 foredragsholdere samt innkreving av kursavgift 09 utstedelse av kursbevis mm. Regnskapet inngãr I regnskapet for Den norske legeforening.

51

52 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPEL!GE FAKULTET FS HelsefakO7-12 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakuftet Møtedato: Arkivref.: 2012/1 068 SLI000/ Forsiag til innhold og prosess for forskningsmeldingen 2012 Bakgrunn Helsefak skal for første gang lage en intern forskngsmeiding. Det finnes ikke noe mal for meldingen, men vi velger a presentere forskningsstatistikk samt diskutere viktige elementer fakultetets forskningsstrategi. Fakuftetsstyret inviteres til a gi tiibakemelding pa emneoversikten tidlig i ferdige meldingen kan bygges opp I henhold til fakultetsstyrets ønsker. prosessen slik at den Prosess Innsamling av informasjon, skriving; Rapporten meldes til dekanatmøte: 23.3 Behandling i dekanatmøte: 26.3 Behandling i edermøte: 28.3 Bearbeiding etter innspill: 13.4 Styrebehandling: 23.4 Emneoversikt Emne Ansvarlig Merknad 1. Publikasjoner (fra Forskningsseksjonen 3 siste âr, pa Frida/Cristin) instituttnivâ 2. Allmennrettet Forskningsseksjonen/Formidlingsseksjonen Cm mulig 3 siste ár, forskningskommunikasjon pa instituttnivâ 3. PhD Forskningsseksjonen 3 siste âr, pa instituttnivá NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

53 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT i 4. Ekstern finansiering Forskningsseksjonen /Personal- 3 siste ãr, pa økonomiseksjonen instituttnivà 5. Rekruttering av Forskningsseksjonen /Personal- Skrives samarbeid vitenskapel ig personell økonomiseksjonen med personalseksjonen 6. Karriereløp for yngre Forskningsseksjonen /Personal forskere økonomiseksjonen 7. Kvinner I akademia Forskningsseksjonen!Personal økonomiseksjonen 8. NFR rapporten Prodekan forskning /Forskningsseksjonen Analyse inkludert vurdering av FG og i nfrastru ktu r 9. lnfrastrukturrapporten Prodekan forskning Vurdering av tiltak - med tidsplan 10. Helsetjenesteforskning Prodekan forskning Vurdering av kapasitet 09 organisering 11. lnternasjonalisering TIHCO (Tromsø International Health Fokus pa Collaboration Office) forskerutveksling, samarbeidsavtaler og deltagelse I internasjonale prosjekt 12. Forskerskoler Prodekan forskerutdanning Implementering, forventninger 09 fremdrift 13. Forskerlinja Faglig leder Status (siste 3 r; forskerlinjen/forskningsseksjonen opptak og ferdige PhD), planer 14. Eksterne søknadertil bruk i Forskningsseksjonen Antall søknader, intern ressu rsfordeling intern organisering av søknadshjelp 15. Tromsø VII Prodekan forskning/ism Planlegging; organisering og fi na nsieri ng 16. lmplementering av Forskningsseksjonen Implementering og helseforskningsloven planer 17. Samarbeid med UNN Prodekan forskning/klinisk Samarbeidsarenaer forskningssenter, UNN 09 SWOT analyse 18. Prinsipper for fordeling av Forskningsseksjonen Historikk med rekrutteringsstillinger fordeling de siste 5 ár 19. Innovasjon og Forskningsseksjonen Hva har vi fátt til og nringsutvikling hvordan satser vi 2

54 UNIVERSITETET I TROMSØ UT 20. Arktisk helseforskning Prodekan forskning/formidiingsseksjonen videre? 21. Organisering av Prodekan forskning/forskningsseksjonen støtteapparat for EU søknader er vi gode nok? Forsiag til vedtak: Fakuitetsstyret ber Dekanen og fakuitetsadministrasjonen om a arbeide videre med forskningsmeidingen I henhoid til pianen silk den framkommer I denne sak, samt I henhold til de innspiii som kom inn pa møtet. Tromsø, Arnfinn Sundsfjord Dekan Tom Mikasen Fakultetsdirektør 3

