Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges veterinærhøgskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges veterinærhøgskole"

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges veterinærhøgskole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 25. september 2007 Per Morten Schiefloe, leder Marianne Fredriksson Irene Levin Magnus Worren NOKUTs rapporter ISSN [ ]

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Komiteens sammensetning og mandat Kvalitet og kvalitetssikringssystemer i høyere utdanning Grunnlaget for evalueringen Om Norges veterinærhøgskole og kvalitetssikringssystemet Presentasjon av Norges veterinærhøgskole Etableringen av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet og de seks kvalitetsområdene Kvalitetsområde 1: Styringskvalitet Kvalitetsområde 2: Inntakskvalitet Kvalitetsområde 3: Program- og resultatkvalitet Kvalitetsområde 4: Internasjonalisering Kvalitetsområde 5: Rammekvalitet Kvalitetsområde 6: PhD-utdanningen Konklusjoner og anbefalinger Tilfredsstiller NVHs kvalitetssikringssystem evalueringskriteriene? Konklusjon Anbefalinger og områder for videre utvikling Vedlegg 1: Dokumentasjon Vedlegg 2: Mandat for den sakkyndige komiteen Vedlegg 3: Evalueringskriterier Vedlegg 4: Program for institusjonsbesøket... 34

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Fra 1. januar 2004 er alle akkrediterte norske institusjoner for høyere utdanning pålagt å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen (jf. Lov om universiteter og høgskoler, 1 6). Formålet med dette systemet er å sikre at utdanningsvirksomheten ved institusjonen holder en høy standard og at institusjonen kontinuerlig arbeider med å forbedre utdanningskvaliteten. Det er opp til institusjonen selv å utforme systemet ut fra sin størrelse og faglige profil. I Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler fastslår Utdannings- og forskningsdepartementet (det nåværende Kunnskapsdepartementet) at NOKUT skal evaluere den enkelte institusjonens system for kvalitetssikring minst hvert sjette år. Denne evalueringen av kvalitetssikringssystemet ved Norges veterinærhøgskole (NVH) er en slik syklisk evaluering Komiteens sammensetning og mandat Departementets forskrift bestemmer at NOKUT skal oppnevne sakkyndige til å gjennomføre evalueringer av institusjonenes kvalitetssikringssystem. Den sakkyndige komiteen skal ha medlemmer med faglig kompetanse og kompetanse innen ledelse og kvalitetsarbeid, og skal ha internasjonal representasjon samt en studentrepresentant. Den sakkyndige komiteen som har gjennomført evalueringen av NVHs kvalitetssikringssystem, har hatt professor Per Morten Schiefloe (NTNU) som leder. De øvrige medlemmene har vært avdelingsdirektør Marianne Fredriksson (Sveriges lantbruksuniversitet), professor Irene Levin (Høgskolen i Oslo) og student Magnus Worren (Universitetet i Oslo). Rådgiver Sturla Berg-Olsen i NOKUT har vært komiteens sekretær. Komiteens mandat (vedlegg 2) har vært å vurdere om systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NVH tilfredsstiller kravene som stilles til slike systemer i Lov om universiteter og høgskoler, forskriften om akkreditering, evaluering og godkjenning etter samme lov samt NOKUTs evalueringskriterier (vedlegg 3). På bakgrunn av dokumentasjon fra institusjonen og erfaringer og funn gjort under komiteens institusjonsbesøk skal de sakkyndige avgi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens kvalitetssikringssystem er tilfredsstillende. I tillegg skal komiteen gi anbefalinger for institusjonens videre kvalitetsarbeid Kvalitet og kvalitetssikringssystemer i høyere utdanning Det finnes ingen entydig definisjon av kvalitet innenfor feltet høyere utdanning. Kunnskap og kunnskapstilegnelse lar seg vanskelig måle etter en enhetlig målestokk, og i lys av det mangfoldet og den dynamikken som preger høyere utdanning, er det åpenbart at det ikke lar seg gjøre å fastsette bastante og allmenngyldige kriterier for hva god kvalitet er. Grunnlaget for NOKUTs vurderinger av kvalitet er departementets standarder og kriterier for akkreditering av institusjoner og studieprogrammer samt kriteriene for evaluering av kvalitetssikringssystemer formulert av NOKUTs styre. Kvalitetssikringssystemet er et redskap som skal gjøre det mulig for institusjonen å samle inn og nyttiggjøre seg den kunnskapen som er nødvendig for å ivareta et tilfredsstillende kvalitetsnivå i studietilbudene. Det skal ivareta behovet for en enhetlig kvalitetsforståelse og sikre at de målsettingene institusjonen setter seg, kan realiseres. 2

4 Systemet skal omfatte alle studietilbud ved institusjonen og klargjøre ansvarsfordelingen i kvalitetsarbeidet. Det skal fungere som et styringsinstrument for institusjonen, men samtidig være et praktisk redskap for kontinuerlige forbedringer. Selv om et sentralt krav til kvalitetssikringssystemet er at det skal kunne avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre henholdsvis god og dårlig kvalitet, er det viktig at systemet ikke reduseres til et sett av kontrollrutiner. Et godt kvalitetssikringssystem skal motivere og støtte ansatte og studenter, og det bør identifisere og synliggjøre gode tiltak og praksiser i de læringsprosessene som foregår på institusjonen Grunnlaget for evalueringen Evalueringen av kvalitetssikringssystemet ved NVH baserer seg dels på den skriftlige dokumentasjonen som NOKUT mottok i brev datert 28. februar 2007 og dels på den informasjonen komiteen innhentet under institusjonsbesøket mai samme år. Den tilsendte dokumentasjonen omfattet generelle presentasjoner av institusjonen, plan- og styringsdokumenter, ulike rapporter (herunder blant annet studiekvalitetsrapporter for de tre siste studieårene), dokumentasjon av kvalitetssikringssystemets struktur og eksempler på kvalitetsrapporter fra enkeltstudier. En detaljert liste over den tilsendte dokumentasjonen presenteres i vedlegg 1. Komiteen har dessuten hatt tilgang til kvalitetssystemet for NVH på Internett samt til studentintranettet Hippocampus. Under institusjonsbesøket ved NVH hadde komiteen møter med den faglige og administrative ledelsen, studenter og doktorander med og uten tillitsverv, faglærere fra forskjellige enheter, ansvarlige for kvalitetssikring av studentpraksis, Utvalg for forskning og etikk, Læringsmiljøutvalget, Studieutvalget og personer med ulike administrative funksjoner, deriblant IT- og bibliotekansvarlige. Representanter for Seksjon for småfeforskning i Sandnes ble intervjuet under en videokonferanse. I alt ble det gjennomført intervjuer med 66 personer ved NVH. Etter anvisning fra NOKUT valgte NVH ut de personene komiteen skulle møte. I og med at NVH er en relativt liten institusjon, var det ikke til å unngå at noen personer opptrådte i mer enn ett intervju. Programmet for institusjonsbesøket utgjør vedlegg 4 i denne rapporten. Komiteen gjennomførte et innledende planleggingsmøte i forkant av intervjuene ved NVH, og hadde fortløpende interne møter etter intervjuene. I forbindelse med utarbeidingen av rapporten har komiteen og dens sekretær hatt løpende kontakt per e-post. 3

