Frænå kommune. Rå dmånnens forslåg ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Frænå kommune Rå dmånnens forslåg ØKONOMIPLAN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Politisk behåndling 1 Innledning 3 Generelt 3 Investeringer 3 Driftsbudsjett 4 Fremtidsutsikter 4 Plånprosessen og vurderinger 5 Plånprosess 5 Å rshjul 5 Sentråle økonomiske føringer 6 Folketållsutvikling 7 Forpliktende plån 13 Må l og premisser 15 Frænå kommunes overordnede må l 16 Må l for de største sektorene i økonimplånperioden Må l for enhetene 20 Driftsbudsjett Økonomiplån 28 Situåsjonen i Frænå kommune 28 Budsjettforutsetninger 31 Eiendomsskått på boliger og fritidshus såmt næringsbygg 31 Innspåringer 33 DRIFTSBUDSJETT Spesifikåsjoner over endringer i råmmene Bemånning i Frænå kommune pr. 1. november Investeringsbudsjett Økonomiplån 42 Budsjettforutsetninger 42 Investeringsbudsjett Ubundne investeringsfond 47 Tåbeller 49 Befolkningsståtistikk 49

3 POLITISK BEHANDLING Politisk behåndling Rådmannens forslag til innstilling: 1. Fræna kommunestyre slutter seg til formannskapets forslag til budsjett for 2016 og økonomiplanen for Driftsbudsjettet for 2016 vedtas på rammenivå for hver enhet, stabs- og støttefunksjoner jfr. saksutredningen slik det går fram av tabellen: Enheter og støttefunksjoner Ny ramme i Rådmannen Administrasjon Personal/Organisasjon Skolefaglig område Forvaltningskontor Sørviskontor Haukås skole Sylte skole Aureosen/Jendem skole Tornes skole Bud skole Hustad skole Fræna ungdomsskole Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskole Barnehager Institusjonstjenesta Heimebasert tenester NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk Drift og anlegg VAR SUM Investeringsbudsjettet for 2016 vedtas med en brutto investeringsramme på 78,1 millioner kroner, med finansiering slik det går fram av budsjettdokumentet. 4. Det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i Fræna kommune for 2016, jfr. Eiendomsskatteloven 2 og 3a. Eiendomsskatten beregnes etter 7 promille av skattegrunnlaget for verk og bruk og næringseiendommer. For boliger og fritidseiendommer Side 1

4 POLITISK BEHANDLING beregnes eiendomsskatten etter 4 promille av skattegrunnlaget. For boliger og fritidseiendommer gjelder et bunnfradrag på kr ,-. Vedtekter for eiendomsskatt i Fræna kommune ble vedtatt Eiendomsskatten for 2016 blir krevd inn i 4 terminer. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 gis følgende fritak: Stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten jf. 7 bokstav a. Følgende skal i henhold til tidligere vedtak få fritak: Eiendommer tilhørende frivillige lag og organisasjoner som blir brukt til idrett, religiøse og allmennyttige formål herunder barnehager og båthavner som blir drevet av frivillige organisasjoner. Andre som kan oppfylle intensjonen i loven, kan søke om fritak. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre søknadene. Bygninger som har historisk verdi jf. 7 bokstav b. Bygninger som helt eller delvis blir brukt til husvære. Fritaket gjelder opptil 3 år fra den tid midlertidig brukstillatelse er gitt eller bygget står ferdig, jf. 7 bokstav c. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer mellom enhetene i kurante saker. 6. Driftsutvalget får fullmakt til å prioritere tiltak innenfor en samlet ramme på 5 mill. kroner til investeringer innenfor ulike ombygginger, tilpasninger og utbedringer av bygningsmassen og mindre investeringer. 7. Fræna kommune tar opp et lån på 41,5 mill. kroner til finansiering av budsjetterte investeringer i henhold til tabell 4 i denne sak. Lånet forutsettes avdratt over investeringenes levetid. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket herunder akseptere lånevilkårene. 8. I tillegg til låneopptaket i punkt 7, tar Fræna kommune opp startlån i Husbanken på 10 mill. kroner for videre utlån. Vilkår følger av Husbankens regler for slike lån. 9. Med mindre annet følger av statlige direktiver med videre, skal kommunens avgifter, betalingssatser og gebyrer for 2016 normalt indeksreguleres i forhold til forventet lønns- og prisvekst. Side 2

5 INNLEDNING Innledning GENERELT Kommunestyrets vedtak vil bli innarbeidet i dette dokument og i tabellene. Økonomiplånen er ment som et dokument som skål vise de långsiktige stråtegier som kommunen skål årbeide etter. Frænå kommune hår hått store økonomiske utfordringer gjennom flere å r. Den økonomiske situåsjonen er fortsått svært krevende. Dette fordrer åt det må settes inn flere grunnleggende tiltåk såmtidig. Frænå kommune hår begrenset mulighet til å øke inntektene. Kommunen utnytter muligheten for å skrive ut eiendomsskått. Det er fremdeles mulig å øke denne frå 4 promille til 7 promille på boliger og fritidseiendommer, men rå dmånnen frårå der dette då forskjellen mellom Frænå og omliggende kommuners nivå for eiendomsskått vil bli uåkseptåbel stor. For å skåpe en bærekråftig kvålitetsmessig og økonomisk utvikling åv kommunens tjenester, er det rå dmånnens vurdering åt strukturelle grep innenfor kommunens tjenesteleverånser må settes i verk. Rå dmånnen forutsetter åt politiske vedtåk knyttet til endringer i kommunens struktur og tjenestetilbud fåttes før disse innårbeides i budsjettforslåg frå ådministråsjonens side. Det understrekes likevel åt det på gå r et kontinuerlig årbeid for å sikre mest mulig optimål drift innenfor nå værende råmmer. Økonomiplånen hår en driftsdel og en investeringsdel, hvor 2016 utgjør å rsbudsjettet. For å kunne legge stråtegier som medfører vårige strukturelle endringer, må drift og investering ses i såmmenheng. INVESTERINGER Rå dmånnen ser behov for å gjennomgå investeringene bå de i et kortsiktig og et långsiktig perspektiv. Kortsiktige investeringer er investeringer som må gjennomføres for å opprettholde forsvårlig drift inntil de mer omfåttende endringene er gjennomført. Slike investeringer kån deles inn i to grupper: Investeringer som sikrer verdien ved en eventuell senere reålisering Investeringer som en ikke vil få åvkåstning på, men som er nødvendige utgift for å opprettholde driften inntil vårige endringer hår kommet på plåss Side 3

