UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige Møtedato: 23. april 2012, ki fakultet Arkivref.: 2012/30 ASSO32/MØTEBOK Møteleder/referent: Age Danielsen/Arnfinn Sundsfjord Til stede: Age Danielsen, styreleder Ashild Fause, representant for vitenskapelige ansatte Ellisiv B. Mathiesen, representant for vitenskapelige ansatte Ole Petter Rekvig, representant for vitenskapelige ansatte Martin Eisemann, representant for vitenskapel ige ansatte Eva Sjøttem, representant for vitenskapelige ansatte Anita Iversen, representant for midlertidig vitenskapelig ansatte Randi Olsen, representant for teknisk og administrativt ansatte Svein Are Tjeldnes, representant for teknisk og administrativt ansatte Cathrine Finvág, studentrepresentant Cecilie Hartvig, studentrepresentant Abubakar Ali, studentrepresentant Forfa II: Marit Lind, nestleder Møtet startet med en presentasjon av professor Terje Johansen, 1MB. Fakultetsstyret takker for en interessant 09 spennende presentasjon. FS HELSEFAK INNKALLING OG SAKSLISTE (ephorte 2012/30) Innkalling og saksliste ble vedtatt. FS HELSEFAK REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER Referat fra fakultetsstyremøte (ephorte 2012/30) Referatet ble godkjent. Merknad: Oppfølging av FS Helsefak Helsefakved dekan Arnfinn Sundsfjord kontakter NIFU for a innhente tilbud og definere den følgeforskning som ønskes pa fusjonsprosessen. Status implementering av fly studieplan for medisin (ephorte 2011/4310) Styret tar saken til orientering. Status implementering av nye studieplaner for farmasi (ephorte 2010/3332) Styret tar saken til orientering. Status arbeider med idrettshøgskole ved Universitetet i Tromso (ephorte 2011/6167) Styret tar saken til orientering. Merknad: Beslutninger knyttet til etablering av 09 organisering av idrettshøgskole ved UiT fattes av U n iversitetsstyret. Status arbeid med flytt studium I helseteknologi (ephorte 2011/5833) Styret tar saken til orientering. N Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ UT I Bemannings- og rekrutteringsutfordringer (ephorte 2010/2209) Styret tar saken til orientering. Merknad: Fakultetsstyret er fortsatt opptatt av at det er gode interne prosesser p instituttene, og at de systematiske tiltakene som iverksettes synhiggjøres. økonomirapportering per 31. mars 2012 (ephorte 2011/2788) Styret tar saken til orientering. Muntlige orienteringer fra dekan Arnfinn Sundsfjord Oppfølging av fusjonsprosessen og evaluering av styrer 09 ledelse pa UIT. Det vii bil en orienteringssakpa neste fakultetsstyremøte cm ledelse pa Helsefak og erfaringer knyttet til dette etter medarbeidersamtaler med instituttledere. U1T har oppnevnt en arbeidsgruppe scm skal se pa hvordan UiT skal drive administrative forbedringsprosesser. Svein Are Tjeldnes fra IPS er medlem av gruppen. UNN og Helsefak har startet arbeidet med a synliggjøre midler knyttet til infrastruktur og styrke infrastruktur knyttet til forskning. Heise Nord ønsker ogsâ a bidra med styrke forskning gjennom støtte til infrastruktur. Prodekan forskning Anne Husebekk 09 forskningsseksjonen har startet arbeidet, 09 saken blir en del av forskningsme!dingen i juni Helsefak har vrt i møte med ledelsen av K.G. Jebsen-stiftelsen. I âr gis forskningsgruppene til Eiliv Lund, John-Bjarne Hansen og Anne Husebekk anledning til søke basert pa NRF evalueringen. Helse Nord og UiT vii bidra med midler til forskningsgruppene ved en eventuell tildeling av Jebsen-senter. UiT har hatt besøk av Umeâ universitet, der dekan Anders Bergh fikk presentert forskning fra flere forskningsgrupper ved Helsefak scm kan vre aktuelle samarbeidspartnere for Umeà. Utdanningene pa Helsefak 09 Universitetet i Umeá matcher pa de fleste omradene. Farmasi har gjennom flere ár samarbeidet 09 hatt god kontakt med Umeá. Helsefak vii vurdere a delta pa neste institusjonsbesøk i Umeá. Bemanningspianer, oppfølging av ársplaner 09 NFR-evalueringen har vrt tema i dialogmøtene med instituttene. Orientering cm kandidatundersøkelsen ved UiT. Styretba om ö fo en nrmerepresentasjonpo neste fakuitetsstyremøte. økonomirapportering per 31. mars 2012 (ephorte 2011/2788) Styret tar saken til crientering. FS Helsefak Fl -12 Forvaltning av Henny Johansens donasjon (2012/1930) Forsiag til vedtak: Fakuitetsstyret ved Det heisevitenskapelige fakultet gir dekan Arnfinn Sundsfjord fu!imakt til O avgjøre forvaitningen av Hennyiohansens fond iht. donasjonens krav og iht. beslutning fattet I fondsstyremøte den 20. mars 2011 der det bie bestemt at mid/er fra Henny Johansens donasjon, som den hadde en behoidning po skal overføres til Institutt for klinisk medisin. Institutt/eder Svein /var Meilgren har ansvaret for O forvaite midiene iht. donasjonens krav om at mid/ene skai nyttes ti/ innkjøp av utstyr til forskningsiaboratorium for eksperimentei/ kirurgi Innstillingen ble enstemmig godkjent. Merknad: Fakuftetsstyret ba cm a fa tilsvarende sakertil behandling. 2

