Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 7 Møtedato: 17. mars 2017 Organisering og finansiering av virksomheten ved Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte, ref.nr. 2015/14727 Notat med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar fakultetsdirektørens orientering til etterretning. Dekanen gis fullmakt til å gjennomføre en delvis omorganisering av virksomheten ved FFS innenfor de rammer som er foreslått. Forside - Orienteringssak

2 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Tilgang: Åpen Notatdato: 10. mars 2016 Møtedato: 17. mars 2016 Arkivsak nr.: 2015/14727 Saksbehandler: BK Organisering og finansiering av virksomheten ved Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS) Det vises til orientering i fakultetsstyrets møte 10. desember Fakultetet oversendte arbeidsgruppens rapport til instituttene 11. januar, med høringsfrist 29. februar. Instituttenes tilbakemeldinger kan sammenfattes slik: Ingen av instituttene anser det som aktuelt å inkorporere FFS i sin helhet i egen virksomhet. Alle instituttene vurderer det slik at UniMedias kompetanse og produksjonskapasitet er for omfattende og til dels usikker mht. profil for fakultetets eget behov. Det uttrykkes direkte eller indirekte støtte til en løsning der UniMedia gjøres til en institusjonell ressurs ved UiO. ILS gir innledningsvis uttrykk for arbeidsgruppens mandat synes å legge til grunn at virksomheten ved FFS skal videreføres. Instituttet mener videre at alle lab-fasiliteter må likebehandles med hensyn til grunnfinansiering, og peker i denne sammenheng på deres egen TLVLab og på ISPs Teaching & Learning Lab. Instituttet gir også uttrykk for at det etter deres syn er uheldig at forskere ikke vennes til å betale for tjenester, all den tid Forskningsrådet nå legger opp til at man kan søke om slike midler. Man gir ikke støtte til etablering av et uforandret EngageLab som en fakultær, teknisk støtteenhet, og peker i den sammenheng på at man ikke ser at instituttet vil ha nytte av en slik enhet. Man peker på behovet for å etablere en felles forskningsadministrativ ressurs ved fakultetet. ISP uttrykker enighet med rapportens hovedkonklusjoner. Man ser ikke at det er grunnlag for å inkorporere FFS i eget institutt, men gir støtte til en prøveetablering av en fagnøytral teknisk ressurs som er fullt ut basisfinansiert i perioden, for å kartlegge det faktiske behovet Fakultetssekretariatet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7, Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

3 2 for en slik enhet. Man peker på at enheten må kunne yte bistand både til forskning og undervisning, og at det bør vurderes om denne enheten kan slås sammen med fakultetets IT-seksjon. IPED peker på to ulike scenarier mht. EngageLab. Deres foretrukne løsning er at de overtar den faglige lederstillingen og en nærmere angitt ingeniørstilling. Alternativt åpner man for en fullstendig inkorporering av EngageLab. Fakultetet har også tatt et skriftlig initiativ overfor universitetsledelsen om saken, jfr. arbeidsgruppens anbefaling og den orienteringen som ble gitt i styremøtet i desember, og har i etterkant av dette vært i dialog med universitetsledelsen. Rektor understreket i møtet sine positive erfaringer med UniMedia i en rekke sammenhenger. Både Rektor og Universitetsdirektør uttrykte tydelig positiv interesse både mht. en eventuell omgjøring av UniMedia til en sentral ressurs og med hensyn til den komplementære kompetansen FFS representerer vis-a-vis DML-gruppen (Digitale Medier i Læring) ved USIT. Universitetsledelsen er av den oppfatning at fakultetets initiativ både er riktig i innhold og at tidspunktet passer godt når man ser saken i sammenheng med arbeidsgruppe for SABoppfølgingen som arbeider med utdanningskvalitet. Det ble gitt uttrykk for at det er flere ulike løsningsscenarier som bør vurderes før man konkluderer. Videre prosess Det har i utgangspunktet vært tenkt at endelige vedtak i saken skal fattes av fakultetsstyret. Fakultetsdirektøren mener samtidig at det vil være forsvarlig å gjennomføre en delvis omorganisering uten fakultetsstyrets eksplisitte vedtak dersom den skjer innenfor følgende rammer: 1. Prinsipielt: Omorganisering uten ny fakultetsstyrebehandling forutsetter konsensus fra både avgivende og mottakende enhet, de berørte ansatte og tjenestemannsorganisasjonene. 2. Det kan overføres ett eller flere årsverk fra FFS til fakultetets enheter. Tekniskadministrative stillinger overføres fullfinansiert (lønn+sos.kost., ikke dekningsbidrag), mens vitenskapelige stillinger overføres med 50 % dekning av lønn (det forutsettes 50 % inndekking gjennom undervisning og EFV-virksomhet ved mottakende enhet). 3. UniMedias virksomhet kan overføres til UiO sentralt. Det legges til grunn at en overføring skjer uten kutt i fakultetets bevilgning.

