Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret 2011/2012

Transkript

1 Studiesjef Ann Kristin Egeli Norges veterinærhøgskole Institutt for basalfag og akvamedisin Saksbehandler: Mona Aleksandersen Dato: 19. oktober 2012 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret 2011/2012 Rapporten er basert på rapporter fra blokkansvarlige og studentevalueringer, i tillegg til diskusjoner med undervisere og framdriftsrapporter for stipendiatene. BasAMs ledergruppe diskuterte forslaget til Studiekvalitetsrapport i sitt ledermøte hvor studentene Bakøy og Liebe deltok. En del av innspillene som kom fram på møtet er tatt med i denne versjonen. Rapporten er skjematisk og basert på aktiviteter i kvalitetssystemet. Status, vurderinger og tiltak er beskrevet under aktiviteter som er relevante for instituttet. I veterinærstudiet har BasAm ansvar for fire undervisningsblokker (Blokk 1 Dyrenes biologi, Blokk 2 Cellebiologi, Blokk 4 Anatomi og fysiologi og Blokk 5 Ernæringslære. I tillegg bidrar instituttet med undervisning i Blokk 3 Populasjonsmedisin, Blokk 6 Almenn sykdomslære, samt i 7. semester og 8. semester i fagene spesiell patologi, klinisk patologi og akvamedisin. I differensieringåret i 10. og 11. semester er instituttet ansvarlig for differensieringsretningene akvamedisin og prosjektrelatert retning. Instituttet er også ansvarlig for flere fordypningsoppgaver for studenter med annen differensieringsretning. I dyrepleierstudiet har instituttet ansvar for blokken (Anatomi og fysiologi) og deltar også i undervisning i blokken Infeksjonslære. Det er behov for spesialisering innen to av instituttets fagområder, patologi og klinisk patologi. BasAm har i studieåret 2011/2012 tre spesialistkandidater under utdanning to i patologi og en i klinisk patologi. Det er videre betydelig doktorgradsutdanning ved instituttet. Pr september 2012 har BasAm 41 doktorgradsstudenter, hvorav 33 interne og 8 eksterne. I studieåret 2011/2012 har 4 stipendiater fullført doktorgradsstudiet. Kvalitetsområde 1: Styringskvalitet Mål for området: Styringssystemene ved NVH skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling. Overordnet ansvar: Adm.dir Nøkkelelement/ kvalitetskrav

2 1.1 Organisering av kvalitetsarbeidet Kvalitetskrav: Ansvaret for kvalitetsarbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer. Status: Instituttleder utarbeider rapport for instituttets fagområder etter selvevaluering fra blokkleder/undervisningsansvarlig. Vurderinger: Opplegget fungerer tilfredsstillende. De undervisningsansvarlige må påminnes om innsending av selvevaluering. Tiltak: Opprettholde opplegget med tilbakemelding fra blokkene. Forbedre rutiner for tilbakemelding fra undervisningsansvarlige i 7. og 8. semester Strategi og plandokumenter Kvalitetskrav: Strategier, plandokumenter og budsjettprosesser skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. 1.4 Regelverk Kvalitetskrav: NVHs regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. 1.5 Samfunnsrelevans Kvalitetskrav: NVH skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. Status: De veterinærmedisinske basalfagene har betydelig og klar samfunnsrelevans som nødvendige grunnsteiner for utdanning av veterinærer og dyrepleiere. Basalfagene er også av avgjørende betydning for grunnforskningen og de fleste anvendte forskingsprosjekter innen veterinærmedisin. Fagfeltene patologi og akvamedisin er i tillegg direkte samfunnsnyttige fagfelt som gir nødvendig kompetanse for stillinger i bl a kjøttkontroll og fiskehelsetjeneste. Vurderinger: Havbruksnæringen i Norge har et stort behov for veterinærer med fordypning og særskilte kunnskaper i akvamedisin og fiskehelse. Interessen for fagfeltet synes å ha vært økende de siste årene. I 2012 har 6 studenter valgt differensiering innen akvamedisin. I tillegg har 5 studenter valgt prosjektrelatert retning, og av disse vil 4 ha prosjektoppgaver knyttet til fiskehelse. Dette betyr at det i 2012 vil være 10 studenter med fordypningsoppgave innenfor dette temaet. For 2013 har 3 studenter valgt differensiering i akvamedisin og 4 har valgt prosjektrelatert retning. Instituttet forsøker å informere godt om fiskehelse, spesielt under feltkurset i 8. semester. Kursporteføljen planlegges utvidet høsten 2012, med kurs i fiskevelferd og klinisk ernæring hos fisk. Det er også planlagt et kurs i sjukdomskontroll (undervises i vårterminen). Tiltak: 1) Videreføre arbeidet for å øke antall studenter som velger differensieringsretningen akvamedisin. 2) Gi studentene som velger retningen akvamedisin incentiver i form av reisestipend 3) Videreføre prosjektrelatert retning og ha attraktive oppgaver bl a innen fiskehelse