5 2. Om Norges veterinærhøgskole og kvalitetssikringssystemet 2.1. Presentasjon av Norges veterinærhøgskole Norges veterinærhøgskole ble etablert i 1936, og er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som utdanner veterinærer og dyrepleiere. Høgskolen ligger på Adamstua i Oslo, men har også avdelinger i Sandnes (Seksjon for småfeforskning) og Tromsø (Seksjon for arktisk veterinærmedisin). Database for høgre utdanning (DBH) viser at NVH høsten 2006 hadde 433 ansatte og 431 studenter, og høgskolen er dermed relativt liten i en nasjonal målestokk. Ikke desto mindre er den én av seks utdanningsinstitusjoner som er akkreditert i kategorien vitenskapelig høgskole. NVH driver et undervisningshospital ofte omtalt som «Dyrenes rikshospital» som spiller en viktig rolle både i høgskolens undervisning og forskning. Studentenes praksis foregår i stor grad ved høgskolens klinikker. NVH tilbyr to profesjonsstudier: veterinærstudiet og dyrepleierstudiet. Veterinærstudiet er normert til elleve semestre og leder fram til graden cand.med.vet. Studiet er organisert i blokker der flere fag er integrert i hver blokk. Fra og med sjuende semester er undervisningen konsentrert rundt anvendt veterinærmedisin, med et betydelig innslag av studentpraksis. I det siste året på studiet velger studentene å fordype seg innen én av de fem differensieringsretningene akvamedisin, hestemedisin, mattrygghet, produksjonsdyrmedisin og smådyrmedisin. Studentene leverer dette året en skriftlig fordypingsoppgave. Høsten 2006 ble det tatt opp 64 studenter på veterinærstudiet. Høgskolen har i henhold til årsrapporten om studiekvalitet 2005/06 som målsetting å øke opptaket av veterinærstudenter til 70 i Dyrepleierstudiet er normert til fire semestre. Gjennomført studium gir tittelen høgskolekandidat og autorisasjon som dyrepleier (denne autorisasjonen gis av Mattilsynet). Også i dyrepleierstudiet er undervisningen organisert i blokker, og det er et betydelig innslag av studentpraksis. Høsten 2006 ble det tatt opp 17 studenter på studiet, men NVH har som målsetting å øke dette til 30 i Både på veterinær- og dyrepleierstudiet er det generelt svært god søkning, noe som fører til høye opptakskrav. På begge studier er det klar overvekt av kvinnelige studenter, men høgskolen arbeider for å få en bedre kjønnsbalanse ved at mannlige søkere får to tilleggspoeng ved opptak. I tillegg til profesjonsstudiene tilbyr NVH toårige engelskspråklige masterstudier innen fagområdene mattrygghet og akvamedisin. Høsten 2006 ble det tatt opp i alt 16 masterstudenter, mens høgskolen rapporterer at den hadde kapasitet til å ta opp 30. Høgskolen vurderer å opprette flere mastertilbud, blant annet innen arktisk veterinærmedisin. I løpet av 2006 ble det inngått 17 nye doktorgradsavtaler ved NVH, og samme år ble det avlagt 16 doktorgrader. Høgskolens målsetting er ifølge strategisk plan å utdanne «18 doktorgradskandidater i aktuelle biomedisinske disipliner» årlig. Doktorgradsstudentenes virksomhet er dels finansiert over høgskolens eget grunnbudsjett, dels av Norges forskningsråd og dels gjennom andre eksterne kilder. Høgskolen opprettet i august 2006 et eget senter for etter- og videreutdanning (SEVU). Det tilbys en del etterutdanningskurs i samarbeid med Den norske veterinærforening, men denne virksomheten er foreløpig relativt beskjeden. NVHs styre er høgskolens øverste organ. Styret består av fem representanter for høgskolens ansatte, to studentrepresentanter og fire eksterne representanter. Det ledes av rektor, som er valgt for en fireårsperiode og også har ansvaret for å ta løpende faglige beslutninger. Rektors rådgivende ledergruppe (noen ganger også omtalt som rektors 4

6 lederteam) består av prorektor, lederne for NVHs fire institutter, administrerende direktør og informasjonssjef. Representanter for VSU (Veterinærmedisinsk studentutvalg) inviteres til møter i ledergruppa når det tas opp saker som vurderes som relevante for studentene. Studieutvalget er rådgivende organ for høgskolens ledelse i saker som angår utdanningstilbudene, med spesielt fokus på helheten i studieprogrammene. Studieutvalget er rådgivende overfor rektor når det gjelder tiltak for å fremme studiekvaliteten. Utvalg for forskning og etikk er høgskolens organ for kvalitet i forskning og i doktorgradsutdanningen, og er rådgivende overfor rektor når det gjelder tiltak på dette området. Internasjonalt utvalg har ansvar for å kvalitetssikre aktiviteter under rubrikken internasjonalisering, og er rådgivende overfor rektor på dette området. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og har som sitt ansvarsområde det fysiske og psykiske læringsmiljøet ved høgskolen, inkludert velferdstilbud og det psykososiale miljøet. NVH er organisert i fire institutter: Institutt for basalfag og akvamedisin, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Institutt for produksjonsdyrmedisin og Institutt for sportsog familiedyrmedisin. Hvert institutt ledes av en ansatt instituttleder, og er i sin tur inndelt i flere seksjoner med valgte seksjonsledere. Instituttlederne har ansvaret for å kvalitetssikre studiekvaliteten ved sine respektive institutter. Utenfor de fire instituttene står Forsøksdyravdelingen, som er en uavhengig serviceavdeling direkte underlagt rektor. Høgskolens administrative virksomhet ledes av administrerende direktør, og er delt inn i en rekke avdelinger, deriblant Studie- og forskningsadministrativ avdeling, IT-avdelingen og biblioteket Etableringen av kvalitetssikringssystemet Arbeidet med å utvikle et system for kvalitetssikring av utdanningen ved NVH ble påbegynt i I 2003 ble det ansatt en kvalitetsrådgiver med kvalitetssikring av studiene som hovedarbeidsoppgave. Samme år satte høgskolens ledelse ned en prosjektgruppe som skulle utvikle et forslag til kvalitetssikringssystem, og prosjektgruppa avgav sin innstilling i juli Etter en høringsrunde blant ansatte og studenter ble systemdokumentet vedtatt av NVHs styre i desember 2004, sammen med dokumentet Strategi for studiekvalitetsarbeid ved Norges veterinærhøgskole Deler av systemet ble innført i studieåret 2003/04, og høgskolens første årsrapport om studiekvalitetsarbeid tar for seg dette studieåret. Hovedimplementeringen av systemet skjedde i løpet av Våren 2006 publiserte høgskolen den elektroniske håndboka for kvalitetssystemet. Etableringen av kvalitetssikringssystemet og de nye rutinene dette innebærer når det gjelder blant annet evaluering og rapportering har foregått parallelt med innføringen av ny studieplan for veterinærstudiet. Dette innebærer at systemet har blitt implementert for veterinærstudentene fra og med kullet som begynte studiene i Kvalitetssikringssystemet og de seks kvalitetsområdene De vesentligste delene av NVHs kvalitetssikringssystem er beskrevet i dokumentet Organisering av NVHs kvalitetssystem, 2 mens mer detaljerte beskrivelser av enkeltaspekter ved systemet blant annet finnes i Studentevaluerings- og rapporteringsrutiner for alle studiene ved NVH, Kvalitetssystem PhD studiet og Håndbok for blokkansvarlig. Alle relevante dokumenter er allment tilgjengelige på høgskolens internettsider. 1 Jf. dokumentet Kvalitetssikring av studiene ved Norges veterinærhøgskole. Innstilling fra prosjektgruppen Dokumentet er tilgjengelig på kvalitetssystemet ved NVH på Internett. 2 Heretter kalt kvalitetshåndboka. 5

7 I rapporten fra prosjektgruppa som i arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemet (jf. fotnote 1), står det følgende under overskriften Prinsipper for kvalitetssikringssystemet: NVH er en liten institusjon med tradisjoner for et godt studentmiljø og et nært forhold mellom undervisere, administrativt personale, skolens ledelse og studenter. Dette er det fremste pedagogiske fortrinn NVH har. Det viktigste prinsipp for vårt kvalitetssikringssystem er å bygge opp om dette, og ikke øke avstanden eller minske tilgjengeligheten mellom studenten, underviseren eller administrasjonen. Faren med et for byråkratisk system er at fokus flyttes fra primærvirksomheten over på dokumentasjon og kontroll. For NVH er det spesielt viktig at studenter og ansatte jobber sammen mot felles mål, og at systemet bygger opp om dette. I samme dokument (og i høringsuttalelsene til dokumentet) framgår det også at kvalitetssikringssystemet et stykke på vei innebærer en formalisering av arbeid som har vært drevet i lengre tid ved høgskolen. Dette ble også framhevet flere ganger under intervjuene med faglærere og andre ansatte ved NVH. NVHs kvalitetsarbeid er organisert rundt seks kvalitetsområder som anses som spesielt viktige for studiekvaliteten. De seks områdene er: 1) styringskvalitet, 2) inntakskvalitet, 3) program- og resultatkvalitet, 4) internasjonalisering, 5) rammekvalitet og 6) PhDutdanningen. For hvert kvalitetsområde er det formulert en overordnet målsetting. Videre er hvert område delt inn et antall nøkkelelementer, og hvert nøkkelelement inneholder et kvalitetskrav og flere aktiviteter som skal sikre kvaliteten innen dette nøkkelelementet. For hver aktivitet er det angitt hvem som har det operative ansvaret. Systemet inneholder også en liste over hvilke dokumenter som beskriver standarder og rutiner for hvert av nøkkelelementene samt hvilke strategiske mål (hentet fra høgskolens strategiske plan) hvert nøkkelelement er relatert til. For en del av nøkkelelementene angis det mulige kvantitative indikatorer på måloppnåelse. Høgskolens nettbaserte kvalitetshåndbok er organisert slik at de forskjellige rollene ved NVH (studenter, underviser, leder osv.) har sine egne innganger. Ved å gå inn på en bestemt rolle får man presentert informasjon og dokumenter som antas å være relevante nettopp for personer i denne rollen. Det nettbaserte systemet inneholder også et fullstendig register over alle sentrale dokumenter, skjemaer og rutiner som angår studiene. I Håndbok for blokkansvarlig presiseres det at ikke alle dokumenter som er tilgjengelige i nettsystemet, er direkte relevante for kvalitetsarbeidet. I de følgende underkapitlene presenteres NVHs kvalitetssikringssystem med utgangspunkt i de seks kvalitetsområdene. Presentasjonen baserer seg dels på dokumentasjonen fra høgskolen og dels på erfaringer som komiteen gjorde under institusjonsbesøket. På slutten av hvert underkapittel gir komiteen en vurdering av de elementene av systemet som relaterer seg til det aktuelle kvalitetsområdet. Vurderinger på et mer overordnet plan, inkludert en gjennomgang av hvorvidt systemet oppfyller NOKUTs evalueringskriterier, gis i kapittel Kvalitetsområde 1: Styringskvalitet I NVHs kvalitetshåndbok (s. 10) er høgskolens mål for arbeidet med styringskvalitet formulert slik: «Styringssystemene ved NVH skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling.» Administrerende direktør har både det overordnede ansvaret for dette kvalitetsområdet og det operative ansvaret for mange av de aktivitetene som sorterer under området. Ellers er det operative ansvaret på området fordelt mellom rektor, 6

8 instituttledere, den enkelte student og VSU. Området styringskvalitet omfatter sju nøkkelelementer: Nøkkelelement 1.1 Kvalitetssystem for studiekvaliteten 1.2 Organisering av kvalitetsarbeidet Kvalitetskrav Kvalitetssystemet vedlikeholdes og videreutvikles i tråd med høgskolens strategiske planer. Ansvaret for kvalitetsarbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer. 1.3 Strategi og plandokumenter Strategier, plandokumenter og budsjettprosesser skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. 1.4 Regelverk NVHs regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. 1.5 Samfunnsrelevans NVH skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. 1.6 Studentmedvirkning Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet skal bidra til høy kvalitet. 1.7 Årsrapport Årsrapporten for studiekvalitet skal gi oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Strategisk arbeid og planer NVHs kvalitetshåndbok slår fast at det ved høgskolen skal utarbeides fireårige strategiske planer, og at disse skal revideres etter halvgått periode. Strategisk plan skal følges opp med konkrete prioriteringer i den årlige handlingsplanen og i budsjettet. I den strategiske planen for perioden er høgskolens visjon formulert slik: «NVH skal være blant de fremste veterinærmedisinske forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Europa». Som én av ni formulerte strategier for perioden fastslår planen at høgskolen skal «optimalisere studiekvaliteten gjennom et aktivt og systematisk kvalitetsarbeid integrert som del av styringen av høgskolen». Denne strategiske målsettingen er også reflektert i de overordnede målene for kvalitetsarbeidet ved NVH, som er formulert i dokumentet Strategi for studiekvalitetsarbeid og gjengitt i kvalitetshåndboka (s. 1): Mål for kvalitetsarbeidet ved NVH er: Å optimalisere studiekvaliteten gjennom aktivt å bruke kvalitetssikringssystemet til forbedring og utvikling. Sikre at studietilbudene ved NVH har samfunnsrelevans i vid forstand. Den strategiske planen presenterer en rekke målsettinger for høgskolens virksomhet, gruppert under ni hovedoverskrifter, hvorav de tre første er utdanning, forskning og internasjonalisering. Det nevnes også konkrete tiltak for å nå målene. På et mer generelt plan formulerer strategisk plan et verdigrunnlag for NVH: NVH skal være en RAUS organisasjon, der RAUS står for respektfull, ambisiøs, uavhengig og samarbeidende. I Strategi for studiekvalitetsarbeid framhever NVH at kvalitetsarbeidet ved høgskolen skal ta utgangspunkt i studentens behov og legge vekt på de forholdene som har størst betydning for studiekvaliteten. Kvalitetsarbeidet skal integreres i høgskolens styringssløyfe, samtidig som man skal unngå «byråkratisering og omfattende administrative systemer». Det uttrykkes at det nære forholdet mellom studenter og ansatte som eksisterer ved NVH, skal beholdes og videreutvikles, og at forholdene skal legges til rette for bred medvirkning. Det 7

9 skal også etableres rutiner for å håndtere tilfeller der studiekvaliteten ikke oppleves som optimal. NVHs Handlingsplan for 2007 tar opp de målsettingene som er formulert i den gjeldende strategiske planen og trekker fram en rekke tiltak som skal gjennomføres i 2007 for at man på sikt skal nå målene i strategisk plan. Målene for 2007 er i noen grad kvantifisert for eksempel nevnes det at høgskolen skal øke opptaket til veterinærstudiet til 70 studenter og til dyrepleierstudiet til 30, bilateral studentutveksling gjennom Erasmus og Nordplus skal økes til 20 ut- og innreisende studenter og det skal utdannes 18 doktorgradskandidater i aktuelle biomedisinske disipliner. Rolle- og ansvarsfordeling og forankring i ledelsen I kvalitetshåndboka nevner NVH som en av aktivitetene under området styringskvalitet at høgskolen skal ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet. Som beskrevet ovenfor går det da også klart fram av dokumentasjonen hvor ansvaret for de ulike områdene og aktivitetene ligger. Det øverste ansvaret for kvalitetsarbeidet ligger hos NVHs styre, men ansvaret for den daglige driften og utviklingen innen de seks kvalitetsområdene er fordelt mellom rektor og administrerende direktør. I kvalitetshåndboka er det angitt hvor det operative ansvaret for hver aktivitet ligger. Mens det operative ansvaret for de fleste sentrale aktivitetene på institusjonsnivå ligger hos rektor eller administrerende direktør, har instituttleder operativt ansvar for de aktivitetene som gjelder instituttnivået. Studiesjefen har operativt ansvar for en del aktiviteter, blant annet når det gjelder søkere, mottak av studenter, studieinformasjon og administrasjon av studiene. Som rådgivende organer for rektor er også Studieutvalget (SU) og Utvalg for forskning og etikk (UFE) tildelt ansvarsområder: SU innen forhold som har med studieprogramkvalitet å gjøre, og UFE innen en del aktiviteter i tilknytning til PhD-utdanningen. Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for saker som vedrører fysiske, psykososiale og velferdsmessige forhold, og utarbeider årlig en rapport til styret om arbeidet med læringsmiljøet ved høgskolen. Også andre roller er tillagt operativt ansvar for bestemte aktiviteter, deriblant studentutvalget VSU, den enkelte student, informasjonssjef, hovedbibliotekar og IT-sjef. På den administrative siden spiller kvalitetsrådgiver en sentral rolle, blant annet som viktigste saksbehandler for høgskolens studiekvalitetsrapport. Som nevnt i underkapittel 3.1 har NVH ansatte instituttledere, mens seksjonslederne velges av de ansatte i seksjonene. Under institusjonsbesøket fikk komiteen opplyst at det er seksjonslederne som har ansvaret for å gjennomføre medarbeidersamtaler med seksjonens ansatte, mens instituttleder har medarbeidersamtaler med seksjonslederne. Samfunnsrelevans Punktet om samfunnsrelevans framheves spesielt på bakgrunn av at høgskolen er den eneste i sitt slag i Norge, og dermed har et særskilt ansvar for å fremme god dyrehelse og dyrevelferd og formidle kunnskap om veterinær- og biomedisinske spørsmål til alle aktører i samfunnet. Dette aspektet kommer også til uttrykk i at høgskolen er en viktig tjenesteleverandør, blant annet gjennom sin kliniske virksomhet. 8

10 Studentmedvirkning Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet ved NVH illustreres i kvalitetshåndboka med følgende figur: Figur 1: Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet ved NVH. Fra kvalitetshåndboka, s. 6. Definisjoner: = Student NSU-h Velferd s-tinget Blokkansvarlig forstås i denne sammenheng som den som er ansvarlig for undervisningen i en periode eller fag VSU deltar på ledermøtet ved studentsaker Referansegruppe studenter representerer kullet i evalueringsmøter med faglærerne og blokkansvarlig. Rektor sin ledergruppe Inst.leder sin ledergruppe Styret Rektor og Adm.dir Instituttleder VSU har jevnlig møte med Rektor, Adm.dir og studiesjefen 4 Institutt Institutt allmøter allmøter VSU LMU SU Kontakt med LMU gjennom 3 studentrepresentanter. Møter VSU jevnlig. VSU har også en representant i LMU. Kontakt med SU gjennom 2 studentrepresentanter. Møter VSU jevnlig. Tillitsperson representerer kullet og møter VSU jevnlig. SFA har semestervis møte med kullene og blokkansvarlige SFA Evt. seksjonsleder Blokkansvarlig Faglærer Studentallmøte Kontakt med styret gjennom 2 studentrepresentanter. Møter VSU jevnlig. Andre komiteer og utvalg med studentrepresentanter. Studentenes egne grupper og velferdstilbud. NVH-studentenes politiske organ er Veterinærmedisinsk studentutvalg (VSU). VSU skal bestå av åtte personer, og velges på studentallmøte. Utvalget er ment å fungere som bindeledd både mellom studentene og ledelsen og mellom studentene og deres representanter i høgskolens ulike organer. VSU skal høres i saker som har med undervisning, studieplaner og det totale læringsmiljøet å gjøre, og én representant fra VSU skal sitte i Læringsmiljøutvalget. VSU har jevnlige møter med skolens ledelse ved rektor, administrerende direktør og studiesjef, og er representert på ledermøter når studentsaker tas opp. Referatene fra VSUs egne møter som vanligvis holdes ukentlig er tilgjengelige på studentintranettet Hippocampus. Hvert studentkull skal velge en tillitsperson som representerer kullet og fungerer som kontaktperson overfor administrasjonen og andre i saker som angår kullet. Tillitspersonen skal også delta i jevnlige møter med VSU (jf. figuren over). Studie- og forskningsadministrativ avdeling deler dessuten ved studiestart alle studenter inn i referansegrupper. Disse referansegruppene representerer sine kull og deltar i evalueringen av blokker eller semestre. I tillegg til evalueringsmøtene, der faglærer og blokkansvarlig deltar, 9

11 kan referansegruppene i henhold til kvalitetshåndboka også trekkes inn i blokkens planleggings- og gjennomføringsfase. Etter hva komiteen erfarte under institusjonsbesøket, skjer dette imidlertid bare i begrenset grad. I kvalitetshåndboka (s. 6) skriver NVH at studentene er representert på alle nivåer og i alle utvalg som jobber med studiesaker, og at høgskolens kvalitetssikringssystem «har lagt vekt på å tilrettelegge for møteplasser mellom studenter og undervisere/ledelsen/studieadministrasjonen slik at gode prosesser og det studentnære fokus kan opprettholdes». Studentene ved NVH er representert i styret (to av elleve medlemmer), i Studieutvalget (to av seks medlemmer), Læringsmiljøutvalget (tre av seks medlemmer) og Internasjonalt utvalg (én av fem medlemmer). Utvalg for forskning og etikk har to medlemmer som representerer stipendiatene, av i alt sju medlemmer. Både høgskolens forskjellige styringsdokumenter og saksdokumenter og referater fra de ulike organene er i all hovedsak tilgjengelige for studenter og ansatte enten på Inter- eller intranettet. Årsrapport om studiekvalitet Som nevnt i underkapittel 3.1 er undervisningen ved NVH organisert i blokker. De enkelte studieblokkene er grunnenheten i NVH-systemet; det er her de fleste studentevalueringene skjer, og det er de blokkansvarlige som sammenfatter evalueringsresultatene og supplerer dem med annen relevant informasjon i sine selvevalueringer til instituttlederne. De fire instituttene utgjør neste nivå i strukturen, og instituttenes rapporter, som instituttlederne er ansvarlige for å sammenfatte, danner en vesentlig del av grunnlaget for høgskolens årlige studiekvalitetsrapport. I kvalitetshåndboka (s. 7) står det følgende om NVHs studiekvalitetsrapport: Studiekvalitetsrapporten inngår [ ] som et grunnlagsdokument for kommende års budsjett og handlingsplan, og inngår i styringssløyfen. De operativt ansvarlige har ansvar for å følge opp rapporten i kommende års budsjett og handlingsplan, og å gjøre det kjent på sine institutter og avdelinger. LMU, VSU, IU og UFE følger opp tiltak innen sine ansvarsområder. Studiekvalitetsrapporten er særlig viktig for SUs arbeid. SU i samarbeid med SFA har derfor et særskilt ansvar for å komme i dialog med de blokkansvarlige om innholdet i studiekvalitetsrapporten og oppfølging av denne. I studiekvalitetsrapporten skal det også nedfelles hvilken form for pedagogisk kompetanseheving SU skal jobbe med kommende år. Arbeidet med høgskolens årlige studiekvalitetsrapport er organisert slik det framgår av nedenstående modell. Figur 2: Modell for kvalitetsrapportering og iverksetting av tiltak ved NVH. Fra kvalitetshåndboka, s

12 Styret IU rapport Studiekvalitets rapport fra Rektor Iverksettelse av tiltak UFEs rapport SFA SU Nøkkeltall/data Utkast til studiekvalitetsrapport fra SFA Studiekvalitets rapport fra SU Innspill fra VSU Institutt IU UFE Instituttets rapport Iverksettelse av tiltak på instituttnivå Planlegging Blokkens rapport Blokkens rapport Blokkens rapport Forbedring Gjennomføring blokk/studium Evaluering Studiekvalitetsrapporten, som vedtas av høgskolens styre hvert år i november, inngår i NVHs styringssløyfe som ett av grunnlagsdokumentene for neste års budsjett og handlingsplan. Rapporten bygger på evalueringsresultater, de instituttvise rapportene samt nøkkeltall og data fra andre kilder, og skal følge samme disposisjon etter kvalitetsområder og nøkkelementer som beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet. Rapporten skal aggregere data og munne ut i tiltak, også på overordnet nivå. Saksbehandlere for rapporten er kvalitetsrådgiver (helheten + kvalitetsområde 1, 2, 3 og 5), internasjonaliseringsrådgiver (kvalitetsområde 4) og forskningsrådgiver (kvalitetsområde 6). Høgskolens studiekvalitetsrapport for studieåret 2005/06 gir en statusbeskrivelse og i noen tilfeller en vurdering av hvert nøkkelelement, og under hvert element settes det opp punktvise tiltak som skal gjennomføres i løpet av neste år. Rapporten tar for seg alle områder og elementer i systemet, men går spesielt inngående inn på resultater fra ulike typer studentevalueringer og på data om karaktergivning og strykprosent. På disse områdene gjengis det kvantitative data, og på punkter der resultatene vurderes som avvikende, diskuteres dette nærmere. I denne forbindelse refereres det flere steder til synspunkter som er kommet fram i studentevalueringer eller i helse- og trivselsundersøkelsen. I noen tilfeller gjengis også instituttenes vurderinger av de aktuelle forholdene. Tiltak som er nevnt i studiekvalitetsrapporten for 2005/06, gjentas ikke i detalj i høgskolens handlingsplan for 2007, men handlingsplanen sier (s. 8) at «NVH skal følge opp tiltakene i årsrapporten om studiekvalitet for 2005/06, herunder tiltak for å redusere strykprosent og tiltak for å styrke ledelsen av veterinærstudiet». 11

13 Styringskvalitet: komiteens vurdering Etter komiteens vurdering har de elementene og aktivitetene som NVH har formulert under kvalitetsområdet styringskvalitet, direkte relevans for de fleste av de kriteriene høgskolens kvalitetssikringssystem skal vurderes ut fra. NVH har etter komiteens syn lagt ned et stort og grundig arbeid i etableringen av kvalitetssikringssystemet, inkludert dokumentasjon av strategi og mål, ansvarsfordeling og rutiner for informasjonsinnhenting og -aggregering. Under flere av intervjuene komiteen hadde ved høgskolen, kom det fram at kvalitetssikringssystemet ikke nødvendigvis har medført så store endringer i rutinene, men har satt etablerte praksiser i system og generelt ført til mer systematisk kvalitetstenkning enn tidligere. Komiteens inntrykk er at det blant de ansatte ved NVH jevnt over en positiv holdning til kvalitetssikringssystemet som et nyttig hjelpemiddel i deres virksomhet, selv om graden av aksept naturlig nok varierer noe. Det varierer også i hvilken grad systemet er implementert på høgskolens ulike enheter, noe som synes å ha sammenheng med at implementeringen har foregått parallelt med innføringen av ny studieplan på veterinærstudiet. Dette betyr at rutiner som har vært fulgt i flere år på den prekliniske delen av veterinærstudiet, bare nokså nylig er innført på den kliniske delen, som kommer senere i studiet. Komiteen ser ikke dette som kritikkverdig, og mener at det var en klok beslutning å implementere kvalitetssikringssystemet og den nye studieplanen samtidig; dette har antakelig alt i alt gjort prosessen enklere og ført til større aksept for systemet. Kvalitetskravet for det fjerde nøkkelelementet på området styringskvalitet er at «NVHs regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet». Komiteen har i denne sammenhengen merket seg at det er de valgte seksjonslederne som har ansvaret for daglig ledelse og oppfølging av personalet, herunder medarbeidersamtaler. Komiteen vil påpeke at dette kan være en problematisk rollekombinasjon, fordi seksjonslederen på en og samme tid både skal være overordnet og tillitsvalgt. I medarbeidersamtaler kan dette for begge parter føre til at de vegrer seg for å ta opp vanskelige problemer, og samtalene vil da ikke fungere som den sikkerhetsventilen de er ment å være. Komiteen vil oppfordre høgskolen til å revurdere sitt regelverk på dette området, nettopp for å sikre at regelverket fungerer som effektivt instrument i tråd med den ovennevnte målsettingen. NVHs systemer og rutiner legger stort sett godt til rette for medvirkning og engasjement fra studentenes side, og på bakgrunn av erfaringene fra institusjonsbesøket er det også komiteens klare inntrykk at høgskolens studenter benytter seg av de mulighetene de har for å øve innflytelse. Et forhold det kan stilles spørsmål ved, er dagens praksis med at studentrepresentanter bare inviteres til møter i høgskolens ledergruppe dersom det skal tas opp saker som ledelsen vurderer som relevante for studentene. Under intervjuet med tillitsvalgte studenter kom det fram at studentene finner det prinsipielt betenkelig at det er ledelsen som skal vurdere hvilke saker som angår studentene, og det ble foreslått at sakslister til ledergruppemøtene rutinemessig bør sendes til studenttillitsvalgte i forkant av møtene. Komiteen mener at ledelsen og studentene gjennom dialog bør finne fram til ordninger som sikrer studentene best mulig forutsetninger til også selv å kunne avgjøre hvilke saker de anser som relevante for seg. Dette vil være i tråd med NVHs egen målsetting om å legge til rette for studentmedvirkning i råd og utvalg (jf. kvalitetshåndboka, s. 14). Høgskolen har som nevnt i underkapittel 3.2 produsert årsrapporter om studiekvalitet siden studieåret 2003/04. Etter komiteens syn har denne rapporten funnet en tilfredsstillende form, og den synes godt egnet til å gi NVHs styre en helhetlig oversikt over det 12

14 kvalitetsarbeidet som gjøres ved høgskolen og hvilke tiltak og satsingsområder som vurderes som relevante Kvalitetsområde 2: Inntakskvalitet Høgskolens målsetting på området inntakskvalitet er i kvalitetshåndboka (s. 14) formulert slik: «NVH skal ta opp de beste studentene på sine studietilbud og gjennomføre opptaket på kvalitativt god måte». Det er administrerende direktør som har det overordnede ansvaret for området, mens det operative ansvaret for enkeltaktivitetene er fordelt mellom informasjonssjef, studiesjef og rektor. Området omfatter fire nøkkelelementer: Nøkkelelement Kvalitetskrav 2.1 Omdømme NVH skal gi et riktig og positivt bilde av NVH som studiested. 2.2 Søkerne NVH skal gi mulige søkere god og riktig informasjon om studier og fremtidig yrkesmuligheter. 2.3 Opptak NVH skal ha et rettferdig og riktig opptak av studenter. 2.4 Mottak NVH skal gi opptatte studenter god informasjon og mottakelse. Informasjon til potensielle søkere og markedsføring NVH har generelt svært god søkning til veterinær- og dyrepleierutdanningen. Dokumentet Rapport og planer ( ) opplyser at det høsten 2006 var 948 førsteprioritetssøkere til ca. 80 studieplasser på de to studiene, fordelt på 526 førsteprioritetssøkere til veterinærstudiet og 422 til dyrepleierstudiet. Tall fra Samordna opptak våren 2007 viser at søkningen til disse to studiene er stabil eller øker marginalt. På masterutdanningene var det høsten søkere til 16 plasser; her er det en klar stigende tendens i antall søkere. Det er da også masterstudiene som primært står i fokus for høgskolens markedsføringssatsing overfor potensielle søkere. I studiekvalitetsrapporten for 2005/06 nevnes det som tiltak for påfølgende år at man ønsker å bedre markedsføringen av masterstudiene ved å utarbeide en opptaksbrosjyre. Man ønsker også å gjøre mer for å markedsføre veterinærstudiets differensieringsretninger innen akvamedisin og mattrygghet, som opplever lavere tilstrømming enn det NVH ser som ønskelig. Rekrutterings- og mottaksundersøkelse I kvalitetshåndboka (s. 15) slås det fast at høgskolen skal «gjennomføre og følge opp rekrutterings- og mottaksundersøkelse hos de nye studentene minimum hvert 3. år» og at det er studiesjefen som er ansvarlig for gjennomføringen og oppfølgingen av denne. Den første undersøkelsen av denne typen ble utført blant nye veterinær- og dyrepleierstudenter høsten 2006, og man legger opp til å gi en oppsummering av resultatene i studiekvalitetsrapporten for 2006/07. Opptak og mottak av studenter Opptak av studenter ved NVH skjer hovedsakelig gjennom Samordna opptak. I tillegg foretar man i noen grad opptak av norske veterinærstudenter som studerer i utlandet til ledige studieplasser som oppstår på NVH i løpet av studieåret samt opptak til tilleggsutdannelse for veterinærer fra utlandet som må kvalifisere seg for å få autorisasjon i Norge. Det er en 13

15 systematisk skjevhet i kjønnssammensetningen av de studentene som tas opp ved høgskolen, med en klar overvekt av kvinnelige studenter på samtlige studier. For å motvirke dette praktiserer man en ordning der mannlige søkere til veterinærstudiet gis to tilleggspoeng. Selv om de faktiske utslagene av denne ordningen er relativt svake, mener NVH at den har hatt en positiv virkning, også fordi den er med på å spre informasjon om situasjonen til potensielle søkere. Selv om de høye søkertallene sikrer at de studentene som tas opp ved NVH gjennomgående er faglig sterke og motiverte, har høgskolen likevel noen utfordringer når det gjelder å ta imot studenten og hjelpe dem til å takle det mange opplever som en krevende studiesituasjon. Når det gjelder veterinærstudiet, ble det under institusjonsbesøket flere ganger uttalt at konsentrasjonen av teoretiske fag i de første årene i studieløpet er en kilde til frustrasjon for studentene. For eksempel er veterinærstudentene ofte svært motiverte for å bli dyrleger, men ikke forberedt på den store overvekten av teoretiske basalfag i begynnelsen av studieløpet. Det ble nevnt flere eksempler på at høgskolen arbeider for å få et større innslag av kliniske problemstillinger tidlig i studiet. Et annet tiltak som har til hensikt å lette overgangen til studietilværelsen for nye studenter, er et fadderopplegg som ble gjennomført høsten 2006 etter initiativ fra Læringsmiljøutvalget. Inntakskvalitet: komiteens vurdering Komiteen har ingen spesielle merknader når det gjelder markedsføring av NVHs studier overfor potensielle søkere. Den omtalte rekrutterings- og mottaksundersøkelsen bør etter komiteens syn kunne bli et nyttig redskap i høgskolens arbeid og bidra til å kartlegge hvilke utfordringer NVH har i mottaket av nye studenter og tilretteleggingen av studieløpet og kanskje bringe fram ytterligere forhold i tillegg til dem man allerede er klar over Kvalitetsområde 3: Program- og resultatkvalitet Følgende målsetting er formulert for dette kvalitetsområdet: «Undervisningen ved NVH skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NVHs fagområder». Rektor har det overordnede ansvaret for området, mens det operative ansvaret for enkeltaktivitetene er fordelt mellom en lang rekke ulike roller. Området omfatter sju nøkkelelementer: 14

16 Nøkkelelement Kvalitetskrav 3.1 Studieinformasjon/ledelse Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. 3.2 Studieprogramkvalitet NVH skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. 3.3 Studienes vurderings- og sensurordning Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. 3.4 Undervisningskvalitet Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. 3.5 Resultatkvalitet Studiene skal kunne fullføres innen normert tid med kvalitativt godt resultat 3.6 Etisk bruk av dyr i undervisning Bruk av dyr i undervisningen skal følge en høy etisk standard. 3.7 Utvikle nye studieprogram Nye studieprogram skal holde høy kvalitet og bidra til å dekke samfunnets behov for veterinær- og biomedisinsk kompetanse. Evalueringer og oppfølging av evalueringsresultater Studentevalueringer og rapportering av resultater og erfaringer fra slike evalueringer utgjør etter komiteens syn kjernen i kvalitetsarbeidet ved NVH. Rutinene for studentevalueringer varierer noe mellom de ulike studiene, men baserer seg primært på følgende to hovedelementer: En temperaturmåling utføres i etterkant av hver blokk, periode eller semester på veterinær- og dyrepleierstudiet gjennom at studentene fyller ut et spørreskjema. Spørreskjemaet ligger på intranettet og fylles ut elektronisk. Også på masterstudiet kan temperaturmåling brukes, men her er dette ikke obligatorisk. Spørsmålene i temperaturmålingene besvares på en skala fra 1 (svært dårlig) til 6 (svært bra). I kvalitetshåndboka og i Håndbok for blokkansvarlig presiseres det at blokkene vanligvis skårer mellom 4 og 5 på målingene, og at negative avvik fra dette bør følges opp særskilt. Svarprosenten på disse temperaturmålingene er ifølge ledelsen høy. Et evalueringsmøte mellom blokkens referansegruppe, faglærere og blokkansvarlig er obligatorisk i etterkant av hver blokk på veterinærstudiet. For øvrig holdes det evalueringsmøter dersom referansegruppa eller blokkansvarlig/fagansvarlig ber om det. Det samme gjelder for dyrepleier- og masterstudiet, men for disse angis det ikke at det ene obligatoriske møtet skal skje i etterkant av blokken. Etter 8. og 9. semester på veterinærstudiet avholdes det evalueringsmøte etter semesteret, og her er instituttledere, eksamensfagansvarlige og kursansvarlige til stede i tillegg til referansegruppa. Evalueringsmøtene skal blant annet tjene til å utdype temaene fra temperaturmålingen og fungere som en mulighet for partene til å lufte ulike synspunkter. Studentene skriver referat fra møtene i samarbeid med blokkansvarlig eller fagansvarlig, som i sin tur er ansvarlig for å legge referatet ut på intranettet. Hver blokkansvarlig skriver blant annet på bakgrunn av resultatene fra temperaturmålinger og evalueringsmøter en rapport til instituttleder. Disse dataene aggregeres i instituttvise rapporter og utgjør slik en del av grunnlaget for høgskolens årlige studiekvalitetsrapport. Resultater fra 15

17 temperaturmålinger (med unntak av kommentarer om navngitte personer), referater fra evalueringsmøter og instituttvise rapporter legges alle ut på høgskolens intranett. I tillegg til blokkvise temperaturmålinger og evalueringsmøter praktiserer skolen en del evalueringsrutiner som omfatter hele studentkull: En midtveis temperaturmåling i form av et spørreskjema gjennomføres etter de seks første semestrene på veterinærstudiet. Denne målingen skjer i løpet av de første to ukene av det sjuende semesteret. Resultatene fra målingen sendes til Studieutvalget for oppfølging på studieplannivå og til instituttledere og blokkansvarlige for bruk i det blokkvise kvalitetsarbeidet. En midtveisevaluering gjennomføres i det siste året på veterinærstudiet (differensieringsåret), da studentene velger én av fem fordypinger. I dokumentet Studentevaluerings- og rapporteringsrutiner nevnes det at dette opplegget er under endring som følge av de erfaringene man har gjort med det. På dyrepleierstudiet foretar kvalitetsrådgiver en evaluering etter første studieår i form av en temperaturmåling. Det praktiseres en sluttevaluering ved slutten av gjennomført studium på dyrepleier- og masterstudiet. Resultatene av sluttevalueringen på dyrepleierstudiet legges (med unntak av sensitiv informasjon) ut på intranettet, og forhold av betydning for studieplaner formidles til Studieutvalget. I rutinene for veterinærstudiet er det også lagt opp til en evaluering ved slutten av studiet, men denne vil først bli gjennomført i 2007/08. Som nevnt i underkapittel 3.1 er det til dels betydelige innslag av praksis i veterinær- og dyrepleierstudiene. På veterinærstudiet foregår det meste av praksisen internt på NVHs klinikker, men det er også noe ekstern praksis. På dyrepleierstudiet er praksisen overveiende ekstern. Rutinene for evaluering av intern praksis følger til dels det samme hovedmønsteret som gjelder for den blokkbaserte undervisningen. Samtidig eksisterer det også egne rutiner for evaluering både av intern og ekstern praksis, blant annet i form av jevnlige møter, rapportskriving og journalføring. Disse praksis-spesifikke rutinene er i liten grad inkorporert i dokumentasjonen av kvalitetssikringssystemet. Utdanningene ved NVH underlegges regelmessig eksterne, internasjonale vurderinger. Veterinærutdanningen skal evalueres minst hvert sjuende år av EAEVE (European System of Evaluation of Veterinary Training); forrige vurdering av denne typen fant sted i På samme måte nevnes det i kvalitetshåndboka at dyrepleierstudiet skal gjennomgå en fagevaluering i regi av ACOVENE (Accreditation Committee of Veterinary Nursing Education) minst hvert sjuende år fra Den første ACOVENE-evalueringen ble gjennomført vårsemesteret Kvalitetshåndboka og den øvrige dokumentasjonen inneholder informasjon om hvem som har det operative ansvaret for å analysere og rapportere resultater fra de forskjellige typene evalueringer. På bakgrunn av resultatene fra studentevalueringene, eventuelle rapporter fra praksisperioder samt data om eksamensresultater, studentframmøte og -deltakelse leverer blokkansvarlig (evt. eksamensfag- eller kursansvarlig) en selvevaluering til instituttleder i etterkant av hver blokk (evt. studieår). Ut fra de innkomne rapportene utarbeider hver instituttleder en rapport som i sin tur danner del av grunnlaget for og er med som vedlegg til NVHs årlige studiekvalitetsrapport. 16

18 Når det gjelder de eksterne evalueringene av skolens utdanninger, angir kvalitetshåndboka at også disse skal følges opp for å sikre kvaliteten ved studieprogrammene. På bakgrunn av den siste EAEVE-evaluering av veterinærutdanningen er det utarbeidet en oppfølgingsplan, og status for oppfølgingen av denne evalueringen er oppsummert i kvalitetsrapporten for 2005/06. Rutiner for oppfølging av kvalitetssvikt Under nøkkelelementet undervisningskvalitet spesifiserer kvalitetshåndboka (s. 20) at kvalitetssvikt skal følges opp på lavest mulig nivå i organisasjonen, og at alle ved høgskolen har ansvar for at dette blir gjort. Dersom det skulle være indikasjoner på «alvorlig kvalitetssvikt», er det rektor som er ansvarlig for oppfølging av dette. Kvalitetshåndboka gir ingen klar definisjon på hva som betraktes som henholdsvis kvalitetssvikt og alvorlig kvalitetssvikt. Den spesifiserer likevel under overskriften «Etablert avvikshåndtering» at det skal rapporteres dersom strykprosenten på en eksamen overstiger 15 % på veterinærstudiet eller 30 % på master- og dyrepleierstudiet. I tillegg inneholder systemet som nevnt over formuleringer om at dersom skåren på en temperaturmåling avviker negativt fra normalen, bør dette følges opp særskilt. I intervjuene komiteen foretok under institusjonsbesøket, kom det også opp andre eksempler på hva som oppfattes som kvalitetssvikt og/eller avvik. Ett eksempel som ble nevnt, var at dersom det oppstod problemer i forbindelse med ekstern studentpraksis, tok man dette opp i samtaler mellom studenten, den ansvarlige på klinikken og eventuelt representanter for NVH. Læringsmål Under institusjonsbesøket kom det flere ganger opp at både undervisningsansvarlige og studenter opplever formuleringen av læringsmål for de enkelte undervisningsenhetene som problematisk. Enkelte studenter mente at læringsmålene en del ganger var for lite konkrete, og at dette kunne være noe av årsaken til at man på en del av høgskolens eksamener har en relativt høy strykprosent (opp mot og i noen tilfeller over 30 %). I intervjuet med instituttlederne kom det fram at det foregår diskusjoner blant underviserne om hvilket detaljeringsnivå læringsmålene bør ha, og også at noen undervisere opplever det som uvant og vanskelig å definere læringsmål i det hele tatt. I noen tilfeller har innføringen av ny studieplan på veterinærstudiet ført til tverrfaglig samarbeid om å etablere lik praksis på dette området, for eksempel innen undervisningsblokker, men det er fortsatt stor variasjon mellom høgskolens forskjellige enheter. I intervjuet med studieutvalget fikk komiteen opplyst at utvalget nylig hadde tatt initiativ til et kurs om læringsmål, nettopp på bakgrunn av at mange undervisere hadde et lite bevisst forhold til dette. Resultatkvalitet og problemstillinger rundt høy strykprosent NVH har som målsetting at studentene i gjennomsnitt skal produsere 55 studiepoeng per år. I Rapport og planer ( ) (s. 8) rapporteres det at produksjonen per registrert student inkludert deltidsstudenter på masterprogrammene var 52,5 poeng. Gjennomsnittsproduksjonen per veterinærstudent var 55,75 poeng. I samme dokument (s. 11) nevnes det at NVH praktiserer tett oppfølging av studenter som ikke følger normal progresjon; disse studentene blir innkalt til møte med Studieavdelingen for utarbeiding av individuelle studieplaner. 17

19 På tross av den relativt høye gjennomsnittlige studiepoengsproduksjonen ved høgskolen, er problemer rundt høy strykprosent på enkelte eksamener spesielt på teoriintensive basalfag et tema som går igjen i dokumentasjonen og som også ble tatt opp flere ganger under intervjuene. Årsrapporten om studiekvalitetsarbeidet for 2005/06 viser at enkelte blokker både på veterinær- og dyrepleierstudiet hadde en strykprosent på over 30, og at av de veterinærstudentene som begynte høsten 2005, var det 54 % som strøk til en eller flere eksamener i løpet av sitt første studieår. Fra høgskolens side blir det påpekt at det antakelig ligger flere og sammensatte årsaker bak den høye strykprosenten. Studentene hevder at det ofte er et misforhold mellom læringsmål, pensum og eksamen. Faglærere mener på sin side at studentenes arbeidsinnsats ikke alltid er så høy som man burde kunne vente, og at dagens studenter i mindre grad enn tidligere er forberedt på den typen faktainnlæring som preger en del av de teoretiske blokkene ved NVH. Et annet forhold som mange peker på, er at kontinuasjonseksamener tradisjonelt har vært lagt til tidspunkter da de studentene det gjelder er i gang med undervisningen i en ny blokk. Dette har medført en uheldig dominoeffekt, i og med at forberedelsene til kontinuasjonseksamen har gjort at studentene har kommet bakpå også i neste blokk. I studiekvalitetsrapporten for 2005/06 blir problemene rundt strykprosenten framhevet som ett av to særlige forbedringsområder, og det blir nevnt en rekke tiltak for å bedre situasjonen på dette området. På et overordnet plan dreier det seg om å høyne undervisernes pedagogiske kompetanse for å gjøre dem bedre i stand til å tilrettelegge for studentenes læring og å gjennomgå og eventuelt revidere blokkenes pensum, undervisningsopplegg og vurderingsformer. Under institusjonsbesøket ble det nevnt flere konkrete endringer som er foretatt, blant annet justeringer i eksamensordninger og innføring av nye arbeidsmåter med studentkollokvier. Det ble også opplyst at tidspunktene for kontinuasjonseksamener er blitt endret, og at dette har hatt positive konsekvenser for strykprosenten. Kvalitetshåndboka slår fast at det skal gjennomføres arbeidsmarkedsundersøkelser av veterinær- og dyrepleierutdanningene minst hvert femte år. På veterinærsiden ble en slik undersøkelse sist foretatt i 2004, på dyrepleiersiden i Administrerende direktør er ansvarlig for gjennomføringen. Informasjon til studentene I studiekvalitetsrapporten for 2005/06 bemerker NVH at studentevalueringene avspeiler en viss misnøye blant studentene når det gjelder den informasjonen de får om forhold rundt studiene. Også i de samtalene komiteen hadde med studenter under institusjonsbesøket, ble det pekt på at det varierer en del i hvilken grad studentene mener de får riktig informasjon til rett tid. For eksempel kan det nevnes at noen studenter hadde opplevd gjentatte kontrabeskjeder om endringer av timeplaner, mens andre ikke hadde fått beskjed om slike endringer i tide. Fra høgskolens side er det lagt opp til at intranettet skal fungere som den primære informasjonskanalen ut til studentene, i tillegg til den informasjonen som er tilgjengelig gjennom det nettbaserte kvalitetssystemet. 3 Langt på vei synes dette å fungere bra, men på bakgrunn av studentenes uttalelser kan det altså virke som om man fortsatt har et stykke igjen før kvalitetskravet på dette feltet er oppfylt. Det synes imidlertid klart at høgskolens ledelse er oppmerksom på dette. Et annet forhold som ble tatt opp av enkelte studenter under besøket, var at brukergrensesnittet til det nettbaserte kvalitetssystemet ble 3 På masterstudiene har man dessuten tatt i bruk den digitale læringsplattformen it s learning, som studentene synes å være godt fornøyde med. 18

20 oppfattet som mindre brukervennlig; det ble hevdet at liten skrift og kronglete oppsett gjorde systemet vanskelig å finne fram i, og det ble også påpekt at systemet ikke har noen søkefunksjon. Studentene tok under besøket også opp at de savnet tilgang til sensorveiledninger. I omtalen av punktet studieinformasjon i studiekvalitetsrapporten for 2005/06 skriver høgskolen at man mener at mye kritikken på informasjonsområdet henger sammen med at prosessen med å utarbeide og innføre ny studieplan for veterinærstudiet har tatt for lang tid. I samme rapport utpekes informasjon og ledelse av veterinærstudiet som ett av to spesielle fokusområder for studieåret 2006/07. Utvikling av nye studieprogrammer Som det framgår ovenfor, er utvikling av nye studieprogrammer ved NVH et av nøkkelelementene innen området program- og resultatkvalitet, og kvalitetshåndboka inneholder informasjon om rutiner og ansvarsplassering på dette feltet. Ved evalueringstidspunktet foregikk det ikke konkret arbeid med etablering av nye studier ved høgskolen, men i studiekvalitetsrapporten for 2005/06 (s. 34) opplyses det at et masterstudium i arktisk veterinærmedisin er i utredningsfasen. Program- og resultatkvalitet: komiteens vurdering Rutinene for studentevalueringer ved NVH sikrer etter komiteens vurdering i all hovedsak tilfredsstillende innhenting, behandling og akkumulering av informasjon. I lys av de mange forskjellige evalueringstypene som praktiseres ved høgskolen, kunne man i utgangspunktet frykte en viss evalueringstrøtthet blant ansatte og studenter. Ut fra den informasjonen komiteen fikk under intervjuene synes imidlertid ikke dette å være noe stort problem, med mulig unntak av de studentkullene som var først ute med de nye rutinene og dermed fikk rollen som «prøvekaniner» for det nye systemet. Derimot ble det i intervjuene flere ganger framhevet at man så en klar nytteverdi av evalueringene. Komiteen noterte seg på den annen side også enkelte punkter i forbindelse med evalueringsrutinene der det synes å være rom for forbedringer: For det første varierer det en del i hvilken grad studentene mottar tilbakemelding på de evalueringene de deltar i. For å sikre studentenes fortsatte engasjement, er det viktig at de i en eller annen form får vite hvordan høgskolen tar til seg det som kommer opp i evalueringene. Det bør også gjøres rede for eventuelle tiltak som vil bli gjennomført i lys av evalueringene, eventuelt hvorfor foreslåtte tiltak ikke vurderes som nødvendige. Selv om slik tilbakemelding i noen grad blir gitt ved NVH i dag, er det etter komiteens syn rom for større grad av systematikk på dette området. For det andre mottok komiteen blandede signaler fra studentene når det gjaldt praktisering av underveisevalueringer av undervisningen. Som nevnt åpner NVHs system i dag for at det holdes evalueringsmøter ikke bare i etterkant av blokkene, men også underveis dersom det er ønske om det. Denne muligheten var ukjent for mange av de intervjuede studentene, og generelt synes det som om evalueringsmøter på de fleste blokker bare skjer etter at undervisningsblokken er avsluttet. Enkelte blokker praktiserer likevel underveisevaluering på fast basis. Slik komiteen ser det, bør høgskolen sørge for å gjøre muligheten for underveisevaluering bedre kjent, og det bør også vurderes om slik evaluering i en eller annen form bør gjøres obligatorisk, i hvert fall i blokker av en viss størrelse. 19

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH Kurs for studenttillitsvalgte Organiseringen av NVH UH-loven Bestemmer hvordan universitet og høgskoler skal være organisert Enhetlig ledelse Todelt ledelse Demokratisk representasjon i styrer, nemnder,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Mandat for programråd/studieutvalg

Mandat for programråd/studieutvalg FS-58/203 Mandat for programråd/studieutvalg Møtedato: 29. november 203 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Notat fra prorektor ved NVH, Halvor Hektoen Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret 2011/2012 Studiesjef Ann Kristin Egeli Norges veterinærhøgskole Institutt for basalfag og akvamedisin Saksbehandler: Mona Aleksandersen Dato: 19. oktober 2012 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Håndbok for studenter (Versjon august 2012)

Håndbok for studenter (Versjon august 2012) Håndbok for studenter (Versjon august 2012) 1 2 OM HÅNDBOKEN 3 NY STUDENT PÅ NVH 4 Opptak og mottak 4 Kort introduksjon til oppbygging av NVH og studieorganisering. 4 Informasjon ved studiestart 5 STUDIEADMINISTRATIVE

Detaljer

Søknad om fritak for instituttstyrer

Søknad om fritak for instituttstyrer FS-128/2013 Søknad om fritak for instituttstyrer Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot Vedlegg: 1. Søknad fra instituttlederne ved NVH 2. Utdrag

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2011/v2012. Vedtatt av Styret 13.12.2012. NVH, november 2012, Ann Kristin Egeli

NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2011/v2012. Vedtatt av Styret 13.12.2012. NVH, november 2012, Ann Kristin Egeli NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2011/v2012 Vedtatt av Styret 13.12.2012 NVH, november 2012, Ann Kristin Egeli Innledning... 4 Oppsummering: Studiekvalitet 11/12... 5 Rapportering

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

NMBU veterinærhøgskolen. Håndbok for studenter

NMBU veterinærhøgskolen. Håndbok for studenter NMBU veterinærhøgskolen Håndbok for studenter Sist endret: 01.04.2014 1 OM HÅNDBOKEN 2 NY STUDENT PÅ NMBU VETERINÆRHØGSKOLEN 3 Opptak og mottak 3 Kort introduksjon til oppbygging av NMBU veterinærhøgskolen

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011. Vedtatt av Styret. NVH Sfaraad november 2011

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011. Vedtatt av Styret. NVH Sfaraad november 2011 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011 Vedtatt av Styret NVH Sfaraad november 2011 Innledning...5 Oppsummering: Studiekvalitet 10/11...6 1. Styringskvalitet...8 1.1 Kvalitetssystem

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Har du lyst til å bli veterinær eller dyrepleier? Eller forske på smitte mellom dyr og mennesker, trygg mat og andre spennende

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012 Instituttets selvevaluering av undervisningen 2011 Navn på instituttet: Institutt for Produksjonsdyrmedisin, ProdMed

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE 2011 2013 VERDIGRUNNLAG: NVH en RAUS organisasjon Respektfull Ambisiøs Uavhengig Samarbeidende ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ikke formulerte

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Rapport og planer (2010 2011)

Rapport og planer (2010 2011) Rapport og planer (2010 2011) Innholdsfortegnelse 1 STYRETS VURDERING AV EGET ARBEID...4 2 RESULTATRAPPORTERING FOR 2010...7 2.1 Kort sammendrag 2010 og tanker om 2011... 7 2.2 Saker som ikke er underlagt

Detaljer

Vedtatt av Fakultetstyret xxxx

Vedtatt av Fakultetstyret xxxx NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2014/v2015 Vedtatt av Fakultetstyret xxxx NMBU Veterinærhøgskolen, 16. oktober 2015, Ann Kristin Egeli 2 Innledning...4 Samlet

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

ALL- OG STIFTELSESMØTE 07.04.14

ALL- OG STIFTELSESMØTE 07.04.14 ALL- OG STIFTELSESMØTE 07.04.14 Agenda Velge møteleder og referent Studentdemokrati - trenger vi det? Studentdemokratiet ved Psypro i dag Forslag til ny organisering Gjennomgang av vedtekter Universitetsloven

Detaljer

UTKAST TIL BUDSJETT 2013 VETERINÆRMEDISINSK STUDENTUTVALG

UTKAST TIL BUDSJETT 2013 VETERINÆRMEDISINSK STUDENTUTVALG UTKAST TIL BUDSJETT 2013 VETERINÆRMEDISINSK STUDENTUTVALG INNTEKTER Støtte fra skolen kr 120 000,00 Støtte fra Velferdstinget kr 25 000,00 Sum kr 145 000,00 UTGIFTER Lag og foreninger kr 110 000,00 Støtte

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Innledning Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi Februar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for

Detaljer

Institutt for sports- og familiedyrmedisin

Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for sports- og familiedyrmedisin Til: Utdanningsleder Ann Kristin Egeli Fra: Ann Margaret Grøndahl Instituttleder SportFaMed Studiekvalitetsrapport SportFaMed - for 2011/2012 I veterinærstudiet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i Vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Etatsstyring 2010 Tilbakemeldinger til institusjonen iii

Etatsstyring 2010 Tilbakemeldinger til institusjonen iii Etatsstyring 2010 Tilbakemeldinger til institusjonen iii Etatsstyringsmøtet med Norges veterinærhøgskole Tid: 9.00-11.00 Dato: 12. april 2010 Sted: KD y 4098 Møtedeltakelse fra institusjonen: Yngvild Wasteson,

Detaljer

NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014

NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014 NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014 Lagt frem for Fakultetstyret 25.11.2014 NMBU Veterinærhøgskolen, november 2014, Ann Kristin Egeli 2 Innledning...4 Oppsummering:

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 230512 Revidert på fullmakt 310512, Tone Reistad, NHHE 1 1. Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Mandat og sammensetning av utvalgene

Mandat og sammensetning av utvalgene FAST 11-16 VEDLEGG 1 Mandat og sammensetning av utvalgene Studiekvalitetsutvalg på fakultetsnivå: Mandat i. Studiekvalitetsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. ii. Styret delegerer myndighet

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45 Til medlemmer av LMU: Ida Skjerve (leder) Jan Høiberg Brit Ørum Østmo Terje Grandahl Frode Fjeldseth Ellisiv Ulrikke Rasmussen Pedersen Fellestjenesten Postadresse: 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Bjørknes Høyskole Kvalitetshåndbok Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Sist revidert mars 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 4 Kvalitetssikringssystemet 4 Verktøy

Detaljer