55

56 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakuitet Møtedato: Arkivref.: 2012/96 SLI000/465 Oppfølging av fagevalueringa innen medisin, biologi og helseforskning - foreløpig oppsummering og innspill til diskusjon i fakultetsstyret Bakgrun n NFR leverte en rapport basert p evaluering av I alt 33 forskningsgrupper ved Heisefak. Hver forskningsgruppe (FG) fikk en karakter og en vurdering. Forskningsgruppene har ftt anledning til a kommentere resuitatet og instituttiederne har gitt en samlet tilbakemeiding fra hvert institutt. Evalueringen skal føiges opp pa forskningsgruppenlva, instituttniva og fakultetsniva. NFR arrangerer et oppfølgingsmøte for alle evaluerte institusjoner Deretter vii prosess for videre oppføiging ved Heisefak fastsettes. I evalueringen er det benyttet en rekke indikatorer for vurdere forskningsgruppene. Nedenfor gjennomgâr vi de mest sentrale indikatorene. For hver indikator framkommer hovedtrekkene fra evalueringen, en kort oppsummering av forskningsgruppenes/instituttenes tilbakemeldinger og innspill diskusjon om aktueile tiltak. Kvalitet /produksjon Hovedtrekk: 15 av 33 FG (43 %) far karakteren fair/good elier darligere. 18 av 33 FG (55 %) far karakteren good eller bedre. Heisefak far forhoidsmessig noe lavere gradering enn det medisinske miljøet ved de øvrige universitetene, for eksempei UiB der 53 av 76 grupper (70 %) far karakteren good eller bedre. 8 grupper ved UIB fikk karakteren exce lient, mens kun en gruppe ved Helsefak fikk denne karakteren. Tilbakemeldinger: Fâ FG-iedere/instituttiedere setter seg mal om en bedre evaluering neste gang Kommentarer/tlltak/spørsmdl til diskusjon Hvordan skaiflere grupper bli bedre? Bør det leggesføringerfor prioriteringer v/ansettelser; kompetanse som trengs for a styrkeforskningsgruppene eller behov I utdanningen som styrende? Policy for oppfølging: støtte svakere eller styrke de sterke? Diskusjon om bredde vs. fremragende forskning. Hvordan øke incentiver for a prioritere kvaiitet pa publikasjonene? Har forskningsgruppe høye nok ambisjoner? NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

57 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Samarbeid nasjonalt/internasjonalt Hovedtrekk: Flere FG har godt etablerte samarbeid p internasjonalt og nasjonalt nivà, men det er stor vanasjon mellom forskningsgruppene. Tilbakemeldinger: De fleste FG ønsker utvide internasjonalt/nasjonalt/(iokalt) samarbeid. Flere er I gang/har initiert endringer. FG ved flere institutt som har lignende forskningstema (eks. psykisk helse, helsetjenesteforskning), finnes større potensiale for samarbeid. Kommentarer/tlltak/spørsmâl til diskusjon Øktfinansieringfra eksterne kilder, bâdefra EU og NFR, fordrer samarbeid om større søknader. Er vâre FG godt nokforberedt p6 a møte slike utlysninger om forskningsmidler? Hvordan skape incentiver og organisatoriske gunstigeforholdfor tverrfciglige ogflerfaglige prosjekter? Organisering /samarbeid internt og mellom UNN/UiT Hovedtrekk: Mange forskrnngsgrupper har mange sm forskningsprosjekt og stor faglig spredning. Organiseringen UNN/UIT: Samarbeid mellom grupper/forskningsfelt ved UNN/Helsefak kan utnyttes bedre. Nesten alle FG som har utgangspunkt I Tromsøundersøkelsen fr god evaluering. Tilbakemeldinger: Ønsker om at samarbeid mellom grupper/forskningsfeft ved UNN/Helsefak blir bedre. Kommentarer/tiltak/spørsmâl til diskusjon Styrkefokus, tydeligere ledelse av FG, utnytte potensialet I Tromsøundersøkelsene, styrke samarbeid UNN/Helsefak. Hvordan oppnâ en mer sømiøs integrering avforskning I UNN og Helsefak? Hvordan fâ forskerne til 6 starte opp felles prosjekt p6 tvers av institusjoner/grupper? Redusere forskningsgruppeantallet? Ledelse og forskningsstrategi Hovedtrekk: Forskningsstrategiene er for vage, bør ha økt fokus Tilbakemeldinger: Forskningsgruppelederne er i stor grad enig. Dilemma mht spissing av prosjekter og forskningsgrupper/frre prosjekt vs. vs. behov for bredde I klinisk forskning Kommentarer/tiltak/spørsmâl til diskusjon: Hvordan legge til rette for bedre FG ledelse og strategi? BØr det bli tydeligere vitenskapelig Iederskap? I nfrastruktur Hovedtrekk: Behov for utbygging av infrastruktur, behov for utstyr ved plattformene, bedre samarbeid om infrastruktur Tilbakemeldinger: Behov for modernisering av utstyr, Ønsker bedre samarbeid, utvidelse av plattformer/kjernefasiliteter, men flere mener de har god tilgang. 2

