Røyken kommune. Budsjett 2011 Økonomiplan og handlingsplan 2011 til Vedtatt i Kommunestyret

Transkript

1 Røyken kommune Budsjett 2011 Økonomiplan og handlingsplan 2011 til 2014 Vedtatt i Kommunestyret

2 Innhold Kommunestyrets vedtak... 7 Innledning... 8 Hovedutfordringen i Røykens økonomi... 8 Sammendrag av hovedtrekkene i budsjettet... 9 Kvalitet og ledelse Endringer i dokumentets oppbygging Risiko Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Sentrale budsjettforutsetninger Frie inntekter Andre statstilskudd Inndekking av tidligere års merforbruk Investeringsbudsjettet Finansinntekter og finansutgifter Likviditet Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Obligatoriske rapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på virksomhet Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett på prosjekt Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Folkevalgte organer og politisk sekretariat Visjon Mål

3 Miljø Visjon Mål Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Mål Næring Visjon Mål Økonomiske tiltak folkevalgte organer Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom Visjon Mål Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader IKT og kvalitet Visjon Mål Økonomiske tiltak ikt og kvalitet Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Oppvekst og utdanning Grunnskole Visjon Mål Barnehage Visjon

4 Mål Barnevern Visjon Mål Økonomiske tiltak oppvekst Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Helse og sosial Sosialtjenester Visjon Mål Helsetjenester Visjon Mål Pleie og omsorg Visjon Mål Økonomiske tiltak helse og sosial Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Kultur og idrett Visjon Mål Økonomiske tiltak kultur Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Tekniske tjenester Kommunale veier Visjon

5 Mål Kommunalt vann og avløp Visjon Mål Brann og redningstjenester Visjon Mål Kart, oppmåling og planlegging Visjon Mål Økonomiske tiltak tekniske tjenester Budsjettoversikt drift Budsjett-tekniske merknader Investeringsbudsjett Selvkostbudsjetter Vann Avløp Plan Bygg Oppmåling Økonomireglement Prisliste Prisliste og gebyrregulativ 2011For plan, bygge-, og delesak, kart- og oppmålingstjenester og eierseksjonering Fordeling av utgifter pr sektor Folkevalgte organer Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Helse og sosial Oppvekst Kultur Tekniske tjenester

6 Skatt og finans Vedlegg 1 kommunestyrets vedtak

7 Kommunestyrets vedtak Rådmannens forslag til vedtak: 1. Røyken kommunes drifts- og investeringsbudsjett, mål for kommunens virksomhet samt kommunens økonomireglement vedtas. 2. Tillegg som følger av statsbudsjettet innarbeides i henhold til sak 79/10 3. Av kultursektorens ramme utgjør kr bevilgninger til lag og foreninger. Denne rammen fordeles av kulturutvalget. 4. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp nye lån i samsvar med investeringsbudsjettet, samt refinansiering av gamle lån. 5. Betalinger for kommunale tjenester vedtas i henhold til prislisten i sak 79/ Gebyrregulativet/forskrift for plan- bygg og oppmåling vedtas i henhold til sak 79/ Renovasjonsgebyrer vedtas i henhold til forslag fra RFD i sak 79/ Kommunens kassakreditt opprettholdes på 50 mill kr. også i Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med de endringer, som følger av vedlegg 1. Dette dokumentet ble lagt frem før konsekvensene av forslag til statsbudsjett var klart. Innarbeiding av statsbudsjettet ble lagt frem i egen sak til kommunestyrets budsjettbehandling. Disse endringene er, sammen med endringer som følge av den politiske behandlingen, lagt inn i dokumentet. Kapitlet kommunens rammebetingelser er imidlertid ikke oppdatert. 7

8 Innledning Forslaget til budsjett og handlingsprogram viser at Røyken kommune er på rett vei. Det skjer mye positivt i kommunen, og høy innflytting viser at Røyken oppleves som attraktiv å bo i. Solid innsats fra mange dyktige ansatte har også ført økonomien på rett vei, men høye underskudd fra tidligere år sammen med utgifter til nye skolebygg, gjør at den økonomiske situasjon fremdeles er presset. Det er derfor nødvendig med innsparinger også i Det positive er at utgiftsnivået det legges opp til i 2011, er på et nivå som er bærekraftig for fremtiden. Det betyr at kommunen nå er i ferd med å komme i en situasjon der utgifter og inntekter henger sammen. Dersom forslaget går gjennom, mener rådmannen derfor vi har lagt et godt grunnlag for langsiktig trygge og gode velferdstjenester til innbyggerne, samtidig som vi legger til rette for fortsatt vekst. Den bedrede økonomiske kontrollen viser seg også ved at årets budsjettforslag, for første gang på lenge, ikke inneholder noen udefinerte kutt, og at det legges en kurs der kommunen fra 2013 slipper å låne penger til pc-kjøp, asfaltvedlikehold og lignende. Dette er en betydelig forbedring. Alt kommunen gjør er tjenester overfor innbyggerne, og nesten alle midlene brukes enten i barnehage, skole eller pleie og omsorg. Innsparinger vil derfor ramme enkeltmennesker uansett hvordan det gjøres. Samtidig gjør dette at det er lett å oppfatte kutt som mer dramatiske en de er. Det er derfor viktig å minne om at Røyken de kommende år, årlig skal bruke over 800 mill. kr. på velferd til befolkningen. Dette vil si at kommunen bruker over ,- kr. i snitt på hver innbygger. De reduksjonene som foreslås de neste årene, er bare noen få prosent av dette. Rådmannen vil understreke at det er mange behov som enkeltmennesker ser og som kommunen ikke vil klare å imøtekomme. Det at alle disse gode ønsker ikke er imøtekommet i budsjettet, betyr på ingen måte at administrasjonen ikke forstår ønskene, men er en følge av at det faktisk ikke finnes mer penger å fordele. Dersom kommunens aktivitet skal økes ytterligere, vil det måtte bety innføring av eiendomsskatt, som igjen vil belaste innbyggerne økonomisk. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at mye av innsparingene kan gjøres ved at kommunens ledere blir flinkere til å analysere og styre egen drift. Når vi foretar slike analyser, ser vi at det på mange områder er rom for å bruke mindre ressurser uten at det går vesentlig ut over tilbudet til brukerne. Alle som skal være ledere i Røyken kommune i årene som kommer, må mestre denne formen for ledelse om kommunen skal klare å levere tilfredsstillende tjenester til befolkningen. Hovedutfordringen i Røykens økonomi Hovedutfordringene i økonomien har flere årsaker: - Den viktigste årsaken er at statens tildelingsmodeller til kommuner gjør at Røyken er av de kommuner i landet som har minst disponibel inntekt pr. innbygger. Dette skyldes Røykens geografi, befolkningssammensetning og beliggenhet. Røyken får derfor 3% mindre penger pr. innbygger i forhold til en snittkommune. Hadde Røyken fått like mye av staten som en snittkommune, hadde vi hatt flere 10-talls millioner mer å bruke på velferd - Sentrumsstruktur. Utfordringen ved statens budsjettmodell skyldes ikke minst at den gir Røyken midler som om vi var en urban kommune. De fleste kommuner av Røykens størrelse 8

9 har ett hovedsentrum. Røyken har 10 små sentrum, og offentlige tjenester er spredd rundt på mange små enheter. Når hvert sentrum skal ha egne skoler, egne helsetilbud, veier, vann og kloakk, gjør dette sitt til at det er vankelig å drive kommunen i balanse - Gjeld fra tidligere underskudd. Med de tiltak som er gjort i 2010, har nå opparbeidelsen av gjeld stanset opp, og vi har begynt nedbetalingen. Likevel vil det ta flere år å bli kvitt gjelden - Langvarig overforbruk i enhetene. Denne trenden er nå snudd, og nesten alle enheter går i balanse - Lånefinansiering av midler til driftsoppgaver og manglende egenkapital til investeringer. Forslag til handlingsprogram retter opp en del av dette, særlig fra 2012, men både i 2011 og 2012 mangler vi fremdeles egenkapital til investeringer som for eksempel møbler, IKT og lignende. Dette er ikke bærekraftig over tid Sammendrag av hovedtrekkene i budsjettet Kommunen har som nevnt stram økonomi og kan ikke gå videre uten innsparinger. Likevel er det mange lyspunkter. Det er bl.a. satt av midler til: - Miljøsatsing ved å legge mer av kommunens eiendomsmasse over på jordvarme samt å sette av midler til fjerning av gamle vrak og lignende langs veiene - Nye Midtbygda skole og idrettshall - Nye Slemmestad ungdomsskole - Ny stor idrettshall på Spikkestad, og på sikt rehabilitering av Spikkestad ungdomsskole - Videre drift og økt satsing på Sekkefabrikken kulturhus - Nyåpning av Midtbygda bibliotek - Drift av nye kommunale veier - Samling av alle psykiatritjenester i funksjonelle lokaler - Etablering av 6 nye omsorgsleiligheter på Slemmestad på kort sikt og langt flere omsorgsleiligheter i årene som kommer - Antall sykehjemsplasser, som ligger høyt i Røyken, er opprettholdt - Videreføring av ny døgnbemannet brannstasjon - Midler til ferdigstilling av kommuneplan og flere reguleringsplaner - Økt satsning på vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg Det er samtidig foreslått innsparinger. Disse vil i 2011 merkes særlig innen pleie og omsorg. Dette fordi denne sektoren startet senere på sine omstillinger enn kommunens øvrige sektorer. De har derfor tatt en mindre andel av sine nødvendige nedskjæringer i Skolene og barnehagene, som er kommunens andre store utgiftsposter, har tatt forholdsmessig mye innsparing i 2010 og vil derfor ikke oppleve 2011 som så utfordrende. Mange av innsparingene er alt vedtatt og gjentas derfor ikke her. Det nye som foreslås, er: - Innen skole er det innsparinger som i det vesentligste er resultat av helårseffekt av de innsparinger som alt er gjort høsten Videre er det noen innsparinger, særlig på ungdomstrinnet der analyser viste at vi brukte mer penger enn nødvendig - Det er foreslått å splitte innkjøp av nye møbler til Midtbygda skole og Slemmestad skole over to år. Det vil si at de må åpne med delvis gamle møbler - Innen pleie og omsorg er det foretatt endringer i en del ekstra tjenester til brukere for på den måten å sikre opprettholdelsen av kommunens basistilbud. Samtidig må deler av sektoren øke betydelig sitt fokus på kostnadskontroll. De hardeste tiltakene er innen PU-sektoren - Det er foreslått å øke kommunale gebyrer på alle områder utenom barnehage, noe ut over inflasjon 9

10 Videre er investeringsbudsjettet strammere enn ønskelig. Dette gjelder særlig innen veivedlikehold i 2011 og 2012, samt på IKT-området, der det er behov for investeringer for å sikre innbyggerne gode tjenester fremover. Rådmannen er samtidig stolt over at Røyken i to uavhengige undersøkelser har kommet på henholdsvis første og andreplass av landets kommuner i kåring av den mest effektive og billige administrasjon. Det er, på tross av innbyggervekst, ikke foreslått noen styrkinger på dette området, og de lave administrasjonskostnadene gjør at kommunen kan holde høyere kvalitet i skole og eldreomsorg enn vi ellers hadde hatt råd til. Kvalitet og ledelse I en stram kommuneøkonomi er det viktig med god ledelse og å ha et langt sterkere fokus på kvalitetsarbeid enn det som har vært vanlig i kommuner i Norge. I 2010 har fokus og krav til ledelse i kommunen blitt skjerpet. Røyken var også i 2010 landets første kommune med en kommunalsjef for kvalitet. Fokuset på ledelse og kvalitetsarbeid videreføres, og det er rådmannens mening at dette arbeidet vil styrke kommunens tilbud på sikt. Brukerundersøkelser, målinger, interne revisjoner, systematisk måloppfølging og tettere dialog mellom ansatte og ledelse er viktige administrative nøkkelord i Alle ansatte har et ansvar for å følge opp disse strategiene, men lederne har et særlig stort ansvar. Det er derfor en forutsetning for å være leder i Røyken kommune fremover at man aktivt støtter opp om arbeidet med kvalitets- og kostnadskontroll, slik at vi får sikret gode tjenester til innbyggerne i årene som kommer. Endringer i dokumentets oppbygging Årets handlingsprogram er på mange områder bygd opp annerledes enn tidligere. For det første er hele forslaget i år samlet i ett dokument. Her er økonomiske mål og aktivitetsmål samlet sektorvis, i motsetning til tidligere år, da økonomi og mål fremkom i to ulike dokumenter. Det er lagt vekt på å komprimere dokumentet og tydeliggjøre for innbyggere og politikere hvilke endringer som reelt sett foreslås. Dette betyr at mange av tjenesteområdene som gjør en god jobb og som videreføres som før, ikke blir omtalt. Dette kan virke støtende på noen som gjør en solid jobb for kommunen, og som er vant til å bli omtalt i handlingsprogrammet, men rådmannens vurdering er at denne endringen gjør det enklere å se hvilke reelle endringer som forslås. Målene er konkretisert og spisset. Dette arbeidet ble påbegynt i fjor og er nå videreført i en strammere regi. Dette er gjort ved å: - Redusere antall mål. Målene reflekterer kun endringer som skal gjøres. Alt som går på videreføring, er utelatt eller inngår som en del av visjonen for området. - Spisse målene ytterligere og definere flere måleindikatorer slik at de er lettere å evaluere. For å skape oversikt har rådmannen også valgt å nulle ut alle gamle vedtak som har fulgt handlingsprogrammet i mange år. Kun endringer ut fra 2010-budsjett er nå med. Dette fordi det var 10

11 akkumulert opp en mengde småtiltak gjennom flere år som gjorde budsjettet svært uoversiktlig og vanskelig å styre etter. Dette betyr at en del vedtak fra tidligere som ikke har blitt realisert, nå er tatt ut. Der er lagt inn prognoser for vekst i inntekter og utgifter som følge av flere innbyggere. Dette gir et mer realistisk bilde av årene som kommer. Tidligere var slike vekstprognoser ikke lagt inn. Alle kronebeløp i dokumentet er i hele tusen. Risiko I handlingsprogrammet er det naturlig å omtale risiko. Rådmannen vil her peke på: 1) Budsjettet er svært stramt, og det skal lite endringer til i for eksempel antall brukere med store hjelpebehov før rammene sprekker. 2) Årets lønnsoppgjør innebærer unormalt stort lønnsoverheng inn i Kommunen er avhengig av at dette kompenseres fullt ut av staten. 3) Kommunen går gjennom betydelige omstillinger og innsparinger. Det er en suksessfaktor om ledere og ansatte ser at dette er nødvendig for å sikre velferden i Røyken på lang sikt. Dersom vi ikke lykkes med tiltakene, vil det fort forverre situasjonen. 4) Det er enda ikke funnet tilstrekkelig rom for egenkapital til investeringer og vedlikehold. 5) Det er ingen fondsavsetninger eller reserver i budsjettet for Dette må en kommune ha over tid for å hindre store kutt i velferden ved kortsiktige inntektssvingninger, og rådmannen foreslår derfor å etablere slike avsetninger fra ) Økonomien til Bråset har stor betydning for kommunen. Rådmannen oppfatter at Bråset enda ikke har tilfredsstillende kontroll over sine utgifter og er bekymret for om dette kan medføre ekstrakostnader for kommunen. Ref. punktet over har kommunen ikke fondsavsetninger til å møte uforutsette utgifter. 11

12 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningsutviklingen i Røyken kommune de siste fem årene år år år år år og over Totalt I løpet av 2010 passerte kommunen innbyggere. Det har vært vekst i alle aldersgruppene siden Fra 2005 til 2010 har befolkningen i Røyken kommune økt med 11% mens veksten for landet totalt var 6%. I følge middelalternativet til SSB kan Røyken kommune forvente en befolkningsvekst også fremover i perioden 2011 til år år år år år og over år og over Totalt I perioden 2011 til 2014 vil Røyken kommune få en befolkningsvekst på 5% i følge SSB. Landet totalt vil få en vekst på 3% i samme periode. Sentrale budsjettforutsetninger Virkningene av regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Det innebærer at alle beløp er i 2010-priser, før lønns- og priskompensasjon. Rådmannens forslag til gebyrregulativ og egenandeler er imidlertid inflasjonsjustert. Regjeringen signaliserte en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 2,1 mrd i 2011 i kommuneproposisjonen. Røyken sin andel av dette er innberegnet i budsjettert skatt og rammetilskudd. Det vil bli lagt frem en tilleggsinnstilling hvor effekten av statsbudsjettet innarbeides. 12

13 Frie inntekter Frie inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for kommunen. Følgende er lagt inn i forslaget til budsjett. Bud 2010 bud 2011 bud 2012 bud 2013 bud 2014 Skatt Ramme Sum Summen av skatt og rammetilskudd antas å få en realvekst på 4% fra 2010 til Hovedårsaken til veksten er at befolkningsprognosen i Røyken kommune er høyere enn for landet totalt. Rammetilskuddet vil øke fra 2011 som følge av nytt finansieringssystem for barnehager. Dette gjennomføres i statsbudsjettet og er derfor ikke lagt inn i tallene for Røyken. I henhold til statens kriteriesystem for fordeling av rammetilskuddet skal Røyken kommune ha en befolkning som krever 97% av landsgjennomsnittet i kostnader pr innbygger. Dette medfører at Røyken får et trekk i rammetilskudd på 23,7 mill i Røyken Eiendoms næringsutviklingsdel skal utvikle kommunale tomter for videresalg. Dette skal medføre inntekter til kommunen. I budsjettforslaget er det lagt opp til følgende inntekter fra REAS i perioden: 2010 bud Utbytte Salg av tomter Sum Utbyttet er knyttet til utvikling av Follestad industriområde og kan gå til finansiering av utgifter i driftsbudsjettet. Salg av tomter er budsjettert på bakgrunn av takster for Bakkekroken, Aukeområdet, Morbergområdet, Kjelleråsen, Kommuneskogen og gamle Vestbygda skole. Salg av tomter kan gå til å finansiere utgifter på investeringsbudsjettet. Andre statstilskudd Følgende er budsjettert som inntekter fra andre statstilskudd: Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig Rentekompensasjon skolebygg Kompensasjon reform MVA-andel fra investeringsbudsjettet Sum Flyktningetilskuddet er budsjettert ut fra at antall bosettinger pr år i perioden 2011 til 2014 blir

14 Rentekompensasjonene er budsjettert ut fra at rentenivået i Husbanken blir 3% i 2011 og 3,5% resten av perioden. Rentekompensasjon for skolebygg forutsetter at hele investeringsrammen fra Husbanken på 49,6 mill benyttes i Ferdigstillelse av Midtbygda skole vil sikre dette. Fra og med 2010 kan maksimalt 20% av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til driftsregnskapet. Dette skal trappes videre ned i perioden, og det vil ikke bli anledning til å overføre noe til driftsregnskapet fra Det er budsjettert med maksimalt tillatt overføring i hele perioden. Inndekking av tidligere års merforbruk Kommunen har opparbeidet et underskudd i løpet av 2008 og 2009 på totalt 39 mill. hvorav 6 mill er innenfor selvkostområdet vann og avløp. Prognosen så langt i 2010 er at vi skal klare å dekke inn 8 mill av merforbruket på driften og 3,8 mill av merforbruket på selvkostområdet i år. Da gjenstår det 27,2 mill til inndekking. Dette planlegges tatt med 17,2 mill i 2011 og 10 mill i Investeringsbudsjettet Det legges opp til et svært stramt investeringsbudsjett i perioden. Dette skyldes at kommunen ikke har reserver som kan brukes som egenkapital i investeringene. Det er lagt opp til at fremtidig salg av tomter gjennom REAS skal gi kommunen midler til egenfinansiering av investeringer. Tomtesalget er budsjettert i henhold til takstverdi. Det er lagt opp til følgende investeringstakt i perioden: Investeringer kommunalavdelingene Investeringer selvkostområdene Husbankmidler, startlån Sum investeringer Investeringene i kommunalavdelingene inneholder IKT, inventar og utstyr til nye skolebygg, investeringstilskudd til Spikkestad kirke, rehabilitering av damanlegg samt veiprosjekter. Investeringene er holdt på et minimum. Informasjon om de enkelte prosjektene finnes bak i dokumentet. 2. Investeringene innen selvkostområdene gjelder 14 mill til vann og 16 mill til avløp. Dette er en økning med 10 mill hvert år utover nivået fra forrige økonomiplan. Årsaken til økningen er todelt. Avdelingen har gjennom flere år hatt for lav kapasitet til å gjennomføre nødvendige investeringstiltak. Dette har medført at det har blitt et etterslep. Avdelingens kapasitet er nå styrket på dette området. Kostnadsberegningen av prosjektene har vært gamle og preget av usikkerhet. Nye kostnadsberegninger viser blant annet at grunnforhold vil gjøre flere prosjekter dyrere enn tidligere antatt. De årlige merkostnadene til renter og avdrag skal dekkes av gebyrene innenfor vann og avløp. 3. Husbankmidler/startlån gjelder videreformidling av lån, og økt låneopptak skal ikke medføre vesentlig økt økonomisk belastning for kommunen. 14

15 Investeringene er planlagt finansiert som følger: Låneopptak kommunalavdelingene Låneopptak selvkostområdene Låneopptak husbankmidler Salg av eiendommer gjennom REAS Sum finansiering av investeringer I 2011 er det budsjettert med 11,9 mill i betaling av avdrag i tillegg til husbanklånene. Det vil si at netto låneportefølje vil øke i planperioden. Dette vil gjenspeiles i økte finanskostnader for kommunen. Dette synliggjør nødvendigheten av at Røyken kommune budsjetterer med årlige netto driftsoverskudd og starter oppbygging av frie fond etter at nedbetalingen av underskudd er gjennomført. Finansinntekter og finansutgifter Kommunens finansinntekter består av bankinnskudd, renteinntekt på utlån til REAS og boligstiftelsen samt renter og avdrag på utlånte husbankmidler Rente- og avdragsinntekter Årsaken til økningen er at videreutlånet av husbankmidler er økende i perioden. I 2008 ble det inngått fastrenteavtale på lånene i kommunalbanken på 4,75% rente ut Låneopptakene i 2009 og 2010 har flytende rente. For lånene med flytende rente er det budsjettert med 3,0% rente i 2011 og 3,5% resten av perioden. For å unngå at kommunen eksponeres for uforholdsmessig stor finansiell risiko når fastrenteavtalene i 2012 utløper, bør kommunen allerede nå starte prosessen med å forlenge fastrenteavtaler på deler av porteføljen. Dette er lagt inn i budsjettet fra Følgende er budsjettert når det gjelder renter og avdrag i perioden: Avdrag ekskl husbanken Rentekostnader husbanken Renteutgifter øvrige lån Sum rente- og avdragsutgifter Både rentene og avdragene øker som følge av at investeringene er høyere enn nedbetalingen av gjeld i perioden. Likviditet Kommunen har en kassakredittramme på 50 mill for å håndtere likviditetsmessige svingninger i løpet av året. Den blå linjen viser saldo på konsernkontoen de første 9 månedene i år. 15

16 Som det fremkommer, er det store likviditetsmessige svingninger i løpet av året, og det har vært nødvendig å benytte kredittrammen ved to anledninger. Kommunen hadde et etterslep på gjennomføring av investeringer pr på 36 mill. Etterslepet bestod av ubrukte lånemidler og midler på bundet investeringsfond. Den røde linjen i figuren ovenfor viser hva kommunens konsernkonto ville vært uten dette etterslepet. Det innebærer at kommunen ville hatt behov for en kassakredittramme på 75 mill i mars 2010 dersom vi ikke hadde hatt disse ubenyttede lånemidlene. Hvis kommunens investeringstakt øker, vil dette gi en likviditetsmessig belastning. De underliggende tendensene i driften for øvrig er imidlertid positive. Rådmannen foreslår derfor at kassakredittrammen på 50 mill opprettholdes i 2011, men at det tas sikte på å fjerne den helt i løpet av planperioden. Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet i brev til kommunene : Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld Momskompensasjonsordningen: Vi minner om regelendringene. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres Figuren nedenfor viser økonomisk status blant kommunene i Buskerud. 16

17 Etter Ringerike hadde Røyken kommune det prosentvis høyeste akkumulerte underskuddet til inndekking i Buskerud ved utgangen av

18 Obligatoriske rapporter De obligatoriske rapportene er satt opp i henhold til regnskapsforskriften. Alle finansposter blir dermed henført til budsjettskjema 1a. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

19 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på virksomhet Opprinnelig budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Tall i 1000 kroner Driftsutgifter pr. Virksomhet Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Assisterende rådmann Lønn- og personalenhet IKT og kvalitet Kemneren i Røyken Skatt/finans Økonomienhet Ressurser 0-20 år Kommunalsjef oppvekst PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Nærsnes barneskole Slemmestad oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad barnehage Sydskogen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Institusjonstjenesten Midtbygda og Spikkestad HBT Hjemmebaserte tjenester(fra 2011) Tjeneste for funksjonshemmede Geriatrisk enhet Psykisk helse Bestillerenhet Slemmestad HBT Kommunalsjef kultur og tekn.tjenester Bibliotektjenesten Barn og unge Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter Kommunalteknikk Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten Sum fordelt pr. Virksomhet

20 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

21 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett på prosjekt Opprinnelig budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Alle tall i 1000 kroner Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på objekter Mortensrud fyllplass Rordammen - utredning Kjøp aksjer Buskerud Kollektivtrafikk AS Slemmestad Kunstgress - andelsbrev Egenkapitalinnskudd KLP Erstatte PC'es i adm inkl adm skole Erstatte PC'er lærere og elever PC-skap, oppbevaring, lading - elever IKT - trådløse punkter Nord HR - kompetansekartlegging IT-investering Agressso økonomisystem Buffer - kritiske IKT hendelser Internett/intranett IKT plan pleie og omsorg (duplo) D-ikt Infrastruktur Elektronisk dokument behandling IKT prosjekt skoler Røyken kirke Skoleadministrasjonssystem investering DIFI-innbyggertjenester DIFI-prosjekt Arkivsystem Gerica moduler PDA i hjemmetjenesten Handlingsplan ekommune - ehelse IKT plan for helse Helse meldingsutveksling Lærebøker skole Frydenlund skole Hyggen skole Midtbygda skole Nærsnes skole Slemmestad barneskole Spikkestad barneskole Sydskogen skole Torvbråten skole Røyken u-skole Slemmestad u-skole Spikkestad u-skole Klokkergården kjøkken Slemmestad kirke Hernestangen FM-tilskudd Høvikvollen FM-tilskudd EU-prosjekt geologi/industri materiell Injisering av ulesket kalt kirkegården Bibliotek inventar Spikkestad kirke Bil parkvesen Biler og utstyr - Kommunalteknikk Datautstyr bygg og oppmåling Utvikling av kartsystemer 3D GPS - MÅLESUTSTYR Biler - Brannvesen Røykdykkerutstyr Inventar brannstasjon Nødstrøm til rådhuset Slemmestad barneskole IP-telefoner Slemmestad barneskole - inventar Hyggen barnehage utstyr inventar Slemmestad u.skole inventar Midtbygda skole inventar Utbedring av lekeplassutstyr Spikkestad U.skole inventar

22 Spikkestad skole - elfa prosjekt Slemmestad bhg - uteareal Rehabilitering idrettsanlegg Røyken videreg Nærsnes skole - oppgradering uteområde Rehabilitering Spikkestad idrettsanlegg Morberg infrastruktur tomtefelt Rådhuset ombygging Sykehjem Bråset Lokaler hjemmetjenesten Ny prestebolig Salg tomteområder Kartverk, implementering av 3d Tåje friluftsområde Hernestangen - kloakk Fagertun - Kai Frødtvedt A2 opparb. Gen Frøtvedt syd B VVA Follestad industriområde Morberg tomtefelt nord Årosbrua Trafikksikkerhetstiltak Gangveier Slemmestad - Bødalen Bråsetveien, veilys og fortau Kryssing av vei Spikkestad Hyggenveien Slemmestad, kulvert Hovedplan vei Møllebrua Rordammen Forprosjekt rehabilitering av Hurum vei Forprosjekt mur, Røyken Hovedplan vann Diverse vannanlegg Statoil Slemmestad Bil Toyota Sonevannmålere Utskifting vannleding Bødalen gangvei GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader Tuhus Follestad industrifelt Follestad Næringspark vann tekn inst Vearsaga - rehabilitering vannledning Vannledn. Morgerg-Berger Hasselbakken vann Hovedplan avløp Sanering Katrineåsen Frøtvedtv-Grønnlivn. Etp Åros renseanlegg Båtstø Landvikvn sanering Åros renseanlegg pumpeledning Diverse avløpsanlegg Lahell renseanlegg fornyelse Tuhus-Follestad industrifelt Sydskogen/Fossum ny spvl Bil Bødalen/Slemmestad forprosjekt Slemmestad barneskole VT Torvbråten skole VT Nærsnes skole VT Sydskogen skole VT Røyken ungdomsskole VT Hyggen skole VT Spikkestad barneskole VT Frydenlund barneskole VT Sydskogen barnehage VT Slemmstad barnehage VT Røyken barnehage VT Utelekeutstyr barnehager/skoler VT Røyken rådhus VT Slemmestad BOAS parkeringsareal etc VT Bråsetveien 10 VT Klokkergården VT Fagertun VT

23 Slemmestad eldresenter VT Røykenhallen VT Høvikvollen VT Nærsnesbukta VT Tåje VT Torvøya VT Hyggenstranda VT Verven VT Hernestangen VT Diverse grøntanlegg VT Sum fordelt på objekter

24 Økonomisk oversikt drift Opprinnelig budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

25 Økonomisk oversikt investering Opprinnelig budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert

26 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Området omfatter betjening av de folkevalgte organene, arbeidet med organisering og gjennomføring av valg, budsjett for kontrollutvalg, revisjon og tilskudd til de politiske partiene. Visjon Kommunen skal arbeide systematisk for å gjenvinne et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Kommunens økonomiske handlingsrom skal styrkes. Kommunen skal gjennom planperioden oppnå et årlig driftsoverskudd % netto driftsresultat Miljø Programområdet omfatter alle aspekter av miljøarbeid, herunder klima, utslipp, grøntområder, kulturlandskap, kildesortering, strandsoneplanen og avfallshåndtering. Det er renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) som administrerer renovasjonstjenesten. Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Røyken kommune skal arbeide for et bærekraftig klima. Målene i kommunens energi- og klimaplan skal forankres i hele den kommunale virksomheten og bli en integrert del av kommuneplanen. Kommunen skal bruke kommuneplanbestemmelsene og arealplanlegging som et aktivt verktøy for å bidra til redusert klimagassutslipp, økt energieffektivitet og økt lokal fornybar energiproduksjon

27 2 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen. 3 Røyken kommune skal være ledende i å konvertere sine bygg til bærekraftige energikilder. Eiendommene rundt rådhuset, nye Midtbygda skole og Slemmestad ungdomsskole skal oppvarmes via jordvarme Energikostnader og CO2 utslipp skal reduseres med 20% 4 Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Området omfatter tverrfaglig innsats for trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse. Kjerneaktører Arbeid med å bygge trygge lokalsamfunn, forebygge og bekjempe kriminalitet er et felles ansvar for innbyggere, folkevalgte, offentlig sektor, frivillig sektor, lokale medier og næringsliv. Kjerneaktører i offentlig sektor er politietaten, slt-koordinator, nav, barneverntjenesten, helsetjenesten, psykisk helse, barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet i Røyken er organisert i sltsamarbeidet og politiråd. Slt står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevisthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med polititet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Det skal være fokus både på barn og unge som kan bli utsatt for kriminalitet, og barn og unge som utfører kriminelle handlinger 27

28 Mål Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av gjengangerkriminalitet, organisert kriminalitet og alvorlige hendelser Nr Mål frist måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet 2012 Innbyggere rapporterer om høy opplevelse av trygghet i brukerundersøkelser 2 Offentlige rom er definert i kommuneplanen 2011 Vedtatt definisjon av offentlig rom. Utarbeidet egen tegnforklaring for offentlige rom i kommuneplanens arealdel 3 Offentlige rom er utformet slik at de i seg selv skaper reell trygghet og opplevelse av trygghet 4 Innbyggere i Røyken har god tilgang til informasjon om den reelle tryggheten i kommunen, og om hva som gjøres av trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende innsatser 5 Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor er invitert med som aktive parter i det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet 6 Utelivsbransen, salgs- og skjenkesteder i Røyken har godt omdømme og er kjent som ansvarlig vertskap 7 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge med sammensatte behov, Røykenmodellen Fullt og 2011 Kriterieliste er vedtatt 2011 Informasjonen er distribuert til innbyggere på kommunens hjemmeside 2012 Informasjonen er samordnet og publiseres samlet. Informasjonen er distribuert bredt, og gjennom ulike kanaler 2012 Deltakelse i Ansvarlig vertskap er avtalt med alle som får nye skjenkebevilgninger. Alle i bransjen er kjent med Ansvarlig vertskap, og det spørres om dette i kontroller av bransjen 2011 Tiltak i justis og politisektor er 28

29 helt skal fullføres (jf mål 9 oppvekst og utdanning). Røykenmodellen skal omfatte utvikling av et robust system, fagkompetanse og handlingskompetanse. Røykenmodellen omfatter barnevern/skoler/barnehager og andre etater som arbeider med barn og unge. samordnet med tiltak i kommunal regi, og dette er synlig i Røykenmodellen Røykenmodellen vil også omfatte barn og unge i risikosonen for kriminalitet, og unge voksne (16-23 år). 8 Politi, offentlig myndigheter, varehandle, næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i Buskerud har en samordnet innsats mot nasking og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for nasking og tyveri. 9 Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken kommune har en felles strategi for innsats i forhold til antisosiale miljøer og problemområder. Problemorientert politiarbeid skal samordnes med kommunens innsats. Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask respons i forhold til avtalte frister 10 Det skal foreligge en klar prosedyre for saker med vold i nære relasjoner, i tråd med nasjonale strategier og handlingsplaner 11 Kommunen skal ha beredskap for forebygging av alvorlige hendelser på individnivå, og apparat for oppfølging av enkeltindivider med behov knyttet til rus, psykiatri og kriminalomsorg. Det skal opprettes et tverrfaglig sammensatt team som har spesialkompetanse på rus, psykiatri og kriminalomsorg. Teamet skal etablere gode prosedyrer for samarbeid mellom kommunalavdelinger, fastleger og kommuneoverlege, 2. linjetjeneste, 2011 Det er gjennomført et enkelt pilotarrangement. Det foreligger en plan for videre systematisert samarbeid 2011 Avtale med responstider foreligger. Iverksetting og oppfølging er beskrevet i politirådets referater 2011 Rutinebeskrivelse foreligger og er lagt inn i kommunens kvalitetsstyringssystem KSS. Forenklet informasjon er tilgjengelig på kommunens hjemmesider Det er oppnevnt medlemmer i det tverrfaglige teamet. Teamets formål, ansvar, oppgaver og myndighet er klart definert og beskrevet. Det juruidiske grunnlaget er gjennomgått og 29

30 kriminalomsorg og andre eksterne interessenter kvalitetssikret. Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er gjort forarbeider for samarbeid med eksterne interessenter. Det foreligger en plan for implementering og oppfølging. Næring Programområdet omfatter næringslivet i Røyken kommune. Visjon Røyken kommune skal arbeide aktivt og målrettet med næringsutvikling for å skaffe flere arbeidsplasser til kommunen. I et lengre perspektiv bør det være et mål å opprette like mange arbeidsplasser som voksen tilflytting til kommunen. Røyken næringsråd og Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens nærmeste samarbeidspartnere i dette arbeidet. Det må arbeides langsiktig med å utvikle næringspolitikken i kommunen videre. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 I rulleringen av kommuneplanen skal kommunen Høst 2011 utrede om det er behov for å tilrettelegge for flere arealer for ulik type næring, herunder vurdere behovet for arealer øremerket næringshage(r) tilpasset små og nyetablerte bedrifter. 2 Det skal i handlingsplanperioden arbeides aktivt med å få økt bedriftsetableringer og arbeidsplasser i kommunen % økning i arbeidsplasser pr år 3 Det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi og en 2012 plan for å øke Røykens omdømme og for å synliggjøre Røyken som et attraktivt sted å etablere seg både for bedrifter og deres ansatte 4 Det skal utarbeides forslag til en styrking av 2012 kommunens engasjement og pådriverrolle i næringspolitikken. Herunder vurdere økt bemanning innen området 5 Ledige næringsarealer skal raskt og effektivt utvikles og tilbys bedrifter, investorer og andre som ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen. 30

31 Økonomiske tiltak folkevalgte organer Nr Tiltak Beskrivelse 1 Valgkostnader Valgkostnader budsjetters i valgårene 2011 og Konkurranseutsette kommunerevisjonen Revisjonen, retting av budsjettfeil i Kommunerevisjonen skal konkurranseutsettes i løpet av 2011 Retting av budsjettfeil i Reduksjon i kommunestyre og komiteer Tallene viser endring fra budsjett Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2009 Prognose 2010 pr Rev bud 2010 pr Budsjett Folkevalgte organer Budsjett-tekniske merknader Ingen merknader. 31

32 Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS), og dette området omfatter kommunens oppfølgings- og bestillerfunksjon i forhold til REAS. Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Introverte oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Innføre tiltak rettet mot arbeidsmiljø for å øke 2011 nærværet. 2 Grunnleggende sykefraværsoppfølgning og tilhørende dokumentasjon skal utarbeides i KSS og utrulles i kommunen. Dette skal gi en kartlegging av arbeidsmiljø og sykefravær slik at målrettede tiltak kan iverksettes. 3 Kommunen skal ha en enhetlig og tydelig ledelse som bidrar til at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver med fokus på utvikling av effektive tjenestetilbud og kompetanseutvikling. 4 For å sikre god rekruttering i fremtiden, skal Røyken kommune legge til rette for studenter og organisere et eget system for inntak og opplæring av lærlinger : 8,0% 2012: 7,0% 2013: 6,5% 2014: 6,5% Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Nr Tiltak Beskrivelse 1 Konsulentbruk reduseres Redusere bruk av konsulenter. 2 Personaltiltak Midler til personaltiltak fra Kemner til Drammen Merkostnader ved inntreden i Kemneren i Drammensregionen 4 Regulering av leieinntekt i eksterne og kommunale boliger Hente inn manglende regulering av leieinntekter fra tidligere år 32