MØTEINNKALLING. Side1

Transkript

1 Dato: 24. mai 2016 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Møtested: Gabo, Alta Møtedato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 6/16 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste FS 7/16 Referatsaker til møte 3/ /5490 OS 4/16 Orienteringssak Muntlige orienteringssaker OS 5/16 Høring - Innsats for kvalitet 2016/3151 OS 6/16 Organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik 2016/4610 OS 7/16 Studieporteføljen ved UiT 2016/490 OS 8/16 ADM 2020 Orientering til styret for IRS-fakultetet 2016/1514 FS 8/16 Utdanningsmelding 2015 for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. 2016/5564 FS 9/16 3-årig studieprogram , 2018,19 og /4560 FS 10/16 Strategiske satsinger utenfor ramma 2016/5040 FS 11/16 Oppnevning av opptakskomite for IRS-fakultetet /5309 FS 12/16 Møteplan for styret ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Høst Vår /2642 FS 13/16 Innstilling til FoU termin /4809 FS 14/16 Årsrapport for HMS /667 FS 15/16 Regnskap - 1. tertial /5547 FS 16/16 Endringer av budsjettmodellen 2016/5540 FS 17/16 Fritak fra verv som styremedlem i fakultetsstyret 2016/4091 FS 18/16 Innstilling for tilsetting i åremålsstilling som instituttleder ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid X 2016/506 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 FS6/16Godkjenningavmøteinnkallingogsaksliste/ Side3

4 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/5490/GJO047 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Referatsaker til møte 3/16 1. Referat fra styreseminar IRS-fakultetet, februar 2016 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Referat fra styreseminar Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side4

5 Avdeling / Institutt / Enhet Arkivref: Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/Møte i: Styreseminar IRS-fak Møteleder/referent: Wenche Kjæmpenes/Pål Markusson/Elisabeth Andersen Møtedato: Til stede: Christin Kristoffersen, Pål Markusson, Urban Wråkberg, Øyvind Granerud, Kolbjørn Rafoss, Anne Mari R. Harper, Synnøve T. Andersen (Tilstede 17.02), Rita Ekmann, Nina Hermansen, Young-Sook Lee, Rune Sundelin, Hilde Sørå, Odd-Roger Enoksen, Hilde Røvik-Kvidal, Arild Røkenes, Veronica Haug, Gøril Johansen, Elisabeth Andersen, Wenche Kjæmpenes (Tilstede 16.02), Gerd Johnsen (Tilstede ) Dag Åpning av styreseminaret Wenche ønsket velkommen. Presentasjonsrunde. Presentasjon av det nye som er skjedd innen fakultetet. (Presentasjon vedlegges) Presentasjon av trender i sektoren Christin presenterte trender fra sektoren og snakket om utfordringer innen ledelse, fagledelse og utfordringer med systemer. Snakket om at eksterne midler hentes til egne målsettinger, og at internhierarkiske saker kan løftes til styret når det har vært gjennom det byråkratiske systemet. For å lykkes kreves det motivatorer for at «primadonnaer» skal hente inn midler og lykkes som forskere. Samfunnsansvaret, kontakt og regional utvikling må være i fokus. Digitaliseringen kommer og forskere må ha et annet apparat/funksjoner rundt seg. Rapportering er flyttet over på de som underviser og forsker, og det rapporteres mer internt enn eksternt. Det ble etterspurt mer diskusjon om fokusområder, hvor skal vi bli best, hvilken retnings skal vi gå i, hvordan skal vi oppfylle vårt samfunnsansvar best m.m.? Presentasjon av aktiviteter og produksjon ved IRS-fak. Anne Mari presenterte en oversikt over aktiviteter og produksjon ved fakultetet. Ideelt sett skal man ha en tidsserie på 4-5 år for å se utviklingen, men fakultetet er ungt og har ikke mer fartstid. Fokus var på opptatte studenter for Dette er lave tall. (Presentasjonen vedlegges) Presentasjon FOU ved fakultetet. Synnøve presenterte FOU-aktiviteten ved IRS-fak. (Presentasjon vedlegges) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side5

6 Presentasjon status økonomi Rune presenterte økonomien. Spesielt BOA Bidrags- og oppdragsøkonomi. Eksterne midler. (Presentasjon vedlegges) Når det gjelder BOA så er «ordreboka» tom. Nå er det store prosjektet ved Institutt for reiseliv og nordlige studier på tur å fases ut. Potten som forskningsgruppelederne disponerer gir mulighet for å drive frem søknader til store prosjekter. Det ble diskutert hvordan man kan skape mer strategisk handlingsrom på fakultetet ettersom mye av midlene går rett til forskningsgruppene. Diskusjon rundt hvem som skal forvalte og hvordan det strategiske handlingsrommet skal forvaltes, uten å lande på noen konklusjon. Dag (Forfall: Wenche og Synnøve. Pål har møteledelsen.) Åpning ved Pål som oppsummerte hovedpunkter slik han opplevde fra fremlegget til Wenche dagen før: 1. Den største negative utfordringen er opptakssituasjonen. Opptakstallet i 2015 var så lavt at det er dramatisk dersom det blir en trend. Alle studieprogrammene vi tilbyr hadde et lavere opptak enn i 2014 med unntak av idrett i Tromsø og CCE. Kandidatproduksjonen er lav. Reiseliv har en lav fullføringsgrad, idrett har en ok fullføringsgrad, sosialt arbeid og barnevern har høy fullføringsgrad. 2. Vi har lave publikasjonstall i forhold til alle referanser men vi har en positiv utvikling og en stor økning. Det henger sammen med en voksende kompetanse. Det er en utfordring også at det er ulik grad av produksjon, noe som fører til ulik fordeling. Men kanskje er det bra at det er en sterk premiering for å få opp produksjon. 3. Vi ligger langt etter på BOA både sammenlignet med universitetet og med sektoren generelt. Kan være fordi vi er ny, kan være selve fagfeltet som ikke prioriteres. men det skal finansieres mer via konkurranseutsatte midler. Det vi har hatt av store prosjekter er i ferd med å renne ut, og vi har ikke noe til å erstatte disse med umiddelbart. Reduserte stud. tall og lite BOA gjør at budsjettene blir mer anstrengt. Det kan hjelpes ved BOA eller rekruttering, men hvis ikke, så man se på bemanningssituasjonen. Strategisk handlingsrom blir ikke enklere å få i trangere tider. Det ble illustrert godt hvor det faktisk ligger midler som ikke er bundet opp til den ordinære virksomheten. Det kan være uheldig. Signalene var at det må gjøres noe og at man må ha en mulighet til å gjøre noen strategiske valg på toppen av fakultetet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side6

7 Instituttene presenterte et slags tilsvar på hvordan de skal møte utfordringene som ligger der. Nina presenterte UniversitetsNAV det viktigste strategiske prosjektet de har nå. (Presentasjon vedlegges) Young-Sook presenterte Institutt for reiseliv og nordlige studier (Presentasjon vedlegges) Øyvind presenterte Idrettshøgskolen (Presentasjon vedlegges) Evaluering styrets arbeid Det ble ytret ønske om evaluering av styrets arbeid. Her er innspill som kom: - Det er viktig at sakspapirer kommer i tide. - Opplevelse av at en del rutiner er tilfeldig. Etterlysning et regelverk for dagsorden. Det bør vedtas et reglement. (Når styret ikke har fastsatt sin egen forretningsorden så gjelder universitetets regler.) - Spørsmål om styret skal være fordelingsorgan eller et utviklingsorgan? Styret kan bli mer utviklingsorientert. Muligheter for å gjøre noen grep både i forhold til ekstern finansiering, rekruttering, opptak, gjennomstrømning osv. - Manglende mottakelse av saksdokumenter gjennom e-post-kommunikasjon. (Det er en glipp og skal ikke skje.) - Viktig for alle å forstå info. som presenteres. Det etterlyses måltall. Hvor er mulighetene? Hvilket potensiale har vi? Det bør man pirke i. - Vi må ikke bare diskutere men handle og bygge opp. - Tenke på hvilke ressurser vi trenger på fakultetsnivå, og vi må jobbe med studentrekruttering. - Vi har fått faktagrunnlag, og så ville vi ha instituttene til å svare på hvordan de vil agere på dette faktagrunnlaget. Når man ser på utviklingspotensialet virker det stort, men tallene viser at styret kanskje må ta en prioriteringssituasjon. - Styret må ha viktige fakta frem i sakspapirene for å kunne vite hva man snakker om. - Styret blir ikke utfordret. Vil ha saker der man kan faktisk lede. - Diskusjonene blir litt over hodet på studentene. Skulle gjerne kunne presentere mer av innspillene fra studentene til styret. - Evaluering av styret arbeid. Det er litt spesielt at direktøren leder styrets evaluering av seg selv. - For dårlig grunnlag i saksforberedelsene til å forstå hvilke grep som bør gjøres. Måltall må man ha. Medlemmene må tenke fakultet og ikke institutt i denne sammenheng. Man er styremedlemmer for fakultetet. - Gjør styrepapirene mer forståelig. Ønske om mer kompetanse om fakultetet for å kunne være en representant for fakultetet. - De fleste av de interne medlemmene har god erfaring, men når saksfremlegg og måltall kommer så mangler det begrunnelser, vurderinger og anbefalinger. Ingen forutgående analyser. - Opplever at det er for mye kniving mellom instituttene. - Vil ha «studentens hjørne» hvor det legges frem hva som rører seg blant studentene. - Styret har gode enkle tall over utdanning og forskning. Så er spørsmålet i hvilken grad skal man bruke disse tallene til å diskutere? De er ikke representativ for alle prosesser eller propper i systemet som igjen påvirker produktiviteten og resultatet. - Det har vært interessant å høre hva styremedlemmene har behov for. Ser at det trenges en dypere forklaring bak tallene. - Vil at styret får mer strategisk betydning og at sakspapirer har mer forslag til vedtak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side7

8 Oppsummert av Christin: Hva må til for at styret skal være på det nivået som vi skal være? Det er saksfremlegget som er veldig byråkratisk og bør være av mer analytisk art. - Presentasjonene trenger å være mer analytisk med anbefalinger - Hvordan presenterer vi oss utad? - Vil lage ei bestilling sammen med samfunnskontakt; besøk til næringsavdeling osv. så kan det være et opplegg rundt dette. - Bestilling til Rune/Pål sak om handlingsrom av økonomisk art. - Kvalitetssystemet er viktig å forstå. - Gjøre oss tanker om EVU hva kan vi gjøre der? - «Studentens hjørne» er bra! Christin Kristoffersen, Styreleder Wenche Kjæmpenes, Dekan Elisabeth Andersen, Samfunnskontakt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side8

9 Orienteringssak Side9

10 Orienteringssak Side10

11 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/3151/IHA074 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Høring - Innsats for kvalitet Vedlagt sendes høringsuttalelse fra IRS-fakultetet til utvalget som har foreslått nytt meritteringssystem for undervisning. Høringsfristen var 25. april Ingvar Hauge seniorrådgiver ingvar.hauge@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Høringssvar IRS-fakultetet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side11

12 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref.: 2016/3151 Dato: Avdeling for utdanning Høringssvar IRS-fakultetet Generelt: IRS-fakultetet har valgt å gjennomføre en ganske omfattende høringsrunde på utvalgets rapport siden vi har en stor gruppe universitets- og førstelektorer der karriereløpet mot dosent er aktuelt. Etter en diskusjon i lederforum, ble en gruppe fagansatte (2 fra hvert institutt) oppnevnt og ga sine innspill. Deretter arrangerte vi et personalmøte som samlet 16 fagansatte. I vår høringsuttalelse legger vi derfor vekt på å referere både innspill fra høringsmøter og fakultetsledelsens egne synspunkt. Fakultetet ser det positivt at UiT i samarbeid med NTNU initierer en satsning på undervisningskvalitet. Vårt fakultet har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på undervisning- og studiekvalitet. Sosialarbeiderutdanningene er en profesjonsutdanning med et klart anvendt fokus med bl.a. ferdighetstrening og praksis i studiet. Fusjonen har medført et sterkere fokus på kvalifisering til forskningsstillinger på førsteamanuensis og professornivå, men det vil naturlig nok ta litt tid å komme på nivå med mer klassiske universitetsmiljø. Derfor blir hensynet til karriereløpet førstelektor/dosent viktig å beholde for fakultetet. Ledelsen ved fakultetet og de fagansatte ser litt ulikt på forslagene til utvalget. Mens ledelsen hilser velkommen en todeling med basiskompetanse og et merittert nivå som gir lønnspåslag og et ansvar også for å styrke felleskapets arbeid med å styrke arbeidet undervisningskvalitet, så peker de fagansatte på at man rår over virkemidler som ikke utnyttes godt nok i dag. Lokal lønnspolitikk, eget førstelektor-program og forsterket innsats på tilbud i universitetspedagogikk til både nytilsatte og mer erfarne, vil alle enkeltvis og samlet kunne løfte undervisningsrollen på universitetet. De fagansatte mener også utvalget trekket opp en litt kunstig motsetning mellom førsteamanuensis/ professor («forskerne») på den ene siden og førstelektor/dosent («underviserne») på den andre siden. Fakultetet er helt samstemt i ønsket om å beholde karriereløpet for førstelektorer/dosenter. Konkret til de forhold høringsinstansene bes gi tilbakemelding på 1. Rimelige krav og kriterier? Både krav og kriterier til basiskompetanse oppfatter vi som relativt uproblematiske og opplagte for undervisningsstillinger i UH-sektoren. Vi kan heller ikke se at de fire tilleggskravene til professorer utgjør noen vesentlig skjerpelse i forhold til gjeldende vurderinger. Utvalget er ikke helt klar på hvordan dette skal gjøres i forhold til sakkyndig vurdering av søkere. Her savner vi litt mer konkrete forslag. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side12

13 2. Er krav og kriterier for merittert kompetanse rimelige? Fakultetsledelsen oppfatter både skisserte krav og kriterier som rimelige. Når disse dokumenteres i en pedagogisk mappe som skissert, blir det også relativt oversiktelig å vurdere for sakkyndige. Fagansatte er mer skeptiske til både opprettelsen av et ekstra nivå og kriteriene. Noen mener det kan føre til mer byråkratisering og en tyngre vekting av pedagogikk enn man mener må være det meste mest sentrale for universitetene; forskningsmessige kvalifikasjoner. Det vises i rapporten til en motsetning mellom akademisk og pedagogisk kvalitet (s 18). I oppsummeringskapitlet har man også brukt begrepet et pedagogisk akademi (s 10) Dette finner en del fagansatte uheldig. Den akademiske kvaliteten må settes høyest mens pedagogikken og kvaliteten på den er redskapet for læring i akademia. 3. Bør systemet omfatte ett eller to meritterte kompetansenivå? Her vil ledelsen støtte innføring av to nivå og en prosess i to faser med individuelle søknader der instituttene både gis ressurser og en innflytelse i forhold til hvordan man vil prioritere. De fagansatte har gjennom sine tilbakemeldinger gjort det klart at de ikke støtter innføring av et merittert kompetansenivå fordi man mener vi har virkemidler i dag som kan brukes for å verdsette undervisning like mye som forskning. 4. Bør stillingskategoriene førstelektor og dosent inkluderes i meritteringssystemet? Både fakultetsledelsen og de ansatte har gjennom høringsmøtene vært oppfatt av at karriereløpet førstelektor/dosent beholdes. Dette er viktige karriereveier for de fagmiljøene som både i 2009, 2013 og nå i 2016 er fusjonert inn i UiT Norges arktiske universitet. Arbeidsgruppa av fagsatte fra instituttene pekte på et par uheldig formuleringer fra utvalget som de reagerte på. F.eks. inntrykket av at førsteamanuenser/professorer ikke kan forske på et praksisfelt i motsetning til førstelektorer/dosenter (s 41 ) eller at opprykk til førstelektor/dosent mer handler om lønnsøkning enn om nye oppgaver (s. 41) 5. Krav om mappedokumentasjon ved søknad på ny stilling? Fakultetet finner i store trekk å kunne støtte det skisserte opplegget, men ser som de fagtilsatte at dette bør gjøres relativt ubyråkratisk med klare krav til søknaden og ikke nødvendigvis del II som utvalget foreslår. Her vil det kunne utvikle seg ulik praktisering og forskjellsbehandling. 6. Vurdering i to faser. Fakultetet vil støtte det skisserte forslaget, men det er behov for å arbeide mer med krav og spesifikasjoner til mapper for å unngå noen av de fallgruver som er skissert på side Institutt og fakultets oppfølging Som utvalget viser til, vil det være behov for en forsøksordning med økonomiske incentiv for Institutt og fakultet. I dag må instituttene gjøre til dels harde prioriteringer i utvalg av faglærere som får tilbud om kurs i universitetspedagogikk. Forslaget om at fakultetene også kan søke om utdanningstermin er positivt, men blir for de mindre fakultetene et spørsmål om økonomi. 8. Results rolle Fakultetet mener Result må forsterke sin innsats med utvikling av tilbud i universitetspedagogikk. I dag det et misforhold mellom tilbud og etterspørsel som sannsynligvis blir forsterket med den siste fusjonen. En åpning med opptak to ganger årlig er positivt, men UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side13

14 kan også følges opp med mer fleksible tilbud tilpasset ulike tradisjoner og metoder i undervisningen. Her er det naturlig å bruke teknologi i distribusjon av opplæringstilbud. Vennlig hilsen Wenche Kjæmpenes Dekan UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side14

15 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/4610/GJO047 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik Styresak til universitetsstyret med vedlegg. Resultat av universitetsstyrets behandling blir redegjort for i møtet. Gerd Johnsen førstekonsulent gerd.johnsen@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik 2 Rapport fra arbeidsgruppa 3 Høringsuttaleser 4 SAK 9/16 om seksjonsinndeling IVT-fakultetet 5 Brev fra IVT-fakultetet om seksjonsinndeling Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side15

16 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/4610/BTO002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik Innstilling til vedtak: 1. Det etableres en fakultetsadministrasjon ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Fakultetsadministrasjonen gis følgende seksjonsinndeling Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon 2. Det etableres en campusadministrasjon ved campus Harstad. Campusadministrasjonen gis følgende seksjoner: Seksjon for studie og forskningsstøtte Seksjon for personal og økonomi Stab 3. Organiseringen evalueres etter to år, og i samme prosess vurderes den administrative organiseringen ved campus Alta. Begrunnelse: 1.januar 2016 fusjonerte Høgskolen i Narvik (HiN), Høgskolen i Harstad (HiH) og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Universitetsstyret besluttet i møte i sak S Organisering, styring og ledelse av det fusjonerte universitetet bla følgende: Det tilrås at en midlertidig opprettholder administrasjonene ved campus Narvik og campus Harstad med unntak av de ansatte som skal overføres til Avdeling for IT, Avdeling for bygg- og eiendom og Universitetsbiblioteket. Det skal vurderes nærmere organisering av administrative tjenester, som skal være på plass senest 1. mai 2016, herunder hvilke helhetlige administrative tjenester, som kan ivaretas utenfor campus i Tromsø. For campus Narvik skal det etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultet så snart som mulig og seinest 1.mai Inntil fakultetsadministrasjon er på plass og det er gjort en nærmere vurdering av faglig og administrativ organisering ved campus Harstad så skal dagens administrasjon under ledelse av fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side16

17 Bakgrunn: tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Harstad levere administrative tjenester til fagmiljøene ved campus i Harstad og Narvik. Universitetsdirektøren oppnevnte en arbeidsgruppa til å foreslå organisering av administrative tjenester ved campus i Narvik og Harstad. Arbeidsgruppa ble bedt om å vurdere en campusmodell og en linjemodell ut fra hvordan fakultets/campusadministrasjoner kan levere tjenester over flere organisatoriske nivå. Herunder skulle det vurderes om og hvordan fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere administrative tjenester til øvrige fagmiljø ved campus Narvik og hvordan administrative funksjoner lokalisert i Harstad og Narvik kan inngå i avdelinger ledet fra Tromsø. Arbeidsgruppa skulle også foreslå administrative fellesfunksjoner som kan ledes fra Harstad og Narvik. I mandatet ble arbeidsgruppa bedt om å se til erfaringer fra campus Alta. Arbeidsgruppas anbefalinger Arbeidsgruppa har ikke kommet med en enstemmig tilråding basert på enten campusmodell eller linjemodell (rapporten følger vedlagt). Det er enighet om at antall administrative årsverk ikke skal økes, og at organiseringen ikke skal medføre en omfordelende effekt mellom campus. Arbeidsgruppa har ikke klart å enes om hvor mye ressurser som skal settes av til å dekke funksjoner ved enhetene lokalisert på campusene, og heller ikke hvor mange årsverk det er behov for til sentrale administrative oppgaver. I det videre vil de ulike forslagene presenteres. Organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet, og instituttadministrasjonene ved øvrige institutt ved campus Narvik. Fagmiljøet ved campus Narvik består av ingeniørvitenskapelige utdanninger tilknyttet IVTfakultetet, helse- og omsorgsfaglige utdanninger tilknyttet Helsefak og økonomiutdanninger tilknyttet BFE-fakultetet. Et flertall i arbeidsgruppa anbefaler at en organiserer fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet som tilsvarende øvrige fakultetsadministrasjoner ved UiT. Arbeidsgruppa er samlet om at denne kan levere tjenester som vanligvis leveres av avdelinger i den sentrale administrasjonen ved UiT. Det anbefales at fakultetsadministrasjonen bemannes med årsverk avhengig av hvilke fellesfunksjoner som skal leveres fra fakultetet og hvilke fellesadministrative funksjoner som skal leveres. I flertallets forslag forutsettes det at det tilføres ressurser til instituttene lokalisert til campus Narvik som ikke er tilknyttet IVT-fakultetet, og at disse ressursene inngår i linjeorganiseringen mot instituttets ledelse i Tromsø. Arbeidsgruppas medlem Bjørnar Storeng har fremmet et alternativt forslag til organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet. Dette forslaget støttes av et mindretall i arbeidsgruppa, og innebærer at institutter med tilhørighet til campus Narvik ikke tildeles egne ressurser (med unntak av 0.5 årsverk til IHO). Fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet skal i denne modellen levere tjenester til samtlige fagmiljø ved campus Narvik, samt fellesadministrative oppgaver til avdelingene i administrasjonen. Organisering av administrasjonen ved campus Harstad UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side17

18 Fagmiljøet ved campus Harstad består av vernepleierutdanning som det foreløpig ikke er vedtatt fast organisering av, barnevernutdanning tilknyttet IRS-fakultetet, økonomi- og ledelsesutdanninger tilknyttet BFE-fakultetet og helse- og omsorgsutdanninger tilknyttet Helsefak. Arbeidsgruppa anbefaler at en organiserer administrasjonen ved campus Harstad i en campusadministrasjon med unntak av de ansatte som innplasseres ved institutt. En slik løsning vil sikre at alle ansatte har tilknytning til et samlet arbeidsmiljø under felles ledelse. Campusadministrasjonen skal levere tjenester som vanligvis leveres av avdelinger i den sentrale administrasjonen, og fellesfunksjoner til alle fagmiljø ved campus Harstad, eksempelvis eksamensavvikling, vitnemålsproduksjon og tjenester ved servicetorg. Arbeidsgruppa anser det som viktig å ha stedlig administrativ ledelse ved campus, da dette vil ivareta UiTs behov for kontaktpunkt på campus, og gi ansatte i administrasjonen en nærhet til personalleder. Det er heller ikke for campus Harstad enighet om hvordan ressursfordelingen mellom enhetene skal være. Organisering av administrasjonen på institusjonsnivå Det er som tidligere nevnt enighet i arbeidsgruppa om at en innenfor en fakultetsadministrasjon eller campusadministrasjon kan levere fellesadministrative tjenester som vanligvis leveres av avdelinger i den sentrale administrasjonen. Disse bør fortrinnsvis være innen områder der det er kompetanse og tilstrekkelig fagmiljø og bemanning til å sikre et robust miljø rundt arbeidsoppgavene. I tillegg vil det kunne være enkeltansatte med spesifikk kompetanse som vil ha sitt arbeidsområde knyttet opp mot avdelinger i den sentrale administrasjonen. Høringsuttalelser Universitetsdirektøren har mottatt 16 høringsuttalelser til rapporten (følger vedlagt). Helsefak støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at ressursene til instituttene ved campusene skal organiseres i en linjemodell, og at visse administrative funksjoner best kan løses utenfor linja av en fakultets/campusadministrasjon. BFE-fak mener også at en linjemodell vil være den beste løsningen for organisering av administrasjonene ved de to campusene. Fakultetet mener i likhet med Helsefak at noen oppgaver kan ivaretas av fakultetsadministrasjon/campusadministrasjon i form av fellesfunksjoner overfor alle fagmiljø. Administrasjonen ved HHT (campus Tromsø) har også levert et innspill som understøtter dette synet. IVT-fak mener at den beste løsningen er å holde administrasjonen ved campus Narvik mest mulig samlet og støtter klart mindretallets forslag i pkt Fakultetet argumenter med at en slik organisering vil gi best tjenestetilbud, best oppgaveløsning og gi mer robuste og sterke fagmiljø, samt mindre sårbarhet. Avdeling for vernepleie støtter forslag i punkt 4.3 angående organisering av administrasjonen ved campus Harstad. Det påpekes at det er viktig at avdelingen gis dedikerte ressurser, og at minimumsbehovet er 7 årsverk. NT-fak er enig i vurderingen om at det overføres kapasitet tilsvarende 3 årsverk til IVT-fakultetet fra NT-fak. Det vil også være noen lokale funksjoner ved campus Tromsø som IVT-fakultetet bør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side18

19 ha tilgang til eksempelvis innenfor eksamensavvikling og romfordeling. NT-fak er positiv til å bistå IVT-fak med disse tjenestene. IRS-fakultetet støtter forslaget fra arbeidsgruppen om en hybridmodell, med at linjeorganiseringen fra fakultetene skal være forankret i campusene, men at visse administrative tjenester kan best kan løses utenfor linja i form av en campusadministrasjon. Slik fakultetet ser det så taler erfaringene fra fusjonen med Høgskolen i Finnmark at en bør prøve en mer campusorientert organisering på enkelte områder. Administrasjonen ved campus Harstad støtter anbefalingen fra arbeidsgruppa om å etablere en campusadministrasjon ved campus Harstad med unntak av de årsverkene som skal innplasseres i faglinjene til de instituttene som har aktivitet ved campus. Universitetsbiblioteket sier i sin uttalelse at UiT bør bestrebe å ha like prinsipper for organisering av administrasjonen ved alle campus. Den foreslåtte modellen med en tilpasset linjestruktur er i så måte å foretrekke. En gruppe administrativt ansatte ved campus Harstad har levert et innspill der det anbefales at en legger til grunn linjemodellen for organisering av de administrative tjenestene ved campus. Avdelingsdirektørene i administrasjonen ber om at det legges en linjeorganisering til grunn for organiseringen, og ønsker ikke en modell der fakultets/campusadministrasjon har personalledelse, mens den faglige ledelsen for administrative tjenester. En campusadministrasjonsmodell vil ifølge avdelingsdirektørene ikke ta høyde for modernisering og effektivisering. Akademikerne sier at det ikke er ønskelig med en oppsplitting av de administrative ressursene ved campus Narvik, og støtter således mindretallet i arbeidsgruppas anbefaling om at IVT-fakultetet gis et utvidet ansvar for øvrige fagmiljø ved campus. Når det gjelder campus Harstad støtter de anbefalingen om at instituttene tildeles årsverk og at disse organiseres i linja. Det påpekes videre at en campusadministrasjon må være så liten som mulig. Forskerforbundet støtter en modell der administrasjonene ved campus Harstad og campus Narvik organiseres i en tilpasset linjemodell, som innebærer at dagens faglige og administrative organisering ved UiT videreføres inn i de nye campusene. NTL mener at administrativt ansatte som hovedprinsipp skal plasseres inn i linja, det vil si ha organisatorisk tilknytning ut i fra arbeidsoppgaver og eksisterende prinsipper for organisering ved UiT. Parat støtter en campusadministrasjonsmodell tilsvarende punkt 4.3 i rapporten, en hybridmodell med en kombinasjon av linje og delt ledelse. For at en ordning med delt ledelse skal fungere er det viktig med en avklart ansvarsdeling med mellom campusledelse med personalansvar og fagansvarlig. Parat mener at hensynet til arbeidsmiljøet må veie tungt når modell for organisering velges. Universitetsdirektørens vurderinger UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side19

20 I vurderingen av hvilken modell(er) som skal velges for å organisere administrasjonene ved campus Harstad og campus Narvik er det flere hensyn som må tas. Ansatte ved campusene skal sikres interessante og givende arbeidsoppgaver, og at kompetansen videreføres og utvikles. Det må sikres at en etablerer et arbeidsmiljø både innad i enheter og på tvers av enheter på campus. Linjer og fullmaktstrukturer må være oversiktlige. Det må samlet sett være en rasjonell og effektiv tjenesteproduksjon for UiT. Et flertall av høringsinstansene går inn for at en velger en tilpasset linjemodell som i stor grad tilsvarer den organisering en har ved UiT i dag. Flere av høringsinstansene er åpen for at noen oppgaver kan løses av fakultets/campusadministrasjon i form av fellesfunksjoner til alle fagmiljø ved campusene i Harstad og Narvik. Høringsinstansene berører i liten grad spørsmål som robusthet i tjenester og hvordan en best ivaretar et felles arbeidsmiljø ved campus. Det er totalt ressurser tilsvarende 27,5 årsverk ved tidligere HiN som skal innplasseres (i tillegg kommer 3 årsverk som er estimert som overføring fra NT-fakultetet til IVT-fakultetet som følge av oppsplittingen av Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet). Ved tidligere HiH er det 31 årsverk. De administrative miljøene ved campus Harstad og campus Narvik er relativt små, og det er et vesentlig argument for å ikke foreta en oppsplitting av de administrativt ansatte med å fordele de på de enhetene som har aktivitet ved campusene. Som det fremkommer innledningsvis ble ikke arbeidsgruppen enig om dimensjoneringen av behovet for administrativt personell på de ulike enhetene. Regnestykket går kort og godt ikke opp og det vil bli behov for å styrke administrasjonen med flere ansatte om en linjeorganisering lik den som er ved campus Alta velges. Universitetsdirektøren ser at det er argumenter for å velge en organisering i tråd med gjeldende organisering ved UiT, men mener at UiT også må ta innover seg at det er blitt et flercampusuniversitet, og at en må sikre at en også har et samlet godt og bredt administrativt miljø på campus utenfor Tromsø. Administrasjonene ved de to campusene har en bredt sammensatt kompetanse da de som ansatte ved tidligere høgskoler har levert tjenester til alle nivå i organisasjonen og på mange forskjellige områder. Gjennom en løsning med at fakultets/campusadministrasjonene har ansvar for å levere definerte tjenester vil en også best kunne benytte seg av den kompetansen som er ved disse campusene, og etablerte administrative miljøer blir samlet fremfor fragmentert. En slik organisering forutsetter at fakulteter som har faglig aktivitet i Harstad og Narvik tildeles stedlige administrative kontaktpersoner. Disse vil ha et særlig ansvar for å sørve studenter og ansatte innenfor fagområdet, og vil samtidig ha et større lokalt miljø å spille på gjennom at de er en del av fakultets-/campusadministrasjonen. Universitetsdirektøren mener at følgende prinsipper må være styrende for den modell som velges: - Å best bevare et felles administrativt fag- og arbeidsmiljø ved campusene - Fleksibel bruk av de administrative ressursene ved campusene - Å best utnytte kompetansen til de administrativt ansatte Universitetsdirektøren anbefaler derfor at en velger en modell i tråd med mindretallets forslag for campus Narvik, og at en velger tilsvarende modell for campus Harstad. Dette innebærer at alle administrativt tilsatte ved campus Narvik innplasseres ved IVT-fakultetet, og at alle administrativt tilsatte ved campus Harstad innplasseres i en campusadministrasjon. Tilsvarende modell bør gjelde for de administrativt tilsatte som er foreslått overført fra NT-fak til IVT-fak, slik at disse er tilsatt ved NT-fak, men skal levere tjenester til IVT-fak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side20

21 Dette er en modell som bryter med gjeldende linjeorganisering ved UiT, men universitetsdirektøren mener at en gjennom å lage avtaler på tjenesteleveranser mellom avdelinger i administrasjonen, fakultetene ved campusene og fakultets/campusadministrasjonen i Narvik og Harstad vil klare å opprettholde ryddige beslutningslinjer og et godt servicenivå til fagmiljøene en er satt til å understøtte. Avtalen inngås formelt mellom fakultets-/campusdirektør og universitetsdirektøren som ansvarlig for den samlede administrative virksomheten ved universitetet. Tjenesteleveranseavtalene forutsettes strekke seg over flere år, men rulleres/justeres hvert år i forbindelse med at disponeringsskrivet utformes (dvs i etterkant av budsjettfordelingen det enkelte år). Avdelinger i administrasjonen og fakultetene må beskrive hvilke tjenester de har behov for å få levert fra fakultets/campusadministrasjonen i Narvik og Harstad. Herunder også hvilke fellesadministrative tjenester avdelingene i administrasjonen har behov for å få utført som følge av volumøkning i forbindelse med fusjonene. I arbeidet med bemanningsplaner for fakultets/campusadministrasjonen må det fremgå hvilke oppgaver som skal utføres i de enkelte stillingene. Fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet og campusdirektør ved campus Harstad gis ansvar for å utarbeide bemanningsplaner i samråd med avdelingsdirektørene og fakultetsdirektørene med aktivitet på campusene. Foreslått modell avviker fra den tradisjonelle måten å organisere administrative tjenester ved UiT på og det bør derfor legges opp til en evaluering av ordningen etter en periode på to år. En evaluering bør også se til erfaringer ved campus Alta, hvor vi i 2013 landet på en linjeorganisering. I tillegg vil UiT gjennom arbeidet i ADM2020 kunne vente endringer innenfor flere administrative tjenesteområder og da vil erfaringer fra Harstad, Narvik og Alta være av betydning. På denne bakgrunn anbefaler universitetsdirektøren at det etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultetet i Narvik med følgende seksjonsinndeling (jfr vedtak i fakultetsstyret ved IVTfakultetet i sak 9/16): - Seksjon for personal og organisasjon - Seksjon for økonomi og forskningsstøtte - Seksjon for utdanning og kommunikasjon Det etableres en campusadministrasjon ved campus Harstad. Campusadministrasjonen gis følgende seksjonsinndeling: - Seksjon for studie og forskningsstøtte - Seksjon for personal og økonomi - Stab Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Bjarte Toftaker Vedlegg: - Rapport fra arbeidsgruppen - Høringsuttalelser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side21

22 - Styresak 9/16 fra IVT fakultetet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side22

23 Rapport fra AG Administrasjon campus Harstad og campus Narvik Forslag til organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik 13.april Side23

24 Innhold 1. Bakgrunn Arbeidsgruppas sammensetning Mandat Forutsetninger og avgrensninger Om stedsdimensjonen Beskrivelse av administrasjoner ved tidligere HiH, tidligere HiN og UiT Høgskolen i Narvik Fellesadministrasjonen Høgskolen i Harstad Høgskoleadministrasjon Instituttadministrasjon Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Sentraladministrasjon Fakultetsadministrasjon Instituttadministrasjon Modeller for administrasjon foreslått av AG organisasjon Linjemodellen Campusadministrasjonsmodellen Organisering av administrasjonen ved det nye universitetet Forslag til organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved øvrige institutt ved campus Narvik Organisering av administrasjonen ved campus Harstad Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved institutt på campus Harstad Forslag til organisering av administrasjonen på institusjonsnivå Områder i administrasjonen som helt eller delvis kan flyttes til campus Narvik eller campus Harstad Videre arbeid Vedlegg 1: Oppgaver på vegne av fellesadministrasjonen - innspill fra IVT-fakultetet Vedlegg 2: Fellesadministrative oppgaver ved Campus Harstad Side24

25 1. Bakgrunn 1. januar 2016 fusjonerte Høgskolen i Narvik (HiN), Høgskolen i Harstad (HiH) og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Universitetsstyret besluttet i møte (S-48/15): Det tilrås at en midlertidig opprettholder administrasjonene ved campus Narvik og campus Harstad med unntak av de ansatte som skal overføres til Avdeling for IT, Avdeling for bygg- og eiendom og Universitetsbiblioteket. Det skal vurderes nærmere organisering av administrative tjenester, som skal være på plass senest 1. mai 2016, herunder hvilke helhetlige administrative tjenester, som kan ivaretas utenfor campus i Tromsø. For campus Narvik skal det etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultet så snart som mulig og seinest 1.mai Inntil fakultetsadministrasjon er på plass og det er gjort en nærmere vurdering av faglig og administrativ organisering ved campus Harstad så skal dagens administrasjon under ledelse av fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet og tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Harstad levere administrative tjenester til fagmiljøene ved campus i Harstad og Narvik. 1.1 Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppe for organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik (AG) er oppnevnt av universitetsdirektøren med følgende sammensetning: Økonomidirektør Eli M Pedersen, ØA Fakultetsdirektør Terje Aspen, BFE-fak Kontorsjef Vibeke Guddingsmo, Helsefak, IHO Fakultetsdirektør, Bjørnar Storeng, IVT-fak Campusdirektør Karl Erik Arnesen, campus Harstad Personal og økonomisjef Rune Sundelin, IRS-fak Tjenestemannsorganisasjonene har oppnevnt følgende medlem: Mona Johansen, PARAT Arbeidsgruppen leverer anbefaling til universitetsdirektøren innen 8.april Arbeidsgruppa har avholdt 3 fysiske møter, og 3 møter på SKYPE. Utdanningsdirektør Heidi Adolfsen deltok på et av møtene som stedfortreder for Eli M Pedersen 1.2 Mandat Arbeidsgruppa skal foreslå organisering av administrative tjenester ved campus i Narvik og Harstad. I arbeidet bør også erfaringer fra campus Alta vurderes. I rapporten fra AG organisasjon (levert ) er to hovedmodeller beskrevet: Campusmodellen (matrise) Linjemodellen (lik den vi har i Alta). Arbeidsgruppens skal vurdere disse to modellene ut fra hvordan fakultets/campusadministrasjoner kan levere tjenester over flere organisatoriske nivå. Herunder skal det vurderes om og hvordan fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere administrative tjenester til øvrige fagmiljø ved campus Narvik og hvordan administrative funksjoner lokalisert i Harstad og Narvik kan inngå i avdelinger ledet fra Tromsø. 3 Side25

26 Foreslå administrative fellesfunksjoner som kan ledes fra Harstad og Narvik. Prinsipper som legges til grunn for arbeidet Administrasjonen skal støtte opp under utdanning, forskning og formidling Organisering av administrasjonen skal sikre tilstrekkelig robuste og sterke miljøer. Små og sårbare administrative miljø skal unngås. Administrative oppgaver og prosesser organiseres uavhengig av den faglige linjen hvis dette gir en bedre oppgaveløsning 1.3 Forutsetninger og avgrensninger Arbeidsgruppa har drøftet forståelse av mandatet i første møte 21. februar 2016 og senere møter. Organiseringen av den administrative virksomheten skal sikre brukernærhet til de administrative tjenestene, og administrative oppgaver kan organiseres i matrise på tvers av campuser. Det skal i den grad det er mulig unngås å etablere små og sårbare miljøer ved campusene Det skal vurderes både linjeorganisering og campusadministrasjon jfr. rapport fra AG organisasjon Det skal etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultetet Det skal vurderes om og hvordan fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere tjenester til flere enheter ved campus Narvik Det skal vurderes etablering av en campusadministrasjon ved campus Harstad Fusjonen skal ikke i seg selv ha en omfordelende effekt mellom campusene. Den faglige driften ved campusene, som administrative og tekniske funksjoner skal understøtte, skal være på minst tilsvarende nivå som i dag. Arbeidsgruppa har lagt til grunn at forslagene skal kunne gjennomføres uten geografisk flytting av medarbeidere. I tilknytning til dette har arbeidsgruppa lagt til grunn at: På kort sikt skal samlet omfang på administrative og tekniske stillinger være på samme nivå som i dag. Dagens administrasjoner ved campus Tromsø, campus Alta, campus Harstad og campus Narvik antas å være dimensjonert for å understøtte de faglige aktivitetene som blir videreført inn i det fusjonerte universitetet. For å unngå små og sårbare administrative miljø vil arbeidsgruppa foreslå noen områder som på kort sikt kan flyttes fra campus Tromsø til campus Harstad og campus Narvik. På lengre sikt vil det være mulig å justere omfang, organisering og lokalisering av både faglige og administrative funksjoner, som del av ordinære utviklingsprosesser ved UiT. Oppgaven består derfor i å foreslå en best mulig organisering av dagens ressurser tilpasset det fusjonerte universitetet. Arbeidsgruppa har til sitt arbeid mottatt innspill fra administrasjonene i Harstad og Narvik, fakultetsadministrasjonen ved BFE-fakultetet og administrasjonen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. 1.4 Om stedsdimensjonen Det fusjonerte universitetet vil ha virksomhet på flere steder i et stort geografisk område. Erfaringer fra fusjonen med Høgskolen i Finnmark (2013) viser at det vil være behov for ledelse og samhandling mellom enheter og personer som er lokalisert på ulike campus. For campus Harstad og campus Narvik vil dette særlig gjelde for: o Ingeniørvitenskapelige utdanninger lokalisert ved campus Tromsø og campus Narvik 4 Side26

27 o Sykepleieutdanninger og etter- og videreutdanninger ved campus Harstad og campus Narvik med støttefunksjoner som skal organiseres som en del av Helsefak/Institutt for helse- og omsorgsfag o Utdanninger innenfor økonomi, ledelse og administrasjon med støttefunksjoner ved campus Harstad og campus Narvik som skal organiseres som en del av BFE-fak/Handelshøgskolen o Utdanning innenfor barnevern ved campus Harstad som skal organiseres som en del av Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. o Administrative og tekniske funksjoner på institusjonsnivå ved campus Tromsø, Alta, Harstad og Narvik som skal utgjøre en felles og enhetlig administrasjon Stedlig faglig ledelse ivaretas gjennom en ordning med assisterende instituttleder. I fusjonen med HiF ble det etter at ansatte var innplassert i henhold til rettskrav ansatte som ut fra tidligere arbeidsoppgave ble innplassert i avdelinger på det sentraladministrative nivået. Erfaringer UiT har gjort seg med denne løsningen tilsier at en bør tilstrebe å finne andre løsninger ved denne fusjonen. Erfaringer er at enkeltpersoner blir sittende alene uten et relevant administrativt miljø, ressursutnyttelsen blir svak og lederoppfølgingen blir utfordrende. Det bør derfor søkes å finne hele eller deler av administrative oppgaver som kan løses utenfor campus Tromsø. 2. Beskrivelse av administrasjoner ved tidligere HiH, tidligere HiN og UiT 2.1 Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik var en statlig høgskole med enhetlig ledelse. Rektor hadde ansvaret for den daglige ledelse av både den faglige og den administrative virksomheten ved høgskolen. Høgskolen i Narvik hadde tilsatt rektor. Direktør var rektors stedfortreder og leder av fellesadministrasjonen. Høgskolen i Narvik var før fusjonen delt i to avdelinger, Avdeling for teknologi og Avdeling for helse og samfunn. Avdelingene var ledet av dekan med prodekan som 5 Side27

28 stedfortreder. Den faglige virksomheten er lokalisert i Narvik, Alta, Bodø og Mo i Rana Fellesadministrasjonen Direktøren var leder for fellesadministrasjonen som var delt i seks seksjoner Økonomiseksjon Personalseksjon Studieseksjon It-seksjon Teknisk drift Bibliotek I tillegg til dette hadde dekan ved Avdeling for teknologi en stab på 3 årsverk samt at det var områdeledere med 20 % ressurs knyttet til ledelse. Det var ikke knyttet egne administrative ressurser til områdene/områdelederne. Fellesadministrasjonen hadde som oppgave å støtte opp om, og legge til rette for, høgskolens virksomhet innenfor undervisning, forskning og formidling på et gjennomgående plan. Videre jobbet man med saksbehandling, rådgivning og utvikling innenfor og på tvers av de ulike administrative seksjonene. Ansatte i fellesadministrasjonen samarbeidet nært med fagavdelingene. 6 Side28

29 2.2 Høgskolen i Harstad Høgskolen i Harstad (HIH) var en statlig høgskole med todelt ledelse på institusjonsnivå. Høgskolen hadde valgt rektor og åremålstilsatt direktør. På instituttnivå var det enhetlig ledelse gjennom instituttleder som er tilsatt på åremål. Den administrative virksomheten ved HIH var organisert på følgende måte: Kunnskapsdepartementet Høgskolestyret Rektor Direktør Institutt for helse- og sosialfag Institutt for økonomiog samfunnsfag Stab Instituttadministrasjon Instituttleder Instituttadministrasjon Studieseksjon Seksjon for vernepleierutdanning Seksjon for ledelse, organisasjon og styring Økonomi- og personalseksjon Seksjon for sykepleierutdanning Seksjon for økonomi- og næringsfag Seksjon for barnevernpedagogutdanning Seksjon for petroleum og logistikk Høgskoleadministrasjon Høgskoledirektøren er leder for fellesadministrasjonen som er delt i to seksjoner og en stabsenhet: Økonomi- og personalseksjonen Studieseksjonen Direktørens stab Instituttadministrasjon Instituttleder er leder for instituttadministrasjonen. HIH har to institutter med hver sin leder og instituttadministrasjon: Institutt for økonomi- og samfunnsfag Institutt for helse- og sosialfag 2.3. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet UiT Norges arktiske universitet følger en todelt styring og ledelsesstruktur på institusjonsnivået, med valgt rektor og åremålstilsatt administrerende direktør. Universitetsdirektøren er øverste leder for den 7 Side29

30 samlede administrative virksomheten ved universitetet, jf lov om universiteter og høgskoler 10-3, men har ikke direkte linjemyndighet ovenfor fakultetsadministrasjonene Sentraladministrasjon Den sentrale administrasjonen har sju avdelinger, ledet av avdelingsdirektører, direkte underlagt Universitetsdirektøren. Administrative stabsfunksjoner er etablert for rektor og direktør. Figur 2 Organisering av sentral administrasjon ved UiT Fakultetsadministrasjon Dekanen har det samlede faglige og administrative ansvaret ved fakultetet, men delegerer de administrative ansvarsfeltene til fakultetsdirektør. Administrative ressurser ved fakultetene er i stor grad organisert inn i fakultetsadministrasjonen, men dette varierer noe mellom fakultetene. Hvert fakultet har ansvar for å forvalte sine ressurser, og har innflytelse på den interne organisering og bemanning av støttefunksjoner. Fakultetsadministrasjonen tilbyr tjenester og støttefunksjoner innen forskning, utdanning, formidling, personal- og økonomi. Utover disse funksjonene bistår administrasjonen fakultetsledelsen med utredning og saksforberedelse. Ansatte i fakultetsadministrasjonen samarbeider nært med den sentrale administrasjonen og med instituttadministrasjonene Instituttadministrasjon Instituttleder har daglig ledelse av den samlede faglige og administrative virksomheten ved instituttet. En gjennomgående ordning ved UiT er at institutter har tilsatt kontorsjef med delegerte administrative oppgaver fra instituttleder. De øvrige administrative ressursene på instituttene er ulikt fordelt, ut fra institutters størrelse og prioriteringer. Instituttene er organisert ulikt i forhold til at noen institutt har styrer, mens andre har valgt en ordning uten instituttstyre. Arbeidsdelingen mellom fakultet og institutt varierer, og behovet for ressurser på instituttnivå er også avhengig av fagområde og type virksomhet. 8 Side30

31 3. Modeller for administrasjon foreslått av AG organisasjon Arbeidsgruppa ble bedt om å se hen til arbeidet fra AG organisasjon som ble oppnevnt av rektorrådet for fusjonen. Arbeidsgruppa leverte sin rapport 8.oktober. Arbeidsgruppa valgte å ta utgangspunkt i to prinsipielle modeller for organisering av administrasjon: Linjemodellen og campusadministrasjonsmodellen. I AG organisasjon sin rapport er det gjort drøftinger i forhold til varianter med eller uten fakultet. AG administrasjon har valgt å begrense dette, og ta utgangspunkt i modeller i enten linje eller campusadministrasjon. 3.1 Linjemodellen Linjemodellen innebærer at dagens faglige og administrative organisering ved UiT videreføres for de nye campusene. Det betyr at administrasjonene ved HiN og HiH integreres i alle nivåer ved UiT, og følgelig fordeles mellom representerte fakultet på campusene og sentraladministrasjonen etter en nærmere vurdering. Linjemodellen innebærer at campus hvor stedlig fakultet eksisterer får en dekan og en fakultetsdirektør, mens campus som ikke har et stedlig fakultet ikke vil ha disse funksjonene representert. 3.2 Campusadministrasjonsmodellen Campusmodellen skiller seg prinsipielt fra linjemodellen ved at administrasjonen ved campus organiseres i en egen enhet med egen leder. Modellen innebærer at administrative funksjoner innenfor studie, personal, økonomi og forskning løses etter avtale med stedlige fakulteter og sentraladministrasjon. Campusadministrasjonen blir da enten organisert i en ny budsjettenhet med et mandat om å drive stedlig forvaltning, tilrettelegging og service for stedlig faglig aktivitet, eller alternativt at campusfunksjonene (fellesfunksjonene) legges til fakultet med sin administrasjon lokalisert på campus. Campusadministrasjonsmodellen kan også tenkes i ulike moderate former enn beskrevet ovenfor. F.eks. kan instituttspesifikke oppgaver eller spesialistfunksjoner knyttet til sentraladministrasjonen tenkes organisert i ordinær linje, og da vil campusadministrasjonen omhandle funksjoner som normalt sett gjelder fakultetsnivået ellers ved universitetet. Alternativt kan campusadministrasjon i stor grad håndtere oppgaver knyttet til sentraladministrasjon, mens de fleste oppgaver på fakultetsnivå og instituttnivå håndteres i ordinær linje. 4. Organisering av administrasjonen ved det nye universitetet Arbeidsgruppa presenterer her forslag til administrativ organisering og bemanning for institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Arbeidsgruppa har drøftet noen prinsipper som må legges til grunn for valgt organisering: Arbeidsgruppa har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i en tilpasset linjeorganisering som et overordnet organisasjonsprinsipp. 9 Side31

32 Det må sikres at institutt med aktivitet på campus har ressurser til å drive den student- og ansatte nære aktiviteten. Ansatte som innplasseres ved institutt ved campus Harstad og campus Narvik vil ha sin ledelse i linja til det institutt vedkommende blir innplassert på. IVT-fakultetet kan levere fellestjenester til alle fagmiljø ved campus Narvik Campusadministrasjon i Harstad kan levere fellestjenester til alle fagmiljø ved campus Harstad Fusjonen medfører økt belastning på avdelingene i den sentrale administrasjonen. Dette skal fortrinnsvis løses ved at det skal flyttes sentraladministrative oppgaver til campus Harstad og campus Narvik. Disse oppgavene skal løses ved at det avsettes dedikerte ressurser. De ansatte som inngår i slike sentrale administrative team kan ha sin personalledelse ved campus Harstad eller campus Narvik, og ha sin faglig ledelse ved avdelingens hovedcampus. Ansatte ved campus Harstad og campus Narvik skal knyttes til enheter lokalisert ved campus Harstad eller campus Narvik. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at dette best vil sikre god informasjonsflyt og inkludering i et arbeidsmiljø. Arbeidsgruppa er enig i at antall administrative årsverk ikke skal økes. Arbeidsgruppa har ikke klart å enes om hvordan en skal dimensjonere ressursene som skal knyttes til instituttene ved campus Harstad og campus Narvik. Det er uenighet om hvor mye ressurser som skal tilføres instituttene som har sin fakultetsledelse ved andre campus, og hvor mange årsverk som skal gå til å dekke oppgaver i den sentrale administrasjonen. Det er heller ikke en enighet om hvor mye ressurser som skal settes av for å ivareta fellesfunksjoner ved de enkelte campus. Samlet innmeldt behov for ressurser er større enn tilgjengelig antall årsverk. Det er derfor skissert en ramme for administrative årsverk som utgangspunkt for universitetsstyrets og universitetsdirektørens endelige beslutning vedrørende bemanningsplaner Forslag til organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet Det ligger til arbeidsgruppas mandat å foreslå organiseringen av fakultet- og instituttadministrasjon ved IVT-fakultetet. UiT har praksis for at fakultetene har ansvar for å forvalte egne ressurser, og innflytelse med hensyn til hvilke funksjoner som ivaretas på fakultetsnivået. Det betyr at IVTfakultetet bør ha innflytelse på intern organisering og ressursfordeling. Tilrådingene som gis fra arbeidsgruppa må derfor sees på som mulige løsninger som fakultetet kan arbeide videre med innenfor den ressursrammen som blir besluttet. For organisering av IVT-fakultetet vil arbeidsgruppa anbefale at en velger en tillempet linjemodell der fakultetet gis ansvar for en eller flere oppgaver som vanligvis håndteres av avdelinger i den sentrale administrasjonen og oppgaver på vegne av de andre fakultetene. IVT-fakultetet vil få et utvidet ansvar for å ivareta campus Narvik. Det gjelder blant annet kulturbygging, miljøskapende aktiviteter og ivaretakelse av campusperspektivet og oppgaver som kan løses på tvers av enheter og fagmiljø. Normalmodellen ved UiT er at fakultetsnivået tilbyr tjenester innen forskning, utdanning, formidling, personal og økonomi. Fakultetsadministrasjonen yter service til instituttnivået, og bistår fakultetsledelsen med utredning og saksforberedelse til fakultetsstyret. Arbeidsgruppa har diskutert funksjonsområder som må være til stede for at IVT-fakultetet skal kunne drive forsvarlig. IVT-fakultetet må ha ressurser som ivaretar de ovennevnte oppgaver. Dette inkluderer også årsverk til HMS/beredskap, prosjektstøtte og kommunikasjon/markedsføring. Fakultetet bør og kan ha ansvar for fellesfunksjoner som eksamensavvikling, vitnemålsproduksjon og andre oppgaver ved campus Narvik, dette må avklares nærmere i arbeidet med innplassering av ansatte. Fakultetsadministrasjonen må gis en bemanning som også ivaretar at disse oppgavene kan løses for alle enheter ved campus Narvik. 10 Side32

33 Det har vært diskutert løsninger om fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere administrative tjenester som vanligvis leveres av avdelingene i den sentrale administrasjonen. Arbeidsgruppa har konkludert med at administrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere sentraladministrative tjenester til hele UiT. Oppgavene kan ikke være av en slik art at de kommer i konflikt med fullmaksstrukturen ved UiT. Det anbefales at det dedikeres ressurser ved IVT-fakultetet til gitte områder definert av avdelinger i den sentrale administrasjonen. Disse vil ha sin personalledelse ved IVT-fakultetet og sin faglige ledelse fra aktuell avdeling i Tromsø. Det kan også vurderes ordninger med team/gruppeleder for de tjenester som foreslås lagt til campus Narvik. Til sammen er det 27 årsverk til fordeling for de administrative tjenester som skal utføres ved IVTfakultetet og øvrige fagmiljø ved campus Narvik. I tillegg kommer en tilførsel av 3 årsverk knyttet til IVT-fakultetets aktivitet på campus Tromsø, totalt 30 årsverk. Ut fra en vurdering av fakultetets størrelse og behov for støttefunksjoner, foreslår arbeidsgruppa at IVTfakultetet bemannes med årsverk i administrative funksjoner. Den rammen som tildeles skal også dekke behovet for å få utført oppgaver som normalt ligger til den sentrale administrasjonen Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved øvrige institutt ved campus Narvik Andre enheter ved det nye universitetet vil ha faglig virksomhet og ansatte ved campus Narvik. Det gjelder særlig for: Helsefak/Institutt for helse- og omsorgsfag med sykepleieutdanning ved campus Narvik BFE-fak/Handelshøgskolen i Tromsø med utdanninger innenfor økonomi, ledelse og administrasjon Tidligere HiN har i dag ressurser som yter tjenester inn mot de ulike utdanningene, og arbeidsgruppa anbefaler at det dedikeres ressurser til disse miljøene. Da det er begrenset med personalressurser tilgjengelig anbefaler ikke arbeidsgruppa at det tilføres ressurser for styrking av fakultetsadministrasjonene ved fakultetene med tilhørighet ved campus Narvik. En må anta at det er mulig å kunne hente ut stordriftsfordeler på disse områdene, ved at noe ivaretas i form av fellesfunksjoner gitt av IVT-fakultetet og noen funksjoner ivaretas av fakultetet i den ordinære linjeorganiseringen. Et flertall på 4 i arbeidsgruppa anbefaler at Helsefak/IHO, og BFE-fak/HHT tilføres ressurser fra dagens høgskoleadministrasjon, for å styrke støttefunksjonene inn mot den faglige virksomheten. Dette begrunnes med at noe av den faglige virksomheten ved tidligere HiN vil ligge til andre fakulteter, at dette bør innebære en viss overføring av ressurser, og at dagens høgskoleadministrasjon antas å være dimensjonert for å ivareta disse oppgavene. På denne bakgrunn anbefaler flertallet i arbeidsgruppa en minimumorganisering med til sammen 2 4 årsverk som kan bidra til å sikre tilstrekkelige instituttnære funksjoner, og som støtter opp under den faglige primærvirksomheten. Disse årsverkene bør disponeres av de aktuelle fakulteter og institutter, og ha god samhandling med instituttets kontorsjef og den stedlige assisterende instituttlederen. Fordeling av ressurser må gjenspeile instituttenes kompleksitet, antall ansatte og antall studenter. En mulig fordeling av de administrative ressursene ved campus Narvik kan være: 11 Side33

34 Forslag fra flertallet i arbeidsgruppa Fakultet Institutt Årsverk Helsefak Institutt for helse- og omsorgsfag, Narvik 1 3 BFE Handelshøgskolen (økonomifag) 1 Alternativt forslag til organisering fra Bjørnar Storeng Det er som tidligere nevnt ikke enighet i arbeidsgruppa om hvordan en organiserer administrasjonen tilknyttet instituttene ved de øvrige fakultetene ved campus Narvik. Arbeidsgruppas medlem fra IVTfakultetet Bjørnar Storeng har fremmet følgende forslag til organisering: I sak 58/15 «Prinsipper og mål for arbeidet med Adm2020» har universitetsstyret blant annet vedtatt følgende overordnede organisasjonsprinsipper: Organisering av administrasjonen skal sikre tilstrekkelig robuste og sterke miljøer. Små og sårbare administrative miljø skal unngås Administrative oppgaver og prosesser kan organiseres uavhengig av den faglige linjen hvis dette gir en bedre oppgaveløsning Administrativ oppgaveløsning skal standardiseres på tvers av nivå og enheter - med virkeområde for hele organisasjonen Det skal være tilgjengelig lederstøtte som muliggjør styring og ledelse Sett i lys av utfordringene knyttet til Adm2020 og departementets krav om avbyråkratisering, er det nå en mulighet for å tenke nytt når det gjelder administrativ organisering og prøve ut mulighetsrommet som finnes i forbindelse med fusjonen. Det foreslås at IVT-fakultetet får et utvidet ansvar for å ivareta virksomheten ved campus Narvik på tvers av linjene. Arbeidsgruppen har lagt til grunn et prinsipp om at administrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere sentraladministrative tjenester til hele UiT. Dette synes jeg er meget positivt, og i tråd med prinsippene i Adm Det er ønskelig at dette også skal være hovedprinsipp når det gjelder tjenestetilbud til Helsefak/IHO og BFE/Handelshøyskolen på campus Narvik. Det foreslås at denne organiseringen evalueres etter 2 år som et ledd i Adm2020-prosessen. Høgskolen i Narvik har hatt en sentralisert administrasjonen som har gitt tjenester til fagmiljøene, vi har ikke har hatt egen instituttadministrasjon. Fag- og programområder har hatt administrativ støtte fra fellesadministrasjonen, eneste unntak her er helsefag som har disponert en halv stilling som lederstøtte. En sentralisert administrasjon gir større muligheter for å ivareta helhet på vegne av universitetet og unngå oppsplitting mellom fakultetene, den ivaretar også kravene om robusthet. Ved å kunne trekke veksler på hele administrasjonen vil IHO/BFE få tilgang til spisskompetansen som finnes på alle administrative områder. Basert på dette foreslår jeg at vi stiller til rådighet administrative ressurser tilsvarende en ramme på inntil 2 årsverk til IHO og inntil et halvt årsverk til Handelshøyskolen, men at dette i hovedsak skjer gjennom levering av tjenester. Ressursene inkluderer fellesfunksjonene som er nevnt i pkt 4.1, derunder eksamen, timeplanlegging og vitnemål m.m. Det lages skriftlige avtaler knyttet til 12 Side34

35 tjenesteleveransen, slik at dette i størst mulig grad er forutsigbart. Tjenestelevering innebærer at spisskompetansen som ligger i fakultetsadministrasjonen kan benyttes på tvers av linjene. Fakultet Institutt Årsverk Årsverk via IVTfak, regulert gjennom avtaler Helsefak Institutt for helse- og omsorgsfag, Narvik 0,5* inntil 1,5 BFE Handelshøgskolen (økonomifag) 0 inntil 0,5 *Helsefag har historisk disponert et halvt administrativt årsverk. Jeg mener dette vil være et tilstrekkelig ressursbehov sett i forhold til de administrative ressursene som gikk med for å drifte disse fagmiljøene som en selvstendig høgskole. Helsefag disponerte en halv administrativ ressurs, i tillegg til fellestjenester. Økonomiutdanningene hadde ingen egen administrativ ressurs, men fikk tjenester fra fellesadministrasjonen. Jeg mener derfor at et tilbud om tjenester på inntil 2 årsverk til IHO og inntil 0,5 årsverk til Handelshøyskolen er meget godt, sett i forhold til ressursene den tidligere høgskolen disponerte. I vurderingen av ressursbehovet har jeg tatt med antall administrative årsverk som IVT-fakultetet disponerer i dag og kompleksiteten og aktiviteten ved IHO/Handelshøyskolen. En ressurstildeling ut over dette vil enten måtte gå på bekostning av kapasiteten IVT-fakultetet vil ha til å drifte fakultetet med institutter og til å gjøre oppgaver på vegne av nivå 1. En økning i administrative ressurser er ikke i tråd med påleggene om avbyråkratisering. Bjørnar Storengs forslag støttes av et mindretall på 2 i arbeidsgruppa ut fra hensyn om at en også må kunne se på hvordan IVT-fakultetet fortsatt kan utføre oppgaver på vegne av øvrige enheter, og gjennom samarbeid på tvers av organisatoriske grenser. Dette som et alternativ til dedikerte ressurser til institutt og avdelinger i den sentrale administrasjonen. 4.3 Organisering av administrasjonen ved campus Harstad Der Universitetsstyret har besluttet at det skal være en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultetet i Narvik er det på nåværende tidspunkt ikke avklart om det vil bli etablert et fakultet ved campus Harstad. Arbeidsgruppa har diskutert både administrativ organisering i linje og en løsning med campusadministrasjon. Fordelen med en campusadministrasjon er at det vil være en stedlig administrativ leder ved campus som vil ha personalansvar for alle administrativt ansatte ved campus Harstad, med unntak av ansatte ved ITA, UB og BEA. Samtidig vil dette bryte med den gjeldende organisering ved UiT, og vil kreve stor grad av samhandling mellom de forskjellige nivåene. En annen utfordring med en slik modell er at ansatte vil måtte forholde seg til flere ledere, og at mangelen på standardiserte løsninger mellom institutt kan bli mer krevende. Arbeidsgruppa anbefaler at en organiserer administrasjonen ved campus Harstad i en campusadministrasjon med unntak av de ansatte som innplasseres ved institutt, jfr det premiss som er lagt til grunn for gruppas arbeid. En løsning med campusadministrasjon vil også sikre at ansatte har tilknytning til et samlet arbeidsmiljø under felles ledelse. Ansatte i campusadministrasjonen vil være under ledelse av campusdirektør og utføre tjenester for Avdeling for vernepleie (Det må foretas en ny vurdering når endelig organisering av området er bestemt), sentraladministrative oppgaver som besluttes lagt til campus Harstad og fellestjenester for alle fagmiljø ved campus Harstad, f.eks drift av servicetorg, eksamensavvikling, vitnemålsproduksjon og andre tjenester knyttet til aktiviteten ved campus Harstad. Arbeidsgruppa anser det som viktig å ha en stedlig administrativ ledelse ved campus. Dette vil ivareta UiTs behov for et kontaktpunkt på campus, og gi ansatte i administrasjonen en nærhet til personalleder. Campusdirektør bør også gis et mandat som kontaktpunkt for regionen som omfattes av campuset, og holde nær dialog med interessenter i regionen. Campusdirektør vil på samme måte som fakultetsdirektør 13 Side35

36 ved IVT-fakultetet ha personalansvar for de ansatte som dedikeres til oppgaver for avdelingene i den sentrale administrasjonen. Det kan også vurderes ordninger med team/gruppeleder for de tjenester som foreslås lagt til campus Harstad. Ved campus Harstad er det totalt 31 årsverk tilgjengelig til fordeling. Avdeling for vernepleie må tilføres ressurser for å ivareta helheten ved avdelingen innenfor personal, økonomi og studiefeltet. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppa en minimumorganisering med til sammen 5 7 årsverk som kan bidra til å sikre tilstrekkelige funksjoner, som støtter opp under den faglige primærvirksomheten. Disse årsverkene inngår i campusadministrasjonen. Campusadministrasjonen tilføres ressurser med til sammen 4 7 årsverk som skal ivareta servicetorg, eksamensavvikling, HMS/beredskap og kommunikasjon/markedsføring. For enkelte av funksjonene vil det være naturlig å knytte de tett opp til avdelinger i den sentrale administrasjonen ved campus Tromsø, men de ansatte vil bli ledet av campusdirektør ved campus Harstad Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved institutt på campus Harstad Andre enheter ved universitetet vil ha faglig virksomhet og ansatte ved campus Harstad. Det gjelder særlig for: Helsefak/Institutt for helse- og omsorgsfag med sykepleieutdanning og etter- og videreutdanninger ved campus Harstad BFE-fak/Handelshøgskolen i Tromsø med utdanninger innenfor økonomi, ledelse og administrasjon IRS-fak/Institutt for barnevern og sosialt arbeid med utdanninger innenfor barnevern. Tidligere HiH har i dag ressurser som yter tjenester inn mot de ulike utdanningene, og arbeidsgruppa anbefaler at det tilføres ressurser til disse miljøene. Da det er begrenset med personalressurser tilgjengelig anbefaler ikke arbeidsgruppa at det tilføres ressurser for styrking av fakultetsadministrasjonene ved fakultetene med tilhørighet ved campus Harstad. En må anta at det er mulig å kunne hente ut stordriftsfordeler på disse områdene, ved at noe ivaretas i form av fellesfunksjoner gitt av campusadministrasjonen og noen funksjoner ivaretas av fakultetet i linjeorganiseringen. Arbeidsgruppa foreslår at Helsefak/IHO, IRS/IBSA og BFE-fak/HHT tilføres ressurser fra dagens høgskoleadministrasjon, for å styrke støttefunksjonene inn mot den faglige virksomheten. Dette begrunnes med at noe av den faglige virksomheten ved tidligere HiH vil ligge til andre fakulteter, at dette bør innebære en viss overføring av ressurser, og at dagens høgskoleadministrasjon antas å være dimensjonert for å ivareta disse oppgavene. Det er som tidligere nevnt uenighet i arbeidsgruppa om hvor mye ressurser som skal tilføres de ulike nivåene. Arbeidsgruppa har ikke klart å enes om en omforent løsning for fordeling av administrative årsverk, og arbeidsgruppa vil ikke gi en samlet anbefaling for bemanning ved campus Harstad. Fra arbeidsgruppas medlemmer Sundelin, Aspen og Guddingsmo er det skissert et behov på 13 årsverk (5 BFE/HHT, 5 Helse-fak/IHO og 3 IRS/IBSA) for å bemanne instituttene med tilhørighet ved campus Harstad. Øvrige medlemmer er av den oppfatning at det skisserte behov er for stort i forhold til andre arbeidsområder som også har behov for administrative årsverk, herunder campusadministrasjon, vernepleie og avdelinger i den sentrale administrasjonen. 14 Side36

37 4.5. Forslag til organisering av administrasjonen på institusjonsnivå Med de forutsetninger og forslag som er angitt ovenfor, er Arbeidsgruppas premisser for vurdering av administrative funksjoner på institusjonsnivå at: Samlet omfang på administrative ressurser skal videreføres som i dag Årsverk til administrative funksjoner ved campus Narvik og campus Harstad skal anvendes til å styrke fellesnivået ved universitetet, og være innplassert ved enten IVT-fakultetet i Narvik eller campusadministrasjonen i Harstad. Disse årsverkene skal ha sin personalansvarlige knyttet til den enhet de er innplassert i, men vil være under faglig ledelse fra aktuell avdeling i den sentrale administrasjonen. Ressursene skal dedikeres til det område som skal ivaretas. Det er mulig å foreslå utviklingsoppgaver, som på sikt kan endre fordeling av funksjoner og årsverk mellom campuser og administrative områder Arbeidsgruppa ser at det blir en merbelastning på den sentrale administrasjonen som følge av fusjonen, og foreslår at dette løses gjennom at det identifiseres områder i avdelingene i den sentrale administrasjonen som helt eller delvis kan flyttes ut fra campus Tromsø. Disse bør fortrinnsvis være innen områder der det er kompetanse og tilstrekkelig faglig miljø og bemanning (minimum 3 årsverk) ved campus Narvik og campus Harstad eller at det gjennom opplæring er mulig å sikre seg riktig kompetanse på relativt kort tid. Dette «makebyttet» vil frigjøre ressurser i den sentrale administrasjonen til å håndtere den økte arbeidsmengden innenfor noen områder. I tillegg til dette kan det være enkeltansatte med spesifikk kompetanse som vil ha sitt arbeidsområde knyttet opp mot avdelinger i den sentrale administrasjonen. Om arkivfunksjonen Ved tidligere HiH og HiN er det tilsatt 1 arkivar på hvert sted. Arkivseksjonen ved UiT er sentralisert og arbeidsgruppa anbefaler at disse inngår i seksjon for arkiv i sitt daglige arbeid, men at de vil ha sin personalleder ved IVT-fakultetet og campusadministrasjonen i Harstad slik at disse også knyttes til et miljø med tilstedeværelse på de respektive campus. 4.6 Områder i administrasjonen som helt eller delvis kan flyttes til campus Narvik eller campus Harstad Ut fra erfaringer gjort ved fusjonen med Høgskolen i Finnmark anbefaler ikke arbeidsgruppa at en etablerer små og sårbare miljøer ved campus Harstad og Narvik for å ivareta arbeidsoppgaver i den sentrale administrasjonen. Det må søkes å etablere hele eller deler av områder som det er mulig å etablerere et fagmiljø rundt. Hvilke sentral administrative oppgaver campus Narvik og campus Harstad skal ivareta er ikke tilstrekkelig utredet og bør ses i forhold til hva som finnes av tilgjengelig kompetanse og kapasitet. På kort sikt og med de ressurser som er tilgjengelige på nåværende tidspunkt foreslås det at følgende områder legges til campus Harstad eller campus Narvik. Det vises også til vedlegg fra IVTfakultetet (vedlegg 1) og campus Harstad (vedlegg 2) med skisse til hvilke administrative områder som enhetene mener kan ivaretas campus Narvik eller campus Harstad. Reiseadministrasjon I dag har POA ved Seksjon for lønn ansvar for alle oppgaver knyttet til reiseadministrasjon ved UiT. Reiseadministrasjon inngår som en integrert del av lønnsadministrasjon, men har ikke direkte 15 Side37

38 tilknytning til lønnsadministrasjon bortsett fra at saksbehandling/bilagshåndtering, utbetaling og rapportering foregår gjennom lønnssystemet Paga og webportalen PagaWeb. Reiseadministrasjonen ved UiT består i det vesentlige av: - Paga og PagaWeb: Utbetaling av reiseforskudd og oppgjør av reiseregninger, systemsupport, oppfølging av feilsaker mot systemleverandør og tilgangsstyring til lønnssystemet PAGA og PagaWeb - UiTs reiseavtaler: Gjennomføring av konkurranser og oppfølging av avtaler for hotell (felles avtale for UH-sektoren), leiebil, kredittkort og reisebyrå og administrasjon og tilgangsstyring for universitetets reisebestillere - Kurs/opplæring/info: Fagsupport knyttet til regelverk og reisepolicy via telefon/e-post, arrangement av årlige/halvårige kurs, reiseinfo på Universitetets intranett/internettsider, systemoppsett i samarbeid med systemleverandørene Bluegarden og VIA Egencia Det beregnes et ressursbehov på 2 3 årsverk for dette området. Utdanningsområdet Med utgangspunkt i nåværende arbeidsdeling mellom nivåene er det behov for styrking innenfor følgende arbeidsoppgaver på totalt 13 årsverk. Område Lokalopptak norskspråklig Internasjonalisering; opptak, utveksling, markedsføring og rekruttering FS Timeplanlegging Eksamen; systemansvarlig og FS Studiekvalitet; inkl. bl.a. saksbehandling til styret vedrørende studieprogram, utdanningsmelding og akkreditering; sekretariat LMU Det er mulig å bygge ut flere av disse områdene i Harstad eller Narvik. Innenfor opptaket inneværende semester er det gjort en arbeidsdeling mellom campusene som kan videreutvikles: EVU opptaket for UiT gjøres av staben i Harstad og forkursopptaket gjøres av staben i Narvik. Innenfor internasjonalisering er det flere muligheter; bl.a kan Harstad overta ansvaret for EØS-programmet i sin helhet og det samme for faglig og administrativ utveksling innenfor Erasmus+. I oppfølgingen av BRIKS som er et satsingsområde fra sentrale myndigheter kan ansvar for bl.a Kina og Brasil legges til Narvik. Eierskapsforvaltning, fondsforvaltning, interne kontrolloppgaver. Eierskapsforvaltning: Forvaltning av UITs selskaper og aksjeportefølje. Arbeid med strategi, oppfølging av strategi, forvaltning (kjøp/salg), rapportering, generalforsamlinger, saksbehandling av spørsmål om eierskap. Ressursbehov: 0,3 årsverk. 16 Side38

39 Forvaltning av fond og legat: Forvaltning av UITs eksterne fond og legat. UIT er saksbehandler på fordeling av midler, forvaltning av midler (ca 18 mill kr), regnskapsføring og oppfølging ift lov- og avtaleverk. Ressursbehov: 0,7 årsverk. Interne kontroller: Arbeid med interne kontroller i regnskapet (inntektskonti, kostnadskonti), system- og faktura-området, BOA og innkjøpsområdet. Omfatter også oppfølging ut mot enhetene, og noe opplæring. Systematiske kontroller bidrar til økt standardisering, økt gevinst av digitalisering og mindre manuell ressursbruk. Ressursbehov: 2 årsverk 5. Videre arbeid Arbeidsgruppa mener at det på kort sikt er viktigst å få på plass den administrative organiseringen etter fusjonen. Det vil si å ta beslutning om administrative ressurser som skal knyttes til berørte enheter, med sikte på at fakulteter og institutter skal ha nødvendige støttefunksjoner på plass så snart som mulig, og at ressurssituasjonen for den sentrale administrasjonen får en snarlig avklaring. Ved UiT er det praksis for at det enkelte fakultet skal ha innflytelse på intern organisering og dimensjonering av administrative og tekniske funksjoner. Det vil si hvilke ressurser som skal være tilknyttet institutt- og fakultetsadministrasjonene, hvor mange årsverk som skal knyttes til ulike oppgaver, hvordan fakultetsadministrasjonen skal være organisert, og hvordan samhandlingen skal fungere mellom nivåer og enheter. Dette bør også gjelde for de enhetene som er mest berørt av fusjonen, det vil si campusadministrasjonen i Harstad inkludert Avdeling for vernepleie, IVT-fakultetet, BFEfak/HHT, IRS-fak/IBSA og Helsefak/IHO, med de føringer som gjelder, blant annet om at ingen skal måtte flytte eller sies opp som følge av fusjonen. Arbeidsgruppa foreslår at disse enhetene skal bes om å utarbeide nærmere organisasjons- og bemanningsplaner, som skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene og legges fram for universitetsdirektøren for beslutning så snart det er mulig. Det bør være gode prosesser ved hver enhet, der ansatte og ledere kan medvirke. 17 Side39

40 Vedlegg 1: Oppgaver på vegne av fellesadministrasjonen - innspill fra IVTfakultetet Vi har tidligere skissert ulike oppgaver som kan ivaretas av fakultetsadministrasjonen i samarbeid med fellesadministrasjonen ved UiT. Eventuell prioritering av oppgaver må gjøres i samarbeid mellom fakultetet og fellesadministrasjonen. Omfanget av tjenestene vil være avhengig av størrelsen på fakultetsadministrasjonen: Generelle driftsoppgaver for nivå 1: Administrasjonen ved IVT-fak er allerede i dag involvert i samordnet opptak og drift av den digitale læringsplattformen ITs learning. Ut over dette kan administrasjonen inngå i fagteam på nivå 1 og ivareta driftsoppgaver / utviklingsoppgaver som for eksempel: Felles markedsføring Vedlikehold av HR portal Vurdering av timeplansystem Utvikling av UiTs system for kvalitetssikring av utdanning Forbedringsprosesser i ADM 2020 Den digitale dimensjonen i forhold til Adm 2020 Elektronisk markedsføring web Internasjonal web videreutvikling og sentral tilpassing, vi ønsker å bidra til forvaltning og utvikling for hele UiT. Søkemotoroptimalisering, internasjonal elektronisk markedsføring og rekruttering. Utvikling av nettbasert informasjon koblet til bruk av sosiale medier som Snapchat, WeChat, KiK, Facebook, Twitter, Instagram osv. Vi ønsker utvikling og forvaltning for hele UiT. Systemintegrasjoner, dataflyt og utvikling og drift av økonomiske og administrative støttesystemer Forenkling og mulig sentralisering av rekrutteringsprosessen (forbedrings- /utviklingsprosjekt) Administrative tjenester som kan ledes fra campus Narvik Det har vært fremmet flere innspill til administrative fellestjenester som kan ledes fra campus Narvik, her kan nevnes: Økonomi Internrevisjon Finansdepartementets rundskriv R-117 datert 20. mai 2015 pålegger alle statlige virksomheter med samlede utgifter eller samlede inntekter over 300 mill. kroner å vurdere om de bør bruke internrevisjon. De krav til innretning av internrevisjon i statlige virksomheter omfatter bl.a. forhold knyttet til organisering, kompetanse og revisjonsplaner, bruk av anerkjente standarder samt krav til informasjon fra virksomheten. Alle disse områdene må hver for seg utredes og vurderes nærmere, og det anbefales at det gjøres gjennom en forstudie basert på nær dialog med 18 Side40

41 universitetets ledelse, og trolig styret ved UiT. Neste steg i prosessen vil være å implementere de anbefalinger/beslutninger som forstudien ledet til. Ansatte i Narvik har kunnskap og erfaring innenfor dette området. Ivaretakelse av funksjonen vil kunne medføre en oppbemanning for å sikre en tilstrekkelig og god internrevisjon for alle institusjonene. Reiseadministrasjon Reiseadministrasjon ved UiT utføres i dag av Personalavdelingen, og kontrakter knyttet til reiseadministrasjon (f.eks. hotell) utføres av Økonomiavdelingen. Ved Høgskolen i Narvik er det kompetanse og erfaring på begge delene, og ikke minst i å ha en aktiv prosess med å tilpasse avtalene en har til reisemønsteret, og at priser/rabatter/reisebetingelser sørger for en mest mulig effektiv reiserutine for ansatte og kostnadseffektivitet for arbeidsgiver. Sentraladministrasjonen ved UiT i dag vil sannsynligvis få økt arbeidspress etter fusjonen (med behov for å omfordele en del arbeidsoppgaver). Forslaget er at Campus Narvik kan overta ansvaret for reiseadministrasjon. Dette er diskutert og positivt mottatt. Budsjettering Campus Narvik har gode kunnskaper og erfaring med budsjettering, ikke minst basert på den tverrfaglige måten det er budsjettert på. Ved at nye UiT blir en vesentlig større institusjon, vil behovet for økt personell og kompetanse på området være nødvendig, hvilket også bekreftes ved UiT. Det er gjennom en årrekke bygd opp kompetanse på budsjettering generelt og prosjektstyring. Denne kompetansen er mulig å nyttiggjøre seg i det nye UiT, og campus Narvik kan innta en funksjon i fremtiden innenfor dette området. Campus Narvik ønsker å ta delansvar for budsjettering i det nye UiT. Ansvarsområde må avklares nærmere. Corporate governance/eierstyring: Eierinteressene UiT har (f.eks. aksjeposter) må forvaltes etter institusjonens eierstyringsprinsipper, og eierinteressene må forvaltes både strategisk og administrativt. En slik funksjon kan ledes og drives av campus Narvik. Studieseksjonen SUMA Senter for utvikling og modernisering av markeds- og administrative oppgaver (SUMA) skal samle en dynamisk gruppe med mennesker, noen fast ansatte (analytikere) som knytter til seg ulike team, som gjennom tverrfaglig fokus og analyse skal avdekke tidstyver, ineffektive rutiner og oppgaver. Dette vil danne grunnlag for utvikling og spesifikasjoner av moderne arbeidsformer og løsninger. SUMA skal kartlegge, spesifisere, foreslå og utvikle (systemere): o effektive rutiner og arbeidsformer 19 Side41

42 o tverrfaglig arbeidsflyt og rollefordeling o støttesystem for kvalitetssikring o enkle oppgaver => enkle system (unngå gamle system med tunge o brukergrensesnitt) o web baserte støttesystem for enkle oppgaver Suma kan være et fyrtårnsprosjekt som videreutvikles og ledes fra Narvik i forbindelse med effektivisering og ADM2020. Personalseksjonen Rekruttering av ansatte Utarbeide en helhetlig rekrutteringsstrategi for UiT. Jobbe med rekruttering av ansatte for hele universitetet. Bistå med opplæring, rekrutterings og intervjukompetanse. 20 Side42

43 Vedlegg 2: Fellesadministrative oppgaver ved Campus Harstad Med bakgrunn i den foreslåtte organisering av campus Harstad i rapporten, vil det kunne frigjøres ressurser for å ivareta fellesadministrative oppgaver for hele UiT. Oppgavene som er nevnt nedenfor har allerede vært drøftet ved UiT som aktuelle områder som kan ivaretas og ledes fra Campus Harstad. Vi anbefaler at ansvaret for følgende fellesadministrative områder/oppgaver legges til Campus Harstad: Internasjonalisering Campus Harstad har god kompetanse på området. For eksempel på inn- og utreisende studenter. Her har vi hatt et spesielt fokus på praksisutveksling. Denne kompetansen vil Universitetet nyte godt av og det er viktig at den opprettholdes og utvikles. Dette er også et område som KD har et spesielt fokus på. Harstad har også god erfaring med søknadsskriving og rapportering av aktivitet på ulike programmer (Barents Plus, Erasmus+, High North Fellowship programme, UArctic/N2N). Campus har over tid bygd opp en kompetanse på opptak av utenlandske studenter. Det er viktig at også denne kompetansen ivaretas i den nye organisasjonen. Campus Harstad mener at arbeidsoppgaver innenfor utveksling og opptak bør legges Harstad. Lokale opptak Campus Harstad har god kompetanse på arbeid med opptak. Vår 2016 har Harstad ivaretatt opptaket for alle lokale opptak ved campus Harstad, i tillegg har Harstad ansvar for ABIKO opptaket på IHO. Harstad har kompetanse spesielt rettet mot Helse- og sosialfag. I hele fusjonsprosessen har det vært diskutert muligheter for å bygge opp en enhet for lokale opptak i Harstad. Campus Harstad foreslår at man begynner med å gi Harstad ansvar for alle lokale opptak ved IHO. FS I forbindelse med fusjonen har FS dataene økt (økt antall studenter og studieprogrammer). Behovet for brukeroppfølging og opplæring vil øke. Behov for ressurser for å ivareta systemeieransvar vil mest sannsynlig også øke. Campus Harstad har over tid bygd opp god kompetanse på FS og hele tiden hatt fokus på utvikling. Campus Harstad vil i den nye organisasjonen kunne ivareta arbeidsoppgaver på dette området. Reiseadministrasjon Ved Campus Harstad har vi i dag nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta området reiseadministrasjon. Det er viktig å komme i gang med arbeidet nå fordi kompetansen i dag er til stede på Campus. Utgangspunktet for området reiseadministrasjon vil være slik oppgavene løses ved UiT i dag og disse er beskrevet med overskriftene: Oppgaver knyttet til PAGA og PAGAweb Reiseavtaler innenfor området Kurs/opplæring/info Vi ser for oss at dette er et område som skal videreutvikles på sikt. Dette må settes inn i et mer langsiktig perspektiv og sees i sammenheng med utviklingsarbeidet knyttet til ADM2020. Det er derfor viktig å knytte utredningskapasitet til arbeidsområdet nå. I et kortsiktig perspektiv vil vi anslå et ressursbehov på 3-4 årsverk. 21 Side43

44 Innkjøp Campus Harstad har god kompetanse innen administrasjon av innkjøp. Det har tidligere vært antydet et ønske fra Avdeling for økonomi om at denne funksjonen kan ivaretas ved campus Harstad. 22 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4628 Dato: Saksnr: 9/16 SAK 9/16 Til: Møtedato: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Organisering av administrasjonen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler at fakultetsadministrasjonen får følgende tre seksjoner: Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon Bakgrunn for saken: Høgskolen i Narvik var organisert med tre seksjoner: Personalseksjon Økonomiseksjon Studieseksjon Ut over dette hadde rektor og direktør en felles stab på 2,5 årsverk og dekan en stab á 3 årsverk. Universitetet har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til organisering av administrasjonen ved campus Narvik og campus Harstad. Fakultetsdirektør Bjørnar Storeng har vært involvert i dette arbeidet. Det er etablert ei referansegruppe ved IVT-fakultetet som har bistått fakultetsdirektøren i dette arbeidet. Referansegruppen har bestått av dekan, fakultetsdirektør, to instituttledere, økonomisjef, personalsjef og studiesjef, fagforeningene har vært representert gjennom NTL og leder av Studentparlamentet i Narvik (SPiN) har vært invitert på møtene. Underveis i den interne prosessen har også organiseringen av fakultetsadministrasjonen vært tema. Fakultetet foreslår i hovedsak å videreføre organiseringen vi hadde før, men med endring av navn på seksjonene for bedre å ivareta spennet av oppgaver som ligger til seksjonene. Ansatte som tidligere var med i stabene vil inngå i de ulike seksjonene. Vi har diskutert en reduksjon i antall seksjoner, men har konkludert med at vi ikke vil anbefale en ytterligere prosess nå. Vi er i gang med store endringer både i personal-, studie- og økonomiseksjonen, der nye arbeidsoppgaver, systemer og rutiner skal på plass. I tillegg er vi forespeilet at det vil komme noen fellesadministrative (på vegne av nivå 1) til alle seksjoner. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side88

89 Dette vil være krevende å innføre. Fakultetsadministrasjonen skal også tilby administrative tjenester til fakultetets institutt. Avhengig av universitetsstyrets vedtak når det gjelder organisering av administrasjonen ved campus Narvik kan det også bli aktuelt å tilby tjenester til institutt ved andre fakultet, som har sin virksomhet i Narvik. Basert på dette vil vi foreslå følgende seksjonsinndeling i fakultetsadministrasjonen: Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon Gjennom navneendringene ønsker vi å tydeliggjøre at seksjonene også ivaretar oppgaver knyttet til organisasjon forskningsstøtte: Økonomiseksjonen har lang erfaring i å støtte opp under BOAvirksomhet og søknadsskriving. kommunikasjon: Studieseksjonen har hatt ansvar for markedsføring av studietilbud, Søkemotoroptimalisering, internasjonal elektronisk markedsføring og rekruttering, oppfølging av web og intranett, oppfølging av nyhetsstoff og systemintegrasjoner og dataflyt. Saken skal legges fram for Universitetsstyret med hjemmel i universitets- og høyskolelovens 9-2, 4. ledd: Styret fastsetter selv virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Fastsettingen av organisasjonsmodell for administrasjonen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi skal drøftes med fagforeningene lokalt i forkant av behandlingen i fakultetsstyret, se eget referat fra informasjons- og drøftingsmøte. Bjørn Solvang dekan Bjørnar Storeng fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw Utdrag fra møteprotokoll: Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler at fakultetsadministrasjonen får følgende tre seksjoner: Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon Vedtak: Enstemmig vedtatt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side89

90 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/4628 Dato: Universitetsdirektøren Organisering av administrasjonen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi I FS 9/16 behandlet fakultetsstyret ved IVT-fakultetet sak om organisering av administrasjonen ved fakultetet. Fakultetsstyret gjorde følgende enstemmige vedtak: Fakultetsstyret anbefaler at fakultetsadministrasjonen får følgende tre seksjoner: Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon Saksframlegget er vedlagt. Saken oversendes til universitetsdirektøren for videre behandling. Vennlig hilsen Bjørn Solvang dekan bjorn.solvang@uit.no Anne Gjerløw seniorrådgiver anne.gjerlow@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side90

91 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/490/GJO047 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Studieporteføljen ved UiT Bakgrunnsmateriale for orienteringssak om studieporteføljen ved UiT. Gerd Johnsen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Gjennomgang av studieporteføljen ved UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side91

92 Avdeling for utdanning Arkivref.: Dato: NOTAT Til: Fra: Utvidet ledermøte Universitetsdirektøren Gjennomgang av studieporteføljen ved UiT Vår studieportefølje er omfattende og har vokst som følge av fusjonene og etablering av rekke nyutviklede studieprogram. Den demografiske utviklingen i Nord-Norge de neste tiårene viser at vårt fremtidige rekrutteringsgrunnlaget er usikkert (SSB sine framskrivninger). En reduksjon i antall studietilbud er derfor nødvendig. I forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen i 2015 fikk fakultetene i oppdrag å gjennomgå og vurdere nedleggelse av alle årstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprogram med færre enn 20 studenter i kullet, og alle erfaringsbaserte- og toårige mastergradsprogram med færre enn ti registrerte studenter (se vedlegg 1). Gjennomgangen skulle foretas etter kriteriene universitetsstyret fastsatte i sak S 4/15 (se vedlegg 2). Da universitetsstyretstyret behandlet gjennomgangen av porteføljen gav de uttrykk for at de ikke var tilfreds med fakultetenes gjennomgang. Styret ønsket derfor at en gruppe med eksterne og interne medlemmer, samt studenter, skulle vurdere det totale studietilbudet ved UiT. Universitetsdirektøren la i sak S 16/16 (se vedlegg 3) fram forlag til mandat for utvalget, tidsplanen for arbeidet og utvalgets sammensetning. På bakgrunn av diskusjonen i universitetsstyremøte ble det klart at styret ønsket at UiT skulle foreta en ny intern gjennomgang av porteføljen. Styret begrunnet dette med at utviklingen av studieporteføljen først og fremst er et faglig ledelsesansvar og at dekanene må ta ansvar for å få ned antall studietilbud ved UiT. Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret ber rektor nedsette en arbeidsgruppe sammensatt av dekaner, til å gjennomgå studieprogramsporteføljen. 2. Universitetsdirektøren gis, i samråd med rektor, fullmakt til å utarbeide et mandat og mål for arbeidet, i tråd med styrets diskusjon. Hvilke studier UiT skal tilby, og hvor studiene tilbys, er av de viktigste strategiske valgene for UiT. Universitetsdirektøren deler universitetsstyrets syn på at gjennomgangen av studieporteføljen er et faglig ledelsesansvar. Dersom vi skal ta lærdom av de tidligere prosessene, er det klart at en desentralisert prosess, der hvert fakultet selv er ansvarlig for å foreslå nedleggelse av studier, ikke er hensiktsmessig. Når vi nå skal foreta en ny gjennomgang er det avgjørende at prosessen organiseres slik at UiTs studieportefølje sees i et helhetsperspektiv. Samtidig må prosessen gjøres håndterbar innenfor et begrenset tidsrom. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side92

93 Styret forutsetter at reduksjon av studieporteføljen skal ha effekt allerede ved opptak til neste studieår (2017/18), noe som medfører at vedtak om nedleggelse må fattes senest i november. Universitetsdirektøren ber derfor om tilbakemeldinger fra utvidet ledermøte på følgende punkter: 1. Hvordan bør en ny gjennomgang av studieporteføljen organiseres? Til dette spørsmålet er det to hensyn vi må ivareta. a. Styret har vedtatt at det skal være en arbeidsgruppe sammensatt av dekanene. Vil det være hensiktsmessig at alle dekanene er representert, eller kun ett utvalg? b. Arbeidet må være ferdigstilt slik at vedtak om nedleggelse av studietilbud kan fattes i universitetsstyremøte i november. Hvordan skal det faktiske arbeidet legges opp slik at vi rekker denne fristen? 2. Hvilket mandat skal arbeidsgruppen få? I forbindelse med den opprinnelige styresaken utarbeidet universitetsdirektøren et forslag til mandat for det eksterne utvalget. Styret har i all hovedsak sluttet opp om forslaget til mandat, men sett i lys av at det nå ikke lengre skal være et eksternt utvalg og at tidsperspektivet på gjennomgangen er ytterlige innskrenket foreslår universitetsdirektøren at arbeidsgruppen som nedsettes kun tar for seg deler av det opprinnelige mandatet. Universitetsdirektøren foreslår følgende mandat: «Arbeidsgruppen skal, med utgangspunkt i tilgjengelig data, først og fremst rette fokus mot studietilbud hvor det er indikasjoner på svak studiekvalitet, og/eller svak rekruttering, eller hvor UiT har overlappende studietilbud. Arbeidsgruppen skal komme med konkrete forslag til reduksjon av studietilbudet. Arbeidsgruppen kan også foreslå nedleggelser av hele fagområder. Forslagene skal begrunnes.» Saksbehandler: Øyvind H. Mikalsen, rådgiver UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side93

94 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR BED Bedriftsøkonomi - årsstudium ST-BEDØK Bedriftsøkonomi, nettbasert - årsstudium ST-LEDE Ledelse, nettbasert - årsstudium ØKADL Økonomisk administrativ ledelse - årsstudium Nedlagt? B-BIO Biologi, klima og miljø - bachelor B-BIOTEK Bioteknologi - bachelor B-FISK Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor Tas med i gjennomgangen fordi studenter på programmet fordeler seg på fire ulike studieretninger B-FORBIO Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning - bachelor Nytt H-2014 B-LEDINMA Ledelse, innovasjon og marked - bachelor B-MARINBIO Marin bioteknologi - bachelor Nedlagt? B-SAMFOK Samfunnsøkonomi - bachelor B-ØKADM Økonomi og administrasjon (Tromsø) - bachelor B-ØKADM-A Økonomi og administrasjon (Alta) - bachelor IMA-FISKEH Akvamedisin - master (5-årig) EM-MBA Strategisk ledelse og økonomi - erfaringsbasert master M-BCE Business Creation and Entrepreneurship - master M-BIO Biology - master Tas med i gjennomgangen fordi studenter på programmet fordeler seg på fire ulike studieretninger M-FISK Fiskeri- og havbruksvitenskap - master M-INTFISH International Fisheries Management - master M-LEDINMA Ledelse, innovasjon og marked - master M-MARINBIO Marin bioteknologi - master M-SAMFOK Economics - master M-ØKADM Økonomi og administrasjon (Tromsø) - master (siviløkonom) M-ØKADM-A Økonomi og administrasjon (Alta) - master (siviløkonom) ? Nytt i Alta H-2014 M-ØKADM-D Økonomi og administrasjon (desentralisert) - master (siviløkonom) Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side94

95 Finnmarksfakultetet FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR ARKS Arktisk naturguide, desentralisert Svalbard - årsstudium FRILU Arktisk friluftsliv - årsstudium IDR60 Idrett (Alta) - årsstudium IDRTR Idrett (Tromsø) - årsstudium MED Medieproduksjon - årsstudium NATURGUIDE Norsk Naturguide - årsstudium NORTH Nordområdestudier - årsstudium ST-ADVTOUR Arctic Adventure Tourism - one year programme Nytt H-2014 B-ADVTOUR Arctic Adventure Tourism - bachelor Nytt H-2014 BAMED Medieproduksjon - bachelor BANOR Northern Studies - bachelor BAROCK Cultural and Creative Entrepreneurship - bachelor FR/ID Idrettsfag og friluftsliv - bachelor FRILB/AL Arktisk friluftsliv - bachelor IDRB/AL Idrett (Alta) - bachelor IDRB/TR Idrett (Tromsø) - bachelor SBV Barnevern (Alta) - bachelor SBVK Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor SBVT Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor SSO Sosialt arbeid - bachelor SSOT Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor IDRMG Idrettsvitenskap - master RE3MG Tourism Studies - master Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side95

96 Det helsevitenskapelige fakultet FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR ST-PSYK Psykologi - årsstudium B-BIOMED Biomedisin - bachelor B-FARM Farmasi - bachelor BIOING Bioingeniørfag - bachelor B-PSY Psykologi - bachelor ERGOTER Ergoterapi - bachelor FYSIOTER Fysioterapi - bachelor GRS Sykepleie (Hammerfest) - bachelor GRS_NETT Sykepleie (nettstøttet og praksisbasert deltidsstudium) - bachelor RADIOGRAF Radiografi - bachelor SYKEPL Sykepleie (Tromsø) - bachelor SYKEPL-D Sykepleie (desentralisert) - bachelor inkl i tall over TANNPL-3 Tannpleie - bachelor IMA-ODO Odontologi (tannlege) - master (5-årig) IMAT-MOLBI Molekylær bioteknologi - master (5-årig), sivilingeniør Nedlagt? M-BARNEV Barnevern - master M-BMED Biomedisin - master M-FARM Farmasi - master Programmet har over 10 studenter i to av tre kull. Tas med i gjennomgangen pga stort avvik mellom studenttall og budsjetterte plasser. M-FOLKEH Public Health - master M-HELSEFAG Helsefag - master M-MEDLAB Medisinske laboratoriefag - master Ikke opptak siden H-2012, nedlagt? M-PSY Psykologi - master M-SYKEPL Sykepleie - master M-TELEMED Telemedicine and E-health - master Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side96

97 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR ENGAR Engelsk (Alta) - årsstudium MAH60 Mat og helse - årsstudium NOUTL Norsk for utenlandske studenter, trinn I - III - årsstudium ? Over 20 studenter i to av tre kull. Tas med i gjennomgangen pga betydelig nedgang H SAMF60 Samfunnsfag - årsstudium ST-ALITT Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium ST-ENG Engelsk (Tromsø) - årsstudium ST-FRANSK Fransk - årsstudium ST-HIST Historie - årsstudium ST-KJØNN Likestilling og kjønn - årsstudium ST-KUNST Kunstvitenskap -årsstudium ? Gjenåpnet V-2015, to nye studenter tatt opp. ST-KVENSK Kvensk - årsstudium ? ST-NORD Nordisk - årsstudium ST-REL Religionsvitenskap - årsstudium ST-RUSSISK Russisk - årsstudium ST-SAMIF Nordsamisk som fremmedspråk - årsstudium ST-SPANSK Spansk - årsstudium ST-TYSK Tysk - årsstudium PPA Praktisk pedagogisk utdanning for allmennfag (deltid) PPY Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (deltid) ST-PPUA Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn ? ST-PRPED Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Erstattet av PPY, PPA og ST- PPUA. Tallene tas med i oversikten for å synliggjøre historikk. ST-PRPEDD Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Erstattet av PPY, PPA og ST- PPUA. Tallen tas med i oversikten for å synliggjøre historikk. B-ARK Arkeologi - bachelor B-BLU Barnehagelærer (Tromsø) - bachelor B-BLU-S Barnehagelærer, samlingsbasert - bachelor B-DOKVIT Medie- og dokumentasjonsvitenskap - bachelor B-FIL Filosofi - bachelor B-HIS Historie - bachelor B-KUNST Kunstvitenskap - bachelor BLU Barnehagelærer (Alta) - bachelor B-PED Pedagogikk - bachelor B-POLØKFIL Politikk, økonomi og filosofi - bachelor B-REL Religionsvitenskap - bachelor B-RUSS Russlandsstudier - bachelor B-SOA Sosialantropologi - bachelor B-SOS Sosiologi - bachelor B-SPL Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - bachelor B-SPRLITT Språk og litteratur - bachelor Tas med fordi studentene fordeler seg på flere studieretninger. Side97

98 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR B-SPROK Språk og økonomi - bachelor Tas med fordi studentene fordeler seg på flere studieretninger. B-STV Statsvitenskap - bachelor IMA-LU1-7 Lærerutdanning trinn (Tromsø) - master (5-årig) IMA-LU1-7A Lærerutdanning trinn (Alta, Kirkenes) - master (5-årig) IMA-LU1-7S Lærerutdanning trinn - master (5-årig), samlingsbasert IMA-LU5-10 Lærerutdanning trinn - master (5-årig) IMA-LU8-13 Lektorutdanning for trinn master (5-årig) EM-MPA Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master EM-STEDUTV Stedsutvikling - erfaringsbasert master Nedlagt? EM-UTDL Utdanningsledelse - erfaringsbasert master SPEMG Spesialpedagogikk og tilpasset opplæring - master JM-HRP Human Rights Policy and Practice - master M-ARK Arkeologi - master M-DOKVIT Dokumentasjonsvitenskap - master Legges ned M-ELIN English Linguistics - master M-FIL Filosofi - master M-HIS Historie - master Tas med i gjennomgangen pga betydeling nedgang i studenttall H-2014 og avvik ml antall studenter og budsjetterte plasser. M-INDIG Indigenous Studies - master M-KUNST Kunstvitenskap - master M-LITT Litteratur - master Tas med fordi studentene fordeler seg på flere studieretninger. M-LOGOPEDI Logopedi - master M-ORGLED Organisasjon og ledelse - master M-PCT Peace and Conflict Transformation - master M-PED Pedagogikk - master M-REL Religionsvitenskap - master M-RUSS Russlandsstudier - master M-SOA Sosialantropologi - master M-SOS Sosiologi - master M-SPED Spesialpedagogikk - master M-SPL Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - master M-SPR Språk - master Tas med fordi studentene fordeler seg på flere studieretninger. M-STV Statsvitenskap - master M-TLIN Theoretical Linguistics - master M-VISC Visual Cultural Studies - master Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side98

99 Det juridiske fakultet FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR IMA-JUS Rettsvitenskap (jus) - master (5-årig) M-LAWSEA Law of the Sea - master Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side99

100 Det kunstfaglige fakultet FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR ST-FORF Forfatterstudium - årsstudium ST-FORF2 Forfatterstudium ST-KIRKEMU Kirkemusikk - årsstudium PRAPED Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk B-DRAMA Drama og teater - bachelor B-KUNKUL Kunst- og kulturformidling - bachelor Nedlagt? MUSFAG Faglærerutdanning i musikk - bachelor Ikke opptak H-14 SAKUNST Samtidskunst - bachelor MUSUTØ Fagstudium i musikkutøving - bachelor M-CONTART Contemporary Art - master M-HLDIDP Hørelære med didaktikk og praksis - master MMASTERU Musikkutøving - master Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side100

101 Fakultet for naturvitenskap og teknologi FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR ST-MAT Matematikk - årsstudium AUTOMAT Automasjon - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingeniør) Nytt H-2014 B-DATASIKK Datasikkerhet - bachelor Er programmet vedtatt nedlagt? B-FLY Luftfartsfag - bachelor B-FYS Fysikk - bachelor B-GEO Geologi - bachelor B-INF Informatikk - bachelor B-KJEMI Kjemi - bachelor B-MASTAT Matematikk og statistikk - bachelor B-MATFIN Matematikk og finans - bachelor NAUTIKK Nautikk - bachelor (ingeniør) PROTEKN Prosess- og gassteknologi - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) SAMFMILJØ Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor SIKKMIL Sikkerhet og miljø - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) IMAT-EOM Energi, klima og miljø - master (5-årig), sivilingeniør IMAT-FYMA Anvendt fysikk og matematikk - master (5-årig), sivilingeniør Nytt H-2013 IMAT-INF Informatikk - master (5-årig), sivilingeniør IMAT-ROMFY Romfysikk - master (5-årig), sivilingeniør M-FYS Physics - master M-GEO Geology - master M-INF Computer Science - master M-KJEMI Chemistry - master M-MAT Mathematics - master M-SAMFSIKK Samfunnssikkerhet - master M-STAT Statistics - master M-TECHSAFE Technology and Safety in the High North - master Rød= Program som er valgt ut for gjennomgang Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgang Gul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomgås Side101

102 Kriterier som skal legges til grunn for fakultetenes vurdering av de utvalgte studieprogrammene Med utgangspunkt i kriteriene som ble fastsatt i forrige gjennomgang av programporteføljen, og diskusjoner i universitetsstyret og i arbeidsgruppen er følgende kriteriesett utarbeidet: 1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonal arbeidsdeling 1.1. Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen I gjennomgangen må det redegjøres for om det eksisterer fagmiljø og studietilbud i det aktuelle faget andre steder i Norge og i landsdelen Om studietilbudet er basert på et omforent ansvar i sektoren Det må redegjøres for en eventuell nasjonal arbeidsdeling innen fagområdet som forplikter UiT til å gi det aktuelle tilbudet Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i så fall hvor og av hvem Mange institusjoner i Norge tilbyr de samme utdanningene, selv om de hver for seg sliter med å rekruttere nok studenter, og sektoren vil derfor kunne tjene på samarbeid eller sterkere konsentrasjon og klarere arbeidsdeling (Meld. St. 18, ). Program som fakultetene mener skal videreføres, til tross for svak rekruttering, skal vurderes med hensyn til mulig nasjonal samordning. En slik samordning kan være relevant både på program- og emnenivå. Det skal vurderes hvordan en samordning bør gjennomføres og hvordan UiT kan bidra til at det skjer Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov Studieprogrammets samfunnsrelevans skal vurderes. Får studentene seg relevant arbeid etter endt utdanning? Dialog og samarbeid med avtakerfeltet er viktig ved utvikling av nye studietilbud, og for etablerte studietilbud slik at de kan endres og fornyes i tråd med samfunnets behov og etterspørsel. Fakultetene skal derfor vurdere i hvilken grad studieprogrammet svarer på samfunnets behov og etterspørsel, og synliggjøre grad av og form for samarbeid programmet har med avtakerfeltet. 2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten 2.1. Fagmiljøets størrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet Utdanninger av god kvalitet bør ha et solid forskningsmiljø i ryggen eller være basert på forskning (Meld. St. 18, ). Fakultetene skal vurdere fagmiljøet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet med hensyn til størrelse, robusthet og økonomisk forsvarlighet. 3. Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet 3.1. Rekrutteringssituasjonen Mulige årsaker til studieprogrammets lave rekruttering og framtidig rekrutteringspotensiale skal vurderes. Herunder en vurdering av hva som er et realistisk rekrutteringsmål i forhold til studenters etterspørsel og samfunnets behov Helhet og sammenheng i programmet Dersom studieprogrammet omfatter emner som hovedsakelig tas av enkeltemnestudenter eller som valgemne i ulike program, må det vurderes om emnene kan tilbys uavhengig av programmet det primært Side102

103 tilhører. Et studieprogram bør ikke opprettholdes som "emnehotell" for emner som hovedsakelig tas av andre studenter enn de som følger programmet NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud Det forutsettes at alle studieprogram ved UiT tilfredsstiller NOKUTs kriterier og standarder. Dersom fakultetene foreslår å videreføre studieprogram med særlige utfordringer knyttet til å innfri disse kravene (eksempelvis fagmiljøets størrelse og sammensetning), må det legges fram en realistisk plan for hvordan fakultetet skal imøtekomme kravene. I den nevnte stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren", varsler regjeringen om at det vil bli innført skjerpende krav for å opprette master- og doktorgradsprogrammer. Programmene må blant annet ha større bredde og forankres i sterkere fagmiljøer enn i dag. Eksisterende programmer vil etter en overgangsperiode også bli vurdert på nytt ut fra de nye kravene. Dette kan med fordel tas med i fakultetenes vurdering av masterprogrammene som er valgt ut for gjennomgang Ivaretakelse av læringsmiljø med få studenter Størrelsen på studentgruppene har betydning for læringsmiljø og kvalitet i utdanningene. Hva som er tilfredsstillende størrelse på studentgruppen for å oppnå et godt læringsmiljø kan variere mellom ulike fagområder og må vurderes for det enkelte studieprogram Intern samordning/sammenslåing Fakultetene må vurdere hvorvidt sammenslåinger med beslektede eller overlappende program og emner kan bidra til å skape bedre, robuste og bærekraftige fagmiljøer og studietilbud og muligheter for økonomisk gevinst Gjennomføring og frafall Har programmet tilfredsstillende studiepoengproduksjon og gjennomføring, og hvor stort er frafallet? Studieprogram med få studenter er sårbare fordi frafall kan føre til at læringsmiljøet nærmest faller bort. Det må vurderes hvilke konsekvenser frafall kan ha for læringsmiljø og studiekvaliteten Resultater fra programevalueringer Hvilke tilbakemeldinger på studiekvaliteten har studentene gitt gjennom evalueringer, inkludert Studiebarometeret dersom programmet finnes der? 4. Strategiske prioriteringer og satsinger 4.1. Om studieprogrammet er innenfor et eller flere av universitetets definerte satsningsområder Studietilbud som sliter med rekrutteringen, har økonomiske utfordringer og/eller andre tegn på lav studiekvalitet, kan være strategisk viktige for UiT. Fakultetene må vurdere om og hvordan slike utdanninger kan utvikles og fornyes for å tiltrekke seg flere studenter, styrke fagmiljøet osv. Behovet for handlingsrom til eventuell oppretting av nye studietilbud som er i tråd med UiTs strategiske satsningsområder må vurderes. Side103

104 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/490/OYH100 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Mandat og oppnevning av utvalg for gjennomgang av studieportefølje ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner mandat for utvalget som skal gjennomgå UiT sin studieportefølje. 2. Universitetsstyret godkjenner den foreslåtte tidsplanen for arbeidet. 3. Rektor gis fullmakt til å oppnevne medlemmer på bakgrunn av forslag fra styrets medlemmer og diskusjonen i styret. 4. Universitetsstyret ber fakultetene om å fortsatt ha et kritisk blikk på sin egen studieportefølje, og fortløpende vurdere nedleggelse av studietilbud med få studenter, eller studier hvor kvaliteten er sviktende. Fakultetene bes spesielt om å prioritere arbeidet med å samkjøre like studieprogram på ulike campuser. Bakgrunn Universitetsstyret besluttet i møte den 8. desember 2015 at det skal legges fram et forslag til mandat og sammensetning av en gruppe med eksterne representanter og studenter som skal gjennomgå studieporteføljen ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT). Bakgrunn for styrets vedtak er at UiT i flere omganger har forsøkt å redusere det totale studietilbudet uten å lykkes. I de foregående prosessene har fakultetene hatt ansvar for å foreslå nedleggelser av egne studietilbud. Dette har ikke gitt ønsket effekt. I forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen i 2015 fikk fakultetene i oppdrag om å gjennomgå og vurdere nedleggelse av alle årstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprogram med færre enn 20 studenter i kullet, og alle erfaringsbaserte- og toårige mastergradsprogram med færre enn ti registrerte studenter (se vedlegg 1). Tabellen nedenfor viser hvor mange studieprogrammer de ulike fakultetene hadde i oppdrag å gjennomgå. Gjennomgangen skulle foretas etter kriteriene universitetsstyret fastsatte i sak S 4/15 (se vedlegg 2). Oversikt over antall studieprogram valgt ut til gjennomgang fordelt på fakultet: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side104

105 Fakultet Antall program valgt ut til gjennomgang Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 9 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag 13 Det helsevitenskaplige fakultet 7 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap 40 og lærerutdanning Det juridiske fakultet 1 Det kunstfaglige fakultet 12 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13 SUM 95 Av styrets vedtak i sak S 61/15 Gjennomgang av studieprogram med få studenter, som ble behandlet i styrets møte den 8. desember 2015, fremkommer det også at styret ikke er tilfreds med fakultetenes gjennomgang av studieprogrammene. Styret ønsker derfor at en gruppe med eksterne og interne medlemmer, samt studenter, vurderer det totale studietilbudet ved UiT. I denne saken legger universitetsdirektøren fram forslag til mandat for utvalget, tidsplanen for arbeidet og utvalgets sammensetning. Forslag til mandat Siden utvalget skal vurdere UiTs totale portefølje vurderer universitetsdirektøren det ikke som hensiktsmessig å gi utvalget for mange føringer i gjennomgangen av studietilbudet ved UiT. Videre vil utvalget bestå av flere eksterne representanter, universitetsdirektøren mener derfor at mandatet til utvalget må være utformet slik at det ikke krever inngående kjennskap til UiT for å kunne løse oppdraget. Universitetsdirektøren anbefaler at utvalgets forslag sendes ut på intern høring ved UiT før saken går videre til styret for endelig behandling. Universitetsdirektøren foreslår derfor følgende overordnede mandat: «Utvalget skal vurdere UiTs totale studieportefølje og de ulike studietilbudenes rolle og plass i samfunnets fremtidige kompetansebehov. Utvalget skal, med utgangspunkt i tilgjengelig data, først og fremst rette fokus mot studietilbud hvor det er indikasjoner på svak studiekvalitet, og/eller svak rekruttering. Utvalget skal komme med konkrete forslag til reduksjon av studietilbudet. Utvalget kan også foreslå nedleggelser av hele fagområder. Utvalget skal videre vurdere hvordan studieporteføljen bør utvikles for å nå målene i UiTs strategi. Utvalget skal særskilt vurdere hvilke faglige synergier UiT kan oppnå som følge av fusjonene. Forslagene skal begrunnes.» Avdeling for utdanning (UTA) vil bistå utvalget i arbeidet med fremskaffelse av relevante data som bør legges til grunn for vurdering av studiekvalitet. Årshjul for forvaltning av studieporteføljen Forvaltningen av UiT sin studieportefølje styres av et fastlagt årshjul som UiT i begrenset grad kan fravike. Nedenfor gir universitetsdirektøren en kort oversikt over årshjulet. Primo september: Universitetsdirektøren sender brev til fakultetene og ber dem rapportere tilbake på hvilke studieprogram de ønsker å lyse ut for kommende studieår, opptaksrammer, og hvilke studier som ønskes adgangsregulert. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side105

106 Primo oktober: Frist for fakultetene for å søke om oppretting/nedleggelse av studieprogram for kommende studieår. Medio november: Universitetsstyret vedtar UiT sin samlede studieprogramportefølje for kommende studieår. Desember: 1. desember er frist for innmelding av studier som skal lyses ut gjennom Samordna opptak (SO). Siste frist for å trekke studier som er utlyst gjennom SO er medio desember. Primo januar: UiTs studiekatalog publiseres på nett. 15. April: Ordinær søknadsfrist. Medio juli: Hovedopptak for studier utlyst gjennom SO. Prosess og tidsplan Dersom UiT skal legge ned studier som lyses ut gjennom SO må vedtaket fattes senest i november foregående år. Universitetsdirektøren kan i helt spesielle tilfeller trekke studier etter at de er meldt inn til SO, men for å sikre forutsigbarhet for studiesøkere mener universitetsdirektøren at terskelen for å trekke studier bør være høy. Når det gjelder studier som har lokalt opptak har UiT noe større fleksibilitet, men universitetsdirektøren vil fremholde at UiT bør være tilbakeholden med å trekke studier etter at studiekatalogen er publisert i begynnelsen av januar. Dersom det er usikkert om et studietilbud skal gis bør man vente med å lyse det ut til endelig avgjørelse er tatt. Forslag om nedleggelser av studietilbud vil ofte være kontroversielle, og skape et bredt engasjement på universitetet. Universitetsdirektøren vil derfor anbefale at fakultetene får anledning til å høres i forbindelse med eventuelle forslag om nedleggelser av studier før universitetsstyret behandler saken. På bakgrunn av årshjulet for forvaltning av studieporteføljen og de overnevnte hensynene anbefaler universitetsdirektøren at arbeidet organiseres i tre deler med følgende tidsplan. Del en (april-november 2016): April: oppstart av utvalgets arbeid. Utvalget skal i første omgang gjennomgå utdanninger som er utlyst gjennom SO. 1. september: Frist for levering av første delrapport. September-november: Høring internt ved UiT. November: Universitetsstyret behandler forslagene i første delrapport og vedtar UiTs samlede studieportefølje for studieåret 2017/2018. Del to (september-februar 2016/2017) utdanninger med lokalt opptak: September 2016: Oppstart av utvalgets arbeid del to. I del to skal utvalget gjennomgå utdanninger med lokalt opptak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side106

107 1. desember: Frist for levering av andre delrapport. Eventuelle studier som utvalget har foreslått nedlagt utlyses ikke før universitetsstyret har behandlet forslagene. Desember-februar: Høring internt ved UiT. Januar 2017: Publisering av studiekatalogen for studieåret 2017/2018. Februar 2017: Universitetsstyret behandler forslagene i andre delrapport. Eventuelle studier med lokalt opptak som ikke vedtas nedlagt publiseres i studiekatalogen. Del tre (desember-november 2016/2017) vurdering av UiTs totale portefølje: Mai 2017: Frist for levering av sluttrapport. I sluttrapporten skal utvalget spesielt peke på hvordan UiT kan utvikle studieporteføljen for å nå målene i UiTs strategi og hvilke faglige synergier UiT kan oppnå som følge av fusjonene. November 2017: Universitetsstyret vedtar UiTs samlede studieportefølje for studieåret 2018/2019. Forslag til sammensetning Styret var tydelig på at det er nødvendig å få et eksternt blikk på studieporteføljen. Samtidig er det et behov for medlemmer som kjenner UiT godt og som kan forankre prosessen internt ved UiT. Universitetsdirektøren vurderer det derfor slik at utvalget bør ledes av en ekstern representant. Studentene må også ha en tydelig stemme inn i utvalget. Universitetsdirektøren foreslår følgende sammensetning av utvalget: 3 eksterne 2 intern 2 student Universitetsdirektøren forslår at rektor gis fullmakt til å oppnevne medlemmer av utvalget på bakgrunn av forslag fra styrets medlemmer og diskusjonen i styret. Forventning til fakultetenes arbeid Universitetsstyret har i sin tilbakemelding til universitetsdirektøren vært tydelig på at de forventer at fakultetene fortsatt har et kritisk blikk på studieporteføljen, og at de fortløpende må vurdere nedleggelser av studietilbud med svak rekruttering, eller hvor kvaliteten er sviktende. Universitetsdirektøren vil spesielt understreke viktigheten av at fakultetene intensiverer arbeidet med samkjøring av like studieprogram ved de fusjonerte institusjonene. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Øyvind H. Mikalsen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side107

108 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/1514/GJO047 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 ADM 2020 Orientering til styret for IRS-fakultetet Bakgrunnsmateriale for orientering om ADM2020. Gerd Johnsen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Rapport rekruttering 2 Rapport Gruppe "Begrunnelse og klage på sensur" IRS-fakultetet 3 Rapport fra gruppa "studieplanarbeid" Adm 2020 IRS-fakultetet 4 Rapport Gruppe BOA 5 Tilsettinger - rapport fra gruppa Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side108

109 RAPPORT REKRUTTERING ADM 2020 IRS-FAKULTETET Medlemmer: Elisabeth (leder), Gøril, Gro, Yngve, Øyvind. Side109

110 1 RAPPORT REKRUTTERING ADM 2020 IRS-FAKULTETET ORGANISERING AV ARBEIDET Gruppen har hatt 1 felles møte der medlemmene la frem sine erfaringer rundt rekrutteringsspørsmål. Gruppeleder har også intervjuet kollegaer på fakultetet. Gruppeleder har systematisert materialet, konferert med gruppens medlemmer og sendt det på høring i gruppen. Gruppens medlemmer har fått enkelte innspill fra andre ansatte ved instituttene. I møter med gruppens medlemmer fra hvert institutt ble det diskutert forslag til eventuelle endringer og justeringer. MANDAT Arbeidsgruppa skal kartlegge og analysere dagens praksis og foreslå endringer og justeringer med mål om å øke rekrutteringen. Gruppa skal se på alle prosesser og ta utgangspunkt i prosedyrer for rekruttering og universitetets rutinebeskrivelser i kvalitetssystemet. Gruppa skal se på samhandling mellom fakultet og institutt, og foreslå ev. endringer for samhandling med nivå 1. Forslagene ble tatt inn i rapporten. Rapporten leveres til styringsgruppen for ADM 2020 ved fakultetet 1. mai MERK Vi har ikke kunnet oppdrive et dokument som beskriver rekrutteringsprosedyren ved universitetet. Side110

111 2 INNLEDNING Tiden etter fusjonen har vært preget av usikkerhet rundt; rollefordeling, ansvar, organisering, budsjett, tekniske løsninger, praktiske løsninger mm. Dette har ført til at rekrutteringsarbeidet de siste to årene har vært en blanding av tradisjoner ved HIF og praksis ved UiT. På et overordnet nivå er det Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt KSA som, gjennom sin seksjon for marked og kommunikasjon, er UiT sin strategiske, rådgivende og operative markeds- og kommunikasjonsenhet. Slik presenterer enheten seg på egne nettsider: Rekrutteringsaktiviteter i KSA regi er for eksempel; Produksjon/distribusjon av studiekatalogen i print, (Ansvar studiekatalog på nett hos UTA), utdanningsmesser i norske byer, universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk, produksjon/publisering av film/annonser for bruk sosiale medier, UiT Experience (1337 liker deres fb-side pr ) (UiT-ambassadører som blogger på fb og som svarer på spørsmål om studier), oppfølging av og aktiviteter med samarbeidspartnere som Finnmarksløpet, TIFF, Riddu Riddu. Internasjonal markedsføring synes ikke å være en prioritet hos KSA. Det ansvaret ligger i UTA med et betydelig mindre budsjett. Hvordan slår dette ut for rekruttering til våre programmer? Vi har en veldig variert fagportefølje som utfordrer en enhetlig kommunikasjon. Vi bør se på hvert enkelt fag og differensiere i innsats, metode og ressursbruk. I tillegg er det viktig å ha i mente at en gjennomgang av studieporteføljen vil skje inneværende år. For å gjøre riktige prioriteringer er det viktig å se på studieprogrammenes egenart, utfordringer, arbeidsmåter/prosedyrer og ressursbruk. Ettersom vi ikke har erfaringstall fra våre nye studier etter fusjonen med Harstad, er disse ikke tatt med her. Vi gjør oppmerksom på at søkertall vil kunne variere avhengig av tidspunkt de hentes ut og hvordan kilden har kategorisert. Tallene er hentet fra FS og fra dbh ( Etter presentasjon av hvert program kommer det forslag om tiltak som gjelder det aktuelle programmet. Side111

112 3 STUDIEPROGRAM Bachelor of Cultural & Creative Entrepreneurship Innsalgstekst studiekatalog på nett: The bachelor of Cultural and Creative Entrepreneurship is designed for people who want to make a living within the wide definition of cultural and creative industries. The core of the program is business know-how and entrepreneurship with basis in intangible resources. Studieprogrammets egenart: Dette er en bachelor som undervises på engelsk. Det åpner for søkere fra hele verden. Søknadsfristen for ikke-nordiske søkere er 1. desember. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men er en bred utdanning som skal gi de som vil jobbe på kulturarenaer med kunst, idrett, film og festivaler, blant initiativtakere og kreative mennesker, en bred og fleksibel arbeidsmarkedskompetanse. Studiet forbereder kandidatene på et arbeidsmarked i stadig endring og utvikler evne til omstilling og tilpasning. (Kilde: ppt-presentasjon brukt i rekrutteringsarbeid) Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: De siste to års erfaring viser at det er stor interesse for dette studiet internasjonalt. Det har vært markedsført internasjonalt via studentportaler, egne nettsider, til våre partnerinstitusjoner og via sosiale medier. Avgrensningen i den målrettede markedsføringen har vært Europa og til dels Nord-Amerika. Søkermassen har likevel vært merkbart større fra ikke-europeiske/ikke-vestlige land. Pr. 1. desember 2014 var det totalt 99 internasjonale søkere til studiet med oppstart i august Av totalt antall søkere, var 2 fra Ukraina, 1 fra Egypt, 1 fra Australia, 2 fra Tyrkia, 1 fra Tyskland og 1 fra Russland. Resten var fra Asia, Midtøsten og Afrika. 34 av alle søkerne lastet opp nødvendig dokumentasjon og ble godkjent som kvalifiserte søkere. 24 personer fikk tilbud om å starte. 14 av de internasjonale søkerne møtte opp til studiestart. 1 har ikke betalt semesteravgift og regnes som har sluttet våren Pr. 1. desember 2015 var det totalt 154 internasjonale som hadde søkt på studiet. 4 var fra USA, 2 fra Tyskland, 1 fra Serbia, 2 fra Albania. Resten var fra Asia, Midtøsten og Afrika. 37 av søkerne har lastet opp nødvendig dokumentasjon og blitt godkjent som kvalifiserte søkere. 33 tilbud er sendt ut. Det gjenstår å se hvor mange som møter opp til studiestart. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og i fjor ved skolebesøk i nærområdet og gjennom en egen besøksrunde med innleid konsulent hos utvalgte skoler i sør. Det har også vært annonsert i sosiale medier med tanke på norske/nordiske søkere. Pr. 15. april 2015 var det 1 norsk søker 1 møtte opp til studiestart. Tall pr. 15. april 2016 antall førstevalg 19 men det er lokalt opptak slik at man ikke vet om de har søkt andre studier som førstevalg på SO. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Det er åpenbart størst søkning fra utlandet til dette programmet. Det at programmet kjøres på engelsk anses som positivt for rekrutteringsmulighetene. Likevel ser det ikke ut til at vi får nok søknader fra de ønskede områder. Det pekes på at den tidlige søknadsfristen (1. desember) er hemmende for europeiske søkere. Det pekes også på at det økonomiske aspektet for utenlandske søkere kan være hemmende. Spørsmålet er om de faktisk møter opp. Dessuten kan det være at en hel bachelor kan være litt i lengste laget når søkere skal planlegge utenlandsstudier. Vi ser at det er lettere å rekruttere utvekslingsstudenter til mindre emner. Side112

113 4 Når det gjelder rekruttering fra det norske markedet så viser det seg å være dårlig. Det at studiet er på engelsk, medfører at det ikke er å finne på Samordna opptak (der anslagsvis 80% av søkerne fra vgs. går inn og søker høyere utdanning). Dette krever at man legger ekstra trykk på å gjøre dette studiet synlig. Det er utfordrende at det er et forholdsvis nytt studium. Det trenger mer forklaringer i innslagsprosessen enn andre tradisjonelle fag. Det har ikke fått etablert seg skikkelig enda, og har allerede vært gjennom endringer. Det kreves god kjennskap til programmets innhold for å kunne markedsføre det. Derfor har det vært ønskelig at de som enten underviser eller er studenter kunne bidra. Forespurte norske studenter har ikke ønsket å gjøre dette da de ikke har vært fornøyd med programmet i sin form. Ressursbruk: Foruten de ordinære tiltakene i regi av KSA, som studiekatalog på nett og i print, deltakelse på utdanningsmesser i norske byer, universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser, har det vært annonsert på fb ettersom det er et billig alternativ til annonsering. Det er laget en promoteringsfilm som er spredt på nett og i sosiale medier og det har vært brukt til dels mye midler på en runde med besøk på skoler i sør. Det er lite hensiktsmessig å bruke ekstra ressurser på å profilere studiet på noen særskilt måte, da det fortsatt, ifølge studieprogramkoordinator, er mange essensielle utfordringer som knytter seg både til studiets innhold og målgruppe, kompetansen vi har til rådighet, organisering etc. Studiet er under omlegging. Status CCE Studentene har i liten grad nødvendig basiskompetanse i en eller annen form for kunstnerisk, kulturell eller kreativ ferdighet, hvilket studieprogrammet i realiteten forutsetter, for at studenten skal kunne ha nytteverdi av fagene som tilbys. Det trengs mer faglig kompetanse innenfor komplekse og sammensatte fagområder. Ekstra tiltak: Ettersom man nå jobber med selve utformingen av studieprogrammet, og det i tillegg skal søkes om å ikke starte opp dagens program høsten 2016, foreslås det å avvente ekstraordinære rekrutteringstiltak. Side113

114 5 STUDIEPROGRAM Arctic Adventure Tourism årsenhet/bachelor Innsalgstekst studiekatalog på nett: Could you see yourself in a management position in tourism? Are you secretly planning to establish the most awesome adventure company known to human kind? Or would you just like to spend time in the most spectacular arctic scenery imaginable, meanwhile educating yourself in a sustainable profession? Whatever your dreams are, we welcome you to a one year adventure with the Arctic Adventure Tourism year program at the University of Tromsø campus Alta. You will not regret it.» Studieprogrammets egenart: Dette er en årsenhet/bachelor som undervises på engelsk. Det åpner for søkere fra hele verden. Søknadsfristen for ikke-nordiske søkere er 1. desember. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men Studentene får en internasjonal Bachelor i Reiseliv. Det er en bred utdanning for de som vil jobbe med utvikling av reiselivs- og opplevelsesprodukter, starte egen reiselivsbedrift, lede større og mindre opplevelsesbedrifter, jobbe på ledernivå i servicebransjen, tilrettelegge og organisere reiselivsaktiviteter, reklamevirksomhet, markedsføring, produktutvikling, medierelatert arbeid, Event Management eller med forskning og undervisning (Kilde: ppt-presentasjon brukt i rekrutteringsarbeid) Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Det har vært markedsført internasjonalt via studentportaler, egne nettsider, til våre partnerinstitusjoner og via sosiale medier. Avgrensningen i den målrettede markedsføringen har vært Europa og Nord-Amerika. Pr. 1. desember 2014 var det totalt 34 internasjonale søkere til års-programmet. 1 var fra Litauen, 3 fra Tyskland, 1 fra Storbritannia, 1 fra Hellas, 1 fra Ukraina, 1 fra Canada, 1 fra USA, 1 fra Latvia, og 1 fra Slovakia. Resten var i fra Afrika og Asia. 12 av søkerne lastet opp nødvendig dokumentasjon og ble godkjent som kvalifiserte søkere. Totalt 4 startet høsten er aktive og har hatt produksjon høsten (alle nasjonaliteter) Pr. 1. desember 2014 var det totalt 89 internasjonale søkere til bachelorprogrammet. 28 av søkerne lastet opp nødvendig dokumentasjon og ble godkjent som kvalifiserte søkere. Av totalt antall søkere, var 1 fra Litauen, 1 fra USA, 2 fra Tyskland, 1 fra Hellas, 2 fra Russland, 1 fra Ukraina, 1 fra Jordan, 1 fra Canada, og 1 fra Storbritannia. Resten var i fra Afrika og Asia. Totalt 19 startet høsten er aktive og har hatt produksjon høsten Pr. 1. desember 2015 var det totalt 71 internasjonale som hadde søkt på årsstudiet. 3 er fra Italia, 2 fra Frankrike, 1 fra Russland, 1 fra Polen, 1 fra Kroatia, 1 fra Litauen, 1 fra Ukraina, 1 fra Luxemburg, 2 fra Tyskland, 1 fra Storbritannia, og 1 fra Canada. Resten var i fra Afrika og Asia. 30 av søkerne har lastet opp nødvendig dokumentasjon og blitt godkjent som kvalifiserte søkere. 28 tilbud er sendt ut. Det gjenstår å se hvor mange som møter opp til starten Pr. 1. desember 2015 var det totalt 164 internasjonale som hadde søkt på bachelorprogrammet. 1 er fra Norge, 1 fra Italia, 1 fra Ungarn, 3 fra Tyskland, 1 fra Serbia, 1 fra USA, 2 fra Ukraina, 4 fra Albania, 1 fra Latvia, 1 fra Luxemburg, 1 fra Canada, 2 fra Østerruike, 1 fra Storbritannia. Resten var i fra Afrika og Asia. 39 av søkerne har lastet opp nødvendig dokumentasjon og blitt godkjent som kvalifiserte søkere. 33 tilbud er sendt ut. Det gjenstår å se hvor mange som møter opp til starten. Side114

115 6 Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og i fjor ved skolebesøk i nærområdet. Det har også vært annonsert i sosiale medier med tanke på norske/nordiske søkere. Pr. 15. april 2015 var det 31 norske/nordiske søker til årsenheten. 2 møtte opp til studiestart. 2 fremdeles aktive. Tall pr. 15. april 2016 antall førstevalg 32. Pr. 15. april 2015 var det 25 norsk/nordiske søkere til bachelorstudiet. Av de 13 som totalt er aktive pr. vår 2016, er det 4 som er norsk. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Det er åpenbart størst søkning fra utlandet til dette programmet. Det at programmet kjøres på engelsk anses som positivt for rekrutteringsmulighetene. Likevel ser det ikke ut til at vi får nok søknader fra de ønskede områder. Det pekes på at den tidlige søknadsfristen (1. desember) er hemmende for europeiske søkere. Det pekes også på at det økonomiske aspektet for utenlandske søkere kan være hemmende. Spørsmålet er om de faktisk møter opp. En hel bachelor kan være litt i lengste laget når søkere skal planlegge utenlandsstudier. Vi ser at det er lettere å rekruttere utvekslingsstudenter til mindre emner. Når det gjelder rekruttering fra det norske markedet så viser det seg å være dårlig. Det at studiet er på engelsk, medfører at det ikke er å finne på Samordna opptak (der anslagsvis 80% av søkerne fra vgs. går inn og søker høyere utdanning). Dette krever at man legger ekstra trykk på å gjøre dette studiet synlig. Programmet har vært gjennom noen endringer. Det kreves god kjennskap til programmets innhold for å kunne markedsføre det. Derfor har det vært ønskelig at de som enten underviser eller er studenter kunne bidra. Ressursbruk: Foruten de ordinære tiltakene i regi av KSA, som studiekatalog på nett og i print, deltakelse på utdanningsmesser i norske byer, universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser, har det vært annonsert på fb ettersom det er et billig alternativ til annonsering. Det er laget en promoteringsfilm som er spredt på nett og i sosiale medier. Studieprogramkoordinator har besøkt nærliggende skoler sammen med student. Det er også laget små snutter som er spredt på fb. Ekstra tiltak: Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler en student for å «blogge» fra sin studiehverdag på campus. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student ved studiestart. Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler en student for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student. Det foreslås en overbooking ved instituttet på så mange som mulig, hvis det vil bli en problemstilling med fulle studier. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side115

116 7 STUDIEPROGRAM Master Tourism Studies Innsalgstekst studiekatalog på nett: The master of tourism studies programme is designed to prepare students for career entry or positions in commercial, public, or non-profit organisations providing visitor services at the local, national, or international level. Successful candidates will during the two year programme have gained appropriate knowledge in tourism as an industry and as a social phenomenon, insight into the intersection of production, marketing and consumption, as well as society, culture, and nature. The programme places particular emphasis on how nature and culture can be used by a responsible industry. It builds on theories of marketing, event management, sociology, geography, and anthropology. The programme also focuses on gender perspectives and gender equality. Studieprogrammets egenart: Dette er en samlingsbasert master som undervises på engelsk. Det åpner for søkere fra hele verden. Søknadsfristen for ikke-nordiske søkere er 1. desember. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men er; «designed to prepare students for career entry or positions in commercial, public, or non-profit organisations providing visitor services at the local, national, or international level. (Kilde nettside om studiet) Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Det har vært markedsført internasjonalt via studentportaler, egne nettsider, til våre partnerinstitusjoner og via sosiale medier. Avgrensningen i den målrettede markedsføringen har vært Europa og Nord-Amerika. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer. Det har også vært annonsert i sosiale medier med tanke på norske/nordiske søkere. Generelt ser man at det er skyhøye internasjonale søkertall, og spesielt fra land som er utenfor området som markedsføringen har vært rettet mot. I 2014 var det totalt 124 registrerte søknader og det ble registret 6 opptak. I 2015 var det totalt 161 søknader og 5 ble registrert opptatt. I 2016 er det registrert 129 søkere totalt. 20 er nordiske førsteprioritetssøkere men vi vet ikke før i midten av mai hvor mange som er reelle søkere før i midten av mai Hvor mange som takker ja og møter opp, gjenstår å se. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Det er åpenbart størst søkning fra utlandet til dette programmet. Det at programmet kjøres på engelsk anses som positivt for rekrutteringsmulighetene. Likevel ser det ikke ut til at vi får nok søknader fra de ønskede områder. Det pekes på at den tidlige søknadsfristen (1. desember) er hemmende for europeiske søkere. Det pekes også på at det økonomiske aspektet for utenlandske søkere kan være hemmende. Spørsmålet er om de faktisk møter opp. Når det gjelder rekruttering fra det norske markedet så viser det seg å være dårlig. Dette krever at man legger ekstra trykk på å gjøre dette studiet synlig. Programmet har vært gjennom noen endringer. Det kreves god kjennskap til programmets innhold for å kunne markedsføre det. Derfor har det vært ønskelig at de som enten underviser eller er studenter kunne bidra. Side116

117 8 Ressursbruk: Det ble brukt en del ekstra ressurser på digital annonsering i nordnorske aviser i 2015 Ekstra tiltak: Gjennomføre en spørreundersøkelse blant studentene som starter opp for å finne ut hvor man kan rette inn spesielle rekrutteringstiltak. Fortelle historier på Facebook og hjemmesider om våre norske studenter nåværende og tidligere og deres karrierer i reiselivet. Instituttet kan finne frem til dem. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side117

118 9 STUDIEPROGRAM Northern Studies årsenhet/bachelor Innsalgstekst studiekatalog på nett: One year program: The World of the High North - How does life in the northernmost part of the world affect nature resources, politics and economy? What is unique about this region? And how can its inhabitants be best prepared for the coming century? If you want to make a difference to the peoples of this region, and prefer an online study, we welcome you to this amazing multidisciplinary one-year experience. The study can be extended to a bachelor in Northern Studies. You will see the world with new eyes. In a good way. Bachelor: «The Circumpolar World - How can people in the northern most part of the world make the most out of this coming century? Will their lives be affected by environment changes? How can intelligent governance give way to new ideas and innovation? If you see yourself as one who could make a difference for this region, we welcome you to this amazing three-year multidisciplinary degree. It will make you a better world-citizen. And that's a promise. Studieprogrammets egenart: Dette er et års-program/en bachelor som undervises på engelsk. Det åpner for søkere fra hele verden. Søknadsfristen for ikke-nordiske søkere er 1. desember. Undervisningssted er på Campus Alta eller online. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men tverrfaglig kompetanse på nordområdeproblematikk, spesialkompetanse på økonomisk utvikling i grenseområdet, lokal og regional utvikling eller politikk og Barents-samarbeid. (Kilde: ppt-presentasjon brukt i rekrutteringsarbeid) Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Programmet rekrutterte primært studenter gjennom internasjonalisering og direkte samarbeid med U-Arctic og russiske universiteter, men det ble også markedsført internasjonalt via studentportaler, egne nettsider og via sosiale medier. De siste to års erfaring viser at den internasjonale søkermassen til studiet har endret seg. Avgrensningen i den målrettede markedsføringen har vært Europa, Russland og Nord-Amerika. Pr. 1. desember 2014 var det totalt 35 internasjonale søkere til års-programmet. 1 var fra USA, 3 fra Spania, 3 fra Storbritannia, 1 fra Tyskland, 1 Norsk (vet ikke hvorfor denne er i internasjonal søknadsbunke), 1 fra Slovakia, 1 fra Ungarn, 5 fra Russland, 1 fra Serbia, 2 fra Irland, 3 fra Sør-Afrika, 1 fra Canada, 1 fra Italia, 1 fra Ukraina. Resten var i fra Afrika og Asia. 17 av søkerne lastet opp nødvendig dokumentasjon og ble godkjent som kvalifiserte søkere. Pr. 1. desember 2014 var det totalt 193 internasjonale søkere til bachelorprogrammet. Av totalt antall søkere, var 83 fra Russland (stor andel), 2 fra Norge, 3 fra USA, 2 fra Syria, 2 fra Storbritannia, 1 fra Spania, 1 fra New Zealand, 1 fra Finland, 1 fra Nederland. Resten var i fra Afrika og Asia. Pr. 1. desember 2015 var det totalt 33 internasjonale som hadde søkt på årsstudiet. 3 var fra USA, 2 fra Tyskland, 2 fra Portugal, 3 fra Russland, 1 fra Finland, 2 fra Irland, 1 fra Hellas, 1 fra Nederland, 1 fra Australia, 1 fra Polen, 1 fra Storbritannia og 2 fra Italia. Resten var i fra Afrika og Asia. 14 av søkerne har lastet opp nødvendig dokumentasjon og blitt godkjent som kvalifiserte søkere. 13 tilbud er i sendt ut. Det gjenstår å se hvor mange som møter opp til starter. Pr. 1. desember 2015 var det totalt 35 internasjonale som hadde søkt på bachelorprogrammet. 3 var fra Side118

119 10 USA, 10 fra Russland, 1 fra Romania, 1 fra Italia, 1 fra Hellas, 1 fra Australia, 2 fra Albania. Resten var i fra Afrika og Asia. 17 av søkerne har lastet opp nødvendig dokumentasjon og blitt godkjent som kvalifiserte søkere. 16 tilbud er sendt ut. Det gjenstår å se hvor mange som starter. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser. Det har også vært annonsert i sosiale medier med tanke på norske/nordiske søkere. Pr. 15. april 2015 var det 24 norsk/nordiske søkere til års-programmet og 13 norsk/nordiske til bachelorprogrammet. Totalt startet det opp 36 studenter (alle nasjonaliteter) på bachelorprogrammet høsten er aktive pr. dd. På års-programmet startet det opp 20 studenter (alle nasjonaliteter) høsten er aktive pr. d.d. Tall pr. 15. april 2016 antall førstevalg 25 på årsstudium og 8 på bachelor. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Det at programmet kjøres på engelsk og er nettbasert anses som positivt for rekrutteringsmulighetene. Tradisjonelt har det vært rekruttert mange russiske studenter til både ettårsprogrammet og til bachelorstudiet. Det kommer av de fagansattes arbeid med å rekruttere hos partnerinstitusjoner, og mulighetene for å få en dobbelgrad (Norsk bachelor i tillegg til den russiske). Det pekes på at den tidlige søknadsfristen (1. desember) er hemmende for Europeiske søkere. Tradisjonelt har det ikke vært stor søkning fra det norske markedet og det er ikke et program som appellerer til norsk ungdom som kommer rett fra vgs. Det at studiet er på engelsk, medfører at det ikke er å finne på Samordna opptak (der anslagsvis 80% av søkerne fra vgs. går inn og søker høyere utdanning). Dette krever at man legger ekstra trykk på å gjøre dette studiet synlig. I og med at man ikke får en yrkestittel er det nødvendig å selge inn spesielt karrieremuligheter og studiets innhold. For å selge inn muligheten for en dobbeltgrad kreves god kjennskap til både programmet og til avtaler med og praksis hos partnerinstitusjoner. Det har derfor vært positivt at de som underviser har bidratt. Forespurte russiske studenter har vært svært fornøyde og positive til å markedsføre programmet. Ressursbruk: Foruten de ordinære tiltakene i regi av KSA, som studiekatalog på nett og i print, deltakelse på utdanningsmesser i norske byer, universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser, har det vært annonsert på fb ettersom det er et billig alternativ til annonsering. Det har tidligere vært foretatt reiser av fagansatte til russiske partnerinstitusjoner. Dette har gitt god uttelling. I inneværenderekrutteringsperiode har man fått betale semesteravgift for studenter ved partnerinstitusjoner. Det jobbes med å finne en løsning for at dette kan fortsette med eksterne midler. Når det gjelder denne ressursbruken på rekruttering så bør man ha i bakhodet at av de 33 som er aktive pr. d.d. i bachelorprogrammet, så har 17 studenter ingen produksjon av studiepoeng høsten Dvs. at kun 16 stk. har produsert studiepoeng. På års-programmet så har 8 av de 16 som startet ikke har produsert noen studiepoeng høsten Om dette er studenter vi betaler semesteravgift for er uklart pr. nå. Ekstra tiltak: Det foreslås at fagpersonalet foretar rekrutteringsreiser til samarbeidsinstitusjoner. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side119

120 11 STUDIEPROGRAM Bachelor i medieproduksjon Innsalgstekst studiekatalog på nett: «Er du en som vet hvordan man forteller en god historie? Liker du å skrive, ta fine bilder, eller kanskje du har en drøm om å lage skikkelig bra film med arktisk landskap som bakteppe? På medieproduksjon bachelor i Alta lærer du hvordan teksten, fotoet, radiokommentaren eller filmen kan få publikum til å se noe nytt, oppdage noe spennende. Gled deg til tre år med dyktige lærere som den profilerte filmskaperen Nils Gaup og filmregissør Knut Erik Jensen, og er du heldig, får du praksisplass i NRK Alta eller NRK Sapmi. Historiene ligger der. Urørte, klare for å bli fortalt. Kommer du?» Studieprogrammets egenart: Dette er en bachelor som undervises på norsk. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men en bachelor i medieproduksjon. Det er et praktisk-teoretisk studium som gir bred innføring i medieproduksjon (stillfoto, lyd, video). Journalistikk og film er hovedelementer. Kulturfag er perspektivemner (Kilde: ppt-presentasjon brukt i rekrutteringsarbeid) Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Pr. 15. april 2015 var det 82 norsk/nordiske til bachelorprogrammet. 99 totalt med resttorget. 15 startet. 10 er registrert som aktive pr. d.d. Tall pr. 15. april 2016 antall førsteprioritetssøkere er 24. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? En viktig utenforliggende faktor, som man forventet ville påvirke søkningen til studiet, er arbeidsmarkedet i mediebransjen. Nye store kutt er varslet. I fjor mistet 283 journalister jobben, og mediebransjen varsler at nesten like mange 242 journalister kan miste jobben i år (Kilde: Likevel har antall førsteprioritet-søkere gjort et byks fra 17 i fjor til 24 i år. Programmet er på Samordna opptak. Ressursbruk: Det har vært brukt midler på å lage en pr-film om studiet. Denne er spredt på Youtube og Fb, og er brukt i fagpresentasjoner messer og ved åpen dag. Det har vært ønskelig å få til et opplegg der skoleelever fra nærmarkedet kan komme på besøk og få en smakebit av hva studiet, men det har ikke latt seg gjennomføre. I år har man også lagd snutter internt som er spredt på fb og betalt litt for å fremme. En av studentene har vært engasjert av KSA til messer. Ekstra tiltak: Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler en student for «blogge» fra sin studiehverdag på campus. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student ved studiestart. Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås fakultetet organiserer og betaler en student for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student. Det bruker ikke å være ventelister på dette studiet. Det er ønskelig å ta opp alle 1. pri. -søkerne for å fylle måltallet. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side120

121 12 STUDIEPROGRAM Årsenhet i arktisk friluftsliv/ Bachelor i arktisk friluftsliv Innsalgstekst årsenhet studiekatalog på nett: «Glad i friluftsliv? Kunne du tenke deg å lære mer om friluftsliv? Hva med et studieår med friluftsliv? Friluftslivsstudiene har fantastiske muligheter med beliggenhet i Alta. Her er det korte avstander til vidde, vassdrag, fjell og fjord- og kystmiljø. Studiet bygger på det tradisjonelle norske friluftslivet og de lokale tur- og friluftslivstradisjonene i Finnmark.» Innsalgstekst bachelor i studiekatalog på nett: «Har du lengselen i deg? Etter utfordringen, etter den voldsomme opplevelsen, som bare ekte og uberørt natur kan gi deg? I såfall bør du bruke tre år i den arktiske villmarken i Finnmark og på Svalbard, leve på gamlemåten og på moderne vis - og lære naturen så godt å kjenne at du kan lede andre gjennom den. På ski, bak en hundeslede eller i en kajakk. Det er nok av den som bare vil kjenne på villmarkslivet, ikke leve det - og friluftsinteressen kan bli din yrkesvei.» Studieprogrammets egenart: Dette er en årsenhet/bachelor som undervises på norsk. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men en årsenhet kan gi tilleggskompetanse for lærere, barnevernspedagoger, naturforvaltere, innen reiseliv og turisme og rehabilitering/forebyggende helsearbeid. (Kilde: UiT sin nettside om faget) Bachelorstudiet i Arktisk friluftsliv gir en god og bred basis for å formidle og arbeide med friluftsliv i ulike former, både praktisk og teoretisk. Kunnskap om friluftsliv og naturguiding som fag, etterspørres i dag både i skoleverket, frivillige organisasjoner og i privat næringsliv. (Kilde: UiT sin nettside om faget). Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Pr. 15. april 2015 var det 65 norsk/nordiske til års-programmet og 302 til bachelorprogrammet (totalt med resttorget). 15 startet på bachelorprogrammet og 15 er fremdeles aktive. 9 startet på årsstudiet. 7 er aktive. Tall pr. 15. april 2016 antall førstevalg årsstudium 36, og antall førstevalg bachelor 27. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Begge programmene undervises på norsk. Det begrenser internasjonale søkere. Det kreves en viss kompetanse/visse ferdigheter som smalner inn søkergruppen. Søknadsfristen er 15. april. Programmene finnes på SO. Undervisningssted er Alta. Det er et studie som generelt er populært. Flotte historier og gode studieopplevelser formidlet fra studenter antas å virke rekrutterende. I fjorårets opptak ble årsenheten ved en feiltakelse ikke tatt med på samordna opptak. Det antas at dette hadde en medvirkende årsak til at man ikke klarte å fylle studiet. Det gir ingen yrkestittel. Ressursbruk: Det bør det være grunnlag for å fylle studiet med gode studenter. Fokus må ligge på oppfølging av søkermassen. I fjor ble det ikke ringt til søkere. Side121

122 13 Ekstra tiltak: Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler en student for å «blogge» fra sin studiehverdag på campus. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student ved studiestart. Det foreslås å ringe opp førsteprioritetssøkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler en student for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student. Her bør man opplyse om muligheten til å komme seg til Svalbard hvis man starter studiet, og om muligheten for å bli i Alta på 2. året for de som vil det. Det foreslås at SKA hjelper fagmiljøet med å jobbe frem yrkesbeskrivelser og jobbmuligheter innenfor programmene. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side122

123 14 STUDIEPROGRAM Årsenhet i idrett/ Bachelor i idrett Innsalgstekst årsenhet studiekatalog på nett: Alta: «Tåler du å bli svett på ryggen? Har du lyst på et år med idrettsaktiviteter ute og inne? Et årsstudium i idrett har du muligheten til å bli bedre kjent med et utvalg idrettsaktiviteter som orientering, ulike skiaktiviteter, ulike ballspillaktiviteter, svømming med mye mer. Alta idrettsbyen i Finnmark og byr på et rikt og variert idrettsmiljø. Her er det gode rammer for å utfolde seg i mange idretter, både tradisjonelle og mer utfordrende idretter.» Tromsø: «Du blir ikke olympisk mester - heller ikke fotballstjerne. Men, har du interesse for idrett og fysisk aktivitet? Et årsstudium i idrett kan være et godt alternativ i mange utdanninger eller som grunnlag for videre skolegang. I løpet av et år vil du få prøvd deg i tradisjonelle og mindre tradisjonelle idretter og lære litt om viktigheten av trening og bevegelse.» Innsalgstekst bachelor studiekatalog på nett: Alta: «Breddeidrettens toppfolk. Mesternes mester. Uavhengig av idrett, av gren, atleten som leverer over all forventning. Noen trives åpenbart med nesten hvilken som helst idrett. På idrettsstudiet i idrettsbyen Alta er det bare å ta for seg. Gå løs på et bredt utvalg av idrettsaktiviteter som terrengsykling, padling og ulike ballspill. Teori og praksis. Blir du ikke mesteren selv, gir det deg et utrolig grunnlag til å være med å skape andre, som trener, lærer eller leder.» Tromsø: «Det er din tur nå, den nye mesteren, ingen over, ingen ved siden. Men det kom vel ikke av seg selv? Det gjør sjelden det. Idrettsstudiet i Tromsø gir deg svar på hvordan du kan nå toppen, hvordan utvikle og forbedre prestasjonene dine - eller andres. Idrettsstudiet gir deg muligheter til å skape din egen idrettskarriere, og til å bli en god trener. Næringslivet lytter forresten også til idretten, til dens kunnskap om prestasjonsutvikling. Neste gang lytter de kanskje til deg?» Studieprogrammets egenart: Dette er en årsenhet/bachelor som undervises på norsk. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Studiet er å finne på SO. Undervisningssted er på Campus Alta og Campus Tromsø. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men bachelorstudiet gir; «mulighet for arbeid innen frivillige idrettsorganisasjoner, offentlig forvaltning, skole eller i helsestudio. Studiet gir også en god basis for arbeide innen andre yrkesfelt der det arbeides med fysisk aktivitet og mennesker, i offentlig eller privat sektor» (Kilde: UiT sin nettside om faget). Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Pr. 15. april 2015 var det 110 norsk/nordiske til årsstudiet i Alta, 377 til årsstudiet i Tromsø, 91 til bachelorstudiet i Alta og 318 til bachelorstudiet i Tromsø (totalt med resttorget). 29 takket ja til årsenheten og 25 er registrert som fortsatt aktive pr. d.d. i Tromsø. På bachelor takket 35 ja og 19 er fortsatt aktive. På årsstudium i Alta startet 11 og 10 er fortsatt aktive. På bachelor i Alta Side123

124 15 startet 9 og 6 er fortsatt aktive. Tall pr. 15. april 2016 antall førstevalg årsstudium Alta 13, og bachelor 14. Førstevalg årsstudium Tromsø 48 og bachelor 24. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Begge programmene undervises på norsk. Det begrenser internasjonale søkere. Søknadsfristen er 15. april. Programmene finnes på SO. Undervisningssted er Alta og Tromsø. Gode historier og gode studieopplevelser formidlet fra studenter antas å virke rekrutterende. Godt skimiljø/fotballmiljø/idrettsmiljø på begge campus antas også å virke rekrutterende. Studiet gir ingen yrkestittel og ikke status som lærer. Det kan virke hemmende. Ressursbruk: Instituttets fagansatte har vært på eget skolebesøk til bl. annet skigymnaset i Nordreisa og til Øytun folkehøgskole. Ekstra tiltak: Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler en student for å «blogge» fra sin studiehverdag på campus Alta og Tromsø. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student ved studiestart. Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler student(er) for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student i januar. Det foreslås at SKA hjelper fagmiljøet med å jobbe frem yrkesbeskrivelser og jobbmuligheter innenfor programmene. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side124

125 16 STUDIEPROGRAM Arktisk naturguide årsenhet Innsalgstekst studiekatalog på nett: The Arctic Adventurer - Do you have it in you? Could you see yourself as an adventure guide in the Arctic's wild nature? Are you at your best when you lead and inspire people in the outdoors, giving them the experience of their life? If you want to spend more time in the most awesome and callenging, yet vulnerable nature imaginable, you can stop looking. With the one-year Arctic Nature Guide-education in Spitsbergen, we guarantee you a year of adventures. Followed by a working life of outdoors, where you meet nature every day, in every way. What's there not to love?» Studieprogrammets egenart: Dette er et års-program som undervises på engelsk. Det åpner for søkere fra hele verden. Likevel kreves en viss bakgrunnskompetanse/ferdigheter som smalner inn søkergruppen. Søknadsfristen for ikke-nordiske søkere er 1. desember. Undervisningssted er på Svalbard og det holdes av plasser til studenter som tar bachelor i Arktisk friluftsliv, da disse har året på Svalbard som 2. år i bacheloren. Studiet gir ingen spesiell yrkestittel, men det står følgende om job prospectives ; «Future employment opportunities may be found primarily in guiding activities in the Arctic region. After completing the study programme, students will have gained expertise that will be relevant for employment on the mainland in outdoor recreation, tourism, education, culture and environmental stewardship, as well as in voluntary organizations. The tourism industry in Svalbard is unique in both national and international contexts; amongst other things, by having a strong concentration of nature-based tourism enterprises in which the guide has a central role in value creation, and where activities take place in a vulnerable and extreme environment. (Kilde: uit sin nettside om faget) Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt/ Nasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett, print og i sosiale medier. Det er gjort synlig på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Både studiet og studiested er svært populært og studenter er flinke å blogge/poste historier om studenttilværelsen. Pr. 1. des var det 40 internasjonale søkere. Her var størstedelen fra Europa og et mindretall fra Asia og Afrika. Totalt ble det lyst ut 24 plasser og 17 av disse gikk til friluftslivsstudenter. 28 el. 29 startet opp høsten Ikke noe større frafall å snakke om. (1 person.) Pr. 1. des var det 47 internasjonale søkere. Også her er størstedelen fra Europa og Nord-Amerika. Tall pr. 15. april 2016 antall førstevalg 119. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Studiet er meget populært både nasjonalt og internasjonalt, og rekrutterer godt. For studieåret 2016/17 er det økt til 30 plasser. Ressursbruk: Instituttet har selv finansiert en ny film om studiet. Denne er postet og betalt fremmet på fb. Studiet skal i utgangspunktet ikke trenge spesielt mye ekstra ressursbruk. Studentene er flinke til å formidle fra studiesituasjonen uten å bli betalt. Side125

126 17 Ekstra tiltak: Det foreslås at man ev. kontakter søkerne med opplysning om at det er flere søkere fordelt på færre plasser på ANG enn det er på bachelor i Arktisk friluftsliv, og at de ved å bytte til Arktisk friluftsliv kan ha større sjanse til å få et 2. år på Svalbard? Så får man kanskje flere til å starte bachelorløpet i Arktisk friluftsliv? Dette studiet har normalt ikke frafall. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side126

127 18 STUDIEPROGRAM Master idrettsvitenskap Innsalgstekst studiekatalog på nett: Har du lyst til å bidra til idrettsfagets utvikling, har du en forskerspire i magen og ønsker å fordype deg i noe du brenner for? Da er masterstudiet i idrettsvitenskap noe for deg. Studiet har fokus på forskning og går mer i dybden på fagets tradisjoner, nytenkning, metoder og bruk av analytiske verktøy. Gjennom et selvstendig forskningsprosjekt, masteroppgaven, lærer du å utvikle, formulere, gjennomføre og løse vitenskapelige problemstillinger på et høyt nivå. Det å formidle analyser og resultat på en faglig god måte er også en del av en masterutdannelse. Studieprogrammets egenart: Dette er en samlingsbasert master som undervises på norsk. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet er en videreutdanning som er etterspurt av mange tidligere uteksaminerte bachelorkandidater. Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Det er også markedsført via en student til flere skoler på Island. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer. Det har også vært annonsert i sosiale medier. I 2013 var det 25 søkere, (13 ble startet), i 2015 var det 39 søkere (26 tilbud ble gitt, 17 svarte ja og 12 startet opp), i 2016 er det registrert 37 førsteprioritetssøkere. Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Studiet startet ved tidligere HIF og rekrutterte godt. Det var mange som ventet på at tilbudet skulle komme i gang. I tillegg er det et godt grunnlag for kandidater som vil gå videre etter sin bachelor ved Idrettshøgskolen. Erfaringen viser at storparten av studentene har jobb ved siden av dette samlingsbaserte studiet. Ressursbruk: Ettersom dette er et nytt studie som startet opp høsten 2013 ble det gjort en god innsats fra tidligere HIF med å gjøre studiet synlig. Det ble brukt en del ekstra ressurser på digital annonsering i nordnorske aviser i Ekstra tiltak: Det foreslås å fokusere ekstra på å synliggjøre studietilbudet gjennom kampanjer på sosiale media de årene det starter opp. Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig - men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler student(er) for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student i januar. Det foreslås at SKA hjelper fagmiljøet med å jobbe frem yrkesbeskrivelser og jobbmuligheter innenfor programmene. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side127

128 19 STUDIEPROGRAM Bachelor i barnevern Innsalgstekst studiekatalog på nett: «Hva er en god barndom? Hvordan løser familien et ungt familiemedlems utfordringer knyttet til rus og psykisk helse? Hva kan familienettverket og nærmiljøet bidra med? Hva skal til for at barn og ungdommer, uansett kulturell bakgrunn, opplever seg inkludert i det samfunnet de er en del av? Hvis du er en som er engasjert i mennesker rundt deg og ønsker å jobbe med barn og unge, da trenger vi deg. Hvis du vil bidra med ditt engasjement til at barn og unge får styrke til å mestre utfordringer i livet, kan bachelor i barnevern være starten på et aktivt og meningsfylt arbeidsliv. Du trengs der ute som en engasjert medarbeider i barnehager, skoler, ungdomsinstitusjoner, innen psykisk helsevern og barnevernet.» Studieprogrammets egenart: Dette er en bachelor som undervises på norsk. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Studiet er å finne på SO. Undervisningssted er på Campus Alta og Campus Tromsø. Studiet er en del av profesjonsutdanningene ved universitetet og har god gjennomstrømning av kandidater som går raskt ut i jobb. Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Her er det en normalt en stor andel søkere med realfagskompetanse og historikken viser at det totalt var 269 søkere i 2014, 328 søkere i 2015 og 323 søkere (registrert pr ) i Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Gode jobbmuligheter, tydelig profesjon, gode historier og gode studieopplevelser, formidlet fra studenter, antas å virke rekrutterende. Studiene har gode tradisjoner for å rekruttere. Deltidsbacheloren rekrutterer også godt. Det er positivt med en stor mengde søkere. Det kan være med på å høyne kvaliteten på søkerne og gjør det mulig å fylle klasser og få til gode studiemiljø. Programmet er på Samordna opptak. Ressursbruk: I Alta kan det kanskje være mer behov for å jobbe med ekstra rekrutteringsarbeid enn i Tromsø pr. dags dato. Det ressurskrevende å behandle mange søknader med realkompetanse som grunnlag. Ekstra tiltak: Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig - men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler student(er) for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student i januar. Instituttet foreslår en overbooking på 5-7 personer. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side128

129 20 STUDIEPROGRAM Bachelor i sosialt arbeid Innsalgstekst studiekatalog på nett: «Hva er god livskvalitet? Hvordan motivere enkeltmennesker på individ- og gruppenivå til å jobbe med utfordringer knyttet til sosial ulikhet? Hva skal til for at alle mennesker uansett kulturell bakgrunn opplever seg inkludert i samfunnet? Hvis du er en samfunnsengasjert person, og ønsker å jobbe med mennesker da trenger vi deg. Hvis du vil bidra med ditt engasjement til at enkeltindivid får styrke til å mestre utfordringer i livet kan bachelor i sosialt arbeid være starten på et aktivt og meningsfylt arbeidsliv. Du trengs der ute som en engasjert sosialarbeider.» Studieprogrammets egenart: Dette er en bachelor som undervises på norsk. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Studiet er å finne på SO. Undervisningssted er på Campus Alta og Campus Tromsø. Studiet er en del av profesjonsutdanningene ved universitetet og har god gjennomstrømning av kandidater som går raskt ut i jobb. Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett og i print, på utdanningsmesser i norske byer, gjennom universitetsturné og fagpresentasjoner på de forskjellige campuser og skolebesøk. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Her er det en normalt en stor andel søkere med realfagskompetanse og historikken viser at det totalt var 269 søkere i 2014, 328 søkere i 2015 og 323 søkere (registrert pr ) i Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Gode jobbmuligheter, tydelig profesjon, gode historier og gode studieopplevelser, formidlet fra studenter, antas å virke rekrutterende. Studiene har gode tradisjoner for å rekruttere. Deltidsbacheloren rekrutterer også godt. Det er positivt med en stor mengde søkere. Det kan være med på å høyne kvaliteten på søkerne og gjør det mulig å fylle klasser og få til gode studiemiljø. Programmet er på Samordna opptak. Ressursbruk: I Alta kan det kanskje være mer behov for å jobbe med ekstra rekrutteringsarbeid enn i Tromsø pr. dags dato. Det ressurskrevende å behandle mange søknader med realkompetanse som grunnlag. Ekstra tiltak: Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig - men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler student(er) for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student i januar. Instituttet foreslår en overbooking på 5-7 personer. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side129

130 21 STUDIEPROGRAM Master i sosialt arbeid Tekst om programmet hentet fra FS: (Det ligger ikke ute på studiekatalogen nå fordi det ikke starter opp høsten 2016) «Masterstudiet i sosialt arbeid skal gjennom fremtidsrettet kompetanseheving kvalifisere kandidater til å utøve sosialt arbeid, håndtere reformer, omstillinger og samarbeidsutfordringer i og på tvers av sektorer og virksomheter, i et komplekst sosialfaglig praksisfelt. Studiet har en fremtidsrettet profil, med fokus på et mangfolds- og marginaliseringsperspektiv. Det skal inspirere og motivere til forsknings- og utviklingsarbeid, samt formidling og sakkyndig virksomhet. Kandidater skal etter endt studium kunne imøtekomme fremtidige behov for spesialisert kunnskap og utvidet handlingskompetanse på høyere nivå, innenfor ulike fagområder for sosialt arbeid.» Studieprogrammets egenart: Dette er en samlingsbasert master som undervises på norsk. Det begrenser den internasjonale søkermassen. Søknadsfristen for nordiske søkere er 15. april. Undervisningssted er på Campus Alta. Studiet er en videreutdanning som er etterspurt av mange tidligere uteksaminerte bachelorkandidater. Arbeidsmåter/prosedyrer for rekruttering: Internasjonalt: Studiet har vært markedsført gjennom studiekatalog på nett og i sosiale medier med tanke på nordiske søkere. Nasjonalt: Studiet har vært markedsført nasjonalt gjennom studiekatalog på nett (rakk ikke printversjonen i 2015), på utdanningsmesser i norske byer. Det har også vært annonsert i sosiale medier. Antall søkere på heltidsprogrammet i 2015 var 23 og på deltidsprogrammet 44. Det ble registrert 9 opptak på hvert av programmene. Studiet er ikke utlyst i Hva fremmer/hemmer mulighetene for rekruttering? Ettersom institusjonen har utdannet bachelorkandidater i mer enn 25 år, antar man at det er et stort marked for å rekruttere. Erfaringen viser at storparten av studentene har jobb ved siden av dette samlingsbaserte studiet. Ressursbruk: Ettersom dette er et nytt studie som startet opp høsten 2015 ble det brukt en del ekstra ressurser på digital annonsering i nordnorske aviser. Det ble også gjort en stor innsats ved å skape oppmerksomhet rundt studiet, oppsøke institusjoner med potensielle søkere og dele ut flyers. Det ble også foretatt oppringning av søkere til både heltid og deltid. Ekstra tiltak: Det bør kun utlyses master i sosialt arbeid som heltidstilbud. Det foreslås å fokusere ekstra på å synliggjøre studietilbudet gjennom kampanjer på sosiale media de årene det starter opp. Det foreslås å ringe opp førstepri-søkere når instituttet finner dette mest hensiktsmessig - men etter at KSA har sendt ut den første meldingen til søkerne. Det foreslås at fakultetet organiserer og betaler student(er) for å gjøre dette. Det foreslås at fagmiljøet selv rekrutterer en egnet student i januar. Instituttet foreslår en overbooking på 5-7 personer. Det vil holdes egne møter med studieseksjonen og instituttene om overbooking. Side130

131 22 OPPSUMMERING Søkertall ved de forskjellige studier vil alltid variere. Det kan komme av utenforliggende faktorer som trender i arbeidsmarkedet ol., og det kan komme av oppfatninger om de enkelte studier, så vel som studiested. Tilbudet av studieprogram hvert år vil også variere, og studieprogrammene gjennomgår endringer. Dette fordrer at man til en viss grad må kunne være fleksibel i forhold til rekrutteringsarbeidet. Ettersom det foregår samhandling på flere nivå, må man forholde seg til forskjellige tidsfrister. Det kan fort bli utfordringer knyttet til rekrutteringsaktiviteter/kampanjer og beslutninger om de enkelte studieprogram, som skal tas på et høyere nivå. Opptakssituasjonen med program både på Samordna opptak og Lokalt opptak er utfordrende og kompliserer. Likevel er det pr. dags dato ikke åpning for å få alle våre program inn på Samordnet opptak. De engelskspråklige vil fremdeles være ekskludert derfra og de gis ikke tilgang på «Resttorget». Gjennomstrømningen er også et viktig moment, ikke bare knyttet til økonomi men også til rekruttering. Gode uteksaminerte og fornøyde kandidater vil være gode markedsførere for studieprogrammene. Det bør vurderes om ressurser skal rettes i studiekvalitetsarbeid. Når det gjelder samhandling i rekrutteringsarbeid mellom de forskjellige nivåene foreslås: Samhandling med nivå 1 Evaluering av rekrutteringsarbeid på og i samarbeid med nivå 1 er gjort og tilbakemeldinger er gitt fra fakultetet. Det er gitt tilbakemeldinger om; manglende synlighet av fag og forskjellige campus, form på rekrutteringsaktiviteter i KSA-regi og tekniske løsninger som utforming av uit.no. Samhandling med nivå 1 må vurderes når kommende planer presenteres fra KSA. Gitt at det går mot en campusorganisering generelt krever det klare ansvarslinjer og tilstrekkelige ressurser i kommunikasjons-/markedsførings-/rekrutteringsarbeid. Det bør settes ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra Campus Alta sammen med representanter fra Campus Narvik og Campus Harstad som ser på bruken av midler til rekrutteringsaktiviteter på nivå 1. Oppfatningen er at det blir for stort fokus på campus Tromsø og at de andre campusene blir nokså usynlige (ref. satsningen på UiT Experience). Det stilles spørsmål til at fakultet og institutt må bruke egne midler på å gjøre campuser utenfor Tromsø synlig. Arbeidsgruppen bør levere en uttalelse som går ledervei og når relevante beslutningstakere i systemet. Samhandling mellom fakultet og institutt Det foreslås at fakultetet og instituttledelsen/administrasjonen samarbeider om årshjul pr. institutt der tiltak, frister og ansvar klargjøres. (Dette vil også henge sammen med aktiviteter som planlegges på nivå 1) Disse må revideres årlig og man må tidlig avklare behov sett i forhold til hvilke studier som planlegges tilbudt. Arbeid med årshjul initieres og følges opp av fakultetet. Alle studier ved fakultetet bør ses i sammenheng mht. fordeling av ressurser til rekruttering. Det kan være aktuelt å bruke mer midler på rekrutteringsaktiviteter for enkelte program, mens det ved andre program vil være bruk for mer menneskelige ressurser. Det foreslås å kartlegge behovet ved hvert institutt. Kartleggingsarbeidet initieres og følges opp av fakultetet. Det vil holdes møter med hvert institutt. Side131

132 Adm 2020 IRS-fakultetet Gruppe «Begrunnelse og klage på sensur» Mandat og gruppesammensetning Arbeidsgruppa skal kartlegge og analysere dagens praksis og foreslå endringer/justeringer med mål om å bedre flyt. Gruppa skal se på alle prosesser for å nå dette målet. Gruppa skal også se på samhandling mellom fakultet og institutt og ta utgangspunkt i prosedyrebeskrivelsene for fakultetet og gjeldende regelverk for universitetets kvalitetsarbeid. Arbeidsgruppa skal også komme med forslag til eventuelle endringer for samhandling med nivå en. Gruppa skal levere sin rapport til fakultetet innen 31. mars Medlemmer: - Torun Jansen, leder, fakultetsadm, studieseksjonen - Anne Charlotte Solheim, Institutt for barnevern og sosialt arbeid - Wenche-Lise Kristiansen, fakultetsadm, studieseksjonen - Unni Jansen, fakultetsadm, studieseksjonen - Arbeidet i gruppa, begrepsbruk og tolkning av mandatet Arbeidsgruppa har hatt til sammen fire møter. Arbeidsgruppa bruker begrepene: - Nivå 1 = Utdanningsavdelingen (UTA) - Nivå 2 = IRS-fakultets studieadministrasjon - Nivå 3 = Instituttene Det er valgt å fokusere på følgende prosesser sett i forhold til bedre flyt og samhandling mellom nivåene 1, 2 og 3: 1. Eksamensforskriften Begrunnelse på karakter 3. Klage på karakter 4. Samarbeid mellom ordinær sensorkommisjon og klagekommisjon Arbeidsgruppa ønsker også minimere tidsbruken frem til sluttresultat foreligger, for å kunne bidra til effektivisering og kortere saksbehandlingstid, i tillegg til bedre flyt og samhandling. Side132

133 Kartlegging og analyse av dagens praksis Statistikk for 2015 Etter de to eksamensperiodene i kalenderåret 2015 (våren 2015 og høsten 2015) behandlet IRS-fakultetet 269 saker, hvorav 52 klagesaker, fordelt som følger: Idrettshøgskolen (IH): 39 saker, hvorav 8 var klage på sensur (ca 20 %). 5 av disse ga uendret sensurresultat, 2 til gunst (forbedring av karakter) og 1 til ugunst (dårligere karakter). Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRS): 22 saker, hvorav 1 var klage på sensur (4,5 %), med sensurresultat til gunst (forbedring av karakter). Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBSA): 209 saker, hvorav 43 var klage på sensur (ca 20 %). 17 av disse ga uendret sensurresultat, 15 til gunst (forbedring av karakter) og 11 til ugunst (dårligere karakter). Tidsbruk dagens praksis ved UiT Tidsbruken på prosessen fra sensur er satt, det anmodes om begrunnelse, det klages på sensur og nytt sensurvedtak foreligger kan bli opptil 11 uker. I Eksamensforskriften ved UiT, 45, gis studenten 3-ukers frist på å fremsette anmodning om begrunnelse. Studenten kan dermed vente i 3 uker med å be om begrunnelse (hjemlet i vår forskrift) deretter kan det gå ytterligere 2 uker før studenten får begrunnelsen («begrunnelse skal normalt være gitt innen 2 uker fra kandidaten har bedt om dette»). Videre er klagefristen på 3 uker (klage på karakter) fra studenten har fått begrunnelse, og det kan i tillegg gå ytterligere 3 uker til studenten får ny sensur/vedtak etter klage (lovbestemt sensurfrist), totalt 11 uker. Studenter som er avhengig av å ha bestått inneværende studieår for å kunne fortsette på det neste, kan ofte få en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. I Universitets- og høgskoleloven (UHL) 5-3, står det at «krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.» Videre står det i UHL 53-3 blant annet: «Ved annen bedømmelse (ikke muntlig eller praktisk = vår forklaring) må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk (via Studentweb samt varsel via = vår forklaring) og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte (for eksempel via = vår forklaring), fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort.» Side133

134 I kommentarene til 5-3, (3) sies det at UHL avviker fra Forvaltningsloven (FL) både når det gjelder begrunnelsesplikt og med vesentlig kortere frist for å sette frem krav om begrunnelse. Den korte fristen er begrunnet dels i behovet for å få en fortgang i klagebehandling, og dels ved at kandidaten ikke mister noen materielle rettigheter (som for eksempel å rekke å være med på ny eksamen) hvis vedkommende oversitter fristen. Arbeidsgruppa ser at dersom eksamensforskriftene hadde vært i samsvar med UHL, kunne saksbehandlingstiden vært kortet noe ned. I følge arbeidsgruppas undersøkelser ser det ut som om det er flere utdanningsinstitusjoner som har krav om kun 1 ukes frist for å be om begrunnelse (i stedet for 3 uker som ved UiT). Dette gjelder for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, tidligere Høgskolen i Harstad, for å nevne noen. Rutine dagens praksis IRS-fakultetet har latt det være opptil sensorkommisjonen om begrunnelse skal gis skriftlig eller muntlig, og på studentens anmodning, noe som i praksis betyr at studentene kan vente i inntil 3 uker før det anmodes om begrunnelse. Arbeidsgruppa er kjent med ulik praksis på forskjellige fakultet, blant annet opererer Juridisk fakultet med fastsatte ringetider for muntlige begrunnelser som fast rutine, innen 1 uke fra sensur er falt. ILP forbereder for at begrunnelser skal skrives av sensorene i Wiseflow, slik at disse er klare samtidig som studentene får sin sensur, og kan hentes ut av studiekonsulenten uten at man er avhengig av at sensorene må være tilstede (ferie, fravær o.l). Denne ordningen ønsker de skal tre i kraft allerede nå våren Tidligere Høgskolen i Harstad har hatt praksis om å sende ut SMS til studentene om sensurvarsel, samtidig som det opplyses om 1 ukes frist for å be om begrunnelse. I tillegg har man informert studentene om begrunnelse og klager i klasserommene. Arbeidsgruppa ser at det kan være en fordel at studentene får sin begrunnelse så nært opp til sensuren som mulig, da frist for klage på sensur er 3 uker fra begrunnelse er mottatt, slik at man også på denne måten kan korte ned saksbehandlingstiden betydelig, jf UHL intensjon, 5-3, kommentarer til 5-3, (5)»Denne korte fristen er begrunnet dels i behovet for å få fortgang i en eventuell klagebehandling,» Dersom studentene får sin begrunnelse på tidspunktet for sensurkunngjøring, har man allerede kortet ned saksbehandlingstiden med 5 uker, siden klagefristen for studenten løper fra begrunnelse er mottatt. Arbeidsgruppas anbefalinger For å bedre flyten mellom nivå 2 og 3, korte ned saksbehandlingstiden for begrunnelse- og klagesaker angående sensur, samt få ned mengden på antall saker, har arbeidsgruppa valgt å komme med følgende anbefalinger: Endring av eksamensforskriften 45 Arbeidsgruppa anbefaler at eksamensforskriftene, 45 endres i hht til UHL, slik at setning nr 2 i denne paragrafen blir slik: «Krav om begrunnelse for karaktersettingen på skriftlig eksamen må fremsettes senest 1 uke etter at karakteren ble kunngjort.» Side134

135 Fakultetet lager et forslag om endring av eksamensforskriften 45 som sendes til fakultetsstyret som saksbehandler og oversender vedtak til universitetsdirektøren. Forskriftsforslaget behandles av universitetsstyret. Arbeidsgruppas begrunnelse for dette er at det er til studentens fordel at man får en fortgang i klagebehandling og dermed sørger for at studenten ikke mister noen materielle rettigheter ved uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at studentene både får en sikker og rask informasjon om sin sensur, i og med at det sendes til den enkelte student (til både studentmailadressen og oppgitt privatmailadresse) når sensuren er klar, i tillegg til at karakteren synes på Studentweb fra det øyeblikk sensuren er registrert i våre datasystemer (kunngjøringstidspunkt). Arbeidsgruppa viser også til at veldig mange andre institusjoner har 1 ukes frist om krav om begrunnelse. Begrunnelse på karakter rutine IRS-fakultetet arrangerer alle skriftlige eksamener i Wiseflow fra og med våren 2016 (skoleeksamen og alle typer hjemmeeksamen). Programmet er tilrettelagt for at sensorer kan skrive begrunnelser for den enkelte student samtidig som sensurarbeidet pågår, slik at begrunnelsene enten kan hentes ut av studenten selv, eller av studieseksjonen på fakultetet. Arbeidsgruppa anbefaler at det vurderes nye rutiner for hvordan begrunnelse skal gis, og foreslår følgende alternativer: A. Det skrives begrunnelse automatisk for alle i Wiseflow, og studenten kan hente den der straks sensuren er publisert. B. Det skrives begrunnelse automatisk for alle med karakteren F i Wiseflow. Det settes opp ringetid til alle med bestått karakter innen 1 uke fra sensur er kunngjort. Arbeidsgruppa foreslår at denne arbeidsgruppa utarbeider ny prosedyrebeskrivelse for begrunnelse og klage på karakter, i henhold til anbefalingene ovenfor. Arbeidsgruppa begrunner dette med at man får kortet ned saksbehandlingstiden betraktelig, da studentenes klagefrist på 3 uker løper fra begrunnelse er mottatt og at begrunnelsesmåten blir mer lik og forutsigbar for studentene. Klage på karakter rutine Siden begrunnelser foreslås gitt enten umiddelbart etter sensuren har falt, eller senest innen 1 uke etter (alternativ A eller B) vil klagefristene for studentene på de enkelte emner være like, og arbeidsgruppen foreslår derfor at alle klager (på det enkelte emnet) sendes samlet til klagekommisjonen når klagefristen er utløpt. Arbeidsgruppa foreslår denne arbeidsgruppa utarbeider ny prosedyrebeskrivelse for begrunnelse og klage på karakter, i henhold til anbefalingene ovenfor. Arbeidsgruppa begrunner dette med at det vil kunne være en fordel for klagekommisjonen å få besvarelsene samlet, og at de dermed har mulighet til å gjøre faglige sammenligninger i sensurarbeidet ved at de sensurerer flere besvarelser på samme tid. Det vil også kunne virke positivt inn for studentene at de får sine nye sensurvedtak omtrent samtidig. Side135

136 Dette berører ikke studentens rettigheter, da de imøtekommes på sine krav om begrunnelse som før, og også får denne tidligere enn ved nåværende rutine. Når ny prosedyrebeskrivelse er laget, må denne implementeres på instituttet, og studentene må informeres om dette ved hjelp av Fronter, mail og/eller klasseroms besøk. Samarbeid mellom ordinær sensorkommisjon og klagekommisjon Arbeidsgruppa foreslår at instituttet utarbeider forslag til formalisert samarbeid i forkant av eksamen mellom ordinær sensorkommisjon og klagekommisjon. Når klagekommisjonen er opprettet, bør ordinær kommisjon umiddelbart sørge for at klagekommisjonen får den samme forståelsen for hva studentene skal prøves i, som den ordinære kommisjonen. Eksamensoppgavetekst og sensorveiledning bør gjennomgås sammen, slik at det ikke er noen tvil om hvorfor eksamensoppgaven er laget slik den er. Med tanke på at det er blindsensur på klagesensuren, mener arbeidsgruppa det er veldig viktig at kommisjonene er samstemte og har den samme faglige forståelsen av hva som forventes besvart i forhold til vurderingskriteriene, både de generelle og de kvalitative. Arbeidsgruppas begrunnelse for dette er at det kan se ut som om blindsensurering kan gi nye sensurvedtak som ligger langt fra den ordinære sensur, og at klagekommisjonene ofte føler at de også sensurerer litt «i blinde» uten helt å ha den samme forståelsen av hva studentene er ønsket prøvd i, som den ordinære kommisjonen har tenkt. Side136

137 1 Rapport fra gruppa «studieplanarbeid (herunder engelskspråklige studier)» Adm 2020 IRS-fakultetet HGL Mandat og gruppesammensetning Arbeidsgruppa skal kartlegge og analysere dagens praksis i studieplanarbeidet og se spesielt på engelskspråklige studieplaner og foreslå endringer/justeringer med mål om å bedre flyt. Gruppa skal se på alle prosesser for å nå dette målet. Gruppa skal også se på samhandling mellom fakultet og institutt og ta utgangspunkt i prosedyrebeskrivelsene for fakultetet og gjeldende regelverk for universitetets kvalitetsarbeid. Arbeidsgruppa skal også komme med forslag til eventuelle endringer for samhandling med nivå en. Gruppa skal levere sine tilrådinger og sin rapport til fakultetet innen 31. mars Medlemmer: - Hilde Gunn Londal (leder), fakultetsadm, studieseksjonen - Torun Jansen, fakultetsadm, studieseksjonen - Gøril Johansen, Institutt for reiseliv og nordlige studier - Anne Charlotte Solheim, Institutt for barnevern og sosialt arbeid Arbeidet i gruppa og tolkning av mandatet Arbeidsgruppa har hatt til sammen tre møter. Det er valgt å fokusere på de fire områdene som arbeidsgruppa oppfatter som å ha det største potensialet for forbedringer med hensyn til bedre ressursutnyttelse på studieplanområdet: - Engelskspråklige studieprogram - Publisering av emner - Arbeid i FS - Endring av studieplaner Flyt er av arbeidsgruppa tolket som grad av samhandling mellom alle som er involvert i en prosess fram til et sluttresultat. Dette inkluderer blant annet tilgangsrettigheter i FS. Arbeidsgruppa definerer studieplanarbeid som alle arbeidsprosesser en studieplan genererer, fra opprettelse og gjennomføring, endringer av studieplan i løpet av gjennomføringen til eventuell nedleggelse av et studieprogram. I vurderingen av samhandling mellom fakultet, institutt og nivå 1 er følgende inndeling brukt: Nivå 3 omfatter instituttene, nivå 2 omfatter fakultetene og nivå 1 omfatter Avdeling for utdanning (UTA). Side137

138 2 Kartlegging og analyse av dagens praksis i studieplanarbeidet Studieplanarbeidet omfatter flere ulike arbeidsprosesser med mange ulike aktører involvert. Det er arbeidsgruppas vurdering at det per nå er god flyt i arbeidet med etablering av nye studieplaner. Det er utarbeidet årshjul som følges og det er etablert godt samarbeid mellom nivå 1 og 2 på dette området gjennom blant annet UiTs ressursgruppe for studieplanarbeid og gjennom utarbeiding av felles maler. Endring av studieplaner Endringsprosesser kan startes fra alle nivåer i organisasjonen. I noen tilfeller starter endringsprosessene fra nivå en eller nivå to ved at det ønskes en kvalitetsrevisjon av gjeldende studieplan. Men som regel starter endringsprosessene fra nivå tre, altså fagmiljøet som underviser på det aktuelle studieprogrammet. Ofte genereres det endringsprosesser for en studieplan på grunn av situasjoner som oppstår i løpet av et studieforløp. Arbeidsgruppa ser at det er behov for å ha klare rutiner for å avgjøre om man faktisk skal gå i gang med endringer av en studieplan og at det er nødvendig å ha stramme tidsfrister for når en endring kan igangsettes og ikke. Det er viktig at alle konsekvenser av en endring vurderes nøye på forhånd. Arbeidsgruppa vurderer at endringer av studieplaner ofte skjer utenom fastsatt årshjul og medfører ad hoc arbeid der det ikke er klare retningslinjer for hvordan arbeidsflyten skal være. Å lage en prosedyre som skal følges ved slike ad hoc endringer vil ha stort potensiale for å få bedre flyt i arbeidet. Særlig er det behov for rutinebeskrivelser når det gjelder endringer av enkeltemner/tilhørende studieplan. Engelskspråklige studieprogram Arbeidsgruppa har spesielt sett på studieplanarbeidet for de engelskspråklige studieprogrammene. Vår konklusjon er at det som først og fremst skiller arbeidet med disse studieplanene fra de norskspråklige er at fristene er så vidt mye tidligere for når studentene kan søke på studiene. Dette har betydning for når det skal startes å arbeide med disse planene, både når det gjelder å lage nye studieplaner og endre på eksisterende studieplaner. Det er viktig at det informeres godt om fristene til alle som er involvert i studieplanarbeidet for de engelskspråklige studieprogrammene. Publisering av emner Publisering av emner skjer i EPN på instituttnivå og i FS på fakultetsnivå etter gjensidig kontroll. Instituttet har ansvar for å kvalitetssikre at siste utgave av studieplanen legges ut på nettsidene i PDF-format. Publisering av emner utgjør en stor del av det administrative studieplanarbeidet. UiT publiserer alle sine emner på nett i emnekatalogen (UiTs hjemmesider). Alle grunndata som berører emnene (ved oppretting av nye, stenging av gamle, og endringer på eksisterende) registreres ved hjelp av datasystemet EpN. Det er i dag sentralisert til Avdeling for utdanning å opprette vurderingskombinasjoner for nye emner/nye versjoner i FS basert på meldinger og registreringer som institutt/fakultet har gjort i EpN. Studieadministrasjonen ved fakultetet kontrollerer at alt er kommet korrekt over og gir evt. tilbakemelding til UTA på feil. Slik rutinene er lagt opp nå, innebærer studieplanpubliseringen mye kontroll av hverandres arbeid og dette tar unødig lang tid. Bruk av kommentarer i Epn fanges ikke alltid opp rett av UTA ved Side138

139 3 opprettelse av vurderingskombinasjoner slik at evt. forklaringer på hvordan emnet er bygget opp kan bli misforstått og det kan bli feil ved laging av vurderingskombinasjoner. Dette gir dårligere flyt i arbeidet enn nødvendig. Det er arbeidsgruppas vurdering at kunne mye tid og arbeid hos flere ville vært spart dersom all tekst lagt direkte i FS uten bruk av Epn. Det kunne bl.a. vært arbeidsbesparende hvis studieadministrasjonen kunne opprettet vurderingskombinasjonene selv. Nivå 2 og 3 har faglig eierskap til studieprogrammene og kompetanse til å utføre denne jobben. Det vil derfor trolig være ressursbesparende å delegere disse oppgavene fra nivå 1 (UTA) til nivå 2 og 3 (fakultet og institutt). Arbeid i FS Arbeidsgruppa ser videre at tilgangsrettighetene i FS har betydning for den studieadministrative flyten. Alle bør i hovedsak ha de rettigheter de trenger for å få gjort jobben sin, uten å måtte involvere for mange andre personer. Det oppleves lite effektivt at man på fakultetsnivå mangler rettigheter til de mest nødvendige og elementære oppgaver som en studieplan genererer: som å kjøre ut karakterutskrifter, se på rapporter, se på statistikker og melde av studenter på eksamen. Det hindrer god flyt og er lite effektivt å ikke ha rettigheter når det er behov for å gjøre endringer på for eksempel vurderingskombinasjonene, som blant annet endringer for kandidatnummertildeling, karakterregel, obligatoriske aktiviteter og åpning av gamle versjoner som det blir satt opp ekstraordinære eksamener på. Arbeidsgruppa har på bakgrunn av denne kartleggingen/analysen valgt å lage anbefalinger for: - Engelskspråklige studier - Publisering av emner - Arbeid i FS - Endring av studieplaner Arbeidsgruppas anbefalinger Arbeidsgruppa har valgt å komme med følgende fire tilrådinger: 1. Engelskspråklige studier får eget årshjul Fakultetet må lage et eget årshjul for de engelskspråklige studiene. Dette er for å sørge for studieplanprosessene starter tidlig nok til at programmene kan lyses ut og rekrutteres til i god tid før søknadsfristene. Koordinator/studieleder/programstyre for studieprogrammet anbefales å få i oppgave å sørge for at årshjulet følges på instituttnivået. Ved endringer av studieprogram eller oppretting av nye studieprogram gjelder for øvrig de samme prosedyrer som for andre studieprogram. 2. Publisering av emner gjøres direkte i FS Arbeidsgruppa anbefaler at tekst på eksisterende emner og studieprogram registreres direkte i FS av studiekonsulentene ved instituttet som eier emnet/studieprogrammet, kvalitetssikring gjøres av studieadministrasjonen ved fakultetet. Oppretting av nye emner og nye versjoner av eksisterende emner kan eventuelt gjøres av UTA, kvalitetssikringen utføres av studieadministrasjonen ved fakultetet før det opprettes infotermin for publisering. Oppretting av vurderingskombinasjoner foreslås delegert fra UTA til studieadministrasjonen ved fakultetet fordi det vurderes som mest Side139

140 4 effektivt at denne oppgaven utføres av de som har faglig eierskap og nær kjennskap til de enkelte emne- og studieplanene. Nivå 2 og 3 har best kjennskap til fag/studieplanene og ved å delegere ansvaret for registrering av disse i FS unngår man å bruke unødig tid til kontroll av hverandres arbeid. Dette vil gi best effekt og flyt i arbeidsprosessene. Fakultetet har den nødvendige kompetansen for å utføre disse oppgavene og videre opplæring av studiekonsulentene ved instituttet er en prioritert oppgave. 3. Fakultetene og instituttene gis utvidede tilgangsrettigheter i FS Arbeidsgruppa anbefaler følgende: - FS superbruker på fakultetene må gis utvidede tilgangsrettigheter i FS. - Studiekonsulentene på instituttene må gis flere tilgangsrettigheter i FS. - Fakultetene bør være de som blant annet lager vurderingskombinasjonene, og så kan UTA deretter kontrollere i henhold til gjeldende standardkrav. Dette vil gi bedre flyt enn dagens ordning fordi man kutter ut flere ledd i prosessen. - Det bør bygges opp FS-kompetanse på alle fakultet ved hjelp av sentrale superbrukerkurs og intern kursvirksomhet. Forbedret FS-kompetanse vil gi bedre kvalitet på registrering i, og bruk av FS. Utvidede tilgangsrettigheter vil gi en raskere arbeidsflyt og mer effektiv bruk av ressurser, også i UTA. Dette vil føre til en høyere servicegrad overfor både studenter og andre ansatte. For det fremtidige utvidede fler-campus-universitetet vil desentraliseringen av tilgangsrettigheter i FS være avgjørende for at man ikke skal ende opp med en ineffektiv og byråkratisk studieadministrativ organisering. 4. Det utarbeides en prosedyrebeskrivelse for endring av studieplaner Arbeidsgruppa foreslår at fakultetet lager en egen prosedyre for endring av studieplaner som ivaretar behovet for klare kommunikasjonslinjer underveis og for at alle relevante forhold vurderes før det konkluderes med at en endring skal gjennomføres. Det anbefales at prosedyren inneholder en sjekkliste som skal følges slik at hensynet til studenter og studiegjennomføring ivaretas best mulig. Side140

141 MANDAT: Arbeidsgruppen skal analysere dagens praksis og foreslå endringer/justeringer med tanke på å oppnå en optimal organisering av BOA-virksomhet (bevilgnings- og oppdragsaktivitet). Gruppen skal ta for seg alle transaksjoner i kjeden fra forskerinnsatsen til avlevert rapport for BOA-prosjekt. Gruppen skal levere sine tilrådinger til fakultetets arbeidsgruppe for Adm innen 1. mai Senere utsatt til 9. mai av personal- og økonomisjef BAKGRUNN: BOA er svært viktig for fakultets økonomi og videre utvikling. Omfanget på slik aktivitet er i dag for lav ved IRS-fakultetet sammenlignet med særlig de store fakultetene i Tromsø som har BOA-aktivitet på opptil 50% av ordinært budsjett. SAMMENSETNING: Ingvar Hauge, leder Gro Anett Olaussen Isabelle Guissard STADIER I BOA: Det er et stort spenn i omfang av BOA-aktivitet. Større prosjekt har normalt en PhD-stipendiat og da er det ekstra viktig med en grundig kvalitetsikring og god dialog mellom prosjektleder, institutt og fakultet. I mandatet for arbeidet er det ikke satt noen beløpsgrense, og kravet om god budsjettstyring gjelder uavhengig av prosjektets størrelse. Vi kjenner til at enkelte fakultet opererer med dekningsbidrag (5 el. 10% evt. minimumsbeløp). Vi tar ikke stilling til dette i vår tilråding, men det er noe fakultetet må vurdere. Tidsrammen eller tilgjengelige fagressurser har ikke satt oss i stand til å presentere et forslag til BOAreglement, men IRS-fakultet bør snarest mulig ta initiativ til å få utviklet et slikt reglement som kan brukes av både prosjektledere, institutt og fakultet. Et slikt reglement fra Helsefakultetet er vedlagt som et eksempel. Vi kjenner også til at BFE-fakultetet har en relativt god struktur på sin BOAaktivitet. Ideelt sett skulle Økonomiavdelingen i Tromsø kunne utvikle slike reglement som er felles for hele institusjonen, men i påvente av det må fakultetene selv gjøre dette. Vi har identifisert 4 hovedfaser i BOA: Side141

142 1. Søknadsfasen. Forut for denne ligger det også en prosjektutviklingsfase der hovedsakelig en forsker eller et fagmiljø skisserer et prosjekt de ønsker å arbeide med og vil søke midler fra en spesifikk kilde for å finansiere. De fleste av våre prosjekt er bevilgningsprosjekt der fagmiljø skal inn med en egeninnsats. Fakultetets ledelse skal formelt godkjenne time- og kostnadsberegning, inklusive alle interne kostnader, før søknad sendes. Oppdrag innebærer fullfinansiering og da er det viktig at man beregner både en riktig pris for at fagmiljøet dekker alle sine utgifter og helst også sitter igjen med et lite bidrag. Men vi kan heller ikke prise oppdrag så lavt at vi kan møte anklager om dumping. Det er verdt å merke seg at alle oppdragsprosjekt skal forelegges AFU (Avdeling for forskning og utvikling) i Tromsø for godkjenning. 2. Tilsagn Dette er en prosess der vi får et tilsagnsbrev som ofte er fulgt av en tilsagnsaksept som skal signeres av fakultetets øverste administrative leder. Av og til kan finansieringskilde kutte ned omsøkt beløp. Det betyr at prosjektbudsjettet må gjennomgås på nytt. Det er først etter at tilsagnsaksept er skrevet at man kan opprette et prosjekt i Agresso; økonomistyringssystemet for prosjekter. 3. Underveisrapportering Prosjektleder vil trenge jevnlige oversikter over forbruk på prosjektet. Enten ved selv å bruke Spørreadgangen i Agresso, eller å få rapporter tilsendt fra økonomikontoret. Prosjekter som løper over flere år, vil normalt forutsette at det sendes inn en underveisrapport både over faglig aktivitet i prosjektet og regnskap for en gitt periode. 4. Sluttrapport/ avslutning av regnskap Denne består normalt av to deler; en faglig rapport fra prosjektleder der man gjør rede for hva prosjektet har oppnådd (hovedaktiviteter, evt. vitenskaplige funn/resultat, publiseringer) og et avsluttende regnskap som skal være mest mulig i samsvar med det som framkommer etter tilsagnsakseptbrevet. Avvik vil normalt kunne godtas men må rapporteres i del 3, underveisrapporteringering. STATUS I DAG: Søknadsfasen Kvalitetssikring i alle ledd er for svak i dag, mye på grunn av tidspress i forhold til søknadsfrist og uklare rollebeskrivelser for involverte parter. Det er bl.a. uklart for instituttene etter 1. april 2016 hvem som følger opp BOA-prosjekt fra PØ-kontoret. I en del prosjekt informerer man økonomikontoret for seint slik at det blir et sterkt tidspress i avslutning av søknadsfasen der budsjettet skal kvalitetssikres. Forslag til tiltak: Side142

143 -Klargjøring av hvem som følger opp BOA-prosjekt ved PØ-kontoret og klar informasjon ut til instituttene om dette -Et krav om at både fakultetsledelse (direktør, dekan og PØ-sjef) orienteres om at det arbeides med en søknad. En slik melding må fortrinnsvis gå gjennom instituttleder så tidlig som mulig slik at ressurser kan disponeres iht nødvendig framdrift -Før søknad sendes skal følgende personer har gått gjennom budsjettet; prosjektleder, BOA-ansvarlig ved PØ-kontoret, PØ-sjef og instituttleder/kontorsjef ved det aktuelle institutt. I dette møtet skal man avklare omfanget på egeninnsats og indirekte kostnader, samt avklare om det er moms på deler av prosjektet. Tilsagn Budsjett må ofte justeres i forhold til søknadens budsjett fordi finansiør gjør reduksjoner i tildelingen. Det er viktig med en nøye gjennomgang av tilsagnsbrevet slik at alle parter er inneforstått med hva prosjektet rår over at ressurser i form av rent bidrag, egeninnsats og interne kostnader. Først når dette er satt opp endelig, kan prosjektet etableres i Agresso. Dette må man kunne forvente blir gjort senest 1 uke etter at tilsagnsaksept er sendt. Forslag til tiltak: - Budsjettmøte Prosjektleder, BOA-ansvarlig, PØ-sjef og instituttleder/kontorsjef samles til et budsjettmøte for å gå gjennom tilsagnsbrevet og vilkårene der for å vurdere evt. justeringer i finansieringsplan og i ytterste konsekvens si fra seg prosjektet om man ikke finner å kunne stille opp med nødvendig egenfinansiering. Det føres et kort referat fra møtet som legges i ephorte. Etter et slikt møte skal det også være en felles forståelse av hvor ofte og hvordan økonomikontoret skal sende rapporter til prosjektleder og instituttledelse. - PhD-stipendiat og andel av belønningsmidler avklares I prosjekter som inneholder et PhD stipendiat må man direkte etter budsjettmøtet, klargjøre Omfang av instituttets belønningsmidler ved avsluttet stipendiat. Vanligvis starter denne på 20% til instituttet som har lønnet PhD-stipendidatet, men det skaleres opp dersom man holder kontor og veiledningstjenester overfor stipendiaten. Så lenge fakultetet ikke har et eget Phd-program må PØ-kontoret i samarbeid med instituttet avklare de kontraktsmessige Sider til den gradsutstedende institusjon/fakultet - Opprette prosjekt i Agresso BOA-ansvarlig skal innen 1 uke etablere et prosjekt med tilhørende prosjektnummer i Agresso og informerer prosjektleder og instituttleder/kontorsjef om dette. Underveisrapportering Selv ved mindre endringer i prosjektet krever f.eks. Forskningsrådet at det skrives en ny kontrakt. Her har vi opplevd at Forskningsrådet sender purringer fordi fakultetet ikke har ekspedert ny kontrakt signert. Side143

144 Forslag til tiltak -Prosjektleder har ansvar for så raskt som mulig å melde avvik i prosjektet til både instituttleder/kontorsjef og BOA-ansvarlig (så fremt det har økonomiske eller regnskapsmessige konsekvenser). -Fakultetsledelsen må orienteres omgående dersom endringer medfører at ny kontrakt med finansieringskilde må skrives. Likedan må fakultetsledelsen omgående respondere i forhold til kontraktsmessig endring. Sluttrapport Prosjektleder har ansvar for en verbal og faglig sluttrapport og må forelegge denne til sin instituttleder når den er klar. Prosjektleder må også ta initiativ til å få den regnskapsmessige siden av sluttrapporten fra BOA-ansvarlig. Når denne er klar, må prosjektleder, instituttleder og BOA-ansvarlig møtes og gå gjennom hele sluttrapporten. Forslag til tiltak -Prosjektleder initierer arbeidet med sluttrapport. Det vil normalt framgå av tilsagnsbrevet hvilken lengde prosjektet har og når slik rapport skal sendes. -Instituttleder fatter endelig beslutning om bruk av evt. resterende midler i prosjektet på bakgrunn av tall fra BOA-ansvarlig. Side144

145 ephorte 16/3581 Adm Fakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS-fakultetet) Gruppe «Tilsettinger» Mandat og gruppesammensetning Arbeidsgruppa skal analysere dagens praksis og foreslå endringer/justeringer med tanke på å oppnå en optimal flyt i tilsettingsprosessen. Sentralt i gruppa er vurdering av klargjøring av roller og transaksjonskostnader mellom institutt og fakultet. Gruppa bør også komme med forslag til eventuelle endringer i samhandling med nivå1, herunder endringer i fullmaktstrukturen. Medlemmer - Hildegun D. Thomassen, leder for gruppa, fakultetsadministrasjonen, personal- og økonomiseksjon - Rikke Rindahl, medlem, leder for barnevernspedagogutdanningen ved campus Harstad - Siri Stavheim, medlem, fakultetsadministrasjon, personal- og økonomiseksjon - Gøril Johansen, medlem, kontorsjef ved Institutt for reiseliv og nordlige studier Arbeidet i gruppa, begrepsbruk og tolkning av mandatet Arbeidsgruppa har hatt to møter. Rikke Rindahl er med på møtene via skype for business. Kommunikasjon i gruppa har også foregått på mail. Arbeidsgruppa bruker begrepene: - Nivå 1 = Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) - Nivå 2 = IRS-fakultetets administrasjon - Nivå 3 = Instituttene Det er valgt å fokusere på midlertidig/faste fagstillinger med tilsetting over 1 år og midlertidig/faste tilsettinger i teknisk/administrative stillinger over 1 år. Årsaken til denne avgrensingen er at denne type stillinger følger normal prosedyre med kunngjøring, sakkyndig vurdering for fagstillinger, innstilling og tilsettingsvedtak. Arbeidsgruppe ønsker å effektivisere tidsbruk på saksbehandlingen fra start til tilsetting i stillingen. Følgende prosesser vil det bli fokusert på i forhold til optimal flyt og samhandling mellom nivåene. 1. Nivå 1 og fagforeningene 2. Utlysning 3. Redigere utfyllende bestemmelser på nivå 1 4. Bedre kvalitet i prosessen mellom nivå 2 og 3. Det er utarbeidet et kart over tilsettingsprosessen fra start ved at instituttet melder om behov for tilsetting til tilsettingen er vedtatt. 1 Side145

146 Tilsettingsprosessen 1. Nivå 1 og fagforeningene Fagstillinger Situasjonen i dag Fagstillinger blir behandlet i tilsettingsutvalget ved fakultetet. Medlemmenes sammensetning er fastsatt av universitetsstyret. Etter hovedavtalens 21 skal tillitsvalgte ha anledning til å uttale seg om utlysningsteksten før stillingen kunngjøres og etter hovedtariffavtalen pkt kan de tillitsvalgte kreve å få drøfte lønnsplasseringen. Når betenkningen/utlysningsteksten er godkjent i tilsettingsutvalget blir den oversendt POA for kvalitetssikring og utlysning. POA sender ut betenkningen på høring til fagforeningene ved UiT Norges arktiske universitet. Eventuelle innspill fra fagforeningene sendes tilbake til fakultetet, som videresender innspillene til instituttet for kommentar. Hvis innspillene gis vekt som vil føre til endret innhold i betenkningen vil det riktige være at betenkningen fremmes på nytt i tilsettingsutvalget for vedtakelse av redigert betenkning. Ved vårt fakultet har det ikke vært noen saker hvor betenkningen har vært to ganger til behandling i tilsettingsutvalget. Det har vært innspill fra fagforeningene, men disse har ikke ført til endret betenkning. Prosessen er tidkrevende og gir lang saksbehandlingstid. Forslag til ny prosess Saken fremmes for tilsettingsutvalget samtidig som fakultetet sender betenkningen ut til fagforeningene. Møte eller tilbakemeldingsfrist til tilsettingsutvalget gis flere dager enn til fagforeningene slik at innspill kan tas med i møte eller gis til medlemmene på sirkulasjon før saken blir vedtatt. Forbedring Reduserer tidsbruk i tilsettingsprosessen. Teknisk/administrative stillinger Situasjonen i dag Teknisk/administrative stillinger blir behandlet i et tilsettingsråd. Sammensetning av medlemmene til tilsettingsrådet følger reglene i tjenestemannsloven. Etter hovedavtalens 21 skal tillitsvalgte ha anledning til å uttale seg om utlysningsteksten før stillingen kunngjøres og etter hovedtariffavtalen pkt kan de tillitsvalgte kreve å få drøfte lønnsplasseringen. Forslag til utlysningstekst blir vedtatt i tilsettingsrådet. Fakultetsadministrasjon sender den vedtatte utlysningstekst til POA for utlysning. POA sender utlysningstekst på høring til fagforeningene ved UiT Norges arktiske universitet. Eventuelle innspill fra fagforeningene sendes tilbake til fakultetet, som videresender innspillende til instituttet, eventuelt fellesadministrasjonen for kommentar. Kommentarene oversendes POA. Hvis kommentarene gis vekt som vil føre til endret innhold i 2 Side146

147 utlysningsteksten vil det riktige være at utlysningsteksten fremmes på nytt i tilsettingsutvalget for vedtakelse av redigert utlysningstekst. Når utlysningsteksten er endelig utlyser POA stillingene. Forslag til ny prosess Saken fremmes for tilsettingsrådet samtidig som fakultetet sender utlysningsteksten ut til fagforeningene. Møte eller tilbakemeldingsfrist til tilsettingsrådet gis flere dager enn til fagforeningene slik at innspill kan tas med i møte eller gis til medlemmene på sirkulasjon før saken blir vedtatt. Forbedring Reduserer tidsbruk i tilsettingsprosessen. 2. Utlysning Situasjonen i dag POA utlyser endelig betenkning/kunngjøring. Forslag til ny prosess Utlysning av endelig betenkning/kunngjøring utføres av fakultetet ved Personal- og økonomiseksjon etter at den er vedtatt i tilsettingsutvalget/rådet. Forbedring Reduserer tidsbruk i tilsettingsprosessen. 3. Utfyllende bestemmelser på nivå 1 Unnlate bedømmelse Situasjonen i dag Universitets- og høyskole loven 6-3 tredje. ledd gir ansettelsesorganet tillatelse til å unnlate sakkyndig bedømmelse i «særskilte tilfeller» når det ikke er tale om førstestillinger eller professorstillinger. Det må foretas en konkret vurdering, med det er ikke nevnt momenter som det skal tas hensyn til. Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger nevner også at det i «særskilte tilfeller» kan fravike sakkyndig bedømmelse ved tilsetting i universitetslektor og høgskolelærer stilling. Forslag til ny prosess Bør avklares når «særskilte tilfeller» er oppfylt og man kan unnlate sakkyndig bedømmelse, samt opprette retningslinjer for at det i spesielle tilfeller kan foretas en forenklet bedømmelse, f.eks. når det bare er en søker til en universitetslektorstilling. Forbedring Reduserer tidsbruk og fremmer likebehandling. 3 Side147

148 Fortrinnsrett Situasjonen i dag Fortrinnsrett på grunn av overtallighet er omhandlet i Statens personalhåndbok. Veileder for tilsettingsprosessen for teknisk og administrative stillinger ved Universitetet i Tromsø redegjør også for fortrinnsrett til stilling. I universitetets bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger inneholder det bestemmelser for søkere som krever fortrinnsrett til stilling fordi de er sagt opp fra en annen stilling på grunn av overtallighet, jf. tjenestemannsloven 13. Bestemmelsene inneholder ikke retningslinjer om tilsetting når en intern fagansatt fremmer fortrinnsrett til passende utdanning- og forskerstilling på grunn av at den ansatte har vært tilsatt over fire år ved samme universitet. Forslag til ny prosess Utarbeide retningslinjer for tilsetting på grunn av såkalt intern fortrinnsrett til stilling. Forbedring Fremmer kvalitet og likebehandling ved fakultetene. 4. Bedre kvaliteten i prosessen mellom nivå 2 og 3. Innstilling for tilsetting Situasjonen i dag Når rapport fra bedømmelseskomitèen er klar ber fakultetsadministrasjonen om innstilling for tilsetting. Instituttet oppnevner intervjukomitè, utvelger søkere til intervju/prøveforelesning, gjennomfører intervju og eventuelt prøveforelesning. Forslag til ny prosess Når fakultetsadministrasjon ber om innstilling for tilsetting følger det også med en sjekkliste eller lenke til bestemmelsene over hva instituttet må ta hensyn til ved utvelgelsen av intervjuobjekter, eventuelt kan det tas et møte med instituttet hvor reglementet for tilsetting gjennomgås. Forbedring Gir bedre kvalitet i tilsettingsprosessen. Fastsette lønn Situasjonen i dag Fullmakt til å fastsette lønn og stillingskode er delegert til fakultetsdirektør. En eventuell videre delegering til underordnet administrativ leder kan bare gjøres etter skriftlig samtykke fra universitetsdirektøren. Forslag til ny prosess Fakultetsdirektør gis myndighet til å delegere fastsettelse av lønn til en av sine seksjonsledere ved fakultetet. Forbedring Personal- og økonomisjefen har ansvaret for tilsetting i stillinger ved fakultetet og det vil være naturlig at fakultetsdirektøren selv kan delegere fastsettelse av lønn til den som har ansvaret for tilsettinger ved fakultetet. 4 Side148

149 Anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler at tidsbruk for tilsettinger reduseres ved å kutte ut prosessen med nivå 1 slik at fakultetene selv foretar oversendelse av betenkning/utlysningstekst til fagforeningene og utlyser endelig betenkning/utlysningstekst, både for fag- og teknisk/administrative stillinger. Forslag fra arbeidsgruppa er også at utfyllende bestemmelser for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger blir utfylt med momenter når vilkåret for «særskilte tilfeller» til å unnlate bedømmelse er oppfylt og retningslinjer for å bruke forenklet bedømmelse. Videre foreslås det at nivå 1 utarbeider retningslinjer for tilsetting ved såkalt intern fortrinnsrett til stilling. Fakultetsadministrasjon bidrar med kunnskap til instituttene vedrørende hva instituttet må ta hensyn til når de velger kandidater til intervju og tilsetting, f.eks. krav om at en funksjonshemmet blir innkalt til intervju når en slik søker er på søkerlista. Fakultetsdirektør gis myndighet til å delegere fastsettelse av lønn til en av sine ansatte. 5 Side149

150 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/5564/HJE000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Utdanningsmelding 2015 for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret tar utdanningsmelding for IRS-fakultetet til orientering, og slutter seg til de anbefalinger som er gitt i saksframlegget Begrunnelse: Om utdanningsmeldingen Fakultetets utdanningsmelding for 2015 (vedlagt) er satt sammen ut fra tilgjengelige data om studiegjennomføring i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH og data om studiekvalitet fra Studiebarometeret 2015 og UiTs kandidatundersøkelse for Fakultetets institutter er forespurt per e-post og om status på utvalgte parametere, og tilbakemeldingene er innarbeidet i meldingen. Utdanningsmeldingen inneholder videre en gjennomgang av styringssignaler fra Universitetsstyret til fakultetet. Noen av styringssignalene er tidligere besvart i brev til Universitetsdirektøren, jf. vedlegg til dette saksframlegget. I oppbyggingen av utdanningsmeldingen er det fokusert på kvalitetskriteriene som er vedtatt i IRS-fakultetets handlingsplan for studiekvalitet (vedtatt av Fakultetsstyret ): Styringskvalitet: Hvor godt klarer fakultetet å styre og utvikle kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten? Rammekvalitet: Hvordan arbeides det med studentens fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø? Relevant her er alle forhold som har betydning for studentens læring, helse og trivsel. Relevanskvalitet: Hvor godt dekker utdanningene våre samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse? Kan vi si noe om den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student? Inntakskvalitet: Hvordan er studentenes faglige forkunnskaper når de begynner på et studieprogram? Det er naturlig å vurdere forkunnskapene i henhold til opptaksregelverk og studieplaner. Studieprogramkvalitet: Hvordan sikres programmets faglige innhold og organiseringen av de ulike deler som inngår i programmet? Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side150

151 Undervisningskvalitet: Hvordan sikres det faglige og pedagogiske nivået på og gjennomføringen av undervisningsaktiviteter og veiledning? Resultatkvalitet: Hvor gode er studentenes faglige prestasjoner og læringsutbytte? Oppsummering av resultatene i utdanningsmeldingen Utdanningsmeldingen viser at IRS-fakultetet har et fungerende kvalitetssystem som i 2016 videreutvikles med implementering av system for ekstern evaluering (se vedlegg). Kvalitetssystemet fanger derimot ikke opp resultatkvaliteten tilstrekkelig, jf. at studiegjennomføringen er for lav på enkelte studieprogram uten at det samtidig er satt inn dokumenterte forbedringstiltak. Kvalitetsmessig ser det ut til at fakultetets utdanninger er relevante for studentene og for samfunnet, men det kunne vært ønskelig å undersøkt dette for alle utdanningsprogrammene ved fakultetet. For å få til dette er det nødvendig at det oppnås tilstrekkelig deltakelse på evalueringene som gjennomføres av Studiebarometeret og UiTs kandidatundersøkelse. Videre er det nødvendig med gode rutiner for å dokumentere den interne evalueringen av studieprogrammene som gjøres av instituttene. Resultatene fra Studiebarometeret antyder et behov for campusutvikling for deltidsstudiene. Det bør ses nærmere på om lokalene kan forbedres og om utstyr/hjelpemidler er tilstrekkelig. Videre ser det ut til å være behov for å legge bedre til rette for studieadministrasjon og informasjon på campusene der deltidsstudier foregår. Utdanningsmeldingens kapittel 10 om resultatkvalitet viser at det er stor forskjell på studiegjennomføring og studiepoengproduksjon på de ulike studieprogrammene. Som utgangspunkt for å måle resultatkvaliteten, er det naturlig å ta hensyn til nasjonale målsetninger. Relevant i denne sammenhengen er at det i henhold til normert studietid skal hver student bestå 60 studiepoeng årlig. Fra departmentshold er det videre gitt signaler om at ingen studieprogram skal ha mindre enn 20 studenter. Figurene i utdanningsmeldingens kapittel 10 viser at det ved flere studieprogram uteksamineres betydelig færre enn 20 studenter årlig, men resultatene varierer samtidig noe: Idrettshøgskolen har en gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student på jevngodt nivå med det nasjonale gjennomsnittet for universitetsstudier, så lave uteksamineringstall ved dette instituttet skyldes trolig at det starter for få studenter på studiene sammenlignet med departementets måltall om 20 studenter på hvert studium. Det er derfor trolig avgjørende for å oppnå tilstrekkelig resultatkvalitet at en har en studieportefølje ved Idrettshøgskolen med store nok studentkull. Institutt for barnevern og sosialt arbeid har stort sett god studiegjennomføring, bortsett fra på deltidsstudiet for master i sosialt arbeid. Studentkullene ved instituttet er større enn 20 studenter per studieprogram og studiepoengproduksjonen ligger noe over det nasjonale gjennomsnittet for universitetsstudier. Det bør ses nærmere hva det er som gjør at det er lavere gjennomføring for deltidsstudiet for masterprogrammet i sosialt arbeid. Institutt for reiseliv og nordlige studier har for det meste studieprogram med et svært lavt antall uteksaminerte kandidater i Studiepoengproduksjonen er samtidig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet for universitetsstudier på flere av instituttets studieprogram. Figur 20 i utdanningsmeldingens kapittel 10 viser at det i 2015 særlig er svak gjennomføringsprosent på følgende studieprogram: o Arctic Adventure Tourism - one year programme (10 studiepoeng per student) o Northern Studies - one year programme (17 studiepoeng per student) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side151

152 o Bachelor i reiseliv - med fordypning (10 studiepoeng per student) o Reiselivs- og opplevelsesproduksjon - bachelor (40 studiepoeng per student) o Northern Studies - bachelor (29 studiepoeng per student) o Cultural and Creative Entrepreneurship bachelor (21 studiepoeng per student) o Medieproduksjon bachelor (42 studiepoeng per student) o Tourist Studies - master (32 studiepoeng per student) Av disse er Bachelor i reiselivs- og opplevelsesproduksjon og Cultural and Creative Entrepreneurship lagt ned eller planlagt avviklet. De øvrige bør gjennomgås med sikte på å øke studiepoengsproduksjonen. Anbefalinger Med utgangspunkt i det som framkommer av fakultetets utdanningsmelding for 2015, anbefales det: - Instituttene må sørge for at det oppnås tilstrekkelig deltakelse på Studiebarometeret slik at alle studieprogram dekkes. - Fakultet og institutt må arbeide med å få etablert gode rutiner for å dokumentere den interne evalueringen av studieprogrammene. - Fakultetet bør lage en plan for campusutvikling for deltidsstudiene. - Kvalitetssystemet må inkludere rutiner for å sikre økt studiegjennomføring der det er særlig lav gjennomføringsprosent. - Studieprogramporteføljen må settes sammen slik at en får tilstrekkelig store studentkull på de enkelte studieprogram. Pål Markusson Fakultetsdirektør hilde-gunn.londal@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Utdanningsmelding 2015 for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. 2 Svar fra IRS-fakultetet ang. rapportering til Melding om forskning. 3 Oversikt over internasjonale samarbeidspartnere ved IRS-fakultetet. 4 Ekstern evaluering ved IRS-fakultetet prosedyrebeskrivelse. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side152

153 Utdanningsmelding 2015 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Behandlet av fakultetsstyret Side153

154 1 INNHOLD 2 Utdanningsmelding for 2015 for IRS-fakultetet Gjennomgang av styringssignaler fra Universitetsstyret Styringskvalitet Rammekvalitet Studiebarometeret 2015 om læringsmiljø Heltidsstudiene læringsmiljø Deltidsstudiene - læringsmiljø Relevanskvalitet Inntakskvalitet Studieprogramkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Studiepoengproduksjon og fullføring Gjennomstrømming og frafall UTDANNINGSMELDING FOR 2015 FOR IRS-FAKULTETET I denne meldingen er det gjennomgått status for utdanningene ved IRS-fakultetet for kalenderåret Meldingen inneholder en gjennomgang av styringssignaler fakultetet har fått fra Universitetsstyret ved behandlingen av Melding for forskning og utdanning Det er dessuten fokusert på kvalitetskriteriene i handlingsplan for studiekvalitet som ble vedtatt av Fakultetsstyret GJENNOMGANG AV STYRINGSSIGNALER FRA UNIVERSITETSSTYRET Ved gjennomgang av UiTs melding om forskning og utdanning for 2014, gjorde Universitetsstyret vedtak der det ble gitt styringssignaler for virksomheten. Disse styringssignalene er gjennomgått nedenfor. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med europeisk institusjon og én med institusjon utenfor Europa. Ved IRS-fakultetet har alle flerårige studieprogram tre anbefalte utvekslingstilbud hver. Ingen av studieplanene har med informasjon om tilrettelagte utvekslingspakker, men enkelte studieplaner henviser til studiekonsulent på instituttet for mer informasjon. Utvekslingsperiodene er semesterplassert i studieplanene med unntak av for idrett og friluftsliv, som er i gang med å oppdatere planene i dette studieåret. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. Dette punktet omfattes ikke av melding om utdanningsvirksomheten. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side154 postmottak@uit.no 2

155 UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger også for innreisende studentmobilitet. Boligsituasjonen oppleves som et fortrinn i rekrutteringen til IRS-fakultetets engelskspråklige studieprogram da det er god tilgang på studentboliger i Alta til utvekslingsstudenter. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. Dette punktet omfattes ikke av melding om utdanningsvirksomheten. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. IRS-fakultetet gjennomgår studieporteføljen med henblikk på studiegjennomføring. Fakultetet har en egen handlingsplan for studiekvalitet med en rekke tiltak som gjennomføres med for å forbedre gjennomføringsgraden. I løpet 2016 vil fakultetet dessuten gjennomføre en analyse av studentenes utdanningsplaner slik at det kan fås en bedre individuell oppfølging av hver student. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. Overvåking av karakterbruk skjer gjennom et samarbeid mellom studiekonsulenter og FSgruppen på fakultetsnivået. Hvert fagområde har tildelt sin administrative kontakt på fakultetet som overvåker og gir tilbakemeldinger til instituttene om karakterbruken. Dersom det oppdages avvik, meldes det inn til instituttleder som så iverksetter tiltak. Dette arbeidet koordineres av fakultetets studiesjef. Som tiltak for å kvalitetssikre karakterfastsettingen, brukes det eksterne sensorer i tillegg til interne. I tillegg er alle fagansatte også eksterne sensorer ved andre utdanningsinstitusjoner. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. Fakultetet har utarbeidet system for ekstern evaluering. Systemet vil implementeres i løpet av 2016 og da vil det også utarbeides en plan for ekstern evaluering. I utarbeidelsen er det vektlagt at den eksterne evalueringen skal gi informasjon om studieprogrammets nivå og innhold i henhold til nasjonale og internasjonale krav og standarder. Dette er spesielt viktig ettersom nye studier ikke sendes ut på høring. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Dette punktet omfattes ikke av melding om utdanningsvirksomheten. UiT skal på alle nivåer i organisasjonen sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. Dette punktet omfattes ikke av melding om utdanningsvirksomheten. 4 STYRINGSKVALITET Hvor godt klarer fakultetet å styre og utvikle kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten? Fakultetets kvalitetssystem er videreutviklet gjennom innføring av rutiner for ekstern evaluering, jf. punkt 2.7 i denne meldinga. Det er innført dialogmøter med instituttene hvert semester, månedlige UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side155 postmottak@uit.no 3

156 møter mellom administrativ ledelse ved fakultetet og kontorsjefer på instituttene og lunsjmøter med instituttene om studieadministrative spørsmål. Kvalitetsutvalget har møter rundt seks ganger per år, derav to møter med studenttillitsvalgte. Her gås status for kvalitetsarbeidet jevnlig gjennom og det lages nye oppfølgingsrutiner ved behov. Fakultetets ukentlige ledermøter har jevnlig temaer om studiekvalitet og studiegjennomføring. Fakultetet har et system for utdanningsledelse med faste studieledere og emneansvarlige. På fakultetets årlige personalseminar er studiekvalitet et naturlig tema. I 2015 var det egne foredrag på personalseminaret om utdanningskvalitet sett i lys av UiTs strategiplan. Instituttene videreutvikler og evaluerer studieforberedende kurs i studieteknikk, metode, skrivekurs og IKT. Disse er faste innslag ved åpningen av hvert studieår og følges deretter opp av det enkelte institutt i den ordinære undervisningen. Det arbeides jevnlig med å fortsette å motivere studenter til å delta i studenttillitsvalgtarbeid og stille som representanter i universitetets ulike utvalg. 5 RAMMEKVALITET Hvordan arbeides det med studentens fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø? Relevant her er alle forhold som har betydning for studentens læring, helse og trivsel. Fakultetet har vektlagt å forbedre rutiner rundt undervisnings-, rom- og timeplanlegging. Dette har resultert i at timeplanene publiseres tidligere enn før, noe som også gjør at det er enklere å oppdage og rette opp eventuelle feil før undervisningen starter. Det tilrettelegges for nettstøttet undervisning innen alle utdanninger. Blant annet arrangeres det egne kurs for ansatte som driver med nettstøttet undervisning. Det er fokus både på at de teknologiske løsningene skal fungere og at de fagansatte har kompetanse innen den pedagogiske bruken av tekniske undervisningsmidler. 5.1 STUDIEBAROMETERET 2015 OM LÆRINGSMILJØ Studiebarometeret har data som måler studentenes tilfredshet med læringsmiljøet. Nedenfor er det angitt resultatene for studieprogrammene ved IRS-fakultetet som er ført opp med resultater på Studiebarometeret for Til grunn for resultatene ligger følgende: Studieprogram Antall respondenter Svarprosent Tourism studies, master 6 86 Barnevern (Alta), bachelor Sosialt arbeid, bachelor Arktisk friluftsliv, bachelor Northern studies, bachelor 12* 25* UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side156 postmottak@uit.no 4

157 Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor 9 56 Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) bachelor * For bachelor i Northern studies er tallene fra 2014 og 2015 slått sammen pga få svarende i Med utgangspunkt i resultatene fra Studiebarometeret kan det se ut som det er ulike behov for tilpasninger ved de forskjellige studieprogrammene. 5.2 HELTIDSSTUDIENE LÆRINGSMILJØ Studieprogrammene som er målt gjennom Studiebarometeret 2015, har noe ulikt resultat når det gjelder hvor godt fornøyde studentene er med sitt læringsmiljø. Dette er vist i tabell 1. Ved masterstudiet i Tourism studies er studentene gjennomgående svært fornøyde med sitt studiemiljø, jf figur 1. For bachelorprogrammene i Barnevern og i Sosialt arbeid oppgir studentene en noe lavere tilfredshet med utstyr/hjelpemidler, miljøet mellom studenter-ansatte og studieinformasjon/informasjon (se figurene 2 og 3). Det bør undersøkes om det er spesielle årsaker til at disse resultatene og om det skal settes inn tiltak. På begge studieprogrammene ser studentene ut til å være godt fornøyde med de sosiale miljøet studentene mellom og med bibliotekstjenestene. Studentene ved bachelorprogrammet i Arktisk friluftsliv oppgir stor tilfredshet med sitt læringsmiljø (jf. figur 4). Bachelorprogrammet i Northern Studies har gjennomgående god tilfredshet med læringsmiljøet, jf. figur 5. Tabell 1. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljø (heltidsstudier). Total score på læringsmiljø Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Tourism Studies - master Barnevern (Alta) - bachelor Sosialt arbeid - bachelor Arktisk friluftsliv -bachelor Northern Studies - bachelor 4,5 3,6 3,2 4,4 4,1 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side157 postmottak@uit.no 5

158 Figur 1. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Tourism Studies master. Tourism Studies - master Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Figur 2. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Barnevern (Alta) bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side158 postmottak@uit.no 6

159 Figur 3. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Sosialt arbeid (heltid) bachelor Sosialt arbeid - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Figur 4. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Arktisk friluftsliv - bachelor Arktisk friluftsliv - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på 3,6 3,8 4 4,2 4,4 4,6 4,8 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side159 postmottak@uit.no 7

160 Figur 5. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Northern Studies - bachelor Northern Studies - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) 5.3 DELTIDSSTUDIENE - LÆRINGSMILJØ Resultater fra Studiebarometeret 2015 for deltidsstudiene i barnevern og sosialt arbeid er gjengitt i tabell 2 og figurene 6-8. Felles for disse studiene er at de scorer noe lavt på lokaler, utstyr/hjelpemidler og studieadministrasjon/informasjon. Dette antyder et behov for campusutvikling på stedene der det tilbys deltidsstudier. På samtlige steder oppgir studentene at de er tilfredse med bibliotekstjenestene. For øvrig varierer resultatene for de ulike deltidsstudiene. Studentene ved campus Tromsø er noe mer fornøyd med det sosiale og faglige studentmiljøet enn studentene i Kirkenes. Dette kan antyde at det er ulikt behov for tilrettelegginger for et godt studentmiljø ved de to campusene. Tabell 2. Læringsmiljø (deltidsstudier) Studiebarometeret Total score på undervisningskvalitet Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Barnevern (Kirkenes, deltid) bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) bachelor 3,2 3,6 3,3 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side160 postmottak@uit.no 8

161 Figur 6. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Figur 7. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side161 postmottak@uit.no 9

162 Figur 8. Studiebarometeret 2015: Læringsmiljøparametere ved Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor Studieadministrasjon og informasjon Miljøet mellom studentene og de faglig IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig Det faglige miljøet blant studentene på Det sosiale miljøet blant studentene på Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side162 postmottak@uit.no 10

163 6 RELEVANSKVALITET Hvor godt dekker utdanningene våre samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse? Kan vi si noe om den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student? I Stortingsmelding 7 ( ) om Nordområdene vektlegges det «å kunne gi relevant utdanning til en spredt befolkning for å dekke kompetansebehovet i regionen». Studiene ved IRS-fakultetet er i høy grad relevante med sine vektlegginger på velferd for befolkning (gjennom studiene i barnevern og sosialt arbeid), folkehelse (gjennom studiene i idrett og friluftsliv) og nordområdekunnskap/reiseliv (gjennom studiene innen nordområdekunnskap, medieproduksjon og reiselivsnæring). Denne relevansen ses blant annet gjennom kandidatundersøkelsen 2015 for UiT. I denne undersøkelsen er det tatt med sammenslåtte resultater for studieprogrammene i barnevern og sosialt arbeid, og resultater for master i reiseliv. De øvrige studieprogrammene ved IRS-fakultetet er ikke med i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter 206 kandidater i barnevern/sosialt arbeid. Av disse svarte 87 kandidater på undersøkelsen. For master i reiseliv omfatter undersøkelsen 17 kandidater der 8 kandidater svarte på undersøkelsen. Resultatene for de av studieprogrammene som er med, viser at utdanningene tas av kandidater hjemmehørende hovedsakelig i Finnmark og Troms, og at disse også jobber i Finnmark og Troms etter endt utdanning (se figur 9). De fleste har fast eller midlertid ansettelse. Det er klart flest kvinner som tar disse utdanningene. På barnevern/sosialt arbeid er det 83% kvinner og på master i reiseliv er det 75% kvinner. Kandidatenes fordeling på arbeidsmarkedet framgår av figur 10. Figur 9. Kandidatundersøkelsen 2015: Kandidatenes hjemtilhørighet. Bachelor i barnevern/sosialt arbeid. Andel (%) som kommer fra.. Master reiseliv. Andel (%) som kommer fra Finnmark Troms Nordand Finnmark Troms Nordand UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side163 postmottak@uit.no 11

164 Bachelor i barnevern/sosialt arbeid. Andel (%) som jobber i.. Master reiseliv. Andel (%) som jobber i Finnmark Troms Nordland Finnmark Troms Nordland Figur 10. Kandidatundersøkelsen 2015: Fordeling av kandidatene på sektorer etter fullført utdanning. Bachelor i barnevern/sosialt arbeid. Prosentvis fordeling av kandidatene etter fullført utdanning Statlig Fylkeskommunalt Kommunalt Off.eide foretak Privat sektor Ideell organisasjon Master i reiseliv. Prosentvis fordeling av kandidatene etter fullført utdanning Statlig Fylkeskommunalt Kommunalt Off.eide foretak Privat sektor Ideell organisasjon UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side164 postmottak@uit.no 12

165 Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans. I henhold til Studiebarometeret 2015 vurderes samtlige av fakultetets utdanningsprogram å gi ferdigheter som er viktige i arbeidslivet, se tabell 3 og figurene nedenfor. Resultatene antyder også at studentene mener de har gode jobbmuligheter etter fullført studium. Tabell 3. Yrkesrelevans Studiebarometeret Total score på yrkesrelevans Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Tourism Studies - master Barnevern (Alta) - bachelor Sosialt arbeid - bachelor Arktisk friluftsliv - bachelor Northern Studies - bachelor Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) bachelor 4,3 4,8 4,8 4,5 3,8 4,8 4,6 4,4 Figur 11. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for master i Tourism Studies Tourism Studies - master Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder 3,8 3,9 4 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side165 postmottak@uit.no 13

166 Figur 12. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor in Northern Studies Northern Studies - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder 3,6 3,65 3,7 3,75 3,8 3,85 3,9 3,95 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Figur 13. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor i barnevern Barnevern (Alta) - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side166 postmottak@uit.no 14

167 Figur 14. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor i sosialt arbeid Sosialt arbeid - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder Sosialt arbeid - bachelor 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 5 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Figur 15. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor i arktisk friluftsliv Arktisk friluftsliv - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder 3,9 4 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side167 postmottak@uit.no 15

168 Figur 16. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor i barnevern (Kirkenes, deltid) Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,6 4,65 4,7 4,75 4,8 4,85 4,9 4,95 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Figur 17. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor i barnevern (Tromsø, deltid) Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side168 postmottak@uit.no 16

169 Figur 18. Studiebarometeret 2015: Yrkesrelevans for bachelor i sosialt arbeid (Tromsø, deltid) Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir gode jobbmuligheter Er relevant for aktuelle yrkesområder 3,8 4 4,2 4,4 4,6 4,8 Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) 7 INNTAKSKVALITET Hvordan er studentenes faglige forkunnskaper når de begynner på et studieprogram? Det er naturlig å vurdere forkunnskapene i henhold til opptaksregelverk og studieplaner. Opptakskravet til IRS-fakultetets studieprogram er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Slikt sett har alle studenter et nokså likt startgrunnlag når de starter på studiene. Dermed er det andre kriterier som er mer utslagsgivende for inntakskvaliteten, slik som at det starter et tilstrekkelig antall studenter på studiene. Erfaringsvis faller en del søkere fra allerede før de starter studiene, og det er derfor prioritert å ringe alle førsteprioritetssøkere for å øke sjansene for at de kommer til oss. Det er i 2016 ferdigstilt en rapport om rekruttering for fakultet, og denne vil bli brukt for å forbedre inntakskvaliteten ytterligere. 8 STUDIEPROGRAMKVALITET Hvordan sikres programmets faglige innhold og organiseringen av de ulike deler som inngår i programmet? Studieprogrammene evalueres jevnlig i henhold til retningslinjene gitt av UiTs kvalitetssystem. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side169 postmottak@uit.no 17

170 Spesielt for 2015 er at IRS-fakultetet har igangsatt arbeid med å etablere felles fagplaner for barnevern etter fusjonen med Høgskolen i Harstad. Fagmiljøene i Alta og Harstad har sammen sett på rammeplanens utgangspunkt og sammenholdt dette med praksisfeltets behov, forskningsfronten på våre aktuelle områder og samfunnsdebatten pr i dag. Arbeidet med å etablere felles fagplaner for barnevern ferdigstilles i løpet av våren Ved slutten av kalenderåret 2015 igangsatte NOKUT et landsomfattende tilsyn med utdanningene innen barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. IRS-fakultetet arbeidet rundt årsskiftet med å framskaffe dokumentasjon i forbindelse med dette tilsynet som forventes avsluttet i løpet av våren UNDERVISNINGSKVALITET Hvordan sikres det faglige og pedagogiske nivået på og gjennomføringen av undervisningsaktiviteter og veiledning? Tema flercampus-undervisning er et stikkord for utfordringer som fakultetet har jobbet med i Dette har gitt gode erfaringer og forberedt fakultetet på framtidige utfordringer hvor fakultetets undervisning skjer på flere campuser: Idrettshøgskolen har samkjørt undervisning i bachelorprogrammene i idrett i Alta og i Tromsø. Institutt for reiseliv og nordlige studier har bachelorprogrammet i Northern studies der norske og russiske studenter gis mye nettbasert undervisning. Institutt for barnevern og sosialt arbeid tilrettelegger nå for undervisning som foregår på tre campuser: Alta, Tromsø og Harstad. Utviklingen av bachelorprogrammet i arktisk friluftsliv har gitt studentene valgmulighet til å studere ett år på Svalbard. Studiet samkjøres med årsstudium i Arktisk Nature Guide med studenter fra flere europeiske land. Dette har vært et utviklingsarbeid som har gitt mye erfaring og oppmerksomhet. STUDIEBAROMETERET 2015: UNDERVISNINGSKVALITET. Studiebarometeret 2015 viser at studentene i ulik grad er fornøyde med undervisningskvaliteten, jf tabell 4 og 5. Delresultatene viser at det varierer mellom studieprogrammene hva som trekker opp eller ned den totale scoren på undervisningskvalitet, se tabellene 6 og 7 nedenfor. Gjennomgående er studentene godt fornøyde med undervisningskvaliteten, særlig masterstudiet i Tourism studies og bachelorprogrammene i Northern studies og Arktisk friluftsliv. Resultatene for bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid antyder at det kan være verdt å gjennomgå organiseringen av undervisningen på disse studiene, særlig med henblikk på faglige tilbakemeldinger til studentene. Tabell 4. Undervisningskvalitet (heltidsstudier) Studiebarometeret Total score på undervisningskvalitet Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Tourism Studies - master Barnevern (Alta) - bachelor Sosialt arbeid - bachelor Arktisk friluftsliv -bachelor Northern Studies - bachelor 4,3 3,1 3,0 3,8 4,1 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side170 postmottak@uit.no 18

171 Tabell 5. Undervisningskvalitet (deltidsstudier) Studiebarometeret Total score på undervisningskvalitet Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) bachelor 3,8 3,6 3,0 Tabell 6. Delresultater for undervisningskvalitet (heltidsstudier) Studiebarometeret 2015 Undervisningskvalitet Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Tourism Studies - master Arktisk friluftsliv - bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Sosialt arbeid - bachelor Northern Studies - bachelor 4,3 4,5 3 2,7 4,1 4,2 4,1 3,6 3,3 3,8 4,2 3,5 3,7 3,4 4,1 Faglig ansattes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) 4,7 3,5 2,7 2,7 4,3 Den faglige oppfølgingen 4,4 3,4 2,5 2,9 4,1 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side171 postmottak@uit.no 19

172 Tabell 7. Delresultater for undervisningskvalitet (deltidsstudier) Studiebarometeret 2015 Undervisningskvalitet Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor 3,7 3,9 3,1 4 3,7 2,9 3,8 3,9 3,1 Faglig ansattes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) 4 3,4 3,2 Den faglige oppfølgingen 3,6 3,3 2,9 10 RESULTATKVALITET Hvor gode er studentenes faglige prestasjoner og læringsutbytte? 10.1 STUDIEPOENGPRODUKSJON OG FULLFØRING En viss pekepinn på studentenes prestasjoner, og dermed resultatkvaliteten, fås ved å se på hvor mange som gjennomfører og består sine eksamener. Figurene nedenfor viser hvor mange studiepoeng som er avlagt per student i 2015 ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. I henhold til normert studietid skal det avlegges 60 studiepoeng per student. Dette tallet avviker i praksis ved at det alltid vil være en viss andel som stryker eller ikke kan møte til eksamen, eller som faller fra studiene underveis. Slik figurene viser, er det stor forskjell på de ulike studieprogrammene på hvert institutt når det gjelder studiepoengproduksjon. Antall studenter som gjennomfører sine studier viser også noe om resultatkvaliteten. Nedenfor gjengis dette for de ulike studiene ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. Det er stor forskjell studieprogrammene imellom på gjennomføringsgrad. Fra departementet er det gitt signaler om at det er ønskelig at ingen studieprogram skal ha mindre enn 20 studenter. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side172 postmottak@uit.no 20

173 Figur 19. Idrettshøgskolen: Studiepoengproduksjon og gjennomføring (kilde: DBH ) Idrettshøgskolen: Studiepoeng per student i Idrettsvitenskap - master Arktisk friluftsliv - bachelor Idrett (Alta) - bachelor Idrett (Tromsø) - bachelor Idrettsfag og friluftsliv - bachelor Arktisk friluftsliv - årsstudium Friluftsliv - årsstudium Norsk Naturguide - årsstudium Arctic Nature Guide - one year programme Idrett (Alta) - årsstudium Idrett (Tromsø) - årsstudium Gjennomsnittlig sp-prod nasjonalt, alle År 2015 Idrettshøgskolen: Antall studenter som har gjennomført et studieprogram i Idrettsvitenskap - master Arktisk friluftsliv - bachelor Idrett (Alta) - bachelor Idrett (Tromsø) - bachelor Idrettsfag og friluftsliv - bachelor Arctic Nature Guide - one year programme Norsk Naturguide - årsstudium Idrett (Tromsø) - årsstudium Idrett (Alta) - årsstudium Friluftsliv - årsstudium År 2015 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side173 postmottak@uit.no 21

174 Figur 20. Institutt for reiseliv og nordlige studier: Studiepoengsproduksjon og gjennomføring (kilde: DBH ) Inst. for reiseliv og nordlige studier: Studiepoeng per student i Tourist Studies - master Tourism Studies - master Arctic Adventure Tourism - bachelor Medieproduksjon - bachelor Cultural and Creative Entrepreneurship - bachelor Rock n Roll Entrepreneurs - bachelor Northern Studies - bachelor Reiselivs- og opplevelsesproduksjon - bachelor Bachelor i reiseliv - med fordypning i opplevelsesturisme eller hotell- og vertskapsledelse Northern Studies - one year programme Arctic Adventure Tourism - one year programme Gjennomsnittlig sp-prod nasjonalt 0År Inst. for reiseliv og nordlige studier: Antall studenter som har gjennomført et studieprogram i 2015 Tourist Studies - master Tourism Studies - master Medieproduksjon - bachelor Bachelor i reiseliv - med fordypning i Rock n Roll Entrepreneurs - bachelor Northern Studies - bachelor Northern Studies - one year programme År 2015 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side174 postmottak@uit.no 22

175 Figur 21. Institutt for barnevern og sosialt arbeid: Studiepoengsproduksjon og gjennomføring (kilde: DBH ) Inst. for barnevern og sosialt arbeid: Studiepoeng per student i Sosialt arbeid (deltid) - master Sosialt arbeid - master Sosialt arbeid - bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor Gjennomsnittlig sp-prod nasjonalt År 2015 Inst. for barnevern og sosialt arbeid: Antall studenter som har gjennomført et studieprogram i Sosialt arbeid - bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor År 2015 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side175 postmottak@uit.no 23

176 10.2 GJENNOMSTRØMMING OG FRAFALL Det gjennomføres årlig analyse av fakultetets gjennomstrømmingsstatistikk ved styrebehandlingen av fakultetets treårige studieprogram. En måte å vurdere gjennomstrømming på er å se på gjennomføring i henhold til utdanningsplan. En slik utdanningsplan utarbeides for å sikre tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student i henhold til universitets- og høyskoleloven 4-2. Kravet gjelder for studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Planen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. I 2015 la Riksrevisjonen fram en nasjonal undersøkelse om studiegjennomføringen i høyere utdanning. Denne viste at avtalte utdanningsplaner ikke øker studiepoengproduksjonen, men trolig heller «fungerer som en tilpasning til studentenes studiesituasjon enn som et effektivt virkemiddel for å øke studiepoengproduksjonen». Data fra DBH viser at en ved IRS-fakultetet stort sett har høy grad av gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. De fleste av studieprogrammene har en gjennomføringsprosent på 80% eller mer (jf. tabell 8), mens noen få studieprogrammer har en gjennomføringsprosent på under 80% (jf.tabell 9). Samtidig er studiepoengsproduksjonen på flere av studieprogrammene for lav, noe som viser at utdanningsplanene ikke gir det fulle bildet når det gjelder gjennomstrømmingsproblematikk. Studieprogrammene i tabell 9 som har en gjennomføringsprosent rundt 50% eller lavere er: Reiselivs- og opplevelsesproduksjon bachelor (53 %) Northern Studies bachelor (44 %) Sosialt arbeid (deltid) master (33 %) Northern Studies - one year programme (53 %) Av disse er Reiselivs- og opplevelsesproduksjon (bachelor) lagt ned, mens de tre øvrige studieprogrammene ovenfor bør gjennomgås nærmere for å se på om det er tiltak som kan iverksettes for å få bedre gjennomføring. En mer nøyaktig gjennomgang av gjennomstrømming ville man få dersom man gikk gjennom hver enkelt utdanningsplan for å se hvor mange som fullfører på normert tid. En slik oversikt finnes ikke per dato. Den beste indikatoren en dermed har på gjennomstrømming er antall avlagte studiepoeng per student, jf figurene ovenfor. Det ses av disse figurene at en ved Idrettshøgskolen og Institutt for barnevern og sosialt arbeid stort sett har gjennomsnittlig studiepoeng avlagte studiepoeng per student. På Institutt for reiseliv og nordlige studier er det flere studieprogram som har en studiepoengproduksjon på rundt 40 studiepoeng eller lavere per student. Dette er: Arctic Adventure Tourism - one year programme (10 studiepoeng per student) Northern Studies - one year programme (17 studiepoeng per student) Bachelor i reiseliv - med fordypning (10 studiepoeng per student) Reiselivs- og opplevelsesproduksjon - bachelor (40 studiepoeng per student) Northern Studies - bachelor (29 studiepoeng per student) Cultural and Creative Entrepreneurship bachelor (21 studiepoeng per student) Medieproduksjon bachelor (42 studiepoeng per student) Tourist Studies - master (32 studiepoeng per student UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side176 postmottak@uit.no 24

177 Tre av disse er lagt ned eller planlagt avviklet: Bachelor i reiseliv med fordypning, Bachelor i Reiseliv og opplevelsesproduksjon og Bachelor i Cultural and Creative Entrepreneurship. De øvrige studieprogrammene bør gjennomgås nærmere med sikte på å øke studiepoengsproduksjonen. Tabell 8. Studieprogram med gjennomføringsgrad på 80% eller mer iht avtalt utdanningsplan Studieprogram Gjennomføring (%) Mastergradsprogram Idrettsvitenskap - master 89 Tourism Studies - master 80 Bachelorprogram Arctic Adventure Tourism - bachelor 104 Bachelor i reiseliv - med fordypning i opplevelsesturisme eller hotell- og vertskapsledelse 100 Arktisk friluftsliv - bachelor 93 Sosialt arbeid (deltid, samlingsbasert) - bachelor 91 Barnevern (Kirkenes, deltid) - bachelor 89 Cultural and Creative Entrepreneurship - bachelor 86 Medieproduksjon - bachelor 85 Sosialt arbeid - bachelor 83 Barnevern (Alta) - bachelor 81 Idrettsfag og friluftsliv - bachelor 80 Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor 80 Idrett (Tromsø) - bachelor 78 Ettårige studieprogram Arctic Nature Guide - one year programme 117 Idrett (Tromsø) - årsstudium 91 Idrett (Alta) - årsstudium 82 Arktisk friluftsliv - årsstudium 80 Arctic Adventure Tourism - one year programme 80 Tabell 9. Studieprogram med gjennomføringsgrad på under 80% iht avtalt utdanningsplan Studieprogram Gjennomføring (%) Mastergradsprogram Sosialt arbeid - master 67 Bachelorprogram Idrett (Alta) - bachelor 71 Reiselivs- og opplevelsesproduksjon - bachelor 53 Northern Studies - bachelor 44 Sosialt arbeid (deltid) - master 33 Ettårige studieprogram Norsk Naturguide - årsstudium 63 Northern Studies - one year programme 53 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side177 postmottak@uit.no 25

178 Fakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref.: 2016/2678 Dato: Avdeling for utdanning Svar fra IRS-fakultetet ang. rapportering til Melding om forskning og utdanning 2015 Vi viser til brev av der det bes om at enhetene rapporterer inn til Melding om forskning og utdanning Det er bedt om at enhetene gir tilbakemelding på noen utvalgte styringssignaler gitt ved behandling av forrige melding (2014), og disse er kommentert særskilt nedenfor. Øvrige styringssignaler vil bli gjennomgått som del av IRS-fakultetets utdanningsmelding for Denne legges fram i neste fakultetsstyremøte. Status for utvekslingstilbud på studieprogram Det er et institusjonsmål at hvert studieprogram skal ha minst to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på en utvekslingsavtale med en europeisk institusjon og en institusjon utenfor Europa. Ved IRS-fakultetet har alle flerårige studieprogram tre anbefalte utvekslingstilbud hver, se vedlagte oversikt. Ingen av studieplanene har med informasjon om tilrettelagte utvekslingspakker, men enkelte studieplaner henviser til studiekonsulent på instituttet for mer informasjon. Utvekslingsperiodene er semesterplassert i studieplanene med unntak av for idrett og friluftsliv, som er i gang med å oppdatere planene i dette studieåret. I forrige melding (2014) er det beskrevet følgende ønskede elementer i kvalitetssikringen av utvekslingstilbudene: Utvekslingsavtalene må være faglig interessante og geografisk attraktive. Det må finnes korrekt og lett tilgjengelig informasjon om utveksling. Det må finnes tilrettelagte og kvalitetssikrede «utvekslingspakker». Det er et institusjonsmål at studieplanene skal ha tre kvalitetssikrede utvekslingspakker for studieeller praksisopphold. Emnene i utvekslingspakkene må være faglig godkjent før utvekslingssamarbeidet kan aktiveres. I meldingen forventes det at i løpet av 2016 skal alle fakulteter sørge for at alle gradsprogram skal ha minst to utvekslingspakker, fortrinnsvis fordelt på minimum en utvekslingsavtale med en europeisk institusjon og en institusjon utenfor Europa. I tillegg til at utvekslingsperioden skal være semesterplassert i studieplanene, skal utvekslingspakkene være konkretisert utover formuleringen «utveksling/valgfrie emner». Det er nødvendig å ha jevnlig kontakt med partnerne med tanke på eventuelle revideringer og endringer i emneporteføljen, samt andre forhold ved utvekslingen. Utvekslingsavtalene bør være gjensidige. Fakultetet vurderer det slik at vi er i mål med disse elementene for våre avtaler, med unntak av utvekslingspakkene. Her vet vi av erfaring at mange av studentene som ønsker å dra på utveksling når de er på bachelornivå, er opptatt av destinasjonen mer enn av kurstilbudet ved den utenlandske institusjon. Disse studentene bryr seg ikke nødvendigvis om stedene som fakultetet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side178

179 anbefaler dem, men vil helst reise til land som er engelsktalende (USA, Canada, Storbritannia, Australia) eller land som ligger lengre sør (Spania, Italia, Sør-statene i USA) eller tilpasset deres fritidsaktiviteter. Stipendbeløpet er heller ikke utslagsgivende når det gjelder å velge institusjonen i utlandet. Vi er skeptiske til forhåndsgodkjente kurspakker for hver av våre studieprogram fordi våre partnere bytter kurstilbud regelmessig. Denne ordningen innebærer at fakultetet må gå gjennom disse kurspakkene hvert år for å se om noe har blitt endret uten å få garanti på at studentene kommer til å reise til dette stedet i det hele tatt. Dette innebærer at vi må endre/oppdatere våre studieprogram hvert semester/år. Alt dette betyr mye unødvendig arbeid og representerer en stor tidstyv. I meldingen fra 2014 understrekes betydningen av engelskspråklige studier ved UiT for å få til gode utvekslingsavtaler. Dette er også i tråd med IRS-fakultets oppfatning og vi har derfor satset på en studieprogramportefølje med flere engelskspråklige studier. Samtidig beskrives det som en utfordring å få til et tilfredsstillende opptaksarbeid i rett tid på grunn av mange søkere til de engelskspråklige studiene. Det er også beskrevet at boligsituasjonen for studenter er sterkt styrende for antallet utenlandske studenter som UiT kan ta imot. For våre studier i Alta opplever vi at boligsituasjonen er et fortrinn i rekrutteringen til våre engelskspråklige studieprogram da vi har god tilgang på studentboliger i Alta til utvekslingsstudenter. Status for system og planer for ekstern evaluering Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne systemer og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. Fakultetet har utarbeidet system for ekstern evaluering, se vedlegg. Systemet vil implementeres i løpet av 2016 og da vil det også utarbeides en plan for ekstern evaluering. I utarbeidelsen er det vektlagt at den eksterne evalueringen skal gi informasjon om studieprogrammets nivå og innhold i henhold til nasjonale og internasjonale krav og standarder. Dette er spesielt viktig ettersom nye studier ikke sendes ut på høring. Fusjonsarbeid med å etablere felles studieplaner IRS-fakultetet har etter fusjonen med Høgskolen i Harstad igangsatt arbeid med å etablere felles studieplaner for barnevern. Fagmiljøene i Alta og Harstad har sammen sett på rammeplanens utgangspunkt og sammenholdt dette med praksisfeltets behov, forskningsfronten på våre aktuelle områder og samfunnsdebatten pr i dag. Arbeidet med å etablere felles studieplaner for barnevern ferdigstilles i løpet av mai Utvalgte eksempler på arbeid med utdanningskvalitet Tema flercampus-undervisning er et stikkord for utfordringer som vi har jobbet med i Dette har gitt gode erfaringer og forberedt oss på framtidige utfordringer hvor fakultetets undervisning skjer på flere campuser: Idrettshøgskolen har samkjørt undervisning i bachelorprogrammene i idrett i Alta og i Tromsø. Institutt for reiseliv og nordlige studier har bachelorprogrammet i Northern studies der norske og russiske studenter gis mye nettbasert undervisning. Institutt for barnevern og sosialfag tilrettelegger nå for undervisning som foregår på tre campuser: Alta, Tromsø og Harstad. Utviklingen av bachelorprogrammet i arktisk friluftsliv har gitt studentene valgmulighet til å studere ett år på Svalbard. Studiet samkjøres med årsstudium i Arktisk Nature Guide med studenter fra flere europeiske land. Dette har vært et spennende utviklingsarbeid som har gitt oss mye erfaring og oppmerksomhet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side179

180 Vennlig hilsen Wenche Kjæmpenes Dekan Pål Markusson Fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side180

181 Anbefalte internasjonale partnere for hver av studieprogrammene ved IRS-fakultetet. Studieprogram Bachelor i arktisk friluftsliv Bachelor i idrett Master i idrettsvitenskap Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Master i sosialt arbeid Bachelor i medieproduksjon Bachelor in Arctic Adventure Tourism Bachelor in Creative and Cultural Entrepreneurship Bachelor in Northern Studies Master in Tourism Studies Internasjonal partner 1. Vancouver Island University, Canada 2. Professionshøjskolen Metropol, Danmark 3. University of Alaska Anchorage, USA 1. Vancouver Island University, Canada 2. VIA University College, Danmark 3. University Usti nad Labem, Tsjekkia 1. Universita degli studi di Milano, Italia 2. Pomeranian University in Slupsk, Poland 3. Vancouver Island University, Canada 1. VIA University College, Danmark 2. Socialpædagogisk seminarium i Ilulissat, Grønland 3. University of Regina, Canada 1. VIA University College, Danmark 2. Socialpædagogisk seminarium i Ilulissat, Grønland 3. Lapland University of Applied Sciences, Finland 1. University of Regina, Canada 2. Lapland University of Applied Sciences, Finland 3. Lakehead University, Canada 1. Stenden University of Applied Sciences, Nederland 2. Jade Hochschule, Tyskland 3. Karelia University of Applied Sciences, Finland 1. Hochschule Kempten, Tyskland 2. University of Northern British Columbia, Canada 3.Université d Angers, Frankrike 4. Hochschule Heilbronn, Tysland 1. University of East London, England 2. Fachhochschule Würzburg-Schweinfurt, Tyskland 3. Haaga Helia University of applied Sciences, Finland 1. Université Savoie Mont-Blanc, Frankrike 2. Fachhochschule Würzburg-Schweinfurt, Tyskland 3. University of Saskatchewan, Canada 1. University of Alaska Anchorage, USA 2. Université libre de Bruxelles, Belgia 3. University of Lapland, Finland Side181

182 Forslag til system for ekstern evaluering ved IRS-fakultetet. Notat 15. mars 2016 HGL Innledning Universitetet har som mål å tilby god faglig og pedagogisk kvalitet i utdanningene på et nivå som tilfredsstiller nasjonale krav fastsatt av NOKUT og internasjonale krav og standarder. Eksterne evalueringer gir verdifull informasjon om hvor godt vi lykkes med dette og utgjør et godt beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som kan sikre og videreutvikle kvaliteten på utdanningene. UiTs kvalitetssystem sier følgende om eksterne evalueringer: «Fakultetene er ansvarlige for å utarbeide system for ekstern evaluering av sine studieprogram. Fakultetene avgjør selv evalueringsfrekvens. Systemet utarbeides på bakgrunn av utfordringer reist av fakultetsstyret. De eksterne evalueringene skal omfatte studieprogram på alle nivå. Systemene skal minimum gi en beskrivelse av følgende momenter: Evalueringskomiteens sammensetning. Det skal være minimum to eksterne fagpersoner med stilling knyttet til tilsvarende utdanning ved annen utdanningsinstitusjon. Mandat. Dokumentasjon. Nokuts «Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning» bør ligge til grunn for valg av bakgrunnsdokumentasjon. Behandling og oppfølging.» Nedenfor følger forslag til retningslinjer for ekstern evaluering ved IRS-fakultetet. Forslaget er basert på NOKUTs tilsynsforskrift, UiTs kvalitetssystem og gjeldende retningslinjer ved NT-fakultetet og Helsefak. Forslag til retningslinjer Formål Hensikten er en helhetlig og uavhengig vurdering av et eller flere utdanningstilbud, og komme frem til tiltak som sikrer og styrker utdanningstilbudets kvalitet. Normalt vil det være bachelor-, master- og ph.d.-program som eksternevalueres. Evalueringskomiteens sammensetning Evalueringskomitéen skal normalt bestå av to personer, men kan utvides ved behov. Alle komiteens medlemmer skal være eksterne. Komiteen skal ha minimum to fagpersoner med stilling knyttet til tilsvarende utdanning ved annen utdanningsinstitusjon. Programstyrene / instituttene kommer med forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av dekan. Ansvar Fakultetet har ansvar for å gjennomføre eksterne evalueringer av alle studieprogram. Fakultetsledelsen initierer evalueringene. Fakultetet følger opp evalueringskomiteens anbefalinger til forbedringer. Side182

183 Omfang Studieprogrammene evalueres hver tredje programperiode. Studieprogram av kortere varighet, samt etter- og videreutdanninger og årsstudier, evalueres etter en hensiktsmessig syklus. Dokumentasjon som grunnlag for ekstern evaluering Følgende bakgrunnsinformasjon sendes til den eksterne komiteen i forkant: 1. Studie- og emneplaner 2. Evalueringsrapporter 3. Nøkkeltall for opptak, gjennomstrømming/frafall og karakterfordeling. 4. Oversikt over fagmiljø 5. Publikasjoner de 3 siste år. Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. Mandat Dekan vedtar mandatet for hver gang det skal foregå ekstern evaluering. Komitéens mandat er å vurdere helhet og sammenheng i utdanningen. Det skal vurderes hvordan undervisningen gjør at studentene når de fastsatte lærings- og kompetansemål i ramme-, fag- og studieplaner. Komitéen skal også vurdere hvordan de ferdiguteksaminerte kandidatene bidrar til å fylle avtakerfeltets behov for kompetanse. I tillegg skal komiteen vurdere utdanningen i henhold til gjeldende tilsynsforskrift gitt av NOKUT. Programbesøk Straks komitéen er formelt oppnevnt sendes mandat og dokumentasjon til komiteens medlemmer. Komiteen har minst en måned på å sette seg inn i den dokumentasjonen som er tilsendt før det gjennomføres besøk ved studieprogrammet som evalueres. Komiteen skal normalt ha samtaler med studenter, fagpersoner, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. Formell behandling og oppfølging Komiteens foreløpige rapport skal oversendes involverte program for oppretting av saklige feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Rapporten skal beskrive sterke og svake sider ved utdanningen og gi en sammenfattende anbefaling om hvilke forhold som bør forbedres i utdanningen. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging behandles av Kvalitetsutvalget ved fakultetet. Fakultetsstyret orienteres om behandlingen. Side183

184 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/4560/MOJ025 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 3-årig studieprogram , 2018,19 og Innstilling til vedtak: Forslag til 3-årig studieprogram 1. pri Registrerte Måltall 1. pri Måltall Måltall Måltall søkere opptatt st.pl. søkere st.pl. st.pl. st.pl opptak 2016 opptak opptak opptak Idrettshøgskolen MA Idrettsvitenskap BA Arktisk Friluftsliv BA Idrett - Alta BA Idrett - Tromsø Arctic Nature Guide (Svalbard) - one year Arktisk friluftsliv (Alta) - årsstudium * Idrett (Alta) - årsstudium Idrett (Tromsø) - årsstudium SUM Institutt for reiseliv og nordlige studier MA Tourism MA Joint degree master on Northern Tourism * * * *??? BA Arctic Adventure Tourism BA Medieproduksjon BA Northern Studies BA Culture and Cretive Entrepreneurship Culture and Cretive Entrepreneurship - one year program Northern Studies - one year Arctic Adventure Tourism - one year SUM Institutt for barnevern og sosialt arbeid MA i sosialt arbeid, Alta * 20,00 * 20 MA i sosialt arbeid, deltid 44 9 * * * * * MA i barnevern * * * * 20 * BA Barnevern, Alta , BA Barnevern, deltid Tromsø * * * 108 * 30 * BA Sosialt arbeid, Alta , BA Sosialt arbeid, Tromsø 23 * * 160 * 30 * BA Barnevern, Harstad , BA Barnevern, deltid Harstad * * * * * SUM IRS-fakultet totalt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side184

185 Begrunnelse: 3-årig studieprogram (mastergrader, bachelorgrader og årsstudier) 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Styret ved Fakultet for Idrett, reiseliv og sosialt arbeid (IRS-fak) vedtar i september hvert år studieprogrammet (mastergrader, bachelorgrader og årsstudier) som skal tilbys påkommende studieår. For å skape forutsigbarhet og en best mulig ressursbruk utarbeides det et 3-årig plandokument for tilbud på master- og bachelor-nivå samt årsstudier de tre påfølgende studieår. Fakultetsdirektøren legger plandokumentet 3-årig studieprogram fram for vedtak i fakultetsstyret i junimøtet. Instituttlederne ble i brev av bedt om å komme med innspill til 3-årig studieprogram bl.a. med bakgrunn i kriteriene universitetsstyret fastsatte i forbindelse med gjennomgang av studieporteføljen i I saksframlegget til fakultetsstyret er disse innspillene lagt til grunn. Gjennomgang av studieporteføljen ved UiT I forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen i 2015 fikk fakultetene i oppdrag å gjennomgå og vurdere nedleggelse av alle årstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprogram med færre enn 20 studenter i kullet, og alle erfaringsbaserte- og toårige mastergradsprogram med færre enn ti registrerte studenter. Gjennomgangen skulle foretas etter kriteriene universitetsstyret fastsatte i sak S 4/15. I universitetsstyret møte den 8. desember 2015 i sak S 61/15 Gjennomgang av studieprogram med få studenter fremkom det at styret ikke var tilfreds med fakultetenes gjennomgang av studieprogrammene. Styret ba om at det ble foretatt en ny intern gjennomgang av porteføljen. Utdanningsstrategisk utvalg skal foreta gjennomgangen av universitetets studieportefølje. I denne gjennomgangen skal en vurdere studietilbud hvor det er indikasjoner på svak studiekvalitet, og/eller svak rekruttering, eller hvor UiT har overlappende studietilbud. Utvalget skal komme med konkrete forslag til reduksjon av studietilbudet. Utvalget kan også foreslå nedleggelser av hele fagområder. Resultatet av deres gjennomgang behandles av utvidet ledermøte før det legges fram for universitetsstyret. Styret forutsetter at reduksjon av studieporteføljen skal ha effekt allerede ved opptak til neste studieår (2017/18), noe som medfører at vedtak om nedleggelse må fattes senest i november. IRS-fakultetet i tall Antall registrerte studenter ved IRS-fakultet er redusert fra 2014 til 2015 med vel 10 % og nytt opptak er redusert med vel 40%. BA Northern studies har en reduksjon på 40 studenter fra 2014 til 2015 og til BA sosialt arbeid, deltid, samlingsbasert var det bare opptak til i Heri ligger hovedforklaringen til nedgangen ved fakultetet. Idrettshøgskolen har som eneste institutt hatt en økning i antall registrerte studenter, men også der var det nedgang i antall opptatte nye studenter. Institutt for reiseliv og nordlige studier har den største nedgangen. BA Northern studies, årstudiet Northern studies sammen med International program utgjør størstedelen av nedgangen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side185

186 Tross nedgangen i antall studenter steg studiepoengproduksjonen fra 2014 til 2015 med omkring 10%. Dette skyldes en betydelig økning i studiepoengproduksjonen pr student (Kilde: DBH (NSDs statistikk om høyere utdanning). Fig. 1 Registrerte studenter, opptatte studenter og studiepoengproduksjon Reg stud 2014 Reg stud 2015 Opptatte 2014 Opptatte 2015 Studiep. prod 2014 Studiep. prod 2015 Institutt for iderettsfag Institutt for reiseliv og nordlige studier Institutt for barnevern og sosialt arbeid Antall 1. prioritets søkere har økt fra 2015 til 2016 med 20%. Hovedårsaken er utlysingen av tilbudene BA Sosial arbeid i Tromsø og BA Barnevern i Tromsø. Antall 1 pri søkere til disse to studiene i 2016 har økt vesentlig sammenlignet med 2014 som var forrige gang studiene ble tilbudt i Tromsø. Karakterpoeng ved opptak i 2014 og i 2015 ligger i gjennomsnitt på 35,5 for sosialfagene og på 39 for idrettsfagene. Data for lokalt opptak er unntatt, da det ikke er registrert karakterpoeng for disse. For reiseliv og nordlige studier er det kun data i dbh for BA Medieproduksjon der snittet var 35,78 i 2014 og 35,54 i Snittet for IRS-fakultet samlet var 38,19 i 2015 og snittet i høgskolesektoren 38,97 og i universitetssektoren 43,62. Gjennomføringsprosent i henhold til studieplan bedret seg fra 71,24 % i 2014 til 79,33% i Av fakultetene ved UiT Norges arktiske universitet hadde tre høyre gjennomføringsprosent enn IRS-fakulteter i 2015 og tre lavere. Forholdet mellom aktivitet og kostnad Ved fusjonen i 2013 ble IRS-fakultetets budsjett basert på instituttenes tildeling i 2012 med korreksjon for fusjonsendringene. Basisbevilgningen til fakultetet ble omregnet til et måltallskrav i studentheltidsekvivalenter tilsvarende 600 pr år for hele fakultetet. I 2015 ble det produsert 566 heltidsekvivalenter i studiepoeng, altså noe under måltallet på 600. Dette var likevel en vesentlig økning fra 2014 til tross for nedgang i antall studenter. Fra 2016 reduseres basistildeling til IRS-fakultetet og i fakultetets budsjett for 2016 er det et kutt i rammetildelingen (basis og resultat) på opp mot 1 mill. Dette kuttet vil bli videreført framover. Fakultetsdirektøren tar sikte på å kompensere for nedskjæringene ved å redusere felles drift og investeringsbudsjettet i 2016 og gjennom en reduksjonen basistildeling til enhetene i Når basistildeling til fakultetet går ned må driften effektiviseres slik at kostnadene pr heltidsekvivalent reduseres. Basis og resultat skal UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side186

187 finansiere en studieplass i ett år. Det vil bli en utfordring å øke fakultetets studiepoengproduksjon utover 2015 nivå. Etter fusjonen med Høgskolen i Harstad er BA barnevern ved Campus Harstad organisert under Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved IRS-fakultetet. Dette har konsekvenser for måltalskravet til Institutt for barnevern og sosialt arbeid som er økt med 100 heltidsekvivalenter. Dette vil få konsekvenser for basistildeling så vel som resultatkomponent fra og med opptaket 2016/17. Totalmåltallet i studentheltidsekvivalenter er relatert til et aktivitetskrav for hvert institutt. I tabellen nedenfor er måltallet satt opp sammen med et utvalg parametere for Tabell 1 Måltall i forhold til studenttall og studiepoengproduksjon Totalt måltallskrav student heltidsekv Totalt registrerte studenter 2015 Opptatte studenter 2015 Total st.p.prod heltidsekv 2015 Måltall opptak stud heltidsekv 2016 Institutt for reiseliv og nordlige studier Institutt for barnevern og sosialt arbeid Idrettshøgskolen IRS-fakultetet fra Under forutsetning av at hver student i snitt produser 45 studiepoeng pr år vil vi trenge et totalt antall studenter tilsvarende rundt 950 for å oppfylle måltallet på 700. Den ligger stor usikkerhet i rekrutteringsgrunnlaget til de årlige opptakene. Fakultetet hadde 825 registrerte studenter i 2014 og 722 i Fokus på gjennomstrømming og studiekvalitet kan kompensere noe for svikt i rekruttering når det gjelder studiepoengproduksjon. I tabellen nedenfor er måltall for opptak i det foreslåtte 3-årsprogrammet satt opp. Hvis måltallet over tid ikke nås kan det føre til en omfordeling mellom instituttene. Institutt for barnevern og sosialt arbeid og Idrettshøgskolen oppfylte måltallskravet sitt i Institutt for reiseliv og nordlige studier lå en god del under måltallskravet. Tabell 2 Måltall i forslag til 3-årig studieprogram Måltall opptak i studentheltidsekvivalenter, gjelder også deltidsstudier Måltall opptak 2017 Måltall opptak 2018 Måltall opptak 2019 Institutt for reiseliv og nordlige studier: Institutt for barnevern og sosialt arbeid: Idrettshøgskolen IRS-fakultetet Institutt for barnevern og sosialt arbeid UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side187

188 Fra og med studieåret 2015/16 ble BA Barnevern i Harstad organisert som del av Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Ingen av instituttets studietilbud er valgt ut for gjennomgang med tanke på nedleggelse/omlegging. Instituttleder mener at Master i barnevern som nå sorterer under RKBU bør legges til IRS-fakultet og Institutt for barnevern og sosialt arbeid. En samordning av Master i barnevern og Master i sosialt arbeid vil gi mulighet for å utvikle et helhetlig tilbud innen sosialfag som vil kreve arbeid frem mot Instituttleder vil tilby Master i sosialt arbeid annet hvert år og de årene mastertilbudet blir tilbudt vil hun ikke igangsette Bachelor i sosial arbeid eller Bachelor i barnevern i Tromsø. Dette var instituttleders forslag også til fjorårets 3-årsprogram. Fakultetsdirektøren gikk inn for oppstart av Bachelor i sosialt arbeid samme år som mastertilbudene, noe som også ble vedtaket. Det er en god rekruttering og gjennomstrømning av studenter på bachelorprogrammene. Antall fullførte studieprogram pr program er god sett i forhold antall opptatte studenter og gjennomføringsprosent i henhold til utdanningsplan er også god. Her er det en stor forbedring i prosent fra 77,6 i 2014 til 83,3 i På campus Alta har opptakstallene vært lavere enn måltallene, men instituttleder vurderer det slik at dette totalt sett har resultert i en bedre studiekvalitet. På master i sosialt arbeid er det et bekymringsfullt stort frafall og instituttleder vil undersøke nærmere hva dette frafallet skyldes. Tabell 2 Institutt for barnevern og sosialt arbeid, studentrelaterte tall Rapportering pr 4. mai 2016 Registrerte studenter alle studieår Registrerte studenter alle studieår Registrerte opptatte studenter Registrerte opptatte studenter Studiep. prod 60 spenheter alle studieår Studiep. prod 60 spenheter alle studieår Fullførte studiepr.gram Fullførte studiepr.gram Studiep. prod. pr. student BA Barnevern, Alta 83,00 72,00 26,00 22,00 71,00 75, ,3 58,08 BA barnevern, delt Kirkenes 20,00 16,00 20,00 * 12,80 12,75 17 * 38,3 43,71 BA Barnevern, delt Tromsø 57,00 48,00 27,00 * 22,50 36,00 * * 30,68 40,75 BA Sosialt arbeid, Alta 99,00 86,00 29,00 27,00 92,50 87, ,1 58,66 BA i sosialt arbeid, delt, samlingb. 99,00 54,00 34,00 * 75,80 66, ,9 53,2 BA Sosialt arbeid, Tromsø * * * * * * * * * * Diverse 17,00 27,00 * 30,00 * 2,44 * * * * Sum 375,00 303,00 136,00 79,00 274,60 280, ,16 51,39 BA barnevern, Harstad helt 122,00 102,00 36,00 38,00 97,17 90, ,44 53,78 BA barnevern, Harstad delt 81,00 90,00 * 59,00 35,08 53, ,98 37,59 BA barnevern, Harstad delt i Tromsø * * * * 32,67 * 45,58 * Sum 578,00 495,00 172,00 176,00 406,85 424,02 121,00 168,00 Studiep. prod. pr. student I løpet av planperioden tilbys sosialfaglig utdanning på bachelornivå i Harstad, Tromsø og Alta. Bachelorutdanningene i Alta og Harstad skal ha ukentlig undervisning, mens tilbudene i Tromsø er deltidsorganiserte. Mastergradsstudiet og deltidsutdanningene i Tromsø er samlingsbaserte. Mastergraden er organisert slik at studiet enten kan tas som UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side188

189 heltids- eller deltidsstudium. Studiene vil i økende grad bli nettstøttede; blant annet gjennom veiledninger pr e-post eller Skype, Fronter eller andre nettbaserte løsninger. Det er et økende behov for barnevern- og sosialfaglig kompetanse i samfunnet, og kandidatundersøkelsene viser at studentene etter endt utdannelse i stor grad får relevante jobber. Instituttleder vurderer fagmiljøets størrelse som hovedsakelig godt tilpasset studieprogrammet. På enkelte fagområder som jus og psykologi har det vært noen utfordringer med å rekruttere relevant kompetanse, men hittil har instituttet løst dette. Det er et økende antall førstekompetente på de fleste fagområder. Forskningsaktiviteten er på tur opp, og med etableringen av forskningsgruppe har instituttet også sterke føringer på relevansen i forhold til studieprogrammet. Både studieprogram og forskning er nært knyttet opp mot satsingsområdene, spesielt innenfor temaene «Helse, velferd og livskvalitet» og «Samfunnsutvikling og demokratisering», men det er også klare koblinger til øvrige satsingsområder. Det er en økende grad av eksternfinansiering på forskningen, selv om instituttleder ser et forbedringspotensial og økte muligheter. Studiebarometeret viser at studentene stort sett er godt fornøyde med studiene ved instituttet, på total tilfredshet scorer studiene over snittet for det som er gjeldende på landsbasis. Etter fusjonen med Høgskolen i Harstad er totalmåltallskarvet for Institutt for barnevern og sosialt arbeid 380 studiepoengheltidsekvivalenter. Det tilsier ca 510 studenter totalt om en regner at en student i snitt avlegger 45 studiepoeng pr år. Dette kan bli vanskelig å oppnå i 2017 og 2019 med et opptak som i forslaget til 3-årsprogram. Medregnet utdanningene ved Høgskolen i Harstad ble det tatt opp 202 studenter i 2014 og 194 i Tabell 3 Måltall i forslag til 3-årig studieprogram Måltall opptak i studentheltidsekvivalenter, gjelder også deltidsstudier Måltall opptak 2017 Måltall opptak 2018 Måltall opptak 2019 Institutt for barnevern og sosialt arbeid: I dialogmøtet med universitetsledelsen påpekes det at Barnevernsutdanningen i Harstad har en uforholdsmessig stor resultatkomponent fra studiepoeng i finansieringen. Samtidig er en stor andel av personalet universitetslektorer. På den ene siden må det brukes betydelige ressurser for å heve kompetansen til 1 stillingsnivå som siden vil medføre mer forskningstid. Da blir det krevende å opprettholde undervisningsaktiviteten uten å øke bemanningen og det er det ikke rom for i basisbevilgningen. Det betyr at undervisningsmengden på instituttet må ned. Kommentar fra dekanen Dekanen er skeptisk til instituttleders forslag om hverken å tilby Bachelor barnevern eller Bachelor i sosialt arbeid i Tromsø de årene Master i sosialt arbeid tilbys. Etter fusjonen med høgskolen i Harstad og styrkingen av det barnevernsfaglige miljøet, ber dekanen instituttledere vurdere kapasiteten ved instituttet og økonomien nøye. Dekanen vil komme tilbake til spørsmålet når årsprogrammet for 2017/18 skal vedtas, og ønsker i denne UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side189

190 omgang fakultetsstyrets vurdering. For øvrig slutter dekanen seg til instituttleders forslag. Fakultetsledelsen vil i samarbeid med instituttet og Det helsevitenskapelige fakultet følge opp organiseringsspørsmålet for Master i barnevern. Idrettshøgskolen De fleste av instituttets studietilbud er av universitetsstyret valgt ut for gjennomgang med tanke på overlapp, og eventuell nedleggelse/omlegging. Studieprogram som skal gjennomgås er BA-gradene Arktisk friluftsliv og Idrett i Alta, årsstudiene i Arktisk friluftsliv og Idrett i både Alta og Tromsø samt Arktisk naturguide, desentralisert Svalbard. Program som ikke er valgt ut for gjennomgang er MA Idrettsvitenskap og BA Idrett i Tromsø. Arktisk naturguide, desentralisert Svalbard framkommer med et lavere studenttall i opptaket enn det som er det faktiske forholdet. Studenter fra 2. året på BA Arktisk friluftsliv kommer i tillegg og studiet vil ved det ha fylt alle sine studieplasser. Masterprogram Instituttleder foreslår å videreføre opptak hvert år til masterutdanning i idrettsvitenskap. Søkertallene for høsten 2016 er omtrent det samme som i 2015 da 12 studenter startet på utdanningen. Instituttleder vil at studiet fortsatt skal være samlingsbasert og på heltid. Dette er en organisering som bidrar til å gjøre studiet mest mulig tilgjengelig og også for studenter med bosted andre steder. Instituttet har utviklet et masteremne i prestasjonsutvikling med utgangspunkt i at bachelorprogrammet i idrett i Tromsø har en slik profil. Bachelorprogram Instituttleder foreslår å videreføre eksisterende bachelorprogram, det vil si Bachelor i idrett og Bachelor i arktisk friluftsliv. Bachelor i idrett tilbys både i Tromsø og i Alta. Alle programmene er heltidsstudier, men tredje studieår i utdanningen i Alta er i dag samlingsbasert. Dette vurderes som hensiktsmessig å videreføre, da en slik organisering gjør det enklere for studentene å ta valgfag. Instituttleder ønsker å videreutvikle mulighetene for ulike profileringer innen de to bachelorprogrammene, både internt på instituttet, og også med profileringer fra ande institutt og fakultet i tråd med tidligere skisserte utviklingsarbeid, jfr: Rapport fra tverrfakultær arbeidsgruppe for utvikling av idrettshøgskolen. Utviklingen av BA i arktisk friluftsliv med ett år på Svalbard i samkjøring med årsstudium i Arktisk Nature Guide, synes svært vellykket. Antall opptatte studenter hvert år for BA- gradene i Alta er lave. Antall fullførte studieprogram er lavt for alle BA-gradene. Gjennomføringsprosenten i henhold til utdanningsplan har vært stabil og god de to siste årene vel 84%. Ettårige tilbud Instituttleder foreslår å videreføre eksisterende ettårige studietilbud, idrett, campus Alta og campus Tromsø, Arktisk friluftsliv ved campus Alta og Arktisk naturguide på Svalbard. Alle årsstudiene inngår som del av et bachelorprogram. Tabell 4 Idrettshøgskolen, studentrelaterte tall for 2014 og 2015 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side190

191 Rapportering pr 4. mai Registrerte studenter alle studieår Registrerte studenter alle studieår Registrerte opptatte studenter Registrerte opptatte studenter Studiep. prod 60 spenheter alle studieår Studiep. prod 60 spenheter alle studieår Fullførte studiepr.gram Fullførte studiepr.gram Studiep. prod. pr. student Studiep. prod. pr. student MA Idrettsvitenskap 11,00 15,00 * 12,00 5,40 11,75 * 5 32,27 56,4 BA Idrett - (Alta) 24,00 24,00 16,00 9,00 11,10 23,67 * 4 35,11 59,17 BA Idrett - (Tromsø) 48,00 50,00 41,00 21,00 23,80 47,17 * 9 56,08 59,58 BA Arktisk friluftsliv 21,00 37,00 18,00 15,00 11,20 20,57 * 1 60,91 40,46 BA Idrettsfag og friluftsliv 15,00 7,00 4,00 11,30 5, ,84 33,33 (Arktisk) Friluftsliv (Alta) - (14,49) årsst 11,00 7,00 12,00 7,00 6,50 7, ,91 82,22 Idrett (Alta) - årsst 8,00 10,00 9,00 9,00 8,80 13, ,78 Idrett (Tromsø) - årsst 16,00 25,00 17,00 25,00 2,50 13,00 * 10 17,65 40 Arctic Nature Guide (Svalbard) - one year 18,00 12,00 20,00 11,00 18,00 15, ,75 65,56 Norsk naturguide, årsst 5,00 * * * 1,07 0,93 * 1, Idrett/Friluftsliv fordypn * * 1,00 * 3,50 * * * * * Diverse * 3,00 * 11,90 * 4 * * * Sum 177,00 187,00 141,00 109,00 115,07 158, ,6 48,19 53,79 Totalmåltallskarvet for idrettshøgskolen er 150 studiepoengheltidsekvivalenter hvilket tilsier ca. 200 studenter totalt om en regner et snitt på 45 studiepoeng avlagt pr student pr år. Et opptak på 176 studenter i året, se tabell 5 vil være mer enn tilstrekkelig om det lot seg realisere. Usikkerheten ligger i rekrutteringen og studentenes studiepoengproduksjon. Med et opptak i 2014 på 108 og i 2015 på 118 er det ikke grunnlag for å anta at måltallskravet for opptak vil bli realisert. Tabell 5 Måltall i forslag til 3-årig studieprogram Måltall opptak i studentheltidsekvivalenter, gjelder også deltidsstudier Måltall opptak 2017 Måltall opptak 2018 Måltall opptak 2019 Idrettshøgskolen Instituttet arbeider med å etablere et Norsk senter for snøskredforskning/kompetansesenter for snøskred/norsk snøskredsenter. En av målsettingene er å få på plass utdanningsopplegg med fokus på snøskredutfordringene. Disse kan enten være som en integrert del av eksisterende studietilbud eller det kan legges opp til egne mer spesifikke utdanningsløp der studenter kan ta bachelor og masteroppgaver innen relevante tema som bygger opp under senterets hovedmålsetting. Instituttleder har ikke foreløpig anslått noe årstall for igangsetting av noen tilbud innen snøskred. Kommentar fra dekanen Dekanen stiller et spørsmål ved om søkergrunnlaget til Master i idrettsvitenskap er tilstrekkelig for årlig opptak. Et masterprogram er ressurskrevende og et opptak hvert år er ikke den beste ressursutnyttelsen. Fra 2016 reduseres basistildelingen, reduksjonen kan bare kompenseres gjennom resultatkomponenten hvor studiepoengproduksjonen har UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side191

192 størst betydning. Instituttleder bes om å gjøre en nøye kostnad/nytte vurdering av å igangsette master i idrettsvitenskap hvert år. Dekanen imøteser fakultetsstyrets vurdering av dette. For øvrig slutter dekanen seg til instituttleders forslag. Institutt for reiseliv og nordlige studier: Flere av instituttets studietilbud er av universitetsstyret valgt ut for gjennomgang med tanke på overlapp, og eventuell nedleggelse/omlegging. Studieprogram som skal gjennomgås er BA Medieproduksjon, årsprogrammet Nordområdestudier og MA Tourism Studies. Det samme gjelder BA Cultural and Creative Entrepreneurship, men dette studiet legges ned fra og med inneværende studieår. Nyetablerte program som Arctic Adventure Tourism bachelor og Arctic Adventure Tourism - one year programme, skal ikke gjennomgås. Program som ikke er valgt ut for gjennomgang er BA Northern Studies som har hatt meget god rekruttering. Flere av studiene ved instituttet er engelskspråklige og instituttleder påpeker vanskelighetene som har vært med å gjennomføre opptak til engelskspråklige grunnutdanninger i universitetssystemet. Instituttleder etterlyser mer fleksibilitet og samarbeid med opptaksenheten ved UiT. Det arbeides spesielt med å få en balanse mellom norske, europeiske og utenom-europeiske studenter. I praksis har det så lang vist seg å være så og si umulige å få til en tilfredsstillende utlysings og opptaksordning for disse studiene. Dette har betydelige negative konsekvenser for rekrutteringen til studiene. BA Northern Studies og årsstudiet Northern Studies står får rundt 40% av studiepoengproduksjonen ved instituttet. Gjennomføringsprosent i henhold til utdanningsplan er lav ved instituttet under ett, men har bedret seg fra 2014 da den var på 53,96% til 66,11% i Antall fullførte studieprogram er med unntak av BA Northern Studies svært lavt. I dialogmøtet med universitetsledelsen ble det presentert planer om å redusere antall studieprogram fra fem til tre i løpet av to til tre år. Instituttet ønsker å bli det nasjonale senteret for kunnskap om arktisk turisme. De ønsker å utvikle kurs fra Lofoten til Kirkenes, og dokumentere betydningen av korte programmer tilpasset næringslivets behov. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side192

193 Tabell Rapportering pr 4. mai 2016 Institutt for reiseliv og nordlige studier, studentrelaterte for 2014 og 2014 Registrerte studenter alle studieår 2015 Registrerte studenter alle studieår 2014 Registrerte opptatte studenter 2015 Registrerte opptatte studenter 2014 Studiep. prod 60 spenheter alle studieår 2015 Studiep. prod 60 spenheter alle studieår 2014 Fullførte studiepr.gram 2015 Fullførte studiepr.gram Master Tourism Studies I 2014 ble det tatt opp seks og i 2015 fem studenter til Master Tourism og søkningen har vært forholdsvis stabil. Årets søkertall kan se noe mer positive ut. Det er registrert 20 nordiske søkere, men mange har også søkt andre studier, før det nordiske opptaket er ferdigstilt har studiet 8 ja- svar med god internasjonal spredning i henhold til søkers hjemland. Samtidig vet vi av erfaring at en del utenlandske studenter avbryter studiene kort tid etter oppstart. Joint degree master on Northern Tourism Dette er et prosjekt finansiert av Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU) og i august 2016 kjøres de første feltkursene. Studenter fra Canada, Finland, Island, Sverige og Norge skal møtes i Varanger. Instituttleder understreker at det er ikke ennå er konkludert med om dette faktisk kan bli en joint master. Det foreløpige målet er å starter masteren som et fullverdig masterprogram fra høst 2018 når pilotfasen er over. BA Arctic Adventure Tourism Studiet har hatt lav søkning over flere år, men det er en markert økning for 2016, pri søkere hvorav 28 Nordiske. Det vil være av stor betydning å få til en balanse mellom norske, europeiske og utenom-europeiske studenter på studiet. For å lykkes med det trengs det et nært samarbeid med opptaksansvarlige ved universitetet, understreker instituttleder. Tabell 7 Søkertall og opptatte studenter 2014 Studiep. prod. pr. student MA Tourist Studies 34,00 24,00 6,00 5,00 17,30 17, ,04 32,14 MA Tourism Studies 5 47,5 BA Arctic Adventure Tourism 15,00 20,00 17,00 13,00 3,30 24,25 * * 26,67 97 Arctic Adventure Tourism, one year program 2,00 5,00 2,00 5,00 * 0,42 * * BA Reiseliv med fordypning i opplev.t eller h 2,00 1,00 * * 1,90 0, BA Reiseliv og opplevelsesproduksjon 4,00 3,00 * * 2,40 1,00 6 * 19,67 40 BA Rock n Roll Entrepreneurs 18,00 * 5,00 * 5,70 7,92 * 2 32,09 67,86 BA Cultural ans Creative Entrepreneurship * 26,00 * 17,00 * 4,58 * * 21,25 BA Medieproduksjon 25,00 28,00 15,00 11,00 18,10 18, ,54 42,69 Medieproduksjon/Media Studies/Media Production 6,00 * 11,00 * 5,10 * ,7 * BA Northern Studies 130,00 90,00 84,00 34,00 38,10 40, ,37 28,76 Northern Studie/Sircumpolare studiers - one year 28,00 17,00 69,00 16,00 14,00 7, ,14 17,03 International program 6,00 * 30,00 * * * 13 * 110,33 * Diverse 3,00 * 3,00 * 18,10 0,32 23 * 85 * Sum 273,00 214,00 242,00 101,00 124,00 121, , Studiep. prod. pr. student UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10 Side193

194 pri søkere 2014 Opptatte pri søkere 2015 Opptatte pri søkere BA Arctic Adventure Tourism Næringen har ønsket et mer anvendt perspektiv i studiet og studieplanen ble lagt om og den omarbeidete bachelorgraden tilbudt første gang høsten I år 3 skal studentene etter den nye studieplanen ha ett helt semester i praksis. Det første praksis-semesteret starter opp høst Det legges opp til at studentene kan skrive bacheloroppgave relatert til bedriften de hadde praksis i. Studieplanen skal evalueres når det første kullet har blitt uteksaminert, men så langt er det gode tilbakemeldinger fra studentene, sier instituttlederen. Det ettårig tilbudet Arctic Adventure Tourism ble gjennomført første gang studieåret 2015/16. Studiet består i sin helhet av kurs fra bachelorstudiet. Det er et ønske fra næringslivet om et ettårig tilbud for personer som ikke kan ta 3 års permisjon for å ta en helgrads utdanning. BA i Culture and Creative Entrepreneurship Instituttleder foreslår å legge ned Bachelor i Culture and Creative Entrepreneurship (BA CCE) som følge av lavt søkertall over år sammen med en vurdering av studiets kvalitet og relevans. CCE mangler en egen programspesifikk fagprofil. Studiet består hovedsakelig av felles kurs med AAT, Media and BNS, kun 20 studiepoeng er programspesifikke kurs (med unntak av bacheloroppgaven og praksissemester/eller tilsvarende). Måten studiet er konstruert på forutsetter at studentene har et godt faglig nivå med forkunnskaper innen et kunstnerisk-, kulturelt-, eller kreativt uttrykk, hvilket danner selve plattformen for deres entreprenørielle utvikling. Dette er ikke tilfellet for flertallet av studentene som søker, hvilket vanskeliggjør et akseptabelt læringsutbytte av et slikt studieprogram. Fakultetsdirektøren og instituttleder søkte universitetsstyret og fikk tillatelse til ikke å ta opp studenter høsten Studiet vil ikke bli lyst ut fra og med høst Instituttleder vil til erstatning for Bachelor i Culture and Creative Entrepreneurship tilby et årsstudium med emner fra BA graden. Det ettårig programtilbudet skal tilbys på norsk og studieplanen er spisset i henhold til ønsker fra næringen i regionen. Dette ettårig studiet antas å nå målgruppen av studenter i større grad. Bachelor i medieproduksjon Instituttleder sier studiet med sitt fokus på bred medieproduksjonskompetanse leverer kandidater til mange ulike yrker, særlig til den nye mediehussektoren; samtidig som det fungerer som et utgangspunkt for videre spesialisering innen filmproduksjonsfeltet. Studiet er relevant for arbeidsliv og de uteksaminerte kandidatene fyller et behov mediebransjen i regionen. Miljøet er lite men i stor utvikling. To stipendiater vil innen kort tid gjøre ferdig sine doktorgrader, mens én universitetslektor er inne i førstelektorprogrammet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11 Side194

195 Søkertallene i 2016 viser en økning på over 40 % førsteprioritetssøkere og dette er langt over antall studieplasser. Forhåpentligvis vil dette kunne bedre inntakskvalitet og føre til bedre studiepoengproduksjon og lavere frafall. Instituttleder mener at studiet er samordnet så mye som det kan være med andre program ved instituttet uten at studiet mister sin produksjonsegenart. Mediekunnskap er den eneste praktisk orienterte medieutdanning i Troms og Finnmark. Det er ikke hensiktsmessig å undervise større grupper enn studenter hvis man skal kunne trene på produksjonsferdigheter, skriver instituttleder. Instituttleder skriver også at en økning i studenttallet vil framtvinge større kostnader med to-læresystem og utvidet utstyrspark. Programevalueringer er ikke ennå gjennomført for 2015/2016. Det har vært for få respondenter på Studiebarometeret til at det finnes data. Emneevalueringene er gjennomgående positive og tyder på god studiekvalitet, sier instituttlederen som også understreker at Mediekunnskap sin plass innenfor universitetets satsingsområder "Samfunnsutvikling og demokratisering, Teknologi og Helse, velferd og livskvalitet. I Tromsø tilbys BA medievitenskap, et studie av medienes innhold, institusjoner, historie og samfunnsmessige rolle, sosiale medier, multimediale dokumenter, medienes teknologiske grunnlag og studiet av forholdet mellom media og publikum. BA Medievitenskap er en av to studieretninger som inngår i BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Mediekunnskap som tilbys i Alta er et praktisk-teoretisk studium som har som mål å kvalifisere til ulike typer produksjonsarbeid i moderne mediehus, utdanne kandidater med kunnskap og kompetanse om medier på lokalt og nasjonalt plan, med vekt på nordområdene og gi kunnskap om kulturell kommunikasjon i relasjon til medieforhold og medieproduksjon. BA of Northern Studies Studiet er et av instituttets engelskspråklige bachelorprogram og tilbys delvis on-line og delvis on-campus (100 80). Kursene on-campus tilbys ved Campus Alta. Studiet gjennomgikk en større gjennomgang og revisjon høsten Evalueringer av enkeltemner gjennomføres etter fastsatt evalueringssyklus. Sist høst ble 2 av emnene evaluert v.h.a. funksjonen i Fronter. Evalueringen medførte revisjon og oppdatering av ett av kursene. Instituttleder anser studieprogrammet er relevant for personer som ønsker å jobbe i stillinger i offentlig eller privat sektor; kommersielle og ideelle organisasjoner på lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Programmet gir merverdi til annen utdanningsbakgrunn og svært relevant kunnskap for personer som jobber i nord innen media, utdanning, markedsføring, lokal styring og utvikling etc. BNS er også relevant for selskaper som jobber med eksport / import i nord og andre grener relatert til Nordaktivitet. Studieprogrammet ligger klart inn under UiTs strategier da programmets satsingsområder er innenfor Samfunnsutvikling og demokratisering i nordområdene, bærekraftig bruk av ressurser, urfolksfokus, klima, samfunn og miljø mm. Fagmiljøet består av 6 personer, 1 professor, 1 førsteamanuensis, 1 førstelektor og 3 universitetslektorer. Instituttleder viser til en forskningsaktivitet tilknyttet flere ulike internasjonale forskningsnettverk- og prosjekter med nordiske, russiske og sentral europeiske partnere. Forskningen setter fokus på perspektiver på bærekraftig utvikling og styresett i arktisk, samt komparative studier av Europas grenser i Øst. I tillegg er UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12 Side195

196 fagmiljøet innen nordområdestudier knyttet opp til en egen forskningsgruppe for Northern Studies. Rekrutteringen er fortsatt jevnt god. For grunnkursene er antall studenter tilfredsstillende. Fordypningskursene on-campus tilbys også utvekslingsstudenter og dette medfører at studenttilgangen varierer noe. Frafallet på den nettbaserte delen av studiet er forholdsvis stort. De som begynner på on-campus kursene har lavt frafall, eller i samsvar med det som er vanlig ved de fleste av våre studier. Instituttleder vil utrede muligheten for at flere emner kan innpasses i Arctic Adventure Tourism studieprogrammet. Måltallskravet for Institutt for reiseliv og nordlige studier er 150 studiepoengheltidsekvivalenter. Det tilsier ca 200 studenter totalt om en regner at en student i snitt avlegger 45 studiepoeng pr år. I 2015 ble det tatt opp 101 studenter til instituttets studietilbud, mens det i 2014 ble tatt opp 242. Som nevnt er det Northen Studies som står for nedgangen. Studiepoengproduksjonen ved instituttet har samlet begge år ligget på vel 120 heltidsekvivalenter. Uten økt rekruttering er det tvilsomt om instituttet vil klare å fylle måltallene i årene planperioden omfatter. Tabell 8 Måltall i forslag til 3-årig studieprogram Måltall opptak i studentheltidsekvivalenter, gjelder også deltidsstudier Måltall opptak 2017 Måltall opptak 2018 Måltall opptak 2019 Institutt for reiseliv og nordlige studier: Kommentar fra dekanen Dekanen støtter arbeidet med å redusere antall bachelor grader ved instituttet i løpet av to til tre år. Et godt steg i riktig retning er omarbeiding av Bachelor Cultural and Creative Entrepreneurship til et årsstudium. Internt på instituttet er dekanen svært fornøyd med arbeidet som nå gjøres for å inkorporere programspesifikke emner fra Bachelor i Culture and Creative Entrepreneurship som en fordypning i BA Arctic Adventure Tourism. Samtidig ber dekanen instituttleder om også å utrede et samarbeid med Det kunstfaglige fakultet. Med fokus på teori i Tromsø og produksjon i Alta utfyller BA medievitenskap og BA Medeiekunnskap hverandre i større gard enn de overlapper. Flere av emnemodulene i Alta er utstyrs og teknologi krevende og kan vanskelig tilbys utenfor Alta, men de mer teoriorienterte modulene i Tromsø kan undervises så vel on campus som online. Dekanen ber instituttleder om en plan for utredning av et samarbeid med Medie- og dokumentasjonvitenskap ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Fagmiljøet i Tromsø og i Alta er begge små og fagmiljøene må sammen se på studieplanene og emneplanen og finne fram til samarbeidsformer som kan styrke begge fagmiljøene både når det gjelder utdanning og forskning. Internt på instituttet bes instituttleder om å utrede mulighet for å inkorporere mediefag innrettet mot reiselivsbehov som en fordypning i BA Arctic Adventure Tourism. Dekanen ser også svært positivt på arbeidet som gjøres for å utvikle deler av BA of Northern Studies til en fordypning i BA Arctic Adventure Tourisme. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13 Side196

197 Instituttleder bes om å legge fram en plan for studieplanarbeidet ved instituttet innen utgangen av Sluttkommentar fra dekanen Gjennomgangen tyder på at fakultetet ikke vil være i stand til å oppfylle måltallskravet hverken samlet eller for hvert av instituttene. Det betyr at tildelingen til fakultetet vil bli ytterligere redusert og at undervisningen og driften av instituttene og fakultetet må effektiviseres/gjøres rimeligere. Samtidig er vi pålagt en reduksjon i antall studieprogram og instituttlederne må følge opp arbeidet med studieprogramporteføljen i henhold til S 61/15 Gjennomgang av studieprogram med få studenter. Mona Johnson seniorrådgiver mona.johnson@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 14 Side197

198 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/5040/GJO047 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Strategiske satsinger utenfor ramma Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret mener at alle de innsendte satsingsforslagene er viktig for en strategisk utvikling av fakultetet. Fakultetsstyret vil derfor oversende alle forslagene til Universitetsdirektøren. Fakultetsstyret vil likevel gi uttrykk for en prioritering. Her vil de to prosjektene som tidligere har fått finansiering over denne potten, Skredsenteret og UniversitetsNAV, settes høyest. Prosjektet Arctic tourism prioriteres som nr 3 ut fra at det er ønskelig å stimulere en strategisk samling av virksomheten ved IRNS. Som nr 4 vil Faklultetsstyret prioritere Arktisk vintersport forskningssenter. 2. Prosjektet Internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning gjennom avtale med Augsburg College, Minneapolis, US, prioriteres som fakultetets forslag til strategisk satsing ved campus Harstad. 3. Fakultetsstyret ønsker at prosjektene skal bearbeides og forbedres fram til de må oversendes Universitetsdirektøren 1.september. Det forutsettes at fakultetsledelsen følger opp dette arbeidet overfor det enkelte institutt. 1. Begrunnelse: Universitetet har vedtatt å sette av ca 3,5% av statsbevilgningen til forskningsformål. Midlene skal disponeres til satsinger innen undervisning, forskning og formidling, vitenskapelig utstyr og øvrige prioriterte tiltak. I budsjettet for 2015 ble det fordelt ca 68 mill kr til det som kalles for strategiske satsinger. Det nåværende universitetsstyret har uttrykt ønske om å øke denne potten til 5% av totalbudsjettet, og det foregår en diskusjon om hvordan en eventuelt kan få dette til, og hvilke konsekvenser det vil få for den løpende aktiviteten. Det totale beløpet som vil bli satt av for 2017 er derfor noe usikkert. Kriteriene for Universitetsstyrets prioritering av strategiske prosjekter er ganske vide: Forslag til prinsipper for fordeling av disse midlene ble diskutert på UiTs budsjettkonferanse 18.mai Sentrale innspill som kom frem her er forsøkt innarbeidet i fordelingen for 2016, selv om det må arbeides videre med prinsippene. Sentrale elementer som kom frem påbudsjettkonferansen og som ligger til grunn for forslag til fordeling, er: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side198

199 - Midlene skal bidra til å styrke UiTs miljøer til å oppnå økt suksessrate på eksterne konkurransearenaer og programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid - Videreutvikle, stimulere og bygge opp ledende og høyt utviklede fagmiljøer - Forbedre forsknings- og utdanningskvalitet - Stimulere til måloppnåelse som er i tråd med UiTs strategiske plan Tiltakene skal være tidsavgrenset (3-5 år) og det må innarbeides rapportering og resultatkrav til tiltak som mottar strategiske midler. (Styresak S31/15) Nedenfor er gitt en del kriterier/knagger som er brukt i denne saksbehandlingen å bruke for å vurdere de ulike prosjektene. Disse kriteriene er utledet av kriteriene som er gjengitt over og den generelle diskusjoner som har foregått i ulike sammenhenger, og som slikt sett må forstås som en bred referanseramme for å vurdere prosjektene ut fra. De er heller ikke forsøkt kvantifisert slik at det er umulig å gjøre en poengmessig rangering av de ulike prosjektene. Innenfor universitetets og fakultetets strategiske satsinger Et viktig kriterium for støtte er at prosjektet ligger innenfor de strategiske mål som universitetet og fakultetet har fastsatt. Her vil både de tematiske satsingsområdene og ønsket om å utvikle tverrfakultære prosjekter være viktig. Potensialet for å fremme en faglig videreutvikling av instituttet og fakultetet vil også være en del av dette bildet Faglig kvalitet Gjennom prosjektbeskrivelsen må en godtgjøre at prosjektet holder et høyt faglig kvalitetsnivå. En slik kvalitet er ikke nødvendigvis enkelt å dokumentere gjennom en søknad, men sentrale indikatorer er at målet er klart formulert, og at en sannsynliggjør at de de tiltakene/virkemidlene som er skissert kan realisere målene. Andre sentrale kvalitetsindikatorer er fagmiljøets kompetanse og tilknytning til andre kompetente nettverk. Ny satsing/nytenking/originalitet/profileringspotensiale. Prosjektet bør tilføre institusjonen noe nytt. Dvs at prosjektene bør gå ut over rammen av ordinær virksomhet. Prosjekter som i tillegg som representerer nytenking også i en nasjonal sammenheng, og som dermed gir institusjonen et profileringspotensiale vil være et ekstra pluss. Samfunnsmessig relevans Et viktig kriterium vil være at prosjektet har forankring i allmenpolitiske målsettinger eller kan knyttes til aktuell samfunnsmessig debatt. I tillegg til referanser til politiske måldokumenter, vil forankring eller støtte fra interessenter i omgivelsene være interessant. En sannsynliggjøring av samfunnsmessig impact, vil være et pluss. Realiserbarhet Det vil være viktig å sannsynliggjøre at en vil klare å realisere de målene som er satt, mao at en vil kunne gjennomføre prosjektet med de ressursene en har til rådighet, inkludert personalmessige og økonomiske ressurser. Dette peker særlig på om budsjettoppsettet er realistisk. Det vil være naturlig at en også har i baktankene om prosjektert kan nedskaleres, dvs kan realiseres med en lavere finansiering og et potensielt lavere ambisjonsnivå. Tilleggsfinansiering/overgang til ordinær drift UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side199

200 Et viktig poeng med de strategiske prosjektene er at den ekstraordinære finansieringen som ligger i strategiske midler vil ta slutt. Prosjektets potensiale for å generere (ekstern) tilleggsfinansiering både i prosjektfasen og i en eventuell driftsfase vil være interessant. En bør også ha en formening om hvordan prosjektet skal videreføres over i en driftsfase. 2. Innkomne forslag: Det har vært gjennomført en prosess på fakultets- og instituttnivå for å få fram forslag til strategiske satsinger, og det er kommet inn i alt 4 forslag. Saken har vært drøftet på fakultetets ledermøte, og innspillene herfra har inngått som en del av bakgrunnen for forslaget til vedtak. Prosjektskissene er ikke utformet fra en bestemt mal, slik at det kan være vanskelig å vurdere dem etter (de overnevnte) samme sett av kriterier. I de vurderinger som er gitt nedenfor på hvert enkelt prosjekt, har dekanen derfor valgt å fokusere på noen dimensjoner som er lagt vekt på, samt noen punkter som bør jobbes noe videre med. Nedenfor gis en kort sammenfatning av de prosjektforslagene som er kommet inn. For en videre utdyping vises til vedlagte prosjektbeskrivelser fra fagmiljøene. Fra Idrettshøgskolen (IH) foreligger det to søknader: Skredsenteret Dette er en oppfølging av et prosjekt som har fått støtte av strategiske midler i to omganger. Fra oppstarten og fram til i dag har prosjektet hatt god framdrift og en har stort sett fått realisert de tiltakene som har vært målsatt. Blant de viktigste tiltakene er tilsetting av prosjektleder, etablere samarbeid med andre interessenter, både internt i andre fagmiljø ved UiT og eksternt, utarbeidelse av en forskningsstrategi og tilsetting av fagpersonale. Fakultetet har tildelt Skredsenteret en stipendiatstilling som er under tilsetting. Søknaden om videre finansiering gjennom strategiske midler tenkes brukt til konsolidering av prosjektet og å bringe det over i en fase hvor det ikke lenger er avhengig av strategiske midler for å drive videre. Her vil implementering av forskningsstrategien og arbeid for å akvirere eksternt finansierte prosjekter stå sentralt. Det er også snakk om å utvikle studieemner i relevante tema. Vurdering Det synes som det jobbes svært godt med prosjektet; det har ligget en klar strategi og handlingsplan til grunn, og det synes som disse er fulgt opp og realisert. Planene for det videre arbeidet er også vel gjennomarbeidet, og synes realistisk å gjennomføre. Syretesten på om man klarer å realisere dette er likevel evnen til å utvikle forskningsprosjekter med en kvalitet som gjør at de oppnår finansiering. Her har man klart å knytte til seg «tunge» samarbeidsparter og velkvalifiserte forskere/forskningsmiljø, slik at forutsetningene skulle ligge vel til rette. Prosjektet er sentralt innenfor instituttets og fakultetets strategi, og har gjennom den støtten man tidligere har fått fra Universitetsstyret også fått aksept i forhold til UiTs strategi. Dekanen mener derfor at tiltaket bør støttes. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side200

201 Arktisk vintersport forskningssenter Dette er en ny satsing ved IH, hvor en ønsker å profilere seg mot ski- og vinteridrett. I utgangspunktet er satsingen forankret i den etablerte forskningsgruppa Ferdighets- og prestasjonsutvikling, men en ønsker med denne satsinga å strekke seg ut over dette perspektivet. Bakgrunnen er på den ene siden de naturgitt forutsetninger en har i nord (dvs Tromsø og Alta) til å drive med (forskning på) vinteridrett, og på den andre siden de relevante fagmiljøer vi allerede har på IH, med tilstøtende fagmiljø på Helsefak, NT-fak og HSL-fak. Søknaden retter seg mot en finansiering av en oppbygging av en slik satsing, i første omgang gjennom å engasjere en prosjektleder som kan lede denne oppbyggingen, dernest gjennom å tilsette fagpersoner som kan stå for den faglige utviklingen. Sentralt i det videre arbeidet vil også være å utvikle nettverk og utforme en forskningsstrategi for satsingen. Vurdering Prosjektet er begrunnet i eksisterende fagmiljø og spesielle geografiske og andre fortrinn ved institusjonen. Det dokumenteres relevante nettverk, både internt ved UiT og internasjonalt. En kunne kanskje ha ønsket en noe tydeligere forankring i de nasjonale idrettsorganisasjonene dette bør evt sjekkes ut før endelig søknad går til universitetsdirektøren. De tiltakene som skisseres synes gjennomtenkt i forhold til å utvikle denne satsingen. Fra Institutt for reiseliv og nordlige studier foreligger det en søknad: Senter for bærekraftig arktisk reiseliv Utgangspunktet for prosjektet er generelle politiske målsettinger om å styrke reiselivet som næring, og spesielt «bærekraftig reiseliv». Målsettingen med prosjektet er å styrke kunnskapen om, og forståelse av, reiselivsnæringens verdiskaping blant reiselivets aktører, politikere og andre interessenter gjennom forskning og utdanningstilbud. Prosjektet består av tre søyler Identifisere hva bærekraftig reiseliv forstås som å være i forskjellige markeder. Identifisere hvilke bærekraftige praksiser som er etablert i arktisk reiselivsnæring. Næringsrettet utdanning. Innenfor disse søylene har en identifisert ulike tema som vil fokuseres. Vurdering Prosjektet ligger klart innenfor UiTs og fakultetets strategi. Nevnes bør også at rektoratet ved ulike anledninger har «framsnakket» reiseliv som satsingsområde. I prosjektsøknaden dokumenteres at instituttet har høy kompetanse på de ulike temaene. Det har over mange år vært drevet forskning på temaene, og de er til dels også viktige innslag i de utdanningsprogram som tilbys. I så måte må prosjektet forstås som en systematisering og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side201

202 målretting av virksomheten på instituttet. Søknaden dokumenterer gode faglige nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også dokumentert gode nettverk mot bransjeorganisasjoner og det offentlige støtteapparatet. Dekanen mener at en bedre tydeliggjøring av hva som er nytt i denne satsingen vil forbedre søknaden. Prosjektet hadde også vunnet på å etablere noen delprosjekter med klare milepæler/framdriftsplaner. Fra Institutt for Barnevern og Sosialt Arbeid (IBSA) foreligger det en søknad: UniversitetsNAV Prosjektet er en videreføring av et prosjekt som allerede har fått strategisk støtte fra Universitetsstyret. Målet med prosjektet er å utvikle en tett og forpliktende samhandling mellom NAV og forsknings- og utdanningsmiljøet ved UiT, etter mønster fra universitetsskolene og helseforetakene. I søknaden legges det vekt på at dette er et felt av stor politisk interesse og med sterk etterspørsel etter forskning og kompetanseutvikling. I en videreføring av prosjektet vil en prioritere å få på plass en systematisk ordning for praksisstudier, forsknings- og utviklingsarbeid og det å få etablert permanente samhandlingsstrukturer. Å få på plass en egen koordinatorstilling for å følge opp arbeidet, samt å få knyttet stipendiatstillinger og professor II stillinger vil være sentrale virkemidler for å få dette til. Vurdering Prosjektet ligger klart innenfor universitetets og fakultetets strategi, og har som mål å utvikle tettere relasjoner med den dominerende aktøren på avtakerfeltet for kandidater i sosialt arbeid. Det har vært gjort et godt arbeid i prosjektet så langt, med ulike tiltak. Prosjektet har et nokså bredt siktemål, og kunne kanskje ha vunnet seg på et noe tydeligere fokus. Tydeliggjøring av delprosjekter med klarere prosjekt/framdriftsplaner hadde vært en fordel. I forbindelse med fusjonen med høgskolene i Harstad og Narvik er det også besluttet at det skal settes av 3,5% av budsjettet for aktiviteten ved disse campusene, som skal brukes til strategiske satsinger på de respektive campusene 1. Her vil fagmiljøene ved Handelshøgskolen, Institutt for Helse- og omsorgsfag og enhet for vernepleierutdanning konkurrere med vårt barnevernsmiljø i Harstad er det kommet inn ett forslag til strategisk satsing. Fagmiljøet ved Campus Harstad har levert inn en søknad om: Internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning gjennom avtale med Augsburg College, Minneapolis, US Prosjektet er en videreutvikling av et eksisterende samarbeid. Målet med prosjektet er internasjonalisering av barnevernsutdanningen ved campus Harstad gjennom å få til et tett samarbeid med Augsburg College i form av student- og lærerutveksling, forskningssamarbeid og å utvikle felles undervisningsopplegg. En tildeling vil i hovedsak brukes for å finansiere en prosjektlederressurs, samt en professor II-stilling. 1 Denne ordningen har sin bakgrunn i at det i fusjonsavtalen mellom de tre institusjonene ble besluttet at fusjonen ikke skulle ha omfordelende virkning. En ønsket å innføre en ordning med avsetning til strategiske formål, men midlene som settes av skal altså brukes til tiltak som kan knyttes til den aktuelle campus. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side202

203 Vurdering Prosjektet er viktig for å få internasjonale impulser til et fagområde og en profesjon som har vært sterkt omdiskutert i internasjonal sammenheng. Søknaden framstår foreløpig som noe knapp/uferdig, men er klart relevant i forhold til fakultetets strategi. 3. Oppsummering: Dekanen mener at alle de innkomne prosjektene ligger innenfor det fakultetet bør sende inn som forslag til strategiske satsinger. Ut fra en vurdering av at det er viktig å få en robust het i de prosjekter som allerede har fått støtte fra Universitetsstyret vil dekanen foreslå at prosjektene Skredsenteret og UniversitetsNAV prioriteres på topp. Reiselivsmiljøet har så langt ikke fått inn noe strategisk tildeling, og dekanen mener at det er viktig å gi drahjelp til å møte de utfordringer dette miljøet står overfor gjennom å foreslå Senter for bærekraftig arktisk reiseliv som en ny strategisk satsing. Dekanen vil derfor prioritere dette prosjektet som nr 3. Også prosjektet Arktisk vintersport har kvaliteter som bør gjøre det interessant som strategisk prosjekt, og dekanen vil foreslå å prioritere dette som nr 4. Prosjektet Internasjonalt samarbeid fra IBSA prioriteres som forslag til strategiske midler ved Campus Harstad. 4. Videre arbeid: Frist for endelig innsending til universitetsdirektøren er 1 september. Dekanen forutsetter at de prosjektene som blir prioritert av fakultetsstyret bør jobbe videre med for å forbedre prosjektsøknadene fram mot denne datoen. Pål Markusson fakultetsdirektør pal.markusson@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 UiT Arctic Winter Sport Centre Skisse innspill skred strat satsing 3 Endelig søknad strategiske midler fra Institutt for reiseliv og nordlige studier 4 Satsinger innenfor ramme Søknad om strategimidler Campus Harstad UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side203

204 World - leading research for excellence in sports science in the Arctic Researchers Arctic Winter Sport Research Centre Athletes Students Sport coaches The School of Sport Sciences at the Faculty of Sports, Tourism and Social Work would like to establish UiT the Arctic Winter Sport Research Centre (AWSRC). We would like to incorporate our well - established research group for the development of skill and performance in skiing and winter sport now located at the School of Sports Sciences into this Centre. The main purpose of the AWSRC is world - leading research and education in arctic sports science, acting as an incubator for researchers, undergraduate and master students, coaches and athletes. To deal effectively with interdisciplinary aspects of skiing and other winter sports, the AWSRC is based on multi - disciplinary collaboration between the Faculties of He alth Sciences, the Humanities, Social Sciences & Education and of Science & Technology at the university, as well as with world - leading international stakeholders. Our vision is to promote the Arctic University of Norway by providing cutting - edge research and knowledge in this field. Side204

205 Søknad om strategiske midler, våren 2016 Viser til utlysning av strategiske midler ved UiT, våren Innledning Som en del av nysatsningen Idrettshøgskolen ved UiT Norges Arktiske Universitet, ble det etter utlysning høsten 2015 ansatt en ny 1. amanuensis med arbeidssted Tromsø. Sentrale arbeidsoppgaver for denne stillinga var videreutvikling av campus Tromsø med spesielt fokus på studieportefølje og forskningsprofil. I forlengelsen av denne tilsettinga ble forskningsgruppa «Ferdighets- og prestasjonsutvikling» oppretta samme høst med den nytilsatte 1. amanuensisen som forskningsgruppeleder. Forskningsgruppa har medlemmer ved begge campusene til Idrettshøgskolen, og jobber både tematisk og tverrfaglig med sitt overordnede mål om gjennom forsknings- og formidlingsarbeid å bidra til økt kunnskap om hva som bestemmer menneskelig prestasjonsevne og hvordan fysiske, mentale og pedagogiske prosesser kan påvirke ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, kroppsøving og fysisk aktivitet. Forskningsgruppa har hatt stor aktivitet siden opprettelsen, og har i tillegg til de etablerte forskningsområdene ved Idrettshøgskolen særlig profilert seg mot ski- og vinteridrett. I forbindelse med langrenns-nm som ble arrangert i Tromsø tidligere i vinter, gjennomførte forskningsgruppa en omfattende datainnsamling som involverte ledende forskere fra flere land bl a deltok to professorer fra henholdsvis Slovenia og Sverige i dette forskningsprosjektet. I etterkant av feltarbeidet under NM, jobbes det nå med fire publiseringer som involverer verdensledende langrennsforskere fra flere europeiske land. Vår nytilsatte professor-ii, H.C. Holmberg, har vært sentral i dette arbeidet helt fra starten, men flere forskere fra eget institutt er sterkt involvert og vil stå som sentrale bidragsytere i de artiklene som utover høsten publiseres i til dels svært gode journaler innafor vårt fagfelt. UiT vil uten tvil bli lagt merke til i denne sammenhengen, både nasjonalt og internasjonalt. Forskere fra Idrettshøgskolen vil som en del av arbeidet med disse publiseringene dra på et ukelangt forskningsopphold i Salzburg nå i juni, og ytterligere flere av våre ansatte vil delta på en internasjonal ski-kongress i Østerrike i desember med egne foredrag. I denne prosessen har forskningsgruppa utvikla ideen om å etablere og utvikle «UiT The Arctic Winter Sport Research Centre». Side205

206 Arctic Winter Sport Research Centre forankring, profil og overordna målsetning Senteret sin aktivitet er forankra i forskningsgruppa «Ferdighets- og prestasjonsutvikling». Organisatorisk ligger senteret under Idrettshøgskolen ved UiT som er et institutt under Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. Overordna målsetning er å bygge opp et idrettsvitenskapelig forsknings- og kompetansesenter for ski- og vinteridretter i Nord-Norge med vekt på morgendagens utøvere. Målsetninga er at AWSRC skal utvikles til å være ett av de ledende miljøene på forskning innafor ski- og vinteridretter både nasjonalt og internasjonalt, samt at senteret skal være et samlingspunkt for forskere, studenter, trenere og utøvere innafor disse idrettene i Nord-Norge. Senteret skal være utadrettet i sin virksomhet og drive aktivt med innovasjon og kunnskapsformidling. Målsetninga er videre at AWSRC skal bidra til å markedsføre fagmiljøet og UiT som en sentral aktør innafor vinteridrettsforskning og en naturlig arrangør av vitenskapelige konferanser og møter innafor forskning på ski- og vinteridretter. Senteret skal bygge videre på og profilere forskningsgruppe for «Ferdighets- og prestasjonsutvikling» sin tematiske og tverrfaglige tilnærming til forskning. Ferdighets- og prestasjonsutvikling har en brei betydning og omfatter ikke bare forskning som er relatert til eller er relevant for toppidretten. AWSRC vil ha en breddetilnærming til utvikling av ferdigheter fra et hvilket som helst nivå, men vil, til forskjell fra forskningsgruppa som sådan, spisse sin virksomhet inn mot ski- og vinteridretter. Senteret vil, med utgangspunkt i ski- og vinteridretter, typisk drive forskning innafor områder som prestasjons- og analyseteknologi, idrettsfysiologi, biomekanikk, motorisk læring, nærmiljø, aktivitet og folkehelse, og pedagogikk. For å nå målsetningen skal AWSRC samarbeide med ski- og vinteridrettene i Nord-Norge, samt jobbe tverrfakultært i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. UiT The Arctic Winter Sport Research Center skal utvikles som et robust forskningsmiljø og prioritere samarbeidspartnere, nasjonalt og internasjonalt, som bidrar til å heve senterets forskningskvalitet og styrker det internasjonale forskersamarbeidet. Det er en målsetning at AWSRC skal synes regionalt, nasjonalt og internasjonalt, være i samhandling med samfunnet og jobbe aktivt for å styrke nettverk og samfunnskontakter inn mot idretten i landsdelen. AWSRC skal bidra til at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn når relevante problemstillinger blir tatt opp i samfunnsdebatten. Senteret skal gjennom sin tematiske og Side206

207 tverrfaglige tilnærming til forskning bidra til å øke andelen toppforskere ved å ha fokus på meritterende virksomhet slik at aktive forskere i senteret kan øke sin kompetanse og søke om opprykk til høyere vitenskapelige stillinger. På denne måten skal senteret bidra til Idrettshøgskolen ved UiT sin målsetning om å være en ledende institusjon når det gjelder utdanning og forskning innen idrett. AWSRC skal drive forsknings- og kunnskapsformidling som er relevant for toppidretten og morgendagens utøvere, men også formidle kunnskap slik at barn og unge i skolen, samt utøvere i alle aldre og på ulike nivå i idretten, blir møtt med en praksis som fremmer gode aktivitetstilbud og derigjennom god helse og livskvalitet i hele landsdelen. Med fokus på ski- og vinteridrett skal AWSRC utnytte sin sentrale beliggenhet i nordområdene og bidra til at UiT blir førstevalg som studiested for vintersportsutøvere i landsdelen, samt også bidra i rekrutteringen av nye studenter både nasjonalt og internasjonalt. Senteret skal bevisst markedsføre sin egen, Idrettshøgskolens og UiT sin virksomhet ved deltakelse på faglige møter og konferanser både innenlands og utenlands. Strategisk satsing I prosjektets første fase vil en konsentrere virksomheten omkring tre forhold: 1. Utvikle en forskningsstrategi 2. Etablere forskersamarbeid og internasjonale nettverk 3. Utvikle samarbeid med vinteridretten i landsdelen og støtte opp om markeringen av UiT sin arktiske profil Opprinnelsen til ideen om å opprette AWSRC var i utgangspunktet en anerkjennelse av at Tromsø og Alta med sine naturgitte fordeler for ski- og vintersport, er påfallende lite synlig, nasjonalt og internasjonalt, innafor dette området med tanke på forskning og kunnskapsutvikling. Det er et mål at man i løpet av de tre første årene skal ha etablert seg med en tydelig forskningsstrategi rettet mot ski- og vinteridretter. Forskningsområdene vil som nevnt være både tematiske og tverrfaglige. Klima, geografi og topografi i landsdelen, gjør at Idrettshøgskolen med sine campuser i Alta og Tromsø vil kunne bli et ledende miljø i Norge for forskning og kompetanseutvikling innen vinteridretter. På bakgrunn av forskningsstrategien vil det bli utformet egne søknader om konkrete prosjekt med finansiering av stipendiat- og postdoc. -stillinger. Som en del av denne forskningsstrategien vil vi også prioritere prosjekter med formål om å styrke helse og livskvalitet. Vår forskning skal bidra med kunnskapsgrunnlag for økt fysisk aktivitet i befolkningen med vekt på ski- og Side207

208 vinteraktiviteter. Særlig bevisst vil vi være på forholdet mellom forskning på idrett og den overføringsverdien dette kan ha for fysisk aktivitet og helse i befolkningen generelt. Mye av den forskningen som er utført på og for idrettsutøvere, har senere funnet sin plass i både forebyggende helsearbeid (treningsmetoder, treningsprinsipper) og i rehabilitering etter sykdom og skade i befolkningen generelt (hvordan trene opp og gjenvinne dagligdagse ferdigheter). Gjennom AWSRC ønsker vi å sette fokus på utvikling av ny kunnskap innen skiog vinteridretter gjennom forskning, og samle denne forskningen i et senter som blir synlig og som UiT som sådan kan profilere seg på. Vår strategi videre er en bevisst satsning på å bygge opp forskersamarbeid og internasjonale nettverk. Vi har allerede etablert samarbeid med Italia (Barbara Pellegrini, University of Verona), Slovenia (Matej Supej, University of Ljubljana), Sverige (H.-C. Holmberg, Mittuniversitetet, Østersund) og Østerrike (Thomas Stöggl, University of Salzburg). Dette er alle profilerte miljøer innen forskning på ski- og vinteridrett, og flere av de forskerne ved UiT som naturlig vil falle inn under aktiviteten til AWSRC er allerede i gang med skriving av konkrete artikler sammen med alle disse miljøene. I tillegg har vi nylig vært og besøkt Umeå universitet og kommet i kontakt med forskere som har ønske om å samarbeide med oss og gjøre forskning inn mot ski- og vinteridretter. Framover er det naturlig for oss å intensivere kontakten med Umeå universitet og deres arktiske sentrum (Arcum). Nasjonalt har vi gode kontakter og et etablert forskningssamarbeid med NTNUs senter for toppidrettsforskning (bl a Øyvind Sandbakk, SenTIF). Vi vet at idretten i landsdelen støtter vår visjon om AWSRC og ønsker seg et idrettsvitenskapelig forsknings- og kompetansesenter i Nord-Norge. Ved å utnytte og utvikle det etablerte samarbeidet med idretten, skape møteplasser for forskere, aktive og trenere, har UiT muligheten til å bli det foretrukne utdanningsstedet for utøvere som vil kombinere studier og satsning på vinteridrett. UiT har mulighet for å framstå og markedsføre seg overfor studenter og andre samarbeidspartnere som «idrettsuniversitetet» med en spisset innretning mot vinteridrett og morgendagens utøvere, jfr. vårt fokus på prestasjonsutvikling. En slik innretning kan gjøre UiT ettertraktet for de nest beste utøverne, de som er ferdig med videregående skole og ikke fanges opp av ulike team og landslag. Forskning på vinteridrett vil helt klart styrke den arktiske profilen til UiT og det gjelder også å se mulighetene når de dukker opp; per nå finnes det ikke et idrettsvitenskapelig miljø på høyt nivå nord for Side208

209 Trondheim. Videre vil vi legge vekt på at senteret sin aktivitet innen forskning og formidling også skal være relevant innafor det forebyggende helsearbeidet i landsdelen. Konkretisering av virksomheten I arbeidet med å etablere og synliggjøre AWSRC i en startfase, søker vi i denne omgang om strategiske midler over tre år. For å bygge opp senteret og gjøre satsingen mer robust, trenger vi en prosjektleder til å lede prosjektet med tanke på å styrke og videreutvikle en faglig profil på tvers av fakulteter og institutter og mot eksterne miljøer nasjonalt og internasjonalt. Vi søker derfor om strategiske midler slik at lederen av forskningsgruppa «Ferdighets- og prestasjonsutvikling» kan frikjøpes i 40 % stilling som prosjektleder. Lederen for forskningsgruppa er Dr. Philos. fra det medisinske fakultet/ntnu med avhandlingen «The significance of endurance training, resistance training and motivational styles in athletic performance among elite junior crosscountry skiers» (2006), og er således godt kvalifisert for å lede dette prosjektet gjennom sin tematiske (langrenn) og tverrfaglige tilnærming (respirasjons- og muskelfysiologi, motivasjon). Halvparten av denne stillinga vil være egenfinansiert. Videre søker vi om midler til en 3-årig forlengelse av professor II. Professor H.-C. Holmberg ved Mittuniversitetet, Østersund, ble ansatt på en 6 mnd kontrakt som professor II hos oss i mars Vi ønsker å knytte denne II-er stillinga tydelig opp mot AWSRC og hovedfunksjonen til Holmberg vil være som leder av forskningen ved senteret. I løpet av den perioden Holmberg har samarbeidet med vårt miljø, har han vært svært aktiv og initiert flere aktiviteter knytta opp mot forskning og faglig aktivitet. Holmberg sin vitenskapelige kompetanse og internasjonale nettverk vil være avgjørende for oppbyggingen av AWSRC. Professor Holmberg er en nestor i det internasjonale forskningsmiljøet innen ski- og vinteridrett, og har publiseringer i de beste tidsskriftene i fagfeltet innafor flere av de områdene vi ønsker å satse på (analyseteknologi, idrettsfysiologi, biomekanikk). I denne søknaden ber vi også om to stillinger a 40 % som vitenskapelige assistenter ved campusene Alta og Tromsø. Her ønsker vi å rekruttere blant de beste bachelor- og masterstudentene våre. Vi ser at disse studentene er viktige for universitetet og fagmiljøet vårt, og vi ønsker gjennom disse to stillingene å styrke funksjoner opp mot tidkrevende arbeid Side209

210 som datainnsamling i forbindelse med forskningsprosjekter, opplæring av andre studenter som er inne og jobber på konkrete forskningsprosjekt, samt å assistere ved laboratorieforsøk og øvingsopplegg for fagene IDR-2231 «Fysisk testing», IDR-2232 «Testing og analyse», IDR «Trenings og bevegelseslære 2», IDR-2350 «Trenerrollen i et treningsperspektiv» og IDR-2390/2190 «Bacheloroppgave og metodelære». Disse to stillingene vil på denne måten øke AWSRC sin kapasitet med tanke på analyse, testing og utadrettet virksomhet, samt gjennomføre prosjekter som faglig tilhører senteret, men som har egen finansiering. Halvparten av disse stillingene vil være egenfinansierte. Vi ber også om en grunnfinansiering nå i en startfase for å bygge opp AWSRC slik at senteret på sikt kan bli et nasjonalt kompetansesenter med ekstern støtte. Denne grunnfinansieringen tenkes også brukt utadrettet i form av kontakt opp mot idrettene, særlig skiidretten i landsdelen, kontakt med utenlandske forskningsmiljø, internseminarer og oppbygging av tverrfakultære møteplasser. For å drive sin virksomhet trenger AWSRC å utvikle sine forskningslaboratorier ved begge campusene. Det er i dag en forskningslab ved studiested Alta. I Tromsø finnes det en forskningslab ved Helsefakultetet som er bygget opp i regi av prosjektet Regionalt kompetansesenter for idrett og helse. Denne lab-en trenger opprustning. I forbindelse med oppbygging av forskningsfasiliteter i Tromsø og videre styrking av infrastrukturen i Alta, vil vi særlig samarbeide med Det helsevitenskapelige fakultet og Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Begge disse fakultetene har interesser knytta til å utvikle moderne og velutstyrte laboratorier med tanke på forskningsvirksomhet. Midler til denne delen av AWSRC sin virksomhet vil bli omsøkt i egne midler. AWSRC er og vil være aktive når det gjelder å søke ekstern finansiering til sin virksomhet. Strategiske midler er nødvendig i en oppstartsfase, men vi er aktive og regner med at vi på sikt jevnlig vil få tilslag på søknader opp mot Interreg, Extrastiftelsen, Olympiatoppens forskningsmidler og RDA-midler. Gjennom det internasjonale kontaktnettet vi er i gang med å etablere, og i stor grad allerede har etablert opp mot ledende forskningsmiljø i Italia, Slovenia, Sverige og Østerrike, ser vi også muligheten for å kunne få EU-støtte og støtte fra NFR på større søknader med et tydelig internasjonalt tilsnitt. Gjennom samarbeidet med Umeå universitet og deres Arcum, ser vi muligheten for å kunne søke på midler som konkret Side210

211 er retta inn mot forskningssamarbeid og utvikling av forskningsbasert kunnskap i nordområdene. I tillegg er bærekraften til AWSRC knyttet opp mot tre-fire stillinger i «Forskningsgruppe for ferdighets- og prestasjonsutvikling», som vil bidra med en betydelig egenfinansiering av forskningsaktiviteten til senteret. Utover dette vil aktivitet bli generert gjennom at bachelorog masterstudenter jobber inn mot forskningsprosjekter som er ledet at AWSRC. Dette vil også utgjøre en betydelig egenfinansiering av aktiviteten ved senteret. Insentiv- og publiseringsmidler vil naturlig også styrke bærekraften til AWSRC. Alle forskerne som er tilknyttet AWSRC vil publisere sin forskning i internasjonale anerkjente tidsskrift som gir uttelling i det norske systemet for finansiering av forskning. Utover strategiske midler i en startfase, ser vi altså for oss at aktivitet vil generere stadig større aktivitet etter hvert som vi får etablert oss og gjort oss synlig. Budsjettplan SUM Prosjektleder 40 %* professor II vit.ass. 40 % * Grunnfinansiering Egenfinansiering drift Egenfinansiering FoU * vi søker om halvparten av kostnadene, resten er egenfinansiert. Side211

212 Kompetansesenter for snøskred Snøskred er en alvorlig trussel mot liv og helse. Totalt har 228 mennesker omkommet siden 1973 og ulykkesraten er stigende. Bare de siste seks år er 53 mennesker omkommet, noe som tilsvarer 9 dødsulykker hvert år. I tillegg kommer et betydelig antall alvorlige skader, samt skade på infrastruktur som veier, hus og kraftledninger. De fleste dødsulykkene skjer i Nord-Norge (62%). Skredulykkene rammer først og fremst mennesker som står/går på ski eller kjører snøskuter. Ca 90% av de omkomne har selv utløst skredet, eller det har blitt utløst av noen i gruppen vedkommende var på tur sammen med. Med andre ord er det menneskelige vurderinger og beslutninger forut for ulykken som er den utløsende årsaken til at skredet går. Landsoversikt over omkomne i snøskred Kategori Antall omkomne Prosent Ski 34 65% Skuter 10 19% Fot/klatring 4 7% Bil/hus 5 9% Totalt % Tiltak Høsten 2013 ble det satt ned en prosjektgruppe ved UiT for å utrede muligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for snøskred. Prosjektgruppen inkluderte også sentrale aktører innen arbeidet med skredsikkerhet som NVE, Nortind, nasjonal varslingstjeneste og nord-norske opplæringsinstitusjoner innen naturbasert reiseliv. Målet med kompetansesenteret er å forebygge skredulykker. Dette skal gjøres ved å bygge opp et nasjonalt ledende og internasjonalt betydelig tverrfaglig forskningsbasert miljø innen sikker ferdsel i natur, med særlig fokus på snøskred. I tillegg skal senteret tilrettelegge for opplæring og utdanning av elever, studenter, stipendiater, forskere, lærere og folk som ferdes i skredterreng, samt drive aktiv formidling av relevant forskningsbasert informasjon. Ved å bygge opp et kompetansesenter som kan ta en nasjonal og internasjonal rolle i skredforebyggende arbeid, vil UiT kunne påta seg et svært viktig ansvar for forskning og kunnskapsformidling innen temaet. Styret ved UiT Norges arktiske universitet har støttet opprettelsen av senteret over styrets strategiske midler med en tildeling på i 2015 og i Våren 2015 ble Espen Nordal ansatt som prosjektleder, en stillingen som finansieres i samarbeid med NVE. Etter at han ble ansatt har Espen Nordal jobbet med utadrettet kommunikasjon, og å opprette nettverk og forberede den kommende forskningssatsingen (se vedlagte prosjektplan). Høsten 2015 ble Bjørn Michaelsen ansatt i en 20 % stilling på prosjektet med forskning og prosjektstøtte som ansvarsområder. Michaelsen har i dag pågående forskningsaktivitet på prosjektet. Våren 2016 ble Rune Engeset (seksjonssjef NVE) ansatt i 20% stilling og Audun Hetland (PhD i psykologi) ansatt i en 50% stilling. Deres oppgave har vært å utvikle en forskningsstrategi for senteret (se vedlegg). Side212

213 Forskning Fra høsten 2016 vil senteret starte egen tverrfaglig forskning på den menneskelige faktoren i skredterreng. Organisatorisk vil denne forskningen bli etablert som en ny tverrfakultær forskningsgruppe ved Idrettshøgskolen (IH)/ IRS-fak og Institutt for psykologi (IPS)/ Helsefakultetet. Audun Hetland vil gå over i en 100% forsker stilling ved IPS og lede gruppen i samarbeid med Rune Engeset (se vedlagte prosessnotat). IRS- fak tildelte sin nøkkelfordelte stipendiatstilling til dette prosjektet i sitt møte 16. mars 2016, jfr FS 3/16. For denne stillingen er tilsetting satt til 1. oktober Skredsenteret jobber parallelt med flere PhD søknader. Stipendiater som blir tilkjent skredsenteret enten direkte eller via IRS fakultetet vil bli innlemmet i PhD programmet ved Helsefakultetet (eventuelt andre relevante PhD-program ved UIT). Ved institutt for psykologi er det opprettet et veilederteam som dekker en stor tematisk bredde innenfor den menneskelige faktor. Fremdriftsplan KSS Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Vår 2019 Ansette prosjektleder X Opprette nettverk med mulige X X X X samarbeidspartnere internt og eksternt Utvikling av forskningsstrategi X X Søknad om PhD X X X stillinger Utlysning PhDer X X X X Oppstart forskning X Utvikling av X X formidlingsstrategi Oppstart emner X X Arbeid med videre X X X X finansiering Driftsfase X Utdanning: Skredsenteret vil jobbe tverrfaglig og tverrfakultært for å utvikle emner og muligheter for å velge emner fra andre enheter som er skredfaglig relevant. Studentene i slike programmene ønskes inkludert i forskningsgruppen ved senteret og ta del i den pågående forskningen. Målet er at studenter som tar skredrelaterte utdanninger (som geologi, teknologi, geografi, guideutdanning etc) kan komplettere utdanningen med kurs i menneskelig faktor. De to følgene kursene skal etter planen ha oppstart våren PSY 2028 Human Factors in Avalanche Terrain 10 etc BA level Side213

214 - PSY 3028 Decision Making in Avalanche Terrain 10 etc. MA level Litt lengre frem i tid ønsker skredsenteret å tilby tilsvarende fordypning i skred som et tillegg til lærerutdanningen og andre som driver med opplæring og undervisning. Disse kursene vil kombinere en hands on tilnærming med praktisk kunnskap i skredvurdering med teoretisk kunnskap om den menneskelige faktoren i skredterreng. De skredspesifikke kursene vil bli undervist av senterets ansatte. De andre kursene vil være en del av den allerede etablerte studie portfolien til UiT. I tillegg ønsker senteret å holde noen av forelesningene som er mest relevant for allmenheten på kveldstid. Tidligere erfaring har vist at det er svært stor interesse for skredrelaterte foredrag. Høsten 2015 var det over 1100 påmeldte til Fjellsportgruppas skredkveld. Skredsenteret har en helt klar relevans i forhold til strategiplanen Drivkraft i Nord og til fakultetets strategiplan. Se forskningsplanen for spesifisering. Det vil være avgjørende for videre utvikling av prosjektet med videre strategisk støtte i en utviklingsfase. Til grunn for tidligere tildeling lå en budsjettplan med finansiering fra strategiske midler over fire år, det vil si fram til og med En ser for seg at den strategiske tildelingen bør økes for 2017 for å gi videre kraft i denne satsingen. Budsjettplan prosjektperiode SUM 1 professor Prosjektleder 50% Prosjektmedarbeider Nasjonal og internasjonal nettverk Omsøkt beløp Vitenskapelig stilling IPS Stipendiat (er) * Egenfinansiering drift Egenfinansiering FoU Totalt * det arbeides med finansiering av stipendiatstillinger, se forskningsplan. Side214

215 Budsjettplan driftsfase fra og med 2019 Basisfinansiering over UiT-budsjett Vitenskapelig ansatt IPS 100% 2019 SUM Vitenskapelig ansatt IH 100% Vitenskapelig ansatt BFE/ HHS 50% Vitenskapelig ansatt NT- fak % 2 professor Informasjonsmedarbeider IH % Driftsmidler UF Videre prosjektfinansiering eksternt og internt 1 PhD IH-midler PhD HF/ NVE-midler PhD tverrfaglig tematisk satsing 2 PhD eksterne midler Vedlegg: 1. Prosjektplan 2. Forskningsplan 3. Prosessnotat forskningsgruppe og prosjekt Side215

216 Side216

217 Institutt for reiseliv og nordlige studier Arkivref.: 2016/5040 Dato: Pål Markusson Endelig søknad strategiske midler fra Institutt for reiseliv og nordlige studier Senter for bærekraftig arktisk reiseliv Målsettinger Senter for bærekraftig arktisk reiseliv har to hovedmålsettinger: 1) Å bidra til reiselivsnæringens og nasjonale myndigheters mål om å styrke og utvikle bærekraftig turisme i arktiske områder. Senteret skal videreutvikle samarbeidet med næringsliv og interessenter forankret i den brede, flerfaglige kunnskaps- og forskningsplattformen til Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRNS). Som UiTs sentrale reiselivsfagmiljø vil senteret være det naturlige navet for forskning og utdanning regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og derigjennom bidra til å styrke og utvikle bærekraftige arktiske reiselivsbedrifter og -praksiser. En viktig del av målsettingen er å søke ekstern finansiering gjennom blant annet EU-program, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. 2) Senteret skal tilby næringsrettet utdanning med fokus på bærekraftig arktisk reiseliv. Kunnskapen hos ansatte i reiselivsnæringen er framtidas menneskelige kapital. For å styrke og utvikle dette, vil senteret tilby praksisrettet videreutdanning av reiselivsoperatører og - ledere med utgangspunkt i tverrfaglig forskning. Slike utdanningstilbud vil tilbys både som en integrert del av eksisterende bachelor- og masterprogram og vil til sammen utgjøre en del av senterets formidlingsoppgaver. Senteret vil også kunne tilby engelskspråklig nettbasert utdanning innen reiselivsledelse med fokus på grensekryssende turisme/turisme i grenseområder, basert på eksisterende partnerskap med universiteter i Russland, de nordiske landene (Finland, Sverige og Island) og Canada. IRNS har tradisjonelt vært dyktig til å skaffe eksterne midler til FoU. Etter en innledende strategisk finansiering vil det brede markedet for undervisning som vil bli betjent av den planlagte multilaterale online-delen av kursprogrammet, bidra til å gjøre senteret økonomisk levedyktig på lang sikt. Som en del av målsettingen vil senteret søke ekstern finansiering fra SIU, Innovasjon Norge, EU og Norges forskningsråd. Samfunnsmessig begrunnelse Begrunnelsen for etablering av senteret er forankret i gjeldende nasjonale politiske strategier for reiselivsnæringen (Destinasjon Norge, Nasjonal strategi for reiselivsnæringen). Denne strategien er videreutviklet i Innovasjon Norges prosjekt «Bærekraftig reiseliv 2015». De styrende prinsippene her er bærekraftig bruk av natur, kultur og miljø for å styrke sosiokulturelle verdier og skape økonomiske levedyktige bedrifter. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side217

218 Med sin flerdimensjonale tilnærming bringer dette senteret inn et nytt perspektiv på forståelsen av bærekraft i reiselivet: minst mulig økologisk fotavtrykk fra de ulike reiselivspraksisene, lokal sosio-økonomisk bærekraft gjennom lønnsom drift, samt kulturell bærekraft gjennom en inkluderende tilnærming til presentasjonen av naturfenomener som er viktige for ulike grupper av besøkende og fastboende, samt at de fleste (ideelt sett alle) kulturene til de ulike etniske, sosiale og yrkesgruppene som er aktive i den europeiske delen av Arktis og de subarktiske områdene blir synliggjort for turister. Dette er i tråd med internasjonal forskning og knytter an til presserende saker i tiden vedrørende integrasjon og kulturarv under press i Europa (Graham, Ashworth & Tunbridge 2000; McKercher & Du Cros 2002; Tamm 2013; Wråkberg 2014; Kinossian & Wråkberg, ennå ikke utgitt). I tillegg til nasjonale strategier, er målsettingen om «et grønt skifte» i norsk næringsliv en viktig begrunnelse for å øke innsatsen for et bærekraftig reiseliv. Spesielt i Nord-Norge er en levedyktig reiselivsnæring et viktig supplement til petroleumssektoren som er inne i en økonomisk vanskelig periode, hvor etablering av nye prosjekter og arbeidsplasser går langt saktere enn tidligere forventet. Både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende har på ulike konferanser i 2016 understreket behovet for å styrke og utvikle reiselivsnæringen for å få et bredere sammensatt næringsliv i nord. Universitetet har et samfunnsmessig ansvar for å bidra til at reiselivsnæringen blir en sterkere og mer levedyktig del av norsk næringsliv og derigjennom styrker norsk økonomi. Universitetet tar sitt samfunnsansvar gjennom dedikere ressurser til forskning og utdanning på og for et bærekraftig arktisk reiseliv. Koplinger til fakultets- og institusjonsstrategi Senter for bærekraftig arktisk reiseliv er forankret i universitetets strategi, fakultet for idrett, reiseliv og sosialt arbeid sin strategi og institutt for reiseliv og nordlige studiers strategi. En av de fem pilarene i universitetets strategi omfatter produksjon av kunnskap om klima- og miljøendringer i Arktis. En annen pilar i strategien er peker på forutsetningene for bærekraftig ressursforvaltning og utvikling, noe som er sentralt for reiselivsnæringens utvikling. IRS-fakultetets strategi gjenspeiler universitetets strategi med fokus på kunnskapsutvikling for bærekraftig bruk av naturen i tradisjonelle og nye næringer. Fakultetsstrategien vil bidra til å styrke samfunnets kompetanse til å møte klima- og miljøendringer, og bidra til sosial bærekraft i arktiske samfunn. Gjennom vårt mål om å skape sosial bærekraft ved å øke synligheten til alle de kulturelle gruppene i nord oppfyller vi kravet i fakultetsstrategien om å «videreutvikle vår kunnskap om mangfoldet i nordlige samfunn og bruke det i vår undervisning». Senteret skal styrke ressursene i samfunnet gjennom det nære nettverket og undervisningspartnerskapet med reiselivsoperatører, myndighetsorganer og universiteter i Norden og Russland. Dette vil bidra til å «styrke samhandling og kunnskapsutvikling på Nordkalotten med fokus på Nordvest-Russland og Nord-Finland» (IRS-fak, 2014). Institutt for reiseliv og nordlige studier vil bidra til å utvikle ansvarlig, bærekraftig reiseliv i betydningen en sosial, kulturell, økologisk og økonomisk levedyktig reiselivsnæring. Næringsrettet utdanning og forskning Senteret har tre pilarer for utdanning og forskning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side218

219 Pilar I: Identifisere hva bærekraftig reiseliv forstås som å være i forskjellige markeder. Senteret vil identifisere miljørelaterte og menneskelige temaer og problemstillinger for næringsaktørene og deres bedrifter. Det er nødvendig å utrede konseptet bærekraft og ansvarlighet med utgangspunkt i flere reiselivsmarkeder (Lee et al., 2012). Dette kan utredes videre gjennom å undersøke hvordan konseptet praktiseres i forskjellige områder og forskjellige samfunn, og hvilke politiske verktøy som må etableres for å adressere og støtte utviklingen av en mer bærekraftig reiselivsnæring. Gjeldende trender i det internasjonale reiselivsmarkedet må være en av faktorene som vurderes i denne pilaren. Gjennom tett samarbeid med Nord-Norsk reiseliv as vil senteret utføre forskningsarbeid og tilby utdanning relevant for området. Vedlagt denne søknaden er et brev fra Nord-Norsk reiseliv as som støtter etableringen av senteret og går i mer detalj på samarbeidet mellom senteret og Nord- Norsk reiseliv as. Pilar II: Identifisere statusen til de bærekraftige praksiser som er etablert i arktisk reiselivsnæring. Senteret vil samarbeide med næringsaktører, kommuner, planleggere, politikere og samiske samfunn for å identifisere hva som utgjøre bærekraftige praksiser i arktisk reiselivsnæring. Her er partnerskap med urbefolkningsgrupper spesielt viktig for å utvikle miljømessige og sosio-kulturelle ansvarlige reiselivspraksiser. Som nav for bærekraftig arktisk reiseliv vil senteret videreføre det gode samarbeidet med Visit Arctic Europe og ARENA Lønnsomme vinteropplevelser (se vedlagte brev). Pilar III: Næringsrettet utdanning og FoU Senteret vil levere forskningsbasert utdanning med fokus på arktisk reiselivsnæring og deres praksiser til eksisterende og framtidige ledere og arbeidstakere i sektoren. Undervisningen kan være en kombinasjon av intensive kurs med nettbaserte løsninger for innlevering av oppgaver. Kursene vil ta utgangspunkt i næringslivets kunnskaps- og kompetansebehov. Forskningsprosjekter vil også utvikles fra næringslivets behov og erfaringen fra utdanningstilbudet som gis. Senteret planlegger et nyskapende partnerskap med Murmansk Arctic State University (MASU) for å involvere små og mellomstore reiselivsbedrifter i grenselandet mellom Øst-Finnmark, det nordvestlige Russland og finsk Lappland for å fornye utviklingsarbeidet med grenseoverskridende ruter og reisemål. Målsettingen er i første omgang en regional merkevarebygging og koordinert markedsføringsarbeid. Utfordringene i form av visumkostnader og tidkrevende grensekryssinger er velkjente, men er verd en felles gjennomgang for å finne løsninger. Dette framgår av en intervjuundersøkelse og handlingsplan for et veikart gjennomført i 2015 av Max Saltykov i Nordnorsk reiseliv. Senter for bærekraftig arktisk reiseliv, ved ansatte og partnere i Kirkenes, Vadsø/Vardø, vil kunne videreføre denne forskningen (Saltykov 2015). NHO Finnmark ser viktigheten av reiselivsnæringen og bruker ressurser på å gi ungdom fra regionen muligheter til å bidra til å utvikle reiselivsnæringen og ser hvilken rolle senteret kan spille i denne utviklingen. Vedlagt søknaden er brev fra NHO Finnmark som viser det planlagte samarbeidet mellom NHO Finnmark og senteret. Pilar IV: Et styringsperspektiv som involverer ledere i det offentlige samt utviklere av anlegg, reisemål og -ruter, inkludert den grensekryssende dimensjonen. Det finnes et åpenbart behov for ytterligere forbedringer av havnefasilitetene for rute- og cruiseskip og av flyplasskapasiteten. I tillegg vil en offentlig innsats med å gjøre byene i nord UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side219

220 mer attraktive og øke nivået på tjenestene der fungere som en vitamininnsprøyting for reiselivet og gi en samfunnsmessig vinn-vinn-effekt. For å øke oppmerksomheten om dette vil senteret samarbeide med riksantikvaren, som IRNS har samarbeidet med i tidligere forskningsprosjekter. Riksantikvaren har gjennomført fornyingsprosjekter blant annet i Hamningberg og Vardø i Øst-Finnmark (Stavseth 2008). I denne pilaren (som er nært knyttet til det nevnte, pågående BTN-programmet) er det næringsrelaterte målet å legge til rette for økt turisme ved å øke oppmerksomheten om de regionale forbindelsene mellom reisemål og turistattraksjoner (naturbaserte: sportsfiske, fugletitting, fotturer, og kulturbaserte: museumsog øko-museumsruter, «festival of the sea», grensehandel, og for Russland eksempelvis: pilegrimsruter, spa; det finnes selvfølgelig også potensielle eller etablerte regionale merkevarer, som: Varangerfjord-Kvitsjø-pomorkulturen, hvalsafari i Vesterålen, osv.) Prioriterte tema: 1) Naturbaserte nordlige reiselivsopplevelser, utviklet og produsert etter «grønne» miljøstandarder/internasjonal sertifisering 2) Mat og kultur (lokal mat, miljøvennlig/økologisk matproduksjon, kulturarv inkludert det komplekse samspillet i grensesamfunnene knyttet til den norskrussiske grensen osv.) 3) Bærekraftig transport og reisemåter (buss, cruise, snøscooter, hundeslede osv.) 4) Festivaler og spesialturer (utvikle «grønne» festivaler, arrangement, transport, resirkulering miljøvennlige praksiser og logistikk knyttet til større arrangement) 5) Destinasjoner; bedre nivå på tjenester og turistinformasjon, flere lokale fornøyelser og tilbud om korte utflukter osv. 6) Grenseland og veikryss i de subarktiske områdene (grenseoverskridende reiselivssamarbeid i Arktis osv.) Instituttets forutsetninger: Institutt for reiseliv og nordlige studier har faglig ekspertise for å nå senterets målsettinger. Instituttet har tilbyd reiselivsutdanning på bachelor- og masternivå i Finnmark i mer enn 25 år, med et stadig større fokus på bærekraftig reiseliv. Instituttets fagmiljø i Kirkenes har omfattende erfaring med nettbasert utdanning og hvordan dette kan implementeres i ordinære utdanningsprogram. VRI Finnmark har gjennom etableringen av industriprofessor 2 (Tormod Amundsen, Biotope) synliggjort betydningen av næringsrettede utdanningstilbud. Amundsen utgjør en viktig og nødvendig direkte kobling til reiselivsnæringen. Fagmiljøet har hatt og har eksternfinansierte forskningsprosjekter med forskjellige faglige innretninger med koblinger til bærekraftig reiseliv i Arktis. Her kan nevnes «Winter project» som omfatter naturbaserte aktiviteter, arrangement/events og Hurtigruten. HERA prosjektet «Travelling and travel writing in the European High North» ( ) består av 12 meriterte forskere fra fire forskjellige nasjonaliteter ( og et partnerskap med prosjektet «Reason to Return» ( ) som også involverer Agderforskning og Hurtigruten. En annen ressurs Institutt for reiseliv og nordlige studier har, er den tverrfaglige forskningsgruppen knyttet til Nordlige studier (RNS). RNS koordineres fra UiT Campus Kirkenes og styrer, sammen med nordiske, russiske og sentraleuropeiske partnere, et kursutviklingsnettverk for å utvikle etisk/human bærekraft og inkluderende praksiser i nordeuropeisk reiseliv. Forskningen fokuserer på grenselandskulturer og fysisk (bygget) kulturarv i partnerskap med MASU og National Research University Higher School of Economics i St. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side220

221 Petersburg i Russland. Instituttet er dessuten i samtaler med Multidimensional Tourism Institute Rovaniemi, Finland om å innlemme framtidige sommerskoler og feltkurs i tilbudet til Senter for bærekraftig arktisk reiseliv. UiT har interne forbindelser som Senter for bærekraftig arktisk reiseliv vil nyte godt av. Campus Kirkenes vil bygge videre på samarbeidet med Barentsinstituttet og Institutt for historie og religionsvitenskap og Institutt for språk og kultur i Tromsø. Campus Alta vil innlede et mer omfattende forsknings- og undervisningssamarbeid med Handelshøgskolen og andre institutter ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Instituttleder er i ferd med å avslutte arbeidet som redaktør for boken «Arctic Tourism», som er den første fagboken kun tilegnet arktisk reiseliv. Lee.Y.-S., Weaver, D. B. og Prebensen N. K. (red). (i trykken). Arctic Tourism Experiences: Production, Consumption & Sustainability. CABI, Wallingford, Oxfordshire. Budsjettforslag: UiT strategiske midler: SUM Professor Administrativ ressurs senteret PhD undervisningsstillinger (Førsteamanuensis) Interne ressurser fra Institutt for reiseliv og nordlige studier SUM Fra instituttets FoUfinansiering Egen bruk av undervisningstimer Litteratur Bærekraftig reiseliv (2015) Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv Innovasjon Norge, Oslo. Graham, B., Ashworth, G.J. & Tunbridge, J.E. (2000) A Geography of Heritage: Power, Culture, and Economy. Hodder Arnold, London. IRS-fak (2014) Finnmarksfakultetet ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet, , Alta Kinossian, Nadir and Urban Wråkberg (forthcoming) Palimpsests in: Border aesthetics: Interpreting symbolic and material demarcations, eds. Stephen F. Wolfe and Johan Schimanski. Berghahn books, Oxford. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side221

222 Lee, Y. S., Lawton, L. J., & Weaver, D. B. (2012) Evidence for a South Korean model of ecotourism. Journal of Travel Research, McKercher, B. & Du Cros, H. (2002) Cultural Tourism: The Partnership between Tourism and Cultural Heritage Management. The Haworth Hospitality Press, New York, London & Oxford. Saltykov, Maxim (2015) Cross-border Cooperation as a Tool for Enhancing the International Competitiveness of Tourism Destinations: A Case Study of the Murmansk Region in Northwest Russia as Part of the Barents Tourism Cluster, Master thesis in Tourism Studies, November Department of Tourism and Northern Studies, UiT The Arctic University of Norway Campus Alta. Stavseth, Hege, (2008) Hamningberg Fra fiskevær til minnested, Master thesis in history, Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø. Tamm, Marek (2013) Beyond history and memory: New perspectives in memory studies. History Compass, 11(6), pp Wråkberg, Urban (2014) Built Heritage in the Borderlands of the Barents and Baltic Regions: Post-Soviet Spaces in Kirkenes, Pechenga and Klaipeda in: Languages and Culture in the Arctic Region, eds. N.I. Kurganova, S.A. Vinogradova & E.A. Tyurkan, Murmansk State Humanities University, Murmansk Vennlig hilsen Young-Sook Lee instituttleder young-sook.lee@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side222

223 STRATEGISK SATSING INNENFOR RAMMEN 2017 UNIVERSITETS NAV Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved IRS-fakultetet ønsker å videreføre satsing på UniversitetsNAV. Instituttet ble tildelt 1 million kroner i strategiske midler fra universitetsstyret i Midlene ble brukt til utvikling av forskningssamarbeid med NAV, administrativ og faglig koordinering, samt etablering av pilotkontorer for Universitets NAV i Troms og Finnmark. Det søkes herved om å midler til neste utviklingsfase hvor innholdet i Universitets NAV utvikles sammen med pilotkontorene og forskningsmiljøet ved instituttet. Målet med prosjektet Universitets NAV Det overordnede målet med prosjektet er å utvikle en tett og forpliktende samhandlingsrelasjon med NAV, som omhandler forskning- og utviklingsarbeid, praksisstudier, hospiteringsordninger og kurs/utdanning/veiledning som gir kompetanseheving. I tillegg til Universitetsskoler og universitetsklinikker, vil denne satsingen tilføre universitetet et tredje omfattende område innenfor offentlig velferd hvor det samarbeides tett med avtakerfeltet. NAV som helhet har i dag en svak tilknytning til universitets- og høgskolesektoren. Universitets NAV og etablering av pilotkontor i Tromsø og Finnmark er konkrete tiltak for å knytte partene tettere sammen, noe som igjen vil øke kvaliteten i de sosialfaglige utdanningene ved instituttet og tilføre NAV relevant kunnskap og kompetanse. Samfunnsrelevans. NAV har årlig omlag brukere og et budsjett som tilsvarer 1/3 av statsbudsjettet NAV. I dag har vi en samfunnsutvikling hvor arbeidsledigheten nasjonalt er økende, samtidig som NAV tillegges flere oppgaver i et stadig mer komplekst samfunn. Det kan skape et gap mellom ressurser og arbeidsoppgaver. Kompetanseheving og utvikling er derfor et viktig satsningsområde for å få til en mer effektiv og innovativ organisasjon. NAV etterspør kunnskap, En tett koblingen mellom universitetssektoren og forvaltning hvor kunnskapsutvikling skjer i fellesskap vil være unikt og nyskapende for dette samfunnsområdet. Foruten generell kunnskap er det viktig å utvikle NAV relatert kunnskap i en nordområde kontekst, hvor geografiske og geopolitiske forhold kombinert med migrasjon og demografiske forhold gir noen spesifikke problemstillinger. NAV etterspør økt kunnskap og ønsker økt samarbeid med UHR sektoren «Et NAV med muligheter» (Vågengrapporten), har evaluert NAV systemet og kommer med følgende anbefalinger for å løse de store utfordringene som NAV står ovenfor, og som vil være områder Universitets NAV retter fokus mot: 1) Myndiggjørende NAV kontor, hvor økt handlingsrom til det enkelte kontoret står sentralt for å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Dette innebærer mindre detaljstyring fra sentrale myndigheter og økt frihet i å bestemme hvordan tiltaksmidler benyttes. Dette forutsetter systematisk utvikling av lokalkontorene og økt samordning av den statlige og kommunale delen. 2) NAV bør selv gjennomføre tiltak som innebærer oppfølging av brukere i ordinært arbeidsliv og ta tilbake tjenester fra eksterne tjenesteytere som private attføringsbedrifter. Arbeidsmarkedskunnskap bør styrkes, kontakt med arbeidsgivere og tjenester tilpasset den enkelte. Her er utvalget særlig opptatt av utvikling av kvalitet i brukermøter for å kunne bistå den enkelt i veien mot arbeid, herunder økt veiledningskompetanse hos ansatte. 3) Innovasjon i offentlig sektor. Rapporten påpeker at det bør sikres at NAV-kontorene samarbeider med utdannings- og forskningsinstitusjoner om læring og innovasjon, herunder relevant etterutdanning og forskning som inkluderer evalueringer og følgeforskning av tiltak, ulike prosjekter som kan føre til nye arbeidsmetoder. Forskning bør ha fokus på helhetlige og effektivt brukerforløp som favner både helse- og arbeidsdimensjonene framfor systemfokus. Side223

224 NAV kunnskapspolicy påpeker behov for at det utvikles høyt kompetente kunnskapsmiljøer i universitets- og høyskolesektoren som tilfører organisasjonen NAV-relevant kunnskap og kompetanse, og som bidrar til mer kunnskapsbaserte tjenester». Policyen påpeker behovet for å ha akademiske partnere som kikker NAV «kritisk i kortene, og som ser NAV som en attraktiv arena for FoU-arbeid, og som kan tilby etter- og videreutdanningstilbud av høy kvalitet. I Policyen peker på følgende områder; kunnskap på arbeidsmarked, dilemmaer og utfordringer NAVs tjenesteutøvelse/arbeidsmåter og samarbeidende instanser, veiledning, avklaring og arbeidsrettet brukeroppfølging, forvaltning, jus og skjønnsutøvelse. Relevans i forhold til langtidsplan for forskning og høyere utdanning Langtidsplan påpeker at utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen vil sette velferdsstaten under press i årene framover og fremtvinge økende samarbeid mellom stat og kommune. Nye løsninger blir trukket fram som viktig for å for å opprettholde gode velferds-, helseog omsorgstjenester. For å lykkes med nye løsninger, enten det er omstilling, tilpasning eller nye teknologiske løsninger, trengs perspektiver fra fagretninger som humaniora, helse- og omsorgsfag og samfunnsvitenskap. Derfor er en av de fem hovedsatsingsområdene i planen fornyelse i offentlig sektor, herunder NAV. Her understrekes at utdanningsinstitusjonene kan bidra med en helhetlig tilnærming til innovasjon i offentlig sektor. Relevans i forhold til universitetets strategiplan Tiltaket har en tydelig relevans i forhold til flere av satsingsområdene i UiT strategiplan 2020, Spesielt knyttet til «Helse- velferd og livskvalitet» og Samfunnsutvikling og demokratisering hvor utvikling av velferdsstatens kompetansebehov, fremragende profesjonsutdanninger og fokus på nordlige samfunn i endring står sentralt. Forprosjektperiode UniversitetsNAV Overordnet avtale inngås. Juni 2014 ble det undertegnet en overordnet avtale mellom NAV Troms, NAV Finnmark og UiT Norges arktiske universitet. Avtalen omhandler sikring av praksisplasser, FoU-prosjekter og undervisning. Avtalen førte til markant økning i antall praksisplasser på NAV kontorer i Troms og Finnmark, økt forskningssamarbeid om konkrete prosjekter knyttet til NAV, NAV representanter i Troms og Finnmark var representert i ekstern referansegruppe for etablering master i sosialt arbeid. Det var samtidig samtaler mellom rektoratet ved UiT Norges arktiske universitet og NAV direktoratet i forhold til mulighetsrommet for UiT til å bli et fyrtårn for NAV forskning og kunnskapsutvikling. 2. Instituttet etablerte i 2015 to forskningsgrupper som har tematisk og organisatorisk fokus rettet mot NAV. Forskningsgruppen Profesjoner og velferdssamfunn (ProVel) fokuserer på ulike aspekt ved utfordringene i det moderne velferdssamfunnet og sosialfaglig yrkesutøvelse.et prosjekt er skjønnsutøvelse i NAV, hvor formidling av forskningsresultatene inngår som kurs/seminar for pilotkontorene som en del av samarbeidsavtale. Forskningsgruppen har to phd prosjekter med NAV tema. Den andre forskningsgruppen Sampro studerer offentlig innovasjon på ulike nivåer, og fokuserer spesielt på organisering og praksis knyttet til velferdstjenester og velferdsteknologi. 3. Etablering av pilotkontor. Instituttet har undertegnet pilotkontoravtale med tre kontorer. NAV Tromsø i 2015, deretter NAV Sør-Varanger og NAV Porsanger i NAV Harstad er et mulig fjerde kontor. Instituttet vil sammen med pilotkontorene bruke 2016 til samarbeid om praksisstudier, idemyldring og utvikling av felles FoU-prosjekter samt vurdere muligheter for hospiteringsordning. Pilotkontorene har så langt i prosessen, fokusert på behov for veilederutdanning, forskning på NAV som flerkulturell møteplass, flyktningeproblematikk, barnefattigdom/fattigdomsprosjekt, aktivitetsplikt, arbeidsrettet tiltak for ungdom/arbeidsinkludering som hindrer utenforskap, aksjonsforskning tilknyttet metodisk arbeid. Side224

225 4. Offentlig PhD NAV Tromsø fikk to phd kandidater til Norsk forskningsråds nye ordning med Offentlig phd med tilknytning til vårt institutt og forskningsgruppene Profesjoner og velferdssamfunn. 5. Instituttet har ansatt professorer i deltidsstillinger med relevant kompetanse, som er tilknyttet Rokkan senteret i Bergen og NOVA i Oslo. 6. Instituttet har lyst ut en førsteamanuensisstilling som vil bli tilknyttet UniversitetsNAV. Det søkes om strategiske midler til gjennomføring av prosjektet Universitets NAV a. Koordinatorstilling for prosjektet, 100 % i fire år. b. Utvikle hospiteringsordning sammen med pilotkontorene. UHR rapporten for kvalitet praksisstudier ved helse- og sosialfagutdanningene, anbefaler kombinerte stillinger etableres for å utvikle et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet, for å øke kvalitet og relevans i utdanningene. c. Arrangere felles seminarer for institutt og Nav som verksted for utvikling av felles FoU prosjekter. d. Utvikle veilederkurs for NAV-ansatte. Det er satt ned en arbeidsgruppe ved instituttet som skal utvikle en slik utdanning. Det er i tråd med NAV Policy, Våganutvalgets anbefalinger og behov meldt inn fra pilotkontorene. e. Få tilsatt en professor 2 som kan jobbe med Universitets-NAV, innenfor temaet velferd, og som vil få ansvaret for å drive frem forskningsarbeidet i form av søknader og kontakt med NAV. f. Tilsette to stipendiater på prosjektet som vil arbeide spesifikt med tema som utvikles i samarbeid med pilotkontorene og som er i tråd med NAV sin kunnskapspolicy og Vågan-rapportens anbefalinger. Videreføring av Universitets NAV etter prosjektperioden Etter prosjektperioden vil Universitets NAV være en integrert del av ordinær virksomhet. Prosjektperioden vil gjøre det mulig å bygge opp strukturer og institusjonalisere møteplasser som gjør at det vil bli permanens i arbeidet. Det vil utvikles prosjektsøknader om ekstern finansiering som vil kunne være med å delfinansiere den videre virksomheten. Følgende områder vil bli prioritert: 1. Praksisstudier: Det vil i løpet av praksisperioden utvikles en modell for praksissamarbeid som vil kunne videreføres innenfor ordinær drift. Målet er å «utvikle nye praksismodeller i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted» (UHR-rapport om kvalitet i praksisstudiene). Forpliktende samarbeid og praksisstudier regulere av samarbeidsavtaler. Dette innebærer utvikling av praksisarena og veiledningsmodeller som innebærer TPS tverrprofesjonelt samarbeid. 2. Forskning og utviklingsarbeid: Det vil utvikles ideer for felles prosjekter mellom NAV og instituttet og det utvikles større forskningsprosjektsøknader til Norges forskningsråd og internasjonalt. Dette vil medføre ekstern finansiering til forskningsprosjekter som vil videreføres etter prosjektperioden. 3. Permanente strukturer: fast møtestruktur etableres i prosjektperiode som vil videreføres i etterkant, eksempelvis; praksisavtaler og formalisert samarbeid, NAV i undervisning, FoU fora for tilbakeføring av kunnskap og nyutvikling av prosjekter. Side225

226 BUDSJETTPLAN SUM 1 professor Prosjektleder 100% Stipendiater* Utviklingskostnader Egenfinansiering drift Egenfinansiering FoU SUM Side226

227 Særlig for Campus Harstad Internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning gjennom avtale med Augsburg College, Minneapolis, US UiTs strategi understreker landsdelens behov for kompetanse innen profesjonsutdannelser. UiT ønsker videre å tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå. NOKUTs fagsammensatte tilsynskommisjon fremhevet i møte av 12. april 2016 behovet for praksisnær forskning generelt og viste til USAs forskningspraksis på området spesielt. Institutt for Barnevern og sosialt arbeid campus Harstad har tidligere etablert kontakt med Augsburg College. Kontakten har medført besøk og nettverksbygging fra begge sider. Vi ser nå at deres «program for social work» og våre utdanninger på instituttet har sammenfallende interesser innen - studentutveksling gjennom praksisplasser i hverandres land - lærerutveksling gjennom undervisning ved de respektive programmene - praksisnært forskningssamarbeid gjennom deltakelse i vår forskningsgruppe fra deres professor L. Bosch - utvikle felles undervisningsopplegg gjennom digitale plattformer - tilgjengelig-gjøre et emne på engelsk i bachelor barnevern Vi er nå klar til å inngå et større forpliktene samarbeid og ser at vårt samarbeidsprosjekt vil kreve: 1. Prosjektleder, 50 % første år, 25 % i de neste to årene. Prosjektleder vil ha ansvar for a. Kvalitetssikre praksisstudier i Augsburg samt etablere samarbeid med NAV Universitet om praksisplasser i NAV for engelsktalende bachelor- og masterstudenter fra Augsburg b. Fasilitere lærerutveksling 2. Tilsette en professor to fra Augsburg College som deltar i vår forskningsgruppe med fokus på praksisnær forskning 3. Frikjøpe utviklingstid for å utvikle felles studentaktive undervisningsopplegg på tvers av våre landegrenser basert på en og/eller flere digitale plattformer Side227

228 BUDSJETT SUM 1 professor Prosjektleder 25 % (50% første år) Utviklingskostnader Egenfinansiering drift Egenfinansiering FoU SUM Side228

229 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/5309/AHA186 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Oppnevning av opptakskomite for IRS-fakultetet 2016 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner følgende opptakskomite for Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag: Dekan Wenche Kjæmpenes, leder, Instituttleder Carsten Rolland, Idrettshøgskolen, nestleder, med vara studieleder Øivind Granerud Instituttleder Young-Sook Lee, Institutt for reiseliv og nordlige studier, med vara kontorsjef Gøril Johansen, Instituttleder Nina Hermansen, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, med vara studieleder Unn Christin Håvie Studentutvalgsleder ved IRS-fakultetet Erika Kerstin Ekman, med vara Stine Andrea Hasselberg Studiesjef Anne Mari Harper Begrunnelse: I henhold til Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø skal Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag (IRS-fakultetet) ha en opptakskomité, jf 3. Fakultetsstyret oppnevner årlig opptakskomite for Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag. Anne Mari Rødde Harper underdirektør anne.m.harper@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Opptakskomite 2016 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side229

230 Oppnevning av opptakskomite for Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag I henhold til Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø skal Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag (IRS-fakultetet) ha en opptakskomité, jf 3 under. Fakultetsstyret oppnevner opptakskomite for Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag. 3. Opptakskomiteer Avdelingsstyrene skal oppnevne opptakskomiteer. Avdelings- eller grunnenhetsstyre kan fungere som opptakskomité. Opptakskomiteen er vedtaksfør ved minimum 50 prosent oppmøte. Opptakskomiteen kan delegere vedtaksmyndighet til komiteens leder. Oppnevning av opptakskomité er ikke nødvendig ved opptak til studier hvor opptaksreglement i sin helhet er gitt av departementet. Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i opptakskomiteen. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett. Fakultetsstyrene/tidligere avdelingsstyrene skal oppnevne opptakskomiteer. Ved IRSfakultetet er det praktisk å oppnevne dekan og instituttledere som opptakskomite, med studieledere/studiekonsulenter som vararepresentanter. I tillegg oppnevnes studiesjef og to studenter som medlemmer. Studentene er oppnevnt av studentutvalget. Studieseksjonen stiller med sekretariat for opptakskomiteen. Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner følgende opptakskomite for Fakultet for idrett, reiseliv- og sosialfag: Dekan Wenche Kjæmpenes, leder, Instituttleder Carsten Rolland, Idrettshøgskolen, nestleder, med vara studieleder Øivind Granerud Instituttleder Young-Sook Lee, Institutt for reiseliv og nordlige studier, med vara kontorsjef Gøril Johansen, Instituttleder Nina Hermansen, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, med vara studieleder Unn Christin Håvie Studentutvalgsleder ved IRS-fakultetet Erika Kerstin Ekman, med vara Stine Andrea Hasselberg Studiesjef Anne Mari Harper Side230

231 Fakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/2642/GJO047 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Møteplan for styret ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Høst Vår 2017 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret fastsetter sin møteplan for kommende studieår slik: Høst 2016 Vår oktober 22. februar 7. desember 22. mars 24.mai Begrunnelse: Fakultetsstyrets møteplan er i hovedsak styrt av saker som følger et årshjul ved UiT samt diverse frister for innspill/innstillinger til videre saksgang på sentralnivået. Den møtehyppigheten dette innebærer gir også tilstrekkelig rom for å ta opp spesielle saker som dukker opp i løpet av året. Det legges opp til 5 møter neste studieår 2 møter til høsten og 3 møter til våren. Det legges opp til onsdager som faste møtedager. Vi tar sikte på å kjøre møtene innenfor en tidsramme fra I oppstillingen nedenfor er det angitt en tentativ liste over saker som vil komme opp på de ulike datoene 5. oktober 2016 økonomirapport 2.tertial, studieprogram 2016/17 7. desember 2016 årsbudsjett februar 2017 årsavslutning 22. mars 2017 tildeling fou-termin, virksomhetsplan/satsinger innenfor/utenfor rammen 24. mai2017 økonomirapport 1.tertial, tildeling stipendiatstilling, 3-årig studieprogram Pål Markusson fakultetsdirektør pal.markusson@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side231

232 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side232

233 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/4809/IGU008 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Innstilling til FoU termin 2017 Innstilling til vedtak: Professor Kjell Ole Kjærland Olsen blir innvilget FoU termin fra til Han tildeles NOK til et utenlandsopphold på 5 måneder ved University of Waikato, New Zealand. Førsteamanuensis Bente Morseth blir innvilget FoU termin fra til Hun tildeles NOK til et utenlandsopphold på 5 måneder ved Umeå universitetet, Sverige. Siden Bente Morseth har 50% stilling ved IRS-fak, tildeles hun FoU termin for 50% av sin stilling. Førstelektor Gunnar Elling Mathisen blir innvilget FoU termin fra til Han tildeles NOK til et utenlandsopphold på 6 måneder ved Mittuniversitet Østersund, Sverige. Begrunnelse: Utlysningen av FoU termin 2017 ble sendt til de vitenskapelige ansatte ved IRS-fak den 18. mars 2016 med søknadsfrist den 01. mai Det kom totalt 7 søknader. De vitenskapelige ansatte som søkte om FoU termin er: Førstelektor Tor Gjertsen, Institutt for reiseliv og nordlige studier Professor Kjell Ole Kjærland Olsen, Institutt for reiseliv og nordlige studier, Institutt for barnevern og sosialt arbeid Førstelektor Aina Aune Kane, Institutt for barnevern og sosialt arbeid Førstelektor Ingrid Frenning, Idrettshøgskolen Førstelektor Gunnar Elling Mathisen, Idrettshøgskolen Førsteamanuensis Bente Morseth, Idrettshøgskolen Dosent Anne Stokke, Idrettshøgskolen Søknadene ble sendt til instituttlederne og de ble gjennomgått av FoU rådgiver for å se om søknadene innfridde kriteriene som gjelder for tildeling (se dokumentet vedlagt). 3 av søknadene innfridde ikke kravene om publikasjonspoeng. Instituttlederne ble bedt om å gi sin innstilling om tildeling av FoU termin for de 4 øvrige søknadene. Når det gjelder søknaden Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side233

234 fra Kjell Ole Kjærland Olsen som har tilhørighet til 2 institutt, ble hver av instituttlederne bedt om å gi sin innstilling. Nina Hermansen, Institutt for barnevern og sosialt arbeid og Young-Sook Lee har gitt en positiv innstilling til tildeling av FoU termin til Kjell Ole Kjærland Olsen (se dokumentet vedlagt). Carsten Rolland, Idrettshøgskolen har gitt en positiv innstilling til tildeling av FoU termin til Bente Morseth og til Gunnar Elling Mathisen (se dokumentet vedlagt). Isabelle Guissard seniorrådgiver isabelle.guissard@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Innstilling Fou-terminIH Innstilling på FoU-termin, institutt for barnevern og sosialt arbeid. 3 Oversikt over søknadene om FoU termin Innstilling fra institutt for reiseliv og nordlige studier UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side234

235 Institutt for barnevern og sosialt arbeid Arkivref.: 2016/4809 Dato: Isabelle Guissard Innstilling på FoU-termin, institutt for barnevern og sosialt arbeid. Institutt for barnevern og sosialt arbeid har mottatt to søknader på FoU-termin kommende semester, fra Kjell Olsen og Aina Kane. Kun Kjell Olsen oppfyller kravene for å søke om forskningstermin, og han er dermed den eneste søkeren instituttet vil innstille på forskningstermin for. På vegne av instituttleder Nina Hermansen Yngve Engkvist kontorsjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side235

236 Side236

237 Side237

238 Søknadene om FoU termin ved Idrettshøgskolen Ingrid Frenning Bente Morseth Anne Stokke Gunnar-Elling Mathisen Stilling Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Førstelektor Tidsrom det søkes for (6 måneder) (1 år) (1 år) Dato for sist FoU-termin eller vikarstipend Har aldri hatt før Har aldri hatt før Vikarstipend våren 2014 Høsten våren 2013 (ved Er opptjeningsperioden etter siste FoUtermin/vikarstipend OK? Ansettelsesforhold Ja Ja Kan søke om FoU-termin fra høsten 2018 (hvis vanlig termin), men det er mulig å avvikle FoU-termin et år «før tiden». Det betyr at hun kan søke om FoUtermin fra høsten Har vært ansatt i 19 år (ansatt siden august 1997) 1 år vikar + fast ansatt siden august år 21 år Er Ansettelsesforhold OK? Ja Ja. Oppfyller 4 års Ja Ja ansiennitet i august 2016 Publikasjonspoeng i opptellingsperiode (tall fra CRISTIN) 0,5 poeng for hele perioden 0,93 + 0,55 + 0,33 + 0,5 = 2,31 ( ) 1 + 1, ,33 = 4,03 ( ) Er Publikasjonskravene OK? NEI JA JA JA Oppholdssted Campus Tromsø 5 mnd ved Umeå 3 mnd i Australia eller Sør- Universitet + 1 måned i Amerika Cambridge, resten av tiden i Tromsø Søknad om økonomisk støtte (dersom det søkes om opphold i utlandet) Godkjent rapport fra forrige FoU-termin eller vikarstipend? HSL-fak) Kan søke om FoU-termin fra høsten 2017 (hvis vanlig termin), men det er mulig å avvikle FoU-termin inntil et år «før tiden». Det betyr at det er OK at han søker om FoU termin fra januar ,5 + 2 = 3,5 ( ) Nei NOK NOK NOK Har aldri hatt FoU termin før Har aldri hatt FoU termin før Har aldri hatt FoU termin før Mittuniversitetet Østersund (6 mnd) + University of Exter (5 mnd) Tilhørte ikke IRS-fak ved siste FoU-termin. Side238

239 Søknadene om FoU termin ved IBSA Kjell Olsen Aina Kane Stilling Professor Førstelektor Tidsrom det søkes for Studieåret 2017/18 Dato for sist FoU-termin eller vikarstipend Har aldri hatt tidligere Har ikke hatt tidligere Er opptjeningsperioden etter siste FoUtermin/vikarstipend OK OK OK? Ansettelsesforhold Fast stilling siden år (Permisjon fra til , men dette har ingenting å si for den aktuelle søknaden). Er Ansettelsesforhold OK? JA JA Publikasjonspoeng i opptellingsperiode (tall fra CRISTIN) 2,5 + 1,7 = 4,2 (periode ) 1,7 + 0,7 = 2,4 (periode ) 0,7 + 0,5 = 1,2 (periode ) Er Publikasjonskravene oppfylt? Ja Nei Oppholdssted - Murmansk Arctic State University, Russia (1,5 mnd) - University of Waikato, New Zealand (5 mnd) Søknad om økonomisk støtte (dersom det søkes om opphold i utlandet) Godkjent rapport fra forrige FoU-termin eller vikarstipend? NOK Nei Ikke aktuelt 4 uker ved Huddersfield University (England) Ikke aktuelt Side239

240 Sabbatical applications at the Department of Tourism and Northern studies Tor Arne Gjertsen Kjell Olsen Position 1. lector Professor Period when the sabbatical will be held (one year) Date for last sabbatical Is the earning periode since the last OK OK sabbatical OK? Employment Permanent staff since 1977 Permanent since (Permission from til ). Is the employment OK? Yes Yes Publication points in the reference period (figures from CRISTIN) 0 2,5 + 1,7 = 4,2 (period ) 1,7 + 0,7 = 2,4 (period ) Are the publication requirements OK? No Yes Place(s) where the sabbatical will be held -University of Northern British Columbia (Canada) --Northern East Federal University (Russia) - Murmansk Arctic State University, Russia (1,5 months) - University of Waikato, New Zealand (5 months) Application for financial support (only if the NOK NOK sabbatical period is abroad) Has the report from the last sabbatical been approved? Not applicable Not applicable Side240

241 Idrettshøgskolen Arkivref.: Dato: NOTAT Til: Fra: Finnmarksfakultetet v/ dekan Idrettshøgskolen v/ instituttleder Carsten G. Rolland Innstilling Fou-termin 2017 Idrettshøgskolen hadde ved fristens utløp 1. mai fått fire søknader om uttak av FoU-termin for Fou-koordinator ved Finnmarksfakultetet gjennomgikk alle søknadene og gjorde en vurdering av disse opp mot kriteriene som gjelder for tildeling av FoU-termin (vedlagt). Ut fra gjennomgangen til FoU-koordinator, innfrir søker Bente Morseth alle kriterier som gjelder for tildeling. Hun har 50% stilling ved IH og kan derfor tildeles FoU-termin for 50% av sin stilling. Søkerne Gunnar Mathisen og Anne Stokke innfrir begge kravene til publikasjonspoeng, men deres opptjeningsperiode siden siste FoU-termin/ vikarstipend er ikke fire år slik kriteriet tilsier. Mathisen vil ha fire års opptjening for FoU-termin fra høsten 2017, og Stokke tilsvarende fra høsten Samtidig åpner retningslinjene punkt 4.3 for at: «Dersom driften av enheten tilsier det, kan det innvilges FoU-termin inntil ett år "før tiden" mot at neste FoU-termin utsettes tilsvarende, eller inntil ett år "etter tiden" mot at neste FoU-termin avvikles tilsvarende tidligere.» Det er instituttleders vurdering at det ikke er noen momenter ved driften av Idrettshøgskolen som tilsier at søkere bør innvilges FoU-termin inntil et år før tiden. Søker Ingrid Frenning innfrir ikke kravene til publikasjonspoeng. På bakgrunn av dette innstiller instituttleder derfor på at: Førsteamanuensis Bente Morseth tildeles FoU-termin for perioden Førstelektor Gunnar Mathisen kan tildeles FoU-termin fra høsten Mvh Carsten G. Rolland Instituttleder Side241

242 Vedlegg Søknadene om FoU termin ved Idrettshøgskolen Ingrid Frenning Bente Morseth Anne Stokke Gunnar-Elling Mathisen Stilling Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Førstelektor Tidsrom det søkes for ( Dato for sist FoUtermin eller vikarstipend Er opptjeningsperioden etter siste FoUtermin/vikarstipend OK? Ansettelsesforhold Er Ansettelsesforhold OK? Publikasjonspoeng i opptellingsperiode (tall fra CRISTIN) måneder) (1 år) (1 år) Har aldri hatt før Har aldri hatt før Vikarstipend våren 2014 Ja Ja Kan søke om FoUtermin fra høsten 2018 (hvis vanlig termin), men det er mulig å avvikle FoU-termin et år «før tiden». Det betyr at hun kan søke om FoUtermin fra høsten Har vært ansatt i 19 år (ansatt siden august 1997) Ja 0,5 poeng for hele perioden 1 år vikar + fast ansatt siden august 2013 Ja. Oppfyller 4 års ansiennitet i august ,93 + 0,55 + 0,33 + 0,5 = 2,31 ( ) 32 år 21 år Ja 1 + 1, ,33 = 4,03 ( ) Høsten våren 2013 (ved HSL-fak) Kan søke om FoU-termin fra høsten 2017 (hvis vanlig termin), men det er mulig å avvikle FoUtermin inntil et år «før tiden». Det betyr at det er OK at han søker om FoU termin fra januar Ja 1,5 + 2 = 3,5 ( ) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side242

243 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/667/RUS029 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyre for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag /16 Årsrapport for HMS 2015 Innstilling til vedtak: Styret tar universitetets årsrapport til etterretning. Begrunnelse: Fakultetet har i samarbeid med verneombudene utarbeidet et HMS plan for Planen revideres årlig med nye tiltak og bestilling av ønskede tjenester fra Hemis. Det gjennomføres 4 5 møter årlig med vernetjenesten hvor en gjennomgår sykefraværet, aktuelle saker og problemstillinger. Universitets styret har gjennomgått HMS rapporten for universitetet og bedt om at denne behandles av fakultetsstyrene. Universitetsdirektøren har også i et eget brev til de enkelte fakultetene bedt om oppføling på enkelt punkter. IRS fakultetet er bedt om å følge opp følgende punkter: miljøledelse, HMS-kompetanse, gjennomføring av medarbeidersamtale, felles HMSpraksis på tvers av campus og beredskapsøvelser. Tiltak til oppfølging er innbakt i tiltakene i HMS planen for 2016, det er også planlagt beredskapsøvelser i For å styrke vernetjeneste har en vagt å øke ressursen til hovedverneombudet. Fakultetet har drift over tre Campuser og en et økt behov vil måtte påregnes. Sykefraværet har vist en svært positiv tendens. Spesielt positiv er nedgangen i fraværet ved IBS som over år har hatt et høyt sykefravær. I dag er det administrasjonen som har høyest fravær. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side243

244 Sykefravær kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal ADM IBS IH IRN FIFAK Rune Sundelin personalsjef rune.sundelin@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 HMS plan Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag 2 Økt ressurs til hovedverneombud 3 Gjennomføring av vernerunder Universitetsdirektøren ber IRS-fak om å iverksette tiltak etter gjennomgang av HMS-arbeidet for Årsrapport om HMS for 2015 ved UiT 6 Årsrapport hovedverneombud (HVO) Finnmarksfakultetet (Fifak) Oppfølging av HMS arbeidet ved IRS - Fakultetet 2016 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side244

245 HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) IRS fakultetet UiT Norges arktiske universitet Tiltak: Overordnede prinsipper Etter «22-juli-hendelsen» har statsforvaltningen presisert fire styringsprinsipper for samfunnssikkerheten. 1 De samme prinsippene ligger til grunn for organiseringen av risikoog beredskapsarbeidet ved UiT 2 og Finnmarkfakultetet. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvar for en enhet eller funksjon i en normalsituasjon, har også ansvaret ved en kritisk hendelse Nærhetsprinsippet betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 2. Overordnet mål for arbeidsmiljøet Finnmarksfakultetet vil arbeide for et godt arbeidsmiljø, hvor de tilsatte skal trives, motiveres og utvikles. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at fakultetet skal kunne utføre god undervisning, forskning, formidling og service. Et vellykket HMS-arbeid oppnås dersom medarbeidernes helse, miljø og sikkerhet er aspekter som ivaretas i det daglige virke, både for lederne og medarbeiderne. Arbeidsmiljøet skal være preget av: god kommunikasjon felleskapsforståelse best mulig ivaretakelse av de tilsattes interesser 1 St. meld 29 ( ): Samfunnssikkerhet 2 UiT: Beredskapshåndbok kap Side245

246 en organisasjonsstruktur basert på holdninger som setter fakultetet i stand til å ivareta de forsknings-, formidlings- og undervisningsoppgaver det skal utføre. 3. Oversikt over organisasjonen 4. Ansvar Arbeidsgiver ved dekan og fakultetsdirektør har det formelle ansvaret for at det blir utøvd systematisk HMS-arbeid ved fakultetet. Instituttleder har ansvaret for HMS-arbeidet ved sitt institutt. I praksis har kontorsjef en sentral støttefunksjon operativt og ved praktisk gjennomføring av arbeidet. Ved praktisk HMS-arbeid skal linjene i organisasjonen følges. 5. Hovedverneombud HVO og verneombud VO Fakultetet har hovedverneombud og verneombud. Hovedverneombudet deltar i møter med øvrige hovedverneombud og ledelsen. 2 Side246

247 Verneombudet skal delta i planlegging og gjennomføring av det systematiske HMS-arbeidet ved sitt institutt/seksjon. Videre er verneombudet arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøsaker, samt samarbeidspartner for ledelsen i slike saker. Viser til funksjonsbeskrivelse for verneombud, hovedverneombud og sekretær for hovedverneombudene ved Universitetet i Tromsø. 6. Bedriftshelsetjenesten Fakultetet er tilknyttet bedriftshelsetjenesten HEMIS As, som blant annet har lege, psykolog og fysioterapeut som de tilsatte kan kontakte vedrørende arbeidsrelaterte forhold. 7. Møter Fakultetet har møter med hovedverneombud og verneombud fra 4 til 6 ganger i året. 8. Det psykososiale arbeidsmiljøet For og best mulig ivareta et godt psykologisk arbeidsmiljø har fakultetet følgende ordninger: Vernerunde med fokus på det psykososiale arbeidsmiljø foretas i oddetallsår eller ved behov. Fakultetet arrangerer på campus Alta et obligatorisk internseminar for alle tilsatte første fredag i desember hvert år. Seminaret har primært et faglig fokus, men blir kombinert med sosialt samvær, vanligvis julebord. Fakultetet har opprettet en velferds komité som skal administrere tilstelninger for alle på campus Alta. I høst har det vært en tilstelning for med mat og et innslag med underholdning. Idrettshøgskolen har startet med å arrangere felles lunsjmøte på instituttet hver fredag der instituttleder/kontorsjef også kan gi informasjon om faglige og administrative saker som er aktuelle. Alle vitenskapelige og administrativt tilsatte skal gjennomføre medarbeidersamtale med sin leder. Bedriftshelsetjeneste med bl.a. lege og psykolog. 9. Det fysiske arbeidsmiljøet For og best mulig ivareta gode fysiske arbeidsforhold har fakultetet følgende tilbud: Vernerunde med fokus på fysisk tilrettelegging foretas i partallsår eller ved behov. Alle får, så langt det er mulig, det kontorutstyret de har behov for til et godt fysisk arbeidsmiljø f.eks bord, stol, lampe etc. De tilsatte kan etter søknad få fri i inntil en time pr uke for å trene i arbeidstida. 3 Side247

248 Fakultetet følger prosedyrene for oppfølging av sykemeldte. Bedriftshelsetjeneste med bl.a. lege og fysioterapeut. 10. Kurs Alle verneombud får grunnkurs i HMS-arbeid. Fakultetet vil aktivt tilby HVO/VO kurs som er aktuelle, for eksempel konflikthåndteringskurs. Den enkelte verneombud kan selv vurdere hva som er nødvendige kurs for å utøve sin rolle som verneombud og kan selv søke på disse kursene. 11. Utfordringer/tiltak i 2016 Utfordring: Tiltak: Intern kontororganisering Intern kontorfordeling er nå besluttet for administrasjon/sentraladministrasjon og instituttene. De som får tildelt annet kontor enn de har i dag må få tilbud om vernerunde med ergonomisk tilpasning. Kurs for alle ansatte om ergonomi og kontorarbeid Utfordring: Tiltak: Inneklima i paviljongen Iverksatte tiltak i 2016 i Hemis gjennomføres Ny undersøkelse gjennomføres når tiltakene har fått virket. Utfordring: Tiltak: Nytt verneområdet i Harstad Få valgt et nytt verneombud for Harstad. Bidra til at det innarbeide gode rutiner for gjennomføring av øvelser for LBG Campus. Gjennomføre et dagsseminar med alle linjeleder og de nye verneombudene i september. Utfordring: Oppfølging ARK Tiltak: Gjennomgang a Utvidelse av ressursen til hovedverneombudet fra 5 % til 10%. Vurdere opprettelse av egen verneområdet i Tromsø. Utfordring: Tiltak: Utfordring: Tiltak: Utfordring: Tiltak: Vernerunder De som ønsker vernerunde må få gjennomført vernerunde. Alle ledere gir melding til sine medarbeider om tilbudet. Personalkontoret følger opp ovenfor linjelederne og overvåker gjennomføringsprosenten Medarbeidersamtaler Alle ledere fastsetter og gjennomfører medarbeidersamtaler med sine ansatte. Det legges til rette for kurs i gjennomføring av samtalene. Ansatte på flere campus som medfører fjernledelse Fysiske samlinger for alle på campus. Teknikken for skype/lync må bli bedre. 4 Side248

249 Utvidelse av ressursen til hovedverneombudet fra 5 % til 10 %. Vurdere opprettelse av egen verneområdet i Tromsø. Utfordring: Tiltak: Utfordring: Tiltak Sykefravær Fortsatt fokus på igangsatte tiltak, dialogmøter. Spesielt fokus på administrasjonen. HMS opplæring for ledere og verneombud Engen-registering av kompetanse gjennomføres Det legges til rette for deltakelse på den sentrale kursrekka som tilbys fra POA i høst. 5 Side249

250 Fakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref.: 2016/667 Dato: Anne Mari Rødde Harper Carsten Rolland Nina Hermansen Pål Markusson Rune Sundelin Young-Sook Lee Økt ressurs til hovedverneombud Forslag til utfyllende retningslinjer for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ble vedtatt i fakultetsstyret 16. mars Endelig godkjenning foretas av universitetsdirektøren. Som hovedregel avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver for faglige ansatte i alle stillingskategorier. Enkelte administrative arbeidsoppgaver kan tidsnormeres særskilt. Arbeid som hovedverneombud tidsnormeres særskilt på inntil 170 timer dvs. 10 % tidsressurs for faglige ansatte i alle stillingskategorier. Økt tidsressurs fra 5 % til 10 % er gjeldende fra 1. august Vennlig hilsen Hildegun D. Thomassen rådgiver hildegun.thomassen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side250

251 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref.: 2016/667 Dato: Carsten Rolland Nina Hermansen Pål Markusson Young-Sook Lee Gjennomføring av vernerunder 2016 Vi ber om at arbeidet med planlegging og gjennomføring av vernerunder i 2016 starter opp. I henhold til fakultets HMS plan skal det i 2016 være et ekstra fokus på det fysiske arbeidsmiljøet. Planlegging og gjennomføring skal skje i nært samarbeid med verneombudene. Vi ber om en tilbakemelding på gjennomføringsandelen innen 15. november og målsetningen er at alle skal ha gjennomført vernerunde innen årsskifte. Nytilsatte bør få tilbud om vernerunde i løpet av de først 14 dagene. Det er også mulig å bestille en kontorgjennomgang med Hemis. Dette kan kontorsjefene bestille direkte eller gjennom personalkontoret. Vennlig hilsen Rune Sundelin personalsjef rune.sundelin@uit.no Anne Mari Rødde Harper Gro Anett Olaussen Gøril Johansen Hildegun D. Thomassen Wenche Kjæmpenes Yngve Engkvist Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side251

252 Avdeling for personal og organisasjon Arkivref.: 2016/1557 Dato: Fakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag Universitetsdirektøren ber IRS-fak om å iverksette tiltak etter gjennomgang av HMS-arbeidet for 2015 Den årlige gjennomgangen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er nå gjennomført på alle nivå, og universitetsdirektøren oversender med dette Årsrapporten om HMS-arbeidet for 2015 ved UiT. Rapporten gir en oversikt over aktiviteter og utfordringer innen HMS i 2015 samt områder som må følges opp i Rapporten er behandlet av arbeidsmiljøutvalget (AMU) i møtet 28. januar og av universitetsstyret i møtet 11. februar På bakgrunn av gjennomgangen har styret besluttet at følgende områder skal vies spesiell oppmerksomhet ved UiT i 2016: oppfølging av HMS-arbeid i styringsdialogene ivaretagelse av god HMS-praksis ved fjernledelse miljøledelse medarbeidersamtaler dokumentasjon av HMS-kompetanse innføring av elektronisk HMS-avvikssystem evaluere metodikk for fakultetenes/enhetenes egenvurdering på måloppnåelse På bakgrunn styrets prioriteringer og fakultetsledelsens årsrapport om HMS-arbeid ved IRS-fak i 2015, ønsker universitetsdirektøren å gi IRS-fak noen tilbakemeldinger. Årsrapporten til IRS-fak finnes på denne sakens jp.1. Universitetsdirektøren har gjennomgått rapporten og ser at det utføres mye godt HMS-arbeid ved fakultetet. Fakultetet har organisert HMS-arbeidet på en hensiktsmessig måte, og har oppnådd svært gode resultater i arbeidet med reduksjon av sykefravær. Oppfølging av tiltak etter arbeidsog klimaundersøkelsen har også vært vellykket. Gjennomgangen har imidlertid også vist at fakultetet har utfordringer i tilknytning til miljøledelse, HMS-kompetanse, felles HMS-praksis på tvers av campus og gjennomføring av medarbeidersamtaler og beredskapsøvelser. Universitetsdirektøren ber IRS-fak om å ta Årsrapport om HMS for 2015 ved UiT til etterretning og behandle den som egen sak i fakultetsstyret. Fakultetsstyret skal ved behandlingen fastsette prioriteringer for 2016 på områder der fakultetet har behov for oppfølging. Vi gjør oppmerksom på at HMS-arbeidet skal følges opp i styringsdialogene ved fakultetet. Styresaken legges som egen journalpost på denne saken, og AMU settes som kopimottaker. Universitetsledelsen vil i 2016 følge opp fakultetets arbeid med HMS-utfordringer i styringsdialog. Universitetsdirektøren informerer IRS-fak om at elektronisk system for håndtering av HMS-avvik er under utprøving i et samarbeid mellom Avdeling for personal og organisasjon, NT-fak og IRSfak. Avdelingen vil også ta initiativ til evaluering av metodikk for årsrapportering om HMS. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side252

253 Dersom det er behov for rådgiving i forbindelse med arbeidet som skal gjennomføres, kan dere ta kontakt med Avdeling for personal og organisasjon. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Odd Arne Paulsen personal- og organisasjonsdirektør Vedlegg: Årsrapport om HMS for 2015 ved UiT Rapport om HMS-arbeid for 2015 ved Fifak/IRS-fak, denne sakens jp. 1 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side253

254 Årsrapport om HMS 2015 Universitetsdirektøren, Avdeling for personal og organisasjon Arkivref. ephorte: 2016/1557 Side254

255 Sammendrag Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Et godt HMS-arbeid kan også være en del av forklaringen på at UiT samlet sett fortsatt har et lavt sykefravær. I det følgende oppsummeres HMS-arbeidet ved UiT for 2015 samt noen forbedringsområder for UiT har en hensiktsmessig organisert og aktiv vernetjeneste bestående av et sentralt arbeidsmiljøutvalg og verneombudene i UiTs verneområder. I saker som angår både ansattes og studenters arbeidsmiljø samarbeider arbeidsmiljøutvalget med læringsmiljøutvalget. Samarbeidet mellom verneombud og ledere synes også å fungerer godt. God informasjon og kommunikasjon er også viktig i forbindelse med fjernledelse og som følge av at UiT har vokst og fått nye campus. UiTs bedriftshelsetjeneste opplyser at samarbeidet med UiT fungerer godt og at de benyttes aktivt av både ledere og ansatte for råd og bistand i HMS-arbeidet. Bedriftshelsetjenestens tilbud innen HMSopplæring kan imidlertid bli bedre kommunisert internt ved UiT. Bedriftshelsetjenesten vil i 2016 arbeide spesielt med å etablere god kontakt også med miljøene i Harstad og Narvik. Det rapporteres at ledere er oppdatert med hensyn til hvordan lover og forskrifter regulerer HMSarbeidet, de fastsetter mål for HMS, har fordelt oppgaver og myndighet og legger til rette for medvirkning og samarbeid i HMS-arbeidet. Ledernes risikoforståelse og kjennskap til egne risikoområder har økt jevnt de siste tre årene. UiTs ledere oppgir at de prioriterer og legger til rette for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Viktige tiltak her er analyse av sykefravær og iverksetting av tiltak ved behov. Oppfølging av funn fra arbeids- og klimaundersøkelsen har også gitt gode resultater på alle nivå i organisasjonen. Blant lederne er det fremdeles store utfordringer i arbeidet med å gjennomføre medarbeidersamtaler og å identifisere HMS-kompetansebehov. Ledere må dermed også i 2016 følge opp dette ved å gå i dialog med ansatte og verneombud om opplæring samt ved å tilby og gjennomføre medarbeidersamtaler. UiT vil i 2016 vurdere om det skal tas i bruk er sentralt systm for dokumentasjon av HMS-kompetanse. Det er i 2015 registrert få HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker og ingen svært alvorlige hendelser med personskader. I 2016 skal UiT i samarbeid med ett av fakultetene prøve ut elektronisk system for håndtering av HMS-avvik. Ansatte og studenter må fortsatt stimuleres til økt rapportering i forbindelse med HMS-relaterte avvik. Det er stor vilje til å jobbe med beredskap i organisasjonen. Etablering av risikobilde på alle nivå vil bidra til å utvikle beredskapen ved UiT ytterligere. Funn fra tilsyn og revisjoner er fulgt opp i organisasjonen. Universitetsstyrets satsing på miljøledelse er ikke fulgt opp tilfredsstillende. For å lykkes i arbeidet med å redusere belastningen på det ytre miljø er det viktig at hele organisasjonen bidrar med tiltak knyttet til satsingsområdene avfall, innkjøp, transport og energi. For å kunne opprettholde et godt og risikofritt arbeidsmiljø må organisasjonen ha kontinuerlig fokus på sikker utførelse av arbeid. Måloppnåelsen for risikofylt arbeidsmiljø er økt fra foregående undersøkelse, men det er fremdeles behov for forbedring ved flere fakulteter/enheter. Det er positivt at UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 2 Side255

256 sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av risikofylte aktiviteter samt at sju av åtte fakulteter/enheter har utarbeidet skriftlige rutiner for risikofylt arbeid som kan medføre særlig fare for liv og helse og som fakultetet/enheten har ansvar for. Universitetsledelsen ser derimot alvorlig på at kun fire av åtte fakulteter/enheter følger UiTs regelverk for alt risikofylt arbeid som utføres. Kravene om å angi sikkerhetsopplæring i emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår, vedlikehold av stoffkartotek og føring av register over eksponerte er heller ikke oppfylt ved hele UiT. Framdriften i HMS-arbeidet ved fakulteter og enheter bør søkes tydeliggjort ytterligere ved årsrapportering. Områdene som skal vies spesiell oppmerksomhet i 2016 er: oppfølging av HMS-arbeid i styringsdialogene ivareta god HMS-praksis ved fjernledelse miljøledelse medarbeidersamtaler dokumentasjon av HMS-kompetanse innføring av elektronisk HMS-avvikssystem evaluere metodikk for fakultetenes/enhetenes egenvurdering på måloppnåelse UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 3 Side256

257 Innhold Sammendrag Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Læringsmiljøutvalget (LMU) Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO) Bedriftshelsetjenesten (BHT) Opplæring og informasjon Sykefravær Beredskap Strålevern Melding om skader og nestenulykker Tilsyn og revisjoner Inkluderende arbeidsliv (IA) Arbeidsmiljødag Ytre miljø og miljøledelse Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for HMS organisatorisk HMS-kompetanse Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Beredskap Ytre miljø Risikofylt arbeidsmiljø Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt HMS-utfordringer i Utfyllingen av årsrapporten Oppfølging av særskilte satsingsområder for Beredskap Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK) Register over eksponerte Områder som skal vies spesiell oppmerksomhet i Vedlegg UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 4 Side257

258 1 Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT Universitetets sentrale HMS-arbeid var i 2015 organisert gjennom Avdeling for personal og organisasjon. Arbeidet følges av Arbeidsmiljøutvalget, hovedverneombudene og verneombudene, som skal se til at Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) som arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar. Læringsmiljøutvalget har også en rolle i HMS-arbeidet. 1.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) AMU er et partssammensatt samarbeidsorgan som skal legge de grunnleggende premissene for arbeidsmiljøarbeidet ved UiT. Hovedverneombud, arbeidsgiver, arbeidstakere gjennom sine arbeidstakerorganisasjoner og bedriftshelsetjenesten er representert i AMU. Toppledelsen skal være representert i AMU. Læringsmiljøutvalget og HMS-personalet i Avdeling for personal og organisasjon har observatørstatus. AMU har en besluttende, koordinerende og rådgivende rolle i arbeidet med å gjennomføre arbeidsmiljølovgivningen ved UiT. I saker som angår både ansattes og studenters arbeidsmiljø samarbeider AMU med Læringsmiljøutvalget. AMU behandler videre universitetets årlige rapport om HMS-arbeidet ved UiT. AMU har et spesielt ansvar for å overvåke sykefraværet ved UiT. AMU har avholdt fire møter og behandlet 29 saker i AMU har hatt fokus på å følge med på sykefraværet og etablering av tiltak etter arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) ved UiT. I forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik ble det besluttet at de nye campusene skulle ha to representanter hver i AMU. Sammensetningen av AMU evalueres ved nyvalg i AMU har også fastsatt inndelingen av UiTs verneområder fra fusjonstidspunktet. For mer informasjon vises det til Årsrapport 2015 for AMU ved UiT. 1.2 Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU fører tilsyn med at UiT oppfyller bestemmelsene om læringsmiljøet gitt i Lov om universiteter og høyskoler. LMU påser også at UiT følger opp handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet, og er generelt en pådriver i arbeidet for et bedre læringsmiljø ved universitetet. LMU omfatter fire studentrepresentanter med vararepresentanter, studiedirektøren, en fakultetsdirektør, en dekan og en ansatt med universitetspedagogisk kompetanse. Det har vært avholdt seks møter i LMU i Universitetsstyret vedtok våren 2009 å innføre økonomiske sanksjoner/bøter dersom sensur på skoleeksamen kunngjøres mer enn én uke etter sensurfristen. Evaluering av ordningen viste at det fortsatt er en del forsinkelser, og universitetssyret fattet i 2015 vedtak om at ordningen innskjerpes. Fra studieåret 2016/2017 innføres det også bøter ved forsinket sensur på hjemmeeksamen. Midlene fra ordningen med bøter ved forsinket sensur går til studiekvalitetsfremmende tiltak og fordeles av LMU etter søknad fra enhetene og Studentparlamentet. I begynnelsen av 2015 utgjorde disse midlene kr ,-. Prosjekter som gir en langsiktig merverdi for læringssituasjonen for en større gruppe studenter har blitt prioritert. Våren 2015 ble kriteriegrunnlaget for hver utlysning spisset mot tema innenfor områder som er viktige for UiT. Første tema som ble prioritert var evaluering av undervisning og læring, og seks prosjekter fikk støtte våren UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 5 Side258

259 Gjennomføring av ny læringsmiljøundersøkelse er diskutert, men avventes til det er avklart hvordan resultater fra tidligere undersøkelser er fulgt opp ved UiT samt hvordan Studiebarometeret og andre undersøkelser som utføres jevnlig eventuelt overlapper med UiTs læringsmiljøundersøkelser. Samskipnaden har orientert LMU om resultatene fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse for LMU skal se nærmere på funnene og utarbeide konkrete forslag til oppfølging i For mer informasjon om læringsmiljø vises det til Årsrapport fra LMU ved UiT for studieåret 2014/2015. Punkt 2.6 nedenfor omtaler HMS for studenter som arbeider i risikofylt arbeidsmiljø ved UiT. 1.3 Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO) Verneombudene skal ivareta arbeidstakernes interesser i verneområdet i saker som angår arbeidsmiljøet og virke som en støtte for arbeidsgiver. God kommunikasjon mellom ledelsen og verneombudene er vesentlig for å ivareta et godt arbeidsmiljø ved UiT. UiT var i 2015 inndelt i 11 hovedverneområder og 66 verneområder. UiT hadde 11 HVO, 9 vara HVO, 66 VO og 59 vara VO. Ombudene er valgt for perioden 1. august 2014 til 31. juli Ombudene har rapportert at samarbeidet med ledelsen fungerer bra, men at informasjonsflyten kan bli bedre. I 2015 har flere møter blitt avviklet på tvers av campuser ved toveis lyd/bilde. Dette er krevende både for møteledelse og deltakere. I 2015 har HVO-ene: gjennomført seks fellesmøter, hatt jevnlige møter med verneombudene, hatt fire formøter i forkant av AMU-møter og diverse arbeidsmøter vedrørende enkeltsaker som de har lagt frem for AMU gjennomført tre møter med universitetsdirektøren arrangert to verneombudsforum: herunder ett med tema Verneombud "vaktbikkje" eller konstruktiv pådriver for et godt arbeidsmiljø og ett med tema Hva skjer på campus Tromsø? der Avdeling for bygg og eiendom informerte om kommende byggeaktivitet arrangert verneombudssamling i Malangen med tema: Arbeid og psykisk helse, form på verneombudsforum, hvordan gjøre ombud mer synlig og kjennetegn ved et godt arbeidsmiljø deltatt på samtlige AMU-møter og på det årlige arbeidsmøtet for sentrale HVO fra universitetene, UiTs representant på disse møtene er koordinator for HVO-enes aktivitet deltatt i møter i forbindelse med evaluering og etterarbeid i tilknytning til arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK deltatt ved ulike tilsyn gjennomført ved UiT deltatt på Nasjonal konferanse for hovedverneombudene i Bodø samt Arbeidsmiljøkongressen i Bergen HVO-ene etterlyser dekkende 40 timers opplæring for verneombud og tidsplan for når de forskjellige delene i opplæringen skal avholdes. For informasjon om gjennomføring av sentral HMS-opplæring ved UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 6 Side259

260 UiT vises det til punkt 1.5. Bedriftshelsetjenesten tilbyr også HMS-opplæring for verneombud. Ombudene opplyser at de i 2016 vil arbeide mot en mer aktiv rolle i organisasjonen. For mer informasjon vises det til årsrapport 2015 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT. Områder med behov for oppfølging i 2016: Ledere må i samarbeid med verneombud ta ansvar for å identifisere ombudenes opplærings- og kompetansebehov innen HMS 1.4 Bedriftshelsetjenesten (BHT) Hemis er valgt som leverandør av bedriftshelsetjenester ved UiT. Fakultetene, Universitetsbiblioteket, Tromsø Museum og Administrasjonen har inngått egne samarbeidsavtaler med Hemis. Avtalene er utformet med utgangspunkt i UiTs kontrakt med Hemis og enhetenes konkrete behov for bistand fra bedriftshelsetjenesten. Fra 1. januar 2016 leverer Hemis bedriftshelsetjenester også ved campus Narvik og campus Harstad. Hemis deltar ved gjennomføring av kartlegginger og risikovurderinger og gjennomfører lovpålagte helsekontroller. Innenfor psykososialt helsearbeid bistår de både på organisasjonsnivå, på enhetsnivå og på individnivå. Ved forespørsel deltar de ved sykefraværsoppfølging. De kan også på forespørsel gi opplæring i en rekke HMS-relaterte tema. Universitetsledelsen og Hemis har to samarbeidsmøter hvert semester. Hemis har gitt tilbakemeldinger om at samarbeidet mellom UiT og Hemis nå erfares som godt etablert. Hemis vil i 2016 arbeide for å etablere god kontakt også med miljøene i Harstad og Narvik. For mer informasjon vises det til årsrapport 2015 fra Hemis. 1.5 Opplæring og informasjon Ledere skal, i samarbeid med verneombud, ansatte og studenter, sørge for at det arbeides systematisk med HMS. En viktig målsetting for UiT er at ledere, verneombud, ansatte og studenter skal ha god og riktig HMS-kompetanse. Ledere har et særskilt ansvar for å motivere og inspirerer alle ansatte og studenter til forpliktende og aktiv deltagelse i HMS-arbeidet og til å sørge for nødvendig HMSkompetanse innenfor eget ansvarsområde. Den sentrale HMS-opplæringen består av åtte moduler, hvorav fem er iverksatt: Modul HMS-plattform, tilbys årlig, varighet 15 timer Modul sikkerhet, tilbys to ganger pr år (norsk og engelsk), varighet inntil 113 timer Modul forebygging av sykefravær, tilbys årlig, varighet inntil 26 timer Modul psykososialt arbeidsmiljø, tilbys årlig, varighet 3,5 timer Modul førstehjelp, tilbys minimum fire ganger pr år, varighet 3 timer Modul dagskurs for ledere, ikke iverksatt Modul avviksbehandling, ikke iverksatt Modul risikovurdering, forebygging og beredskap, ikke iverksatt UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 7 Side260

261 Informasjon om HMS-opplæring som gis av UiT sentralt er tilgjengelig i HR-portalen. Opplæring som tilbys annonseres også under interne kurs på intranett til UiT. I henhold til årsrapporten for 2014 om HMS ved UiT skulle iverksetting av sentral HMS-opplæring for samtlige brukergrupper ved UiT prioriteres i Sentral HMS-opplæring gitt i 2015: Modul førstehjelp. Grunnleggende førstehjelp for ansatte er i 2015 gitt på norsk og engelsk til 35 personer: deltakerne var fordelt på fire kurs. I tillegg har modul sikkerhet hatt 162 deltakere på grunnleggende førstehjelp, 60 deltakere på førstehjelp for arbeid i felt og tokt og 87 deltakere på førstehjelp i laboratorium. Modul psykososialt arbeidsmiljø. Modulen ble gjennomført to ganger i 2015 med til sammen 37 deltakere Modul forebygging av sykefravær (IA-kurs). Hovedområdene: Oppfølging av sykemeldte, Fra fravær til nærvær - helsefremmende arbeidsplasser og Arbeid og psykisk helse ble gjennomført med henholdsvis 35, 18 og 27 deltakere. Fordypingskursene: Konflikthåndtering og Krise/stressmestring er gjennomført med henholdsvis 22 og 21 deltakere. Modul sikkerhet. Modulen er inndelt i to hovedområdet: Sikkerhet lab, felt og tokt og Sikkerhet renhold, drift, verksted og varemottak. I 2015 har hovedområde Sikkerhet laboratorium, felt og tokt blitt gitt to ganger (norsk og engelsk) med til sammen 178 deltagere, herunder 43 ansatte, 92 mastergradsstudenter og 43 ph.d.-studenter. Opplæringen omhandlet følgende tema: systematisk HMS-arbeid stoffkartotek beredskap brannvern med praktiske øvelser elektriske installasjoner risikovurderinger arbeid med kjemikalier førstehjelp grunnleggende førstehjelp felt og tokt førstehjelp laboratorium genmodifisert materiale sikkerhetskabinett arbeid med biologisk materiale zoonoser hanskebruk allergi gass under trykk og flytende nitrogen tokt- og feltopplæring med praktiske øvelser bruk av gummibåt strålevern introduksjonskurs ikke-ioniserende stråling grunnkurs strålevern (20 timer) videregående kurs for strålevernkontakter Hovedverneombudene har fått opplæring i bruk av HMS-informasjonen i HR-portalen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 8 Side261

262 Det ble i 2015 mulig å abonnere på HMS-nytt fra Avdeling for personal og organisasjon Lokal sikkerhetsopplæring skal alltid være gjennomført før oppstart av risikofylte arbeidsaktiviteter. Gjennomført HMS-opplæring skal dokumenteres lokalt. Dokumentasjon av gjennomført obligatorisk sikkerhetsopplæring for studenter er beskrevet i punkt 2.6. Bedriftshelsetjenesten har også bidratt med lokal HMS-opplæring, jf. punkt 2.7. I tillegg gis det mye lokal opplæring og informasjon ved UiT som samlet sett har HMS-aspekter i seg, men disse beskrives ikke i denne rapporten. Områder med behov for oppfølging i 2016: gjennomføre HMS-opplæring for samtlige brukergrupper ved UiT vurdere innføring av sentralt system for registering av HMS-opplæring 1.6 Sykefravær Tabellen nedenfor viser utviklingen av legemeldt sykefravær ved UiT i perioden Legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%): År kvartal 3,7 4,6 4,4 4,6 4,1 4,3 2. kvartal 3,5 4,3 4,0 3,4 3,7 3,9 3. kvartal 4,1 5,0 5,0 4,0 4,7 3,7 4. kvartal 3,9 4,1 4,6 4,1 4,0 Det legemeldte sykefraværet i 1. og 2. kvartal 2015 er 0,2 prosentpoeng høyere enn samme kvartal i Sammenlignet med tall for 2014 har det legemeldte fraværet gått ned 1,0 prosentpoeng i 3. kvartal av 2015, og det ligger også under nivåene de siste fem årene. I forbindelse med innføring av A-ordningen 1. januar 2015 er offentlige statistikk under omlegging. Problemer knyttet til omleggingen har medført at det ikke foreligger offentlig datamateriale på sykefravær for UiT har dermed ikke full oversikt over det legemeldte sykefraværet og fordelingen mellom ulike diagnosegrupper. Det er ikke kjent når den offentlige statistikken over sykefravær i 2015 vil foreligge. I løpet av 2015 har følgende fire fakulteter/enheter ved UiT hatt kvartalsvis sykefravær over 5 %: Administrasjonen, Finnmarksfakultetet, Det juridiske fakultet og Universitetsbiblioteket. Områder med behov for oppfølging i 2016: det er fortsatt behov for systematisk oppfølging av arbeid med sykefravær på individ- og virksomhetsnivå 1.7 Beredskap Beredskapshåndboka for UiT er et verktøy for å bidra til at organisasjonen skal kunne reagere raskt og effektivt ved kritiske og pressede situasjoner. For å mestre en kritisk hendelse må virksomheten trene UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 9 Side262

263 på potensielle fare- og ulykkessituasjoner som kan oppstå, inkludert kommunikasjon og samhandling med andre aktører. Beredskapen skal tilpasses risikobildet i organisasjonen. I henhold til årsrapport om HMS for 2014 skulle følgende punkter følges opp i 2015: gjennomføres planlagte beredskapsøvelser implementere KunnskapsCIM gjennomføre ROS-analyser og sammenstille resultatet i et overordnet risikobilde I januar 2015 ble det gjennomført en skrivebordsøvelse med scenarioet ulykkeshendelse med ansatte og studenter i utlandet. Øvelsen ble gjennomført i et samarbeid mellom sentral beredskapsgruppe ved UiT, lokal beredskapsgruppe ved campus Alta og Sjømannskirken. UiT har avtale med Sjømannskirken om bistand ved ulykkeshendelser med ansatte og studenter på kortere eller på lengre opphold i utlandet. Øvelsen kom i stand på bakgrunn av initiativ fra Avdeling for utdanning ved Seksjon for internasjonalisering av studier. I mars 2015 ble det gjennomført en storskala beredskapsøvelse med scenario eksplosjon og bygningskollaps på NFH-bygget. Øvelsen ble gjennomført i et samarbeid mellom sentral beredskapsgruppe ved UiT, lokal beredskapsgruppe ved BFE-fak og akuttmedisinsk klinikk ved UNN, som hadde øvelse i krisemedisin for 4. års medisinstudenter samtidig som UiTs beredskapsgrupper øvde på krisehåndtering opp mot det felles scenarioet. KunnskapsCIM er en programvare for krisehåndtering som skal tas i bruk av beredskapsorganisasjonen ved UiT. Det er i 2015 utført forberedende arbeid for implementering ved UiT. Ressurspersoner ved administrasjonen er kurset i tilrettelegging av programvaren og bruk av verktøy for ROS-analyser. Det er også utført forberedende arbeid med tilpasning av ROS-metodikken ved UiT. Implementeringen starter i Med bakgrunn i styringssignaler fra KD i 2014 ble fakulteter og enheter på samme nivå bedt om å gjennomføre ROS-analyser innen juni Fifak og Kunstfak har utarbeidet ROS-analyser i 2015, mens Helsefak har startet arbeidet med ROS-analyser for områder som må samordnes med UNN. Det har fra enhetene vært etterlyst hjelpemateriell til bruk ved utarbeidelse av ROS-analyser. UiT vil i 2016 utarbeide veiledende metodikk for ROS-analyser. Kunnskapsdepartementet gjennomførte i 2015 tilsyn med UiTs arbeid med beredskap, jf. punkt I forbindelse med fusjonen med HiH og HiN er det utformet lokale beredskapsplaner ved campus Harstad og campus Narvik. Planene trådte i kraft 1. januar Det har ikke vært registrert svært alvorlige hendelser med personskader ved UiT i Mindre hendelser har blitt håndtert av sentral og/eller lokale beredskapsgrupper i tråd med UiTs beredskapsorganisasjon og håndbok for beredskap. Områder med behov for oppfølging i 2016: implementering av KunnskapsCIM etablere overordnet risikobilde basert på ROS-analyser UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 10 Side263

264 1.8 Strålevern UiT har godkjenning fra Statens strålevern (SSV) for forskningsmessig bruk av ioniserende stråling samt tillatelse til avfallshåndtering og utslipp knyttet til forskningsmessig bruk av åpne radioaktive kilder. Til godkjenningen følger generelle og konkrete krav, deriblant krav om årlig rapportering om strålebruk og avfallshåndtering ved UiT innen utgangen av mars. Med godkjenningen følger også krav om registrering av UiTs strålekilder, fortrinnsvis i det elektroniske meldesystemet til SSV. I etterkant av årsrapporteringen om strålebruken for 2013 mottok UiT avvik fra SSV. Avviket skyldtes brudd på plikten til årlig oversendelse av avfall med uran og I-125 til godkjent mottak. Avviket ble lukket i juni Årsrapport om strålebruken for 2014 ble godkjent av SSV i samme måned. Etter at det høsten 2015 ble registrert avvik i forbindelse med manglende kontroll på og merking av oppbevaringssteder for radioaktive kilder, mottok UiT tre avvik fra SSV. Arbeidet med å rette avvikene pågår. Det ble i denne forbindelse gjennomført internt tilsyn ved UiT i Tilsynet avdekket at rutinene rundt registrering og merking av UVC-kilder og lasere ikke er tilfredsstillende, og at dette må følges opp i 2016, jf. punkt Alt arbeid med ioniserende stråling er registrert som egne prosjekter. Det er i 2015 gjort målinger for å avdekke eventuell uønsket ioniserende stråling ved Tromsø Museum, NT-fak (IG, IF og IK/FP3) og Helsefak (IKM, IMB, Tromsøundersøkelsen og på Hot-lab). Det er også gjort målinger av ikkeioniserende stråling i forbindelse med nye 4G-antenner som er satt opp av Telenor på ulike tak ved campus Tromsø. I henhold til årsrapport om HMS for 2014 skulle følgende punkter følges opp i 2015: føring av register over personer som arbeider med ioniserende stråling sluttføre revisjon av retningslinje for håndtering av ulike typer stråling. Endringer må implementeres i virksomheten utarbeidelse av ny søknad til SSV om forskningsmessig strålebruk for Enhetene som arbeider med ioniserende stråling (BFE, TMU, Helsefak og NT-fak) har i 2015 oppdatert registeret over ansatte og studenter som arbeider med ioniserende stråling. Retningslinje for håndtering av ulike typer stråling, med tilhørende rutiner, skjemaer og funksjonsbeskrivelser er revidert og gjort gjeldende fra august Endringene er implementert i organisasjonen gjennom informasjonsmøter ved enhetene og opplæring av lokale strålevernkoordinatorer. I desember 2015 fikk UiT fornyet godkjenning for forskningsmessig bruk av ioniserende stråling for perioden Områder med behov for oppfølging i 2016: registrere UiTs radioaktive kilder i elektronisk meldesystem hos SSV innen 1. april Melding om skader og nestenulykker Alle HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT skal meldes og følges opp av ledelsen for å sikre forebygging og kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidsmiljøet. En gjennomgang av rapporter om HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker gis i AMU-møter. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 11 Side264

265 I 2015 ble det meldt totalt 35 HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT. De meldte avvikene, skadene og nestenulykkene hadde varierende alvorlighetsgrad. Sykefravær som følge av uønskede hendelser i 2015 er relatert til fall, skli, strekk, løft samt stikk og kutt skader. Ingen av hendelsene resulterte i at personer ble eksponert for helseskadelige faktorer. I henhold til årsrapport om HMS for 2014 skulle elektronisk system for håndtering av HMS-avvik prøves ut i Enhetene skulle også stimulere ansatte til økt rapportering av HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker. Elektronisk avvikssystem utprøves våren 2016 i samarbeid med NT-fak. Det er en tendens til at det nå rapporteres avvik selv om disse ikke medfører skade. Sammendrag av avviksmeldinger og fraværsdager forårsaket av skade i perioden : År Totalt Kjemikalier og biologisk materiale involvert Stikk, kutt Fall, skli, strekk og løft Transport Fallende gjenstander 2015 Aviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Områder med behov for oppfølging i 2016: innføre elektronisk system for håndtering av HMS-avvik Andre personskader 1.10 Tilsyn og revisjoner All kontakt med tilsynsmyndigheter koordineres av universitetsdirektøren. Helsedirektoratet gjennomførte i november 2015 tilsyn knyttet til bruk av genmodifiserte organismer ved UiT. Tilsyn ble gjennomført ved BFE-fak (NFH og AMB), Helsefak (IMB, IKM, AKM, IFA, kurslaber og dyreavdelingen), NT-fak (IK og Norstrukt) og ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Tilsynet avdekket to avvik ved BFE-fak og to avvik ved Helsefak. Avvikene er fulgt opp. Frist for oppretting av forholdene som medførte avvik var 15. januar Ved branntilsyn skal enhetene kunne fremvise dokumentasjonen for tilsynsmyndighetene. Arbeidet med en enhetlig mal for utforming av enhetenes samlede branndokumentasjon ble sluttført i Implementering ved UiT gjenstår. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 12 Side265

266 Brann og redning Tromsø kommune gjennomførte i 2015 to tilsyn ved Tromsø museum (TMU). Tilsynet omfattet alle forhold av betydning for brannsikkerheten. Tilsynet medførte ingen avvik eller merknader. Alta brann- og redningskorps gjennomførte i 2015 tilsyn ved campus Alta. Tilsynet medførte to avvik knyttet til overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivninga. Avvikene er under oppfølging ved UiT og ved Statsbygg. Det Lokale Eltilsynet gjennomførte i 2015 tilsyn ved tolv av UiTs bygninger. Feil og mangler er utbedret. Kunnskapsdepartementet gjennomførte i januar 2015 tilsyn med universitets systematiske arbeid med beredskap. Tilbakemeldingene etter tilsynet var overveiende positive, og departementet ga anbefalinger om at det arbeides videre med tiltak innen områder som allerede inngår i universitetets handlingsplan for beredskap. Det er gjennomført internt tilsyn med fokus på oppbevaring av strålekilder og faremerking. Tilsynet viste at oversikten over kilder i stor grad er oppdatert, men at en del UVC-kilder ikke var meldt inn og at oppbevaringsstedene for disse heller ikke var merket. Dette ble rettet opp umiddelbart. Enkelte klasse 3 lasere var heller ikke meldt inn, men de fleste av disse var kjøpt inn i høsten 2015 og ville dermed blitt fanget opp i forbindelse med årsrapporteringen for Det ble videre avdekket at det fortsatt finnes noe gammelt radioaktivt avfall som burde vært avhendet. Dette vil bli fulgt opp i I 2015 fastsatte Finansdepartementet nye krav til bruk av internrevisjon i staten. UiT er omfattet av kravet, og det er satt ned en arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer fra Avdeling for økonomi, Avdeling for personal og organisasjon og Stab hos rektor og direktør for å starte arbeidet med innledende vurderinger. Områder med behov for oppfølging 2016: følge opp avvik og pålegg etter tilsyn og revisjoner etablere samlet branndokumentasjon basert på eier- og brukeransvaret ved alle bygg 1.11 Inkluderende arbeidsliv (IA) UiT har vært IA-virksomhet siden 1. september Avtalen mellom partene lokalt ved UiT har vært fornyet flere ganger, sist for perioden Avtalen er delt inn i tiltak knyttet til de tre delmålene i avtalen. UiT har fortsatt lavt sykefravær. Dersom sykefraværet overstiger fem prosent ved en av UiTs enheter, foretas det særskilt analyse med påfølgende tiltak. I 2015 kom denne regelen til anvendelse ved fire enheter. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere skjer etter fastsatte retningslinjer, og i godt samarbeid med NAV. UiT har mål om å stille ti IA-plasser til disposisjon; dette målet er overoppfylt i UiT har fortsatt en høy avgangsalder til alderspensjon. Snittalder ved uttak av AFP er 63,7 år, mens snittalder ved uttak av alderspensjon er 68,8 år. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 13 Side266

267 Områder med behov for oppfølging i 2016: gjennomføring av årlig IA/HMS-møte for UiT 1.12 Arbeidsmiljødag Arbeidsmiljødag 2015 ble som vanlig arrangert den første torsdagen i november, dvs. den 5. november ved campus Tromsø og campus Alta. Det viste seg at andre viktige arrangement var lagt til samme dato, noe som medførte at store deler av ledersjiktet ved UiT var opptatt på annet hold. Arrangementet besto av to deler: Én felles del hvor arrangementet ble overført med lyd/bilde fra Tromsø til Alta, og én separat del for henholdsvis Alta og Tromsø. Det var mellom deltakere på arrangementet i Tromsø og ca. 90 deltakere i Alta. Arbeidsmiljøprisen på kroner ble tildelt Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi for å praktisere en helhetlig og systematisk tilnærming til helse-, miljøog sikkerhetsarbeid, noe som viser at de har god forståelse for sammenheng mellom arbeidsmiljø og faglige resultater. Områder med behov for oppfølging i 2016: evaluere arbeidsmiljødagen 2015 forsøke å unngå at Administrasjonen arrangerer andre møter/opplæring på samme dag som Arbeidsmiljødagen ved en ev. videreføring av ordningen 1.13 Ytre miljø og miljøledelse På dette området er det stort rom for forbedring. Universitetsstyret vedtok i styremøtet 13. februar 2014 ny handlingsplan for miljøledelse ved UiT for perioden Planen angir mål og tiltak innen satsingsområdene transport, innkjøp, energi og avfall. I henhold til handlingsplanen skal det være en årlig gjennomgang og analyse av arbeidet med miljøledelse ved UiT. Avdeling for personal og organisasjon har ikke hatt ressurser til å prioritere arbeidet med miljøledelse i 2014 og Dette betyr at områdene som skal følges opp i 2016 er de samme som i 2014 og Områder med behov for oppfølging i 2016 iverksette den nye handlingsplanen for miljøledelse utarbeide årlig rapport om miljøledelse ved UiT innsats ved fakulteter/enheter knyttet til satsingsområdene for miljøledelse 2 Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for 2015 Ved UiT rapporterer alle fakulteter og øvrige enheter på samme nivå årlig om status for eget HMSarbeid. Rapportene skal bygge på informasjon innhentet fra institutter og andre enheter på underliggende nivå. Rapporteringen gjøres ved at fakulteter/enheter besvarer en elektronisk sjekkliste. Utfyllingen innebærer en egenvurdering opp mot spørsmål knyttet til UiTs systematiske HMS-arbeid og UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 14 Side267

268 fakultetets/enhetens HMS-mål og handlingsplan for HMS-arbeidet. Rapporten skal bekreftes utfylt av enhetens leder og hovedverneombud. Fakultetene/enhetene har tilbakemeldt at metoden som benyttes ved egenvurderingen kan forbedres med tanke på å få frem et mer nyansert bilde av progresjonen i HMS-arbeidet ved enhetene. For 2015 har ti av ti fakulteter/enheter levert årsrapport om lokalt HMS-arbeid. Disse omfatter: Administrasjonen (Uadm) Finnmarksfakultetet (Fifak) Det juridiske fakultet (Jurfak) Universitetsbiblioteket (UB) Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) Formålet med årsrapportering er å se til at elementene i det systematiske HMS-arbeidet ved UiT stemmer overens med interne og eksterne krav samt vurdere om aktivitetene i HMS-arbeidet er hensiktsmessige i forhold til UiTs overordnede mål for HMS. Årsrapportene vil også avdekke forbedringspotensialer slik at tiltak kan vurderes og prioriteres ved UiT. Universitetsdirektøren utarbeider årlig rapport om HMS-arbeidet ved hele universitetet. Denne rapporten behandles av AMU og Universitetsstyret. Universitetsdirektøren gir deretter en skriftlig tilbakemelding om prioriteringer for kommende år til fakulteter og enheter på samme nivå. Arbeidet følges opp i styringsdialogene med fakultetene/enhetene. Årsrapporten om HMS ved UiT skal behandles som egen sak i fakultetenes/enhetenes styrende organ. Arbeidsmiljøutvalget har bedt fakultetene/enhetene sette AMU som kopimottaker ved styrets behandling av årsrapporten for 2015 og fastsetting av prioriteringer for Områder med behov for oppfølging i 2016: evaluere metodikk for fakultetenes/enhetenes egenvurdering av måloppnåelse 2.1 HMS organisatorisk På dette området har det vært en jevn forbedring av måloppnåelsen de siste tre årene. Fakultetene, UB, TMU og Uadm rapporterer at enhetens leder er oppdatert med hensyn til hvordan lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet og hvordan ansvar, myndighet og oppgaver for HMSarbeidet er fordelt ved enheten. Samtlige fakulteter/enheter hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for De fleste har også ajourført handlingsplan for HMS-arbeidet. Det tilrettelegges og iverksettes nødvendige tiltak før igangsetting av aktiviteter og arbeidsoppgaver. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 15 Side268

269 Det rapporteres videre at det legges til rette for medvirkning i HMS-arbeidet, og at ledelsen i stor grad samarbeider med enhetens verneombud og hovedverneombud. Ni av ti fakultet/enheter opplyser at de har kartlagt farer og problemer og på denne bakgrunn vurdert risikoforholdene ved virksomheten samt utarbeideidet planer med tiltak for å minimere risiko. Planlagte tiltak er også i stor grad gjennomført. Fakulteter/enheter som har hatt HMS-relaterte avvik, nestenulykker eller ulykker har fulgt disse opp som angitt i Retningslinje for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer. Områder med behov for oppfølging i 2016: fortsatt fokus på samarbeid i verneombudsordningen 2.2 HMS-kompetanse På dette området er det stort rom for forbedring. Helse, miljø og sikkerhet er et lederansvar. For å sikre et forsvarlig arbeids- og læringsmiljø og aktivitet med hensyn til systematisk utvikling og forbedring av arbeidsmiljøet er UiT avhengig av at alle ledere har tilstrekkelig HMS-kompetanse. Opplæringen er personlig, og leder må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på at opplæringen er gjennomført. Det er fremdeles kun to av ti fakulteter/enheter som rapporterer at ledere med personalansvar har nødvendig og dokumentert kompetanse innen HMS. UB, som har vært berørt av omorganisering, opplyser at HMS-opplæring har vært utsatt i påvente av implementering av ny organisasjon og tilsetting i alle lederstillinger. Personer som har fått delegert HMS-oppgaver som innebærer ledelse eller kontroll av andre arbeidstakere eller studenter skal påse at hensynet til HMS blir ivaretatt under planleggingen og utførelse av de arbeidsoppgavene de har fått delegert. Det er leders ansvar sammen med den som er delegert oppgaven å identifisere opplærings- og kompetanseutviklingsbehov innen HMS og beredskap å sørge for at den enkelte får den opplæring som er nødvendig for å kunne etterleve kravene som er satt til det arbeidet de utfører. Også på dette området har det ikke vært noen forbedring de siste årene. Kun tre av ti fakulteter/enheter rapporterer at de har dette på plass. Kun fire fakulteter/enheter rapporterer at alle verneombudene innehar nødvendig kompetanse til å utøve sine oppgaver innen helse, miljø og sikkerhet. Dette er en halvering av måloppnåelsen sammenlignet med 2013 og Det skal i 2016 gjennomføres nyvalg av verneombud ved UiT. Verneombudene vil høsten 2016 få tilbud om grunnopplæring i HMS (Modul HMS-plattform), jf. punkt 1.5. Leder skal også se til at nytilsatte blir introdusert for og får opplæring innen HMS ved UiT. Behovet for opplæring kan blant annet kartlegges ved bruk av veiledende rutine for ledere ved mottak av nytilsatte. Seks av ti enheter praktiserer rutinen ved mottak av nytilsatte. Ett fakultet har opplyst at flere av deres institutt har etablert egen rutine for mottak av nytilsatte. Sentral HMS-opplæring for ulike brukergrupper gjennomført i 2015 er beskrevet ovenfor under punkt 1.5. Gjennomføring av HMS-opplæring for ulike brukergrupper rapporteres fremdeles å være stort ved UiT. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 16 Side269

270 Områder med behov for oppfølging i 2016: ledere må prioritere gjennomføring og dokumentasjon av egen og ansattes HMS-opplæring UiTs rutiner for opplæring av nytilsatte i HMS og beredskap må gjennomgås 2.3 Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Måloppnåelsen for fysisk og psykisk arbeidsmiljø er uendret eller lavere enn i Samtlige fakulteter/enheter rapporterer at kontor- og laboratoriearbeidsplasser for ansatte og studenter utformes og tilpasses på en ergonomisk hensiktsmessig måte. Alle følger også UiTs rutiner for oppfølging av sykemeldte. Fire fakulteter/enheter rapporterer at de har hatt sykefravær på over 5 % i løpet av ett eller flere kvartal i Ekstraordinære analyser av sykefraværet med tilhørende tiltak er iverksatt ved tre av disse enhetene. Sykefravær er også omtalt under punkt 1.6. I henhold til IA-avtalen skal det gjennomføres et årlig møte mellom ledelsen ved fakultetet/enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud med IA/HMS som eneste tema. Seks av ti fakulteter/enheter gjennomført et slikt møte i På dette området er gjennomføringen uendret de tre siste årene. UiT har de senere år hatt fokus på viktigheten av medarbeidersamtaler. Kun to av ti fakulteter/enheter rapporterer at alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtale. Disse to har også gjennomført medarbeidersamtale med alle som ønsket en slik samtale. I 2014 ble medarbeidersamtaler tilbudt og gjennomført ved fire av ti fakulteter/enheter, og i 2013 ved to av ni fakulteter/enheter. Fakulteter/enheter som har mottatt varsel om diskriminering, vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig adferd har fulgt disse opp som angitt i Retningslinje for varsling. Områder med behov for oppfølging i 2016: gjennomføre årlig møte mellom ledelsen, tillitsvalgte og HVO med IA/HMS som eneste tema ved alle fakulteter/enheter tilby og gjennomføre årlig medarbeidersamtale for alle ansatte ved UiT 2.4 Beredskap Måloppnåelsen for beredskapsarbeidet har økt de siste årene. Hvert fakultet/enhet eller campus skal ha en lokal beredskap som bygger på risikovurderinger og som viser hvordan hendelser av mindre omfang skal håndteres. Ledere skal være kjent med beredskapshåndboka for UiT og gjeldende lokal beredskapsplan, herunder hvordan lokal beredskapsgruppe er sammensatt og hvordan de øver. Ledere skal være kjent med funn fra øvelser, tiltak som er besluttet iverksatt og resultater fra oppfølging av tiltak. Lederes kjennskap til egne risikoområder og prioritering av beredskapsarbeidet ved egen enhet har økt jevnt i løpet av de siste årene. Samtlige fakulteter/enheter rapporterer at de, etter risikovurdering og gjennomføring av risikoreduserende tiltak, har utarbeidet en beredskap tilpasset rest-risikoen i UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 17 Side270

271 beredskapsområdet. Sju av ni lokal beredskapsgrupper har også gjennomført de to årlig pålagte beredskapsøvelsene. Tiltak etter beredskapsøvelser følges opp. Ved åtte av ti fakulteter/enheter gjøres ansatte og studenter kjent med den lokale beredskapsplanen, herunder rutinene for varsling av kritiske hendelser og for evakuering av bygg. I 2014 rapporterte fem av ti fakulteter/enheter at de ivaretok oppgaven. Som ledd i universitetets sikkerhetsrutiner og av hensyn til egen sikkerhet skal ansatte som skal på tjenestereise, faglig reise, forskningstermin eller studieopphold i utlandet fylle ut skjema for registrering av oppholdet og levere det til sin leder. Skjema rapporteres å være i bruk ved fem av ti fakulteter/enheter. Forutsatt at ansatte bestiller sin reise gjennom reisebyrået UiT har avtale med, vil det også være mulig å etabler slik oversikt via reiseportalen ved behov. Områder med behov for oppfølging i 2016: rutinene for registrering av ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet må revideres 2.5 Ytre miljø Måloppnåelsen for miljøledelse er på samme nivå som for tidligere år. For at universitetet skal kunne lykkes i sitt arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø, er det viktig at fakulteter/enheter bidrar med arbeid knyttet til satsingsområdene beskrevet i handlingsplan for miljøledelse, jf. punkt 3.5 om sentralt organisert arbeid med miljøledelse. Det er positivt at universitetets video- og telefonkonferanseutstyr er i utstrakt bruk ved alle fakulteter/enheter. Samtlige fakulteter/enheter har også lagt til rette for kildesortering. Videre har åtte av ti fakulteter/enheter innført tiltak for å redusere årlig innkjøpt mengde A4 papir. Når det gjelder tiltak for å redusere energibruken og gjennomføring holdningsskapende arbeid knyttet til mer miljøvennlig innkjøp, transport, energi og avfall, er det bare en tredjedel av fakultetene/enhetene som har gjennomført tiltak. Områder med behov for oppfølging: fakulteter/enheter må bidra sterkere med arbeid knyttet til UiTs satsingsområder innen miljøledelse 2.6 Risikofylt arbeidsmiljø Måloppnåelsen for risikofylt arbeidsmiljø er uendret eller høyere enn i I 2015 ble det utført risikofylt arbeid ved åtte av ti fakulteter/enheter. Disse omfatter Helsefak, NT-fak, HSL-fak, BFE-fak, Kunstfak, TMU, Uadm og Fifak. Åtte av åtte fakulteter/enheter rapporter at lokal sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av risikofylte arbeidsoppgaver. Gjennomført lokal opplæring dokumenteres ved seks av disse åtte fakultetene/enhetene. I 2014 ble opplæringen dokumentert ved fire av disse fakultetene/enhetene. Fakultetene og enhetene opplyser at de vil arbeide for å forbedre dette resultatet. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 18 Side271

272 Sju av åtte fakulteter/enheter opplyser at de har utarbeidet skriftlige rutiner for alt arbeid som fakultetet/enheten har ansvar for og som kan medføre særlig fare for liv og helse. I 2014 hadde fem av disse fakultetene/enhetene dette på plass. Seks av åtte fakulteter/enheter rapporterer at de følger også UiTs retningslinjer og fakultetets/enhetens egne rutiner for alt risikofylt arbeid som utføres ved fakultetet/enheten. En gjennomgang av forhold avdekket ved tilsyn viser imidlertid at det i 2015 var ytterligere to fakulteter som ikke fulgte universitetets regelverk for risikofylt arbeid, jf. punkt Helsefak, NT-fak, BFE-fak, TMU, HSL-fak, Uadm og Kunstfak har stoffkartotek med hhv 3843, 3699, 833, 367, 194, 154 og 25 unike registreringer hver ved utgangen av Enhetene med flest registreringer har store utfordringer knyttet til det å holde stoffkartoteket oppdatert ved enkelte institutt. Det er foreslått at UiT søker Arbeidstilsynet om fritak fra papirbasert stoffkartotek. UiT er som arbeidsgiver pliktig til å føre oversikt (register) over ansatte og studenter som er eller kan bli utsatt (eksponert) for stoffer som kan gi alvorlige sykdommer over tid. Ved UiT er følgende sju fakulteter/enheter omfattet av kravet: Helsefak, NT-fak, HSL-fak, BFE-fak, Kunstfak, TMU og Uadm. Fem av disse sju fakultetene/enhetene opplyser at de fører og vedlikeholder register over eksponerte. Ved disse fem var registeret på plass også i Personer som blir eksponert for helseskadelige faktorer ved uønskede hendelser blir også ført i registeret. Registeret over personer som arbeider med ioniserende stråling er imidlertid oppdatert ved enhetene som arbeider med slikt materiale, jf. punkt 1.8. Nødvendig sikkerhetsopplæring skal defineres som et arbeidskrav i emner der laboratoriearbeid, tokt, feltarbeid, studier i utlandet og lignende inngår. Gjennomført opplæring skal registreres som et utført arbeidskrav i Felles Studentsystem. I 2015 rapporterer Helsefak, NT-fak, HSL-fak og Fifak at de har spesifisert kravene til nødvendig sikkerhetsopplæring i fakultetets emner og studieprogram. BFE-fak og Kunstfak må i 2016 prioritere å beskrive krav til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår. Områder med behov for oppfølging i 2016: fakulteter og enheter må se til at gjennomført sikkerhetsopplæring dokumenteres BFE-fak og Kunstfak må angi krav til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår fakulteter og enheter skal fortsatt ha fokus på risko- og eksponeringsvurdering og føring av register over eksponerte 2.7 Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt Ti av ti fakulteter/enheter rapporterer at de hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for 2015, jf. punkt 2.1. Halvparten av fakultetene/enhetene nådde også egne målsettinger for HMS-arbeidet i UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 19 Side272

273 For at UiT skal kunne utvikle arbeidsmiljøet for ansatte og studenter, anses det som viktig å dele og dra nytte av gode tiltak som er gjennomført i organisasjonen. Samtlige fakulteter/enheter rapporterer at de i 2015 har gjennomført tiltak som har fungert spesielt godt. Det har vært arbeidet for å etablere samhold og treffpunkt i arbeidsmiljøet, bedre rutiner ved mottak av nytilsatte samt gjennomføring av faglige og sosiale tiltak. Ved Helsfak har styrking av medarbeidersamtalen vært vellykket. Ulike tiltak i tilknytning til oppfølging av arbeids- og klimaundersøkelsen (se også punkt 3.2), medvirkning ved omstilling og god informasjon på alle nivå har også fungert godt ved flere fakulteter/enheter. Ett fakultet har redusert sykefraværet betydelig ved blant annet gjennomføring av raske dialogmøter. Det har også vært gjennomført vellykkete informasjonsmøter med NAV. Blant tiltakene som ellers nevnes er arbeid med risikoreduksjon og rydding i og avhending av kjemikalier. Opplæring av ansatte og studenter gitt av bedriftshelsetjenesten har også gitt gode resultater. BFE-fak og TMU har etablert årshjul der enhetens oppfølging av HMS-arbeidet er satt i system. 2.8 HMS-utfordringer i 2016 I forbindelse med årsrapportering av helse, miljø og sikkerhet er fakulteter og øvrige enheter på samme nivå bedt om skissere enhetens viktigste HMS-utfordring i Fakulteter/enheter som er berørt av fusjoner og omorganisering vil i 2016 ha fokus på arbeidsmiljø, informasjon, ivaretakelse og inkludering av nytilsatte samt fjernledelse. Enheter med høyt sykefravær viderefører arbeidet med å få ned sykefraværet. Det skal arbeides med å øke bevisstheten om hvordan ansvar og oppgaver innen HMS er fordelt og hvordan HMS-arbeidet drives i praksis ved fakultet. Fakulteter/enheter som har etablert årshjul for HMS skal implementere disse i Flere fakulteter/enheter vil i også i 2016 styrke arbeidet med å identifisere opplærings- og kompetanseutviklingsbehov innen HMS og beredskap samt dokumentasjon av gjennomført opplæring. Etablering av et sentralt system for dokumentasjon av HMS-kompetanse etterlyses. Det skal også arbeides med etablering av tilstrekkelig kontorarbeidsplasser for arbeidstakere og studenter samt ulike HMS-problemer knyttet til bygningsmasse. To fakulteter/enheter rapporterer at de i 2016 vil ha økt fokus på systematiske gjennomføring av medarbeidersamtaler med alle ansatte. Uadm vil ha fokus på HMS-utfordringer i forbindelse med Adm 2020, bruk av teknologi og implementering av ny strategi for Mennesker i organisasjonen. Arbeidet med vedlikehold av stoffkartoteket, gjennomføring av risikoreduksjon og føring av arbeidstakerregister er fortsatt prioriterte oppgaver ved flere fakulteter/enheter. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 20 Side273

274 2.9 Utfyllingen av årsrapporten I 2015 er ni av ti årsrapporter om HMS utfylt i samarbeid mellom leder og HVO. Unntaket er HSL-fak som nettopp har mistet sitt HVO og der det ikke lot seg gjøre for ledelsen å få vara HVO med på utfyllingen av rapporten. 3 Oppfølging av særskilte satsingsområder for 2015 I henhold til årsrapporten om HMS for 2014 ved UiT fattet universitetsstyret vedtak om at følgende områder skulle vies særlig oppmerksomhet i 2016: Videreutvikle beredskapen ved UiT Oppfølging av arbeids -og klimaundersøkelsen i hele organisasjonen Sikre god HMS-kompetanse blant ledere, vernetjenesten og ansatte på alle nivå Gjennomføring av risiko- og eksponeringsvurderinger og føring av register over eksponerte 3.1 Beredskap Det er stor vilje til å jobbe med beredskap i organisasjonen. Etablering av risikobilde på alle nivå vil bidra til å utvikle beredskapen ved UiT ytterligere. Sentralt organisert arbeid med beredskap er beskrevet i punkt 1.7. Fakultetenes/enhetenes arbeid med lokal beredskap er beskrevet i punkt Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK) Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen gjennomført høsten 2014 har i 2015 vært fulgt godt opp ved hele UiT. Det er i 2015 utarbeidet tiltak etter funn på alle nivå i organisasjonen. Tiltakene er fremdeles under oppfølging. For at Administrasjonen skulle kunne yte best mulig støtte i arbeidet, er tiltakene samlet inn og oppsummert i en overordnet tiltaksplan for UiT. Den videre oppfølgingen av ARK vil skje ved at tiltak og effektmål blir tema i styringsdialogene. AMU vil høsten 2016 følge opp gjennomføringen av planlagte tiltak. Det skal gjennomføres ny ARKundersøkelse ved UiT i 2017/ HMS-kompetanse På dette området er det fremdeles stort rom for forbedring. Arbeidet må dermed følges opp videre på alle nivå i organisasjon. Sentralt organisert HMS-opplæring er beskrevet i punkt 1.5. Fakultetenes/enhetenes arbeid med lokal HMS-opplæring er beskrevet i punkt 2.2 og Register over eksponerte Ved UiT arbeides det kontinuerlig med å forbedre resultatene knyttet til kartlegging og risikovurdering av helseskadelig arbeid og føring av register over eksponerte. Systematikken knyttet til det å avdekke UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 21 Side274

275 om det er forhold i arbeids - eller lær ingssituasjon en som krever særlig oppfølging av arbeidsgiver og innlegging i register over eksponert er også under revisjon. Arbeidet videreføres i linja. Fakultetenes/enhetenes arbeid med eksponeringsregister er beskrevet i punkt O mråde r som skal vi es spesiell oppmerksomhet i oppfølging av HMS - arbeid i styringsdialog ene ivareta god HMS - praksis ved f jernledelse m iljøledelse medarbeidersamtaler dokument asjon av HMS - kompetanse innføring av elektronisk HMS - avvikssystem evaluere metodikk for fakultetenes/enhetenes egenvurdering av måloppnåelse _ Årsrapport 2015 fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved UiT Årsrapport 2015 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT Årsrapport 2015 fra Hemis Rapporter om lokalt HMS - arbeid for 2015 UiT Norges arktiske universitet N Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 22 Side275