VEDLEGG 2. Særskilte utredninger:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 2. Særskilte utredninger:"

Transkript

1 VEDLEGG 2 Særskilte utredninger: - Ressursbehov innen psykisk helse for barn og unge - Tverrfaglig styrking av frisklivstilbudet for barn og unge i Oppdal kommune - Flerbrukshall i Oppdal 0

2 Ressursbehov innen psykisk helse for barn og unge Mandat: Handlingsplan for «Innen PPT er det kompetanse innen område for psykisk helse for barn og unge. Ressursene er i dag ikke tilstrekkelige ved at samtaler/ oppfølging på dette området går til utredning og oppfølging av barn med særskilte vansker i skole og barnehage. Rådmannen får i oppdrag til handlingsplanen å utrede behov for ressurser innen psykisk helse for barn og unge». Status i Norge Sosial- og helsedirektoratet utga i 2007 Veilederen «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene». Der står det bl.a. at kommunens overordnede oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er at kommunen skal legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge. Kommunen skal i tillegg fange opp barn og unge i risiko, eller barn og unge som har psykiske vansker eller lidelser, samt gi hjelp og behandling. De som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen. Kommunen skal også sørge for samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller andre relevante aktører ved behov. Mellom 15 og 20 % av befolkningen har psykiske vansker som virker inn på deres funksjonsnivå (fhi). Forekomsten hos åringene ligger på ca.17 %. Når det gjelder psykiske lidelser (psykiske vansker som er av en slik grad at det kvalifiserer til en diagnose) sier Sosial- og helsedirektoratet at mellom 4 og 7 % av barn mellom 4 og 10 år har en psykisk lidelse som krever behandling. Tallene er noe usikre. Man mener tallene kan være høyere i byer enn i distriktene. Tallene menes å være noe høyere for ungdom og noe lavere for førskolebarn. Status i Oppdal Oppdal ungdomsskole- og videregående skole har deltatt i den nasjonale Ungdata-undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen i 2014 viser at ungdom i Oppdal jevnt over har det bra, både ift. skole, fritid, foreldre og venner, men at en bør se nærmere på noen områder/tall. Tabell 1 Område Ungdomsskolen Videregående Har i løpet av siste uken har følt at alt har vært et slit 26 % 39 % Har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert 14 % 17 % Har hatt en håpløshetsfølelse for fremtiden 13 % 30 % Rapporterer om høy grad av depressivt stemningsleie 7 % 13 % Oppgir at de har brukt helsesøster ift sin psykiske helse (trist, deprimert, selvmordstanker) 7 % 7 % Helsestasjons- og skolehelsetjenestes årsrapport (2014) beskriver utviklingstrekk innenfor tjenesten. Omfang av elever som oppsøkte tjenesten med utfordringer knyttet til psykisk helse var 30 % for barneskolene, 14 % for ungdomsskole og videregående. Utfordringene varierte mellom: Kortvarige situasjonsbetingede belastninger som eleven raskt mestret på egenhånd. Sammensatte problemer med behov for regelmessige støttesamtaler over en periode eller over år. Sammensatte problemer og behov for tverrfaglig oppfølging i kommunen. Psykiske utfordringer med behov for videre utredning og evt. behandling. Tverrfaglig oppfølging av elever med psykiske vansker, diagnose. Det er en økende andel barn og unge med skilte foreldre som oppsøker tjenesten. Ved gjennomgang av nye henviste barn og unge til PP-tjenesten de tre siste årene, ser en at andelen barn og unge med henvisningsgrunn relatert til psykisk helse, er økende. I 2012 og 2013 var 20 % henvist med ønske om oppfølging ift psykisk helse. I 2014 lå prosentandelen på 33 %. Så langt i