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I FS HELSEFAK PLAN OG BUDSJETTARBEID FOR 2013 (ephorte 2011/2788) Forsiag til vedtak: Fakuitetsstyret vedtar innspw ti strategiske satsninger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor rammen i Jnnstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Fakultetsstyret ba om at følgende tiltak proriteres I henvendelsen til UiT sentralt om strategiske tildelinger; 1. Finarisiering avtromsø 7 undersøkelsen. 2. Finansiering av masterutdanningene pa lnstitutt for helse- og omsorgsfag 3. Videreføring av infrastrukturplattformer etablert under FUGE-satsingen. 4. Med finansiering av Rettsgenetisk senter Merknad: (I) Styret ba om at analysen av Helsefaks relative tildelinger av basis-, resultatbaserte- og strategiske tildelinger internt pa UiTvidereføres og presenteres pa neste fakultetsstyremøte. (ii) Utdanningsmetdingen viser at Helsefak nâr ikke máltallene sine pa enkelte utdanninger med god søkertilgang, noe som gir utsiag pi basistildelingen. Styret ba om at saken følges srlig opp i forbindelse med opptak høst FS HELSEFAK HANDLINGSPLAN FOR OMDØMMEBYGGING (ephorte 2011/5845) Forsiag til vedtak: Helsefak vedtar omdømmepianen silk den erpresentert med de kommentarer og innspiil som kom frem I møtet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Fakultetsstyret ba om at internkommunikasjon tas opp pa ledermøte og i dialogmøter med instituttene. FS HELSEFAK MØTEPLAN FOR FAKULTETSSTYRET VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (ephorte 2011/4583) Forstag til vedtak: Fakuitetsstyret avholder styremøte 25.juni 2012, kl Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK UTTALELSE ETTER FELLES STYRESEMINAR MELLOM STYRETVED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE OG FAKULTETSSTYRET VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (ephorte 2010/3158) Forsiag til vedtak: 1. Styrene for Helsefak og UNN ser svrt positivt pö den utviklingen som hcir vrt I det nre samarbeidet meliom institusjonene innen utdanning, forskning og formidlingsarbeid. Dette gjelder sriig opprettelsen av strategisk rodgivende utviklingsarenaer som felies utdannings- og forskningsutvaig, synliggjøring av midier til utdanning og opprettelse av bistillinger knytet tii aile heisefagilge utdanninger. 3

4 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I 2. Styrene ber om at denne utviklingen forsterkes og at et samarbeid med a styrke kvalitet og innhoid I praksisdelen av de helsefaglige utdanninger fortsetter. Dette gjelder ogsô utvikling av nye Iringsarenaer I samarbeid med kommunehelsetjenesten I trod med samhandlingsreformens kompetansebehov og føringer. 3. Styrene ber ogso om at de forsiag til tiltak som fremkommer I Norges forskningsrod evaluering av helseforskningen ved UNN og Helsefak følges oppi fellesskap herunder ogso 0 sikre drift og videreutvikling av nødvendige forskningsinfrastrukturer. 4. Styrene vii vurdere am deter hensiktsmessig 0 arrangere Orlige felles styreseminar. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Fakultetsstyret ba am at UNN styret avgjør am det er behov for ârige møter. Fakultetsstyret ønsker a bidra til økt fokus pa bade utdanning og forskning I UNN-styret. FS HELSEFAK STATUS FORSKNINGSMELDINGEN FOR 2011 FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (ephorte 2012/1068) Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar deirapport I til forskningsmeidinga til etterretning. 2. Fakultetsstyret ønsker 0 se hele forskningsmeldinga I sammenheng før spesifikke oppfølgningsvedtak blir vedtatt. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: De kommentarer sam er gitt bes vurderes I det videre arbeidet. Dekan/prodekan forskning, institutteder og forskergruppeleder har et srhg ansvar for følge app NFR-evalueringen pa de unke nivá I fakultetet. Suksesskr[teriene for forskning sam er vedtatt ma benyttes i den ärlige evalueringen av forskningsgrupper. Fakultetsstyret ønsket videre a fá synliggjort hvor mange fast v[tenskapelig ansatt det er per stipendiat pa fakultet og per institutt. Fakultetsstyret ønsker a bedre gjennomstrømmingen av stipendiater. De midlene sam benyttes I dag til finansiering utover treársperioden til PhD kan benyttes til flere post doc stillinger. FS HELSEFAK PRISER VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (unntatt off.) Forsiag til vedtak: 1. Det helsevitenskapelige fakultet tildeler følgende priser for 2012 Forskningsprisen Utdanningsprisen Formidlingsprisen 2. Navnene p0 de nominerte offentliggjøres I forkant avprisutdelingen Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Styret ba am at navn settes inn I vedtaket etter at prisene er offentliggjort. 4

5 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT C) DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS H&sefak Orienteringssaker Til: Faku Itetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2011/ SL1032 Økonomirapport per Fakultetsiedelsen har scm mâl drive fakultetet innenfor den gitte budsjettrammen. I tabeil 1 ser vi regnskap sammenlignet med budsjett og tilhørende avvik per Det helsevitenskapelige fakultet viser ett samiet mindreforbruk p 36,680 miii. Mindreforbruk er illustert med negativt fortegn. Protyper; Protype 10 Drift Protype 12 Interne avsetninger Protype 13 Øremerkede midler Tabeil 1: Regnskap og budsjett per Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik j 4- Investeringer Lønn O Drift ! 7- Drift, 157 reiserw J 9- interne transaksjoner Total Kontokiasse 3 viser mindreforbruk/høyere inntekter enn budsjettert, da det er kommet inntekter det ikke foreiigger budsjett p samt inntekter scm ikke er butt viderefordelt. Avviket ligger i all hovedsak p protype 10. Kontoklasse 4 viser ett mindreforbruk p 7,896 miii. som skyldes planiagte investeringer scm er forsinket I forhoid til budsjett, og er I hovedsak midier merket protype 12 under faglig felies. Kontokiasse 5 viser ett mindreforbruk p 2,137 miii. Avviket iigger hovedsak p protype 10 og kan vre ett resultat av feiiføringer meliom protypene samt kostnader det ikke foreligger budsjett p. Enheter med store avvik p iønn vii bli nrmere gjennomgtt. Kontokiasse 6 og 7 viser henhoidsvis mindreforbruk p 8,631 miii. og 3,351.milI. hvor hovedtyngden iigger p protype 10. Avviket fordeler seg over de ulike budsjettenhetene og er nrmere forkiart I vediegget.

6 ,, Avviksforklaring -. - UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Kontoklasse 9 viser ett mindreforbruk p 7,828 miii. Dette skyldes I hovedsak at en del egeninnsats ikke er ført og at netto dekningsbidrag er høyere cnn budsjettert. Videre er det ogsá noe periodiseringsavvik grunnet sesongkoder som ikke passer med virkeligheten. Avviket oppsummeres med høyere inntekter p kontoklasse 3 enn budsjettert, pianiagte men ikke gjennomførte investeringer p kontoklasse 4, lavere driftsniv p forskningsgrupper og mangiende sesongkode for riktig periodisering p kontoklassene 6 og 7 og høyere inntekter fra dekningsbidrag cnn budsjettert samt periodiseringsavvik pa kontokiasse 9. Mindreforbruket pa 36,680 miii. Fordeier seg pa protype 10 drift, protype 12 interne avsetninger og protype 13 øremerkede midier silk som oppstiit I tabeii 2. TabeIl 2: Avvik fordelt pa protyper j865483j -i Dette fordeier seg pa de ulike budsjettenhetene silk som lilustrert I tabeil 3. TabeIl 3: Avvik fordelt pa protyper og enheter iix. ii: : $ 0 Totalt I vediegget er avvikene pa de respektive budsjettenhetene forkiart. Tom Mikalsen fakuftetsdirektør Vedlegg: - til økonomirapport per