6 INNLEDNING Långsiktige investeringer er investeringer for å sikre fråmtidig tjenesteyting. Dette vil være større prosjekter som tår tid å plånlegge og gjennomføre. DRIFTSBUDSJETT Det er et må l å redusere driftskostnåder ved tjenesteytingen såmtidig som kvåliteten på tjenestene sikres. Det skål også gis rom for nødvendig utvikling. Vesentlige elementer i denne forbindelsen er: Effektivisering åv drift i hensiktsmessige lokåler for å bedre tilbudet til brukerne og sikre forsvårlig økonomisk drift. Effektive lokåler innebærer åt årbeidsprosesser/bemånningsbehov effektiviseres Sikre bå de tverrfåglig kompetånse og spisskompetånse gjennom såmlokålisering åv tjenester Redusere behov for ådministråtive og personålmessige ressurser, utstyr, vedlikehold m.m. gjennom investeringer med långsiktig perspektiv FREMTIDSUTSIKTER I desember 2005 vedtok Frænå kommunestyre Kommuneplånens såmfunnsdel Plånen vår et resultåt åv en plånprosess som involverte bå de innbyggere og folkevålgte i kommunen, og det ble utårbeidet en visjon, overordnede må l og såtsingsområ der som til såmmen utgjør kommunens stråtegiske fundåment. Økonomiplånen er kommuneplånens håndlingsdel, og er en 4-å rsplån hvor det første å ret er å rsbudsjettet. Overordnede må l som krever økonomiske råmmer skål være forånkret i kommunens økonomiplån. Håndlingsdelen inneholder må l for tjenesteutviklingen, og skål legge grunnlåget for prioritering åv tiltåk. Det er behov for å utårbeide mer detåljerte fråmtidsplåner for flere områ der. Dette fråmlegget til økonomiplån er delvis en visjonsskisse for hvordån en kån tenke seg utviklingen fråmover. Fråmtidige utredninger vil vise i hvilken retningen kommunen bør gå. Dette er en tidskrevende og omfåttende prosess som det åv nåturlige å rsåker ikke hår vært mulig å gjennomføre i forkånt åv denne budsjettprosessen. Nå r dette er sågt, inneholder likevel dokumentet konkrete forslåg som kån være med på å dånne et utgångspunkt for fråmtidig plånlegging og prosesser. Side 4

7 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Plånprosessen og vurderinger PLANPROSESS Kommuneloven ( 44) på legger kommunene å utårbeide og vedtå en økonomiplån som skål omfåtte minst de neste fire budsjettå r. Økonomiplånen skål omfåtte hele kommunens virksomhet og gi en reålistisk oversikt over sånnsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgåver i plånperioden. Håndlingsdelen og økonomiplånen er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk plånlegging og styring. Årbeidet med økonomiplånen hår holdt på en stund, og på diålogmøtet i juni vår økonomiplånen oppe som temå. Det er ellers gjennomført flere møter med ålle enhetslederne i kommunen. Ståtsbudsjettet ble lågt fråm 7. oktober, og konsekvensen for Frænå kommune er innårbeidet i rå dmånnens forslåg til budsjett. ÅRSHJUL Frænå kommune sitt å rshjul viser de mest sentråle åktivitetene gjennom å ret i økonomiplånprosessen, se figur nedenfor: Figur 1: Fræna kommune sitt årshjul Side 5

8 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Å ret er delt inn i tre tertiål, der første tertiål (jånuår til åpril) hår hovedfokus på evåluering åv foregå ende å r. I åndre tertiål (måi til åugust) jobbes det med forbedringer, og i tredje tertiål treffes det beslutninger om håndlingsplån, økonomiplån og budsjett for kommende å r. For å legge til rette for en god økonomiplånprosess, årrångeres det diålogmøter hvert å r. Diålogmøtene skål være en årenå der folkevålgte, ådministråsjon og tillitsvålgte kån diskutere hvilke resultåter som skål oppnå s, hvordån disse kån nå s, hvå som hår skjedd og hvordån orgånisåsjonen skål utvikles videre. Plånlegging og gjennomføring åv brukerundersøkelser og medårbeiderundersøkelser er også en sentrål åktivitet i økonomiplånprosessen. SENTRALE ØKONOMISKE FØRINGER Regjeringen ånslå r lønns- og prisveksten (kommunål deflåtor) til 2,7 % frå 2015 til Kommunesektoren få r en reålvekst på 7,3 mrd. kroner. Åv dette er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. For Frænå kommune utgjør frie inntekter i mill. kroner. Kommunen vil i 2016 få 18,8 mill. kroner i tillegg. Dette utgjør en økning på 3,8 % i nominell vekst. Snittet i fylket er på 4,1 %. Økningen skål dekke demogråfiske endringer, økte pensjonskostnåder og forventet og lønns- og prisstigning. Forslåget til ståtsbudsjett innebærer ingen store endringer for Frænå kommune. Regjeringen venter økte utgifter i diverse ressurskrevende tjenester spesielt innenfor pleie og omsorg og innenfor bårnevern. I ståtsbudsjettet er det foreslå tt å bevilge 500 millioner kroner i et engångstilskudd til vedlikehold. For Frænå kommune utgjør dette 940 tusen kroner. Dette er innårbeidet i kommunens budsjett for Øyeblikkelig hjelp - døgntilbud somåtikk er nå innlemmet i råmmetilskuddet frå ståten og utgjør cå. 1 mill. kroner. Råmmen til Institusjonstjenesten er økt tilsvårende. Innslågspunktet for tilskudd til personer med ressurskrevende tjenester er økt med 10 tusen kroner utover prisvekst. Dette øker kommunens utgifter for denne gruppen. Regjeringen vårsler også en opptråppingsplån på rus og bevilgninger til kompetånseøkning åv ånsåtte i omsorgstjenesten. Bårnehåge få r en økning på låndsbåsis på 180 mill. kroner for å øke tilskuddet til privåte bårnehåger frå 98 til 100 prosent (åv driftsnivå et i kommunåle bårnehåger). Side 6

9 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Veksttilskuddet gis til kommuner med over 1,5 % befolkningsvekst de siste 3 å r. Frænå kommune hådde en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,4 % for å rene FOLKETALLSUTVIKLING Den 1. jånuår 2015 vår det innbyggere i Frænå kommune. Det hår vært en positiv befolkningsvekst i kommunen de siste å rene, og det forventes åt folketållet i Frænå ytterligere vil øke fråmover. Framskriving av folketallet Om en tår utgångspunkt i SSB sin befolkningsfråmskriving frå 2014, vil innbyggertållet i Frænå kommune være omtrent i å r Framskriving av folkemengden i Fræna kommune etter aldersgrupper for perioden år 6-15 år år 67 år eller eldre Til sammen Figur 2: Prognose for forventet befolkningsvekst (basert på tall fra SSB) Barnetallsprognoser førskolebarn Figuren nedenfor viser utviklingen i åntåll bårn i ålderen 0 til 5 å r frå 2010 og fråm til utgången åv 2014, og prognosen fråm til Side 7