3 ligger andelen på 40 %. Utfordringene varierer mellom psykiske utfordringer med behov for regelmessige samtaler/ behandling, psykiske utfordringer med behov for videre utredning og behandling (2. linjetjenesten i samarbeid med lokal tjeneste), samt tverrfaglig oppfølging av barn/ unge med psykiske vansker (diagnose). Antall nye henviste unge til psykisk helse- og rusarbeid er relativt stabilt, men behovene er mer sammensatte og komplekse og stiller dermed større krav til tiltak og samhandling. Tilbud til målgruppen i dag barn og unges psykiske helse Tverrfaglig tilbud Samarbeid og ansvarsfordeling Tjenestetilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tjenestetilbud PP-tjenesten Tjenestetilbud Psykisk helse og rus Tverrfaglig tilbud Familiesenteret I løpet av de siste årene har det blitt et stadig sterkere fokus på forebygging og tidlig innsats, framfor reparasjon av skader seinere i livsløpet. Hjelp som blir gitt tidlig, lokalt og i samarbeid med barnets nærmeste omgivelser, familien, gir størst nytte både for det enkelte barnet og samfunnet. Samhandlingsreformen gir føringer om å prioritere folkehelse, helsefremmende tiltak, forebygging og tidlig intervensjon. Der en tidligere hadde sentralisert kompetanse og høye terskler for hjelp, skal det nå legges mer vekt på desentralisert kompetanse og lavterskeltilbud. Familiesentermodellen, er en måte å organisere tjenester på som avspeiler denne tankegangen. Kort fortalt er det en modell for samordning av de av kommunens tjenester som i sum kan gi foreldre og barn et helhetlig, støttende og lett tilgjengelig tilbud i deres nærmiljø. I 2013 etablerte Oppdal kommune Familiesenter. Tjenestetilbudets overordnede mål er å bidra til å fremme mestring og god helseutvikling, samt forebygge utviklings- og helserelaterte vansker hos barn-, unge og deres familier. Psykisk helse- og rus, PP-tjenesten, barnevernstjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten bemanner tilbudet. Pr. i dag kan familiesenteret tilby tverrfaglig veiledning og rådgivning, gruppetilbud til foresatte 18 måneders-alder og gruppetilbud til barn i risiko. Tjenestene er samlokalisert på helsestasjonen hver onsdag kl Samarbeid og ansvarsfordeling mellom deltjenestene Oversikt over ansvarsfordeling i Oppdal kommune (tabell 2) Alder Ansvar kommunehelsetjenesten Sped- og småbarn Helsestasjonen og PP-tjenesten Barneskole Skolehelsetjenesten og PP-tjenesten Ungdomsskole Psykisk helse- og rus, Skolehelsetjenesten, PPtjenesten Videregående Psykisk helse- og rus, skolehelsetjenesten, PPtjeneste for videregående opplæring 2

4 Skoleprogrammer psykisk helse (tabell 3) Alder Program Ansvar 2-4.trinn Zippys venner PP-tjenesten og skolehelsetjenesten Ungdomsskole Alle har en psykisk helse * Skolehelsetjeneste og Psykisk helse- og rus Videregående skole Venn 1 Skolehelsetjeneste og Psykisk helse- og rus Ungdomsskole og MOT Ungdomsskole og videregående videregående *Ikke gjennomført siste 3 år Tjenestetilbud PP-tjenesten Samarbeid med barnehager og skoler vedr spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Arbeidslag barnehager og skoler Veiledning/ rådgivning til forelde (ift samspill barn) Veiledning/ rådgivning til ansatte i barnehager og skoler Direkte rådgivning/ oppfølgingssamtaler med barn (vedr. redsel, atferd, språk, tvang m.m.) Koordinering ift BUP Fast tilstedeværelse ved samtlige skoler Tjenestetilbud Psykisk helse og rus Elevtjeneste OVS Arbeidslag OVS Samtaler Samarbeid/ veiledning til lærere og foresatte Undervisning Gruppetilbud (eks. BAPP, avhengighet) Boveiledning/ oppfølging til unge voksne Tjenestetilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helseopplysning Foreldreveiledning Tidlig identifisering Gruppetilbud (eks. barsel,treffpunkt, BAPP) Støttesamtaler Forsterket helsetilbud til flyktninger/flerspråklige Åpen dør og Fast kontortid ved samtlige skoler i kommunen, Helsestasjon for ungdom Arbeidslag barnehager og skoler Beskrivelse av grenseoppgangene mellom tjenestene. Forebyggende arbeid har som siktemål å redusere risiko og å fjerne faktorer som kan føre til at problemer oppstår. Forebyggende arbeid deles gjerne inn i tre nivåer; Primær-, sekundær- og tertiærforebyggende. Primærforebyggende, nivå 1, er det som gjøres før det har oppstått et problem. Tiltak rettes mot å opprettholde eller bedre helsetilstanden, og målgruppene er store og uselekterte. Sekundærforebyggende arbeid, nivå 2, vil si å identifisere sykdom eller forhøyet risiko på et tidlig stadium, og at en deretter setter inn tiltak for å hindre videre utvikling av risiko eller videre sykdom. Sekundærforebygging har innsatsen i større grad rettet mot grupper i faresonen/ utsatte grupper. Tertiærforebyggende arbeid, nivå 3, omfatter tiltak for å hindre negative virkninger av sykdom og skade som allerede er oppstått. Målet er å opprettholde funksjonsnivå og hindre forverring av eksisterende problemer. Tabell 4 3