7 Vedlegg Avviksforklaring til okonomirapport per Vedlegget viser avviksforklaringer pa alle budsjettenheter per Fakadm Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3-Inntekter Investeringer LØnn Drift Drift, reiser Interne transaksjoner Totalt Fakultetsadministrasjonen viser et mindreforbruk pa kr 7,626 mill. Avvikene er i enhetens inntektsside, samt planlagte investeringer. hovedsak knyttet UI Samlet mindreforbruk pa kontoklasse 3 er 3,824 mill. Dette skyldes periodiseringsavvik knyttet til viderefordelingen av fakultetets hovedbevilgning og ekstratildeling av smâ driftsmidler som foreløpig ikke er viderefordelt UI fakultetets enheter. Udisponerte dekanmidler er periodisert flatt og bidrar UI mindreforbruk. Det vises ogsâ til høyere inntekter fra KD enn budsjettert. Mindreforbruket pa kontoklasse 4 er pa 0,888 miii. Avviket bestâr av flere mindre avvik fordelt pa enhetene I fakultetsadministrasjonen, og kan I stor grad knyttes til periodiseringsavvik ifm. ikke gjennomførte investeringer Faglig felles Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3-lnntekter Investeringer LØnn Drift Drift, reiser lnternetransaksjoner Totalt Faglig felles har et mindreforbruk pa 13,148 mill., hvorav 7,833 mill. gjelder protype 12-midler. Kontoklasse 3 viser et mindreforbruk pa 1,621 mill. Ubenyttede prodekanmidler utgjør 0,625 mill., 0,100 mill. av mindreforbruket gjelder viderefordeling til internasjonale symposium, mens dyreavdelingen ikke bar mottatt budsjetterte inntekter pa 0,175 mill. Kontoklasse 4 viser et mindreforbruk pa 6,869 mill. og er i all hovedsak knyttet til øremerkede midler (protype 12) til Petscan pa kr 3,964 mill., samt 2,989 mill. til strøanlegg. Av mindreforbruket pa 1,429 mill. pa kontoklasse 7 er 0,950 mill. knyttet UI FoU-termin, 0,172 mill. gjelder disputaskostnader og 0,153 mill. gjelder utenlandsstipend. 1

8 FeIles medisin Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3- Inntekter Investeringer LØnn Drift Drift, reiser lnternetransaksjoner Totalt Feflesmedisin har et mindreforbruk p 1,837 miii. Budsjettavvikene er i sin heihet knyttet til protype lo-midler. Kontokiasse 3 viser et mindreforbruk p 1,062 mill., dette skyldes flat periodisering av viderefordeling av midier fra Felies utdanningsutvaig, og resterende avvik gjelder viderefordeling av midler knyttet til revisjon av medisinstudiet. Kontoklasse 6 viser et mindreforbruk pa 0,737 miii. Dette skyicies i all hovedsak at utbetaiing av honorarer til praksisveiledere er noe forsinket I forhold tli periodiseringen I budsjettet. 3111* Institutt for medisinsk biologi Kontokiasse Regnskap Budsjett Avvik 3-lnntekter Investeringer Lønn Drift Drift, reiser Interne transaksjoner Totalt lnstitutt for medisinsk biologi viser ett mindre forbruk pa 6,174 mill. Dette er ett resultat av 6,222 mill. i mindreforbruk pa protype 10. Kontoklasse 6 viser ett mindreforbruk pa 3,464 mill kr og kontoklasse 9 viser ett mindreforbruk pa 2,823 mill. Dette skyides I all hovedsak mange sma avvik I forbindelse med forskningsgrupper og budsjetterte kostnader/innkjøp som ikke har oppstâtt per dags dato pa de respektive forskningsgruppene. Samt store periodiseringsavvik mtp. dekningsbidrag. Det yule jevne seg Ut I tredje kvartal da inntektene I stor grad er hentet inn for hele âret. 2

9 3112* Institutt for samfunnsmedisin Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3-lnntekter Investeringer zlønn Drift Drift, reiser lnternetransaksjoner Totalt Institutt for samfunnsmedisin viser et totalt merforbruk pa 0,435 mill. kr. Mindreforbruk pa 3-serien, skyldes tilleggstildelinger og ârsplanmidler sam ikke er budsjettert. Av merforbruket pa lønn tilknyttet protype 10, er det lønn som ikke er budsjettert for arbeid med EUTRO, sam ogsâ fører til høyere sosiale kostnader enn budsjettert. Det er I tillegg kommet inn mindre refusjoner enn budsjettert. Merforbruk pa drift ma sees i sammenheng med mindreforbruk pa drift reiser. 3113* Institutt for kilnisk medisin Kontokiasse Regnskap Budsjett Avvik 3-lnntekter Investeringer LØnn Drift Drift, reiser Interne transaksjoner Totalt lnstitutt for klinisk medisin har et mindreforbruk pa 3,122 mill. sam i protype lo-midler. all hovedsak kan knyttes til Enheten har ett mindreforbruk pa 1,845 mill. pa kontoklasse 6 sam skyldes sma budsjettavvik spredt pa flere forskningsgrupper. Sesongkodene brukt i budsjetteringen stemmer ikke med regnskapet slik at noe oppstar som periodiseringsavvik. Kontoklasse 9 viser ett mindreforbruk pa 0,849 mill. Dette har sammenheng med at enheten har et netto dekningsbidrag sam er høyere enn budsjettert. 3

10 3114* Institutt for farmasi Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3-Inntekter Investeringer LØnn Drift Drift, reiser Interne transaksjoner Totalt Institutt for farmasi viser totalt et mindreforbruk pa 0,368 mill. Mindreforbruket er spredt over flere kontokiasser og avvikene ansees ikke som betydelig. Merforbruk pa kontoklasse 6 ma sees i sammenheng med mindreforbruk pa kontoklasse * Institutt for klinisk odontologi Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3-lnntekter investeringer LØnn Drift Drift, reiser lnternetransaksjoner Totalt lnstitutt for klinisk odontologi viser ett mindreforbruk pa 1,165 miii. Avviket er i all hovedsak protype 10 midler. Avviket skyldes budsjetterte men ikke gjennomførte innkjøp av utstyr og rekvisita til undervisningsklinikken. 4

11 3116* Institutt for psykologi Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3- Inntekter nvesteringer LØnn Drift Drift, reiser Interne transaksjoner Totalt Institutt for psykologi viser totalt et mindreforbruk p 0,931 mill kr. Mindreforbruk pa Iønn skyldes tildeling av midler fra fakuftet for lønnskostnader for 2011 som skulle vre splittet mellom fakultet og institutt. Mindreforbruk pa 6-serien skyldes utskiftning av pc er som har tatt lengre tid enn planlagt samt noe lavere drift pa forskningsgruppene, ma ogsa sees opp mot kontoklasse 7. Mindreforbruk pa 9-serien skyldes at det er hentet mer i dekningsbidrag enn budsjettert. 3117* Institutt for helse- og omsorgsfag Kontokiasse Regnskap Budsjett Awik 3- lnntekter Investeringer LOnn Drift Drift,reiser Interne transaksjoner Totalt lnstitutt for helse- og omsorgsfag viser totalt et mindreforbruk pa 1,567mi11. Dette fordeler seg jevnt over de ulike protypene og signaliserer ett noe lavere driftsnivâ enn budsjettert per Deler av mindreforbruket pa protype 12 og 13 skyldes at det er to stipendiater under tilsetting. Instituttet har butt tildelt midler fra januar, uten at det har løpt kostnader. Mindreforbruk pa 3-serien skyldes blant annet tilleggstildelinger uten budsjett. Mindreforbruk pa 9-serien skyldes at føring av egeninnsats I prosjekter ikke er gjennomført samt netto dekningsbidrag er høyere enn budsjettert. 5

12 3191* Regionalt kunnskapssenter for barn- og unge Kontokiasse RegriskapBudsjett Awik 3- Inntekter 4- Investeringer :Løflfl Drift Drift, reiser interne transaksjoner Totalt Regionalt kunnskapssenter for barn- og unge viser ett mindreforbruk pa 1,185 miii. Dette er I sin heihet protype 10 midier. 0 Avviket skyides inntekter pa kontokiasse 5 og 7. Samt en utgift pa kontokiasse 6 som ikke er forfait. Det vises UI at RKBU i hovedsak er eksternt finansiert og periodevis vii ha avvik pa sitt interne tiltak. Vi anser ikke avviket som betydelig. 6

13 hovedsak 1 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Var ref.: 201 1/2788CS001 1/123 Dato: FS Hesefak Orienteringssaker SammenstiNing av prognose for ârsresultat 2012 Samtlige budsjettenheter ved Det helsevitenskapelige fakultet har I april gjennomgâtt sin økonomiske status og utarbeidet prognose for ársresultat Deter ikke frigjort midler I prognosen, men flere enheter har foretatt budsjettendringer. Endringene som er gjennomført er I knyttet til budsjettering av tifleggstlldelinger. Endringer prognose mal irs, ISM 1KM IFA 11(0 PS IhO R1(BU Persøk (8) Utdanning (X) (X) 00) 0 0 Fellesmed Forskning Fagligfelles Formdling 2600(X) (X) Total MB har økt sine kostnader med kr Dette skyldes manglende budsjett p en stilling ved 1KM sam skal finansieres av 1MB. IPS har økt sine kostnader med kr Dette skyldes at de i budsjettert ãrsresultat, før prognose, Ia inne med en inntekt som det ikke var budsjettert kostnader pa. Kostnadsbudsjettet er Iagt I prognosen. I budsjett var det lagt app ti et merforbruk (forventet ãrsresuftat) pa kr Denne prognosen tllsier en økning til kr , en økning pa kr Arnfinn Sundsfjord dekan (Vt /a Tom Mikalsen di rektør NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: økonomirâdgiver Christina Olsen Solberg - TIf.: Faks: christina.o.solberg@uit.no

14

15 - Fortsatt - Tnomsøu - EU-finansiert UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Orienteringssaker TN: Faku itetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2011/2788 Informasjon vedrørende universitetsstyresak S Statsbudsjettet 2013 Fordeling av bevilgningen - Intern hovedfordeling Hensikten med denne orienteringssaken er a gi fakultetsstyret informasjon cm budsjettramme Basert pa overnevnte universitetsstyresak er det tatt utgangspunkt i at Universitetet I Tromsøs bevilgning over statsbudsjettets kap vii utgjøre kroner for I desember vii en eventueil budsjettrevisjon foreiigge med bakgrunn I vedtatt statsbudsjett for Universitetsdirektøren trekker frem føigende hovedprioriteringer I budsjettforslaget for 2013; - Satsing - Fortsatt - SAK - Fieksibie - Tungregning - Oppføiging - Avsetninger satsing pa etablerte SFF og SF1 samt nasjonaie forskerskoier pa SFU (senter for fremragende forskning) satsing pa mann-, arktisk- og nordomrãdeforskning 09 kompetansebygging i nerd ndersøkelsen 7 og heisefaglige forskningsprosjekter (samarbeid, arbeidsdeling 09 faglig konsentrasjon) studietiibud, inki. satsing pa PPU I øst-finnmark 09 Vesterâien forskning (Staiio) av styresak 5-12: Omorganisering avsentrene under styret tii vedilkehoid og renovering av bygningsmassen Arbeidet med nytt bygg for teknoiogiutdanningen vii starte opp innevrende âr, imidiertid star nybygg for medisin- 09 helsefag, tninn 2 (MH Ii) fortsatt som uiøst oppgave fremmet scm forsiag utenfor rammen overfor departementet. Fordeling av bevilgningen Heisefak tildefes kroner I studiepoenas midier for 2013, dette er en økning pa kr fra Den samiede økningen ved U1T er pa kroner. Heisefak tiideies kroner I resuitatmidier fra studentutveksiinci, dette er en økning pa kroner. Den samlede økningen ved UIT er pa kroner. Heisefak tiideies kroner I resuitatbasert forsknincisbeviicin[n, dette er en økning pa kroner fra Den samiede økningen ved UIT er pa kroner. I henhoid tii nøkkeifordeiing av midier til vitenskapeiig utstyr tiideies Heisefak kroner. Av midler for formidiing tiifalfer 1 Strategisk satsninger ved Heisefak: kroner Helsefak. N Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: økonomirdgiver Christina Olsen Solberg. TIf.: Faks: christina.o.solberg@uit.no

