Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: Orienteringssak 1 - b) Møtedato: 10. desember 2015 Organisering og finansiering av virksomheten ved Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte, ref.nr. 2015/14727 Notat med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: Til orientering: X Forside - Orienteringssak

2 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 2. desember 2015 Møtedato: 10. desember 2015 Arkivsak nr.: 2015/14727 Saksbehandler: Bård Kjos Organisering og finansiering av virksomheten ved Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS) Det vises til orienteringer gitt skriftlig i fakultetsstyrets møte 10. juni i år og muntlig i fakultetsstyrets møte 9. oktober. Fakultetsstyret presiserte i møtet i oktober at det var viktigere med en god prosess i saken en et høyt tempo, og at man i første omgang ble forelagt arbeidsgruppens rapport ubehandlet med tanke på å kunne uttale seg i saken før fakultetet påbegynner sin sluttbehandling. Arbeidsgruppen har nylig avsluttet sitt arbeid, og rapporten følger vedlagt. Arbeidsgruppen mener at den beste måten å ivareta hele seksjonens samlede kompetanse på, er at virksomheten overtas og finansieres av UiO, og at den eksempelvis integreres med DML-gruppen ved USIT. Utvalget legger til grunn at dette i all hovedsak vil være i tråd med UiOs fremtidige strategi for utvikling av sin undervisning og en korresponderende infrastruktur. Dersom den primære anbefalingen ikke lar seg realisere, skisserer arbeidsgruppen ulike scenarier for en mulig forankring av hele eller deler av virksomheten ved fakultetet. Det vises for øvrig til sammendraget som gir en oppsummering av anbefalingene og til rapporten i sin helet med vedlegg. Fakultetet planlegger en videre behandling av saken bestående av en høringsrunde der enhetene bes uttale seg om de ulike scenariene som arbeidsgruppen foreslår. På bakgrunn av instituttenes uttalelser, innspill fra seksjonen og fakultetsstyrets føringer vil Fakultetssekretariatet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7, Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

3 2 fakultetsledelsen gjøre en helhetlig vurdering og legge saken fram for fakultetsstyret med forslag til vedtak. Det tas sikte på at dette skjer i fakultetsstyrets første møte i Berit Karseth dekan Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Bård Kjos fakultetsdirektør Vedlegg: Arbeidsgruppens rapport inkl./2 vedlegg

4 Organisering og finansiering av virksomheten ved Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS), Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO 1 Sammendrag Seksjon for forsknings og formidlingsstøtte (FFS, «seksjonen») 1 ble opprettet 1. januar 2013 i forbindelse med nedleggelsen av forskningssenteret InterMedia. FFS er organisert som en selvstendig seksjon under fakultetsdirektøren ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV). En arbeidsgruppe nedsatt av dekanen har vurdert organisering, finansiering og de faglige forutsetningene for videreføring av virksomheten ved seksjonen. Gruppens hovedkonklusjoner er som følger: Situasjonsanalyse: 1) FFS består i hovedsak av to identifiserbare halvdeler (EngageLab og UniMedia). Disse kan dels betraktes som selvstendige tjenestetilbydere, dels som en integrert tilbyder av tjenester som trekker veksler på kompetanser i begge deler av virksomheten. Dette gir rom for drøftinger som forholder seg til en samlet seksjon og for drøftinger som behandler de to halvdelene hver for seg. 2) Det er urealistisk å se for seg at seksjonen i overskuelig fremtid vil kunne møte forventningene om å bli fullfinansiert av oppdragsmidler. Behovet for grunnfinansiering utløser dermed et behov for å forankre virksomheten tydelig strategisk jfr. Fakultetsstyrets vedtak ved opprettelsen av seksjonen. 3) Uavhengig av grunnfinansieringen er det ikke grunnlag for en uendret videreføring av seksjonen. Utvalget vil særlig peke på følgende forhold: EngageLab: Deler av virksomheten ved EngageLab er pr. i dag av vitenskapelig karakter. Dette er ikke forenelig med etablerte prinsipper for organisering av vitenskapelig virksomhet ved UiO. En teknisk-administrativ seksjon kan være et utgangspunkt for å generere prosjektideer, men dens rolle som støtteenhet for primærvirksomheten må være tydelig. Av historiske årsaker har aktiviteten ved EngageLab i hovedsak faglige koblinger til IPED. Når en seksjon er plassert på fakultetet bør den imidlertid være instituttnøytral. UniMedia: Betydelige deler av virksomheten ved UniMedia (hovedsakelig videoproduksjon) har en svak eller manglende strategisk forankring ved fakultetet. Den må følgelig enten organiseres og finansieres utenfor fakultetet, eller den må legges om slik at det er fakultetets fagmiljøer som utgjør den faglige drivkraften

5 Løsningsscenarier: 4) Utvalget mener at virksomheten ved EngageLab som er av vitenskapelig karakter, må forankres formelt ved en vitenskapelig grunnenhet (institutt/senter). Det er følgelig ikke er grunnlag for denne delen av virksomheten så lenge EngageLab ikke er en integrert del av en grunnenhet. 5) Utvalget mener at den beste måten å ivareta hele seksjonens samlede kompetanse på, er at virksomheten overtas og finansieres av UiO, og at den eksempelvis integreres med DML-gruppen ved USIT. Utvalget legger til grunn at dette i all hovedsak vil være i tråd med UiOs fremtidige strategi for utvikling av sin undervisning og en korresponderende infrastruktur. Både omfanget av en sammenslåing og den organisatoriske plasseringen ved UiO av den resulterende virksomheten vil måtte være gjenstand for en UiO-eiet utredning. Utvalget anbefaler derfor at fakultetet går i dialog med UiO sentralt med tanke på en slik løsning. 6) Dersom UiO ikke finner grunnlag for å gå inn på forslaget som er beskrevet i 5) mener utvalget at seksjonen må omstruktureres, og anbefaler at dette skjer slik: For UniMedia vil det etter arbeidsgruppens vurdering være to alternativer for veien videre, dersom virksomheten ikke skal avvikles: a) Virksomheten kan tenkes omlagt og videreført med oppdrag og levere tjenester som er tydelig tilpasset fakultetets undervisningstilbud. Utvalget finner det vanskelig å vurdere hvor omfattende grunnlaget vil være for dette. Ideelt bør spørsmålet avklares ved at fakultetet vedtar en tydelig ambisjon og strategi for sin undervisning, der også spørsmålet om bruk av teknologi er adressert. Det er også vanskelig å vurdere om UniMedias kompetanseprofil er eller kan bli tilpasset slike tjenester før ambisjoner og strategi er klarlagt. b) Virksomheten overtas av UiO. Etter utvalgets vurdering vil andre vurderinger enn de rent faglige måtte veie tungt med hensyn til hvilken løsning som velges: Økonomi, generelle vurderinger av virksomhetens indirekte strategiske betydning for fakultetet, samt personalpolitiske hensyn. Dette er vurderinger som ligger utenfor gruppens mandat. For EngageLab anbefaler gruppen at den fagnøytrale tjenesteytingen grunnfinansieres ut 2017, slik at fakultetets fagmiljøer de to kommende årene får fri tilgang til disse ressursene. Ordningen vil klargjøre det faglige grunnlaget ved fakultetet for virksomheten, uten hensyn til kostnader. Virksomheten kan og må i denne perioden styrke sitt fokus mot utdanning. 7) Seksjonens administrative støttetjenester (i dag ca. 2 årsverk) vil i omfang og innhold tilpasses den virksomheten som videreføres. 8) Generelle IT-tjenester må leveres uten kostnader for seksjonen, på linje med vilkår for fakultetets øvrige virksomhet. 2

6 2 Bakgrunn sammensetning, mandat og arbeidsform Da forskningssenteret InterMedia ble lagt ned ble støttetjenestene ved sentret lagt på fakultetsnivå. Tjenestene ble etablert som en egen seksjon, Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS), parallelt med fakultetsadministrasjonen. Ved opprettelsen ble det av fakultetsstyret forutsatt at man skulle bli selvfinansierende ved hjelp av eksterne midler i løpet av en femårsperiode. Fakultetsstyret vedtok imidlertid også at en varig basisfinansiering av et begrenset omfang kunne vurderes, så fremt den hadde en klar strategisk begrunnelse. Etter to og et halvt års drift vurderer fakultetet det slik at forutsetningen om selvfinansierende aktivitet (dvs. aktivitet uten behov for en grunnbevilgning) ikke er realistisk. Som ledd i arbeidet med å avklare det strategiske grunnlaget for en eventuell varig basisfinansiering ble en arbeidsgruppe nedsatt. Arbeidsgruppens sammensetning: Fakultetsdirektør Bård Kjos (leder) Undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien/ Universitetslektor Ketil Mathiassen 2, ILS Undervisningsleder Øistein Anmarkrud, ISP Forskningsleder Helge Strømsø, IPED Seksjonsleder Lars Lomell, FFS Sekretær: Kari-Anne Ulfsnes Mandat og arbeidsform Arbeidsgruppens mandat er beskrevet i notat til styret datert Gruppen bes om å utrede følgende spørsmål: Vurdere langsiktig finansiering av FFS Vurdere organisatorisk plassering av FFS Vurdere strategisk handlingsrom for initiering av eksternfinansiert forskning UiO har satt i gang et overordnet strategiarbeid som på lengre sikt kan få innvirkning på hvordan støtte til utdanning og forskning skal organiseres. I UiOs årsplan står det bl.a. at det skal jobbes med «koordinering av eksisterende støtteressurser for utdanningsvirksomheten», og med «utvikling av delingskultur». Dette er prosesser som ikke er fullført og som man følgelig ikke kjenner utfallet av. Gruppen mener like fullt at den har beskrevet alternativer som er realistiske innenfor både nåværende organisering og fremtidige scenarier for UiO. UV-fakultetet fikk i sin tid øremerkede midler for å finansiere deler av InterMedias virksomheter. Arbeidsgruppen har ikke gjort vurderinger av de universitetspolitiske sidene av denne problemstillingen dvs. hvorvidt enkelte av de alternative scenariene som skisseres vil utløse en tilbaketrekking av midler fra UV-fakultetet til UiO sentralt. Gruppen har hatt syv møter i perioden 10. august 30. november Kirsti Engelien ble pga. sykdom erstattet av Ketil Mathiassen fra

7 3 Seksjonens organisering, kompetanseprofil og aktiviteter Organisering Seksjon for forsknings og formidlingsstøtte (FFS) 3 ble opprettet 1. januar 2013 i forbindelse med nedleggelsen av forskningssenteret InterMedia. FFS er organisert som en selvstendig seksjon under fakultetsdirektøren ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), med egen stedkode og egen administrativ leder parallelt med seksjonene i fakultetsadministrasjonen. Det ble ved etableringen ikke fokusert spesielt på hvordan FFS skulle kobles på UV-strategier og -aktiviteter, og FFS er per i dag ikke koblet systematisk på andre støttetjenester, møteflater eller ledelsesfunksjoner ved UV. FFS er organisert i to samlokaliserte grupper med felles ledelse og infrastruktur, og som samarbeider i prosjekter som trenger bidrag fra begge gruppene: EngageLab 4 skal bistå med støtte for innovasjon innen forskning og læringsressurser, inn mot feltene IKT og læring, design, kommunikasjon, museumsformidling og helseinformatikk. UniMedia 5 skal produsere video og medierike omgivelser til forskningsformidling, undervisning, informasjon og allmennrettet kommunikasjon. Kompetanseprofil FFS kan utvikle medierike teknologier, produksjoner og læringsomgivelser, både for undervisning, forskning og samfunnskontakt, og har gjort dette i samarbeid med ulike partnere ved og utenfor UiO (forskningsgrupper, studiemiljøer, museer, bedrifter, etc). FFS har som målsetting å levere det som ulike oppdragsgivere ved UV/UiO har behov for innen støtte til undervisning, forskning og samfunnskontakt (innovasjon og formidling) innenfor oppdragsgivernes ulike fagområder. Seksjonen representerer etter eget syn ikke et eget faglig/vitenskapelig perspektiv. Prosjektene FFS har vært involvert i er av ulik kompleksitet og størrelse, på ulikt nivå, med ulike finansieringskilder og av ulik type (produksjoner, utvikling, implementering, grunnforskning). I noen prosjekter leverer man avgrensede verktøy eller videoer etter konkrete bestillinger, i andre deltar man mer aktivt i flere eller alle deler av prosessen, fra idéutvikling i workshops til teknologiløsninger og medieinnhold. I noen prosjekter har FFS også ansvar for daglig prosjektstyring, i samarbeid med prosjektleder/prosjekteier. FFS har også bidratt i søknader til og i gjennomføring av nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Personell og infrastruktur Ansatte: 12 ansatte (11 faste, 1 midlertidig; 4 med doktorgrad: 2 utdanningsvitenskap, 1 informatikk, 1 ingeniørfag) Kompetanse innen:

8 utvikling og design innen IKT og læring (webløsninger, interaktive teknologier, apper) programmering og systemutvikling video, redigering, foto forskningsformidling og allmennrettet kommunikasjon innovasjon, idéutvikling, brukermedvirkning utvikling av søknader Infrastruktur: FFS har en egen utstyrsinfrastruktur ved UiO. I tillegg inneholder lokalene i Forskningsparken blant annet Kontorer spesielt tilrettelagt for samarbeid, seminarrom og rom spesiallaget for designaktiviteter Et 120m2 opptaksstudio med dobbel takhøyde med full lysrigg i taket og greenscreen. Studioet inkluderer tekstemaskin som støtte for manusopplesning foran kamera. Redigeringsrom for video/lyd Påsynsrom for visning og utvikling av produksjoner Inntalingsstudio hvor man kan lese inn voiceover Aktiviteter og arbeidsmåter FFS har på oppdrag fra gruppen laget en beskrivelse av profilen til EngageLab og UniMedia sine aktiviteter og prosjekter. Disse har vært del av det helhetlige grunnlaget for gruppens vurderinger. Disse følger som vedlegg til notatet (vedlegg 1: EngageLab, vedlegg 2: UniMedia). UniMedia UniMedias aktiviteter består i hovedsak av to komponenter: Produksjon av video i små og store formater, samt koordineringsansvar for Kunnskapskanalen. Kunnskapskanalen: FFS forvalter UiOs rolle som nasjonal koordinator av Kunnskapskanalen (se vedlegg 2). Denne aktiviteten er fullfinansiert. Videoproduksjon: Den nåværende prosjektporteføljen ved UniMedia omfatter i hovedsak videoproduksjon for miljøer utenfor UV-fakultetet. Dette er i tråd med UiOs strategier for forskningsformidling og samfunnsengasjement, men har etter arbeidsgruppens vurdering ingen strategisk forankring ved fakultetet. UniMedia har hatt få oppdragsgivere ved UVfakultetet siden FFS ble opprettet, og arbeidsgruppen har vanskeligheter med å se at det er av interesse for fakultetet at man delvis subsidierer det UniMedia produserer for oppdragsgivere utenfor fakultetet. EngageLab EngageLabs aktiviteter kan etter arbeidsgruppens vurdering også beskrives som todelt: Aktiviteter av vitenskapelig karakter, samt mer rendyrket teknisk tjenesteyting. Arbeid av vitenskapelig karakter: EngageLab arbeider i skjæringspunktet mellom forskning og utvikling, og deler av staben som har formell forskerkompetanse utøver etter arbeidsgruppens vurdering helt klart aktiviteter av vitenskapelig karakter. Dette dreier seg både om prosjektutvikling (herunder å være den drivende kraften i utformingen av prosjektsøknader) og om prosjektgjennomføring (herunder å være hovedforfattere av vitenskapelige publikasjoner). Innfallsvinkelen til denne aktiviteten er naturlig nok også tydelig farget av de enkelte medarbeidernes vitenskapelige bakgrunner. 5

9 Tekniske tjenesteleveranser: Den andre delen av EngageLab består av ingeniører og designere uten forskerkompetanse, og fremstår som en mer rendyrket leverandør av IKTtjenester (programmering, interaksjonsdesign, m.m.). Dette er aktiviteter som er av mer fagog instituttnøytral karakter. 4 Situasjonsanalyse i et fakultetsperspektiv I dette kapitlet drøfter gruppen tre ulike forhold som er av betydning for vurdering av de ulike scenarioene som skisseres senere i notatet: Behovsvurderinger Faktisk interaksjon med fagmiljøene Økonomi Behovsvurderinger Digitalisering fremheves og har i lang tid og i mange ulike sammenhenger vært fremhevet som en sentral driver innen samfunnsutviklingen. Dette gjenspeiles i UiO s, fakultetets og instituttenes strategier når det gjelder både utdannings- og forskningsvirksomheten vår. Utdanning Stjernøutvalget pekte allerede i 2008 på digitaliseringen som en betydelig endringsdriver i høyere utdanning. Digitalisering er sentralt i utvikling av utdanningskvalitet; for hva som læres, hvordan det læres, hvor og når det læres, for de som lærer, for hvem de er og for de som underviser (Morken et al 2015). I UiO årsplan fremgår det blant annet at studentene ved UiO skal nyte godt av teknologiske nyvinninger i sin utdanning og vi skal øke bruken av nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer. I UVs gjeldende strategiske plan fremholdes det at fakultet skal utvide satsingen på nye kommunikasjons- og læringsformer gjennom aktiv bruk av internett, sosiale medier og andre interaktive teknologier. I UV årsplan for konkretiseres dette med blant annet at fakultetet vil ta i bruk varierte og fleksible læringsformer i utdanningen. Bruken av digitale verktøy og medier skal styrkes, og det skal utvikles digitale løsninger for etter- og videreutdanning. At fakultetet har et mål om å digitalisere utdanningen eller å formidle forskning til allmennheten, er imidlertid ikke ensbetydende med at man selv må ha produksjonskapasitet, og heller ikke ensbetydende med at man må ha en permanent og integrert infrastruktur ved fakultetet. Det avgjørende for å nå målet er at infrastruktur og støtte er tilgjengelig. Forskning Fakultetet hadde i sin første versjon av «Faglige prioriteringer» (2008) fremhevet IKT som en tematikk som gikk på tvers av de 8 prioriterte områdene, med ulike grad av relevans for alle. I fakultetets reviderte prioriterte områder (2014) er «Kultur, kognisjon og teknologi: Læring i digitale omgivelser» definert som ett av 10 prioriterte områder. Både NFR og EU har satt av omfattende midler til forskning og utvikling hvor IKT spiller en helt sentral rolle. Av relevans for UV er utlysninger som retter seg mot IKT, læring og kommunikasjon i utdanning, helse, arbeidsliv og kultursektoren. Regjeringen har gitt norske forskningsmiljøer marsjordre om å hente hjem EU-midler. 6

10 At fakultetet prioriterer læring i digitale omgivelser som et fagområde er imidlertid ikke ensbetydende med at det for eksempel må foregå prototyping av teknologiske og teknologibaserte løsninger ved fakultetet. Dermed uttrykker ikke disse prioriteringene uten videre en forventning om aktiviteter som også innebærer utvikling av ny teknologi eller nye måter å bruke teknologi på. Fakultetets ambisjoner om å øke omfanget av EU-finansierte aktiviteter vil derimot kunne implisere en styrket kapasitet til å utvikle ny teknologi og måter å bruke teknologien på. Heller ikke i de tilfeller der man skal drive denne typen forskning er det imidlertid gitt at de tekniske støttetjenestene må eksistere som en integrert og varig del av organisasjonen. Innovasjon og formidling Samtidig som det politiske trykket øker mht. deltakelse i EU er konteksten og vilkårene for finansiering av prosjekter vesentlig endret fra de tidligere rammeprogrammene. Det nye programmet er ikke et rent forskningsprogram, men snarere et integrert forsknings- og innovasjonsprogram der to av tre søyler er rettet mot industriell utvikling og løsninger på samfunnsutfordringer (den første søylen finansierer grunnforskning og mobilitet). I større grad enn før er det krav til prosjekter at de skal være innovasjonsorienterte, tverrfaglige og involvere mange ulike typer prosjektpartnere, blant annet brukere. Dette er særlig tydelig i EUs nye rammeprogram Horizon2020. Forskningsrådet fokuserer også i større grad enn før på prosjekter med innovasjonsfokus og brukermedvirkning/styring. På samme måte som for innovasjon så er også formidlingsaspektene ved forskning blitt tydelig aksentuert de senere årene både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjenspeiles også i strategi-, handlings- og årsplaner både på institusjonsnivå og på fakultetet. Aktiviteter innenfor disse områdene er imidlertid heller ikke ensbetydende med at det er hensiktsmessig å ha produksjonskompetanse for hele løpet fra ide til gjennomført formidling lokalt tilgjengelig. Som for utdanning og forskning vil det være slik at tilgang til infrastruktur og støtte er det viktige momentet. Faktisk interaksjon med fagmiljøene FFS har over tid deltatt i flere utviklingsprosjekter innen fleksibel læring og digitalisering av læring ved UiO. FFS har også lang erfaring med deltakelse i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter. EngageLab EngageLabs involvering i faglige aktiviteter ved UV-fakultetet har først og fremst vært i eksternfinansierte prosjekter som var i gang før nedleggelsen av InterMedia, og som ble overført til IPED (prosjekter finansiert av EU, NFR-VERDIKT og Norgesuniversitetet). Disse er nå avsluttet. EngageLab har videre bidratt inn i nye prosjektsøknader hvor bl.a. en NFR-søknad har fått midler, mens tre andre er under vurdering (EU, NFR). EngageLabs engasjement i nye prosjektinitiativer har stort sett vært i samarbeid med forskere ved IPED som tidligere var ved InterMedia, men EngageLab ble nylig også hyret til et oppdrag for et NFR-prosjekt ved IPED i et miljø de tidligere ikke har samarbeidet med. EngageLab har vært involvert i flere formidlingsprosjekter inn mot Forskningsdagene og Åpen dag, med utgangspunkt i forskningsprosjekter de har vært en del av. 7

11 UniMedia UniMedia har tidligere hatt mange prosjekter med UV-miljøer, men har siden seksjonen ble opprettet bare vært involvert i ett prosjekt ved UV; et NORHED-finansiert prosjekt hvor IPED er partner. Hoveddelen av deres oppdragsgivere er andre miljøer ved UiO. FFS har på eget initiativ vært i dialog med andre fagmiljøer ved UV siden opprettelsen, men dette har så langt ikke resultert i prosjektsøknader eller oppdrag inn mot undervisnings-, forsknings- eller formidlingsaktiviteter. Seksjonen samlet Det har generelt vist seg å være utfordrende å etablere en tilstrekkelig portefølje av betalingsdyktige prosjekter med utspring i fakultetets egne miljøer. Det er flere grunner til dette: Det er satt av lite midler ved instituttene og fakultetet til utviklingsprosjekter både generelt og spesifikt knyttet til digitalisering av undervisning. Dette har medført at selv når tjenestene prises svært moderat (sammenliknet med både reelle kostnader og med markedspris for samme type tjenester) så er det likevel ikke midler lokalt til å finansiere kjøp. Seksjonens tjenester og vilkår synes forholdsvis lite kjent blant UVs undervisningsog forskningspersonale: o Det hersker generelle oppfatninger om at tjenestene seksjonen leverer er dyre og/eller at man ikke tilbyr relevante tjenester. o Gruppespesifikt; det hersker oppfatninger om at man ikke har kapasitet/er fullbooket (UniMedia), og at man kun arbeider iht. bestemte teoretiske perspektiver som ikke er forenelige med andre perspektiver (EngageLab). o Noen miljøer har videre oppfattet at FFS er mest orientert mot forskning og forskningsformidling, og det har vært uklart hva slags rolle(r) FFS kan spille i slike prosjekter. Enkelte tilfeller av mulig prosjektinvolvering har vært av typen «forskningsbasert utvikling», samt tjenesteleveranser grensende opp mot kommersiell virksomhet, til fagmiljøer utenfor UiO. Slike prosjekter har det vært vanskelig å finne en god forankring for ved fakultetet. FFS har vært svakt koblet på strategisk arbeid i f.t. forskning og undervisning ved fakultetet. Det er ikke etablert systematiske koblingspunkter til andre støttetjenester ved UV og til ulike ledelsesfunksjoner på fakultets- og instituttnivå. FFS har som støtteenhet ikke vært formelt rigget for å delta som selvstendig partner i forsknings- og utviklingsprosjekter. Deltakelse i forskningsprosjekter har i utgangspunktet derfor måttet skje forankret i fagmiljøer ved UV, hvor seksjonens kompetanse skrives inn som bidragsyter i prosjektet. Dette er i tråd med det man normalt må kunne forstå med en støttefunksjon, men som en følge av at seksjonen de facto besitter forskerkompetanse oppstår det en situasjon det seksjonen opptrer i en uklar rolle. Det er generelt store utfordringer knyttet til det å etablere kommersiell aktivitet. FFSs samarbeid med Invent2 og StartupLab i Forskningsparken bekrefter at det er en svært krevende prosess å gå stegene fra idé/prototype til kommersielt produkt. Økonomi Fakultetsstyret vedtok i forbindelse med etableringen av FFS en plan for finansiering. Den gikk i korthet ut på at senteret skulle etableres med en årlig rammebevilgning på 5,5 MNOK. I jevnt økende grad skulle seksjonen så bli i stand til å skaffe eksterne oppdrag, og i løpet av en 5-årsperiode gjøre seg uavhengig av rammebevilgningen. 8

12 Etter snart 3 års drift viser regnskapene for seksjonen at man i realiteten har vært avhengig av en uforandret bevilgning. Fakultetet har riktignok bevilget et redusert tilskudd ved inngangen til et nytt driftsår i 2014 og 2015, men har ved overgangen 2013/14 og 2014/15 vært nødvendig å tilføre senteret ytterligere midler for å opprettholde regnskapsmessig balanse 6. Utvalgets arbeid er i det alt vesentligste også initiert på bakgrunn av denne situasjonen. Fakultetet har dermed behov for å avklare om finansieringssituasjonen vil kunne endre seg i overskuelig framtid, og det er et behov for å avklare det strategiske grunnlaget for en eventuell videreføring av en grunnbevilgning på (omtrent) samme nivå som ved etableringen. Kostnader Den vesentligste kostnadsposten for FFS er personalkostnader (ca. 80 %), og det er dermed i hovedsak arbeidstid (timer) som er fakturerbart. Personalkostnadene består både av lønnskostnader for personell direkte involvert i det enkelte prosjekt (den enkelte leveranse), og indirekte kostnader knyttet til seksjonens arbeid med prosjektutvikling, teknisk vedlikehold, kompetanseheving og generell administrasjon. Seksjonens aktiviteter består i dag av omtrent 12 årsverk. Seksjonen opererer med en timepris som i det alt vesentligste dekker kostnader (lønn og sosiale utgifter) for det personellet som er direkte involvert i den enkelte leveranse (mest typisk i området kr/time). I enkelte tilfeller av oppdrag har man fakturert opp mot 900 kr/time, som like fullt ikke er tilstrekkelig til å dekke alle indirekte kostnader. Finansiering FFS ble etablert med en forutsetning om å bli selvfinansierende forstått som at hver enkelt oppdragsgiver skulle betale fullt ut for de tjenester de mottok. Dette betyr at tjenestene skulle prises slik at summen av seksjonens inntekter skulle dekke både direkte og indirekte kostnader ved leveransen. Erfaring viser at ca. halvparten av seksjonens årsverk er fakturerbare timer med dagens virksomhetsprofil. Regnskap viser - og prognoser indikerer - at seksjonen vil ha et permanent behov for ca. 5,5 MNOK i årlig grunnbevilgning. Fakultetsstyrets forutsetning har altså vist seg å ikke holde, hvilket også er den utløsende årsaken til at arbeidsgruppen er nedsatt. Grunnlaget for egeninntjening kan sammenfattes slik: Oppdragsprosjekter: Det oppfattes som rimelig av UV-eksterne oppdragsgivere at UV-fakultetet ikke skal «sponse» deres bruk av seksjonens tjenester. Det aksepteres følgelig også et påslag for dekningsbidrag i et rimelig omfang. Bidragsprosjekter: Bruk av FFS skrives inn i budsjettet med fulle kostnader, på linje med andre prosjektkostnader. TDI-modellen benyttes for beregning av indirekte kostnader. Problemstillingen i disse tilfellene er del at TDI-modellens standardsatser som UiO-enhetene er vant til å forholde seg til ikke i tilstrekkelig grad dekker seksjonens reelle indirekte kostnader. Dels er det også en problemstilling at et tilstrekkelig stort dekningsbidrag vil føre til en timepris som av de fleste oppdragsgivere vil oppfattes som urimelig høy. 6 Fakultetet har valgt denne strategien for å unngå at seksjonen skulle bygge opp et ukontrollert underskudd. 9

13 Basisfinansierte prosjekter: For aktiviteter som fullt og helt, eller i det alt vesentligste, springer ut av fakultetets og/eller UiOs fagmiljøer er betalingsevnen generelt svak. På forskningssiden kan det for eksempel dreie seg om Småforskprosjekter, eller prosjekter som i det alt vesentligste er finansiert av personlige annuumsmidler og/eller forskergruppemidler. Det potensielt største volumet av denne typen interne oppdrag er på undervisningssiden: Det kan være individuelle faglærere eller det kan være program/institutt som ønsker å fornye og styrke kvaliteten på sin egen undervisning. Erfaring viser først og fremst at internt finansierte aktiviteter svært sjeldent har den finansieringen som er nødvendig for å nyttiggjøre seg FFS sine tjenester. Dermed har det fram til nå heller ikke eksistert noen reell arena for å kartlegge hvilke faglige ønsker og behov som faktisk finnes internt. Oppsummert kan man si at det i forbindelse med UiO-eksternt finansiert forskning og i tilknytning til større, strategiske satsinger med egne budsjetter, er en vilje til å betale for indirekte kostnader i et «rimelig» omfang (jfr. TDI-modellen). Interne, basisfinansierte oppdragsgivere har som regel ikke midler til å kjøpe tjenester i det hele tatt, og så å si aldri til den reelle timeprisen man får når indirekte kostnader også regnes inn. 5 Alternativer scenarier og vurderinger UniMedia Gruppen vurderer det som uproblematisk at UV forvalter redaktøransvaret for Kunnskapskanalen på vegne av UiO. Aktiviteten er eksternt fullfinansiert, og det kan bl.a. være en omdømmegevinst i å ivareta dette ansvaret. Gruppens vurdering av UniMedias generelle kompetanseprofil og erfaringsgrunnlag er at dette først og fremst er innrettet mot en type produksjoner som det vil være et begrenset behov for ved fakultetet. Gruppen mener altså at det ikke primært er kunnskap om seksjonens tjenesteportefølje, finansieringsmodell og prising av tjenestene som har stått i veien for et tydeligere inngrep med fakultetets fagmiljøer. Gruppen mener at UniMedia kan ha et potensial for å styrke en lokal (fakultær) relevans ved å dreie aktivitetene mot videoproduksjon for undervisningsformål. Avgjørende for om dette er en løsning er imidlertid to forhold: 1. Fakultetet må ha ambisjoner og en strategi for sin undervisningsvirksomhet som både har en relativt omfattende bruk av (video)teknologi som en vesentlig komponent. 2. UniMedias kompetanse må både i profil og størrelse være tilpasset fakultetets faktiske behov. Gruppen ser to mulige og naturlige utviklingsalternativer for UniMedia, som begge har sine fordeler og ulemper eller usikkerheter: UniMedia, alternativ a: UniMedia dreier kompetanse og aktiviteter mot videotjenester som er tilpasset fakultetets ambisjoner og strategier og forblir ved UV-fakultetet. I en slik løsning vil de fortsatt kunne selge videotjenester til forskningsformidling ved UiO for øvrig i den grad de har ledig kapasitet, men da fullfinansiert av oppdragsgiver. 10

14 Det kan være en faglig fordel for fakultetet å ha slike ressurser nært tilgjengelig og det kan være faglig gunstig for UniMedias faglige utvikling at de vil kunne ha et tett faglig samarbeid med FUP og med EngageLab dersom man skulle samlokaliseres. Samtidig er dette en løsning som baserer seg på at fakultetet rent faktisk vil ha bruk for UniMedias tjenester i et vesentlig omfang i tiden fremover. Dette er en usikker antakelse. Usikkerheten bunner både i det faktum at fakultetet som det øvrige UiO p.t. ikke har så konkretiserte tanker om teknologistøtte i undervisningen at man kan si med sikkerhet hva slags teknologi som vil bli viktig, i hvor stort omfang teknologien vil bli tatt i bruk eller hvordan balansen blir mellom det som gjøres tilgjengelig ved hjelp av egne ressurser kontra det som tas i bruk gjennom innkjøp fra fakultetseksterne tilbydere. Siden en klargjøring av fakultetets konkrete ambisjoner og strategier er en prosess som vil kreve noe tid, vil dette alternativet fordre en midlertidig videreført grunnfinansiering i påvente av konklusjoner. UniMedia, alternativ b: UniMedias ressurser kan stilles til rådighet for hele UiO, ved at ressursene integreres i en sentralt eiet og finansiert tjeneste. Dette krever ikke nødvendigvis noen omstilling av UniMedias kompetanseprofil, siden det jo er klart for alle at man leverer tjenester som det er etterspørsel etter. Arbeidsgruppen vil særlig peke på DML-gruppen ved USIT som en naturlig fusjonspartner, men også LOS/Fagstøtte kan være et aktuelt alternativ. For UiO kan det være mange fordeler med å eie en slik ressurs, som er rimelig i drift, lett å mobilisere og som kjenner UiO godt. En vurdering UiO bør gjøre er hvordan denne ressursen også kan mobiliseres for å bidra i prosjekter for digitalisering av UiOs undervisningsaktiviteter. En fordel med plasseringen ved UiO er sett fra UniMedias ståsted at det gir et bredere tilfang av prosjekter enn bare de som er undervisningsrelaterte (slik tilfellet ville måtte bli dersom man velger alternativ a). Det er dermed en større sannsynlighet for at nåværende kompetanseprofil og erfaringsgrunnlag er tilpasset oppdragene. EngageLab Det er i beskrivelsen av EngageLab påpekt at flere ansatte utfører arbeid som er av vitenskapelig karakter. At en teknisk-administrativt ansatte utfører oppgaver som krysser over i det faglige er ikke i seg selv et problem; det er tvert i mot et økende fokus på at det er uheldig med «silo-tenking» rundt slike forhold. Gruppen vil også understreke at det er forståelig at EngageLab jobber på denne måten, gitt at fakultetsstyret la til grunn som en hovedforutsetning at seksjonen skulle bli økonomisk selvstendig. Opprettelsen av FFS var en pragmatisk løsning, som etter gruppens mening, ikke ble gitt en klar ramme for og oppfølging av virksomheten, utover imperativet om å skaffe prosjektmidler. Arbeidsgruppen mener at det må være et tydelig skille mellom vitenskapelige enheter og teknisk-administrative støtteenheter, og mener at EngageLab pr. i dag på enkelte områder til dels bryter med denne normen. Arbeidsgruppen erkjenner at det eksisterer vitenskapelige grunnenheter med et betydelig innslag av teknologisk kompetanse. InterMedia var nettopp et slikt senter. Det er imidlertid både viktig at vitenskapelig arbeid er underlagt faglig styring og ledelse, og det er viktig at 11

15 faglig prioritering av virksomhetsområder herunder tilførsel av forskningsårsverk må ivaretas gjennom ordinære faglige prioriteringsprosesser. Når det i sin tid ble gjort et vedtak om å integrere InterMedia og PFI i det nye IPED, må det også legges til grunn at det resterende FFS skulle være en fag- og instituttnøytral ressurs, uten en vitenskapelig «slagside» i bestemte retninger og i hvert fall ikke mot ett bestemt institutt. Basert på disse forutsetningene ser gruppen for seg tre mulige alternativer for videreføring av EngageLabs aktiviteter: EngageLab, alternativ a: EngageLab holdes samlet med sin nåværende virksomhetsprofil og overføres i sin helhet til et fagmiljø (institutt/senter) som integrerer både vitenskapelige og tekniske årsverk i sin totale portefølje. Dette vil innebære en løsning som har likhetstrekk med organiseringen av Teaching and Learning Video lab (TLVlab) ved ILS. Det vil særlig være to viktige aspekter ved dette som det må tas hensyn til: Det ene er at en mottakende grunnenhet først må gjøre en vurdering av om en slik fusjon er faglig ønskelig, og dernest evt. under hvilke (økonomiske) betingelser. Den andre vurderingen er hva en delt løsning vil ha å si for seksjonens samlede kompetanse. Drøftingen av alternativer for UniMedia avdekket at det ikke er noe faglig grunnlag for å plassere denne virksomheten ved en av fakultetets grunnenheter. En fusjon mellom EngageLab og et institutt/senter vil dermed medføre at seksjonen splittes opp og at den kraften man representerte som samlet enhet tapes. EngageLab, alternativ b: Dette scenariet baserer seg på at EngageLab rendyrkes som en teknisk støtteenhet ved fakultetet altså at all virksomhet av vitenskapelig karakter avvikles. Dette vil medføre at de resterende ressursene vil fremstå tydeligere som tjenesteorienterte og fagnøytrale, og som en reell fellesressurs på fakultetet. Det vil ikke minst også kunne bidra til å tydeliggjøre at EngageLab ikke bare kan bidra både mot forskningsprosjekter, men også mot utvikling av digitale løsninger for undervisningen ved UV. Arbeidsgruppen antar at det vil være nødvendig å gjøre det omstrukturerte EngageLabs tjenester fritt tilgjengelig for fakultetets fagmiljøer i en periode på 1-2 år for å avklare hvor stort behovet for tjenestene er når dette vurderes på et rent faglig grunnlag. EngageLab, alternativ c: Dette alternativet er det samme som alternativ b, altså rendyrket som teknisk støtteenhet, men plasserer EngageLab formelt på institusjonsnivå, som en fellesressurs for hele UiO. Også for EngageLab vil DML-gruppen ved USIT etter gruppens vurdering være en attraktiv fusjonspartner, med stort potensial for et attraktivt tjenestetilbud for hele institusjonen. Som for UniMedia vil en åpenbar fordel for EngageLab være at man tydeligere eksponerer seg for hele organisasjonen og dermed enklere vil kunne skaffe seg en oppgaveportefølje som er i balanse med leveringskapasiteten. Vurderinger og scenarier Det er etter utvalgets oppfatning grunnlag for å si at etableringen av FFS ikke ble gjort med en fullstendig faglig gjennomtenking, og med til dels urealistiske forventninger om egenfinansiering. En konsekvens av dette er at FFS har forsøkt å 12

16 løse sitt oppdrag blant annet ved å utvikle seg i retning av å ha aktiviteter som strekker inn i både primæraktiviteter og støttefunksjoner. Så langt har man bare delvis lykkes på begge områder, men altså i all hovedsak som en konsekvens av at oppdraget kan sies å ha vært «umulig». Arbeidsgruppens vurderinger har hatt som siktemål å avklare grunnlaget for følgende ulike scenarier, som utkrystalliserer seg med utgangspunkt i drøftingen av de to delene av seksjonen: 0. Uforandret videreføring av seksjonen 1. Andre muligheter for samlet videreføring a. Videreføring på fakultetsnivå b. Videreføring på UiO-nivå 2. Oppsplitting av seksjonen: a. EngageLab ved institutt, UniMedia avviklet eller som UiO-ressurs b. EngageLab ved fakultetet, UniMedia avviklet eller som UiO-ressurs c. EngageLab som UiO-ressurs, UniMedia avviklet At seksjonen i dag er finansiert av frie, fakultære rammemidler er et viktig premiss med hensyn til å forvalte fakultetets midler forsvarlig samlet sett. Samtidig er det imidlertid rimelig også å ta i betraktning at UV-fakultetet er en del av et større UiO, og at deler av seksjonens finansiering kan spores tilbake til tidspunktet da InterMedia ble etablert i utgangspunktet som et tverrfakultært senter. Arbeidsgruppen legger derfor an et bredt perspektiv når den vurderer de ulike løsningene opp mot hverandre. Scenario 0: Uforandret videreføring Arbeidsgruppen vil for ordens skyld peke på at det teknisk sett er et alternativ å la virksomheten ved FFS videreføres som i dag, med uendret virksomhetsprofil og en varig grunnfinansiering. Det er imidlertid en samlet arbeidsgruppes vurdering at det er et klart manglende strategisk grunnlag for en slik løsning (jfr. drøftingen av UniMedia), og at det vil være i strid med det gruppen anser som underforståtte betingelser for organisering av vitenskapelig virksomhet (jfr. drøftingen av EngageLab). En samlet arbeidsgruppe finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for en uendret videreføring av seksjonen. Scenario 1: Andre muligheter for samlet videreføring Arbeidsgruppens vurdering er at selv om seksjonen består av to relativt ulike deler, så er samvirket mellom dem til tider ikke ubetydelig. Gruppen mener på den bakgrunn at det kan være viktig for seksjonens faglige styrke både overfor fakultetet og overfor UiO å forsøke å holde den mest mulig samlet. Dette kan skje på to måter: a) På UiO-nivå, med institusjonens virksomhet i sin fulle bredde som bakteppe b) På fakultetet, ved at seksjonen tilpasser seg mer avgrensede behov. 13

17 Scenario 1a, samlet ved fakultetet: Dette scenariet vil måtte basere seg på alternativ a) for UniMedia altså en omlegging av virksomheten til å møte fakultære behov for undervisningsstøtte og alternativ b) for EngageLab altså en rendyrking av seksjonen som teknisk tjenesteyter. For EngageLab vil dette primært bli et spørsmål om volum og om et større mangfold i interaksjon med fagmiljøene jf. EngageLabs alternativ b). Dette er etter utvalgets vurdering problemstillinger som vil kunne avklares gjennom tilgjengeliggjøring av eksisterende tjenestetilbud. Som det fremgår av drøftingen av UniMedias alternativ a) er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til dette alternativet. Utvalget vil peke på at et betydelig arbeid må gjøres mht. å avklare det faktiske grunnlaget for dette både faglig og mht. sannsynlig oppdragsmengde. Arbeidsgruppen finner ikke å kunne konkludere klart når det gjelder sannsynligheten for at en slik prosess vil lede fram til en strategisk forankring. Dersom arbeidet fører fram, vil imidlertid gevinsten bli at en samlet seksjon med større bredde i sin kompetanse kan videreføres. Scenario 1b, samlet ved UiO: Arbeidsgruppen vil peke på at EngageLab vil kunne videreføres både ved fakultetet og ved UiO. Arbeidsgruppen viser til allerede pågående samarbeid med DMLgruppen ved USIT og legger til grunn at EngageLabs kompetanse ikke vil bli mindre tilgjengelig for fakultetets forskningsmiljøer ved en slik plassering. Samtidig vil en plassering ved UiO sentralt muliggjøre en fusjon med DML-gruppen. UniMedia vil på den annen side i langt større grad kunne forventes å videreføres uten omfattende endringer i kompetanseprofil og prosjektportefølje dersom man plasseres sentralt. Dagens virksomhet er jo nettopp i hovedsak rettet inn mot UiO sentralt og mot andre fakulteter (og museer). Etter en samlet vurdering vil arbeidsgruppen primært anbefale at fakultetet etablerer en dialog med UiO med sikte på å overføre FFS (uten vitenskapelig orientert virksomhet) til UiO sentralt med DML-gruppen ved USIT som en naturlig mulig fusjonspartner. Arbeidsgruppen mener dette vil legge grunnlaget for etablering av en kompetent og robust tjeneste som vil støtte opp under UiOs ambisjoner og strategier innen både undervisning og formidling. Oppsplitting av seksjonen Dersom ingen av alternativene for scenario 1 lar seg gjennomføre vil alternativet for UniMedia være at virksomheten enten overtas av UiO (uten EngageLab), eller at den avvikles. Den dialogen med UiO som er anbefalt for å avklare grunnlaget for en samlet overføring, vil også avklare om det er grunnlag for å overføre bare UniMedia. For EngageLab vil man kunne se for seg tre alternativer for videreføring alene: ved ett av fakultetets institutter, som fellesressurs ved fakultetet eller som fellesressurs for hele UiO. 14

18 Scenario 2a, EngageLab som instituttressurs. Dette tilsvarer alternativ a) under diskusjonen av EngageLab. Arbeidsgruppen mener det er tilstrekkelig godtgjort at det er en ikke ubetydelig etterspørsel etter EngageLabs tjenester med forankring i fakultetets egne fagmiljøer. Arbeidsgruppen vil peke på at denne løsningen vil fordre at det vil måtte overføres basismidler til det mottakende institutt for at det skal være realiserbart. At EngageLab ikke har klart og neppe klarer å bli fullt ut eksternt finansiert, er jo nettopp en viktig del av grunnlaget for at arbeidsgruppen ble etablert. Scenario 2b og 2c, EngageLab som fellesressurs. EngageLab kan tenkes videreført som en fellesressurs med både fakultær og institusjonell forankring. Disse to alternativene er i faglig innhold de samme som alternativ 2a. Arbeidsgruppen mener det er tilstrekkelig godtgjort at det er en ikke ubetydelig etterspørsel etter EngageLabs tjenester med forankring i fakultetets egne fagmiljøer, og at flere prosjekter man har hatt i samarbeid med UiOs museer og fakulteter indikerer at det også er grunnlag for en forankring på institusjonsnivå. Dersom de økonomiske forutsetningene legges til rette er det etter arbeidsgruppens vurdering ikke usannsynlig at både etterspørsel/oppdragsmengde vil øke og at etterspørselen vil være bredt forankret i alle fakultetets institutter. Etter en samlet vurdering finner arbeidsgruppen å anbefale at EngageLab plasseres ved fakultetet i tilfellet av en delt løsning. Dette for å sikre en størst mulig nærhet til fakultetets fagmiljøer. Enheten gis i så fall en grunnfinansiering i en periode på 2 år for å avklare det faglige grunnlaget for tjenestene. FFS-interne fellestjenester Seksjonens administrative støttetjenester (i dag ca 2 årsverk) vil i innhold og omfang måtte tilpasses den virksomheten som videreføres. Det er gruppens vurdering at det er rimelig om fakultetet overtar kostnadene for ITdrift, slik de allerede gjør for de andre enhetene. 6 Oppsummering Arbeidsgruppen anerkjenner at hele FFS besitter kompetanse som er relevant for UiO som institusjon, og som for en stor grad er så spesialisert og så tett koblet til UiO som organisasjon, at det vil være ønskelig for institusjonen at virksomheten fullt og helt eller i det alt vesentligste videreføres ved UiO. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, vil det måtte skje en avveining av virksomhetens kostnader opp mot dens faglige relevans. Denne avveiningen ligger utenfor arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen ønsker å gi følgende faglige vurderinger og anbefalinger: 15

19 Situasjonsanalyse: 1) FFS består i hovedsak av to identifiserbare halvdeler (EngageLab og UniMedia). Disse kan dels betraktes som selvstendige tjenestetilbydere, dels som en integrert tilbyder av tjenester som trekker veksler på kompetanser i begge deler av virksomheten. Dette gir rom for drøftinger som forholder seg til en samlet seksjon og for drøftinger som behandler de to halvdelene hver for seg. 2) Det er urealistisk å se for seg at seksjonen i overskuelig fremtid vil kunne møte forventningene om å bli fullfinansiert av oppdragsmidler. Behovet for grunnfinansiering utløser dermed et behov for å forankre virksomheten tydelig strategisk jfr. Fakultetsstyrets vedtak ved opprettelsen av seksjonen. 3) Uavhengig av grunnfinansieringen er det ikke grunnlag for en uendret videreføring av seksjonen. Utvalget vil særlig peke på følgende forhold: EngageLab: Deler av virksomheten ved EngageLab er pr. i dag av vitenskapelig karakter. Dette er ikke forenelig med etablerte prinsipper for organisering av vitenskapelig virksomhet ved UiO. En teknisk-administrativ seksjon kan være et utgangspunkt for å generere prosjektideer, men dens rolle som støtteenhet for primærvirksomheten må være tydelig. Av historiske årsaker har aktiviteten ved EngageLab i hovedsak faglige koblinger til IPED. Når en seksjon er plassert på fakultetet bør den imidlertid være instituttnøytral. UniMedia: Betydelige deler av virksomheten ved UniMedia (hovedsakelig videoproduksjon) har en svak eller manglende strategisk forankring ved fakultetet. Den må følgelig enten organiseres og finansieres utenfor fakultetet, eller den må legges om slik at det er fakultetets fagmiljøer som utgjør den faglige drivkraften. Løsningsscenarier: 4) Utvalget mener at virksomheten ved EngageLab som er av vitenskapelig karakter, må forankres formelt ved en vitenskapelig grunnenhet (institutt/senter). Det er følgelig ikke er grunnlag for denne delen av virksomheten så lenge EngageLab ikke er en integrert del av en grunnenhet. 5) Utvalget mener at den beste måten å ivareta hele seksjonens samlede kompetanse på, er at virksomheten overtas og finansieres av UiO, og at den eksempelvis integreres med DML-gruppen ved USIT. Utvalget legger til grunn at dette i all hovedsak vil være i tråd med UiOs fremtidige strategi for utvikling av sin undervisning og en korresponderende infrastruktur. Både omfanget av en sammenslåing og den organisatoriske plasseringen ved UiO av den resulterende virksomheten vil måtte være gjenstand for en UiO-eiet utredning. Utvalget anbefaler derfor at fakultetet går i dialog med UiO sentralt med tanke på en slik løsning. 6) Dersom UiO ikke finner grunnlag for å gå inn på forslaget som er beskrevet i 5) mener utvalget at seksjonen må omstruktureres, og anbefaler at dette skjer slik: For UniMedia vil det etter arbeidsgruppens vurdering være to alternativer for veien videre, dersom virksomheten ikke skal avvikles: 16

20 a) Virksomheten kan tenkes omlagt og videreført med oppdrag og levere tjenester som er tydelig tilpasset fakultetets undervisningstilbud. Utvalget finner det vanskelig å vurdere hvor omfattende grunnlaget vil være for dette. Ideelt bør spørsmålet avklares ved at fakultetet vedtar en tydelig ambisjon og strategi for sin undervisning, der også spørsmålet om bruk av teknologi er adressert. Det er også vanskelig å vurdere om UniMedias kompetanseprofil er eller kan bli tilpasset slike tjenester før ambisjoner og strategi er klarlagt. b) Virksomheten overtas av UiO. Etter utvalgets vurdering vil andre vurderinger enn de rent faglige måtte veie tungt med hensyn til hvilken løsning som velges: Økonomi, generelle vurderinger av virksomhetens indirekte strategiske betydning for fakultetet, samt personalpolitiske hensyn. Dette er vurderinger som ligger utenfor gruppens mandat. For EngageLab anbefaler gruppen at den fagnøytrale tjenesteytingen grunnfinansieres ut 2017, slik at fakultetets fagmiljøer de to kommende årene får fri tilgang til disse ressursene. Ordningen vil klargjøre det faglige grunnlaget ved fakultetet for virksomheten, uten hensyn til kostnader. Virksomheten kan og må i denne perioden styrke sitt fokus mot utdanning. 7) Seksjonens administrative støttetjenester (i dag ca. 2 årsverk) vil i omfang og innhold tilpasses den virksomheten som videreføres. 8) Generelle IT-tjenester må leveres uten kostnader for seksjonen, på linje med vilkår for fakultetets øvrige virksomhet. Blindern, 3. desember 2015 Bård Kjos (s) Fak.dir., leder Ketil Mathiassen (s) Univ.lektor, ILS Øistein Anmarkrud (s) Studieleder, ISP Helge Ivar Strømsø (s) Forskningsleder, IPED Lars Lomell (s) Seksjonssjef Kari-Anne Ulfsnes (s) Arbeidsgruppens sekretær Vedlegg: 1) Om EngageLab sin relevans for UV 2) Om UniMedia sin relevans for UV 17