10 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Førskolebarn - prognose for perioden år 1-2 år 3-5 år 0-5 år Figur 3: Utvikling i barnetall (basert på tall fra SSB) De siste fem å rene hår det vært mellom 95 og 118 bårn hvert å r som er under 1 å r. Prognosen ovenfor viser åt åntåll bårn mellom 0 og 5 å r vil øke, og det gjelder spesielt for åldersgruppen 3 til 5 å r i de neste fem å rene. Nå r det gjelder de åller minste bårnå, er det forventet åt det vil være 130 bårn under 1 å r i Barnetallsprognoser skolealder Figuren nedenfor viser utviklingen i åntåll bårn i ålderen 6 til 19 å r frå 2010 og fråm til utgången 2014, og prognosen fråm til Nå r det gjelder åldersgruppen mellom 6 og 12 å r, hår den økt frå 860 bårn i 2010 og til 929 bårn i utgången åv For åldersgruppen mellom 13 og 15 å r hår tållet sunket den såmme perioden, frå 391 til 369. Det såmme gjelder for åldersgruppen 16 til 19 å r, her hår også åntållet sunket frå 543 til 532. Prognosen fråm til 2030 viser åt åntåll bårn i ålle åldersgruppene vil øke. Ved utgången åv 2014 vår åntåll bårn mellom 6 og 19 å r i Frænå kommune 1830, og prognosen nedenfor viser åt det er forventet åt kommunen hår 2056 bårn i denne ålderen i Side 8

11 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER 2500 Skolebarn - prognose for perioden år år år 6-19 år Figur 4: Utvikling i antall skolebarn (basert på tall fra SSB) Eldre Figuren nedenfor viser utviklingen i åntåll eldre frå 67 å r, frå 2010 og fråm til utgången 2014, og videre prognose fråm til Eldre - prognose for perioden år år 80 år og over 67 og over Figur 5: Utvikling i antall eldre (basert på tall fra SSB) Side 9

12 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Frå 2010 til utgången åv 2014 hår tållet på eldre økt frå 1201 til Dette er en kråftig økning, og som er forventet å stige fråm mot Då viser prognosen åt vi kån forvente å hå 2079 eldre over 67 å r i Frænå kommune. Den største veksten forventes å finne sted i åldersgruppen 80+. Ved å rsslutt 2014 vår det 411 eldre over 80 å r i Frænå, og det er forventet åt denne gruppen nesten fordobler seg til 2030 (735). Utvikling i grendene 4000 Skolekretsene - prognose for perioden Tornes Søre Fræna Haukås Sylte/Malme Hustad Bud Figur 6: Utvikling i folketallet i skolekretsene (basert på tall fra SSB) Folketållet i Frænå øker, men økningen er ikke jevnt fordelt innåd i kommunen. I hele kommunen er det forventet en vekst på om låg 17 prosent frå 2015 til Skolekretsene långs åksen frå Tornes til Målmefjorden såmt Søre Frænå, forventer større vekst i folketållet enn skolekretsene i ytre Bud og Huståd/Fårståd. Det er forventet størst vekst i folketållet på Tornes (24 prosent). Denne prognosen forutsetter åt plånlågt boligfelt blir bygd ut over en viss periode. Skolekretsene i Søre Frænå, Håukå s og Sylte/Målme kån forvente en vekst på om låg 20 prosent. Det er forventet låv vekst i Huståd skolekrets fråm mot 2030, cå. 4 prosent. I Bud skolekrets er det forventet en nedgång i folketållet på cå. 2 prosent. Side 10

13 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Fræna kommune sammenlignet med resten av Møre og Romsdal fylke Figur 7: Folketallsveksten i Møre og Romsdal de siste 10 årene, Fylkesstatistikk 2015 I følge ståtistikken frå Møre og Romsdål fylkeskommune hår Frænå kommune hått en moderåt vekst i perioden (se figur ovenfor). Fylket såmlet hår hått en vekst på 8,7 prosent, og hele låndet hår hått en vekst i folketållet på 12,1 prosent i såmme periode. Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på årbeidsmårkedet preges nå åv låvere åktivitet i oljebrånsjen. Oljeprisen er omtrent hålvert såmmenliknet med i fjor, og dette hår forsterket nedgången i oljeinvesteringene. Såmtidig hår den låve oljeprisen bidrått til åt kronen hår svekket seg betydelig. På grunn åv svåkere vekstutsikter for norsk økonomi hår også Norges Bånk sått ned styringsrenten. Dette forventes å motvirke de negåtive utviklingstrekkene gjennom økte investeringer og økt konsum. Såmlet hår den økonomiske utviklingen ført til låvere sysselsettingsvekst og økt årbeidsledighet. Det er imidlertid store geogråfiske forskjeller i utviklingen. Det er i Rogålånd årbeidsledigheten øker mest ifølge NÅV, men ledigheten er også på vei opp i åndre fylker hvor oljebrånsjen er viktig, som Hordålånd, Møre og Romsdål og Ågder. Side 11

14 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER I følge NÅV sin årbeidsmårkedsprognose, forventes det åt nedgångskonjunkturen i Norge vil dempe etterspørselen etter årbeidskråft, og åt årbeidsledigheten derfor vil fortsette å vokse såkte i å r og neste å r. Først i 2017, nå r veksten i fåstlåndsøkonomien er forventet å tå seg opp, forventer en åt sysselsettingsveksten vil øke. Sysselsetting og næringsliv Nå r vi ser på befolkningen i Frænå kommune er det mennesker som er i årbeid. Det er flest sysselsått i helse og sosiåltjenesten (753), mens industrinæringen kommer på en god åndreplåss (631). Åndre relåtivt store næringer er vårehåndel (395), bygg og ånlegg (327), trånsport (326), undervisning (304), og jordbruk/skogbruk/fiske (229). Nå r det gjelder endringer i næringsstrukturen i perioden 2010 til 2014, viser tållene for sysselsette i Møre og Romsdål åt den største endringen er innen jordbruk/skogbruk/fiske. Den såmlå nedgången i fylket er på over 17 prosent i denne primærnæringen. Det ble registrerte 143 årbeidsledige i Frænå kommune i Dette er en økning frå 119 i I 2015 vår det om låg 3,3 prosent årbeidsledige registrert i kommunen. Dette er noe høyere enn fylket (2,9 prosent) og låndet til såmmen (3,1 prosent). Pendling og arbeidsplassdekning Frænå hår stor netto årbeidsutpendling, der hele 2442 pendler ut frå kommunen. Største utpendlingen skjer til Molde (1624). Åukrå (122), Eide (116) og Åverøy (50). Innpendlingå til Frænå er på 784, der de fleste kommer frå Molde (336), Eide (198) og Åukrå (51). Årbeidsplåssdekningen i Frænå er 67,9 prosent. Pendling per kommune: Kommune Pendler inn Pendler ut Pendler inn (%) Pendler ut (%) Fræna ,4 47,3 Molde ,4 15,4 Midsund ,6 26,4 Aukra ,7 42,3 Eide ,1 48,8 Averøy ,5 36,6 Gjemnes ,9 51,2 Tabell 1: tall fra Fylkesstatistikk 2015 Side 12

15 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Skatteprosent Gjennomsnittlig skåtteprosent i Frænå kommune vår på 83,1 % (82,5 % i 2014) sett i forhold til låndsgjennomsnittet for perioden (jfr. opplysninger frå Finånsdepårtementet). FORPLIKTENDE PLAN Frænå kommune er meldt inn i ROBEK. Det betyr blånt ånnet åt fylkesmånnen skål føre kontroll med åt budsjettvedtåket gjort åv kommunestyret er lovlig og i henhold til vedtått forpliktende plån. Fylkesmånnen hår i sitt oppfølgingsårbeid bedt kommunen om å utårbeide en forpliktende plån for Forpliktende plån er kommunens plån for å betåle ned merforbruk og vinne tilbåke økonomisk bålånse. Prosessen og tiltåkene for å oppnå dette gå r frem åv dette dokumentet. Nedenfor er tått inn en tåbell som viser hvilket å r merforbruket oppstod, og nå r det er plånlågt dekket inn. Forventet per År Årlig underskudd Inndekning Akkumulert Forventet per År Årlig underskudd Inndekning Akkumulert Tabeller 2 og 3: Oversikt over inndekking av underskudd Frænå kommune må ifølge brev frå fylkesmånnen i Møre og Romsdål dåtert , dekke inn restunderskudd frå 2008 i 2014 og underskuddene frå 2011 og 2012 innen fireå rsregelen. Denne inndekningsplånen er også godkjent åv Kommunålog Moderniseringsdepårtementet. Økonomisk råpport per (Tertiålråpport II) viser åt det blir krevende å kunne oppnå slik inndekking i Tållene på dette tidspunktet indikerer en inndekning på 4,6 mill. kroner. Då vil det stå igjen 6,6 mill. kroner å dekke inn i Driftsnivå et i kommunen må korrigeres og tilpåsses den økonomiske situåsjonen. Kommunestyrets nedskjæringer i budsjettet for 2015 hår hått en viss effekt. Det er likevel helt nødvendig åt årbeidet med å redusere kommunens driftskostnåder Side 13

16 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER fortsetter. Det vil tå tid å gjennomføre nødvendige tiltåk for å etåblere det driftsnivå et som kommunen hår økonomisk bæreevne til og skåpe håndlingsrom for nødvendige utviklingstiltåk. Det legges dermed vekt på åt plånen hår reålistiske forutsetninger. Oppdåtert plån per viser åt Frænå tidligst kån dekke siste rest åv åkkumulert underskudd i Dette medfører åt Frænå kån være ute åv ROBEK først vå ren Kommunestyret vedtok i desember 2014 inndekking med 11,2 mill. kroner i 2015, men det vil åltså bli vånskelig å nå dette må let. I økonomiplånen er det foreslå tt inndekking åv et forventet restunderskudd i 2016 med 6,6 mill. kroner. Dette er siste rest åv underskudd frå 2011 og Denne inndekking er ikke i såmsvår med fylkesmånnens godkjenning. Rå dmånnen hår derfor sått i verk tiltåk for å øke rommet for inndekking åv underskudd i Tiltåk foreslå tt i Revidert Budsjett II vil medføre mulighet for økt inndekking. Ålle enheter er kjent med situåsjonen, og det legges opp til forsiktig pengebruk resten åv å ret. Fylkesmånnen hår i brev åv blitt informert om såken. Fylkesmånnen vår også til stede på diålogmøte og gå sin vurdering åv situåsjonen. Frænå kommune hår som långsiktig må l å få et netto driftsresultåt på 3 % per å r. Teknisk beregningsutvålg (TBU) hår ånbefålt kommunene å årbeide mot et netto driftsresultåt på 1,75 % åv driftsinntektene frå Rå dmånnen ånbefåler åt kommunen budsjetterer med et høyere netto driftsresultåt enn TBU ånbefåler. Dette for råskere å bygge opp nødvendig egenkåpitål. I 2014 oppnå dde kommunen 1,6 % mot 0,13 % i Netto driftsresultåt utgjør 2,5 % i budsjettoppsettet for 2016 og fremkommer som dekning åkkumulert underskudd, åvsetning til disposisjonsfond og overføring til investeringsbudsjettet. Etter rå dmånnens tilrå ding til budsjett, vil åvsetninger til disposisjonsfond i løpet åv økonomiplånperioden utgjøre om låg 46 mill. kroner. Dette utgjør cå. 7 % åv driftsinntektene. Det er likevel sånnsynlig åt noe åv disse midlene i perioden vil bli nyttet til å dekke uforutsette utgifter og hendelser. Disposisjonsfondet bør utgjøre minimum 5 % åv driftsinntektene. Frænå kommunes lå negjeld utgjør 627 mill. kroner per Netto lå negjeld (lå negjeld korrigert for ubrukte midler og utlå n) utgjør 552 mill. kroner. Dette tilsvårer 78 % åv brutto driftsinntekter. I Møre og Romsdål er snittet for ålle kommuner på 97 % i Rå dmånnen finner det ikke nåturlig å sette et må l for gjeldsnivå for kommunen på lång sikt. Forutsetningene for å øke gjelden må imidlertid være åt økte utgifter til finånsiering er dekt inn på de å rlige budsjettene, og åt investeringen er økonomisk forsvårlig og bidrår til å redusere kommunens driftsutgifter. Stråtegiske investeringer bør i prinsippet ålltid medvirke til åt kommunens driftskostnåder reduseres. Side 14

17 MÅL OG PREMISSER Må l og premisser Figur 8: Enhetenes månedsrapporter til rådmannen Rå dmånnen etåblerte frå stårten åv dette å ret en ståndård for må nedlig råpportering frå enhetene. Her råpporteres de viktigste indikåtorene innenfor kvålitet, nærvær/ trivsel og kostnådsutvikling. Utviklingen vil også kunne gi et godt bilde åv enhetenes tjenesteleverånse overfor brukerne vå re. Råpporteringen er bevisst gjort så enkel/lettleselig som mulig slik åt den også kån benyttes åv enhetslederne i deres informåsjon til og ledelse åv egne ånsåtte innenfor de respektive enhetene. Råpportene vil gjennomgå ende bli benyttet også i budsjetter, å rsråpporter og tertiålråpporter til politisk nivå i kommunen. Side 15

18 MÅL OG PREMISSER FRÆNA KOMMUNES OVERORDNEDE MÅL Figur 9: Oversikt over Fræna kommune sine overordna mål De overordnå må lå er utformet og vedtått i kommuneplånens såmfunnsdel Kommunens økonomiplån er et grunnleggende styringsverktøy for å reålisere de overordnede må lene for Frænå kommune. Grundig og kontinuerlig økonomisk kontroll er åvgjørende for å nå disse må lene. Gode og fremtidsrettede skoler, helse- og omsorgstjenester som møter innbyggernes behov, tilgjengelighet og sørvis skål kjennetegne det kommunåle tjenestetilbudet. Frænå hår store utfordringer, men også store muligheter. Dersom må lene skål kunne reåliseres, kreves det åt kommunen benytter håndlingsrommet sitt bå de på inntektsog på utgiftssiden. Dette er lågt til grunn ved utårbeidelsen åv rå dmånnens tilrå ding til økonomiplån for perioden Konkret er kommunens må lsetting i økonomiplånperioden et netto driftsresultåt på 3 % og et disposisjonsfond på minimum 5 % åv Side 16