16 - Desentralisert 12 prisjusteres UNIVERSITETET I TROMSØ U1Tf - Marbio - FUGE-basert - Tromsø - TICE-prosjektet (for overføring til BFE-fak) kroner industrisatsing kroner kroner kroner Det vises ogsâ til utenlandsopphold stipendiater, overgangsstipend 09 desentralisert utdanning som ikke er spesifisert i oversikten I S I forbindelse med rekrutteringsstillingertildeles Helsefak kroner. Følgende endring er gjort fra 2012 til 2013 I studieplassendringer I generell basis for Helsefak; 75 % av rammen for 10 helârige studieplasser i profesjonsstudium I Psykologi tildelt i RNB Følgende spesielle tildelinger i basis foreslâs for Helsefak for 2013; - Psykologiklinikk - Tidligere - Utdanningsstipend kroner post 61 bruk av sykehus kroner AFH prisjusteres kroner studietilbud strategiske midler kroner Under pkt i 5 18 heter det: Faku[tetet peker pa behovet for a bygge opp mastergradsutdanninger innen helse- 09 omsorgsfag. Fakuftetets øvrige prioriteringer er disse: videreføre FUGE-plattformene, oppbyggingen av Rettsgenetisk senter 09 oppstart av Tromsøundersøkelsen Tromsø 7. Universitetsdirektørens vurderinger og forsiag: Universitetsdirektøren visertil at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNBO9) ble fakultetet tildelt 20 studieplasser for master helse- 09 sosialfag. Som omtalt under punkt ovenfor, foreslâs det a tildele 1,0 mill. til FUGE basert industrisatsing 09 2,0 mill. til Tromsø 7 i De øvrige forsiagene om tildeling til Helsefak er omtalt under de ulike punktene ovenfor 09 er oppsummert i tabelfen nedenfor. Samlet foreslàr u niversitetsdirektaren at Helsefak tildeles 484,968 mill Helsefaks foreløpige vurdering av ramme for2ol3 Rammen for 2013 viser en økning pa Ca. 20 mill. kr sammenlignet med bevilgning for Av dette utgjør Ca. 2.6 % kompensasjon for lønns- 09 prisstigning, Ca. 12 mill. kr. Resultatbasert forskningsbevilgning utgjør knapt 40 mill. kr. Det er en gledelig økning pa 6.7 mill. kr (20,3 %) fra øvrig økning av ramme er I stor grad knyttet til strategiske satsninger som Tromsø 7 09 FUGE-basert industrisatsning. For a avklare fakultetets økonomiske handlingsrom I 2013 vil det kreves en grundig gjennomgang tildelingen nar tildelingsbrevet foreligger medlo august, sett opp mot fakultetet budsjettfordelingsmodell. I den videre prosessen fram mot endelig budsjett vil fakultetets muligheter til a finansiere satsninger definert I forskningsmeldingen, miljøstøtte I samarbeid med Helse Nord, infrastrukturforskning, masterutdanninger ved institutt for helse- 09 omsorgsfag, enhet for helsefaglig pedagogikk, 2

17 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT 1* egenandel til Tromsø 7 og evt. egenandel til KG Jebsens forskningsstiftelse, forskningslinjestudenter my. avklares. inn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen fakultetsdirektør 3

18

19 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Orienteringssaker Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2011/ SL1032 Strategisk tildeling ved Det helsevitenskapelige fakultet. Inniedning I fakultetsstyremøtet ba styret om at analysen av Helsefaks relative tildelinger av basis-, resultatbaserte- og strategiske tildelinger internt pa UiT videreføres og presenteres pa neste styremøte med fokus pa den strategiske tildeling. I henhold til innspill fra fakultetsstyret ved forrige fakultetsstyremøte er det utarbeidet ett notat som utdyper punktet vedrørende den strategiske komponenten i budsjettfordelingen fra universitetet sentralt. Jfr. Notat om historisk økonomisk utvikling sammenlignet med produksjon ved Helsefak, orienteringssak ved fakultetsstyremøte Universitetets budsjettfordelingsmodell Denne budsjettfordelingsmodellen ble innført i 2009, i henhold til S Universitetets budsjettfordelingsmodell er bygget opp av tre deler: - Basistildeling - En resultatbasert del - Strategiske prioriteringer (strategisk tildeling) Sistnevnte komponent omfattet rekrutteringsstillinger, strategiske satsninger og prioriteringer som ble gjort ved innføring av budsjettfordelingsmodellen. 3,5 % av totalbevilgningen ble satt av til strategiske satsninger og prioriteringer, av dette ble 4,5 mill. kr øremerket til formidling og fordelt til enhetene etter relative andeler av resultatbasert forskning. Per i dag er denne komponenten sammensatt av rekrutteringsstillinger, vitenskapelig utstyr, formidling og strategiske prioriteringer; betegnes som strategisk tildeling. Strategisk tildeling 1) Rekrutteringsstillinger: - Alle - Fakultetene stillingene inngar i en pooi og fordeles i egen styresak, S for 2013 far full lønnsdekning og et mindre driftstilskudd for finansieringsperioden (4 ar for stipendiater og 3 r for postdoktor)*

20 gjennomsnitt UNIVERSITETET I TROMSØ U1T 2) Viteriskapelig utstyr: Fordeles etter en fordelingsnøkkel som vektlegger utstyrstunge fag 3) Strategiske prioriteringer: 3,5 % av totalbevilgningen. 2012: Ca. 52,5 mill. kr (ekslusiv rekrutteringsstillinger og vitenskapelig utstyr). Herunder 3,5 % til formidling. Fordeles etter relative arideler av resultatbasert forskningsfinansiering. I 2012: 4,5 miii. kr. Av totalbeviigningen for 2013 p 51,3 miii. kr tilfailer 5,6 miii. kr Heisefak. Diagram 1) Hovedkomponentene i UiTs budsjettfordelingsmode!i for fakultetene. (Fra og med 2010). Basistildeling Resultatbasert tildeling for utdanning Resultatbasert tifdeling for forskning Strategisk tildeling Diagrammet over viser hvor stor prosentvis andei de ulike komponentene utgjør av bevilgningen tip fakultetene. Den resuitatbaserte deien er splittet i henhoidsvis forskning og utdanning. Vi ser her at den strategiske tildeiingen utgjør hele 15 %. *1 praksis er ikke lønn og drift fulit Ut dekket gjennom tildelingen. Diagram 2) Hovedkomponentene i UiTs budsjettfordelingsmodell prosentvis andel ved Helsefak i 2012.

21 - - UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Basistildeling Resultathasert tildehing for utdanning Resultathasert tilde hog for forskning Strategisk tildehing Dette diagrammet illustrerer den prosentvise andelen av hovedkomponentene ved Heisefak for Vi ser her at den strategiske tildelingen er 4 % lavere enn gjennomsnittet ved UiT, mens den resultatbaserte tiidelingen for utdanningen er 6 % høyere. Basistildelingen er uk gjennomsnittet og den resultatbaserte tildelingen for forskning ved Helsefak ligger 2 % under gjennomsnittet for ave fakultetene. Dette betyr at vr egen andel av forskningskomponenten I var beviigning er under gjennomsnittet, ikke at vi har mindre andel av forskningskomponenten totait ved UiT. I 2012 hadde Helsefak 36,3 % av den totale tildelingen gjennom forskningskomponenten, sammenlignet med NT-fak, HSL-fak og BFE-fak. (Jur-fak og kunst-fak holdt utenfor). For 2013 vii forsiaget tii fordeiing av midler til Helsefak fortsatt gi en strategisk komponent pa 11 % av den totaie bevilgningen ved Helsefak. TiIsvarende bevilgning for Diagram 3) Strategisk tildeling ved Helsefak sammenhigriet med NT, HSL og BFE-fak siste 4 âr Strategisk tildeuing HeIsefak NT-Fak HSL-Fak RFE-Fak Alle tall i 1000-kroner. Dette diagrammet viser tildeiingen fra den strategiske komponenten I kr. Her er trenden en relativ reduksjon mot de andre fakultetene, noe som korresponderer med den flate utvikiingen I basis og økning i

22 54 ---, UNIVERSITETET I TROMSØ UIT produksjon ved Helsefak, I motsetning til trenden med økt basis ved de andre fakultetene. Se notat om historisk økonomisk utvikling ved Helsefak for ytterligere gjennomgang av den resultatbaserte komponenten og basis. Tabell 3.1) Prosentvis andel av total basistildeling, resultatbasert tildeling undervisning, resultatbasert tildeling forskning og strategisk tildeling i forsiag til fordeling Andel av total Andel av total Andel av total resultatbasert tildeling resultabasert tildeling Andel av total strategisk Fakultet basis i % undervisning i % forskning i % tildeling i % Helsefak 37% 47% 36% 29% NT-Fak 16% 8% 22% 20% HSL-Fak 23% 26% 18% 23% BFE-Fak 11% 10% 20% 22% I forslag til fordeling for 2013 vil 29 % av total strategisk tildeling ved UIT tilfalle Helsefak. Helsefak sin andel av total basis-, resultatbasert tildeling undervisning og resultatbasert tildeling forskning er henholdsvis 37 %, 47 % og 36 %. Diagram 4) Basis i % av total bevilging ved fakultetene. Basis i % av total bevilgning 64 Ii IISL-Fak BFE-Fak Til tross for økning i basis ved de andre fakultene og en relativ nedgang ved Helsefak ser vi at den strategiske komponenten og fordelingen av rekrutteringsstillinger ikke tilfaller Helsefak I henhold til avlagte doktorgrader og fakultetets produksjon I undervisning og forskning. Diagram 5) Helsefak sin relative andel av total basis- og strategisk tildeling i %, sammenlignet med de andre fakultet ved UiT.

23 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Helsefak relative andel av total bass- og strategisk tildeling I sammenlignet med de andre fakuttet ved UIT 70% i % 60% 55% SUA Andre fak - Strategisk Andw ak - Basis 1ele1ak-asis lelsefak - Strategisk 40% 35% 25% zoco Total basis- og strategisk tildeling definert som summen av basistildelingen og den strategiske tildelingen til Helsefak, NT-Fak, HSL-Fak og BFE-Fak. De andre fakultetene er holdt utenfor. I diagrammet over ser vi Helsefak sin prosentvise andel av total basistildeling og total strategisk tildeling, sammenlignet med de andre fakultet. Vi ser at Helsefak sin andel viser en negativ trend pa begge variabler, og en positiv trend ved de andre fakultet. Helsefak har en høyere prosentvis andel av basis enn den strategiske tildelingen, ved de andre fakultetene er det motsatte tilfelle. Slik at de andre fakultetene har en høyere prosentvis andel av den strategiske tildelingen enn de har i basistildeting. Rekrutteringsstillinger I forbindelse med strategiske tildelinger ser vi at Helsefak produserer nesten 50 % av avholdte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø etter sammenslâingen. Det medisinske fakultet produserte Ca. 35 % av avholdte doktorgrader før fusjonen 1.august Diagram 6) HELSEFAK, avholdte doktorgrader i % av totalt avholdte doktorgrader ved U1T. Helsefak, doktorgrader I % av total 60% 30%--- HELSEFAK 20% 10 /o 0% Dette diagrammet viser Det helsevitenskapelige fakultets prosentvise andel av totalt avlagte doktorgrader ved Universitetet i TromsØ. (Økningen fra 2008 th 2009 ett resultat av sammenslâingen).

24 % 29% UNIVERSITETET I TROMSØ UIT TabeIl 6.1) Tildeling av rekrutteringsstillinger til Helsefak ITildelte rekrutteringsstillinger Helsefak Totalt TabeIl 6.2) Avholdte doktorgrader i % sammenlignet med tildelte rekrutteringsstillinger i %. - - Rek.stillinger (est) H&sefak,avholdt 47% 48% Helsefak,tildelt 22% 32% Tabellen over viser tildelte rekrutteringsstillinger til Helsefak fra U1T fra 2009 til Sammenhigner vi dette med faktisk avholdte doktorgrader ârhig ser vi at den prosentvise tildelingen er betraktehig lavere enn den prosentvise dehen av avholdte doktorgrader ved Helsefak. Rekrutteringsstilhinger utgjør mesteparten av den strategiske komponenten, og vitenskapelig utstyr/strategiske prioriteringer har mekaniske fordehingsprinsipper. Nâr det gjelder fordeling av rekrutteringsstihhingene er dette ett resultat av pohitiske føringer og faghig kvahitet p søknader p de stipendiatstilhinger og postdoktorstihhinger som fordeles/refordeles. TromsØ, Arnfinn Sundsfjord 1 - dekan Tom Mikalsen fakultetsdirektør

25 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEV1ENSKAPELJGE FAKULTET Sak FS Helsefak Til: Fakuftetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2012/3069 BJOO1 6/ Orienteringssak vedrørende søkertall 2012 og oppfølging av aktivitetskrav Foreløpige søkertall for studier lyst Ut gjennom Samordna opptak (SO) ble offentliggjort 23.april SO har registrert rundt søkere til høyere grunnutdanning. Det er ca 7000 (+ 6,6 %) flere søkere enn i Universitetet i Tromsø har en økning I antall førstevalgssøkere pa 19 % sammenlignet med Ingen av de andre breddeuniversitetene kan vise til samme relative Økning i søkertallene. Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) har ogsâ hatt en økning I antall førstevagssøkere; 12,1 % sammenlignet med Av tabellen i vedlegg 1 fremgâr det at Helsefak har frre studieplasser i sammenlignet med Dette skydes nedleggelsen av ârsstudium i medisinske fag (100 studieplasser). Den reelle prosentvise økningen i antall førstevalgssøkere til vre studieprogram er derfor enda høyere. Tiltak for a ivareta førstevalgssøkere Helsefak har opprettet en ressursgruppe for studentrekruttering. Gruppen har i vr kommet frem til noen konkrete ti[tak for a ivareta førstevalgssøkerne vàre. Blant annet har Helsefak utarbeidet en mal for epost som studieprogrammene med opptak gjennom SO oppfordres til a sende til alle sine førstevalgssøkere og det er opprettet en egen facebookside for Helsefak; facebook.com/uithelsefak. Farmasi har tradisjon for a ta kontakt med alle sine førstevalgssøkere per tetefon. Flere andre studieprogram vurderer ogsa a gjøre dette for sine førstevalgssøkere. I tillegg har Helsefak fatt laget filmer for bruk i studentrekruttering og promotering generelt for flere studieprogram. Det ble ogsâ arrangert en filmkonkurranse for studenter vâren 2012 der vinnerfilmen skal brukes i rekruttering og promotering av Helsefak. Se nyhetssak om filmkonkurransen; web itromso/articie54939l.ece Aktivitetskrav Aktivitetskrav er produksjonskrav fra departementet for hvor mange kandidater scm skal fullføre første studieâr. Disse kravene er satt for at KD skal kunne ha kontroll pa produksjon av helsepersonell og kunne følge opp utdanningsinstitusjonene. For de fleste studieprogram er aktivitetskravet noe lavere enn antall studieplasser. Detter er blant annet gjort for a ta høyde for at en del studenter har ex. phil fra før og saledes ikke vii kunne produsere 60 sp I løpet av første studiear. I fakultetsstyresak FS Helsefak Oppfølging av universitets utdanningsmelding studlearet 2010/2011 ble manglende NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

26 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT oppfylling av aktivitetskrav gjort rede for. Fakultetsstyret gjorde vedtak om srlig oppfølging av medisin og sykeplele I forhold til aktivitetskrav. I vedlegg 2 er en tabell som viser sammenhengen mellom antail tilbud, antall møtt og studiepoengprod uksjon i forhold til aktivitetskrav. Tabellen viser at de fleste utdanningene ikke oppfylte aktivitetskravene I studieârene 2009/2010 og 2010/2011 og avvikene er betydelige for noen av studiene. Dette til tross for at flere av studieprogrammene rekrutterer godt. Tabellene viser at det varierer mellom studieprogrammene hvor mange tilbud som m gis per møtt student og hvor mange studenter som ma møte for a oppna studiepoengproduksjon som samsvarer med aktivitetskravene. Strategien med overbooking kan med fordel brukes av flere studieprogram, mens det for noen studieprogram er for fâ kvalifiserte søkere til fylle studieplassene. For de studier der det er tilstrekkelig mange søkere for a fylle studieplassene, gjør Helsefak nâ I samarbeid med instituttene en analyse av de siste ars opptakstall for a kunne vurdere overbooking silk at aktivitetskravene kan oppfyiles for studieâret 2012/2013. Denne fakuitetsstyresaken gir en oversikt over analysen. Til høsten vii det bli gjort en analyse av opptakstall herunder en nrmere analyse av frafall. Med isin/odo nto logi Det helsevitenskapeiige fakultet har ved opptaket høsten 2011 tatt sriig grep for medisin og odontologi ved a ta opp flere studenter enn antali studieplasser (overbooking). Dette er viktig for a ta høyde for forventet frafail og stryk. En annen probiemstiiling er at en del studenter pa odontologi søker overgang til medisin etter a ha gjennomført første âret pa odontoiogi. Programstyret for medisin gjorde en analyse av omfanget og tok høyde for dette ved opptaket høsten Det er na gjort en ny vurdering i forhold til opptaket til høsten Ved a sørge for en overbooking slik at andreârskullet er fulit vii man kunne redusere mulighetene for søke overgang fra odontologi til medisin. I vedlegg 3 er saken fra programstyret medisin. Sykepleie For a kunne beregne hvor mange studenter som ma gjennomføre førsteáret totalt og henholdsvis pa sykepleie fuiltid (FT) og desentraiisert/deltid sykepleie(dsu) kan det tas utgangspunkt I følgende formel: FT + (DSU/2 x = 145 For fulltidsstudiet (FT) teiles hver enkeit student. Men for desentralisert/deltid sykepleie(dsu) ma antail studenter pa et kull deles pa to fordi det bare er opptak annethvert ar og i tiliegg ganges med tre fjerdedeler grunnet redusert studieprogresjon da normert tid for studiet er fire ar for a gjennomføre det 3-arige bachelorprogrammet. For a kunne na aktivitetskravene ma det gis flere tilbud om opptak. Fordelingen meilom fuiltid og desentralisert/deltid er ikke definert av KD. Under følger 3 eksempler pa hvordan studieplassene kan fordeles. I dag har Helsefak selv definert 100 studieplasser pa fulltid og 70 pa desentralisert/deltid annethvert ar. Dette er ikke tilstrekkelig for a kunne oppfylle aktivitetskravene. 1. FyIle opp po desentralisert/deltid 100FT + (DSU/2x ¾) = 145 DSU/2x¾ =45 DSU= 120 2