5 Ansvar Primærforebyggende Sekundærforebyggende Tertiærforebyggende Helsestasjons- og skolehelsetjenesten PP-tjenesten Psykisk helse- og rus BUP/ spesialisthelsetjeneste Hovedtyngden av tjenestetilbudet Mindre andel av tjenestetilbudet Konklusjon og forslag til videreutvikling Utredningen viser et økende antall barn og unge som har behov for oppfølging knyttet til psykisk helse. Det blir viktig å arbeide videre med de mulighetene som ligger i dagens tjenestetilbud som f.eks familiesenteret og samhandling/ rolleavklaring i det ordinære tjenestetilbudet. Pr. i dag bruker skolehelsetjenesten for stor andel av ressursene på sekundærforebyggende tiltak. Dette hindrer tjenesten i å utøve godt nok primærforebyggende og helsefremmende arbeid. Det er viktig at PP-tjenesten og psykisk helse- og rusarbeid i større grad blir rustet for å ivareta sekundær- og tertiærforebyggende arbeid (viser til tabell 4). For å kunne imøtekomme behovet for oppfølging, må deler av tjenestetilbudet for barn og unge styrkes. En styrking vil muliggjøre nye tverrfaglig gruppetilbud til barn av skilte foreldre (PIS), tverrfaglig foreldreveiledningstilbud (Webster Stratton), samt at kommunen da vil kunne følge opp statlig føringer om forebyggende arbeid rettet mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Som et resultat av styrkingen mener vi det blir bedre flyt i kommunal tiltakskjede. Flere barn og unge vil kunne identifiseres tidligere, hjelp vil bli iverksatt raskere og ventetiden blir redusert. Psykisk helse- og rusarbeid har, med dagens bemanning, kapasitet til å følge opp ungdom med utfordringer i forhold til psykisk helse. Bemanning i skolehelsetjenesten er ut ifra minstenorm satt av Helsedirektoratet (2010). I PP-tjenesten har bemanningen vært uendret siden Sentrale føringer har ført til nye arbeidsoppgaver for tjenestene. Ansvarsområdene er betydelig utvidet, både når det gjelder helsefremmende- og forebyggende arbeid, systemarbeid og individuell oppfølging. Arbeidsgruppa foreslår en økning i PP-tjenesten med 80 % stilling og helsestasjonen med 20 % stilling. 4