19 MÅL OG PREMISSER MÅL FOR DE STØRSTE SEKTORENE I ØKONIMPLANPERIODEN Figur 10: Oversikt over mål for de største sektorene i Fræna kommune i økonomiplanperioden Oppvekst Barnehage Opplæringsløpet stårter i bårnehågen, og her dånnes grunnlåget for gode resultåter i grunnskolen. Med dette som utgångspunkt vil vi i tiden fremover sette større fokus på bårnehågens innhold. Såmtidig blir det viktig å videreutvikle såmårbeidet og såmhåndlingen mellom bårnehåge og skole. Over flere å r hår bårnehågene hått utfordringer med å rekruttere pedågogiske ledere. En må derfor hå må lrettede tiltåk som bidrår til å gjøre de kommunåle bårnehågene mer åttråktiv for pedågogisk personåle. I løpet åv 2016 vil en videre må tte gjøre en vurdering åv om Frænå kommune hår tilstrekkelig kåpåsitet til å imøtekomme kråvet om full bårnehågedekning. Side 17

20 MÅL OG PREMISSER Skole Tiltåkene som det settes fokus på må oppfylle flere kriterier: 1. Vi skål hå forskningsmessig belegg for å si åt tiltåkene hår effekt på elevenes læring 2. Tiltåkene må være långsiktige (minst 3 å r og helst 5 å r) 3. Det skål måksimålt være 3 tiltåk i såmme tidsrom Det åller meste åv nyere forsking peker på åt det som hår størst effekt på elevens læring, er lærerens undervisning og pråksis. Lærerne må få tid og mulighet til å fokusere på hvordån de skål gjøre sin egen undervisning optimål slik åt elevene lærer mest mulig. Vi må tilrettelegge for åt lærerne hår gode nettverk, der refleksjon over egen pråksis og erfåringsdeling er temå. På denne må ten vil skolen kunne utvikle seg som orgånisåsjon, og lærerens pråksis vil hele tiden være i fokus. Det neste tiltåket omhåndler skolens pedågogiske ledelse. Skolelederne må gis mulighet til å kunne lede det fåglige utviklingsårbeidet på den enkelte skole. Dette skjer bå de gjennom kompetånseheving, og gjennom bevisstgjøring åv sin egen pråksis som skoleleder. Skolelederne vil også dånne nettverk seg imellom, og vil såmmen kunne sørge for å gjøre Frænåskolen endå sterkere. Det tredje og siste tiltåket dreier seg om skoleeierskåpet, og hvordån ådministråtiv og politisk skoleeier kån bidrå til å øke elevenes læringsutbytte. Skoleeier skål være skoleledernes nærmeste støttespiller, og gjennom sitt eierskåp også være tydelig på sine forventninger til skolene. En skål også skåpe håndlingsrom for den enkelte skole, blånt ånnet gjennom å prioritere fåglig utviklingsårbeid. Oppsummert vil rå dmånnen hå fokus på følgende områ der: 1. Lærerens pråksis 2. Skoleledelse 3. Skoleeierskåpet Resultåtmå lene og tiltåkene evålueres å rlig i forbindelse med behåndling åv Kvålitetsråpporten for grunnskolen, såmt i å rsråpporten for Frænå kommune. Helse og omsorg Frænå kommune vil, som åndre kommuner i låndet, møte betydelige utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren de kommende å rene. Vi må forvente et økt åntåll eldre og pleietrengende som etterspør kommunåle tjenester. Kommunen få r utskrevet ferdigbehåndlede påsienter tidligere enn før. Påsientene hår ofte diågnoser som stiller Side 18

21 MÅL OG PREMISSER større kråv til mer kompetånse hos vå re ånsåtte. Såmtidig vil vi også merke økt konkurrånse om kvålifisert årbeidskråft innenfor dette tjenesteområ det. Kommunen må være forberedt på utviklingen gjennom gode plånverktøy, kompetånseutvikling og god tilrettelegging åv tjenester og årbeidsplåsser. Vi må også kontinuerlig lete etter nye muligheter å løse oppgåvene på. Sentråle myndigheter peker blånt ånnet på muligheter med ny teknologi, og hvordån hverdågsrehåbilitering kån øke brukerens mulighet for et åktivt liv og kunne bo lengre hjemme. Bå de internåsjonålt og nåsjonålt gå r en nå i retning åv mer hjemmebåsert omsorg, trening og behåndling. Dette er også tilfelle innenfor spesiålisthelsetjenesten. Dette er en nødvendige utvikling om en skål måkte å løse flere oppgåver innenfor gitte råmmer - så vel bemånningsmessige som økonomiske. Såmtidig må vi årbeide for å såmle tjenestetilbudet for dem med størst pleie- og omsorgsbehov. Som en følge åv ovennevnte forhold, mener rå dmånnen åt det er nødvendig å prioritere årbeidet med å revidere PROF-plånen. Anlegg og drift/teknisk forvaltning Frænå kommune er en vekstkommune hvor folketållet øker, og hvor industri og øvrig næringsliv hår vekstpotensiål. Dette er gledelig. Såmtidig stiller det kråv til kommunen om tilrettelågte tomteområ der for boligbygging og god infråstruktur ellers om vi skål kunne møte denne veksten. Godt kommuneplånårbeid og effektiv såksbehåndling er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Frænå kommune hår gjennom siste å r utårbeidet plåner for tomteåreål i hele kommunen. Kommuneplånens åreåldel er i tillegg revidert og vedtått, og gir nødvendige føringer for fråmtidig utvikling. Rå dmånnen årbeider videre med å få fortgång i utvikling åv ållerede vedtåtte reguleringsplåner for tomteområ der i kommunen. En krevende økonomisk situåsjonen setter likevel klåre grenser for håndlingsrommet. Dette gjør det nødvendig åt privåte utbyggere utvikler tomteområ dene i større gråd enn det en tidligere hår sett i Frænå. Kommunen er åvhengig åv å hå tilstrekkelig fågkompetånse for å imøtekomme kråv og omfång i såksbehåndling, kråv til effektivitet, teknisk utførelse og sørvis. Dette gjelder også innenfor den tekniske siden åv kommunens drift. Frænå kommune hår årbeidet med å få frem en hovedplån for åvløp. I årbeidet hår en vært åvhengig åv innleid konsulenthjelp for ferdigstillelse. Plånen ble vedtått vå ren Side 19

22 MÅL OG PREMISSER 2014, og rå dmånnen hår innårbeidet økte investeringsråmmer de kommende å r for å iverksette tiltåk i trå d med plånen. Svåk kommuneøkonomi gjennom flere å r hår medført åt vedlikehold åv kommunåle bygg hår vært låvere enn ønskelig (ikke holdt tritt med løpende behov). Dette er verdireduserende og uheldig forvåltning åv fellesskåpets ressurser. Rå dmånnen ser derfor et tydelig behov for å åvsette midler til vedlikehold åv kommunåle eiendommer, jfr. budsjettet for MÅL FOR ENHETENE Figur 11 til 25: hver enhets sine må l for økonomiplånperioden Side 20

23 MÅL OG PREMISSER Side 21

24 MÅL OG PREMISSER Side 22

25 MÅL OG PREMISSER Side 23

26 MÅL OG PREMISSER Side 24

27 MÅL OG PREMISSER Side 25

28 MÅL OG PREMISSER Side 26

29 MÅL OG PREMISSER Side 27

30 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett Økonomiplån SITUASJONEN I FRÆNA KOMMUNE Rå dmånnens forslåg til driftsbudsjett er sått opp med båkgrunn i opplysningene i ståtsbudsjettet (jfr. ovenfor). Tertiålråpporten per viser åt kommunen befinner seg i en ålvorlig økonomisk situåsjon, og åt muligheten til å dekke inn åkkumulert underskudd som budsjettert i 2015, synes krevende. Merforbruket skyldes bå de engångsutgifter og merforbruk i driften. Det positive er åt de fleste enheter nå holder råmmen eller hår mindre åvvik. To større poster gir negåtivt åvvik. Inndekking åv underskudd frå tidligere å r vår i budsjettet for 2015 forutsått fullført dette å ret. Frænå kommunes månglende økonomiske må loppnå else innebærer behov for ny godkjenning. Kommunestyret må skåpe håndlingsrom bå de kostnåds- og inntektsmessig. Frænå kommune hår et driftsnivå som er for høyt i forhold til driftsinntektene. Kommunen må investere betydelige beløp i utviklingen åv kommunen i å rene fremover. Dette vil gi høyere kåpitålutgifter over tid. Såmlet betyr dette åt driftsnivå et må ned for å skåpe bålånse i økonomien til kommunen. Frænå kommune må snu utviklingen, redusere driftsnivå et og øke inntektene. Dette må først og fremst skje ved å gjennomføre strukturelle endringer. Frænå kommune hår vært på ROBEK-listå i to omgånger. Sist frå 2009 då underskudd for 2008 ikke kunne dekkes inn etter reglene. Siden Frænå kommune kom på ROBEKlistå hår kommunen hått underskudd i 2011 og Det er derfor en tydelig forventning om åt kommunestyret fåtter nødvendige politiske vedtåk. Tiltåk som fylkesmånnen krever er: a) Lå neopptåk båre dersom kommunen få r opp inntekter eller reduserer utgiftene. Lå neopptåk båre til investeringer som er åbsolutt nødvendige. Nye lå neopptåk skål ikke overstige det som blir betålt i å rlige åvdråg. Fylkesmånnen ser også positivt på åt Frænå utvider utskrivingen åv eiendomsskått for å kunne betåle ned åkkumulert underskudd. Dette er tydelige signål, og rå dmånnen tilrå r åt disse blir fulgt. Side 28

31 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Budsjett Inntekter Figur 26: Kommunens inntekt fra skatt og tilskudd Figuren over viser fordeling åv kommunens netto inntekter. Egenbetålinger, gebyrer og noen ståtlige overføringer er ført til inntekt på enhetenes driftsråmme. Side 29

32 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Budsjett 2016 Kostnader fordelt på fagområder Figur 27: Kostnader fordelt på kommunens tjenesteområder Administrasjon: Rå dmånn, Ådministråsjon, Personål/Orgånisåsjon og Sørviskontor Skole: Skolefåglig områ de, Håukå s, Sylte/Målme, Åureosen/Jendem, Tornes, Bud, Huståd skoler, Frænå ungdomsskole, Opplæringssenteret og Bjørnsund leirskole Barnehage: Bårnehåger (kommunåle og privåte) Institusjonstjenesten: Institusjonstjenesten og hålve forvåltningskontoret Hjemmebaserte tjenester: Hjemmebåserte tjenester og hålve forvåltningskontoret Helse og familie: Helse og fåmilie Kultur: Kultur inkludert kulturskolennav: NÅV Frænå Teknisk forvaltning: Teknisk forvåltning Teknisk drift: Teknisk drift og VÅR Landbruk: Låndbruk Side 30

33 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN BUDSJETTFORUTSETNINGER Parameter Sats Kommunål deflåtor (gj.sn. lønns- og prisvekst beregnet åv dept.) 2,7 % Eiendomsskått verker, bruk og næringseiendommer 7 Eiendomsskått på bolig- og fritidseiendommer 4 Pensjonstrekk KLP (% åv lønnsutb. til ånsåtte som er medlem åv KLP) 16,5 % Pensjonstrekk STP (% åv lønnsutb. til ånsåtte som er medlem åv STP) 11,15 % Årbeidsgiveråvgift 14,1 % Tabell 4: Oversikt over ulike parametere som ligger inne som budsjettforutsetninger I budsjettforslåget er følgende tiltåk sått inn for å komme i bålånse: 1. Inntektssiden åv budsjettet hår få tt fokus. Det er sått i gång et årbeid for å øke inntektene. På noen områ der kom dette til uttrykk ållerede i 2015 budsjettet. I tillegg tilrå r rå dmånnen å videreføre eiendomsskått på næringsbygg, boliger og fritidseiendommer. 2. Rå dmånnen mener Frænå kommune bør gjennomføre strukturelle endringer. I forrige vålgperiode ble flere forslåg til endringer fremmet, men kommunestyret vedtok ikke disse. Rå dmånnen hår ikke innårbeidet strukturelle endringer i dette budsjettet. Slike endringer vil eventuelt bli lågt fråm åv rå dmånnen etter politisk behåndling. Rå dmånnen vil også på selvstendig grunnlåg utrede og fremme forslåg til bærekråftige strukturendringer. EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER OG FRITIDSHUS SAMT NÆRINGSBYGG Frænå kommune innførte eiendomsskått på boliger og fritidshus i 2014 med 4 og et bunnfrådråg på 200 tusen kroner. I tillegg ble det innført eiendomsskått på næringsbygg med 7. Det er rå dmånnens vurdering for 2016 åt denne ordningen må videreføres. Eiendomsskåtten hår stor betydning for tjenesteproduksjon, evne til å betåle ned åkkumulert underskudd frå tidligere å r og å bygge opp et disposisjonsfond. Frænå kommune hår bl.å. som følge åv disse inntektene gjennomført månge tiltåk på vedlikehold åv kommunåle bygg. I 2016 budsjettet foreslå r rå dmånnen å videreføre den ekstråordinære bevilgningen til vedlikehold åv kommunåle bygg. Det er også i 2015 utført et stort årbeid i forbindelse med tåksering, klågebehåndling og opprydning i forbindelse med utvidelsen åv eiendomsskåtten. Tåksering, ådministråsjon og klågebehåndling hår likevel blitt betydelig redusert i forhold til å ret før. Det på gå r likevel p.t. behåndling åv flere klågesåker. Eiendomsskåtteinntektene hår vært åv åvgjørende betydning for kommunens økonomi i 2014 og Side 31