27 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT FT+ 26,25D5U = 145 FT= 118,75 3. Fordeling mellom fuiltid og desentralisert/deltid 1 15FT+(DSU/2x¾) = FT+(8ODSU/2x 3/4)= 145 (HO har gitt tilbakemeiding om at de ønsker a fylie opp pa fulitid (alternativ 2) da rekrutteringspotensialet for deltid/desentralisert ikke er stort nok tip a ta opp flere studenter. Det er noen utfordringer I forhold til øke opptaket som ikke er avklart enda. Helsefak har allerede I dag utfordringer knyttet til mangel pa undervisningsrom. Ved Økt opptak til sykepleie vii det bli enda mere tydelig ved at øvingsrom kan matte tas i bruk utover ettermiddagene for kunne gi undervisning. I tillegg er det manget pa store nok auditorium. Helsefak er i dialog med praksisfeitet for undersøke mulighetene for a Øke antail praksisplasser som følge av økt opptak. Det foreligger per i dag avtaler mellom Helsefak og praksisfeltet vedrørende antail praksisplasser som skal kunne tilbys. En eventuell endring av disse avtalene skal skje i dialog med pra ksisfeltet. Hvorvidt disse utfordringene kan løses allerede før semesterstart høsten 2012 vii vre avgjørende for om opptaket til sykepleie kan Økes allerede na. Et alternativ kan vre a gjøre en gradvis opptrapping av opptaket sriig avhengig av hvor mange nye praksisplasser som kan skaffes. Oppsummering av tiltak; Tiltak for ivareta førstevalgssøkere: Heisefak har laget egen facebookside Heisefak har laget en mal for epost til førstevalgssøkere som alie studieprogram er oppfordret til a sende til atle førstevaigssøkere Det er laget flere filmer for bruk I studentrekruttering og promotering av Helsefak Enkeite studieprogram tar personlig kontakt med førstevalgssøkere via telefon Tiltak for a oppfylle aktivitetskrav: Helsefak planlegger a ta opp flere studenter enn antall studieplasser (overbooking) for alle studieprogram som har tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere. Dette gjøres pa bakgrunn av en analyse av statistikk for tidligere ár. Programstyret for medisin har pa bakgrunn av en analyse av statistikk for de siste âr vedtatt en noe høyere overbooking sammenlignet med fjoraret. (HO Øker opptaket pa sykepleie for a oppfylle aktivitetskravene. Hvorvidt dette Par seg gjennomføre allerede fra høsten 2012 er under utredning. Tom Mikalsen fakultetsdirektør Saksbehandler: Brynjariørstad, leder seksjon for utdanningstjenester 3

28 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Vedlegg: - Ta bell med oversikt over søkertall - Ta bell med oversikt over søkertall og møtt-tall ift aktivitetskrav og studiepoengproduksjon - Vedtak fra programstyret I medisin 4

29 Søkertall 2012 Ta bell Samordna opptak Studium Studie- Søkere Søknader Studie- Søkere Søknader Endring plasser førstevalg plasser førstevalg Blolngeniørutdannlng ,6 Ergoterapeututdannlng ,1 Farmasi, integrert master Farmaslutdannlng, bach ,9 Fysloterapeututdanning ,6 Medisln ,1 Medlslnske fag Odontologl ,3 Radiografutdannlng ,1 Sykeplelerutdannlng ,5 Tannplelerutdannlng ,1 Blomedisin Psykologi, bachelor ,9 Psykologi, rsstudium ,2 Totalt ,1 Tabell lokalt opptak Studium 1.pri 2.pri 3.pri Totalt Folkeh, erf. master Helsefag, flerfaglig Folkehelse, master Telemedicine, master Psykologi, master Biomed, master Medlab, master Master i helsefag Helsefag, psyk.helse Helsefag-helsesøster Helsefag-helse og om Farmasi Psyk. profesjonsstud Totalt For de engelskspráklige masterprogram er kun norske søkere med oversikten 1 Prosentvis endring I antall førstevalgs søkere

30

31 Oversikt over adgangsregulerte studieprogram ved Helsefak via Samordna opptak Tilbud Mott Sp.prodl Tilbud Mott Aktivitetskrav TNbud Mott Antall pa kull Studieprogram Aktivitetskrav Bioingeniørfag, bachelor (21) (21) Ergoterapi, bachelor (24) (24) Fysioterapi, bachelor (22) (22) Psykologi, bachelor (70) (70) Radiografi, bachelor (30) (30) (110) (145) Sykeplele, bachelor Tannpleie, bachelor (8) (13) Farmas (24) (24) Odontologi (40) (40) Medisin, prof.studum (89) (89) Psykologi, ársstudium (200) (200) Tilbud Totalt antall tilbud gitt I alle opptaksrunder (hovedopptak og etterfyllings-/resttorgsopptak) Møtt Antall registrert møtt Sp.prod/ Aktivitetskrav Reelle studiepoengproduksjon første studieâr (med aktivitetskravet i parentes). Psykologi bachelor og ârsstudium har kke aktivitetskrav og her er derfor bare antall studieplasser oppgitt. Antall p kull Totalt antall studenter med aktiv studierett p kullet per For sykepleie er aktivitetskravet totalt for bade heltid og desentralisert/deltid.

32

33 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak Til: Programstyret for medisin Møtedato: 14.mai 2012 Arkivref.: 2012/2540 PM Rammer for opptak hosten 2012 Bakg run n: Medisinstudiet I Tromsø har siden høsten 2003 hatti 00 studieplasser. Dette tallet fastsettes hver høst nr fakultetsstyret behandler normeringssaken, hvor man angir planlagt antall opptatte studenter og forventet studiepoengproduksjon per studieprogram. Aktivitetskravet fra KD er satt til 89 stk. 60 stp enheter produsert av studenter pa første studlear. (ref oppdragsdokument) Historikken bak aktivitetskravet er basert pa en snittberegning av hvor stor studiepoengproduksjon første árs studenter skal kiare. Sist høst ble opptakskapas[teten for medisinstudiet 201 1/2012 videreført med 100 studieplasser. Et viktig hensyn bak dette er at søkere skal vre klar over at studiet er adgangsbegrenset og hvor mange studieptasser det er. Sâ langt fakultetet har kapasitet til det, er det ikke noe I veien for at fakultetet tar opp flere studenter enn hundre denne høsten. Størrelsen pa kullene ma likevel ikke vre større enn at undervisningen ogsã tar seg gjennomføre hos vare samarbeidspartnere, helseforetakene og kom munehelsetjenesten. Váren og sommeren 2011 gjorde vi en estimering av antall studenter som allerede har MED-i 00 (søkere som kommer fra tanniegestudiet) og estimering av antall studenter som hopper av I Iøpet av de 4 første ukene fordi de likevet far plass i Oslo, Bergen eller Trondheim (steder de har høyere oppe pa prioriteringslisten). Programstyret Ia en plan for a sikre et opptak som møtte aktivitetskravet (se tall I samletabell under) I Antall studenter som ble tatt opp, møtte og betalte semesteravgiften og var her per 1.oktober MK11 idag: 99 er meldt opp til eksamen MED-i 00. Blant de 109 som fikk plass høsten 2010, hadde 10 studenter MED-i 00 fra før. Disse ble flyttet til MK1 0 og er ikke lengre en del av dette kullet. Kullet har ogsã mistet om lag 5 studenter som har sluttet. Kultet har samtidig fatt tilført studenter fra MK1O, studenter som verken klarte ordinr eller kontinuasjon eksamen. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: