Frænå kommune. Rå dmånnens tilrå ding ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Frænå kommune Rå dmånnens tilrå ding ØKONOMIPLAN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innledning 1 Generelt 1 Investeringer 1 Driftsbudsjett 1 Fremtidsutsikter 2 Prosesser og vurderinger 3 Prosess 3 Sentråle økonomiske føringer 3 Forpliktende plån 4 Må l og premisser 6 Oppvekst 7 Omsorg 8 Teknisk drift og forvåltning 9 Driftsbudsjett Økonomiplån 11 Situåsjonen i Frænå kommune 11 Budsjettforutsetninger 13 Eiendomsskått på boliger og fritidshus såmt næringsbygg 14 Strukturelle endringer og innspåringer 14 Tåbell 1 Driftsbudsjett Tåbell 2 spesifikåsjon over endringer i råmmene Tåbell 3: Bemånning Frænå kommune pr Forslåg til strukturelle endringer 21 Investeringsbudsjett Økonomiplån 23 Budsjettforutsetninger 23 Tåbell 4 Investeringsbudsjett

3 INNLEDNING Innledning GENERELT Økonomiplånen er ment som et dokument som skål vise de långsiktige stråtegier som kommunen skål årbeide etter. Frænå kommune hår hått store økonomiske utfordringer gjennom flere å r. Den økonomiske situåsjonen er fortsått svært krevende. Dette fordrer åt det må settes inn flere grunnleggende tiltåk såmtidig. Rå dmånnen hår i diålogmøte presentert tre sentråle punkter: 1. Generelle innspåringer knyttet til kommunens driftskostnåder 2. Økte inntektene 3. Strukturelle endringer Økonomiplånen hår en driftsdel og en investeringsdel, hvor 2015 utgjør å rsbudsjettet. For å kunne legge stråtegier som medfører vårige strukturelle endringer, må drift og investering ses i såmmenheng. INVESTERINGER Rå dmånnen ser behov for å gjennomgå investeringene bå de i et kortsiktig og et långsiktig perspektiv. Kortsiktige investeringer er investeringer som må gjennomføres for å opprettholde forsvårlig drift inntil de mer omfåttende endringene er gjennomført. Slike investeringer kån deles inn i to grupper: Investeringer som sikrer verdien ved en eventuell senere reålisering Investeringer som en ikke vil få åvkåstning på, men som er nødvendige utgift for å opprettholde driften inntil vårige endringer hår kommet på plåss Långsiktige investeringer er investeringer som vil sikre fråmtidig tjenesteyting. Dette er gjerne store prosjekt som vil tå tid å plånlegge og gjennomføre. DRIFTSBUDSJETT Det er et må l å redusere driftskostnåder ved tjenesteytingen. Vesentlige elementer i denne forbindelsen er: Redusert bemånningsbehov gjennom effektivisering åv drift i hensiktsmessige lokåler Side 1

4 INNLEDNING Sikre bå de tverrfåglig kompetånse og spisskompetånse gjennom såmlokålisering åv tjenester. Dette kommer flere tjenestetilbud til gode Redusere behov for ådministråtive ressurs, utstyr, vedlikehold m.m. Gjennom investeringer med långsiktig perspektiv. FREMTIDSUTSIKTER Økonomiplånen er i utgångspunktet en 4 å rsplån hvor det første å ret er å rsbudsjettet. Det kån også være nyttig å se endå lengre fråm i tid. Slike långtidsplåner er ennå ikke utårbeidet, og de mulighetene som presenteres i dette dokumentet blir dermed en visjonsskisse for hvordån en kån tenke seg utviklingen fråmover. Fråmtidige utredninger vil vise i hvilken retningen kommunen bør gå. Dette er en tidskrevende og omfåttende prosess som det åv nåturlige å rsåker ikke hår vært mulig å gjennomføre i forkånt åv denne budsjettprosessen. Nå r dette er sågt, inneholder likevel dokumentet konkrete forslåg som kån være med på å dånne et utgångspunkt for fråmtidig plånlegging og prosesser. Side 2

5 PROSESSER OG VURDERINGER Prosesser og vurderinger PROSESS I diålogmøter 2. juni og 8. september hådde vi økonomiplånen oppe som temå. Det er ellers gjennomført flere møter med ålle enhetslederne i kommunen. Det er også åvholdt møte med gruppelederne den 13. oktober for å orientere om de budsjettforutsetninger som ligger til grunn for årbeidet med økonomiplånen, og om långsiktige plåner for investeringer. Ståtsbudsjettet ble lågt fråm 8. oktober, og konsekvensen for Frænå kommune er innårbeidet i rå dmånnens skisse til budsjett. SENTRALE ØKONOMISKE FØRINGER Regjeringen ånslå r lønns- og prisveksten til 3 % frå 2014 til Kommunesektoren få r en såmlet vekst på 6,2 mrd. Av dette er 4,4 mrd. frie inntekter. Reålveksten utgjør 1,4 %. For Frænå kommune utgjør frie inntekter i dåg 490 mill. kroner. Kommunen vil i 2015 få 19,6 mill. kroner i tillegg. Dette utgjør en økning på 4,2 % i nominell vekst. Snittet i fylket er på 4,4 %. Økningen skål dekke demogråfiske endringer, ståtlige føringer og lønns- og prisstigning. Forslåget til ståtsbudsjett innebærer ingen store endringer for Frænå kommune. Veksttilskuddet gis til kommuner med over 1,6 % befolkningsvekst de siste 3 å r. Frænå kommune hådde en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,4 % for å rene Side 3

6 PROSESSER OG VURDERINGER Kommunen hådde per innbyggere, og dette økte til 9799 per I følge Fylkesståtistikk 2014 plåsseres Frænå i den gruppen kommuner som hår den sterkeste befolkningsveksten (dvs. > 5 % de siste 10 å rene). Gjennomsnittlig skåtteprosent i Frænå kommune vår på 82,5 % sett i forhold til låndsgjennomsnittet for perioden Midlene til Såmhåndlingsreformen medfinånsiering blir trukket inn igjen frå Regjeringen velger det ålternåtivet som gir størst trekk for kommunene. Vi hår cå. 12 mill. i utgifter til dette tiltåket i 2014, og trekket i råmmen utgjør cå. 10,7 mill. kroner. Innslågspunktet for å gi refusjon for ressurskrevende brukere øker til 1,08 mill. kroner. Det er 37 tusen kroner utover lønnsvekst. Her kån det komme ekstrå utgifter for Frænå kommune (i 100 tusen kroners klåssen). Såmlet utgjør dette 220 mill. kroner minus for kommunene. FORPLIKTENDE PLAN Frænå kommune er meldt inn i ROBEK. Det betyr blånt ånnet åt fylkesmånnen skål føre kontroll med åt budsjettvedtåket gjort åv kommunestyret er lovlig. Fylkesmånnen hår i sitt oppfølgingsårbeid bedt kommunen om å utårbeide en forpliktende plån for Forpliktende plån er kommunens plån for å betåle ned merforbruk og vinne tilbåke økonomisk bålånse. Prosessen og tiltåkene for å oppnå dette gå r frem åv dette dokumentet. Nedenfor er tått inn en tåbell som viser hvilket å r merforbruket oppstod, og nå r de er plånlågt dekt inn. Forpliktende plan for inndekning av underskudd Kommunisert forpliktende plan for 2014 År Årlig underskudd Inndekning Akkumulert Forventet per År Årlig underskudd Inndekning Akkumulert Side 4

7 PROSESSER OG VURDERINGER Frænå kommune må ifølge brev frå fylkesmånnen i Møre og Romsdål dåtert , dekke inn rest underskudd frå 2008 i 2014 og underskuddene frå 2011 og 2012 innen fireå rsregelen. Denne inndekningsplånen er også godkjent åv Kommunålog moderniseringsdepårtementet. Økonomisk råpport per (2. tertiålråpport) viser åt slik inndekking ikke vil kunne oppnå s i Frænå kommune vil ikke kunne dekke hele det åkkumulerte underskuddet i budsjettet for Driftsnivå et i kommunen må korrigeres og tilpåsses den økonomiske driftssituåsjonen. Det vil tå tid å gjennomføre nødvendige tiltåk for å etåblere det driftsnivå et som kommunen hår økonomisk bæreevne til. Det legges dermed vekt på åt plånen hår reålistiske forutsetninger. Plånen viser åt Frænå tidligst kån dekke siste rest åv åkkumulert underskudd i Dette medfører åt Frænå kån være ute åv ROBEK vå ren Kommunål og moderniseringsdepårtementets (KMD) godkjente plån for dekning åv underskudd blir ikke nå dd i Rå dmånnen hår på båkgrunn åv dette foreslå tt inndekking med 17 mill. kroner i I økonomiplånen er det foreslå tt inndekking åv rest underskudd i 2016 med 3 mill. kroner. Dette er siste rest åv underskudd frå 2012 og denne inndekking er i såmsvår med fylkesmånnens godkjenning. Frænå kommune hår som må l å få et netto driftsresultåt på 3 % per å r. Denne må lsetting vil, etter utkåstet til økonomiplån frå rå dmånnen, delvis nå s i 2015 og for å rene videre. Dette fremkommer i budsjettoppsettet som dekning åkkumulert underskudd, åvsetning til disposisjonsfond og overføring til investeringsbudsjettet. I 2013 utgjorde netto driftsresultåt 0,4 % åv brutto driftsinntekter. Etter rå dmånnens tilrå ding til budsjett vil disposisjonsfondet ved utgången åv økonomiplånperioden utgjøre om låg 19 mill. kroner. Det er likevel sånnsynlig åt noe åv disse midlene i perioden vil bli nyttet til å dekke uforutsette utgifter og hendelser. Frænå kommunes lå negjeld utgjør 609,6 mill. kroner per Dette tilsvårer 85 % åv brutto driftsinntekter. I Møre og Romsdål er snittet for ålle kommuner på 71,5 % i Rå dmånnen finner det ikke nåturlig å sette et må l for kommunen på lång sikt. Forutsetningene for å øke gjelden må imidlertid være åt økte utgifter til finånsiering er dekt inn på de å rlige budsjett og åt investeringen er økonomisk forsvårlig. Som en hovedregel bør stråtegiske investeringer ålltid medvirke til åt kommunens nivå på driftskostnåder reduseres. Side 5

8 MÅL OG PREMISSER Må l og premisser Frænå kommunes overordnede må l Kommunens økonomiplån er et grunnleggende styringsverktøy for å reålisere de overordnede må lene for Frænå kommune. Grundig og kontinuerlig økonomisk kontroll er åvgjørende for å nå disse må lene. Gode og fremtidsrettede skoler, omsorgstjenester som møter innbyggernes behov, tilgjengelighet og sørvis er syretesten på åt kommune lykkes med oppdråget sitt. Frænå hår store utfordringer, men også store muligheter. Dersom må lene skål kunne reåliseres kreves det åt kommunen benytter håndlingsrommet sitt bå de på inntektsog på utgiftssiden. Dette innebærer åt kommunen må benytte sin mulighet til å skrive ut eiendomsskått, årbeide med kontinuerlig forbedring for å redusere kostnådsnivå et og gjennomføre nødvendige strukturendringer. Dette er lågt til grunn ved utårbeidelsen åv rå dmånnens tilrå ding til økonomiplån for perioden Side 6

9 MÅL OG PREMISSER Må l for de største sektorene OPPVEKST Oppvekstsektoren i Frænå kommune er inne i en positiv trend med månge og gode såtsingsområ der. Såmtidig ser en åt en ikke få r ønskede resultåter innenfor ålle områ der. Skolene hår blånt ånnet for høy åndel åv elever som opplever mobbing, og bårnehågene hår et svåkt resultåt på det å rlige kommunebårometeret. I økonomiplånperioden tår en sikte på å styrke bårnehågenes plåssering på denne rångeringen. Opplæringsløpet stårter i bårnehågen, og her dånnes grunnlåget for gode resultåter i grunnskolen. Grunnskolepoeng (gjennomsnittlig kåråkter gånger 10) er en god indikåtor for hvordån eleven presterer etter endt opplæring. For åt eleven skål prestere godt er en åvhengig åv et godt læringsmiljø og god undervisning. De siste å rene hår resultåtet Side 7

10 MÅL OG PREMISSER vært på eller litt under låndsgjennomsnittet. Et reålistisk, men åmbisiøst må l er åt gjennomsnittet for Frænåskolen skål ligge på 40 grunnskolepoeng. Dågens skolestruktur hår små skoler med så rbåre fågmiljø. Forslåg til ny struktur for ungdomstrinnet er sendt ut på høring, og vil behåndles åv kommunestyret i løpet åv jånuår/februår. I et nytt forslåg til lovendring frå regjeringen skål det nå settes kråv til formålkompetånse også på bårneskolene. I fågene norsk, måtemåtikk og engelsk skål lærerne hå minimum 30 studiepoeng (hålvå rsenhet). Dågens kompetånsekråv for lærere på ungdomstrinnet med minimum 60 studiepoeng videreføres, men små skoler blir fråtått retten til å søke dispensåsjon frå dette kråvet. Dette vil være en betydelig utfordring for Frænå kommune, særlig med dågens skolestruktur. Selv om ståten bidrår med kompetånsemidler, vil ållikevel kommunens åndel bli betydelig. Dette styrker rå dmånnens ånbefåling om en sentrålisering åv dågens struktur. OMSORG Frænå kommune vil, som åndre kommuner i låndet, møte betydelige utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren de kommende å rene. Vi må forvente et økt åntåll eldre og pleietrengende som etterspør kommunåle tjenester. Såmtidig vil vi også merke økt konkurrånse om kvålifisert årbeidskråft innenfor dette tjenesteområ det. Utfordringene innebærer åt kommunen må være forberedt på utviklingen gjennom gode plånverktøy og god tilrettelegging åv tjenester og årbeidsplåsser. Dette betyr åt vi må lete etter nye muligheter for å løse oppgåvene. Dette gjør Frænå kommune gjennom PROF-plånen. Dette er en retningsplån som synliggjør utfordringene og gir løsningsforslåg. Sentråle myndigheter peker blånt ånnet på de mulighetene ny teknologi innebærer, og hvordån hverdågsrehåbilitering kån øke muligheten til å bo lengre hjemme. Dette er nødvendige tiltåk om en skål måkte å løse flere oppgåver innenfor gitte råmmer - så vel bemånningsmessige som økonomiske. Såmtidig må vi årbeide for å såmle tjenestetilbudet for dem med størst omsorgsbehov. Som en følge åv ovennevnte forhold, mener rå dmånnen åt det er nødvendig å sette åv betydelige investeringsmidler for pleie- og omsorgssektoren i den kommende plånperioden. Side 8

11 MÅL OG PREMISSER TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING Frænå kommune er en vekstkommune hvor folketållet øker betydelig for hvert å r, og hvor industri og øvrig næringsliv hår vekstpotensiål. Dette er gledelig. Såmtidig stiller det kråv til kommunen om tilrettelågte tomteområ der for boligbygging og god infråstruktur ellers om vi skål kunne møte veksten. Godt kommuneplånårbeid og god såksbehåndling er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med utviklingen. Frænå kommune hår gjennom siste å r utårbeidet gode plåner for tomteåreål i hele kommunen. Kommuneplånens åreåldel er i tillegg revidert og vedtått, og gir gode føringer for fråmtidig utvikling. Rå dmånnen årbeider videre med å få fortgång i utvikling åv ållerede vedtåtte reguleringsplåner for tomteområ der i kommunen. En krevende økonomisk situåsjonen setter likevel klåre grenser for håndlingsrommet. Dette gjør det nødvendig åt privåte utbyggere utvikler tomteområ dene i større gråd enn det en tidligere hår sett i Frænå. Kommunen er åvhengig åv å hå tilstrekkelig fågkompetånse for å imøtekomme kråv og omfång i såksbehåndling, kråv til effektivitet, teknisk utførelse og sørvis. Dette gjelder også innenfor den tekniske siden åv kommunens drift. Frænå kommune hår årbeidet med å få frem en hovedplån for åvløp. I årbeidet hår en vært åvhengig åv innleid konsulenthjelp for ferdigstillelse. I vå r ble plånen ferdig, og rå dmånnen ser nødvendigheten åv å øke investeringsråmmene kommende å r for å iverksette tiltåk i trå d med plånen. Svåk kommuneøkonomi gjennom flere å r hår medført åt vedlikehold åv kommunåle bygg hår vært redusert til et minimum. Dette er verdireduserende og uheldig forvåltning åv fellesskåpets ressurser. Rå dmånnen ser derfor et mårkånt behov for å åvsette økte midler til vedlikehold åv kommunåle eiendommer. Side 9

12 MÅL OG PREMISSER To hovedvisjoner Side 10

13 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett Økonomiplån SITUASJONEN I FRÆNA KOMMUNE Rå dmånnens forslåg til driftsbudsjett er sått opp med båkgrunn i opplysningene i ståtsbudsjettet (jfr. ovenfor). Tertiålråpporten per viser åt kommunen befinner seg i en ålvorlig økonomisk situåsjon, og åt muligheten til å dekke inn åkkumulert underskudd (som signålisert i budsjettet for 2014) synes ureålistisk. Merforbruket skyldes bå de engångsutgifter og merforbruk i driften. Inndekking åv underskudd frå tidligere å r vår i budsjettet for 2014 forutsått fullført dette å ret. I brev åv godkjente fylkesmånnen i Møre og Romsdål kommunens plån for inndekking åv underskuddet. Frænås månglende økonomiske må loppnå else innebærer ny godkjenning. Det må tås høyde for åt kommunen på legges å benytte seg åv potensielt håndlingsrom bå de kostnåds- og inntektsmessig. Frænå kommune hår et driftsnivå som er for høyt i forhold til driftsinntektene. Kommunen må investere betydelige beløp i utviklingen åv kommunen i å rene fremover. Dette vil gi høyere kåpitålutgifter over tid. Såmlet betyr dette åt driftsnivå et må ned for å skåpe bålånse i økonomien til kommunen. Frænå kommune må snu utviklingen, redusere driftsnivå et, øke inntektene og se på strukturelle endringer. Frænå kommune hår vært på ROBEK-listå i to omgånger. Sist siden 2009 då underskudd for 2008 ikke kunne dekkes inn etter reglene. Siden Frænå kommune kom på ROBEK-listå hår kommunen hått underskudd i 2011 og Fylkesmånnen hår vært tydelig på åt Frænå er en kommune som ikke burde vært på ROBEK-listå over så månge å r. Det er derfor en tydelig forventning om åt tiltåk som virker blir igångsått. Rå dmånnens forslåg til budsjett inneholder tiltåk som kån oppfylle åt vi kån meldes ut åv ROBEK-listå ved regnskåpsfråmlegget i Inntil då må kommunen benytte seg åv de tilgjengelige tiltåkene, slik som skissert i brevet frå fylkesmånnen. Tiltåk fylkesmånnen nevner er: a) Lå neopptåk båre dersom kommunen få r opp inntekter eller reduserer utgiftene. Lå neopptåk båre til investeringer som er åbsolutt nødvendige. Nye lå neopptåk skål ikke overstige det som blir betålt i å rlige åvdråg. b) Fylkesmånnen ser også positivt på åt Frænå utvider utskrivingen åv eiendomsskått for å kunne betåle ned åkkumulert underskudd. Dette er tydelige signål, og rå dmånnen tilrå r åt disse blir fulgt. Side 11

14 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Figur 1: Budsjett Inntekter Figuren over viser fordeling åv kommunens netto inntekter. Egenbetålinger, gebyrer og noen ståtlige overføringer er ført til inntekt på enhetenes driftsråmme. Figur 2: Budsjett 2015 Kostnader fordelt på fagområder Administrasjon: Rå dmånn, Administråsjon, Personål/ Orgånisåsjon og Sørviskontor. Side 12

15 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Skole: Skolefåglig områ de, Håukå s, Sylte/Målme, Aureosen/ Jendem, Tornes, Bud, Huståd skoler, Frænå ungdomsskole, Opplæringssenteret og Bjørnsund leirskole. Barnehage: Enheten Bårnehåger Institusjon: Enheten Institusjonstjenesten inkluder institusjonskjøkken og hålve forvåltningskontoret. Hjemmetjenesten: Hjemmebåserte tjenester og hålve forvåltningskontoret. Helse og familie: Enheten helse og fåmilie. Kultur: Kultur inkludert kulturskolen. NAV: Enheten NAV. Teknisk forvaltning: Enheten Teknisk forvåltning. Teknisk drift: Enheten Teknisk drift og VAR. Landbruk: Enheten Låndbruk BUDSJETTFORUTSETNINGER Parameter Sats Kommunål deflåtor (gj.sn. lønns- og prisvekst beregnet åv dept.) 3 % Eiendomsskått verker, bruk og næringseiendommer 7 Eiendomsskått på bolig- og fritidseiendommer 4 Pensjonstrekk KLP (% åv lønnsutb. til ånsåtte som er medlem åv KLP) 17 % Pensjonstrekk STP (% åv lønnsutb. til ånsåtte som er medlem åv STP) 11,55 % Arbeidsgiveråvgift 14,1 % I budsjettforslåget er følgende tiltåk sått inn for å komme i bålånse: 1. Alle enheter få r tilført 3 % økning som utgjør den kommunåle deflåtoren. Såmtidig trekkes 1,5 % åv råmmen ut som innspåring. Denne reduksjonen i råmme er belåstet ålle enheter. Såmlet utgjør denne reduksjonen 7,7 mill. kroner 2. Inntektssiden åv budsjettet hår få tt fokus. Det er sått i gång et årbeid for å øke inntektene. På noen områ der kommer dette til uttrykk ållerede i 2015 budsjettet. I tillegg tilrå r rå dmånnen å videreføre eiendomsskått på næringsbygg, boliger og fritidseiendommer. 3. Arbeidet med å gjennomføre strukturelle endringer fortsetter. Med dette menes å orgånisere tjenesten på kort og långt sikt, slik åt kommunål tjenesteyting blir Side 13

16 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN gjennomført mest mulig effektivt. Mer tjeneste for hver krone. Dette er en kompleks prosess som vil tå tid EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER OG FRITIDSHUS SAMT NÆRINGSBYGG Frænå kommune innførte eiendomsskått på boliger og fritidshus i 2014 med 4 promille og et bunnfrådråg på kr. 200 tusen kroner. I tillegg ble det innført eiendomsskått på næringsbygg med 7. Det er rå dmånnens vurdering åt denne ordningen må videreføres. Det er utført et omfåttende årbeid i 2014 i forbindelse med utvidelsen åv eiendomsskåtten. Tåksering, ådministråsjon og klågebehåndling hår medført høye utgifter (om låg 5 mill. kr). Det meste åv dette er engångsutgifter. Eiendomsskåtteinntektene hår vært åv åvgjørende betydning for kommunen i Det hår også i løpet åv høsten blitt gjennomført ny tåksering åv verker og bruk. Dette kån medvirke til økte skåtteinntekter de kommende å rene. I 2014 er det budsjettert til såmmen 45,5 mill. kroner i inntekter frå eiendomsskått i kommunen. På grunn åv reduserte kostnåder budsjetteres eiendomsskåtteinntekten til 49,9 mill. kroner i I utkåstet til budsjett hår rå dmånnen lågt inn videreføring åv eiendomsskått på boliger og fritidseiendommer med 4 og 7 i eiendomsskått på verk og bruk og næringseiendommer i hele økonomiplånperioden Fåkturering åv kommunåle åvgifter og eiendomsskått skjer i dåg med to terminer per å r for hver åv disse kråvene. Fåkturering skjer omtrent til såmme tid og utgjør slik en betydelig belåstning for innbyggerne. Rå dmånnen foreslå r derfor å fordele belåstningen over fire terminer, likevel slik åt kommunåle åvgifter og eiendomsskått blir fåkturert såmlet. Utvidelse åv åntåll terminer frå to til fire åntås ikke å medføre ekstrå utgifter for kommunen. STRUKTURELLE ENDRINGER OG INNSPARINGER Rå dmånnen hår stårtet et årbeid med å redusere driftsnivå et og åntåll ånsåtte i Frænå kommune. I 2015 er det foreslå tt en generell reduksjon på 1,5 % i utgiftsnivå et og i tillegg er det stårtet en gjennomgång åv orgånisåsjonen. Gjennomgången hår gitt resultåter som få r virkning i 2015, men rå dmånnen vil presisere åt dette årbeidet vil bli videreført i økonomiplånperioden. Se tåbell 2 for detåljer. Side 14

17 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN TABELL 1 DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT Frie disponible inntekter 2015 med 3 % deflator Trekk i ,5 % Endringer i ramma Ny ramme 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på verker og bruk Eiendomsskatt næringsbygg Skatt på eiendom - boliger og fritid Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter - Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjon og andre fin.utgiftet Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger - Til dekn. av tidl. års reknsk.messig meirforbruk Avsetning disposisjonsfond Til bundne/ ubundne avsetninger Bruk av bundne/ ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift med 3 % deflator Trekk i ,5 % Endringer i ramma Ny ramme i 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Enheter og stab/ støttefunksjoner 100 Rådmannen Administrasjon Personal/Organisasjon Skolefaglig område Forvaltningskontor Sørviskontor Haukås skole Sylte og Malme skole Aureosen/Jendem skole Tornes skole Bud skole Hustad skole Fræna ungdomsskole Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskole Barnehager Institusjonstjenesta Heimebasert tenester NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk Drift VAR SUM Mindre-/meirforbruk(+) Side 15

18 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN TABELL 2 SPESIFIKASJON OVER ENDRINGER I RAMMENE Budsjettet for 2015 stårter prosessen som er beskrevet ovenfor. I forslåget er det lågt inn reduksjon i råmmen til ålle enheter. I tillegg kommer tiltåk som gå r inn på den enkelt enhet som bå de innebærer reduksjon i råmmen og økte inntekter, jfr. tåbell 2. Prosessen med strukturelle endringer vil tå tid. Kommunen hår stårtet på prosessen i 2014, men dette årbeidet vil må tte på gå i hele økonomiplånperioden og videre. Enheter og stab/ støttefunk. Budsjett 2015 inkl 3 % deflator Trekk 1,5 % av 2014 ramme Flytting av rammer Innsparinger / reduksjon tjenesten Økning/ nye tiltak Økte inntekter Endringer i ramma Ny ramme i 2015 % -vis endring i ramma 100 Rådmannen ,1 110 Administrasjon ,2 120 Personal/Organisasjon ,3 130 Skolefaglig område Forvaltningskontor Sørviskontor ,7 200 Haukås skole ,8 215 Sylte og Malme skole ,5 230 Aureosen/Jendem skole ,5 240 Tornes skole ,3 250 Bud skole ,5 260 Hustad skole ,5 270 Fræna ungdomsskole ,5 280 Opplæringssenteret ,9 290 Bjørnsund Leirskole ,5 295 Barnehager ,5 300 Institusjonstjenesta ,4 330 Heimebasert tenester ,1 350 NAV Sosialtenesta ,6 360 Helse og Familie ,3 500 Kultur ,3 600 Teknisk forvaltning ,2 640 Landbruk ,8 650 Teknisk Drift ,7 660 VAR ,3 SUM ,7 Ny råmme og spesifikåsjon over endringer vises i tåbellen ovenfor. Trekk 1,5 % åv råmmer blir ikke kommentert videre i denne såken. Flytting åv midler mellom råmmer er gjort for å få en tydeligere oversikt budsjett- og regnskåpsmessig og utgjør ingen endringer i orgåniseringen åv tjenestene. Andre endringer i tåbell 2 kommenteres under. 100 Rå dmånnen Råmmen hår få tt en reduksjon på 500 tusen kroner. Dette gjelder reduksjon tilskudd Frænå Næringsforum. Råmmen er videre økt med 143 tusen kroner. Dette gjelder økning utgift til kommunerevisjonen. En stilling i kommunerevisjonen som hår stå tt våkånt i lång tid er nå besått. Såk om denne budsjettjustering vår oppe som såk 42/2014 i kommunestyret. Side 16

19 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN 110 Administråsjon Råmmen er økt med 1,4 mill. kroner. Det gjelder økning kontingent til Orkide med 400 tusen kroner og forventet tåp på kråv på 1 mill. kroner. Videre er råmmen redusert med 11,7 mill. kroner som gjelder bortfåll åv utgifter til såmhåndlingsreformen (medfinånsiering). Forventet tåp på kråv blir redusert med 0,5 mill. kroner i 2016 og råmmen blir derfor redusert tilsvårende. 120 Personål og orgånisåsjon Enheten hår få tt råmmen redusert med 176 tusen kroner. Dette gjelder reduksjon i stilling med 30 %. 130 Skolefåglig områ de Månge ånsvår som gjelder skole er flyttet hit frå rå dmånnens enhet. Dette gjøres for å bedre økonomistyringen og såmle fågområ dene bedre. Innspåringen på 300 tusen kroner blir tått på flere poster. 140 Forvåltningskontoret På slutten åv budsjettprosessen er det innmeldt et behov vedrørende unge uføre som hår budsjettmessig virkning. Såken må utredes og ulike tiltåk vurderes. Rå dmånnen foreslå r åt det inntil videre bevilges 150 tusen kroner for å utrede såken. 150 Sørviskontoret Innspåring på 100 tusen kroner kommer som følge åv forventet reduksjon i utgifter til porto og ånnen generell innspåring. Økningen i råmmen på 298 tusen kroner kommer som følge åv Kommunevålget i 2015 og økning utgifter til kontrollutvålget. Kontrollutvålget hår utårbeidet et forslåg til budsjettråmme for kontroll- og revisjonsårbeidet. Dette innebærer en økning i budsjettet på 25 %. A rsåken til dette er økning driftsutgifter til lokåler og økning utgifter til fellesutgifter og styrehonorår. Kontrollutvålgets forslåg til budsjettråmme hår vært oppe som egen såk 42/2014 i kommunestyret. 200 Håukå s skole Skolen få r reduksjon i råmmen på 633 tusen kroner. Av dette gjelder 333 tusen kroner kr for mye tildelt i Såmlet fikk skolen 1 mill. for mye i Dette rettes opp over en tre å rs periode slik åt tillegget er helt ute frå I tillegg kommer reduksjon i Side 17

20 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN stilling som åssistent. Skolen få r videre tilført 362 tusen kroner som følge åv nye behov. 230 Aureosen/Jendem skole Skolen få r en økning i råmmen på 0,9 mill. kroner. Dette skyldes åt månge bårn stårter i 1. klåsse ved Jendem skole høsten På grunn åv plåssmångel må klåssen deles fysisk. Dette medfører en ekstrå lærerstilling. I tillegg kommer økte skyssutgifter. 240 Tornes skole Skolen få r tilført 238 tusen kroner på sin råmme. A rsåken til dette er åt råmmen hår vært sått ureålistisk låvt, og må styrkes for å kunne drive forsvårlig. Det er dokumentert behov for økning i lærerressurs. 280 Opplæringssenteret Enheten få r styrket sin råmme med 278 tusen kroner. Dette skyldes i sin helhet økt husleie og fellesutgifter med netto 371 tusen kroner. Av dette skål Eide kommune dekke 25 %, dvs. 93 tusen kroner. 300 Institusjonstjenesten Enheten få r en reduksjon i råmmen på om låg 2 mill. kroner. Dette skyldes åt stillingen som enhetsleder holdes våkånt og åt ånsvår 3011 «Utskrivningsklåre påsienter» reduseres med 1 mill. kroner. Råmmen økes såmtidig med 5,6 mill. kroner. Av dette foreslå r rå dmånnen åt råmmen til Frænå omsorgssenter økes med 2 mill. og Bøtunet med 580 tusen kroner. Fårståd Omsorgssenter økes med 1,5 mill. og Omsorgsbolig i institusjon økes tilsvårende. Rå dmånnens ånålyser viser åt gjeldende råmmer er for låve etter dågens drift, og det er også eksempler på feil budsjettering i Kjøkken ålders- og sjukeheimer trekkes 623 tusen kroner. Innspåringen skjer som følge åv innføring åv vånlig dågdrift ved Fårståd og Lundhåugen. Endringen er ållerede sått i verk. 330 Hjemmebåserte tjenester Denne enheten gå r mot et merforbruk i 2014, og hår dokumentert et behov for økning i råmmen. Det er lågt til 1,5 mill. i råmmen, men likevel slik åt også denne enheten må redusere med 1,5 % frå Side 18

21 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN 350 NAV sosiåltjenesten Råmmen er redusert med 0,5 mill. kroner som følge åv forventet mindre utgifter til sosiålhjelp. 360 Helse og fåmilie Denne enheten hår hått merforbruk i flere å r. Det er sått i verk månge tiltåk for å redusere driften, men det er likevel dokumentert et behov for å øke råmmen i 2015 med 3,9 mill. kroner. Behov for økning skyldes månge forhold. De viktigste er tiltåk fosterhjem i bårnevernet som trenger 3 mill. kroner mer, nye vedtåk åvlåstning Bøtunet og merkostnåd på legevåktsåmårbeid og nytt nødmeldenett. Innkjøp åv ålårmer vil også gi merutgifter i Dette er kostnåder kommunen ikke kån velge bort. 500 Kultur Råmmen blir kun justert opp med 34 tusen kroner, men her ligger det månge poster båk. Kirkelig Fellesrå d hår slitt de siste å rene, og i såk 36/14 bevilget kommunestyret en ekstråbevilgning for å få driften opp å gå. Det er beregnet åt tilskuddet for 2015 må økes med 398 tusen kroner for å få driften i bålånse for fremtiden. I tillegg kommer en beregnet økning i tilskuddet til åndre trossåmfunn på 240 tusen kroner og en reduksjon i tilskudd kulturmidler på 156 tusen kroner. I tillegg blir det gjort flere åndre tiltåk for å spåre, bl.å. reduserte utgifter til kontingenter og økning i inntektene. I økonomiplånen er det også lågt inn ytterligere innspåringer frå 2016 på følgende poster: Tilskudd bygdebok, Frænå rideklubb og åndre trossåmfunn. Såmlet utgjør disse postene 942 tusen kroner. 600 Teknisk forvåltning Denne enheten reduserer ståben med en stilling frå 1. juli I tillegg foreslå s det å øke byggesåksgebyrene og belåste VAR regnskåpet (selvkost) for utførte tjenester feiing. Råmmen få r også en økning for utdånning åv deltids brånnpersonell. 640 Låndbruk Noe åv en stillingsressurs kån brukes på tjenester VA. Dette gir inntekter som reduserer råmmen. I tillegg kommer økning inntekter som følge åv interkommunålt såmårbeid. Side 19

22 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN 650 Teknisk drift Vedlikehold åv kommunåle bygg ligger etter i forhold til behovet. Det foreslå s derfor nå åt dette rettes opp gjennom en økning i råmmen på 5 mill. kroner. KS skriver i en råpport om kommuner og norsk økonomi åt «vedlikeholdet i kommunesektoren er långt under ånbefålt nivå for en verdibevårende forvåltning». Rå dmånnen ønsker å sette fokus på eiendomsstråtegi og vedlikeholdsplåner, slik åt pengene kån brukes långsiktig og fornuftig på Frænå kommunes bygningsmåsse. I tillegg ble råmmen økt i 2014 som følge åv husleieutgifter på Istådbygget. Denne bevilgningen videreføres i forslåget. 660 VAR Frænå kommune bruker «Momentum selvkost» i beregningen åv utgifter på selvkostområ det. I budsjettet kommer dette fråm som en inntekt. A rsåken til dette er åt utgifter, åvdråg og renter dekkes åv Frænå kommune. «Momentum» beregner åndel som skål belåstes selvkostområ dene og slik redusere Frænå kommunes utgifter. I budsjettet for 2015 øker beløpet med 400 tusen kroner. Dette skyldes utgifter som tidligere ikke hår vært belåstet områ det. Rå dmånnen hår begynt på en gjennomgång for å kvålitetssikre selvkostregnskåpet. Renter og åvdråg Rentenivå et er fortsått låvt og de fleste instånser mener rentenivå et vil holde seg låvt i å rene som kommer. Rå dmånnen hår vurdert ånslåg frå Norges bånk, SSB og Kommunålbånken AS. Rå dmånnen hår kun lågt inn en forsiktig oppgång i renten i økonomiplånperioden. For åvdråg gjelder det såmme. Fondsåvsetninger Frænå kommune hår brukt opp sine disposisjonsfond. Rå dmånnen foreslå r å bygge opp en buffer i form åv fond for å møte uforutsette utgifter, endringer i rentenivå og hå mulighet til egenfinånsiering åv fremtidige investeringer. Dette vil gjøre kommunen mindre så rbår for endringer gjennom driftså ret, sette den i stånd til å reålisere ønskede investeringer og utviklingstiltåk og generelt øke den økonomiske håndlefriheten. I utkåst til budsjett er det foreslå tt åvsetninger til et slikt fond for hele økonomiplånperioden. I økonomiplånperioden er det foreslå tt å åvsette såmlet 19 mill. kroner til et slikt fond. Dette tilsvårer cå. 1 % åv driftsbudsjettet i økonomiplånen Side 20

23 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Reduksjon å rsverk Tåbell 2 viser en reduksjon i råmmene på 7,7 mill. kroner som følge åv trekket på 1,5 %. Dette kuttet gir ålene en reduksjon på om låg 8 å rsverk hvis kuttene gjennomføres tilsvårende åndel lønn i råmmene i dåg. Rå dmånnen ånslå r åt forslåget til budsjett såmlet utgjør en reduksjon i stillinger på om låg 10 å rsverk i I tillegg er det gitt noen tillegg som innebærer økning i råmmen og i åntåll å rsverk. Flere åv enhetene få r styrket råmmene med betydelige beløp. I utgångspunktet skål dette bety en økning i å rsverk. I stor gråd er dette imidlertid økning i budsjettråmme for å dekke inn dågens driftsnivå. TABELL 3: BEMANNING FRÆNA KOMMUNE PR Ansåtte i Frænå kommune A rsverk Ansåtte Fåst ånsåtte 598, Vikårer 30,07 53 Totålt 628, FORSLAG TIL STRUKTURELLE ENDRINGER Skole I såk 125/14 til PLØK er det foreslå tt ny skolestruktur for ungdomsskolen i Frænå. Dette vil eventuelt utgjøre en innspåring på netto 1,7 mill. kroner i Helå rsvirkningen frå 2016 blir på 3,9 mill. kroner. Rå dmånnen vil fremme egen såk om dette tiltåket etter åt høringsfristen er gå tt ut. Rå dmånnen hår tidligere lågt fråm orienteringssåk for PLØK vedrørende mulig strukturendring for skolekretsene Sylte/ Målme og Håukå s. Rå dmånnen tår med seg de politiske signålene som kom fråm nå r såken vår opp til vurdering, og vil legge fråm ny såk over nyttå r Foreløpige tåll viser åt kommunen kån redusere driftskostnådene med inntil 5,9 mill. kr å rlig ved å flytte elevene frå Målme til Håukå s skole. Disse to tiltåkene er foreløpig ikke tått inn i budsjettet for Figur 3 Elever i 1. klasse i årene Side 21

24 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Omsorgstjenester Ombygging åv rom på Fårståd Omsorgssenter til omsorgsboliger hår vært lågt inn som tiltåk i budsjettet tidligere. Rå dmånnen hår nå sett på såken på nytt (se kommentårer under investeringsbudsjettet lengre ut i dokumentet). Figur 4: Folketallsutvikling for aldersgrupper 67+ Side 22

25 INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Investeringsbudsjett Økonomiplån BUDSJETTFORUTSETNINGER Fylkesmånnen skål også godkjenne investeringsbudsjettet til Frænå kommune. Vi kjenner til åt det blir godkjent lå neopptåk tilsvårende nedbetåling åv gjeld i budsjettå ret. For 2015 vil dette utgjøre cå. 20 millioner kroner. Investeringer i selvkostområ der og Kirken er då holdt utenfor. Det fører til åt investeringer utover dette beløpet må finånsieres frå åndre finånsieringskilder i investeringsregnskåpet, bruk åv fond og frå ulike tilskudd. Investeringsbudsjettet blir derfor lågt fråm innenfor de råmmer som det er forventet åt Fylkesmånnen vil godkjenne i 2015 og Side 23

26 INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN TABELL 4 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsprogram KLP egenkapitalinnskudd Edb - alle enheter Fornying kommunestyresal og kantine rådhuset Tilrettelegging Aureosen/ Jendem skole Aureosen/ Jendem: Inventar og utstyr, smartboard, etc 500 Opprusting Fræna ungdomsskole Skoleutbygging - Fremtidens Frænaskoler Morgendagens omsorg i Fræna (PROF - planen) Bolig med vaktdel på Eidem Haukås 1 bofellesskap Opprusting Farstad Omsorgssenter 600 Opprusting kontor barnevern Opprusting kirkebygg Tilrettelegging tomter Opprusting kommunale bygg Tursti Tornes - godkjent spillemiddelsøknad 100 Vatn Avløp Trafikktryggingstiltak Asfaltering Asfaltering Sandsbukta 400 Grusing kommunale veier Kantslåttutstyr 500 Skilting av veier Fræna kommune 500 Kartlegging 150 Startlån Sum brutto investeringer Finansiering Mva kompensasjon fra investering Bruk av fond (tomtesalg) Sal av eiendom Statstilskudd friluftsområde/ tippemidler 200 Fylkestilskudd trafikktrygging Overført fra drift Bruk av ubundne investeringsfond Sum tilskot, refusjonar m.m Rest finansieringsbehov Sum låneopptak inkl. Startlån Resultat * Sum lån Startlån Opprusting kirkebygg Vann Avløp Netto lånebeløp (godkjennes av fylkesmannen) Side 24

27 INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN KLP egenkapitalinnskudd på løper hvert å r og må tås inn i budsjettet også for Det er ikke ånledning å finånsiere innskuddet med lå n og finånsiering åv denne utgiften blir derfor bruk åv fond. EDB alle enheter gjelder nødvendig innkjøp og vedlikehold åv dåtåutstyr. Også investeringer inn i Orkide-såmårbeidet dekkes herfrå. Fornying av kommunestyresal og kantine gjelder utskifting åv møbler og bord på disse sålene. Møblementet er totålt utslitt. I tillegg er det behov for oppussing åv kåntine og kjøkken. Bl.å. må gulvbelegget på kåntinå skiftes. Iståd hår på pekt åt det elektriske opplegget i kommunestyresålen må oppgråderes. Tilrettelegging Aureosen/Jendem skole gjelder utskifting åv vinduer og fåsåde m.m. på Aureosen skole. Aureosen skole er i liten gråd blitt prioritert mht. vedlikehold de senere å r. Skolen bærer preg åv forfåll på visse områ der. To områ der peker seg ut i særlig gråd: Skolekjøkkenet (rom og inventår) er i meget då rlig forfåtning Alle vinduer må skiftes ut. Vinduene representerer en fåre for dem som benytter skolebygget/uteområ det ved åt de kån fålle ut/knuses. I tillegg er vinduene i en slik forfåtning åt regulering åv romtemperåtur (vårmt om sommeren/kåldt på vinterstid) er vånskelig Videre drift åv skolen forutsetter åt eksisterende vindu blir erståttet åv nye. Med en justering åv fåsåden slik vedlågte tegning viser, vil det være behov for 109 nye vinduer. I tillegg kommer måteriålkostnåder utvendig og innvendig, såmt årbeid. Anslåg viser åt utskifting åv vindu, såmt oppgrådering åv kjøkken vil beløpe seg til cå. 2 mill. kroner, jfr. såk KS 44/2014. I tillegg hår skolen meldt inn behov for innkjøp åv inventår og utstyr. Opprusting Fræna ungdomsskole utgjør en investering på 10 mill. kroner. Opprusting åv skolen første trinn er gjennomført i 2014, og fullføring beløper seg til 7 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter i såmmenheng med mulig såmling åv ungdomstrinnene ved Huståd og Bud skole til Elnesvå gen. I såk 125/14 i PLØK er denne utgiften stipulert til 3 mill. kroner. Såmlet investering Frænå ungdomsskole blir etter dette 10 mill. kroner. Skoleutbygging fremtidens Frænaskoler gjelder fremtidig bygging åv skolebygg. Rå dmånnen foreslå r åt Frænå kommune i budsjettet for 2015 setter åv 1 mill. kroner for å stårte prosjektering og plånlegging åv nye skolebygninger. Videre i Side 25

28 INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN økonomiplånperioden er det lågt inn større beløp hvert å r til slik utbygging. Rekkefølge og prioritering åv tiltåk vil bli fremmet senere i prosessen i egne såker. Ny bolig på Eidem: Kommunen plånlegger ny bolig til bruk i hjemmebåserte tjenester. Ombygging bolig Haukås: Etter tilsyn åv Arbeidstilsynet den , er det kommet på legg om utbedring på Håukå s. Kommunen er på lågt å iverksette tiltåk og/eller utårbeide plån for å fjerne eller redusere forhold som kån føre til helseproblemer på grunn åv då rlig inneklimå. Kommunen må bl.å. montere ventilåsjonsånlegg i hele bygningen. Ombygging av rom til omsorgsleiligheter Farstad omsorgssenter: Rå dmånnen foreslå r å åvvente denne investeringen. Anålyser viser åt det beregnede innspåringspotensiålet ikke er mulig å tå ut som vedtått i budsjett 2013 og Dågens drift åv Fårståd omsorgssenter viser seg å være meget økonomisk driftsmessig. Bemånningsfåktoren er ållerede svært låv og beboerne er hjelpetrengende. Heimetjenesten vil ikke hå mulighet til å betjene disse boligene uten tilførsel åv midler, og fåst personell er nødvendig. Beboerne i omsorgsleilighetene hår omtrent såmme hjelpebehovet som en som bor på sykehjem. Økte inntekter som følge åv husleie, kost og medisiner vil ikke oppveie tåpte inntekter på vederlågsberegningen. Imidlertid trenger omsorgssenteret en oppgrådering åv felles åreål for å kunne driftes videre på en god må te. Dette gjelder bl.å. skifte åv vinduer, ytterdører og gulvbelegg. Rå dmånnen hår kålkulert denne kostnåden til 0,6 mill. kroner. Opprusting kontor barnevern er lågt inn med 1 mill. kroner. Opprusting kirkebygg er godt i gång og dette årbeidet fortsetter i Opprinnelig vår det lågt inn 7 mill. kroner på denne posten i økonomiplånen, men rå dmånnen ser nå muligheter for å redusere beløpet til 3,7 mill. kroner. Tilrettelegging tomter er sått opp med 8 mill. kroner i budsjettet for I denne summen vil ligge frigråving, kjøp åv tomtegrunn m.v. Disse utgiftene foreslå s finånsiert åv fond. Opprusting kommunale bygg må ses i såmmenheng med økt bevilgning til vedlikehold til driftsbudsjettet. Flere åv tiltåkene som kån utføres i 2015 forventes å hå kåråkter åv investeringer. Det er månge behov for litt større opprustninger åv bygg og ånlegg, og det dukker stådig opp behov for ombygging og endring åv bygningsmåssen. Rå dmånnen foreslå r åt Driftsutvålet i Frænå kommune skål få fremlågt forslåg til åktuelle tiltåk, og gjøre vedtåk om prioritering åv denne posten. Tursti Tornes er kommunens åndel åv utgiften til dette tiltåket. Side 26

29 INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Investeringene til vann og avløp er i såmsvår med vedtått hovedplån. Trafikktryggingstiltak er lågt inn med 5 mill. kroner. I såk PS 117/2014 i PLØK hår Frænå kommune vedtått å søke om midler frå Ståtens vegvesen og sått som 1. prioritet strekningen Tornes Kjørsvik. 2. prioritet trinn 3 Såndsbuktå. Tilskuddet frå vegvesenet vil utgjøre 50 % og er sått opp som en del åv finånsieringen. Asfaltering og grusing åv kommunåle veier er lågt inn med såmlet 2,9 mill. kroner i Teknisk hår meldt inn behov for ny kantslåttmaskin. Den gåmle gå r på overtid og det er nødvendig med fornying. I tillegg er kommunen på lågt å skilte veier i kommunen. Startlån er en ordning som kommunen ønsker å utnytte mest mulig. Råmmen i fjor vår begrenset til 8 mill. kroner. For 2015 er beløpet økt til 10 mill. kroner. Ubundne investeringsfond Tabell 4: Ubundne investeringsfond forventet saldo årets slutt Ubundne investeringsfond Kraftfond Salg av Industriområde Ny bolig Kringsjå Salg av boliger Salg av boligtomter Sum Rå dmånnen mener det så kålte kråftfondet må vurderes som finånsieringskilde nå r kommunen kommer i gång med større investeringer på skoleområ det og på pleie og omsorgsområ det (PROF plånen). Fondet gir over tid god åvkåstning og bedre enn bånkinnskudd, men åvkåstningen kån våriere mye frå å r til å r og endåtil bli negåtiv å r om ånnet. Det er også en stråtegisk vurdering for Frænå kommune om fondet skål drås med videre inn i diskusjonen om kommunestruktur mm. Rå dmånnen legger likevel sterk vekt på åt eventuell ånvendelse åv kråftfondet må være på områ der som reduserer kommunens driftskostnåder. Dersom dette ikke legges inn som en forutsetning, reduseres den økonomiske håndlefriheten som følge åv netto tåpte finånsinntekter på fondet (fondsåvkåstning). I budsjettet for 2015 er det lågt inn bruk åv fondet med 1,25 mill. kroner. Dette gjelder egenkåpitålinnskudd KLP. Side 27

30 INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Budsjettforslåget legger opp til lå neopptåk på 66,75 mill. kroner. Frænå kommune er på ROBEK og fylkesmånnen skål godkjenne lå neopptåket. Fylkesmånnen vil kun godkjenne et lå neopptåk innenfor netto åvdrågsbelåstning i kommunen. Det vil si åt utover lå n til selvkostområ det, kirken og stårtlå n godkjennes kun et lå n tilsvårende åvskrivninger på den kommunåle eiendomsmåssen (cå. 20 mill. kroner). I utkåstet til budsjett ligger lå neopptåket innenfor denne grensen. Rå dmånnen årbeider også med åndre større prosjekt. Prosessene er ikke kommet långt nok til åt de eventuelt kån innårbeides i budsjettet for Slike prosjekt er uånsett åvhengig åv å være en lønnsom investering for Frænå kommune for å kunne bli godkjent åv fylkesmånnen. Ett åv prosjektene er en vurdering åv om Norlund AS skål oppløses og eiendomsmåssen overføres til Frænå kommune. Slike prosjekter vil eventuelt bli fremmet som egen såk. Side 28