3 1.6 Studentmedvirkning Kvalitetskrav: Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet skal bidra til høy kvalitet. 1.7 Årsrapport Kvalitetskrav: Årsrapporten for studiekvalitet skal gi oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Status: Underviserne mottar evalueringer fra studentene (møter med referansegrupper, midtveisevalueringer og temperaturmålinger). Forslag til studiekvalitetsrapport diskuteres med studentrepresentanter i møte med instituttets ledergruppe. Vurderinger: Evalueringene representerer et viktig korrektiv for underviserne. Forslag til forbedringer innføres så langt det er mulig. Møte med studenter for å diskutere forslaget til rapport er nyttig. Tiltak: Videreføres som i dag Status: Instituttet sender inn årlige rapporter til studiesjef. Vurderinger: Rapportering fokuserer på undervisning og mulige forbedringer og bevisstgjør både undervisningsansvarlige og instituttleder. Tiltak: Videreføres som i dag. Kvalitetsområde 2: Inntakskvalitet Mål for området: NVH skal ta opp de beste studentene på sine studietilbud og gjennomføre opptaket på kvalitativ god måte. Overordnet ansvar: Adm. Dir. Nøkkelelement/ kvalitetskrav 2.1 Omdømme Kvalitetskrav: NVH skal gi et riktig og positivt bilde av NVH som studiested Søkerne Kvalitetskrav: NVH skal gi mulige søkere god og riktig informasjon om studier og framtidige yrkesmuligheter. 2.3 Opptak Kvalitetskrav: NVH skal ha et rettferdig og riktig opptak av studenter 2.4. Mottak Kvalitetskrav: NVH skal gi opptatte god informasjon og mottakelse

4 Kvalitetsområde 3: Program- og resultatkvalitet Mål for området: Undervisningen ved NVH skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NVHs fagområder. Overordnet ansvar: Rektor Nøkkelelement/ kvalitetskrav

5 3.1 Studieinformasjon og ledelse Kvalitetskrav: Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. Status: Studentene har god tilgang til nødvendig informasjon om studiene. Vurderinger: Instituttets undervisere er overveiende flinke til å legge ut informasjonsmateriell på Hippocampus i god tid før undervisningen gis. Temperaturmålingene viser at det finnes enkelte unntak, og dette tas opp med de underviserne det gjelder. I undervisningen på feltkurset i Hjelmeland får studentene informasjon om hvilke muligheter og karriereveier som finnes i akvamedisin. Tiltak: Videreføres som nå.