4 3 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar fakultetsdirektørens orientering til etterretning. Dekanen gis fullmakt til å gjennomføre en delvis omorganisering av virksomheten ved FFS innenfor de rammer som er foreslått. Bård Kjos fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1. Høringssvar fra ILS 2. Høringssvar fra ISP 3. Høringssvar fra IPED

5 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Til: UV fakultetet Fra:ILS Dato: Organisering og finansiering av virksomheten ved FFS Høringssvar fra ILS Generelle tilbakemeldinger Beskrivelsen av seksjonens organisering, kompetanseprofil og aktiviteter gir et godt bilde av dagens situasjon. Utvalget peker på noe vesentlig når de sier: «Det er etter utvalgets oppfatning grunnlag for å si at etableringen av FFS ikke ble gjort med en fullstendig faglig gjennomtenking, og med til dels urealistiske forventninger om egenfinansiering.» Å beskrive det strategiske grunnlaget for en eventuell varig basisfinansiering av FFS, gir mulighet for å tenke fremover. Likevel ønsker vi å påpeke at mandatet arbeidsgruppen er gitt, kan oppfattes som om at fakultetet allerede har lagt til grunn at FFS skal videreføres. Det finnes i dag flere laboratorier ved UV. ISP og ILS har skaffet ekstern finansiering til sine laber, Oslo Assessment & Learning Lab og Teaching Learning video Lab. ILS er opptatt av at det skal være likebehandling mellom disse laboratoriene. Det vil si at vi mener det vil være vanskelig å subsidiere Engage Lab/UniMedia driftsmessig mens de to andre labene ikke subsidieres. Virksomheten til disse miljøene må ses i sammenheng og vurderes opp mot et samlet behov for alle tre instituttene. ILS mener det generelt er uheldig at forskere vennes til ikke å betale for tekniske tjenester, all den tid NFR legger opp til at man kan søke om dekning av slike kostnader. Det er sterke føringer fra UiO, og fra eksterne finansører, om å prise tjenestene som leveres fra denne type aktiviteter (leiestedsmodellen ved UiO er utarbeidet for dette formål). ILS anbefaler at fakultetet avklarer om det er ønskelig å subsidiere et mindre omfang av kjøp av tjenester gjennom en abonnementsordning for alle labbene (likebehandling). En abonnementsløsning på fakultetsnivå vil synliggjøre at det er kostnader knyttet til slike tjenester. Vi ser administrative fordeler med et abonnement på tjenester levert fra labene, og tror dette kan bidra til å øke det tverrfaglige forskningssamarbeidet. Vurdering av de sentrale elementer i utvalgets innstilling: 1. EngageLab videreføring samlet inkorporert i ett institutts totale virke ILS mener prinsippet om å videreføre en samlet EngageLab i ett institutts totale virke med en varig økonomisk overføring, er en ugunstig løsning. Økonomiske ordninger som varer «til evig tid» er et usunt prinsipp, som i realiteten dreier seg om forskjellsbehandling av instituttene.

6 2 Det er uaktuelt for ILS å gå i dialog med fakultetet med tanke på å inkorporere EngageLab i instituttets virke. Dette med bakgrunn i at EngageLab er en stor enhet, hvor deler av kompetansen er lite faglig relevant for ILS, samt at vi gradvis og i tråd med de økonomiske rammer ILS til en hver tid har hatt, har bygget opp vår egen enhet Teaching Learning Video Lab (TLVLab). Vi ønsker i denne sammenheng kort å beskrive noe av historien og kompetansen til TLVLab. TLVlab springer ut av en lang utvikling ved ILS spesielt innen feltet skoleforskning. Arbeidet er konsentrert rundt skole og klasseroms forskning, og eventuelle metodisk beslektede områder. Overingeniør T. Christiansen har i samarbeid med forskere jobbet med å få frem gode løsninger for en helhetlig digital og effektiv arbeidsflyt for så vel enkeltforskere som prosjekter. Det er et klart mål for instituttet at enkeltforskere skal ha en enkel og god støtte til sine behov, og at det ikke bare er store og avanserte prosjekter som skal få støtte fra TLVLab. I TLVlab har vi bygget opp kompetanse knyttet til teknologisk løsning for data innhenting, datahåndtering, lagring og analyse fasen. Arbeidsform styres i stor grad av forskerens behov. TLVLab jobber aktivt med å bygge opp kompetanse og samarbeidsnettverk med HUMSAM miljøer i inn og utland. TLVLab samarbeider i dag med forskere fra 5 fakulteter ved UiO (UV, HF, SV,MED,MN). Det er viktig å understreke at erfaringer så langt tyder på at en rekke forskere ved UV deler metodemessig likhet med ILS forskere og har allerede nyttiggjort seg av TLVLab sine tjenester. TLVLab bidrar også med teknisk kompetanse knyttet til digital eksamen, videoopptak fra klasserom og auditorier for bruk i undervisning. På dette området ser vi muligheter for å utvide vår aktivitet. Det kan være aktuelt å lyse ut en stilling som personer tilknyttet FFS kan søke på. 2. Strategisk grunnlag for å etablere en rendyrket teknisk støtteenhet ved fakultetet. Å videreføre dagens EngageLab uendret som en teknisk støtteenhet under fakultetet mener vi er uaktuelt. Vi ser ikke hvordan vi kan nyttiggjøre oss bredden i den kompetansen som besittes i EngageLab i dag. Det er også vanskelig å se i hvilken grad enkeltpersoner kan endre sin kompetanse for å tilpasse seg våre behov. Som vi peker på i våre generelle kommentarer over, mener vi det er viktig at tekniske støtteenheter behandles likt på fakultetet. ILS mener fakultetet i stedet for å rendyrke en teknisk støtteenhet ved fakultetet, bør vurdere å bygge opp en forskningsadministrativ støtteenhet, som i tett samarbeid med instituttenes forskningskonsulenter kan tilby administrativ kompetanse innen søknads skriving (EU og NFR), internasjonalisering, PhD utdanning m.m. I og med at enkeltpersoner i FFS i dag besitter EU kompetanse, vil det være naturlig at de kan overføres til en slik avdeling.

7 3 3. Instituttets ambisjoner, ønsker og forventninger med hensyn på tilgang til infrastruktur og tjenester som kan støtte opp under en satsing på nye og fleksible undervisningsformer. ILS har store ambisjoner knyttet til satsing på nye og fleksible undervisningsformer. Ikke minst knyttet til virksomheten i ProTed. Slik UniMedias kompetanse og infrastruktur er beskrevet, ser ILS at vi vanskelig kan nyttiggjøre oss denne. UniMedias aktiviteter ser i stor grad ut til å være selvfinansierende og av en karakter som tilsier at aktiviteten ikke bør ligge på fakultetsnivå. ILS støtter forslaget om å overføre UniMedia til UIO. ILS vil trenge ressurser knyttet til satsing på nye og fleksible undervisningsformer. Først og fremst vil oppgavene dreie seg om enkle opptak, redigering og tilpasninger med spesialsystemer (f.eks LMS som Canvas og andre systemer som prøves ut). Det kan være aktuelt å lyse ut en stilling som personer tilknyttet FFS kan søke på. Med vennlig hilsen Rita Hvistendahl Instituttleder Astrid Waaler Kaas kontorsjef

8 Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Det utdanningsvitenskapelige fakultet her Dato: 1. mars 2016 Høringsuttalelse fra Institutt for spesialpedagogikk vedrørende sak 2015/ Organisering og finansiering av virksomheten ved FFS Den oversendte Det utdanningsvitenskaplige fakultet en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av dekanen for å utrede ulike muligheter og scenarier for videreføring av virksomheten ved fakultetets Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS). Institutt for spesialpedagogikk slutter seg til arbeidsgruppas hovedkonklusjoner slik de fremkommer i arbeidsgruppas rapport. I følgebrevet til rapporten bes instituttet spesielt vurdere følgende punkter: 1. Det lokale og faglig-strategiske grunnlaget for en eventuell inkorporering av et samlet EngageLab i instituttets totale virke. 2. Dersom instituttet ikke finner det aktuelt å overta et samlet EngageLab, ønskes en vurdering av det strategiske grunnlaget for etablering av en mer rendyrket teknisk støtteenhet ved fakultetet. 3. En tilbakemelding på instituttets ambisjoner, ønsker og forventninger rundt nye medierike undervisningsformer, og om UniMedias produksjonskapasitet kan være aktuell i dette arbeidet. 1. Inkorporering av et samlet EngageLab i ISP ISP har en lang tradisjon for samarbeid mellom fagpersoner og teknisk personale. Daværende Statens spesiallærerhøgskole (SSLH) opprettet både en AV/TV-avdeling (1971) og en microdata-avdeling (1983) som svar på den teknologiske utvikling og betydningen denne hadde for faget spesialpedagogikk. Både tekniske hjelpemidler, utviklingen av læremidler/videoillustrasjoner til bruk i studier og forskning, og senere utviklingen av digitale verktøy til bruk i spesialundervisningen, har vært helt sentralt i utviklingen av faget spesialpedagogikk. Da Statens spesiallærerhøgskole i 1994 ble overført til Universitetet i Oslo, og skiftet navn til Institutt for spesialpedagogikk, hadde den med seg både teknologisk utstyr og fagkompetanse på disse områdene. Dette fagmiljøet gikk senere inn i det som ble produksjonsdelen av InterMedia. ISP har i dag en forskningsportefølje hvor ny teknologi og nye medier er en integrert og viktig del av flere prosjekter. Omfanget av denne forskningen er imidlertid ikke av en slik art at den i seg utgjør et grunnlag for inkorporering av den mer rendyrkede tekniske IKT-delen av EngageLab. ISP holder i skrivende stund på Postadresse: Postboks 1140 Blindern, 0318 Oslo E-post: ekspedisjonen@isp.uio.no

9 2 med å bygge opp The Oslo Assessment and Learning Lab. I oppbygnings- og etableringsfasen av denne «labben» vil det være behov for teknisk/ikt-bistand, men heller ikke her er behovet større enn at det løses innenfor rammene av fakultetets ordinære it-tjenester. Når det gjelder de ansatte ved EngageLab som sitter i forskerstillinger/driver forskningsvirksomhet har de en faglig profil og innretning som ligger utenfor ISPs faglig prioriterte områder. Konklusjonen er derfor at ISP ikke kan se faglig-strategiske grunner for at et samlet EngageLab skal inkorporeres i instituttets ordinære virksomhet. 2. Grunnlaget for en rendyrket teknisk støtteenhet ved fakultetet ISP støtter ideen om en rendyrket og fullfinansiert teknisk støtteenhet på fakultetet med en tjenesteytende og fagnøytral profil. En forutsetning for fullfinansiering er at tjenestene fra denne støtteenheten blir fritt tilgjengelig for ansatte ved fakultetet. ISP ønsker også å understreke at en slik støtteenhet ikke bare bør tilby IKT-bistand i forbindelse med forskningsprosjekter, men også bistand inn mot utvikling av digitale løsninger for undervisning. Et alternativ kan være at en slik rendyrket teknisk støtteenhet slås sammen med dagens eksisterende IT-avdeling. 3. UniMedia og instituttets ambisjoner, ønsker og forventninger til medierike og digitale undervisningsløsninger ISP er i dag midt omorganiseringen av sin studieportefølje, og det fremstår som åpenbart at instituttet i fremtiden i større grad må tilby fleksible og digitale undervisningsformer sammenlignet med det som gjøres i dag. En slik forventning og ambisjon er også nedfelt i instituttets strategiske plan. Det kan eksempelvis dreie seg om videooverføring av forelesninger til deltidsstudenter, bruk av multimediale case i undervisningssituasjoner, MOOCs, eller skolering av studenter i bruk av digitale kartleggingsmidler og hjelpemidler. Hvor vidt dagens UniMedia kan være en bidragsyter inn i dette arbeidet er vanskelig å vurdere. ISP vurderer at UniMedias nåværende profil med produksjon av medieinnhold med NRK-standard i liten grad fremstår som relevant for instituttets arbeid med nye og digitale undervisningsformer. Da fremstår det som mer sannsynlig at en rendyrket og fullfinansiert teknisk støtteenhet (jfr. pkt. 2) vil være en relevant samarbeidspartner i arbeidet med fleksible og digitale undervisningsformer. Med hilsen Berit Rognhaug Instituttleder Øistein Anmarkrud Forskningsleder

10 Institutt for pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Det utdanningsvitenskapelige fakultet Her Dato: Saksnr..: 2015/14727 Høringsuttalelse Organisering og finansiering av virksomheten ved FFS Vi viser til høringsbrev datert der enhetene ved UV-fakultetet inviteres til å delta i høring om organisering og finansiering av virksomheten ved FFS. Vi forholder oss også til vedlagte rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av dekanen for å utrede ulike muligheter og scenarier for videreføring av virksomheten ved fakultetets Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS). I vår uttalelse gjør vi først kort rede for noen bakgrunnselementer for våre vurderinger. Deretter skisserer vi noen prinsipielle spørsmål dette reiser. Til slutt gjør vi rede for noen vurderinger og foreløpige konklusjoner fra IPED sin side, så langt i prosessen. I arbeidet med vår uttalelse har alle forskergruppene ved IPED blitt bedt om å komme med innspill, og forskergruppen Mediate har levert en egen grundig uttalelse til instituttledelsen. Bakgrunn Ansatte ved IPED har en lang samarbeidshistorikk med ansatte ved FFS, gjennom felles forsknings- og innovasjonsprosjekter og -aktiviteter. Historisk sett skjedde mye av dette arbeidet innenfor rammen av InterMedia, men også i samarbeid mellom InterMedia og PFI. Etter at FFS ble en egen seksjon og IPED ble etablert har dette samarbeidet fortsatt. Pt. er det primært vitenskapelig ansatte i forskergruppen Mediate som har samarbeid med ansatte ved FFS, først og fremst med EngageLab. Dette samarbeidet om labfunksjoner strekker seg tilbake til oppbyggingen av InterMedia fra Med midler fra mange ulike finansieringskilder har dette blitt gjennomført i en lang rekke av forsknings- og utviklingsprosjekter, som på ulike måter kobler læringsteori, interaksjonsdesign og forståelse av klasserom/læringsprosesser (K12 og HE) og læring i arbeidslivet. I prosjekter som KP-lab (EU), SCY (EU), MIRACLE (NFR), CONTACT (NFR), og i nye prosjekter som MediaScapes (NFR), DiDiAC (NFR), CyberWiseKids (NFR), APPETITT (reg. forskningsfond), har vi kombinert utvikling av prototyper med empiriske studier av undervisnings- og læringsaktiviteter. I mange av de nevnte prosjektene har ansatte ved EngageLab vært del av søknadene og dermed styrket InterMedias/ IPEDs/Mediates tverrfaglige profil (innen informatikk og teknologi). Det har gitt nyskapende prosjekter, en betydelig publiseringsaktivitet og en rekke doktorgrader (25+ siden 2004). De to nye NFR prosjektene er også gode eksempler på at vi øker våre muligheter til å lykkes med søknader der det kreves tverrfaglighet. Det er ingen grunn til å tro at behovet for tverrfaglighet reduseres i tiden fremover. Både samfunnsmessige behov og de forskningsbehov forskere selv definerer peker mot økt nødvendighet av tverrfaglig samarbeid og -kompetanse. Krav til tverrfaglige forskningsteam og løsninger har økt hos finansierende institusjoner som EU (pt Horizon 2020) og NFR. Dette gjelder også for forskning innen de Postadresse: Postboks 1140 Blindern, 0318 Oslo E-post: ekspedisjonen@iped.uio.no

11 2 domener som UV-fakultetet retter seg mot. Et eksempel på et fremvoksende tverrfaglig felt er «læringsanalyse». Hvorvidt læringsanalyse over tid vil bidra til endring av perspektiver på læring er ennå for tidlig å si. De studier som holder en høy vitenskapelig kvalitet retter fokus mot en stadig tettere kobling av prosess- og resultatdata. Ved en innfasing av deler av EngageLab i IPED vil vi kunne styrke vår kompetanse på og bli en internasjonal aktør innen en nisje av dette feltet. I tillegg til forskningsresultater har IPED-forskere gjennom tett samarbeid med FFS og Inven2 også utviklet flere innovative teknologier. Et eksempel er Visitracker, et kommersielt produkt med DOFI-registrering. Visitracker er et av resultatene fra CONTACT-prosjektet, som siden har blitt videreutviklet med innovasjonsmidler fra NFRs forrige IKT-program. En ytterligere videreutvikling av Visitracker er en av delprosjektene i det nye NFR-finansierte Mediascape-prosjektet, som blant annet handler om nye datainnsamlings- og analysemetoder i studier på læring i museer. Et annet eksempel er Samtavla,et læringsverktøy, som nå er registrert med open source-lisens. Dette er også et produkt som har blitt utviklet over tid, gjennom ulike prosjekter og finansieringer. Samtavla er også en sentral teknologi som skal videreutvikles i det nye NFR-prosjektet DiDiAC. Gjennom disse videreutviklingene får nye PhD- og postdoc-kandidater erfaring med utprøving og analyse av pedagogisk teknologiutvikling. Denne typen innovasjonsaktiviteter -og resultater vil ikke være sannsynlig i fremtiden uten strategisk og organisatorisk tilrettelegging av teknisk forskningsstøtte. Samarbeidet mellom FFS og Iped har primært vært forsknings- og innovasjonsrettet og har i liten grad dreid seg om samarbeid eller tjenesteleveranser knyttet til Iped s egen undervisningsutvikling. Vi har nå gjort kort rede for kontaktflater og konkret samarbeid som ligger til grunn for våre vurderinger. Noen prinsipielle sider Prosessen med å vurdere fremtidig organisering og finansiering av FFS innen rammene av UV-fakultetet reiser noen prinsipielle spørsmål som krever avklaring før endelig konklusjon om hele enheten kan fattes. Vi mener det er viktig for UV-fakultetet å tenke strategisk om disse forholdene både på kort og lengere sikt og i forhold til både forsknings- og undervisningsvirksomhet. Ett viktig moment gjelder forholdet mellom vitenskapelig og analytisk virksomhet og teknisk-administrativ støtte. Etter vårt synspunkt skal interne støttefunksjoner ikke ha et strategisk ansvar. Et annet, men relatert, spørsmål er vurderinger om teknisk-administrativ støtte er noe som bør ligge på institutt- fakultets- eller sentralt nivå innen rammene av et universitet. Dette henger sammen med at den type støtte FFS representerer i de senere årene er knyttet mer direkte til utvikling og oppfølging av vitenskapelig virksomhet og forskningsprosjekter. Men etter som slik virksomhet øker ved enhetene, som også har relevans og brukspotensiale ved andre enheter, reiser det en prinsipiell diskusjon om hvordan fakultetet ønsker å organisere slik virksomhet i fremtiden, enten som en felles enhet ved fakultetet som arbeider inn mot forskergrupper og prosjekter på tvers av enhetene, eller som selvstendige driftsenheter ved enhetene knyttet til spesielle prosjekter og satsninger, og som til en viss grad kan benyttes av andre enheter. Dette er vurderinger som også trekkes frem i rapporten fra utvalget og notatet fra dekan og fakultetsdirektør, uten at det der konkluderes. I tillegg til FFS, som ligger på fakultetsnivå, er det ved UV-fakultetet vokst frem flere ulike miljøer/støttefunksjoner: En videolab ved ILS (Teaching Learning Video Lab), så langt finansiert av eksterne strategiske midler og finansiering fra enheten selv, og en mindre lab ved ISP

12 3 InterMedia/PFI/IPED har samarbeidet med mange universitetsmiljøer som har hatt interne utviklingslaber på 2000-tallet. De har enten reorganisert eller har lagt ned denne virksomheten. Spesielt gjelder det laber som har vært støttefunksjoner for forskning innen design av lærings-/digitale-omgivelser der fullfinansiering har vært svært vanskelig. I laber som arbeider med design slik vi kjenner de i dag gjøres store deler av designarbeidet av PhD-kandidater, masterstudenter og midlertidige ansatte finansiert av prosjekter. Det konseptuelle designet gjøres av de vitenskapelig ansatte. En prinsipiell avklaring mellom sentralt-, fakultets- og instituttnivå gjelder også fremtidige muligheter for støtte til utvikling av undervisningsopplegg. Et forhold som bør fremheves og drøftes grundigere enn det notatet fra arbeidsgruppen legger opp til er hvordan kompetansen i FFS kan støtte utviklingsarbeid rettet mot undervisnings- og læringsaktiviteter ved UV-fakultetet. UV-fakultetet har som mål å forsterke og videreutvikle «nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer». Et utdanningsvitenskapelig fakultet burde være i front på dette området og gjøre strategiske grep med støtte fra fakultetsbaserte utviklingsmiljøer. Men det kan også være argumenter for å legge slike støttefunksjoner på instituttnivå for derigjennom å knytte det nærmere til utvikling av undervisningsopplegg tilpasset nivå og funksjon. Men også det innebærer et strategisk valg om hvordan slike tjenester skal utvikles og koordineres i fremtiden. Hvis hele eller deler av EngageLab fortsatt blir lokalisert ved UV fakultet (på fakultetsnivå) bør det vurderes om andre laber og støttefunksjoner som er etablerte eller som er under etablering bør samles for derigjennom å skape et robust faglig miljø i en felles organisasjon. Det kan skje enten i en direkte linje fra dekanen, eller i form av en styringsgruppe med medlemmer fra hver enhet som rapporterer til dekanen. Slik situasjonen er nå er risikoen for sub-optimalisering av ressursene svært høy. Dette er en strategisk diskusjon som må tas på ledernivå. De to enhetene ved FFS Vi vil her vurdere de to enhetene ved FFS som vi bes om å kommentere. UniMedia UniMedia er etter vår vurdering først og fremst en produksjonsenhet for audiovisuelt materiale, med profesjonelt teknisk utstyr og faglig kompetanse for bl.a. TV-produksjon, men også med visse utviklings- og støttefunksjoner, også i nær tilknytning til EngageLab. Mange av oppgavene gjøres for andre fakulteter og enheter ved UiO, og det produseres forskningsformidling og undervisning bl.a. gjennom «Kunnskapskanalen» i NRK. Vi mener at denne delen av UniMedias virksomhet bør bli del av en sentral enhet med virksomhet for hele UiO, og hører klart til innen UiOs administrative linje med sentral styring og ledelse. Det bør utredes om UniMedia kompetansen kan vris/utvides til også å omfatte sentralorganisert samordnet støtte til undervisningsaktiviteter og -utvikling (jf. rapporten Strategisk utvikling av UiOs utdanningskvalitet (2014) ledet av Knut Mørken for videre argumenter om samling av flere støttemiljøer som del av sentraladministrasjonen). EngageLab Ved EngageLab er det medarbeidere med ulik kompetanse innen utvikling- og støttefunksjoner (programmering, interaksjonsdesign, etc.). Noen har formell forskningskompetanse (doktorgrad). Dette betyr at vi må skille mellom de deler av EngageLab som primært deltar i arbeid med vitenskapelig og konseptuell

13 4 prosjektutvikling og delene som primært er rettet mot design og utvikling av prototyper og programmering. I en rekke prosjekter har disse delene vært nært sammenbundet, men i andre har de vært knyttet til adskilte aktiviteter. Våre vurderinger av ulike scenarier På bakgrunn av dette vil vi nå utlede noen vurderinger som kan danne grunnlag for en videre dialog med fakultetsledelsen om mulige scenarier. Scenarie 3: Når det gjelder scenarie 3, om UniMedia, så er vår vurdering, slik det også argumenteres for ovenfor, at denne enheten er bedre plassert sentralt ved UiO. Deres prosjektportefølje dokumenterer at de fleste oppdragene deres er ved andre fakulteter og for sentraladministrasjonen ved UiO I notatet bes enhetene også om å vurdere UniMedia i relasjon til undervisningsrelaterte behov. IPED har ambisjoner om å utvikle mer læringsfremmende undervisningsaktiviteter, blant annet med bruk av video, slik dette også er nedfelt i årsplan. Men dette er planlagt i en skala og på en måte som ikke tilsier at det er behov for et eget produksjonsmiljø for dette formål der UniMedia vil kunne spille en sentral rolle. Vi stiller oss derfor bak arbeidsgruppens vurderinger av relevansen av UniMedia. Scenarie 1: Scenarie 1 gjelder en samlet videreføring av hele EngageLab sin virksomhet, da som inkorporert under en av enhetene ved UV-fakultetet. Det refereres her til at den mest naturlige konteksten vil være Iped siden EngageLab primært har hatt faglig samarbeid med personer ved denne enheten. Det vil også kunne kobles til en planlagt satsning ved IPED på det kunnskapsområdet som betegnes som design og analyser av læringsomgivelser. Selv om vi er enige i at det kan se ut som en gunstig løsning, må dette vurderes ut i fra et større bilde, som henger sammen med de prinsipielle problemstillingene som ble trukket frem ovenfor: om fakultetet ønsker utvikling av en rekke selvstendige, og potensielt under-optimaliserte, støttetjenester ved enhetene. Vi er kritiske til dette, men kan gå i en dialog med fakultetsledelsen om dette scenariet hvis det er ønskelig. Scenarie 2: Scenarie 2 åpner for etablering av en mer rendyrket teknisk støtteenhet ved fakultetet. Dette er også noe vi har skissert som en mulighet ovenfor. Dette krever imidlertid en mer prinsipiell avklaring fra fakultetsledelsen sin side om håndtering av slike støttetjenester samlet på fakultetsnivå eller distribuert på enhetene. Men i dette ligger det også at personell og årsverk ved EngageLab som primært kan defineres som vitenskapelige, dvs. med doktorgrad, vil kunne overføres til en av enhetene. Slik vi vurderer det gjelder det to personer; Ole Smørdal og Jan Dolonen. Begge disse har hatt nært samarbeid med ansatte og miljøer ved IPED over lang tid, og begge er involvert i prosjektaktiviteter ved vårt institutt nå og er en del av fireårige prosjekter som nettopp har fått støtte fra NFR. I disse fireårige prosjektene er det gjort institusjonelle kontraktsforpliktelser mellom IPED og EngageLab for leveranser. I tilknytning til Scenarie 2 mener vi videre at det er relevant for UV-fakultetet å vurdere om EngageLab også kan inngå som en støtteenhet i enhetenes arbeid med å videreutvikle digitale undervisningsformer. Sett i lys av UV-fakultetets ambisjoner om å utvikle «nyskapende og studentaktive lærings - og vurderingsformer» kan det være verdt å vurdere behovet for den type støttetjenester EngageLab kan ivareta på dette feltet. Konklusjon I vår konklusjon, basert på diskusjonen over, skiller vi mellom et primært og foretrukket scenarie, og et sekundært og alternativt scenarie. Dette for å gi noen åpninger for dialog med ledelsen på fakultetet.

14 5 Vårt foretrukne scenarie er at IPED overtar de to vitenskapelige stillingene og årsverkene ved EngageLab, som er knyttet til Ole Smørdal og Jan Dolonen sine stillinger. Disse vil lett kunne inngå i allerede pågående prosjekter og aktiviteter ved IPED, og vil kunne være sentrale i vår videre satsning på området Design av digitale læringsomgivelser. Et alternativt scenarie som kan diskuteres er at IPED overtar hele EngageLab (7 årsverk), men vi ser en del problematiske sider ved dette, slik vi har skissert. Man må ta stilling til om IPED vil ha ansatte som skal ha støttefunksjoner innen programmering. Dette må drøftes mer spesifikt enn vi gjør i dette notatet, dvs. hvordan de ulike aktørene i EngageLab skal inngå i IPEDs strategiske arbeid innen design og analyse av digitale læringsomgivelser. Det er en rekke premisser som ligger til grunn for våre vurderinger, spesielt om økonomi, som vi ikke går inn på her. Men i notatet nevnes det at en diskusjon om disse to alternativene innebærer en ressursallokering for at enhetene skal kunne ta over ansvar for deler av eller hele EngageLab. En avklaring av de økonomiske rammene, med lønn og varige driftsmidler, vil være et helt avgjørende punkt for Iped for å kunne gå inn i forhandlinger om ulike scenarier og andre forhold omkring stillinger, utstyr, med mere. Dette som innspill og grunnlag for videre forhandlinger og sonderinger om løsninger med fakultetsledelsen. Med hilsen Ola Erstad instituttleder