58 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Kommentarer/tlltak/spørsmâl til diskusjon Qppfølging av Infrastrukturrapporten med fokus p6 god organisering, fun ksjonalitet og finansiering avforskningsinfrastruktur-plattformene Ressurser, finansiering Hovedtrekk: Betydelig forbedringspotensial hos svrt mange FG med hensyn p a søke ekstern finansiering. Behov for styrket intern finansiering. Tabell: Ekstern finans. Helsefak (l000kr) Tilbakemeldinger: Flere har søkt EU-støtte uten a n gjennom, enkelte ønsker ikke vre ledende i større EU-søknader pa grunn av stor arbeidsbyrde knyttet til dette. Kommentarer/ti!tak/spørsmàl til diskusjon Forbedret støtte til utarbeidelse av søknader? Incentiver knyttet til eksternforskningsstøtte? Hvordan bli bedre ti! 6 utnytte de midler som finnes I EU tilforskning? Bruk av resultaterfra ekstern søknadsvurdering ti! intern støtte? Samfunnsmessig nytte Hovedtrekk: 23 FG vurdert i henhoid til dette kriteriet. 9 grupper vurderes tip ha høy direkte samfunnsmessig nytte, og 10 grupper vurderes til ha potensielt høy elier svrt høy samfunnsmessig betydning I fremtiden (som følge av resultater) eller ved bedre utnyttelse av materialet (innen for eksempel epidemiologi kroniske sykdommer). 4 grupper vurderes ha liten samfunnsmessig nytte. Kommentarer/tiltak/spørsmâl til diskusjon I hvilken grad bør man pâfakultetsnivá øke strategiskfokus p6 samfunnsmessig nytte eller potensiell samfunnsmessig nytte? Bør man stimulere tilforskning som gjelder spes,fikke tema m/ stor samfunnsmessig betydning? Mer nordomrâderelevant forskning? Andre samfunnsmessige viktige fokusomrâder som Helsefak vi! prioritere? Stimulere til mer anvendt forskning? Mer innovasjon? Rutinerfor vurdering samfunnsmessig nytte I prosjekter? Helsetjenesteforskning/omsorgsforskning Helsetjenesteforskning/omsorgsforskning er et omrade der det er aktivitet i mange forskningsgrupper, men innsatsen er ikke koordinert; IHO ISM 1KM (NST) Senter for klinisk evaluering og dokumentasjon (SKDE) Det vii komme store utlysninger innen dette omráde via det nye store programmet i NFR (flere aktive og sunne ar), via NSG satsningen pa heisetjenesteforskning og samhandlingsforskning. 3

59 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I Hvordan skal Helsefak strategisk satse for komme I posisjon som sterk søker? Bør IHO satse spesielt p dette forskningsfeltet og styrke sin omsorgsforskningsgruppe og stille I førersetet for et helsetjenesteforskningsnettverk pa Helsefak? Oppsummering NFR rapporten reiser en rekke spørsmal om organisering og ledelse av forskningen ved Helsefak og i samarbeid med UNN. FS utfordres til ta stilling til spørsmalene evalueringen reiser med tanke pa styrke forskningsresultatene og spesielt tenke gjennom Helsefaks muligheter til styrke heltjeneste-/omsorgsforskning. Saken legges fram til informasjon og diskusjon uten forsiag til vedtak. Trom 0, I rnfinn Sundsfjord Dekan ( Tom Mikalsen Fakultetsdirektør 4

60

61 1. Fakultetsstyret godkjenner endringer i retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak. 2. Fakultetsstyret godkjenner at FS Helsefak 19-11, avsetninger og balanse per , behandles som beskrevet. 3. Fakultetsstyret godkjenner de justeringer som er foreslått i saken og som er forankret i fakultetets retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak og inndrar kr 11,7 mill. fra avsetninger ved ISM, IKO, IHO og RKBU. 4. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å overbudsjettere med kr 14,9 mill. på fakultetsnivå. Overbudsjetteringen er knyttet til strategi, årsplan og prioriterte investeringer. 5. Fakultetsstyret ber om at det arbeides med å ha avsetninger på størrelse med forpliktelser.

62

63

64