Fræna kommune. Vedtatt Fræna kommunestyre sak 98/2015 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Fræna kommune Vedtatt Fræna kommunestyre sak 98/2015 ØKONOMIPLAN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Politisk behandling 1 Innledning 8 Generelt 8 Investeringer 8 Driftsbudsjett 9 Fremtidsutsikter 9 Planprosessen og vurderinger 10 Planprosess 10 Å rshjul 10 Sentrale økonomiske føringer 11 Folketallsutvikling 12 Forpliktende plan 18 Ma l og premisser 20 Fræna kommunes overordnede ma l 21 Ma l for de største sektorene i økonimplanperioden Ma l for enhetene 25 Driftsbudsjett Økonomiplan 33 Situasjonen i Fræna kommune 33 Budsjettforutsetninger 36 Eiendomsskatt pa boliger og fritidshus samt næringsbygg 36 Innsparinger 38 DRIFTSBUDSJETT Spesifikasjoner over endringer i rammene Bemanning i Fræna kommune pr. 1. november Investeringsbudsjett Økonomiplan 47 Budsjettforutsetninger 47 Investeringsbudsjett (Røde FELT er endringer vedtatt i kommunestyret ) 48 Ubundne investeringsfond 52 Tabeller 54 Befolkningsstatistikk 54

3 POLITISK BEHANDLING Politisk behandling Rådmannens forslag til innstilling: 1. Fræna kommunestyre slutter seg til formannskapets forslag til budsjett for 2016 og økonomiplanen for Driftsbudsjettet for 2016 vedtas på rammenivå for hver enhet, stabs- og støttefunksjoner jfr. saksutredningen slik det går fram av tabellen: Enheter og støttefunksjoner Ny ramme i Rådmannen Administrasjon Personal/Organisasjon Skolefaglig område Forvaltningskontor Sørviskontor Haukås skole Sylte skole Aureosen/Jendem skole Tornes skole Bud skole Hustad skole Fræna ungdomsskole Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskole Barnehager Institusjonstjenesta Heimebasert tenester NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk Drift og anlegg VAR SUM Investeringsbudsjettet for 2016 vedtas med en brutto investeringsramme på 78,1 millioner kroner, med finansiering slik det går fram av budsjettdokumentet. 4. Det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i Fræna kommune for 2016, jfr. Eiendomsskatteloven 2 og 3a. Eiendomsskatten beregnes etter 7 promille av skattegrunnlaget for verk og bruk og næringseiendommer. For boliger og fritidseiendommer Side 1

4 POLITISK BEHANDLING beregnes eiendomsskatten etter 4 promille av skattegrunnlaget. For boliger og fritidseiendommer gjelder et bunnfradrag på kr ,-. Vedtekter for eiendomsskatt i Fræna kommune ble vedtatt Eiendomsskatten for 2016 blir krevd inn i 4 terminer. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 gis følgende fritak: Stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten jf. 7 bokstav a. Følgende skal i henhold til tidligere vedtak få fritak: Eiendommer tilhørende frivillige lag og organisasjoner som blir brukt til idrett, religiøse og allmennyttige formål herunder barnehager og båthavner som blir drevet av frivillige organisasjoner. Andre som kan oppfylle intensjonen i loven, kan søke om fritak. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre søknadene. Bygninger som har historisk verdi jf. 7 bokstav b. Bygninger som helt eller delvis blir brukt til husvære. Fritaket gjelder opptil 3 år fra den tid midlertidig brukstillatelse er gitt eller bygget står ferdig, jf. 7 bokstav c. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer mellom enhetene i kurante saker. 6. Driftsutvalget får fullmakt til å prioritere tiltak innenfor en samlet ramme på 5 mill. kroner til investeringer innenfor ulike ombygginger, tilpasninger og utbedringer av bygningsmassen og mindre investeringer. 7. Fræna kommune tar opp et lån på 41,5 mill. kroner til finansiering av budsjetterte investeringer i henhold til tabell 4 i denne sak. Lånet forutsettes avdratt over investeringenes levetid. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket herunder akseptere lånevilkårene. 8. I tillegg til låneopptaket i punkt 7, tar Fræna kommune opp startlån i Husbanken på 10 mill. kroner for videre utlån. Vilkår følger av Husbankens regler for slike lån. 9. Med mindre annet følger av statlige direktiver med videre, skal kommunens avgifter, betalingssatser og gebyrer for 2016 normalt indeksreguleres i forhold til forventet lønns- og prisvekst. Side 2

5 POLITISK BEHANDLING Fræna Eldreråd har i sak 23/2015 i møte vedtatt følgende uttalelse: Vedtak : 1. Fræna kommunestyre slutter seg til formannskapets forslag til budsjett for 2016 og økonomiplanen for Driftsbudsjettet for 2016 vedtas på rammenivå for hver enhet, stabs- og støttefunksjoner jfr. saksutredningen slik det går fram av tabellen. Side 3

6 POLITISK BEHANDLING Enheter og støttefunksjoner Ny ramme i Rådmannen Administrasjon Personal/Organisasjon Skolefaglig område Forvaltningskontor Sørviskontor Haukås skole Sylte skole Aureosen/Jendem skole Tornes skole Bud skole Hustad skole Fræna ungdomsskole Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskole Barnehager Institusjonstjenesta Heimebasert tenester NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk Drift og anlegg VAR SUM Investeringsbudsjettet for 2016 vedtas med en brutto investeringsramme på 80,6 millioner kroner, med finansiering slik det går fram av budsjettdokumentet. 4. Det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i Fræna kommune for 2016, jfr. Eiendomsskatteloven 2 og 3a. Eiendomsskatten beregnes etter 7 promille av skattegrunnlaget for verk og bruk og næringseiendommer. For boliger og fritidseiendommer beregnes eiendomsskatten etter 4 promille av skattegrunnlaget. For boliger og fritidseiendommer gjelder et bunnfradrag på kr ,-. Vedtekter for eiendomsskatt i Fræna kommune ble vedtatt Eiendomsskatten for 2016 blir krevd inn i 4 terminer. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 gis følgende fritak: m tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten jf. 7 bokstav a. Følgende skal i henhold til tidligere vedtak få fritak: Side 4

7 POLITISK BEHANDLING Eiendommer tilhørende frivillige lag og organisasjoner som blir brukt til idrett, religiøse og allmennyttige formål herunder barnehager og båthavner som blir drevet av frivillige organisasjoner. Andre som kan oppfylle intensjonen i loven, kan søke om fritak. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre søknadene. ninger som helt eller delvis blir brukt til husvære. Fritaket gjelder opptil 3 år fra den tid midlertidig brukstillatelse er gitt eller bygget står ferdig, jf. 7 bokstav c. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer mellom enhetene i kurante saker. 6. Driftsutvalget får fullmakt til å prioritere tiltak innenfor en samlet ramme på 5 mill. kroner til investeringer innenfor ulike ombygginger, tilpasninger og utbedringer av bygningsmassen og mindre investeringer. 7. Fræna kommune tar opp et lån på 41,5 mill. kroner til finansiering av budsjetterte investeringer i henhold til tabell 4 i denne sak. Lånet forutsettes avdratt over investeringenes levetid. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket herunder akseptere lånevilkårene. 8. I tillegg til låneopptaket i punkt 7, tar Fræna kommune opp startlån i Husbanken på 10 mill. kroner for videre utlån. Vilkår følger av Husbankens regler for slike lån. 9. Med mindre annet følger av statlige direktiver med videre, skal kommunens avgifter, betalingssatser og gebyrer for 2016 normalt indeksreguleres i forhold til forventet lønns- og prisvekst. 10. Skolepolitisk utvalg Rådmannen foreslår mandat og sammensetning men både politikere, ledere ved skolene og kommunalt FAU bør være representert. Det skolepolitiske utvalget skal se på tiltak for å bedre måloppnåelse i Fræna skolen. Forslaget til mandag og sammensetning fremmes for kommunestyret i januar 2016 Utvalget skal også gjøre en vurdering av ønsket lærertetthet for ulike trinn i skolen, samt de økonomiske konsekvensene. 11. Utvalg som jobber med Handlingsdel i PROF plan. Rådmannen foreslår mandat og sammensetning, og legger dette frem for kommunestyret i januar Utvalget bør snarlig vurdere etablering av et dagtilbud for demente og fremme dette for kommunestyret før revidert budsjett vår/sommer Utvalg for eiendoms- og tomteforvaltning Side 5

8 POLITISK BEHANDLING Rådmannen foreslår mandat og sammensetning, og legger dette fram for kommunestyret i januar Utvalget bør innbefatte leder i DRUT. Utvalget skal se på hvordan vi håndterer salg av eiendom og tomter, hvordan vi utnytter næringsforumet til å tiltrekke oss/og har dialog med interessert innenfor næring. Utvalget bør vurdere ny strategi for forvaltning og drift av eiendomsmasse som i dag preges av til dels store oppgraderingsbehov/investeringer. Dette må inn i et prioritert løp som blir politisk behandlet. Utvalget skal se på at kommunen revitaliserer boligbyggingsprogrammet slik at vi sikrer at vi har tilgjengelige boligtomter i alle skolekretser til en hver tid. Utvalget skal utarbeide en oversikt over leieareal og kostnader og vurdere om vi skal leie eller eie eiendom til kommunale tjenester. Pr i dag har vi ganske store arealer vi leier. 13. Vi ber rådmannen fremme en sak om eget lokale til Fræna frivillighetssentral. Det bør gi muligheter for en ungdomsklubb etc. Kostnad blir vurdert i revidert budsjett. Vi er kjent med at øremerkede midler til å drive frivillighetssentral blir borte fra 2017, men videreført over rammeoverføring. Vi ønsker at midlene skal videreføres for å sikre videre drift i frivillighetssentralen i Fræna. 14. Fræna Næringsforum støttes med Vi forutsetter at FNF skal bruke bevilgningen til å fremme Fræna, samt ta en aktiv rolle i markedsføring av sentrum og kommunen generelt. FNF bes rapportere om arbeidet i en årsmelding til kommunestyret. 15. MOT eller tilsvarende tiltak i samråd med ungdomsrådet innføres i ungdomsskolene fra skoleåret 2016/2017. Estimert kostnad for 2016: kr. 16. a) Jendem skole Barneskole på sør-siden skal inkluderes i investeringsbudsjettet for perioden, men da etter en avklaring med Aukra. Kommunereformprosess er da nærmere avklart. 2,5 millioner kr settes av til prosjektering i 2016, mens det settes av 25 millioner kr i 2017 og 25 millioner kr i 2018 for utbygging av Jendem skole. b) Bevilgningen til Sentervegen omdøpes til infrastrukturtiltak i sentrum. Midlene avsatt for 2016 benyttes til å prosjektere Sentervegen og vareleveringsvegen, slik at vi får detaljerte kostnader. En utvidelse av vareleveringsveien tilpasset det endra behovet bør vurderes. Det samme gjelder framkommelighet og parkering rundt Bølgen. Rådmannen bes vurdere forholdene på sør-siden dersom det viser seg å være vanskelig å forsvare den planlagte undergangen økonomisk. Dette med sterkt ønske om å få et helhetlig sentrum med naturlig sameksistens mellom nord og sør-siden. c) Sylte skole blir lagt inn i investeringsprogrammet for 2017 og 2018 med 25 millioner kroner hvert år og planleggingsmidler med 2,5 millioner kroner i d) Fræna u-skole: Kommunestyret ber rådmannen om å jevnlig informere PLØK/Kommunestyre om status i prosjektet. e) Tilskudd dekke Brynhallen legges inn igjen i investeringsbudsjettet for 2017 på kr Side 6

9 POLITISK BEHANDLING f) Oversendingsforslag til administrasjonen: Prosjektering av fleirbrukshall i Elnesvågen med kr i åra 2017 og Vi ønsker å nedjustere eiendomsskatt når kommunen har bygd opp et disposisjonsfond på 5% av driftsinntektene og har en stabil resultatgrad på i overkant av 2%. Vi har et mål om å få til dette i løpet av økonomiplanperioden, blant annet gjennom tiltak i de tre arbeidsutvalgene. 18. Rådmannen bes innarbeide punkt14, 15 og 16 i økonomiplanen, der inndekning tas fra avsetning disposisjonsfond. Side 7

10 INNLEDNING Innledning GENERELT Kommunestyrets vedtak er innarbeidet i dette dokument og i tabellene. Økonomiplanen er ment som et dokument som skal vise de langsiktige strategier som kommunen skal arbeide etter. Fræna kommune har hatt store økonomiske utfordringer gjennom flere a r. Den økonomiske situasjonen er fortsatt svært krevende. Dette fordrer at det ma settes inn flere grunnleggende tiltak samtidig. Fræna kommune har begrenset mulighet til a øke inntektene. Kommunen utnytter muligheten for a skrive ut eiendomsskatt. Det er fremdeles mulig a øke denne fra 4 promille til 7 promille pa boliger og fritidseiendommer, men ra dmannen frara der dette da forskjellen mellom Fræna og omliggende kommuners niva for eiendomsskatt vil bli uakseptabel stor. For a skape en bærekraftig kvalitetsmessig og økonomisk utvikling av kommunens tjenester, er det ra dmannens vurdering at strukturelle grep innenfor kommunens tjenesteleveranser ma settes i verk. Ra dmannen forutsetter at politiske vedtak knyttet til endringer i kommunens struktur og tjenestetilbud fattes før disse innarbeides i budsjettforslag fra administrasjonens side. Det understrekes likevel at det pa ga r et kontinuerlig arbeid for a sikre mest mulig optimal drift innenfor na værende rammer. Økonomiplanen har en driftsdel og en investeringsdel, hvor 2016 utgjør a rsbudsjettet. For a kunne legge strategier som medfører varige strukturelle endringer, ma drift og investering ses i sammenheng. INVESTERINGER Ra dmannen ser behov for a gjennomga investeringene ba de i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Kortsiktige investeringer er investeringer som ma gjennomføres for a opprettholde forsvarlig drift inntil de mer omfattende endringene er gjennomført. Slike investeringer kan deles inn i to grupper: Investeringer som sikrer verdien ved en eventuell senere realisering Investeringer som en ikke vil fa avkastning pa, men som er nødvendige utgift for a opprettholde driften inntil varige endringer har kommet pa plass Side 8

11 INNLEDNING Langsiktige investeringer er investeringer for a sikre framtidig tjenesteyting. Dette vil være større prosjekter som tar tid a planlegge og gjennomføre. DRIFTSBUDSJETT Det er et ma l a redusere driftskostnader ved tjenesteytingen samtidig som kvaliteten pa tjenestene sikres. Det skal ogsa gis rom for nødvendig utvikling. Vesentlige elementer i denne forbindelsen er: Effektivisering av drift i hensiktsmessige lokaler for a bedre tilbudet til brukerne og sikre forsvarlig økonomisk drift. Effektive lokaler innebærer at arbeidsprosesser/bemanningsbehov effektiviseres Sikre ba de tverrfaglig kompetanse og spisskompetanse gjennom samlokalisering av tjenester Redusere behov for administrative og personalmessige ressurser, utstyr, vedlikehold m.m. gjennom investeringer med langsiktig perspektiv FREMTIDSUTSIKTER I desember 2005 vedtok Fræna kommunestyre Kommuneplanens samfunnsdel Planen var et resultat av en planprosess som involverte ba de innbyggere og folkevalgte i kommunen, og det ble utarbeidet en visjon, overordnede ma l og satsingsomra der som til sammen utgjør kommunens strategiske fundament. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og er en 4-a rsplan hvor det første a ret er a rsbudsjettet. Overordnede ma l som krever økonomiske rammer skal være forankret i kommunens økonomiplan. Handlingsdelen inneholder ma l for tjenesteutviklingen, og skal legge grunnlaget for prioritering av tiltak. Det er behov for a utarbeide mer detaljerte framtidsplaner for flere omra der. Dette framlegget til økonomiplan er delvis en visjonsskisse for hvordan en kan tenke seg utviklingen framover. Framtidige utredninger vil vise i hvilken retningen kommunen bør ga. Dette er en tidskrevende og omfattende prosess som det av naturlige a rsaker ikke har vært mulig a gjennomføre i forkant av denne budsjettprosessen. Na r dette er sagt, inneholder likevel dokumentet konkrete forslag som kan være med pa a danne et utgangspunkt for framtidig planlegging og prosesser. Side 9

12 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Planprosessen og vurderinger PLANPROSESS Kommuneloven ( 44) pa legger kommunene a utarbeide og vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire budsjetta r. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for a sikre god økonomisk planlegging og styring. Årbeidet med økonomiplanen har holdt pa en stund, og pa dialogmøtet i juni var økonomiplanen oppe som tema. Det er ellers gjennomført flere møter med alle enhetslederne i kommunen. Statsbudsjettet ble lagt fram 7. oktober, og konsekvensen for Fræna kommune er innarbeidet i ra dmannens forslag til budsjett. ÅRSHJUL Fræna kommune sitt a rshjul viser de mest sentrale aktivitetene gjennom a ret i økonomiplanprosessen, se figur nedenfor: Figur 1: Fræna kommune sitt årshjul Side 10

13 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Å ret er delt inn i tre tertial, der første tertial (januar til april) har hovedfokus pa evaluering av forega ende a r. I andre tertial (mai til august) jobbes det med forbedringer, og i tredje tertial treffes det beslutninger om handlingsplan, økonomiplan og budsjett for kommende a r. For a legge til rette for en god økonomiplanprosess, arrangeres det dialogmøter hvert a r. Dialogmøtene skal være en arena der folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte kan diskutere hvilke resultater som skal oppna s, hvordan disse kan na s, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser er ogsa en sentral aktivitet i økonomiplanprosessen. SENTRALE ØKONOMISKE FØRINGER Regjeringen ansla r lønns- og prisveksten (kommunal deflator) til 2,7 % fra 2015 til Kommunesektoren fa r en realvekst pa 7,3 mrd. kroner. Åv dette er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. For Fræna kommune utgjør frie inntekter i mill. kroner. Kommunen vil i 2016 fa 18,8 mill. kroner i tillegg. Dette utgjør en økning pa 3,8 % i nominell vekst. Snittet i fylket er pa 4,1 %. Økningen skal dekke demografiske endringer, økte pensjonskostnader og forventet og lønns- og prisstigning. Forslaget til statsbudsjett innebærer ingen store endringer for Fræna kommune. Regjeringen venter økte utgifter i diverse ressurskrevende tjenester spesielt innenfor pleie og omsorg og innenfor barnevern. I statsbudsjettet er det foresla tt a bevilge 500 millioner kroner i et engangstilskudd til vedlikehold. For Fræna kommune utgjør dette 940 tusen kroner. Dette er innarbeidet i kommunens budsjett for Øyeblikkelig hjelp - døgntilbud somatikk er na innlemmet i rammetilskuddet fra staten og utgjør ca. 1 mill. kroner. Rammen til Institusjonstjenesten er økt tilsvarende. Innslagspunktet for tilskudd til personer med ressurskrevende tjenester er økt med 10 tusen kroner utover prisvekst. Dette øker kommunens utgifter for denne gruppen. Regjeringen varsler ogsa en opptrappingsplan pa rus og bevilgninger til kompetanseøkning av ansatte i omsorgstjenesten. Barnehage fa r en økning pa landsbasis pa 180 mill. kroner for a øke tilskuddet til private barnehager fra 98 til 100 prosent (av driftsniva et i kommunale barnehager). Side 11

14 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Veksttilskuddet gis til kommuner med over 1,5 % befolkningsvekst de siste 3 a r. Fræna kommune hadde en gjennomsnittlig befolkningsvekst pa 1,4 % for a rene FOLKETALLSUTVIKLING Den 1. januar 2015 var det innbyggere i Fræna kommune. Det har vært en positiv befolkningsvekst i kommunen de siste a rene, og det forventes at folketallet i Fræna ytterligere vil øke framover. Framskriving av folketallet Om en tar utgangspunkt i SSB sin befolkningsframskriving fra 2014, vil innbyggertallet i Fræna kommune være omtrent i a r Framskriving av folkemengden i Fræna kommune etter aldersgrupper for perioden år 6-15 år år 67 år eller eldre Til sammen Figur 2: Prognose for forventet befolkningsvekst (basert på tall fra SSB) Barnetallsprognoser førskolebarn Figuren nedenfor viser utviklingen i antall barn i alderen 0 til 5 a r fra 2010 og fram til utgangen av 2014, og prognosen fram til Side 12

15 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Førskolebarn - prognose for perioden år 1-2 år 3-5 år 0-5 år Figur 3: Utvikling i barnetall (basert på tall fra SSB) De siste fem a rene har det vært mellom 95 og 118 barn hvert a r som er under 1 a r. Prognosen ovenfor viser at antall barn mellom 0 og 5 a r vil øke, og det gjelder spesielt for aldersgruppen 3 til 5 a r i de neste fem a rene. Na r det gjelder de aller minste barna, er det forventet at det vil være 130 barn under 1 a r i Barnetallsprognoser skolealder Figuren nedenfor viser utviklingen i antall barn i alderen 6 til 19 a r fra 2010 og fram til utgangen 2014, og prognosen fram til Na r det gjelder aldersgruppen mellom 6 og 12 a r, har den økt fra 860 barn i 2010 og til 929 barn i utgangen av For aldersgruppen mellom 13 og 15 a r har tallet sunket den samme perioden, fra 391 til 369. Det samme gjelder for aldersgruppen 16 til 19 a r, her har ogsa antallet sunket fra 543 til 532. Prognosen fram til 2030 viser at antall barn i alle aldersgruppene vil øke. Ved utgangen av 2014 var antall barn mellom 6 og 19 a r i Fræna kommune 1830, og prognosen nedenfor viser at det er forventet at kommunen har 2056 barn i denne alderen i Side 13

16 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER 2500 Skolebarn - prognose for perioden år år år 6-19 år Figur 4: Utvikling i antall skolebarn (basert på tall fra SSB) Eldre Figuren nedenfor viser utviklingen i antall eldre fra 67 a r, fra 2010 og fram til utgangen 2014, og videre prognose fram til Eldre - prognose for perioden år år 80 år og over 67 og over Figur 5: Utvikling i antall eldre (basert på tall fra SSB) Side 14

17 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Fra 2010 til utgangen av 2014 har tallet pa eldre økt fra 1201 til Dette er en kraftig økning, og som er forventet a stige fram mot Da viser prognosen at vi kan forvente a ha 2079 eldre over 67 a r i Fræna kommune. Den største veksten forventes a finne sted i aldersgruppen 80+. Ved a rsslutt 2014 var det 411 eldre over 80 a r i Fræna, og det er forventet at denne gruppen nesten fordobler seg til 2030 (735). Utvikling i grendene 4000 Skolekretsene - prognose for perioden Tornes Søre Fræna Haukås Sylte/Malme Hustad Bud Figur 6: Utvikling i folketallet i skolekretsene (basert på tall fra SSB) Folketallet i Fræna øker, men økningen er ikke jevnt fordelt innad i kommunen. I hele kommunen er det forventet en vekst pa om lag 17 prosent fra 2015 til Skolekretsene langs aksen fra Tornes til Malmefjorden samt Søre Fræna, forventer større vekst i folketallet enn skolekretsene i ytre Bud og Hustad/Farstad. Det er forventet størst vekst i folketallet pa Tornes (24 prosent). Denne prognosen forutsetter at planlagt boligfelt blir bygd ut over en viss periode. Skolekretsene i Søre Fræna, Hauka s og Sylte/Malme kan forvente en vekst pa om lag 20 prosent. Det er forventet lav vekst i Hustad skolekrets fram mot 2030, ca. 4 prosent. I Bud skolekrets er det forventet en nedgang i folketallet pa ca. 2 prosent. Side 15

18 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Fræna kommune sammenlignet med resten av Møre og Romsdal fylke Figur 7: Folketallsveksten i Møre og Romsdal de siste 10 årene, Fylkesstatistikk 2015 I følge statistikken fra Møre og Romsdal fylkeskommune har Fræna kommune hatt en moderat vekst i perioden (se figur ovenfor). Fylket samlet har hatt en vekst pa 8,7 prosent, og hele landet har hatt en vekst i folketallet pa 12,1 prosent i samme periode. Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen pa arbeidsmarkedet preges na av lavere aktivitet i oljebransjen. Oljeprisen er omtrent halvert sammenliknet med i fjor, og dette har forsterket nedgangen i oljeinvesteringene. Samtidig har den lave oljeprisen bidratt til at kronen har svekket seg betydelig. Pa grunn av svakere vekstutsikter for norsk økonomi har ogsa Norges Bank satt ned styringsrenten. Dette forventes a motvirke de negative utviklingstrekkene gjennom økte investeringer og økt konsum. Samlet har den økonomiske utviklingen ført til lavere sysselsettingsvekst og økt arbeidsledighet. Det er imidlertid store geografiske forskjeller i utviklingen. Det er i Rogaland arbeidsledigheten øker mest ifølge NÅV, men ledigheten er ogsa pa vei opp i andre fylker hvor oljebransjen er viktig, som Hordaland, Møre og Romsdal og Ågder. Side 16

19 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER I følge NÅV sin arbeidsmarkedsprognose, forventes det at nedgangskonjunkturen i Norge vil dempe etterspørselen etter arbeidskraft, og at arbeidsledigheten derfor vil fortsette a vokse sakte i a r og neste a r. Først i 2017, na r veksten i fastlandsøkonomien er forventet a ta seg opp, forventer en at sysselsettingsveksten vil øke. Sysselsetting og næringsliv Na r vi ser pa befolkningen i Fræna kommune er det mennesker som er i arbeid. Det er flest sysselsatt i helse og sosialtjenesten (753), mens industrinæringen kommer pa en god andreplass (631). Åndre relativt store næringer er varehandel (395), bygg og anlegg (327), transport (326), undervisning (304), og jordbruk/skogbruk/fiske (229). Na r det gjelder endringer i næringsstrukturen i perioden 2010 til 2014, viser tallene for sysselsette i Møre og Romsdal at den største endringen er innen jordbruk/skogbruk/fiske. Den samla nedgangen i fylket er pa over 17 prosent i denne primærnæringen. Det ble registrerte 143 arbeidsledige i Fræna kommune i Dette er en økning fra 119 i I 2015 var det om lag 3,3 prosent arbeidsledige registrert i kommunen. Dette er noe høyere enn fylket (2,9 prosent) og landet til sammen (3,1 prosent). Pendling og arbeidsplassdekning Fræna har stor netto arbeidsutpendling, der hele 2442 pendler ut fra kommunen. Største utpendlingen skjer til Molde (1624). Åukra (122), Eide (116) og Åverøy (50). Innpendlinga til Fræna er pa 784, der de fleste kommer fra Molde (336), Eide (198) og Åukra (51). Årbeidsplassdekningen i Fræna er 67,9 prosent. Pendling per kommune: Kommune Pendler inn Pendler ut Pendler inn (%) Pendler ut (%) Fræna ,4 47,3 Molde ,4 15,4 Midsund ,6 26,4 Aukra ,7 42,3 Eide ,1 48,8 Averøy ,5 36,6 Gjemnes ,9 51,2 Tabell 1: tall fra Fylkesstatistikk 2015 Side 17

20 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER Skatteprosent Gjennomsnittlig skatteprosent i Fræna kommune var pa 83,1 % (82,5 % i 2014) sett i forhold til landsgjennomsnittet for perioden (jfr. opplysninger fra Finansdepartementet). FORPLIKTENDE PLAN Fræna kommune er meldt inn i ROBEK. Det betyr blant annet at fylkesmannen skal føre kontroll med at budsjettvedtaket gjort av kommunestyret er lovlig og i henhold til vedtatt forpliktende plan. Fylkesmannen har i sitt oppfølgingsarbeid bedt kommunen om a utarbeide en forpliktende plan for Forpliktende plan er kommunens plan for a betale ned merforbruk og vinne tilbake økonomisk balanse. Prosessen og tiltakene for a oppna dette ga r frem av dette dokumentet. Nedenfor er tatt inn en tabell som viser hvilket a r merforbruket oppstod, og na r det er planlagt dekket inn. Forventet per År Årlig underskudd Inndekning Akkumulert Forventet per År Årlig underskudd Inndekning Akkumulert Tabeller 2 og 3: Oversikt over inndekking av underskudd Fræna kommune ma ifølge brev fra fylkesmannen i Møre og Romsdal datert , dekke inn restunderskudd fra 2008 i 2014 og underskuddene fra 2011 og 2012 innen firea rsregelen. Denne inndekningsplanen er ogsa godkjent av Kommunalog Moderniseringsdepartementet. Økonomisk rapport per (Tertialrapport II) viser at det blir krevende a kunne oppna slik inndekking i Tallene pa dette tidspunktet indikerer en inndekning pa 4,6 mill. kroner. Da vil det sta igjen 6,6 mill. kroner a dekke inn i Driftsniva et i kommunen ma korrigeres og tilpasses den økonomiske situasjonen. Kommunestyrets nedskjæringer i budsjettet for 2015 har hatt en viss effekt. Det er likevel helt nødvendig at arbeidet med a redusere kommunens driftskostnader Side 18

21 PLANPROSESSEN OG VURDERINGER fortsetter. Det vil ta tid a gjennomføre nødvendige tiltak for a etablere det driftsniva et som kommunen har økonomisk bæreevne til og skape handlingsrom for nødvendige utviklingstiltak. Det legges dermed vekt pa at planen har realistiske forutsetninger. Oppdatert plan per viser at Fræna tidligst kan dekke siste rest av akkumulert underskudd i Dette medfører at Fræna kan være ute av ROBEK først va ren Kommunestyret vedtok i desember 2014 inndekking med 11,2 mill. kroner i 2015, men det vil altsa bli vanskelig a na dette ma let. I økonomiplanen er det foresla tt inndekking av et forventet restunderskudd i 2016 med 6,6 mill. kroner. Dette er siste rest av underskudd fra 2011 og Denne inndekking er ikke i samsvar med fylkesmannens godkjenning. Ra dmannen har derfor satt i verk tiltak for a øke rommet for inndekking av underskudd i Tiltak foresla tt i Revidert Budsjett II vil medføre mulighet for økt inndekking. Ålle enheter er kjent med situasjonen, og det legges opp til forsiktig pengebruk resten av a ret. Fylkesmannen har i brev av blitt informert om saken. Fylkesmannen var ogsa til stede pa dialogmøte og ga sin vurdering av situasjonen. Fræna kommune har som langsiktig ma l a fa et netto driftsresultat pa 3 % per a r. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anbefalt kommunene a arbeide mot et netto driftsresultat pa 1,75 % av driftsinntektene fra Ra dmannen anbefaler at kommunen budsjetterer med et høyere netto driftsresultat enn TBU anbefaler. Dette for raskere a bygge opp nødvendig egenkapital. I 2014 oppna dde kommunen 1,6 % mot 0,13 % i Netto driftsresultat utgjør 2,5 % i budsjettoppsettet for 2016 og fremkommer som dekning akkumulert underskudd, avsetning til disposisjonsfond og overføring til investeringsbudsjettet. Etter ra dmannens tilra ding til budsjett, vil avsetninger til disposisjonsfond i løpet av økonomiplanperioden utgjøre om lag 46 mill. kroner. Dette utgjør ca. 7 % av driftsinntektene. Det er likevel sannsynlig at noe av disse midlene i perioden vil bli nyttet til a dekke uforutsette utgifter og hendelser. Disposisjonsfondet bør utgjøre minimum 5 % av driftsinntektene. Fræna kommunes la negjeld utgjør 627 mill. kroner per Netto la negjeld (la negjeld korrigert for ubrukte midler og utla n) utgjør 552 mill. kroner. Dette tilsvarer 78 % av brutto driftsinntekter. I Møre og Romsdal er snittet for alle kommuner pa 97 % i Ra dmannen finner det ikke naturlig a sette et ma l for gjeldsniva for kommunen pa lang sikt. Forutsetningene for a øke gjelden ma imidlertid være at økte utgifter til finansiering er dekt inn pa de a rlige budsjettene, og at investeringen er økonomisk forsvarlig og bidrar til a redusere kommunens driftsutgifter. Strategiske investeringer bør i prinsippet alltid medvirke til at kommunens driftskostnader reduseres. Side 19

22 MÅL OG PREMISSER Ma l og premisser Figur 8: Enhetenes månedsrapporter til rådmannen Ra dmannen etablerte fra starten av dette a ret en standard for ma nedlig rapportering fra enhetene. Her rapporteres de viktigste indikatorene innenfor kvalitet, nærvær/ trivsel og kostnadsutvikling. Utviklingen vil ogsa kunne gi et godt bilde av enhetenes tjenesteleveranse overfor brukerne va re. Rapporteringen er bevisst gjort sa enkel/lettleselig som mulig slik at den ogsa kan benyttes av enhetslederne i deres informasjon til og ledelse av egne ansatte innenfor de respektive enhetene. Rapportene vil gjennomga ende bli benyttet ogsa i budsjetter, a rsrapporter og tertialrapporter til politisk niva i kommunen. Side 20

23 MÅL OG PREMISSER FRÆNA KOMMUNES OVERORDNEDE MÅL Figur 9: Oversikt over Fræna kommune sine overordna mål De overordna ma la er utformet og vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel Kommunens økonomiplan er et grunnleggende styringsverktøy for a realisere de overordnede ma lene for Fræna kommune. Grundig og kontinuerlig økonomisk kontroll er avgjørende for a na disse ma lene. Gode og fremtidsrettede skoler, helse- og omsorgstjenester som møter innbyggernes behov, tilgjengelighet og sørvis skal kjennetegne det kommunale tjenestetilbudet. Fræna har store utfordringer, men ogsa store muligheter. Dersom ma lene skal kunne realiseres, kreves det at kommunen benytter handlingsrommet sitt ba de pa inntekts- og pa utgiftssiden. Dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av ra dmannens tilra ding til økonomiplan for perioden Konkret er kommunens ma lsetting i økonomiplanperioden et netto driftsresultat pa 3 % og et disposisjonsfond pa minimum 5 % av driftsinntektene. Side 21

24 MÅL OG PREMISSER MÅL FOR DE STØRSTE SEKTORENE I ØKONIMPLANPERIODEN Figur 10: Oversikt over mål for de største sektorene i Fræna kommune i økonomiplanperioden Oppvekst Barnehage Opplæringsløpet starter i barnehagen, og her dannes grunnlaget for gode resultater i grunnskolen. Med dette som utgangspunkt vil vi i tiden fremover sette større fokus pa barnehagens innhold. Samtidig blir det viktig a videreutvikle samarbeidet og samhandlingen mellom barnehage og skole. Over flere a r har barnehagene hatt utfordringer med a rekruttere pedagogiske ledere. En ma derfor ha ma lrettede tiltak som bidrar til a gjøre de kommunale barnehagene mer attraktiv for pedagogisk personale. I løpet av 2016 vil en videre ma tte gjøre en vurdering av om Fræna kommune har tilstrekkelig kapasitet til a imøtekomme kravet om full barnehagedekning. Side 22

25 MÅL OG PREMISSER Skole Tiltakene som det settes fokus pa ma oppfylle flere kriterier: 1. Vi skal ha forskningsmessig belegg for a si at tiltakene har effekt pa elevenes læring 2. Tiltakene ma være langsiktige (minst 3 a r og helst 5 a r) 3. Det skal maksimalt være 3 tiltak i samme tidsrom Det aller meste av nyere forsking peker pa at det som har størst effekt pa elevens læring, er lærerens undervisning og praksis. Lærerne ma fa tid og mulighet til a fokusere pa hvordan de skal gjøre sin egen undervisning optimal slik at elevene lærer mest mulig. Vi ma tilrettelegge for at lærerne har gode nettverk, der refleksjon over egen praksis og erfaringsdeling er tema. Pa denne ma ten vil skolen kunne utvikle seg som organisasjon, og lærerens praksis vil hele tiden være i fokus. Det neste tiltaket omhandler skolens pedagogiske ledelse. Skolelederne ma gis mulighet til a kunne lede det faglige utviklingsarbeidet pa den enkelte skole. Dette skjer ba de gjennom kompetanseheving, og gjennom bevisstgjøring av sin egen praksis som skoleleder. Skolelederne vil ogsa danne nettverk seg imellom, og vil sammen kunne sørge for a gjøre Frænaskolen enda sterkere. Det tredje og siste tiltaket dreier seg om skoleeierskapet, og hvordan administrativ og politisk skoleeier kan bidra til a øke elevenes læringsutbytte. Skoleeier skal være skoleledernes nærmeste støttespiller, og gjennom sitt eierskap ogsa være tydelig pa sine forventninger til skolene. En skal ogsa skape handlingsrom for den enkelte skole, blant annet gjennom a prioritere faglig utviklingsarbeid. Oppsummert vil ra dmannen ha fokus pa følgende omra der: 1. Lærerens praksis 2. Skoleledelse 3. Skoleeierskapet Resultatma lene og tiltakene evalueres a rlig i forbindelse med behandling av Kvalitetsrapporten for grunnskolen, samt i a rsrapporten for Fræna kommune. Helse og omsorg Fræna kommune vil, som andre kommuner i landet, møte betydelige utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren de kommende a rene. Vi ma forvente et økt antall eldre og pleietrengende som etterspør kommunale tjenester. Kommunen fa r utskrevet ferdigbehandlede pasienter tidligere enn før. Pasientene har ofte diagnoser som stiller Side 23

26 MÅL OG PREMISSER større krav til mer kompetanse hos va re ansatte. Samtidig vil vi ogsa merke økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft innenfor dette tjenesteomra det. Kommunen ma være forberedt pa utviklingen gjennom gode planverktøy, kompetanseutvikling og god tilrettelegging av tjenester og arbeidsplasser. Vi ma ogsa kontinuerlig lete etter nye muligheter a løse oppgavene pa. Sentrale myndigheter peker blant annet pa muligheter med ny teknologi, og hvordan hverdagsrehabilitering kan øke brukerens mulighet for et aktivt liv og kunne bo lengre hjemme. Ba de internasjonalt og nasjonalt ga r en na i retning av mer hjemmebasert omsorg, trening og behandling. Dette er ogsa tilfelle innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er en nødvendige utvikling om en skal makte a løse flere oppgaver innenfor gitte rammer - sa vel bemanningsmessige som økonomiske. Samtidig ma vi arbeide for a samle tjenestetilbudet for dem med størst pleie- og omsorgsbehov. Som en følge av ovennevnte forhold, mener ra dmannen at det er nødvendig a prioritere arbeidet med a revidere PROF-planen. Anlegg og drift/teknisk forvaltning Fræna kommune er en vekstkommune hvor folketallet øker, og hvor industri og øvrig næringsliv har vekstpotensial. Dette er gledelig. Samtidig stiller det krav til kommunen om tilrettelagte tomteomra der for boligbygging og god infrastruktur ellers om vi skal kunne møte denne veksten. Godt kommuneplanarbeid og effektiv saksbehandling er en grunnleggende forutsetning for a lykkes. Fræna kommune har gjennom siste a r utarbeidet planer for tomteareal i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er i tillegg revidert og vedtatt, og gir nødvendige føringer for framtidig utvikling. Ra dmannen arbeider videre med a fa fortgang i utvikling av allerede vedtatte reguleringsplaner for tomteomra der i kommunen. En krevende økonomisk situasjonen setter likevel klare grenser for handlingsrommet. Dette gjør det nødvendig at private utbyggere utvikler tomteomra dene i større grad enn det en tidligere har sett i Fræna. Kommunen er avhengig av a ha tilstrekkelig fagkompetanse for a imøtekomme krav og omfang i saksbehandling, krav til effektivitet, teknisk utførelse og sørvis. Dette gjelder ogsa innenfor den tekniske siden av kommunens drift. Fræna kommune har arbeidet med a fa frem en hovedplan for avløp. I arbeidet har en vært avhengig av innleid konsulenthjelp for ferdigstillelse. Planen ble vedtatt va ren Side 24

27 MÅL OG PREMISSER 2014, og ra dmannen har innarbeidet økte investeringsrammer de kommende a r for a iverksette tiltak i tra d med planen. Svak kommuneøkonomi gjennom flere a r har medført at vedlikehold av kommunale bygg har vært lavere enn ønskelig (ikke holdt tritt med løpende behov). Dette er verdireduserende og uheldig forvaltning av fellesskapets ressurser. Ra dmannen ser derfor et tydelig behov for a avsette midler til vedlikehold av kommunale eiendommer, jfr. budsjettet for MÅL FOR ENHETENE Figur 11 til 25: hver enhets sine ma l for økonomiplanperioden Side 25

28 MÅL OG PREMISSER Side 26

29 MÅL OG PREMISSER Side 27

30 MÅL OG PREMISSER Side 28

31 MÅL OG PREMISSER Side 29

32 MÅL OG PREMISSER Side 30

33 MÅL OG PREMISSER Side 31

34 MÅL OG PREMISSER Side 32

35 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett Økonomiplan SITUASJONEN I FRÆNA KOMMUNE Ra dmannens forslag til driftsbudsjett er satt opp med bakgrunn i opplysningene i statsbudsjettet (jfr. ovenfor). Tertialrapporten per viser at kommunen befinner seg i en alvorlig økonomisk situasjon, og at muligheten til a dekke inn akkumulert underskudd som budsjettert i 2015, synes krevende. Merforbruket skyldes ba de engangsutgifter og merforbruk i driften. Det positive er at de fleste enheter na holder rammen eller har mindre avvik. To større poster gir negativt avvik. Inndekking av underskudd fra tidligere a r var i budsjettet for 2015 forutsatt fullført dette a ret. Fræna kommunes manglende økonomiske ma loppna else innebærer behov for ny godkjenning. Kommunestyret ma skape handlingsrom ba de kostnads- og inntektsmessig. Fræna kommune har et driftsniva som er for høyt i forhold til driftsinntektene. Kommunen ma investere betydelige beløp i utviklingen av kommunen i a rene fremover. Dette vil gi høyere kapitalutgifter over tid. Samlet betyr dette at driftsniva et ma ned for a skape balanse i økonomien til kommunen. Fræna kommune ma snu utviklingen, redusere driftsniva et og øke inntektene. Dette ma først og fremst skje ved a gjennomføre strukturelle endringer. Fræna kommune har vært pa ROBEK-lista i to omganger. Sist fra 2009 da underskudd for 2008 ikke kunne dekkes inn etter reglene. Siden Fræna kommune kom pa ROBEKlista har kommunen hatt underskudd i 2011 og Det er derfor en tydelig forventning om at kommunestyret fatter nødvendige politiske vedtak. Tiltak som fylkesmannen krever er: a) La neopptak bare dersom kommunen fa r opp inntekter eller reduserer utgiftene. La neopptak bare til investeringer som er absolutt nødvendige. Nye la neopptak skal ikke overstige det som blir betalt i a rlige avdrag. Fylkesmannen ser ogsa positivt pa at Fræna utvider utskrivingen av eiendomsskatt for a kunne betale ned akkumulert underskudd. Dette er tydelige signal, og ra dmannen tilra r at disse blir fulgt. Side 33

36 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Budsjett Inntekter Figur 26: Kommunens inntekt fra skatt og tilskudd Figuren over viser fordeling av kommunens netto inntekter. Egenbetalinger, gebyrer og noen statlige overføringer er ført til inntekt pa enhetenes driftsramme. Side 34

37 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Budsjett 2016 Kostnader fordelt på fagområder Figur 27: Kostnader fordelt på kommunens tjenesteområder Administrasjon: Ra dmann, Ådministrasjon, Personal/Organisasjon og Sørviskontor Skole: Skolefaglig omra de, Hauka s, Sylte/Malme, Åureosen/Jendem, Tornes, Bud, Hustad skoler, Fræna ungdomsskole, Opplæringssenteret og Bjørnsund leirskole Barnehage: Barnehager (kommunale og private) Institusjonstjenesten: Institusjonstjenesten og halve forvaltningskontoret Hjemmebaserte tjenester: Hjemmebaserte tjenester og halve forvaltningskontoret Helse og familie: Helse og familie Kultur: Kultur inkludert kulturskolennav: NÅV Fræna Teknisk forvaltning: Teknisk forvaltning Teknisk drift: Teknisk drift og VÅR Landbruk: Landbruk Side 35

38 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN BUDSJETTFORUTSETNINGER Parameter Sats Kommunal deflator (gj.sn. lønns- og prisvekst beregnet av dept.) 2,7 % Eiendomsskatt verker, bruk og næringseiendommer 7 Eiendomsskatt pa bolig- og fritidseiendommer 4 Pensjonstrekk KLP (% av lønnsutb. til ansatte som er medlem av 16,5 % KLP) Pensjonstrekk STP (% av lønnsutb. til ansatte som er medlem av STP) 11,15 % Årbeidsgiveravgift 14,1 % Tabell 4: Oversikt over ulike parametere som ligger inne som budsjettforutsetninger I budsjettforslaget er følgende tiltak satt inn for a komme i balanse: 1. Inntektssiden av budsjettet har fa tt fokus. Det er satt i gang et arbeid for a øke inntektene. Pa noen omra der kom dette til uttrykk allerede i 2015 budsjettet. I tillegg tilra r ra dmannen a videreføre eiendomsskatt pa næringsbygg, boliger og fritidseiendommer. 2. Ra dmannen mener Fræna kommune bør gjennomføre strukturelle endringer. I forrige valgperiode ble flere forslag til endringer fremmet, men kommunestyret vedtok ikke disse. Ra dmannen har ikke innarbeidet strukturelle endringer i dette budsjettet. Slike endringer vil eventuelt bli lagt fram av ra dmannen etter politisk behandling. Ra dmannen vil ogsa pa selvstendig grunnlag utrede og fremme forslag til bærekraftige strukturendringer. EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER OG FRITIDSHUS SAMT NÆRINGSBYGG Fræna kommune innførte eiendomsskatt pa boliger og fritidshus i 2014 med 4 og et bunnfradrag pa 200 tusen kroner. I tillegg ble det innført eiendomsskatt pa næringsbygg med 7. Det er ra dmannens vurdering for 2016 at denne ordningen ma videreføres. Eiendomsskatten har stor betydning for tjenesteproduksjon, evne til a betale ned akkumulert underskudd fra tidligere a r og a bygge opp et disposisjonsfond. Fræna kommune har bl.a. som følge av disse inntektene gjennomført mange tiltak pa vedlikehold av kommunale bygg. I 2016 budsjettet foresla r ra dmannen a videreføre den ekstraordinære bevilgningen til vedlikehold av kommunale bygg. Det er ogsa i 2015 utført et stort arbeid i forbindelse med taksering, klagebehandling og opprydning i forbindelse med utvidelsen av eiendomsskatten. Taksering, administrasjon og klagebehandling har likevel blitt betydelig redusert i forhold til a ret Side 36

39 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN før. Det pa ga r likevel p.t. behandling av flere klagesaker. Eiendomsskatteinntektene har vært av avgjørende betydning for kommunens økonomi i 2014 og Pa grunn av reduserte kostnader, klagebehandling og ny takst budsjetteres eiendomsskatteinntekten til netto 53,1 mill. kroner i I utkastet til budsjett har ra dmannen lagt til grunn at eiendomsskatt pa boliger og fritidseiendommer med 4 og 7 pa verker og bruk og næringseiendommer videreføres i hele økonomiplanperioden De boligene som blir skattlagt etter formuesgrunnlag fra skatteetaten vil sannsynligvis ogsa i 2016 oppleve en viss økning i grunnlaget. Skatteetatens formuesgrunnlag bygger pa a rlige beregnede kvadratmetersatser fra SSB, hvor det tas hensyn til boligtype, opprinnelig byggea r, boligens areal (primærrom), boligens geografiske beliggenhet og markedspris i det enkelte omra det. Det er vanskelig a forutse hvordan formuesgrunnlaget vil endre seg fra a r til a r, men grunnlaget kan ga ba de opp og ned. Ra dmannen har beregnet forventet eiendomsskatt pa grunnlag av takstniva et i I 2015 har det vært diskutert om kommunen skal innføre fritak for minstepensjonister, jfr. sak 12/2015 og 24/2015 i kommunestyret. Kommunestyret har bedt ra dmannen utrede videre denne saken her. Det er ikke anledning til a frita minstepensjonister pa generell basis, men det er likevel mulig a frita minstepensjonister som har ubetydelig formue. Ra dmannen frara der kommunestyret a gjøre slikt vedtak. Dette fordi et slikt unntak vil være vanskelig a praktisere rettferdig, medføre mye ekstraarbeid og skape grunnlag for forskjellsbehandling. Den økonomiske situasjonen for minstepensjonister kan være svært forskjellig, være vanskelig a ma le og det kan fort spre seg en oppfatning om at alle fa r fritak, noe det ikke er lovmessig adgang til. Eiendomsskattelovens 28 gir anledning til a søke fritak na r særlige grunner gir anledning til det. Det er formannskapet som gjør vedtak om ettergivelse eller reduksjon av eiendomsskatten. Det er ra dmannens klare oppfatning og ra d at denne ordningen er tilstrekkelig ogsa for denne gruppen. Sak 24/2015 «Fritak for eigedomsskatt minstepensjonistar» følger sak om Økonomiplan som vedlegg. Boligstiftelsene i Fræna kommune har ogsa fremmet søknad og fritak for eiendomsskatt. Sak 23/15 var oppe i kommunestyret , og ogsa i dette spørsma let fikk ra dmannen i oppdrag a utrede saken i forbindelse med økonomiplanen. Ra dmannen har beregnet eventuelt tap av eiendomsskatt fra denne gruppen til 295 tusen kroner. Boligstiftelsene leier ut bosted til eldre, trygdede, pensjonister, enslige, ungdommer og andre. Dette er oppgaver som kan vurderes a Side 37

40 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN gagne en kommune. Ra dmannen har likevel valgt a ikke gi dette avgjørende betydning, m.a. fordi fritaket kan medføre konkurransevridning i forhold til andre utleieaktører. I tillegg kan en stille spørsma l om det er rettferdig med fritak i forhold til andre som eier eller leier bosted i kommunen. Ra dmannen vil derfor frara de kommunestyret a gi fritak til boligstiftelsene. Ra dmannen vil ogsa her vise til eiendomsskattelovens 28 som gir anledning til a søke fritak na r særlige grunner gir anledning til det. Sak 23/2015 «Felles søknad fra bustadstiftingar om fritak fra eigedomsskatt i Fræna», følger sak om Økonomiplan som vedlegg. I 2015 ble det innført et fritak for nye husvære, slik at disse fikk fritak i 3 a r fra den tid husværet ble «ferdig». Det er behov for a presisere dette vedtaket mer tydelig, og ra dmannen foresla r na at fristen for fritak begynner a løpe fra midlertidig brukstillatelse er gitt og tre a r framover i tid. INNSPARINGER Gjennom budsjettarbeidet denne høsten er der avdekket potensial for ytterligere kostnadsreduksjoner (sammenlignet med 2015-niva et) pa totalt ca. 5 mill. kroner. Disse er innarbeidet i budsjett for Det gjentas likevel at en først ved iverksettelse av strukturelle endringer innenfor skole- og omsorgssektoren kan legge til rette for mer betydelig reduksjon av kommunens kostnader. Side 38

41 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETT DRIFTSREKNESKAP /BUDSJETT Budsjett 2015 Budsjett 2016 Frie disponible inntekter Tabell 5: Oversikt over driftsbudsjettet Endringer i ramma Endringer i KS Ny ramme 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på verker og bruk Eiendomsskatt næringsbygg Skatt på eiendom - boliger og fritid Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter - Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjon og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger - Til dekn. av tidl. års reknsk.messig meirforbruk Avsetning disposisjonsfond Til bundne/ ubundne avsetninger Bruk av bundne/ ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift Eining Budsjett 2015 Budsjett 2016 Endringer i ramma Ny ramme i 2016 Rådmannen Administrasjon Personal/Organisasjon Skolefaglig område Forvaltningskontor Sørviskontor Haukås skole Sylte og Malme skole Aureosen/Jendem skole Tornes skole Bud skole Hustad skole Fræna ungdomsskole Opplæringssenteret Bjørnsund Leirskole Barnehager Institusjonstjenesta Heimebasert tenester NAV Sosialtenesta Helse og Familie Kultur Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk Drift og anlegg VAR SUM Mindre-/meirforbruk(+) Budsjett 2017 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2019 Side 39