6 Tverrfaglig styrking av frisklivstilbudet for barn og unge i Oppdal kommune Mandat: Handlingsplan for Vedtak om oppfølgingsansvar Pkt. 7.: Rådmannen får i oppdrag å utrede tverrfaglig styrking av frisklivstilbudet for forekomst av overvekt og fedme blant barn og unge i Oppdal. Overvekt og fedme medfører økende risiko for sykdom i barnealder, men ikke minst i voksen alder. Aktuelle lover: Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Lov om folkehelsearbeid Med bakgrunn i funn av andel barn og unge med overvekt, og deres rett til faglig og etisk forsvarlig informasjon og oppfølging av kommunen, ble det I 2014 opprettet en flerfaglig arbeidsgruppe bestående av: Frisklivskoordinator, Veronica Pedersen Fysioterapeut barn- og unge, Trine Sandsten Helsesøster, Astrid Kjeka Arbeidet er forankret i enhet Helse- og familie og underlagt fagansvarlig helsesøster. Arbeidsgruppens mandat var å innhente evidensbasert kunnskap, utarbeide forslag til- og starte opp flerfaglige gruppetilbud for barn og unge med overvekt (iso-kmi > 25). Målsetting med gruppetilbudet som skulle utvikles var: Barn, unge og deres familier skal gis tilbud om hjelp til å endre og mestre levevaner. For 2014 søkte Oppdal kommune fylkesmannen om tilskudd til videreutvikling av frisklivstilbudet til barn og unge i kommunen. Søknaden ble delvis imøtekommet og kommunen ble tildelt kr Mulige årsaker til overvekt og fedme Årsaken til den generelle vektøkningen i befolkningen er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Hos den enkelte er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiinntaket og -regnskapet. Vi vet at arvelige forhold kan ha stor betydning for den enkelte. Derfor vil noen ha større problemer enn andre med å holde vekten. Endringer i miljøforhold må forklare de betydelige endringene vi har sett i vekten i den norske befolkningen de senere tiårene, det gjelder også barn og unge. Det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning. Vi har ikke data som kan fortelle om det er endringer i fysisk aktivitet eller endringer i kosthold og energiinntak som spiller størst rolle. Trolig er det en kombinasjon av begge. Flere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon og overvekt. Det gjelder både voksne, unge og barn. Ungdommer fra familier med dårlig familieøkonomi har høyere forekomst av overvekt og fedme sammenlignet med de som kommer fra familier med god familieøkonomi (Grøholt, 2008). De sosioøkonomiske forskjellene som sees både i Norge og i andre land, kan kanskje delvis forklares med at barn og unge fra familier med kort utdanning og/eller lav inntekt ikke har hatt samme nytte av informasjonskampanjer, tiltak og nye trender som det barn og unge med bedre sosioøkonomisk posisjon har hatt. Folkehelseinstituttet har ikke undersøkelser av nyere dato for ulike etniske grupper. 5

