VEDLEGG 2. Særskilte utredninger:

Transkript

1 VEDLEGG 2 Særskilte utredninger: - Ressursbehov innen psykisk helse for barn og unge - Tverrfaglig styrking av frisklivstilbudet for barn og unge i Oppdal kommune - Flerbrukshall i Oppdal 0

2 Ressursbehov innen psykisk helse for barn og unge Mandat: Handlingsplan for «Innen PPT er det kompetanse innen område for psykisk helse for barn og unge. Ressursene er i dag ikke tilstrekkelige ved at samtaler/ oppfølging på dette området går til utredning og oppfølging av barn med særskilte vansker i skole og barnehage. Rådmannen får i oppdrag til handlingsplanen å utrede behov for ressurser innen psykisk helse for barn og unge». Status i Norge Sosial- og helsedirektoratet utga i 2007 Veilederen «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene». Der står det bl.a. at kommunens overordnede oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er at kommunen skal legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge. Kommunen skal i tillegg fange opp barn og unge i risiko, eller barn og unge som har psykiske vansker eller lidelser, samt gi hjelp og behandling. De som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen. Kommunen skal også sørge for samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller andre relevante aktører ved behov. Mellom 15 og 20 % av befolkningen har psykiske vansker som virker inn på deres funksjonsnivå (fhi). Forekomsten hos åringene ligger på ca.17 %. Når det gjelder psykiske lidelser (psykiske vansker som er av en slik grad at det kvalifiserer til en diagnose) sier Sosial- og helsedirektoratet at mellom 4 og 7 % av barn mellom 4 og 10 år har en psykisk lidelse som krever behandling. Tallene er noe usikre. Man mener tallene kan være høyere i byer enn i distriktene. Tallene menes å være noe høyere for ungdom og noe lavere for førskolebarn. Status i Oppdal Oppdal ungdomsskole- og videregående skole har deltatt i den nasjonale Ungdata-undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen i 2014 viser at ungdom i Oppdal jevnt over har det bra, både ift. skole, fritid, foreldre og venner, men at en bør se nærmere på noen områder/tall. Tabell 1 Område Ungdomsskolen Videregående Har i løpet av siste uken har følt at alt har vært et slit 26 % 39 % Har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert 14 % 17 % Har hatt en håpløshetsfølelse for fremtiden 13 % 30 % Rapporterer om høy grad av depressivt stemningsleie 7 % 13 % Oppgir at de har brukt helsesøster ift sin psykiske helse (trist, deprimert, selvmordstanker) 7 % 7 % Helsestasjons- og skolehelsetjenestes årsrapport (2014) beskriver utviklingstrekk innenfor tjenesten. Omfang av elever som oppsøkte tjenesten med utfordringer knyttet til psykisk helse var 30 % for barneskolene, 14 % for ungdomsskole og videregående. Utfordringene varierte mellom: Kortvarige situasjonsbetingede belastninger som eleven raskt mestret på egenhånd. Sammensatte problemer med behov for regelmessige støttesamtaler over en periode eller over år. Sammensatte problemer og behov for tverrfaglig oppfølging i kommunen. Psykiske utfordringer med behov for videre utredning og evt. behandling. Tverrfaglig oppfølging av elever med psykiske vansker, diagnose. Det er en økende andel barn og unge med skilte foreldre som oppsøker tjenesten. Ved gjennomgang av nye henviste barn og unge til PP-tjenesten de tre siste årene, ser en at andelen barn og unge med henvisningsgrunn relatert til psykisk helse, er økende. I 2012 og 2013 var 20 % henvist med ønske om oppfølging ift psykisk helse. I 2014 lå prosentandelen på 33 %. Så langt i

3 ligger andelen på 40 %. Utfordringene varierer mellom psykiske utfordringer med behov for regelmessige samtaler/ behandling, psykiske utfordringer med behov for videre utredning og behandling (2. linjetjenesten i samarbeid med lokal tjeneste), samt tverrfaglig oppfølging av barn/ unge med psykiske vansker (diagnose). Antall nye henviste unge til psykisk helse- og rusarbeid er relativt stabilt, men behovene er mer sammensatte og komplekse og stiller dermed større krav til tiltak og samhandling. Tilbud til målgruppen i dag barn og unges psykiske helse Tverrfaglig tilbud Samarbeid og ansvarsfordeling Tjenestetilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tjenestetilbud PP-tjenesten Tjenestetilbud Psykisk helse og rus Tverrfaglig tilbud Familiesenteret I løpet av de siste årene har det blitt et stadig sterkere fokus på forebygging og tidlig innsats, framfor reparasjon av skader seinere i livsløpet. Hjelp som blir gitt tidlig, lokalt og i samarbeid med barnets nærmeste omgivelser, familien, gir størst nytte både for det enkelte barnet og samfunnet. Samhandlingsreformen gir føringer om å prioritere folkehelse, helsefremmende tiltak, forebygging og tidlig intervensjon. Der en tidligere hadde sentralisert kompetanse og høye terskler for hjelp, skal det nå legges mer vekt på desentralisert kompetanse og lavterskeltilbud. Familiesentermodellen, er en måte å organisere tjenester på som avspeiler denne tankegangen. Kort fortalt er det en modell for samordning av de av kommunens tjenester som i sum kan gi foreldre og barn et helhetlig, støttende og lett tilgjengelig tilbud i deres nærmiljø. I 2013 etablerte Oppdal kommune Familiesenter. Tjenestetilbudets overordnede mål er å bidra til å fremme mestring og god helseutvikling, samt forebygge utviklings- og helserelaterte vansker hos barn-, unge og deres familier. Psykisk helse- og rus, PP-tjenesten, barnevernstjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten bemanner tilbudet. Pr. i dag kan familiesenteret tilby tverrfaglig veiledning og rådgivning, gruppetilbud til foresatte 18 måneders-alder og gruppetilbud til barn i risiko. Tjenestene er samlokalisert på helsestasjonen hver onsdag kl Samarbeid og ansvarsfordeling mellom deltjenestene Oversikt over ansvarsfordeling i Oppdal kommune (tabell 2) Alder Ansvar kommunehelsetjenesten Sped- og småbarn Helsestasjonen og PP-tjenesten Barneskole Skolehelsetjenesten og PP-tjenesten Ungdomsskole Psykisk helse- og rus, Skolehelsetjenesten, PPtjenesten Videregående Psykisk helse- og rus, skolehelsetjenesten, PPtjeneste for videregående opplæring 2

4 Skoleprogrammer psykisk helse (tabell 3) Alder Program Ansvar 2-4.trinn Zippys venner PP-tjenesten og skolehelsetjenesten Ungdomsskole Alle har en psykisk helse * Skolehelsetjeneste og Psykisk helse- og rus Videregående skole Venn 1 Skolehelsetjeneste og Psykisk helse- og rus Ungdomsskole og MOT Ungdomsskole og videregående videregående *Ikke gjennomført siste 3 år Tjenestetilbud PP-tjenesten Samarbeid med barnehager og skoler vedr spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Arbeidslag barnehager og skoler Veiledning/ rådgivning til forelde (ift samspill barn) Veiledning/ rådgivning til ansatte i barnehager og skoler Direkte rådgivning/ oppfølgingssamtaler med barn (vedr. redsel, atferd, språk, tvang m.m.) Koordinering ift BUP Fast tilstedeværelse ved samtlige skoler Tjenestetilbud Psykisk helse og rus Elevtjeneste OVS Arbeidslag OVS Samtaler Samarbeid/ veiledning til lærere og foresatte Undervisning Gruppetilbud (eks. BAPP, avhengighet) Boveiledning/ oppfølging til unge voksne Tjenestetilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helseopplysning Foreldreveiledning Tidlig identifisering Gruppetilbud (eks. barsel,treffpunkt, BAPP) Støttesamtaler Forsterket helsetilbud til flyktninger/flerspråklige Åpen dør og Fast kontortid ved samtlige skoler i kommunen, Helsestasjon for ungdom Arbeidslag barnehager og skoler Beskrivelse av grenseoppgangene mellom tjenestene. Forebyggende arbeid har som siktemål å redusere risiko og å fjerne faktorer som kan føre til at problemer oppstår. Forebyggende arbeid deles gjerne inn i tre nivåer; Primær-, sekundær- og tertiærforebyggende. Primærforebyggende, nivå 1, er det som gjøres før det har oppstått et problem. Tiltak rettes mot å opprettholde eller bedre helsetilstanden, og målgruppene er store og uselekterte. Sekundærforebyggende arbeid, nivå 2, vil si å identifisere sykdom eller forhøyet risiko på et tidlig stadium, og at en deretter setter inn tiltak for å hindre videre utvikling av risiko eller videre sykdom. Sekundærforebygging har innsatsen i større grad rettet mot grupper i faresonen/ utsatte grupper. Tertiærforebyggende arbeid, nivå 3, omfatter tiltak for å hindre negative virkninger av sykdom og skade som allerede er oppstått. Målet er å opprettholde funksjonsnivå og hindre forverring av eksisterende problemer. Tabell 4 3

5 Ansvar Primærforebyggende Sekundærforebyggende Tertiærforebyggende Helsestasjons- og skolehelsetjenesten PP-tjenesten Psykisk helse- og rus BUP/ spesialisthelsetjeneste Hovedtyngden av tjenestetilbudet Mindre andel av tjenestetilbudet Konklusjon og forslag til videreutvikling Utredningen viser et økende antall barn og unge som har behov for oppfølging knyttet til psykisk helse. Det blir viktig å arbeide videre med de mulighetene som ligger i dagens tjenestetilbud som f.eks familiesenteret og samhandling/ rolleavklaring i det ordinære tjenestetilbudet. Pr. i dag bruker skolehelsetjenesten for stor andel av ressursene på sekundærforebyggende tiltak. Dette hindrer tjenesten i å utøve godt nok primærforebyggende og helsefremmende arbeid. Det er viktig at PP-tjenesten og psykisk helse- og rusarbeid i større grad blir rustet for å ivareta sekundær- og tertiærforebyggende arbeid (viser til tabell 4). For å kunne imøtekomme behovet for oppfølging, må deler av tjenestetilbudet for barn og unge styrkes. En styrking vil muliggjøre nye tverrfaglig gruppetilbud til barn av skilte foreldre (PIS), tverrfaglig foreldreveiledningstilbud (Webster Stratton), samt at kommunen da vil kunne følge opp statlig føringer om forebyggende arbeid rettet mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Som et resultat av styrkingen mener vi det blir bedre flyt i kommunal tiltakskjede. Flere barn og unge vil kunne identifiseres tidligere, hjelp vil bli iverksatt raskere og ventetiden blir redusert. Psykisk helse- og rusarbeid har, med dagens bemanning, kapasitet til å følge opp ungdom med utfordringer i forhold til psykisk helse. Bemanning i skolehelsetjenesten er ut ifra minstenorm satt av Helsedirektoratet (2010). I PP-tjenesten har bemanningen vært uendret siden Sentrale føringer har ført til nye arbeidsoppgaver for tjenestene. Ansvarsområdene er betydelig utvidet, både når det gjelder helsefremmende- og forebyggende arbeid, systemarbeid og individuell oppfølging. Arbeidsgruppa foreslår en økning i PP-tjenesten med 80 % stilling og helsestasjonen med 20 % stilling. 4

6 Tverrfaglig styrking av frisklivstilbudet for barn og unge i Oppdal kommune Mandat: Handlingsplan for Vedtak om oppfølgingsansvar Pkt. 7.: Rådmannen får i oppdrag å utrede tverrfaglig styrking av frisklivstilbudet for forekomst av overvekt og fedme blant barn og unge i Oppdal. Overvekt og fedme medfører økende risiko for sykdom i barnealder, men ikke minst i voksen alder. Aktuelle lover: Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Lov om folkehelsearbeid Med bakgrunn i funn av andel barn og unge med overvekt, og deres rett til faglig og etisk forsvarlig informasjon og oppfølging av kommunen, ble det I 2014 opprettet en flerfaglig arbeidsgruppe bestående av: Frisklivskoordinator, Veronica Pedersen Fysioterapeut barn- og unge, Trine Sandsten Helsesøster, Astrid Kjeka Arbeidet er forankret i enhet Helse- og familie og underlagt fagansvarlig helsesøster. Arbeidsgruppens mandat var å innhente evidensbasert kunnskap, utarbeide forslag til- og starte opp flerfaglige gruppetilbud for barn og unge med overvekt (iso-kmi > 25). Målsetting med gruppetilbudet som skulle utvikles var: Barn, unge og deres familier skal gis tilbud om hjelp til å endre og mestre levevaner. For 2014 søkte Oppdal kommune fylkesmannen om tilskudd til videreutvikling av frisklivstilbudet til barn og unge i kommunen. Søknaden ble delvis imøtekommet og kommunen ble tildelt kr Mulige årsaker til overvekt og fedme Årsaken til den generelle vektøkningen i befolkningen er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Hos den enkelte er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiinntaket og -regnskapet. Vi vet at arvelige forhold kan ha stor betydning for den enkelte. Derfor vil noen ha større problemer enn andre med å holde vekten. Endringer i miljøforhold må forklare de betydelige endringene vi har sett i vekten i den norske befolkningen de senere tiårene, det gjelder også barn og unge. Det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning. Vi har ikke data som kan fortelle om det er endringer i fysisk aktivitet eller endringer i kosthold og energiinntak som spiller størst rolle. Trolig er det en kombinasjon av begge. Flere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon og overvekt. Det gjelder både voksne, unge og barn. Ungdommer fra familier med dårlig familieøkonomi har høyere forekomst av overvekt og fedme sammenlignet med de som kommer fra familier med god familieøkonomi (Grøholt, 2008). De sosioøkonomiske forskjellene som sees både i Norge og i andre land, kan kanskje delvis forklares med at barn og unge fra familier med kort utdanning og/eller lav inntekt ikke har hatt samme nytte av informasjonskampanjer, tiltak og nye trender som det barn og unge med bedre sosioøkonomisk posisjon har hatt. Folkehelseinstituttet har ikke undersøkelser av nyere dato for ulike etniske grupper. 5

7 Samspillsutfordringer i familien kan skyldes mange ulike forhold og er i varierende grad belastende for familien. Utfordringer knyttet til samspill er viktige faktorer også knyttet til overvekt og fedme hos barn og unge. Tall fra barnevekststudien (fhi 2014) viser at det er 50 prosent større andel med overvekt eller fedme blant barn som har skilte foreldre sammenlignet med barn som har gifte foreldre. Sammensatte årsaker/problemstillinger krever helhetlig tilnærming og stor grad av samhandling. Fysisk aktivitet og kostråd alene er sjelden tilstrekkelig hjelp til å endre og mestre nye levevaner. Status i Norge % av gravide var overvektige og 9,5 % hadde fedme før de ble gravide (Fhi 2012) Konklusjonen i en ny studie fra mor- og barnundersøkelsen er at høyere vekt hos kvinner før de blir gravide og stor vektøkning i svangerskapet henger sammen med økt fødselsvekt. Høyere fødselsvekt kan virke inn på appetittregulering og overvekt hos barnet på lang sikt. 16 prosent av åtteåringer har overvekt med eller uten fedme. Barnevekststudien fra 2012 viser at 16 prosent av norske åtteåringer har overvekt med eller uten fedme. For gutter var andelen 14 prosent og for jentene 18 prosent prosent av 15-åringer har overvekt eller fedme. I årsalderen er andelen som har overvekt eller fedme om lag prosent. Det viser Helsedirektoratets undersøkelse i Blant 15-åringer er det forholdsvis litt flere gutter enn jenter som har fedme. Det er det motsatte av hva vi ser blant åtteåringer. Status i Oppdal prosent av gravide har KMI > 25 ved svangerskapets begynnelse Fra 2011 viser målingene en kraftig nedgang. 10 prosent av 5-6 åringene har overvekt med eller uten fedme Fra 2011 viser målingene en betydelig nedgang i andel overvektige. 16 prosent av 8-9 åringene har overvekt med eller uten fedme Fra 2011 viser målingene nedgang i andel overvektige. 22 prosent av åringene har overvekt med eller uten fedme Ikke krav om måling tidligere år. Tabell 1: Overvekt inkludert fedme Prosentandel isokmi >25 (KMI gravide) År Gravide Førskole 3.trinn 8.trinn , I Oppdal som landet for øvrig er det ikke tegn på at forekomst av overvekt har fortsatt å øke, slik tendensen var fra 2008 da undersøkelser ble igangsatt på nasjonalt nivå. Frisklivstilbudet til barn og unge i Oppdal Ett av grunnprinsippene for utviklingsarbeidet har vært å ta utgangspunkt i den samlede kompetanse som kommunehelsetjenesten innehar gjennom sine fagutdanninger. I tillegg har vi vært opptatt av å ikke skape et tjenestetilbud på siden av den ordinære kommunehelsetjenesten, men i samhandling med og som et ledd i et helhetlig tilbud. Betydningen av å ta i bruk den godt etablerte relasjonen mellom skolehelsetjenesten og skolene har vi vurdert som viktig for å oppnå størst mulig samhandlingsgevinst. 6

8 Det har vært viktig for kommunen å styrke samhandlingen mellom frisklivskoordinator og skolehelsetjenesten, noe vi opplever å ha lyktes med. I Oppdal gjennomføres veiing og måling av barn og unge i tråd med Nasjonale retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS Dette skal sikre at tjenesten fanger opp vekstavvik så tidlig som mulig, for tidlig å kunne intervenere, forebygge eller behandle. I en større sammenheng gir det oss mulighet til å overvåke vekst-utviklingen i barnebefolkningen lokalt og nasjonalt, samt bedre kunnskapsgrunnlag om årsaker til vekstavvik. Videre gir målingene oss mulighet til å evaluere effekt av tiltak på befolkningsnivå. Veiing og måling gjennomføres ved fødsel, utskriving fra fødeinstitusjon, sju ganger i løpet av det første leveåret, to ganger i det andre leveåret, ved 4-års kontroll og skolestartundersøkelsen. Fra 2014 har også alle elever på 3. og 8. klassetrinn blitt målt og veid i tråd med de nye føringene i Nasjonal retningslinje. Skolehelsetjenesten har gjennomført tiltaket. Veietidspunkt i skolen følger eget års-hjul. Utover dette gjennomføres veiing i tillegg på indikasjon (som en målrettet undersøkelse eller på forespørsel fra foresatte, barn og unge selv). Veiing, måling og oppfølging av 3. og 8. trinn 2014 har på mange måter vært et prøveår, der vi i utgangspunktet ønsket at alle barn med behov for oppfølging skulle følges opp av ei gruppe med helsesøster, fysioterapeut og frisklivskoordinator. Vi hadde utarbeidet forslag til tilbud for foreldre/barn både på 3.trinn og 8. trinn. Helsesøster kontaktet foreldrene som hadde barn med iso-kmi over 25 ved måling i 3.trinn. Det ble gitt tilbud om time på helsestasjonen for helsesamtale med helsesøster og informasjon om gruppetilbudet. Det viste seg at det var vanskelig for mange av foreldrene å ta i mot dette tilbudet. Det kan være sammensatte årsaker til dette, men vi har erfaringer som sier at foreldrene trenger tid og hjelp til å oppdage og godta utfordringen med overvekt hos eget barn. Med bakgrunn i at det var vanskelig å få samlet så mange at det ble ei gruppe, ble tilbudet forandret underveis. Det ble da lagt opp til individuell oppfølging av helsesøster for barn og foreldre, i tillegg til aktivitetstilbudet «Tirsdagsfriskus». Fysioterapeut og frisklivskoordinator startet opp med gruppetilbudet «Tirsdagsfriskus» med base i allsalen hver tirsdag. Det ble gitt informasjon om tilbudet på barneskolene. Tirsdagsfriskus pågår fortsatt og er et gruppetilbud for overvektige barn, men også for barn som er motorisk usikre eller umodne. Tirsdagsfriskus ble gjennomført 7 ganger før jul, og fortsetter 12 ganger etter jul. Deretter skal tilbudet evalueres. Det har gradvis kommet flere barn i gruppen. Det er nå 10 barn som deltar, der 5 er overvektige, mens resten har motoriske vansker av ulik grad. Vi har aktivitet i en time rett etter skoledagen er ferdig. I timene legges det vekt på lekbaserte aktiviteter med fokus på mestring og bevegelsesglede. Timene ledes av fysioterapeut og frisklivskoordinator. Ingen av barna som har blitt med på tirsdagsfriskus har sluttet. Gruppetilbud til overvektige barn/unge/familier og «Tirsdagsfriskus» er nytt for trauste Oppdalsfamilier. Vi vurderer at det er helt naturlig at det tar noen år å få etablert tilbudet som en naturlig del av kommunehelsetjenesten. Elevene på 8. trinn som ble veid og målt har ikke fått oppfølginga som vi i utgangspunktet hadde ønsket å gi. Dette skyldes mangel på ressurser, men også at vi har samlet kunnskap for å sikre at tilbudet vi utvikler har støtte i evidens. Det er et mål å få på plass et flerfaglig tilbud i løpet av 2015/2016. Generelt ser vi at både helsesøster, frisklivskoordinator og fysioterapeut har mye kunnskap om overvekt og fedme hos barn og unge, gjennom sine respektive grunn- og spesialutdanninger. Det har vært svært nyttig for utviklingsarbeidet å «delta sammen» på kurs/konferanser. Vi har erfart at det kreves en felles faglig plattform for at samarbeidet skal fungere godt og effektivt. 7

9 Konkusjon og forslag til videreutvikling Oppdal kommune har over flere år satset på forebyggende og helsefremmende tiltak. Folkehelsekoordinator og tverretatlige arbeidsgrupper er viktig samarbeidspartnere for tiltak på befolkningsnivå. Barnehager, skoler, helsestasjons-, og skolehelsetjenesten har arbeidet systematisk med blant annet tema som kosthold, fysisk aktivitet og positive valg for egen helse. Evidens og ny kunnskap, kombinert med systematisk implementering, helhetlige og kreative tilnærminger vil være nøkkelfaktorer for utviklingsarbeidet videre. Det er behov for at vi i 2015 har fokus på rutiner som er faglig godt forankret og individuelt tilpasset, slik at alle barna får rett hjelp til rett tid. I tillegg til fortsatt styrket fokus på elever i 3. og 8.trinn, skal helsestasjonen ha forsterket fokus på «tidlig identifisering og samarbeid». Rutiner for oppfølging av gravide- og foresatte med barn 0-6 år, hvor kurve viser uønsket utvikling skal forbedres og kvalitetssikres, herunder også flerfaglige oppfølgingstilbud med fokus på familien. Dette med formål om å snu en uønsket utvikling i tidlig fase. Tilbud til foresatte og barn 8-9 årsalder Vi ser behov for å videreføre og videreutvikle tilbudet om gruppeaktivitet for barn i trinn. Ut i fra erfaringene som ble gjort i prosjektperioden i 2014 med foreldre/barn gruppe, ser vi at det er behov for tett samarbeid med foreldrene. Fra høsten 2015/2016 ønsker vi å tilby: Bra mat kurs (frisklivskoordinator) Temamøter for foreldre (frisklivskoordinator, helsesøster, fysioterapeut, psykisk helse, barnevern) Individuelle samtaler (helsesøster, frisklivskoordinator, fysioterapeut) Gruppeaktivitet for barn, tidsbegrenset (frisklivskoordinator, fysioterapeut, turnusfysioterapeut) Ressursbehov: Turnuskandidat kan brukes inn i gjennomføringen av aktivitetsgruppa, eksisterende ressurs. Videre ser vi at helsesøster har behov for økt ressurs for rekrutteringsarbeid og individuell oppfølging, samt at helsesøster også skal bidra inn i temamøter for foreldre, 10 % økning av stillingsressurs. Frisklivskoordinator kan bidra med 10 % av eksisterende stillingsressurs. For å komme i posisjon til å nå de som tenger det mest og lykkes med tilbudene, betinger dette gode prosesser knyttet til rekruttering. Familier, barn og unge har, gjennom å følge det ordinære tjenestetilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, en etablert relasjon til helsesøster. Relasjonens betydning er avgjørende i forhold til å åpne opp for samarbeid om vanskelige tema, slik mange opplever at overvekt og fedme hos eget barn er. Tilbud til ungdom 8. trinn Det er utarbeidet et tilbud for oppfølging av 8. trinns elever. Tilbudet har ikke blitt gjennomført. Fra høsten 2015/2016 ønsker vi å tilby: Spinningstimer for overvektige elever, gruppetilbud (turnusfysioterapeut, frisklivskoordinator, fysioterapeut) Individuelle samtaler (helsesøster, frisklivskoordinator, fysioterapeut) Bra mat kurs, gruppetilbud (frisklivskoordinator) Ressursbehov: Turnuskandidat og fysioterapeut drifter spinning, eksisterende ressurs. Videre kan frisklivskoordinator bruke inntil 10 % av eksisterende stillingsressurs i dette arbeidet. Helsesøster ved ungdomsskolen har behov for 10 % økning av stillingsressurs for rekruttering og individuell oppfølging. Kostnader for leie av spinningssal vil utgjøre kr pr. halvår. Tett samarbeid med Familiesenteret for familier, barn eller unge hvor overvekt er en del av mer sammensatte problemstillinger, vil være viktig å utvikle videre. Sosioøkonomiske forskjeller og/eller samspillsutfordringer i familien krever helhetlig tilnærming og høy grad av samhandling i kommunen. Fysisk aktivitet og kostråd er sjelden tilstrekkelig hjelp til å endre og mestre nye levevaner. 8

10 Kommunehelsetjenesten må også i fremtiden ha hovedfokus på å styrke kvaliteten i alt vårt helsefremmende- og forebyggende arbeide for barn- og unge. Vi må helt klart ha målsetting om å komme tidlig inn, før problemene befester seg eller vokser seg for store. Vi må erkjenne at forhold knyttet til miljø- og samfunn virker inn og at endring tar tid. Vi må ha som målsetting at andel gravide, barn- og unge med overvekt går ned. Når risiko avdekkes gjennom veiing og måling i tråd med nasjonale retningslinjer er vi faglig og etisk forpliktet til å gi tilbud om hjelp til å endre- og mestre nye levevaner. 9

11 Flerbrukshall i Oppdal Mandat: Under Kommunestyrets Handlingsplanbehandling for den kom SP v/bjørg Marit Sæteren med følgende verbalforslag: "Det må jobbes intensivt mot fylkeskommunen for i fellesskap å få bygd en flerbrukshall på Oppdal". Dette verbalforslaget ble vedtatt av Kommunestyret. Under Kommunestyrets budsjettbehandling seks måneder senere, den , foreslo SP v/bjørg Marit Sæteren følgende: "Kommunestyret ber rådmann om å iverksette arbeidet med ny flerbrukshall som et alternativ til en ny idrettshall og samtidig se på mulighetene for ytterligere restaurering av dagens idrettshall. Dette i samarbeid med O.I.L, O.V.S og fylkeskommunen. Kommunestyret ber om tilbakemelding på dette i god tid før rullering av «Prioritering av spillemidler i 2016»" Dette forslaget falt og ble ikke vedtatt av Kommunestyret. Så sent som i 2013 ble det for Kommunestyret lagt fram en rapport, skisseprosjekt ny idrettshall, som ble utarbeidet i fellesskap med Oppdal kommune, O.I.L og Sør-Trøndelag Fylkeskommune ved rektor på OVS. Den gang ble en idrettshall kostnadsberegnet til mill kr inkl. mva. Årlige FDVkostnader ble kalkulert til 1.2 mill kr. Den gang ble vedtaket følgende: "Kommunestyret viser til arbeidsgruppas rapport om ny idrettshall, og ser seg ikke i stand til å prioritere prosjektet i den kommende planperioden. Derfor oppfordres Sør-Trøndelag Fylkeskommune til å etablere sin egen idrettshall i forbindelse med Oppdal videregående skole." Gjennomført arbeid: Fotballgruppa startet opp arbeidet med en fotballhall, men de har fått tilbakemelding fra OVS om at en fotballhall er for snevert i forhold til deres behov, og at de burde fokusere på en flerbrukshall i stedet. Bygg og eiendom har vært i kontakt med rektor ved OVS. Tilbakemelding fra rektor er at de primært ønsker en idrettshall, men at en flerbrukshall kan dekke deler av deres behov. OVS har pr i dag ikke mandat til å være med på et slikt prosjekt, men hvis Oppdal kommune ønsker å invitere fylkeskommunen og OVS med på et samarbeidsprosjekt, går signalene ut på at dette sannsynligvis blir positivt mottatt av fylkeskommunen. 10