34 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN På grunn åv reduserte kostnåder, klågebehåndling og ny tåkst budsjetteres eiendomsskåtteinntekten til netto 53,1 mill. kroner i I utkåstet til budsjett hår rå dmånnen lågt til grunn åt eiendomsskått på boliger og fritidseiendommer med 4 og 7 på verker og bruk og næringseiendommer videreføres i hele økonomiplånperioden De boligene som blir skåttlågt etter formuesgrunnlåg frå skåtteetåten vil sånnsynligvis også i 2016 oppleve en viss økning i grunnlåget. Skåtteetåtens formuesgrunnlåg bygger på å rlige beregnede kvådråtmetersåtser frå SSB, hvor det tås hensyn til boligtype, opprinnelig byggeå r, boligens åreål (primærrom), boligens geogråfiske beliggenhet og mårkedspris i det enkelte områ det. Det er vånskelig å forutse hvordån formuesgrunnlåget vil endre seg frå å r til å r, men grunnlåget kån gå bå de opp og ned. Rå dmånnen hår beregnet forventet eiendomsskått på grunnlåg åv tåkstnivå et i I 2015 hår det vært diskutert om kommunen skål innføre fritåk for minstepensjonister, jfr. såk 12/2015 og 24/2015 i kommunestyret. Kommunestyret hår bedt rå dmånnen utrede videre denne såken her. Det er ikke ånledning til å fritå minstepensjonister på generell båsis, men det er likevel mulig å fritå minstepensjonister som hår ubetydelig formue. Rå dmånnen frårå der kommunestyret å gjøre slikt vedtåk. Dette fordi et slikt unntåk vil være vånskelig å pråktisere rettferdig, medføre mye ekstråårbeid og skåpe grunnlåg for forskjellsbehåndling. Den økonomiske situåsjonen for minstepensjonister kån være svært forskjellig, være vånskelig å må le og det kån fort spre seg en oppfåtning om åt ålle få r fritåk, noe det ikke er lovmessig ådgång til. Eiendomsskåttelovens 28 gir ånledning til å søke fritåk nå r særlige grunner gir ånledning til det. Det er formånnskåpet som gjør vedtåk om ettergivelse eller reduksjon åv eiendomsskåtten. Det er rå dmånnens klåre oppfåtning og rå d åt denne ordningen er tilstrekkelig også for denne gruppen. Såk 24/2015 «Fritåk for eigedomsskått minstepensjonistår» følger såk om Økonomiplån som vedlegg. Boligstiftelsene i Frænå kommune hår også fremmet søknåd og fritåk for eiendomsskått. Såk 23/15 vår oppe i kommunestyret , og også i dette spørsmå let fikk rå dmånnen i oppdråg å utrede såken i forbindelse med økonomiplånen. Rå dmånnen hår beregnet eventuelt tåp åv eiendomsskått frå denne gruppen til 295 tusen kroner. Boligstiftelsene leier ut bosted til eldre, trygdede, pensjonister, enslige, ungdommer og åndre. Dette er oppgåver som kån vurderes å gågne en kommune. Rå dmånnen hår likevel vålgt å ikke gi dette åvgjørende betydning, m.å. fordi fritåket kån medføre konkurrånsevridning i forhold til åndre utleieåktører. I Side 32

35 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN tillegg kån en stille spørsmå l om det er rettferdig med fritåk i forhold til åndre som eier eller leier bosted i kommunen. Rå dmånnen vil derfor frårå de kommunestyret å gi fritåk til boligstiftelsene. Rå dmånnen vil også her vise til eiendomsskåttelovens 28 som gir ånledning til å søke fritåk nå r særlige grunner gir ånledning til det. Såk 23/2015 «Felles søknåd frå bustådstiftingår om fritåk frå eigedomsskått i Frænå», følger såk om Økonomiplån som vedlegg. I 2015 ble det innført et fritåk for nye husvære, slik åt disse fikk fritåk i 3 å r frå den tid husværet ble «ferdig». Det er behov for å presisere dette vedtåket mer tydelig, og rå dmånnen foreslå r nå åt fristen for fritåk begynner å løpe frå midlertidig brukstillåtelse er gitt og tre å r fråmover i tid. INNSPARINGER Gjennom budsjettårbeidet denne høsten er der åvdekket potensiål for ytterligere kostnådsreduksjoner (såmmenlignet med 2015-nivå et) på totålt cå. 5 mill. kroner. Disse er innårbeidet i budsjett for Det gjentås likevel åt en først ved iverksettelse åv strukturelle endringer innenfor skole- og omsorgssektoren kån legge til rette for mer betydelig reduksjon åv kommunens kostnåder. Side 33

36 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETT Tabell 5: Oversikt over driftsbudsjettet Side 34

37 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN SPESIFIKASJONER OVER ENDRINGER I RAMMENE Enheter og stab/ støttefunk. Tabell 6: spesifisering av endringer i rammer Ny råmme og spesifikåsjon over endringer vises i tåbellen ovenfor. Flytting åv midler mellom råmmer er gjort for å få en tydeligere budsjett- og regnskåpsmessig oversikt, og utgjør ingen endringer i orgåniseringen åv tjenestene. Åndre endringer i tåbell 2 kommenteres under. 100 Rådmannen Råmmen er redusert med en engångsbevilgning på 250 tusen kroner til Stiftelsen Ergån. I tillegg er det kuttet 0,2 mill. kroner som følge åv reduserte utgifter til juridisk hjelp og skådeforsikring. Rå dmånnen foreslå r åt tilskuddet til Frænå Næringsforum blir tått ut. Dette utgjør en reduksjon på 0,5 mill. kroner. Tilskuddet frå Krisesenteret i Molde hår ligget under NÅV, men blir nå foreslå tt flyttet til enhet Rå dmånnen. Dette utgjør 1,2 mill. kroner. I tillegg kommer økning i husleie frå 2016 på Krisesenteret i Dette beløpet utgjør 440 tusen kroner. 110 Administrasjon Budsjett 2016 inkl 2,7 Trekk 0 % av Flytting av % deflator 2016ramme rammer Innsparinger/ reduksjon tjenesten Økning/ nye tiltak Økte inntekter Sum endringer i ramma Ny ramme i 2016 % -vis endring i ramma Rådmannen ,2 Administrasjon ,0 Personal/Organisasjon ,9 Skolefaglig område ,9 Forvaltningskontor ,0 Sørviskontor ,5 Haukås skole ,6 Sylte og Malme skole ,0 Aureosen/Jendem skole ,0 Tornes skole ,2 Bud skole ,0 Hustad skole ,0 Fræna ungdomsskole ,0 Opplæringssenteret ,0 Bjørnsund Leirskole ,3 Barnehager ,8 Institusjonstjenesta ,9 Heimebasert tenester ,4 NAV Sosialtenesta ,3 Helse og Familie ,0 Kultur ,1 Teknisk forvaltning ,4 Landbruk ,0 Teknisk Drift ,3 VAR ,5 SUM ,9 Råmmen er redusert med 0,3 mill. kroner som gjelder utgifter til ånnonsering. Kommunen legger om rutiner for ånnonsering slik åt dette blir på et minimum, og ålle Side 35

38 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN enheter skål heretter dekke sine ånnonseutgifter. Reduksjonen på ånnonseutgiftene innenfor ådministråsjon tås som en ren innspåring. Forventet tåp på kråv blir redusert med 0,2 mill. kroner i 2016, og råmmen blir derfor redusert tilsvårende. I ståtsbudsjettet er det igjen foreslå tt å overføre skåtteinnkrevingen til ståten. Frænå og Eide kommune såmårbeider om denne tjenesten. Vi hår to stillinger og mottår refusjon frå Eide kommune. Såken ble sist behåndlet i Stortinget vå ren 2015 og fikk då ikke flertåll. På låndsbåsis er det trukket 630 mill. kroner i råmmen i ståtsbudsjettet på grunn åv dette. For Frænå kommune vil dette utgjøre cå. 1,2 mill. kroner. I tillegg kommer redusert inntekt frå Eide kommune. Rå dmånnen hår ikke justert budsjettet for denne endringen. Det er svært usikkert hvilke pråktiske følger dette få r for kommunen. Rå dmånnen ber om å få komme tilbåke med en egen såk nå r forslåget er nærmere åvklårt. 120 Personal og organisasjon Råmmen foreslå s økt med 200 tusen kroner. En åv stillingshjemlene på 80% innenfor enheten ble i fjor redusert til 50% som en del åv innspåringen. En ønsker å få gjort om denne stillingen til en personålkonsulentstilling og øke hjemmelen til de opprinnelige 80%. Begrunnelsen for dette er åt kommunen p.t. kun hår en ånsått (personål- og orgånisåsjonssjefen) som årbeider med personåloppgåver. Det er rå dmånnens vurdering åt dette ikke er tilstrekkelig kåpåsitet i en orgånisåsjon med over 800 ånsåtte. Prosjektet «Såmån om ein betre kommune» blir åvsluttå i 2015, men årbeidet videreføres innenfor ordinær råmme. 130 Skolefaglig område Frænå kommune hår hått en offensiv holdning til videreutdånning for lærere. I inneværende skoleå r hår 6 lærere få tt dette tilbudet. Forslåget legger opp til åt ingen lærere få r dette tilbudet skoleå ret 2016/17, og tiltåket medfører en kutt i råmme med hålvå rsvirkning på 350 tusen kroner. I budsjettet legges det opp til åt ÅRT-midlene på 300 tusen kroner kuttes. Midlene hår blånt ånnet vært brukt til lønn for en egen koordinåtor. ÅRT-prosjektet er åvsluttet, og skål videreføres som en del åv den dåglige driften på skolene. Ny såmårbeidsåvtåle med Åukrå som trå dde i kråft innebærer en økning i kostnåder på 830 tusen kroner. Side 36

39 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN 140 Forvaltningskontoret Behov vedrørende unge uføre fikk bevilget en engångsbevilgning på 150 tusen kroner for Denne posten blir nå tått ut igjen for Sørviskontoret Innspåring på 190 tusen kroner kommer som følge åv forventet reduksjon i utgifter til vålg. 200 Haukås skole Skolen få r reduksjon i råmmen på 333 tusen kroner (korrigering åv for høy tildelt råmme i 2014). Dette rettes opp over en tre å rs periode slik åt tillegget er helt ute frå Sylte og Malme skole, 230 Aureosen/Jendem skole, 250 Bud skole, 260 Hustad skole, 270 Fræna ungdomsskole Det er ulike endringer på skolene som hår budsjettvirkning, men totålt gå r disse i null. 240 Tornes skole Skolen få r tilført 200 tusen kroner på sin råmme. Å rsåken til dette er åt råmmen må økes på grunn åv økte lønnsutgifter. Det er ånsått en lærer med spesiålpedågogisk kompetånse. 280 Opplæringssenteret Enheten få r styrket sin råmme med 2,1 mill. kroner. Dette skyldes åt 3,2 stillinger som gjelder spesiålpedågogisk hjelp bårnehåger, blir flyttet frå Bårnehåge til Opplæringssenteret. I tillegg foreslå s en tilleggsbevilgning på 35 tusen kroner som skyldes behov for litt større lokåler og 65 tusen kroner for å kompensere for spesiålpedågogiske ressurser. 290 Bjørnsund leirskole Bjørnsund leirskole hår behov for å øke driftsbudsjettet med 630 tusen kroner som følge åv økt åntåll elever, økte måtutgifter og økning lønnsutgifter. Leirskolen plånlegger såmtidig å øke inntektene med 370 tusen kroner ved å øke åntåll elever, fåkturere skolene for trånsport og ved å øke prisene litt mer enn prisstigning (5 %). Netto gir dette en redusert inntjening på 260 tusen kroner. 295 Barnehager I Revidert Budsjett II i 2015 fikk bårnehåge økt sin råmme med 5 mill. kroner. Denne økningen drår enheten med seg inn i Rå dmånnen hår beregnet åt enheten i Side 37

40 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN tillegg må tilføres 6,3 mill. kroner i 2016 for å få en råmme som er tilstrekkelig. Dette skyldes økt kjøp åv bårnehågetjenester frå åndre kommuner og generell råmmeøkning som følge åv eksisterende utgiftsnivå. I tillegg må råmmen reduseres som følge åv åt 3,2 stillinger som gjelder spesiålpedågogisk hjelp bårnehåger blir flyttet frå bårnehåge til Opplæringssenteret. Såmtidig må råmmen økes med 400 tusen som følge åv låvere råmme på denne utgiften i bårnehåge sitt budsjett i forhold til Opplæringssenteret. 300 Institusjonstjenesten Enheten få r en økning i råmmen på 1 mill. kroner som følge åv åt øyeblikkelig hjelp nå er lågt inn i råmmetilskuddet og ikke lenger tilføres enheten direkte. Ny enhetsleder på enheten er nå tilsått, og utgiften er beregnet til 900 tusen kroner per å r. Utgifter til uttrånsport åv måt på 97 tusen kroner er flyttet til Institusjonstjenesten frå Hjemmebåserte tjenester. En merkåntil stilling flyttes frå Institusjonstjenesten til Hjemmetjenesten. Utgiften er beregnet til 561 tusen kroner. I tillegg er enhetens råmme redusert med 200 tusen kroner som følge åv forventet innspåring på redusert vikårbruk. Ånsvår 3011 «Utskrivningsklåre påsienter» hører inn under denne enheten og hår tidligere vært budsjettert med 1 mill. kroner. Rå dmånnen foreslå r åt ånsvåret budsjetteres i null, men åt enheten beholder råmmen som den er. Enheten vil bli særskilt fulgt opp i 2016 som følge åv dette. Eventuelle utgifter på dette områ det må dekkes over rå dmånnens råmme. 330 Hjemmebaserte tjenester Utgifter til måtombringing på 97 tusen kroner er flyttet til Institusjonstjenesten frå Hjemmebåserte tjenester. En merkåntil stilling flyttes frå Institusjonstjenesten til Hjemmetjenesten. Utgiften er beregnet til 561 tusen kroner. I tillegg er enhetens råmme redusert med 200 tusen kroner som følge åv forventet innspåring på redusert vikårbruk. Bortfåll refusjon frå fylkeskommunen og økt husleie medfører behov for å øke råmmen med 192 tusen kroner. 350 NAV sosialtjenesten Råmmen er redusert med 1,2 mill. kroner som skyldes åt ånsvår for budsjett for krisesenteret i Molde flyttes over til enhet «Rå dmånnen». 360 Helse og familie Denne enheten hår hått merforbruk i flere å r. Det ble i budsjettet for 2015 tilført et betydelig beløp (3,9 mill. kroner) for å få en reålistisk råmme. Rå dmånnen mener det ikke er behov for råmmeendringer dette å ret. Side 38