7 Samspillsutfordringer i familien kan skyldes mange ulike forhold og er i varierende grad belastende for familien. Utfordringer knyttet til samspill er viktige faktorer også knyttet til overvekt og fedme hos barn og unge. Tall fra barnevekststudien (fhi 2014) viser at det er 50 prosent større andel med overvekt eller fedme blant barn som har skilte foreldre sammenlignet med barn som har gifte foreldre. Sammensatte årsaker/problemstillinger krever helhetlig tilnærming og stor grad av samhandling. Fysisk aktivitet og kostråd alene er sjelden tilstrekkelig hjelp til å endre og mestre nye levevaner. Status i Norge % av gravide var overvektige og 9,5 % hadde fedme før de ble gravide (Fhi 2012) Konklusjonen i en ny studie fra mor- og barnundersøkelsen er at høyere vekt hos kvinner før de blir gravide og stor vektøkning i svangerskapet henger sammen med økt fødselsvekt. Høyere fødselsvekt kan virke inn på appetittregulering og overvekt hos barnet på lang sikt. 16 prosent av åtteåringer har overvekt med eller uten fedme. Barnevekststudien fra 2012 viser at 16 prosent av norske åtteåringer har overvekt med eller uten fedme. For gutter var andelen 14 prosent og for jentene 18 prosent prosent av 15-åringer har overvekt eller fedme. I årsalderen er andelen som har overvekt eller fedme om lag prosent. Det viser Helsedirektoratets undersøkelse i Blant 15-åringer er det forholdsvis litt flere gutter enn jenter som har fedme. Det er det motsatte av hva vi ser blant åtteåringer. Status i Oppdal prosent av gravide har KMI > 25 ved svangerskapets begynnelse Fra 2011 viser målingene en kraftig nedgang. 10 prosent av 5-6 åringene har overvekt med eller uten fedme Fra 2011 viser målingene en betydelig nedgang i andel overvektige. 16 prosent av 8-9 åringene har overvekt med eller uten fedme Fra 2011 viser målingene nedgang i andel overvektige. 22 prosent av åringene har overvekt med eller uten fedme Ikke krav om måling tidligere år. Tabell 1: Overvekt inkludert fedme Prosentandel isokmi >25 (KMI gravide) År Gravide Førskole 3.trinn 8.trinn , I Oppdal som landet for øvrig er det ikke tegn på at forekomst av overvekt har fortsatt å øke, slik tendensen var fra 2008 da undersøkelser ble igangsatt på nasjonalt nivå. Frisklivstilbudet til barn og unge i Oppdal Ett av grunnprinsippene for utviklingsarbeidet har vært å ta utgangspunkt i den samlede kompetanse som kommunehelsetjenesten innehar gjennom sine fagutdanninger. I tillegg har vi vært opptatt av å ikke skape et tjenestetilbud på siden av den ordinære kommunehelsetjenesten, men i samhandling med og som et ledd i et helhetlig tilbud. Betydningen av å ta i bruk den godt etablerte relasjonen mellom skolehelsetjenesten og skolene har vi vurdert som viktig for å oppnå størst mulig samhandlingsgevinst. 6

8 Det har vært viktig for kommunen å styrke samhandlingen mellom frisklivskoordinator og skolehelsetjenesten, noe vi opplever å ha lyktes med. I Oppdal gjennomføres veiing og måling av barn og unge i tråd med Nasjonale retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS Dette skal sikre at tjenesten fanger opp vekstavvik så tidlig som mulig, for tidlig å kunne intervenere, forebygge eller behandle. I en større sammenheng gir det oss mulighet til å overvåke vekst-utviklingen i barnebefolkningen lokalt og nasjonalt, samt bedre kunnskapsgrunnlag om årsaker til vekstavvik. Videre gir målingene oss mulighet til å evaluere effekt av tiltak på befolkningsnivå. Veiing og måling gjennomføres ved fødsel, utskriving fra fødeinstitusjon, sju ganger i løpet av det første leveåret, to ganger i det andre leveåret, ved 4-års kontroll og skolestartundersøkelsen. Fra 2014 har også alle elever på 3. og 8. klassetrinn blitt målt og veid i tråd med de nye føringene i Nasjonal retningslinje. Skolehelsetjenesten har gjennomført tiltaket. Veietidspunkt i skolen følger eget års-hjul. Utover dette gjennomføres veiing i tillegg på indikasjon (som en målrettet undersøkelse eller på forespørsel fra foresatte, barn og unge selv). Veiing, måling og oppfølging av 3. og 8. trinn 2014 har på mange måter vært et prøveår, der vi i utgangspunktet ønsket at alle barn med behov for oppfølging skulle følges opp av ei gruppe med helsesøster, fysioterapeut og frisklivskoordinator. Vi hadde utarbeidet forslag til tilbud for foreldre/barn både på 3.trinn og 8. trinn. Helsesøster kontaktet foreldrene som hadde barn med iso-kmi over 25 ved måling i 3.trinn. Det ble gitt tilbud om time på helsestasjonen for helsesamtale med helsesøster og informasjon om gruppetilbudet. Det viste seg at det var vanskelig for mange av foreldrene å ta i mot dette tilbudet. Det kan være sammensatte årsaker til dette, men vi har erfaringer som sier at foreldrene trenger tid og hjelp til å oppdage og godta utfordringen med overvekt hos eget barn. Med bakgrunn i at det var vanskelig å få samlet så mange at det ble ei gruppe, ble tilbudet forandret underveis. Det ble da lagt opp til individuell oppfølging av helsesøster for barn og foreldre, i tillegg til aktivitetstilbudet «Tirsdagsfriskus». Fysioterapeut og frisklivskoordinator startet opp med gruppetilbudet «Tirsdagsfriskus» med base i allsalen hver tirsdag. Det ble gitt informasjon om tilbudet på barneskolene. Tirsdagsfriskus pågår fortsatt og er et gruppetilbud for overvektige barn, men også for barn som er motorisk usikre eller umodne. Tirsdagsfriskus ble gjennomført 7 ganger før jul, og fortsetter 12 ganger etter jul. Deretter skal tilbudet evalueres. Det har gradvis kommet flere barn i gruppen. Det er nå 10 barn som deltar, der 5 er overvektige, mens resten har motoriske vansker av ulik grad. Vi har aktivitet i en time rett etter skoledagen er ferdig. I timene legges det vekt på lekbaserte aktiviteter med fokus på mestring og bevegelsesglede. Timene ledes av fysioterapeut og frisklivskoordinator. Ingen av barna som har blitt med på tirsdagsfriskus har sluttet. Gruppetilbud til overvektige barn/unge/familier og «Tirsdagsfriskus» er nytt for trauste Oppdalsfamilier. Vi vurderer at det er helt naturlig at det tar noen år å få etablert tilbudet som en naturlig del av kommunehelsetjenesten. Elevene på 8. trinn som ble veid og målt har ikke fått oppfølginga som vi i utgangspunktet hadde ønsket å gi. Dette skyldes mangel på ressurser, men også at vi har samlet kunnskap for å sikre at tilbudet vi utvikler har støtte i evidens. Det er et mål å få på plass et flerfaglig tilbud i løpet av 2015/2016. Generelt ser vi at både helsesøster, frisklivskoordinator og fysioterapeut har mye kunnskap om overvekt og fedme hos barn og unge, gjennom sine respektive grunn- og spesialutdanninger. Det har vært svært nyttig for utviklingsarbeidet å «delta sammen» på kurs/konferanser. Vi har erfart at det kreves en felles faglig plattform for at samarbeidet skal fungere godt og effektivt. 7

