Røyken kommune. Budsjett 2011 Økonomiplan og handlingsplan 2011 til Kommunestyret

Transkript

1 Røyken kommune Budsjett 2011 Økonomiplan og handlingsplan 2011 til 2014 Kommunestyret Lagt frem før innarbeidelse av statsbudsjettet for [Skriv inn tekst]

2 Innhold Innledning... 6 Hovedutfordringen i Røykens økonomi... 6 Sammendrag av hovedtrekkene i budsjettet... 7 Kvalitet og ledelse... 8 Endringer i dokumentets oppbygging... 8 Risiko... 9 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Sentrale budsjettforutsetninger Frie inntekter Andre statstilskudd Inndekking av tidligere års merforbruk Investeringsbudsjettet Finansinntekter og finansutgifter Likviditet Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Samlet oversikt, driftsbudsjettet Folkevalgte organer og politisk sekretariat Visjon Mål Miljø Visjon Mål Næring Visjon Mål Økonomiske tiltak folkevalgte organer Budsjettoversikt drift [Skriv inn tekst]

3 Budsjett-tekniske merknader Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom Visjon Mål Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader IKT og kvalitet Visjon Mål Økonomiske tiltak ikt og kvalitet Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Oppvekst og utdanning Grunnskole Visjon Mål Barnehage Visjon Mål Barnevern Visjon Mål Økonomiske tiltak oppvekst Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Helse og sosial Sosialtjenester Visjon [Skriv inn tekst]

4 Mål Helsetjenester Visjon Mål Pleie og omsorg Visjon Mål Økonomiske tiltak helse og sosial Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Kultur og idrett Visjon Mål Rekruttere leseombud i samarb. med bl a Frivillighetssentral Økonomiske tiltak kultur Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Tekniske tjenester Kommunale veier Visjon Mål Kommunalt vann og avløp Visjon Mål Brann og redningstjenester Visjon Mål Kart, oppmåling og planlegging Visjon [Skriv inn tekst]

5 Mål Økonomiske tiltak tekniske tjenester Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Investeringsbudsjett Selvkostbudsjetter Vann Avløp Plan Bygg Oppmåling Fordeling av utgifter pr sektor Folkevalgte organer Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Helse og sosial Oppvekst Kultur Tekniske tjenester Skatt og finans [Skriv inn tekst]

6 Innledning Forslaget til budsjett og handlingsprogram viser at Røyken kommune er på rett vei. Det skjer mye positivt i kommunen, og høy innflytting viser at Røyken oppleves som attraktiv å bo i. Solid innsats fra mange dyktige ansatte har også ført økonomien på rett vei, men høye underskudd fra tidligere år sammen med utgifter til nye skolebygg, gjør at den økonomiske situasjon fremdeles er presset. Det er derfor nødvendig med innsparinger også i Det positive er at utgiftsnivået det legges opp til i 2011, er på et nivå som er bærekraftig for fremtiden. Det betyr at kommunen nå er i ferd med å komme i en situasjon der utgifter og inntekter henger sammen. Dersom forslaget går gjennom, mener rådmannen derfor vi har lagt et godt grunnlag for langsiktig trygge og gode velferdstjenester til innbyggerne, samtidig som vi legger til rette for fortsatt vekst. Den bedrede økonomiske kontrollen viser seg også ved at årets budsjettforslag, for første gang på lenge, ikke inneholder noen udefinerte kutt, og at det legges en kurs der kommunen fra 2013 slipper å låne penger til pc-kjøp, asfaltvedlikehold og lignende. Dette er en betydelig forbedring. Alt kommunen gjør er tjenester overfor innbyggerne, og nesten alle midlene brukes enten i barnehage, skole eller pleie og omsorg. Innsparinger vil derfor ramme enkeltmennesker uansett hvordan det gjøres. Samtidig gjør dette at det er lett å oppfatte kutt som mer dramatiske en de er. Det er derfor viktig å minne om at Røyken de kommende år, årlig skal bruke over 800 mill. kr. på velferd til befolkningen. Dette vil si at kommunen bruker over ,- kr. i snitt på hver innbygger. De reduksjonene som foreslås de neste årene, er bare noen få prosent av dette. Rådmannen vil understreke at det er mange behov som enkeltmennesker ser og som kommunen ikke vil klare å imøtekomme. Det at alle disse gode ønsker ikke er imøtekommet i budsjettet, betyr på ingen måte at administrasjonen ikke forstår ønskene, men er en følge av at det faktisk ikke finnes mer penger å fordele. Dersom kommunens aktivitet skal økes ytterligere, vil det måtte bety innføring av eiendomsskatt, som igjen vil belaste innbyggerne økonomisk. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at mye av innsparingene kan gjøres ved at kommunens ledere blir flinkere til å analysere og styre egen drift. Når vi foretar slike analyser, ser vi at det på mange områder er rom for å bruke mindre ressurser uten at det går vesentlig ut over tilbudet til brukerne. Alle som skal være ledere i Røyken kommune i årene som kommer, må mestre denne formen for ledelse om kommunen skal klare å levere tilfredsstillende tjenester til befolkningen. Hovedutfordringen i Røykens økonomi Hovedutfordringene i økonomien har flere årsaker: - Den viktigste årsaken er at statens tildelingsmodeller til kommuner gjør at Røyken er av de kommuner i landet som har minst disponibel inntekt pr. innbygger. Dette skyldes Røykens geografi, befolkningssammensetning og beliggenhet. Røyken får derfor 3% mindre penger pr. innbygger i forhold til en snittkommune. Hadde Røyken fått like mye av staten som en snittkommune, hadde vi hatt flere 10-talls millioner mer å bruke på velferd - Sentrumsstruktur. Utfordringen ved statens budsjettmodell skyldes ikke minst at den gir Røyken midler som om vi var en urban kommune. De fleste kommuner av Røykens størrelse [Skriv inn tekst]

7 har ett hovedsentrum. Røyken har 10 små sentrum, og offentlige tjenester er spredd rundt på mange små enheter. Når hvert sentrum skal ha egne skoler, egne helsetilbud, veier, vann og kloakk, gjør dette sitt til at det er vankelig å drive kommunen i balanse - Gjeld fra tidligere underskudd. Med de tiltak som er gjort i 2010, har nå opparbeidelsen av gjeld stanset opp, og vi har begynt nedbetalingen. Likevel vil det ta flere år å bli kvitt gjelden - Langvarig overforbruk i enhetene. Denne trenden er nå snudd, og nesten alle enheter går i balanse - Lånefinansiering av midler til driftsoppgaver og manglende egenkapital til investeringer. Forslag til handlingsprogram retter opp en del av dette, særlig fra 2012, men både i 2011 og 2012 mangler vi fremdeles egenkapital til investeringer som for eksempel møbler, IKT og lignende. Dette er ikke bærekraftig over tid Sammendrag av hovedtrekkene i budsjettet Kommunen har som nevnt stram økonomi og kan ikke gå videre uten innsparinger. Likevel er det mange lyspunkter. Det er bl.a. satt av midler til: - Miljøsatsing ved å legge mer av kommunens eiendomsmasse over på jordvarme samt å sette av midler til fjerning av gamle vrak og lignende langs veiene - Nye Midtbygda skole og idrettshall - Nye Slemmestad ungdomsskole - Ny stor idrettshall på Spikkestad, og på sikt rehabilitering av Spikkestad ungdomsskole - Videre drift og økt satsing på Sekkefabrikken kulturhus - Nyåpning av Midtbygda bibliotek - Drift av nye kommunale veier - Samling av alle psykiatritjenester i funksjonelle lokaler - Etablering av 6 nye omsorgsleiligheter på Slemmestad på kort sikt og langt flere omsorgsleiligheter i årene som kommer - Antall sykehjemsplasser, som ligger høyt i Røyken, er opprettholdt - Videreføring av ny døgnbemannet brannstasjon - Midler til ferdigstilling av kommuneplan og flere reguleringsplaner - Økt satsning på vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg Det er samtidig foreslått innsparinger. Disse vil i 2011 merkes særlig innen pleie og omsorg. Dette fordi denne sektoren startet senere på sine omstillinger enn kommunens øvrige sektorer. De har derfor tatt en mindre andel av sine nødvendige nedskjæringer i Skolene og barnehagene, som er kommunens andre store utgiftsposter, har tatt forholdsmessig mye innsparing i 2010 og vil derfor ikke oppleve 2011 som så utfordrende. Mange av innsparingene er alt vedtatt og gjentas derfor ikke her. Det nye som foreslås, er: - Innen skole er det innsparinger som i det vesentligste er resultat av helårseffekt av de innsparinger som alt er gjort høsten Videre er det noen innsparinger, særlig på ungdomstrinnet der analyser viste at vi brukte mer penger enn nødvendig - Det er foreslått å splitte innkjøp av nye møbler til Midtbygda skole og Slemmestad skole over to år. Det vil si at de må åpne med delvis gamle møbler - Innen pleie og omsorg er det foretatt endringer i en del ekstra tjenester til brukere for på den måten å sikre opprettholdelsen av kommunens basistilbud. Samtidig må deler av sektoren øke betydelig sitt fokus på kostnadskontroll. De hardeste tiltakene er innen PU-sektoren - Det er foreslått å øke kommunale gebyrer på alle områder utenom barnehage, noe ut over inflasjon [Skriv inn tekst]

8 Videre er investeringsbudsjettet strammere enn ønskelig. Dette gjelder særlig innen veivedlikehold i 2011 og 2012, samt på IKT-området, der det er behov for investeringer for å sikre innbyggerne gode tjenester fremover. Rådmannen er samtidig stolt over at Røyken i to uavhengige undersøkelser har kommet på henholdsvis første og andreplass av landets kommuner i kåring av den mest effektive og billige administrasjon. Det er, på tross av innbyggervekst, ikke foreslått noen styrkinger på dette området, og de lave administrasjonskostnadene gjør at kommunen kan holde høyere kvalitet i skole og eldreomsorg enn vi ellers hadde hatt råd til. Kvalitet og ledelse I en stram kommuneøkonomi er det viktig med god ledelse og å ha et langt sterkere fokus på kvalitetsarbeid enn det som har vært vanlig i kommuner i Norge. I 2010 har fokus og krav til ledelse i kommunen blitt skjerpet. Røyken var også i 2010 landets første kommune med en kommunalsjef for kvalitet. Fokuset på ledelse og kvalitetsarbeid videreføres, og det er rådmannens mening at dette arbeidet vil styrke kommunens tilbud på sikt. Brukerundersøkelser, målinger, interne revisjoner, systematisk måloppfølging og tettere dialog mellom ansatte og ledelse er viktige administrative nøkkelord i Alle ansatte har et ansvar for å følge opp disse strategiene, men lederne har et særlig stort ansvar. Det er derfor en forutsetning for å være leder i Røyken kommune fremover at man aktivt støtter opp om arbeidet med kvalitets- og kostnadskontroll, slik at vi får sikret gode tjenester til innbyggerne i årene som kommer. Endringer i dokumentets oppbygging Årets handlingsprogram er på mange områder bygd opp annerledes enn tidligere. For det første er hele forslaget i år samlet i ett dokument. Her er økonomiske mål og aktivitetsmål samlet sektorvis, i motsetning til tidligere år, da økonomi og mål fremkom i to ulike dokumenter. Det er lagt vekt på å komprimere dokumentet og tydeliggjøre for innbyggere og politikere hvilke endringer som reelt sett foreslås. Dette betyr at mange av tjenesteområdene som gjør en god jobb og som videreføres som før, ikke blir omtalt. Dette kan virke støtende på noen som gjør en solid jobb for kommunen, og som er vant til å bli omtalt i handlingsprogrammet, men rådmannens vurdering er at denne endringen gjør det enklere å se hvilke reelle endringer som forslås. Målene er konkretisert og spisset. Dette arbeidet ble påbegynt i fjor og er nå videreført i en strammere regi. Dette er gjort ved å: - Redusere antall mål. Målene reflekterer kun endringer som skal gjøres. Alt som går på videreføring, er utelatt eller inngår som en del av visjonen for området. - Spisse målene ytterligere og definere flere måleindikatorer slik at de er lettere å evaluere. For å skape oversikt har rådmannen også valgt å nulle ut alle gamle vedtak som har fulgt handlingsprogrammet i mange år. Kun endringer ut fra 2010-budsjett er nå med. Dette fordi det var [Skriv inn tekst]

9 akkumulert opp en mengde småtiltak gjennom flere år som gjorde budsjettet svært uoversiktlig og vanskelig å styre etter. Dette betyr at en del vedtak fra tidligere som ikke har blitt realisert, nå er tatt ut. Der er lagt inn prognoser for vekst i inntekter og utgifter som følge av flere innbyggere. Dette gir et mer realistisk bilde av årene som kommer. Tidligere var slike vekstprognoser ikke lagt inn. Alle kronebeløp i dokumentet er i hele tusen. Risiko I handlingsprogrammet er det naturlig å omtale risiko. Rådmannen vil her peke på: 1) Budsjettet er svært stramt, og det skal lite endringer til i for eksempel antall brukere med store hjelpebehov før rammene sprekker. 2) Årets lønnsoppgjør innebærer unormalt stort lønnsoverheng inn i Kommunen er avhengig av at dette kompenseres fullt ut av staten. 3) Kommunen går gjennom betydelige omstillinger og innsparinger. Det er en suksessfaktor om ledere og ansatte ser at dette er nødvendig for å sikre velferden i Røyken på lang sikt. Dersom vi ikke lykkes med tiltakene, vil det fort forverre situasjonen. 4) Det er enda ikke funnet tilstrekkelig rom for egenkapital til investeringer og vedlikehold. 5) Det er ingen fondsavsetninger eller reserver i budsjettet for Dette må en kommune ha over tid for å hindre store kutt i velferden ved kortsiktige inntektssvingninger, og rådmannen foreslår derfor å etablere slike avsetninger fra ) Økonomien til Bråset har stor betydning for kommunen. Rådmannen oppfatter at Bråset enda ikke har tilfredsstillende kontroll over sine utgifter og er bekymret for om dette kan medføre ekstrakostnader for kommunen. Ref. punktet over har kommunen ikke fondsavsetninger til å møte uforutsette utgifter. [Skriv inn tekst]

10 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningsutviklingen i Røyken kommune de siste fem årene år år år år år og over Totalt I løpet av 2010 passerte kommunen innbyggere. Det har vært vekst i alle aldersgruppene siden Fra 2005 til 2010 har befolkningen i Røyken kommune økt med 11% mens veksten for landet totalt var 6%. I følge middelalternativet til SSB kan Røyken kommune forvente en befolkningsvekst også fremover i perioden 2011 til år år år år år og over år og over Totalt I perioden 2011 til 2014 vil Røyken kommune få en befolkningsvekst på 5% i følge SSB. Landet totalt vil få en vekst på 3% i samme periode. Sentrale budsjettforutsetninger Virkningene av regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Det innebærer at alle beløp er i 2010-priser, før lønns- og priskompensasjon. Rådmannens forslag til gebyrregulativ og egenandeler er imidlertid inflasjonsjustert. Regjeringen signaliserte en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 2,1 mrd i 2011 i kommuneproposisjonen. Røyken sin andel av dette er innberegnet i budsjettert skatt og rammetilskudd. Det vil bli lagt frem en tilleggsinnstilling hvor effekten av statsbudsjettet innarbeides. [Skriv inn tekst]

11 Frie inntekter Frie inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for kommunen. Følgende er lagt inn i forslaget til budsjett. Bud 2010 bud 2011 bud 2012 bud 2013 bud 2014 Skatt Ramme Sum Summen av skatt og rammetilskudd antas å få en realvekst på 4% fra 2010 til Hovedårsaken til veksten er at befolkningsprognosen i Røyken kommune er høyere enn for landet totalt. Rammetilskuddet vil øke fra 2011 som følge av nytt finansieringssystem for barnehager. Dette gjennomføres i statsbudsjettet og er derfor ikke lagt inn i tallene for Røyken. I henhold til statens kriteriesystem for fordeling av rammetilskuddet skal Røyken kommune ha en befolkning som krever 97% av landsgjennomsnittet i kostnader pr innbygger. Dette medfører at Røyken får et trekk i rammetilskudd på 23,7 mill i Røyken Eiendoms næringsutviklingsdel skal utvikle kommunale tomter for videresalg. Dette skal medføre inntekter til kommunen. I budsjettforslaget er det lagt opp til følgende inntekter fra REAS i perioden: 2010 bud Utbytte Salg av tomter Sum Utbyttet er knyttet til utvikling av Follestad industriområde og kan gå til finansiering av utgifter i driftsbudsjettet. Salg av tomter er budsjettert på bakgrunn av takster for Bakkekroken, Aukeområdet, Morbergområdet, Kjelleråsen, Kommuneskogen og gamle Vestbygda skole. Salg av tomter kan gå til å finansiere utgifter på investeringsbudsjettet. Andre statstilskudd Følgende er budsjettert som inntekter fra andre statstilskudd: Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig Rentekompensasjon skolebygg Kompensasjon reform MVA-andel fra investeringsbudsjettet Sum Flyktningetilskuddet er budsjettert ut fra at antall bosettinger pr år i perioden 2011 til 2014 blir 20. [Skriv inn tekst]

12 Rentekompensasjonene er budsjettert ut fra at rentenivået i Husbanken blir 3% i 2011 og 3,5% resten av perioden. Rentekompensasjon for skolebygg forutsetter at hele investeringsrammen fra Husbanken på 49,6 mill benyttes i Ferdigstillelse av Midtbygda skole vil sikre dette. Fra og med 2010 kan maksimalt 20% av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til driftsregnskapet. Dette skal trappes videre ned i perioden, og det vil ikke bli anledning til å overføre noe til driftsregnskapet fra Det er budsjettert med maksimalt tillatt overføring i hele perioden. Inndekking av tidligere års merforbruk Kommunen har opparbeidet et underskudd i løpet av 2008 og 2009 på totalt 39 mill. hvorav 6 mill er innenfor selvkostområdet vann og avløp. Prognosen så langt i 2010 er at vi skal klare å dekke inn 8 mill av merforbruket på driften og 3,8 mill av merforbruket på selvkostområdet i år. Da gjenstår det 27,2 mill til inndekking. Dette planlegges tatt med 17,2 mill i 2011 og 10 mill i Investeringsbudsjettet Det legges opp til et svært stramt investeringsbudsjett i perioden. Dette skyldes at kommunen ikke har reserver som kan brukes som egenkapital i investeringene. Det er lagt opp til at fremtidig salg av tomter gjennom REAS skal gi kommunen midler til egenfinansiering av investeringer. Tomtesalget er budsjettert i henhold til takstverdi. Det er lagt opp til følgende investeringstakt i perioden: Investeringer kommunalavdelingene Investeringer selvkostområdene Husbankmidler, startlån Sum investeringer Investeringene i kommunalavdelingene inneholder IKT, inventar og utstyr til nye skolebygg, investeringstilskudd til Spikkestad kirke, rehabilitering av damanlegg samt veiprosjekter. Investeringene er holdt på et minimum. Informasjon om de enkelte prosjektene finnes bak i dokumentet. 2. Investeringene innen selvkostområdene gjelder 14 mill til vann og 16 mill til avløp. Dette er en økning med 10 mill hvert år utover nivået fra forrige økonomiplan. Årsaken til økningen er todelt. Avdelingen har gjennom flere år hatt for lav kapasitet til å gjennomføre nødvendige investeringstiltak. Dette har medført at det har blitt et etterslep. Avdelingens kapasitet er nå styrket på dette området. Kostnadsberegningen av prosjektene har vært gamle og preget av usikkerhet. Nye kostnadsberegninger viser blant annet at grunnforhold vil gjøre flere prosjekter dyrere enn tidligere antatt. De årlige merkostnadene til renter og avdrag skal dekkes av gebyrene innenfor vann og avløp. 3. Husbankmidler/startlån gjelder videreformidling av lån, og økt låneopptak skal ikke medføre vesentlig økt økonomisk belastning for kommunen. [Skriv inn tekst]

13 Investeringene er planlagt finansiert som følger: Låneopptak kommunalavdelingene Låneopptak selvkostområdene Låneopptak husbankmidler Salg av eiendommer gjennom REAS Sum finansiering av investeringer I 2011 er det budsjettert med 11,9 mill i betaling av avdrag i tillegg til husbanklånene. Det vil si at netto låneportefølje vil øke i planperioden. Dette vil gjenspeiles i økte finanskostnader for kommunen. Dette synliggjør nødvendigheten av at Røyken kommune budsjetterer med årlige netto driftsoverskudd og starter oppbygging av frie fond etter at nedbetalingen av underskudd er gjennomført. Finansinntekter og finansutgifter Kommunens finansinntekter består av bankinnskudd, renteinntekt på utlån til REAS og boligstiftelsen samt renter og avdrag på utlånte husbankmidler Rente- og avdragsinntekter Årsaken til økningen er at videreutlånet av husbankmidler er økende i perioden. I 2008 ble det inngått fastrenteavtale på lånene i kommunalbanken på 4,75% rente ut Låneopptakene i 2009 og 2010 har flytende rente. For lånene med flytende rente er det budsjettert med 3,0% rente i 2011 og 3,5% resten av perioden. For å unngå at kommunen eksponeres for uforholdsmessig stor finansiell risiko når fastrenteavtalene i 2012 utløper, bør kommunen allerede nå starte prosessen med å forlenge fastrenteavtaler på deler av porteføljen. Dette er lagt inn i budsjettet fra Følgende er budsjettert når det gjelder renter og avdrag i perioden: Avdrag ekskl husbanken Rentekostnader husbanken Renteutgifter øvrige lån Sum rente- og avdragsutgifter Både rentene og avdragene øker som følge av at investeringene er høyere enn nedbetalingen av gjeld i perioden. Likviditet Kommunen har en kassakredittramme på 50 mill for å håndtere likviditetsmessige svingninger i løpet av året. Den blå linjen viser saldo på konsernkontoen de første 9 månedene i år. [Skriv inn tekst]

14 Som det fremkommer, er det store likviditetsmessige svingninger i løpet av året, og det har vært nødvendig å benytte kredittrammen ved to anledninger. Kommunen hadde et etterslep på gjennomføring av investeringer pr på 36 mill. Etterslepet bestod av ubrukte lånemidler og midler på bundet investeringsfond. Den røde linjen i figuren ovenfor viser hva kommunens konsernkonto ville vært uten dette etterslepet. Det innebærer at kommunen ville hatt behov for en kassakredittramme på 75 mill i mars 2010 dersom vi ikke hadde hatt disse ubenyttede lånemidlene. Hvis kommunens investeringstakt øker, vil dette gi en likviditetsmessig belastning. De underliggende tendensene i driften for øvrig er imidlertid positive. Rådmannen foreslår derfor at kassakredittrammen på 50 mill opprettholdes i 2011, men at det tas sikte på å fjerne den helt i løpet av planperioden. Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet i brev til kommunene : Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld Momskompensasjonsordningen: Vi minner om regelendringene. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres Figuren nedenfor viser økonomisk status blant kommunene i Buskerud. [Skriv inn tekst]

15 Etter Ringerike hadde Røyken kommune det prosentvis høyeste akkumulerte underskuddet til inndekking i Buskerud ved utgangen av Samlet oversikt, driftsbudsjettet Alle tall i 1000 kr. Opprinnelig budsjett 2010 B2011 B 2012 B 2013 B 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ -utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift [Skriv inn tekst]

16 Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift er fordelt til virksomhetene i budsjettforslaget. Virksom(T) Opprinnelig budsjett Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Assisterende rådmann IKT og kvalitet Skatt/finans Økonomienhet Kommunalsjef oppvekst PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Nærsnes barneskole Slemmestad oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad barnehage Sydskogen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Midtbygda og Spikkestad HBT Tjeneste for funksjonshemmede Psykisk helse Bestillerenhet Slemmestad HBT Kommunalsjef kultur og tekn.tjenester Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter Kommunalteknikk Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten [Skriv inn tekst]

17 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Området omfatter betjening av de folkevalgte organene, arbeidet med organisering og gjennomføring av valg, budsjett for kontrollutvalg, revisjon og tilskudd til de politiske partiene. Visjon Kommunen skal arbeide systematisk for å gjenvinne et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Kommunens økonomiske handlingsrom skal styrkes. Kommunen skal gjennom planperioden oppnå et årlig driftsoverskudd % netto driftsresultat Miljø Programområdet omfatter alle områder av miljøarbeid, herunder utslipp, grøntområder, kulturlandskap, kildesortering, strandsoneplanen og avfallshåndtering. Det er renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) som administrerer renovasjonstjenesten. Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Røyken kommune skal arbeide for et bærekraftig klima. Ved rullering av kommuneplanen skal mål i kommunens Energi- og klimaplan tilpasses i kommuneplanbestemmelsene og i arealpolitikken Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen [Skriv inn tekst]

18 3 Røyken kommune skal være ledende i å konvertere sine bygg til bærekraftige energikilder. Eiendommene rundt rådhuset, nye Midtbygda skole og Slemmestad ungdomsskole skal oppvarmes via jordvarme Energikostnader og CO2 utslipp skal reduseres med 20% Næring Programområdet omfatter næringslivet i Røyken kommune. Visjon Røyken kommune skal arbeide aktivt og målrettet med næringsutvikling for å skaffe flere arbeidsplasser til kommunen, samtidig som kulturlandskapet bevares og profilen som en grønn kommune sikres. Røyken Næringsråd og REAS skal være våre samarbeidspartnere i dette arbeidet. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 I rulleringen av kommuneplanen skal kommunen Høst 2011 utrede om det er behov for å tilrettelegge for flere arealer for ulik type næring, herunder vurdere behovet for arealer øremerket næringshage(r) tilpasset små og nyetablerte bedrifter. 2 Det skal i handlingsplanperioden arbeides aktivt med å få økt bedriftsetableringer og arbeidsplasser i kommunen % økning i arbeidsplasser pr år Økonomiske tiltak folkevalgte organer Nr Tiltak Beskrivelse 1 Valgkostnader Valgkostnader budsjetters i valgårene 2011 og Konkurranseutsette kommunerevisjonen Revisjonen, retting av budsjettfeil i Kommunerevisjonen skal konkurranseutsettes i løpet av 2011 Retting av budsjettfeil i Ungdommens kommunestyre Reduksjon av midler til ungdommens kommunestyre fra til Tallene viser endring fra budsjett [Skriv inn tekst]

19 Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2009 Prognose 2010 pr Rev bud 2010 pr Budsjett Folkevalgte organer Budsjett-tekniske merknader Ingen merknader. [Skriv inn tekst]

20 Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS), og dette området omfatter kommunens oppfølgings- og bestillerfunksjon i forhold til REAS. Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Introverte oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Innføre tiltak rettet mot arbeidsmiljø for å øke 2011 nærværet. 2 Grunnleggende sykefraværsoppfølgning og tilhørende dokumentasjon skal utarbeides i KSS og utrulles i kommunen. Dette skal gi en kartlegging av arbeidsmiljø og sykefravær slik at målrettede tiltak kan iverksettes. 3 Kommunen skal ha en enhetlig og tydelig ledelse som bidrar til at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver med fokus på utvikling av effektive tjenestetilbud og kompetanseutvikling. 4 For å sikre god rekruttering i fremtiden, skal Røyken kommune legge til rette for studenter og organisere et eget system for inntak og opplæring av lærlinger : 8,0% 2012: 7,0% 2013: 6,5% 2014: 6,5% Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Nr Tiltak Beskrivelse 1 Konsulentbruk reduseres Redusere bruk av konsulenter. 2 Personaltiltak Midler til personaltiltak fra Kemner til Drammen Merkostnader ved inntreden i Kemneren i Drammensregionen 4 Regulering av leieinntekt i eksterne og kommunale Hente inn manglende regulering av leieinntekter fra tidligere år [Skriv inn tekst]

21 boliger 5 Kompensasjon for bortfall av husleieinntekt NAV Leieinntektene som var en del av rammen til eiendomsforvaltningen ble overført til næringshagen, uten at dette ble kompensert i rammen til eiendomsforvaltning. 6 Økt kostnad varmtvann folkebadet Spikkestad Høyere vanntemperatur 2 dager i uka 7 Økt behov overformynderiet Godtgjørelse ved økt bruk av hjelpeverger 8 Innsparing renhold Netto innsparing etter konkurranseutsetting, nye renholdsfrekvenser m.v. 9 Inntekter utleie hall Midtbygda skole Utleie til betalende brukere av ny hall, utgiftene ligger i punkt Ny Midbygda skole leiekostnader fra Økt husleie m.v. som følge av økt areal m.v. 11 Ny slemmestad ungdomsskole Økt husleie m.v. som følge av økt areal m.v. 12 Arealeffektivisering Økte leieinntekter i Rådhuset ved utleie til politiet og REAS 13 Besparelse mobil-ordning med mer Husleie i SLBOAS ved ombygging til seniorleiligheter Skattemessig effekt av omgjøring av Reas til kommunalt foretak Reduserte administrative kostnader eiendom Avvikling av kompensasjonsordning for fri mobil og hjemmekontor, gjennomført i Husleieinntekter ved omgjøring fra institusjonsplasser til leiligheter Tilbakeføring av tidligere beregnet innsparing. Tiltaket er uaktuelt pga skattebelastning for REAS. Innsparing ved samordning av kommunens og REAS eiendomsforvaltning 17 Leie av ROS-hallen og rehabilitering av Spikkestad u skole Leie av lokaler for Spikkestad ungdomsskole 18 Rehab av Grette driftsstasjon Økt husleie utenom V/A-området 19 Leieinntekt Fagertun Reduserte leieinntekter fra private som følge av skolens økte bruk av lokalene 20 Økt husleie Rådhuset Økt husleie som følge av rehabilitering av Rådhuset 21 Internoverføring fra kemneren Kemneren i Røyken og Hurum ble belastet med andel av fellesutgifter i Dette bortfaller etter at kemneren flyttet til Drammen. 22 Innfordringsgebyr bortfaller fra Kemneren i Drammensregionen overtar innfordringen av kommunale krav. Dette finansieres av gebyrinntektene 23 Seniortiltak Administrasjonsutvalget har innskjerpet muligheten til å ta ut seniortillegget i form av lønn fra [Skriv inn tekst]

22 24 Pott til vikarkompensasjon seniortiltak Innføres i forbindelse med at seniortiltak må tas ut i form av ferie. 25 Avsetning lønnspott ,5% av lønnsmassen Beregnet 2011-virkning av lønnsoppgjøret i Prognose inntekt premieavvik Redusert pensjonskostnad ift budsjett Premieavviket vil gå noe opp, som følge av siste aktuarberegninger. Redusert pensjonskostnad ift budsjett Sees i sammenheng med tiltak Endring skatteinntekt Se egen omtale. 29 Endring rammetilskudd Se egen omtale. 30 Endring andre generelle statstilskudd Se egen omtale. 31 Endring rente- og avdragskostnader Se egen omtale. 32 Endring renteinntekter Se egen omtale. 33 Inndekning av akk.merforbruk Avsetning til disp.fond (fjerne kassakreditt) I følge denne planen vil akkumulert underskudd være inndekket i løpet av Dette er i tråd med kommunens overordnede mål om å øke den økonomiske handlefriheten. 35 Endring kapitalinntekter VA Tilbakeføring av renter og avdrag fra selvkostområdet vann og avløp øker som følge av investeringer i perioden. 36 Endring belastning interntjenester til selvkostområder Endring belastning interntjenester til selvkostområder. 37 Kostnad Kassakreditt Kostnad Kassakreditt. 38 Avsetning til økt tjenestevolum Som følge av befolkningsvekst. Tallene viser endring fra budsjett [Skriv inn tekst]

23 Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2009 Prognose 2010 pr Rev bud 2010 pr Budsjett Rådmannen SLT-koordinator Kemner Lønnsavdeling Innkjøp Assisterende rådmann Jus Personalavdeling Eiendomsforvaltning Økonomiavdeling Skatt/finans VAR Kapitalinntekter Budsjett-tekniske merknader I 2010 ble det gjennomført en omorganisering i rådmannens virksomhet. Det ble opprettet en virksomhet pr kommunalsjef. Dette gir ikke sammenlignbare tall for rådmannen, i tabellen ovenfor, mellom regnskap 2009, revidert budsjett 2010 og budsjett [Skriv inn tekst]

24 IKT og kvalitet Programområdet omfatter kommunens samlede arbeid med kommunikasjon, omdømme, kvalitet og IKT. Budsjettmessig inneholder området kommunalsjef for IKT og kvalitet, servicetorg, dokumentsenter og IKT. Visjon Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og transparent som mulig. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Kommunen skal gjennomføre brukerundersøkelser som et systematisk element i sitt kvalitetsarbeid egenproduserte/år 2 Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for 2011 kommunen. 3 Kommunen skal etablere løsninger for å kommunisere med innbyggerne elektronisk og utarbeide en plan innenfor sosiale media Økonomiske tiltak ikt og kvalitet Nr Tiltak Beskrivelse 1 Gjennomgang av løpende IKT-avtaler, multimaskiner og ny skoleløsning Økonomisk ansvar for multimaskiner delegeres til enhetene. Besparelse ved overgang til ny skoleløsning 2 PDA i hjemmetjenesten Skal medføre økt andel brukerrettet tid i hjemmetjenesten. 3 45% ny stilling dokumentsenter Elektroniske lønnslipper for alle ansatte Systemet er etablert, men mange mottar fortsatt lønnslipp på papir. Tallene viser endring fra budsjett Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2009 Prognose 2010 pr Rev bud 2010 pr Budsjett Dokumentasjon Servicetorg IKT Kommunalsjef IKT og kvalitet [Skriv inn tekst]

25 Budsjett-tekniske merknader Kommunalsjef IKT og kvalitet ble egen virksomhet fra [Skriv inn tekst]

26 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolene, SFO, barnehagene og pedagogisk psykologisk tjeneste samt barnevern. Grunnskole Grunnskolen i Røyken kommune består av: 3 oppvekstsentre bestående av barnehager og skoler; Bødalen, Slemmestad/Nærsnes og Hyggen 3 barneskoler; Frydenlund, Midtbygda og Spikkestad 3 ungdomsskoler: Røyken, Spikkestad og Slemmestad Visjon Mål Elevene skal oppleve trygt og godt miljø som fremmer helse, trivsel, læring og gode læringsresultater. Barne- og ungdomsmiljøet i Røyken skal preges av trygghet ved at unge som er i risikosonen får tidlig hjelp og møter trygge voksne som er konsekvente. Medarbeidere og ledere skal oppleve en attraktiv arbeidsplass man er stolt av. Foreldrene skal oppleve god foreldremedvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem og skole. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, Vår 2011 individuelle ferdigheter i grunnleggende lesning. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Nasjonale prøver 5.,8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet Barnetrinnet: Minst 35% av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 Minst 50% av elevene skal oppnå mestringsnivå 2 Ungdomstrinnet: Minst 35% av elevene skal oppnå mestringsnivå 4 /5 Minst 50% skal oppnå mestringsnivå 3 eller bedre 2 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, individuelle ferdigheter i grunnleggende regning. Målemetode og mestringsnivå som for lesing. Høst 2011 Barnetrinnet: Minst 22% av elevene skal oppnå nivå 3 Minst 53% skal oppnå nivå 2 eller bedre Ungdomstrinnet: 35% skal oppnå mestringsnivå 4/5 [Skriv inn tekst]

27 3 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, individuelle ferdigheter i grunnleggende engelsk. Målemetode og mestringsnivå som for lesing 4 Elever skal oppleve at de har mulighet til å utvikle digitale ferdigheter og bruke dette formålstjenlig. Høst 2011 Vår % skal oppnå mestringsnivå 3 Barnetrinnet: Minst 25% av elevene skal oppnå nivå 3 Minst 58% skal oppnå nivå 2 eller bedre Ungdomstrinnet: 35% skal oppnå mestringsnivå 4/5 50% skal oppnå mestringsnivå 3 30% av elevene bruker pc/digitale verktøy flere ganger i uken i læringssituasjonen Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Elevundersøkelsen trinn 5 Elevene på 10. trinn skal oppnå gode resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen. Vår 2011 Bedre enn resultatene i 2010 i alle fag 6 Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Hvis mobbing skjer, skal det iverksettes tiltak umiddelbart slik at situasjonen opphører. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Vår Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn og foreldreundersøkelsen. Måltall 5 er best- det vil si at ingen har følt seg mobbet siste måneden. 7 Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.- til og med 10. trinn Måltall 5 er best 8 Gjennomføring av brukerundersøkelse for foresatte som benytter skolefritidsordningen. 9 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge med sammensatte behov; Røykenmodellen Fullt og helt skal fullføres. Røykenmodellen skal omfatte utvikling av et robust system, Vår 2011 Vår 2011 Høst ,8 i friminutt 4,6 sammen med lærerne 4,6 sammen med medelever Brukertilfredshet lik sammenlignbare kommuner Indikatorer på måloppnåelse utvikles [Skriv inn tekst]

28 fagkompetanse og handlingskompetanse. Røykenmodellen omfatter barnevern/skoler/barnehager og andre etater som arbeider med barn og unge. Det skal utarbeides en plan for implementering, og et system for internrevisjon av Røykenmodellen Fullt og helt. Målet gjelder for skoler/barnehager/pedagogisk- psykologisk tjeneste og barnevern samt tjenester innen helse/omsorg. 10 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. Målemetode: GSI- oktober 2011 Mindre enn 5% av elevene i barnetrinnet har behov for spesialundervisning Mindre enn 8% av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. 10 Skolene har økonomiske rammer som sikrer forsvarlig grunnskoleopplæring i følge Opplæringsloven og Kunnskapsløftet. 11 Foresatte skal oppleve en forutsigbar skoleplassering for sitt barn i 1. og 8.klasse. Prinsipper for skolekretser, vedtatt høsten 2010, implementeres. Vår 2011 Vår 2011 Ny ressurstildelingsmodell innføres. Maks 10 klager på skoleplassering etter enkeltvedtak 12 Foreldrene skal oppleve at: -dialogen mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidig respekt og likeverd. -en skole som har tydelige forventninger til foreldrenes oppdragerrolle. -gode foreldrekonferanser med tilbakemelding om status og forbedringsmuligheter med tiltak innen ferdigheter og psykososialt fellesskap for sitt barn. Målemetode: Foreldreundersøkelsen Målefrekvens: 1 gang pr. år 13 Medarbeidere opplever en attraktiv arbeidsplass som de vil anbefale andre å søke Minst 60% svar Høst 2011 Snitt 5 Snitt 4,5 i tilfredshet med dialog/forventninger/ Konferanser [Skriv inn tekst]

29 Målemetode: Medarbeiderundersøkelsen Målefrekvens: 1 gang pr. år 6 er best resultat 14 Nyankomne minoritetspråklige elever på barnetrinnet, med manglende norskkompetanse, sikres likeverdig og tilpasset opplæring i mottaksklasse, inntil grunnleggende kompetanse er tilstrekkelig til å ha utbytte av ordinær tilpasset opplæring på nærmiljøskolen. 15 Slemmestad ungdomsskole, Midtbygda skole og Spikkestad ungdomsskoles bygge- /rehabiliteringsprosjekter gjennomføres. Høst Tilbud opprettet. Barnehage Det er 30 barnehager og 1 Åpen barnehage i Røyken kommune. Åpen barnehage og 4 enheter er kommunale, mens 26 enheter er private. Visjon Mål Barnehagene skal ha høy kvalitet og tilby et variert og godt omsorgs-, leke og læringsmiljø for alle barn. Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen. Barn og foreldre skal oppleve sammenheng ved overgang til skole. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kvalitetsplan for barnehage skal utarbeides. Høst 2011 Planen skal inneholde kvalitetsmål, planer for godkjenning og tilsyn, kompetanseplaner og kvalitetssystemer. 2 Antall personer med kvalifisert utdanning skal økes. Høst 2011 Færre dispensasjoner enn i 3 Gjennomføre brukerundersøkelse i alle barnehagene. 4 Mål 9 under grunnskolen gjelder både skole, barnehage og barnevern. 5 Utarbeide og innføre nytt system og rutiner for tilskudd. Vår 2011 Vår Brukertilfredshet skal være høyere en landsgjennomsnittet. 40% deltakelse Utført [Skriv inn tekst]

30 Barnevern Programområdet inneholder tjenestene innen lov om barnevern. Dette innebærer råd og veiledning, undersøkelse av bekymringsmeldinger, iverksettelse og oppfølging av tiltak for barn og unge med særlige behov, godkjenning av fosterhjem og adopsjonssøkere. Visjon Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en likeverdig hverdag med andre barn ut fra forutsetningene. Barnevernet i Røyken kommune skal være landskjent for sitt arbeid og system for tidliginnsats og være kjent som barnevernet uten avvik i tilsyn fra fylkesmannen. Barne- og ungdomsmiljøet i Røyken skal preges av trygghet ved at unge som er i risikosonen får tidlig hjelp og møter trygge voksne som er konsekvente. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Barn i fosterhjem skal oppleve likeverdige 2011 Utvikles økonomiske levekår som andre barn i samme aldersgruppe. 2 Barn i fosterhjem skal oppleve god oppfølging, og fosterhjemsforeldrene skal få tilfredsstillende veiledning, støtte og kompetanse. Resultat fra spørreundersøkelse Målemetode: Spørreundersøkelse i regi av barnevernet. Gjennomføring og oppfølging av tilsynsbesøk. 3 Barnevernet skal i samarbeid med skoler /barnehager og andre instanser sørge for at barnet får hjelp med tidlig-innsats for å hindre omfattende overtakelser/barnevernssaker Antall saker på lavterskelnivå 3 Brukerundersøkelse i barnevernet gjennomføres. Høst % svar 4 Alle medarbeidere i barnevernet viser i sitt daglige arbeid forståelse av barnevernets tosidige arbeid, tidlig intervensjon og arbeid med tyngre saker. Barnevernet utvikler utstrakt samarbeid internt og med andre etater. Målemetode: Medarbeiderundersøkelsen 5 Det er utarbeidet minst 20 tiltakspakker som er prissatt enkeltstående tiltak som er svært kostnadskrevende brukes kun i særskilte saker 6 Barnevernet skal fortsatt ha null avvik på tilsyn fra fylkesmannnen. 7 Mål 9 grunnskolen gjelder både skole, barnehage og barnevern. Høst 2011 Vår 2011 Minst 20 Forbedret i forhold til avvik [Skriv inn tekst]

31 Økonomiske tiltak oppvekst Nr Tiltak Beskrivelse 1 Øke SFO-satser ut over inflasjon Øke satsene med 10% utover inflasjon. 2 Kutte deltakelse i statens satsing på videreutdanning for lærere Innsparinger barnehagesektor som følge av tiltak Medfører at Røyken ikke har mulighet til å delta i statens satsing på videreutdanning av lærere. Tiltaket er alt vedtatt. Dette følger av vedtak 2010 om endret finanseringsordning til private barnehager. 4 Omlegging av finasieringsordning, Barnehagene Følger av omlegging av statlig finansieringsordning til private barnehager, gjeldende fra januar Den reelle effekten for Røyken blir kjent etter at statsbudsjettet legges frem. 5 1,0 stilling som spesialpedagogisk hjelper i barnehage Ikke lovpålagt skoleskyss tas bort Omplassering/opphør arbeidsavtaler ansatte Reduksjonen i bemanning søkes løst ved alternativ organisering av dagens spesialpedagogiske hjelp i private og kommunale barnehager. Gjelder elever boende på Kleiver. Gjelder særlig tilpassing for arbeidstakere. 1-2 årsverk på grunn av naturlig avgang. 8 Foreldreskole igangsettes ikke Tiltaket var budsjettert i 2010 med Økt tiltak i egen regi i barnevernet Innsparingskravet er justert ned med 1 mill i 2011 og 0,5 mill i 2012 fra forrige økonomiplan. 10 Ny budsjett tildelingsmodell til skolene samt helårseffekt av innsparinger gjennomført i Helårseffekten av innsparinger gjennomført i 2010 utgjør 5,5 mill av den totale reduksjonen i tiltaket. Ny tildelingsmodell ble lagt frem for oppvekstkomiteen høsten 2010, og skal gjelde fra med en kompensasjonsordning det første året. Denne modellen sikrer at alle lovkrav oppfylles. 11 Volumvekst i barnehagene Forventet økning i antall barn. 12 Møbler til skoler 2000 Innkjøp av inventar. I tillegg er det budsjettert med totalt 7,7 mill på investeringsbudsjettet i neste 4 årsperiode, i forbindelse med nyrehabiliterte skoler. NB: I investeringsbudsjetter er skolemøbler til Slemmestad og Midtbygda delvis skjøvet til 2012 slik at skolene må åpne med noen gamle møbler. Tallene viser endring fra budsjett [Skriv inn tekst]