6 3.2 Studieprogramkvalitet Kvalitetskrav: NVH skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. Status: Evalueringsresultatene i de fagene som instituttet har ansvar for følges opp så godt det lar seg gjøre. Svarprosenten på temperaturmålingene har stort sett vært ganske bra, spesielt tidlig i studiet. I studieåret 2011/2012 har tilbakemeldingen variert mye: det var 69 respondenter på Dyrenes biologi, men dessverre bare 15 respondenter på 8. semester. Møtene med referansegruppene er verdifulle, og tilbakemeldingene tyder på at undervisningskvaliteten innenfor de fleste av blokkene som BasAm har ansvar for er god. Vurderinger: På bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter og blokkansvarlige gis følgende vurderinger av undervisningen: Veterinærstudiet: Blokk 1 Dyrenes biologi: Studentene er fornøyde med blokken og over 75 % sier de vurderer blokken som bra eller svært bra. Mer enn 80 % sier at blokken økte deres motivasjon for studiet. Studentene synes blokken er oversiktlig, lite stressende og med stor grad av diversitet, og en fin blokk å starte med. Læringsmål og læringsutbytte vurderes som bra både av studenter og blokkleder. Det er imidlertid slik at de som har biologi fra videregående skole føler at de lærer ganske lite ift dem som ikke har hatt biologi tidligere. Studentene er fornøyd med gruppearbeid og praktisk undervisning. Den praktiske delen ble vurdert som meget lærerikt og givende. Blokken har også noen forelesninger som blir hengende litt i løse luften, og det må tydeliggjøres hvordan det er tenkt at forelesningene skal fungere. Studentene arbeidet i grupper uten veileder og det ble levert inn skriftlige gruppeoppgaver. Blokkleder mener det er svært uheldig at studentene ikke får tildelt e-postadresse før helt på slutten av blokken. En del studenter synes noen av spørsmålene i gruppeoppgavene var uklare. Studentene meldte også tilbake om at noen Powerpointpresentasjoner var dårlige. I diskusjonsmøte med studentene kom det fram et ønske om kurs i studieteknikk før de større blokkene starter opp. Stryk: 0 %. Tiltak neste år: - Ønske om at studentene får e-postkonto umiddelbart etter oppstart. - Informere om forelesningsemnene på forhånd og be studentene forberede seg før forelesningene. Blokk 2 Cellebiologi: Studentene oppfatter denne som en stor og tung blokk tidlig i studiet. Gruppearbeidet fungerte rimelig bra, og studentene velger selv grupper. «Høringskollokviene» fikk middels god evaluering. I diskusjonsmøte med studentene kom det fram at disse var spesielt verdifulle. Informasjon og organisering av blokken var god, det samme var informasjonen på Hippocampus. Studentene bruker MYE tid på blokken. Det er ulike oppfatninger når det gjelder læringsmålene. Brakka er ikke optimal for kollokvier. Eksamen: 63 av 67 studenter møtte til eksamen. Det var ganske gode resultater i år, 37 % fikk A eller B. Stryk: 10 % Tiltak neste år: - Videreføre de endringer som tidligere er foretatt (dette blir det tredje året), før evt nye endringer vurderes. - Justere timeplanen så det er minimum to dager mellom forelesninger og kollokvier slik at studentene kan innarbeide stoffet. - En ny underviser vil delta neste undervisningsår, informere og følge opp denne personen.

7 Blokk 4 Organrettet anatomi og fysiologi: Studentene gir blokken god kritikk, men en generell betraktning som går igjen ved mange tilbakemeldinger er at det er svært mye stoff som skal inn på relativt begrenset tid. Studentene opplever presset som stort og bruker MYE tid på blokken. Det er vanskelig å prioritere hva som skal undervises når tiden til disposisjon er så begrenset. Underviserne bruker mye tid på eksamen da det er to eksamener knyttet til blokken, en om våren og en hovedeksamen om høsten. Studentene som deltok i diskusjonsmøte mener det må være en eller annen form for test før sommerferien da dette er viktig for innlæringen. Studentene tok opp i diskusjonsmøtet at fisk ofte fikk lite fokus i mange fag tidlig i studiet, undervisningen om fisk kom ofte sist og fikk lite tid. Studentene mener også at man bør fokusere mer på fiskog akvakultur, kanskje ved å hente inn folk fra næringa til undervisning/motiveringsmøte e.l. Undervisningsmetodene som benyttes er forelesninger, kollokvier og kurs, og studentene er stort sett fornøyd med dette. Mange studenter (>65 %) mener læringsutbyttet er ganske bra eller bra, mens det er noe variert tilbakemelding på læringsmålene (mer enn 20 % mener de er noe dårlig eller dårlig). Studentene gir også varierende tilbakemeldinger på gruppearbeidet. Det er ønske om å rydde mer tid både til organisert undervisning og lesetid for studentene. Litteratur og utdelt materiale vurderes som meget bra, både av studenter og blokkleder. På spørsmålet om trivsel på NVH så langt svarer hele 49,2 % at de trives svært bra! Stryk: 9 % Tiltak neste år: - Ha en gjennomgang av læringsmålene med tanke på forbedringer - Vurdere om det er behov for to eksamener i blokken - Vurdere om hovedeksamen kan forenkles Blokk 5 Ernæringslære: Blokken får god evaluering, og 88 % av studentene gir score 4 eller bedre på totalvurdering. Blokkleder mener grupperommene er for dårlige. Noen av forelesningssalene har ikke tilfredsstillende tavle. Studentene liker tavlebruk og det bør være krittavler. Studentene er stort sett godt fornøyde med undervisningsmetoder og læringsutbytte, og blokken virker motiverende. Blokkleder kommenterer at det er noe høyere strykprosent enn tidligere og også noe lavere karakterer og mener det kan ha sammenheng med store kull og flere erstatningsstudenter. Kursets plassering er ikke optimal, og blokkleder mener en plassering sist i semesteret kan være gunstig. Læringsmålene synes brukt i liten grad av studentene. Studentene er godt fornøyd med underveistest, med organiseringen av blokken og for tavlebruk i undervisningen. Blokkleder vurderer å få til en utflukt til en forprodusent og besetninger. Eksamensrettingen er tidkrevende. Det finnes ikke egnede lærebøker i faget, og det brukes et kompendium. I diskusjonsmøtet sier studentene at de ønsker å fortsette blokkundervisningen slik som i dag, dvs gjøre seg ferdig med en blokk før den neste påbegynnes. Studentene etterlyste fasit på tidligere eksamener, noe de anser nyttig i eksamensforberedelsene. Stryk: 8 % Tiltak neste år: - Ønske at det sees på muligheten for å plassere blokken litt seinere i semesteret - Arrangere utflukt til forprodusent og til besetninger - Legge kompendiet ut på Hippocampus - Vurdere omlegging av eksamensoppgaver slik at rettingen blir lettere - 7. og 8. semester - Patologi Faget vurderes som svært krevende for studentene da det er et stort pensum og sammensatt av teoretiske og praktiske ferdigheter. Det er en utfordring at det er satt av minimalt med tid til kun å lese patologi før eksamen. Mindre endringer av eksamen ble gjennomført våren Prestasjonene i faget er noe ujevne.

8 Selve patologien undervises sammen med mange andre fag og undervisning foregår nesten helt fram til eksamen. Faglærer mener studentene i beskjeden grad benytter læringsmålene. Undervisningen omfatter forelesninger, praktisk obduksjonsundervisning, demonstrasjoner av patologisk materiale og noe histologiundervisning. Histologiundervisningen er i stor grad lagt opp som et selvstudium. Antall uker med praktisk patologiundervisning anses som nødvendig. Økt antall studenter pr gruppe har redusert studentenes praktiske trening noe, men treningen i å vurdere patologiske forandringer opprettholdes. Læreboken er noe voluminøs og ustrukturert, det er derfor laget leseveiledning til noen av kapitlene. Det er et potensielt problem med tilgang til dyr for obduksjonsundervisningen Det er viktig at klinikkene får eiernes tillatelse til å foreta obduksjoner. Stryk: 9 % skriftlig, 5 % praktisk Tiltak neste år: - Forbedre formidlingen til studentene av hvilke krav som stilles - Tilrettelegge bedre for selvstudium i histopatologi - Om mulig øke den undervisningsfrie perioden før eksamen - Oppdatere noen av kompendiene 8. semester - Akvamedisin: Faget vurderes ikke som krevende for studentene, men det er nok mange av studentene som har begrenset interesse for faget, i utgangspunktet. Det ligger en utfordring i at forelesningene gis helt i starten av semesteret hvoretter studentene gjennom rotasjon har et par dagers undervisning i histologi/histopatologi gjennom vårsemesteret. Den kursmessige undervisningen er så helt mot slutten og eksamen avlegges mot slutten av juni. Dette skaper lite kontinuitet for studentene. Forelesningene har preg av oversiktsforelesninger og påpeking av viktige sykdommer/lidelser hos oppdrettsfisk (laks). Det er for tiden for dårlig skriftlig materiale som deles ut (kun forelesningsnotater/-støttenotater) og dette må bedres, noe som vi også er i gang med. Den kursmessige undervisningen på Hjelmeland (feltkurs) er en intens og lærerik uke for studentene. Her ligger mye av undervisningsansvaret på Marine Harvest sammen med vår undervisningsansvarlig. Studentenes tilbakemelding er gjennomgående god, men med områder for forbedringer. Tiltak til neste år: - Forelesningsnotatene er en av dem og de kan forbedres ved at de blir ennå mer detaljerte og poengterte. - Forelesningene bør også gjøres mindre preg av sitering av forskningsresultater og knyttes mer opp mot praktiske problemer. - Det bør også utarbeides bedre notater fra undervisningen på Hjelmeland. - Undervisningen i histopatologi beholdes, men vil endres på sikt. Differensieringsretning akvamedisin (10. og 11. semester): Arbeidet med fordypningsoppgavene går bra. Det er alltid en utfordring å få nok oppgaver som studentene kan velge blant, samt å gjøre oppgavene tilstrekkelig varierte mhp. teoretisk vinkling versus praktisk tilsnitt. Veilederne fungerer bra, men det er relativt få som deltar. Studentene gir gjennomgående gode tilbakemeldinger på kursene. Ansvarlig for retningen mener det er en utfordring å gjøre kursene tilstrekkelig praktisk anvendte. Tiltak neste år: - Innføre nye kurs i fiskevelferd, klinisk ernæring og sykdomskontroll

9 Dyrepleierstudiet: Anatomi og fysiologi: Studentene mener at læringsmålene er for omfattende i forhold til avsatt tid i blokken. Studenter uten fagbakgrunn fra biologi sliter med å tilegne seg stoffet. Studentene vurderer blokken som interessant, og mer enn 70 % gir en score fra 4-6. Studentene mener det er mye pugging og at det burde vært lagt mer vekt på forståelse av stoffet. Læringsutbyttet oppleves og vurderes som til dels mangelfullt. Det er varierende oppfatning av læringsmålene blant studentene. Blokken gjennomføres ved bruk av forelesninger, praktiske kurs, disseksjonsdemonstrasjoner og kollokvier. Studentene mener at 2 timer undervisning pr dag er for lite. Auditorieundervisningen har vært hemmet av IT-problemer. Studentene ønsker mer tavleundervisning. En stor andel studenter (15 stk) krevde etter eksamen begrunnelse for sitt eksamensresultat. Stryk: 12,5 % Tiltak neste år: - Forbedre innledningsvis orientering til studentene - Se på muligheten ved bruk av f. eks. smågriser for demonstrasjoner av dyrenes anatomisk-funksjonelle oppbygging - Gjennomgang og eventuelle forbedringer av læringsmål 3.3 Studienes vurderingsog sensurordning Kvalitetskrav: Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. Status: Strykprosenten er lav i de fleste blokkene som instituttet har ansvar for. Tiltak: Vurdere endring til mindre arbeidskrevende eksamensformer i anatomi/fysiologi og ernæringslære 3.4 Undervisningskvalitet Kvalitetskrav: Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. Status: Instituttenes undervisningsperioder og vurderinger (eksamen) er gjennomført i tråd med planene. For mer informasjon, se pkt. 3.2 Studieprogramkvalitet Vurderinger: Læringsmålene synes å treffe ganske godt i de blokker instituttet har ansvar for. Tiltak: Se pkt Resultatkvalitet Kvalitetskrav: Studiene skal kunne fullføres innen normert tid med kvalitativt godt resultat 3.6 Etisk bruk av dyr i undervisning Kvalitetskrav: Bruk av dyr i undervisningen skal følge en høy etisk standard. Status: Instituttet bruker selvdøde/avlivede dyr i deler av undervisningen. Vurderinger: Dette skjer på en etisk og dyrevernsmessig riktig måte. Noen studenter reserverer seg mot forbruk av dyr i undervisningen, som f eks i fysiologikurset Tiltak: Videreføre dagens ordninger. 3.7 Utvikle nye studieprogram Kvalitetskrav: Nye studieprogram skal holde høy kvalitet og bidra til å dekke samfunnets behov for veterinærog biomedisinsk kompetanse.

10 Kvalitetsområde 4: Internasjonalisering. Mål for området: NVH skal være en internasjonalt orientert skole, og en aktiv pådriver for student- og lærermobilitet. Overordnet ansvar: Rektor Nøkkelelement/ kvalitetskrav 4.1 Internasjonal policy Kvalitetskrav: NVH skal være internasjonalt orientert og bruke dette blant annet til å styrke kvaliteten på sine studier. 4.2 Internasjonalt samarbeid Kvalitetskrav: NVHs inngåtte avtaler og deltaking i programmer skal bidra til godt samarbeid og tilrettelegging for mobilitet. 4.3 Internasjonal mobilitet Kvalitetskrav: Lærer- og studentmobilitet skal bidra til å internasjonalisere NVH og samtidig gi deltakende lærer og student en kvalitativt god opplevelse. Status: Ved instituttet er det særlig ph.d. studenter som har utenlandsopphold av lengre varighet. Studentutveksling i 8. semester er fra og med 2010 knyttet til noen av instituttets fagområder (akvamedisin og patologi). Dette har fungert tilfredsstillende. I tillegg har det vært utenlandske studenter med på undervisningen i akvamedisin på Hjelmeland, antallet har variert noe fra år til år. Tiltak: Videreføre opplegget i 8. semester for utvekslingsstudenter Kvalitetsområde 5: Rammekvalitet 5.1 Akademiske ressurser Mål for området: Ved NVH skal studenten ha tilgang til akademiske ressurser som holder god faglig og pedagogisk standard. Overordnet ansvar: Rektor/Adm.dir Nøkkelelement/ kvalitetskrav Kompetanse hos undervisningspersonalet Kvalitetskrav: Undervisningspersonalet skal ha høy faglig og pedagogisk kompetanse. Status og vurderinger: Oversikt over det vitenskapelige personalet ved BasAm Antall Kvinner Menn Forskere Stipendiat Førsteamanuensis Professor Universitetslektor Postdoktor Spesialistkandidat Instituttet har en relativt stor andel ansatte i midlertidige stillinger. Mange av de

11 midlertidige stillingene har ingen undervisningsoppgaver. I professorgruppen er det fortsatt en stor overvekt av menn. Instituttet har også få kvinner i fast førsteamanuensisstilling. BasAm er opptatt av å tilrettelegge spesielt for karriereutvikling for kvinner. Den faglige kompetansen hos undervisningspersonalet er generelt høy, og de aller fleste faste vitenskapelige ansatte og også noen midlertidig ansatte har kurs i pedagogikk. Enkeltundervisere blir fulgt opp med kollegasamtaler og i medarbeidersamtaler i de tilfeller der studentevalueringen påpeker problemer. Tiltak: Instituttet skal sørge for å ansette personer med god kompetanse i undervisningsstillinger Instituttet arbeider for å øke andelen kvinner i toppstillinger. Oppfølging og kollegaveiledning benyttes for å bedre undervisningstilbudet og øke den pedagogiske kompetansen Bibliotekets faglige innhold og tjenester Kvalitetskrav: NVH skal ha et bibliotek av høy kvalitet med lett tilgang til relevant litteratur og informasjonskilder i trykt og elektronisk form, samt AV-media Kvalitetsområde 5: Rammekvalitet 5.2 Læringsmiljø Mål for området: NVHs læringsmiljø skal sikre studentene en god studiesituasjon. Overordnet ansvar: Adm.dir. Nøkkelelement/ kvalitetskrav Studentenes sosiale liv Kvalitetskrav: NVH skal legge til rette for aktiviteter som bidrar til at studentene trives Omgivelser Kvalitetskrav: NVH skal ha omgivelser som gjør at studentene trives, tar vare på studentenes helse og sikkerhet og som tilrettelegger for læring. Status: Instituttet fokuserer på trygge undervisningslokaler. Vurderinger: Det er etablert gode rutiner når det gjelder smitteforebygging på obduksjonssalen, og studentene gis opplæring før de begynner med obduksjonsundervisning. Slik informasjon gis også ved bruk av kurssalen. Forholdene både når det gjelder størrelse, lokalisering og garderobefasiliteter er ikke tilfredsstillende på disseksjonssalen. Det vil være vanskelig å forbedre forholdene uten betydelige ombygginger. En student ble sparket av ei ku under anatomiundervisning på levende dyrvåren Tiltak: Følge opp rutinene ved bruk av obduksjons- og kurssal.

12 5.2.3 Studentvelferd Kvalitetskrav: NVH skal bidra til at studentene har gode velferdstilbud Likeverd Kvalitetskrav: NVHs læringsmiljø skal preges av likeverd og respekt for enkeltindividet. Status: Instituttet vektlegger god kommunikasjon og positive holdninger ovenfor studentene. Vurderinger: Det har ikke framkommet negative hendelser Tiltak: Ved problemer vil dette følges opp Læringsmiljøet Kvalitetskrav: NVH skal kontinuerlig arbeide for forbedringer av læringsmiljøet Kvalitetsområde 5: Rammekvalitet 5.3 Studieadministrative tjenester Mål for området: NVHs studieadministrasjon skal sikre studentene en god studiesituasjon. Overordnet ansvar: Adm.dir. Nøkkelelement/ kvalitetskrav Studentservice Kvalitetskrav: NVHs studentservice skal være brukerorientert og velfungerende Administrasjon av studiene Kvalitetskrav: NVHs studieadministrative tjenester skal være brukerorienterte og velfungerende Utvikling og kontroll av studieadministrative tjenester Kvalitetskrav: NVH skal kontinuerlig gjennomføre og forbedre de studieadministrative tjenester og til enhver tid ha riktige studentdata.

13 Kvalitetsområde 6: PhD utdanningen Mål for området: PhD utdanningen ved NVH skal utdanne forskere på høyt internasjonalt nivå. Overordnet ansvar: Rektor Nøkkelelement/kvalitetskrav 6.1 PhD utdanningens policy Kvalitetskrav: NVHs PhD utdanning skal være av høy kvalitet og en del av NVHs strategier. 6.2 Tilsetting og opptak til PhD utdanningen Kvalitetskrav: Sikre en riktig ansettelse og opptak til et forskningsprosjekt som leder frem til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. 6.3 Gjennomføring av PhD utdanningen Kvalitetskrav: Gjennomføring av PhD utdanningen skal være i tråd med målene i forskriften og i henhold til målene i inngått avtale. 6.4 Avslutning av PhD utdanningen Kvalitetskrav: Avslutning av PhD studiet skal skje innen normert tid og med en godkjent avhandling på høyt faglig nivå. Status: BasAm legger vekt på å ansette de rette doktorgradsstudentene og å veilede/følge dem opp på en god måte i studiet. Vurderinger: Ved ansettelser i stipendiatstillinger legges det vekt på motivasjon, gjennomføringsevne og samarbeidsevne. Innhenting av referanser og vurdering av faglig kompetanse er i tillegg viktig i tilsettingsprosessen. Tiltak: Regelmessig oppfølging av stipendiatene med halvårlige framdriftsrapporter. Status og vurderinger: Instituttet har for tiden 41 doktorgradsstudenter hvorav 8 er eksterne. Instituttet arbeider for en tett oppfølging av stipendiatene og regelmessig rapportering om progresjon. Flere stipendiater er dessverre forsinket, og disse følges opp. Ved forsinkelser skal det lages detaljerte milepælsplaner og ytterligere oppfølging skal gis, også med involvering av instituttleder. Det er fremdeles viktig å følge opp doktorgradsstuderende ved eksterne institusjoner slik at de i størst mulig grad fullfører studiet på normert tid. Tiltak: Videreføre opplegget for stipendiater med forsinkelse.

14 Kvalitetsområde 7: Etter- og videreutdanning Mål for området: NVH skal ha et etter- og videreutdanningstilbud av høy kvalitet innenfor sine fagområder. Overordnet ansvar: Rektor/Adm. dir Nøkkelelement/kvalitetskrav 7.1 Utvikling av kursportefølje Kvalitetskrav: NVH skal utvikle etter- og videreutdanningstilbud av høy kvalitet. 7.2 Markedsføring og opptak Kvalitetskrav: NVH skal markedsføre kurstilbudene for aktuelle målgrupper og ha gode prosedyrer for påmelding, deltakerinformasjon og opptak. Status: Instituttet bidrar til EVU-kurs innenfor sine fagfelt. Vurderinger: Instituttets ansatte bidrar i videreføring av etablerte kurs Tiltak: Videreføre porteføljen og i samarbeid med SEVU se på muligheter for nye kurs. 7.3 Gjennomføring Kvalitetskrav: NVH skal sikre god tilrettelegging og gjennomføring av kurstilbudene. 7.4 Vurdering Kvalitetskrav: NVH skal sørge for fyldig tilbakemelding fra kursdeltakere vedrørende innhold, kvalitet og relevans og praktisk gjennomføring av kursene.