9 Konkusjon og forslag til videreutvikling Oppdal kommune har over flere år satset på forebyggende og helsefremmende tiltak. Folkehelsekoordinator og tverretatlige arbeidsgrupper er viktig samarbeidspartnere for tiltak på befolkningsnivå. Barnehager, skoler, helsestasjons-, og skolehelsetjenesten har arbeidet systematisk med blant annet tema som kosthold, fysisk aktivitet og positive valg for egen helse. Evidens og ny kunnskap, kombinert med systematisk implementering, helhetlige og kreative tilnærminger vil være nøkkelfaktorer for utviklingsarbeidet videre. Det er behov for at vi i 2015 har fokus på rutiner som er faglig godt forankret og individuelt tilpasset, slik at alle barna får rett hjelp til rett tid. I tillegg til fortsatt styrket fokus på elever i 3. og 8.trinn, skal helsestasjonen ha forsterket fokus på «tidlig identifisering og samarbeid». Rutiner for oppfølging av gravide- og foresatte med barn 0-6 år, hvor kurve viser uønsket utvikling skal forbedres og kvalitetssikres, herunder også flerfaglige oppfølgingstilbud med fokus på familien. Dette med formål om å snu en uønsket utvikling i tidlig fase. Tilbud til foresatte og barn 8-9 årsalder Vi ser behov for å videreføre og videreutvikle tilbudet om gruppeaktivitet for barn i trinn. Ut i fra erfaringene som ble gjort i prosjektperioden i 2014 med foreldre/barn gruppe, ser vi at det er behov for tett samarbeid med foreldrene. Fra høsten 2015/2016 ønsker vi å tilby: Bra mat kurs (frisklivskoordinator) Temamøter for foreldre (frisklivskoordinator, helsesøster, fysioterapeut, psykisk helse, barnevern) Individuelle samtaler (helsesøster, frisklivskoordinator, fysioterapeut) Gruppeaktivitet for barn, tidsbegrenset (frisklivskoordinator, fysioterapeut, turnusfysioterapeut) Ressursbehov: Turnuskandidat kan brukes inn i gjennomføringen av aktivitetsgruppa, eksisterende ressurs. Videre ser vi at helsesøster har behov for økt ressurs for rekrutteringsarbeid og individuell oppfølging, samt at helsesøster også skal bidra inn i temamøter for foreldre, 10 % økning av stillingsressurs. Frisklivskoordinator kan bidra med 10 % av eksisterende stillingsressurs. For å komme i posisjon til å nå de som tenger det mest og lykkes med tilbudene, betinger dette gode prosesser knyttet til rekruttering. Familier, barn og unge har, gjennom å følge det ordinære tjenestetilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, en etablert relasjon til helsesøster. Relasjonens betydning er avgjørende i forhold til å åpne opp for samarbeid om vanskelige tema, slik mange opplever at overvekt og fedme hos eget barn er. Tilbud til ungdom 8. trinn Det er utarbeidet et tilbud for oppfølging av 8. trinns elever. Tilbudet har ikke blitt gjennomført. Fra høsten 2015/2016 ønsker vi å tilby: Spinningstimer for overvektige elever, gruppetilbud (turnusfysioterapeut, frisklivskoordinator, fysioterapeut) Individuelle samtaler (helsesøster, frisklivskoordinator, fysioterapeut) Bra mat kurs, gruppetilbud (frisklivskoordinator) Ressursbehov: Turnuskandidat og fysioterapeut drifter spinning, eksisterende ressurs. Videre kan frisklivskoordinator bruke inntil 10 % av eksisterende stillingsressurs i dette arbeidet. Helsesøster ved ungdomsskolen har behov for 10 % økning av stillingsressurs for rekruttering og individuell oppfølging. Kostnader for leie av spinningssal vil utgjøre kr pr. halvår. Tett samarbeid med Familiesenteret for familier, barn eller unge hvor overvekt er en del av mer sammensatte problemstillinger, vil være viktig å utvikle videre. Sosioøkonomiske forskjeller og/eller samspillsutfordringer i familien krever helhetlig tilnærming og høy grad av samhandling i kommunen. Fysisk aktivitet og kostråd er sjelden tilstrekkelig hjelp til å endre og mestre nye levevaner. 8

10 Kommunehelsetjenesten må også i fremtiden ha hovedfokus på å styrke kvaliteten i alt vårt helsefremmende- og forebyggende arbeide for barn- og unge. Vi må helt klart ha målsetting om å komme tidlig inn, før problemene befester seg eller vokser seg for store. Vi må erkjenne at forhold knyttet til miljø- og samfunn virker inn og at endring tar tid. Vi må ha som målsetting at andel gravide, barn- og unge med overvekt går ned. Når risiko avdekkes gjennom veiing og måling i tråd med nasjonale retningslinjer er vi faglig og etisk forpliktet til å gi tilbud om hjelp til å endre- og mestre nye levevaner. 9

11 Flerbrukshall i Oppdal Mandat: Under Kommunestyrets Handlingsplanbehandling for den kom SP v/bjørg Marit Sæteren med følgende verbalforslag: "Det må jobbes intensivt mot fylkeskommunen for i fellesskap å få bygd en flerbrukshall på Oppdal". Dette verbalforslaget ble vedtatt av Kommunestyret. Under Kommunestyrets budsjettbehandling seks måneder senere, den , foreslo SP v/bjørg Marit Sæteren følgende: "Kommunestyret ber rådmann om å iverksette arbeidet med ny flerbrukshall som et alternativ til en ny idrettshall og samtidig se på mulighetene for ytterligere restaurering av dagens idrettshall. Dette i samarbeid med O.I.L, O.V.S og fylkeskommunen. Kommunestyret ber om tilbakemelding på dette i god tid før rullering av «Prioritering av spillemidler i 2016»" Dette forslaget falt og ble ikke vedtatt av Kommunestyret. Så sent som i 2013 ble det for Kommunestyret lagt fram en rapport, skisseprosjekt ny idrettshall, som ble utarbeidet i fellesskap med Oppdal kommune, O.I.L og Sør-Trøndelag Fylkeskommune ved rektor på OVS. Den gang ble en idrettshall kostnadsberegnet til mill kr inkl. mva. Årlige FDVkostnader ble kalkulert til 1.2 mill kr. Den gang ble vedtaket følgende: "Kommunestyret viser til arbeidsgruppas rapport om ny idrettshall, og ser seg ikke i stand til å prioritere prosjektet i den kommende planperioden. Derfor oppfordres Sør-Trøndelag Fylkeskommune til å etablere sin egen idrettshall i forbindelse med Oppdal videregående skole." Gjennomført arbeid: Fotballgruppa startet opp arbeidet med en fotballhall, men de har fått tilbakemelding fra OVS om at en fotballhall er for snevert i forhold til deres behov, og at de burde fokusere på en flerbrukshall i stedet. Bygg og eiendom har vært i kontakt med rektor ved OVS. Tilbakemelding fra rektor er at de primært ønsker en idrettshall, men at en flerbrukshall kan dekke deler av deres behov. OVS har pr i dag ikke mandat til å være med på et slikt prosjekt, men hvis Oppdal kommune ønsker å invitere fylkeskommunen og OVS med på et samarbeidsprosjekt, går signalene ut på at dette sannsynligvis blir positivt mottatt av fylkeskommunen. 10

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen, 09.04.14 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det

Detaljer

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg

Detaljer

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet Disposisjon Bakgrunn Prioriteringer Hvordan vi jobber

Detaljer

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet? Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet? Greta Jentoft, helsesøster MpH Stikkedamen Helsesøstre opplever fortsatt at nære samarbeidspartnere ikke kjenner til faggruppen og hva den står for

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

OPPDAL. Veronica Pedersen, Frisklivskoordinator

OPPDAL. Veronica Pedersen, Frisklivskoordinator OPPDAL Veronica Pedersen, Frisklivskoordinator Bakgrunn Opprettet i Oppdal i 2013 som et prosjekt, med en voksen- og en foreldre/barngruppe Etablert som permanent tilbud fra februar 2014 Prosjekt Med bakgrunn

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling:

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Helsesøsterkongressen Stavanger den 23.-24. april 2014 Seniorrådgiver/helsesøster Astrid H.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Solveig Hovet Seniorrådgiver folkehelsearbeid Fylkesmannen i Nordland Fylkesforum for folkehelse 30.mars 2011 Nasjonal folkehelsepolitikk Samordning av ulike

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og praksis Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Organisering Rådmannen Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november Barne-og familietjenesten

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november Barne-og familietjenesten Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november 2007 Barne-og familietjenesten 14.11.07 1 BaFa 2007 Budsjett 2007: 38 230 832 Antall årsverk: 42 Antall ansatte: 55 Adm. BaFa Marit E. Aksnes Enhetsleder

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring INNHOLD INNLEDNING...4 Overordnede rammer...4 Verdisyn...5 Mål...6 Delmål...6 Indikatorer...6 HOVEDUTFORDRINGER...7 Psykisk helse

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN 16.09.09 MANDAT Utrede habile og stabile tiltak som ivaretar et helhetlig tilbud, og som gir en rett

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Prosjektbeskrivelse HOPP Friskus Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier

Prosjektbeskrivelse HOPP Friskus Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier 04.02.2016 Horten kommune Kathrine Skjæveland Inderaak Bakgrunn Forekomst av overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Med dette følger

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og

Detaljer

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer