Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011. Vedtatt av Styret. NVH Sfaraad november 2011

Transkript

1 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011 Vedtatt av Styret NVH Sfaraad november 2011

2 Innledning...5 Oppsummering: Studiekvalitet 10/ Styringskvalitet Kvalitetssystem for studiekvaliteten Organisering av kvalitetsarbeidet Strategi og plandokumenter Regelverk Samfunnsrelevans Studentmedvirkning Inntakskvalitet Omdømme og 2.2 søkerne Opptak Mottak Program- og resultatkvalitet Studieinformasjon og ledelse Studieprogramkvalitet Studienes vurderings- og sensurordning Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Etisk bruk av dyr i undervisning Utvikle nye studieprogram Område 4.0: Internasjonalisering Internasjonal policy Internasjonalt samarbeid Internasjonal mobilitet Rammekvalitet Akademiske ressurser Læringsmiljø Studieadministrative tjenester Ph.d Ph.d. studiets policy

3 6.2 Tilsetting og opptak til ph.d. utdanningen Gjennomføring Avslutning Etter og videreutdanning Utvikling av kursportefølje Markedsføring og opptak Gjennomføring Evaluering Vedlegg 1: Statistikk knyttet til evalueringer og studentresultater:...26 Tabell 1: Studentevaluering Figur 1: Karakterstatistikker og antall stryk Tabell 2: Utveksling

4 Forkortelser mm. NVH Norges veterinærhøgskole BasAm Institutt for basalfag og akvamedisin MatInf Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ProdMed Institutt for produksjonsdyrmedisin SportFaMed Institutt for sports- og familedyrmedisin SFA Studie- og forskningsadministrativ avdeling SEVU Senter for etter- og videreutdanning LMU Læringsmiljøutvalget SU Studieutvalget UFE Utvalg for forskning og etikk VSU Veterinærmedisinsk studentutvalg VSF Veterinærmedisinsk studentforening EAEVE European Association of Establishments for Veterinary Education ACOVENE A European accreditation system for veterinary nurse training colleges ISA International Student Association UiO Universitetet i Oslo SiO Studentsamskipnaden i Oslo Hippocampus Studentnettet på NVH oppkalt etter en struktur i hjernen som ligner på en Hest RSA Råd for samarbeid med arbeidslivet 4

5 Innledning Dette er NVHs åttende studiekvalitetsrapport. Kvalitetssystemet på NVH er inndelt i 7 kvalitetsområder, med overordnet mål og ansvar. Hvert kvalitetsområde er deretter inndelt i nøkkelelementer. For hvert nøkkelelement er det satt opp kvalitetskrav som beskriver mål eller standard. For hvert kvalitetskrav er det fastlagt sentrale aktiviteter og klarlagt hvem som har ansvaret for å gjennomføre aktivitetene. Utførelsen av disse vil være med på å danne grunnlaget for studiekvalitet og utvikle denne videre. Rapporten for studieåret 10/11 beskriver aktiviteten i studieåret som har gått. Kort oppsummering av tiltak for hvert område gis fremst. Tiltakene gir føringer for handlingsplanen. Etablerte rutiner og løpende oppfølging er i årets rapport kun beskrevet i instituttenes rapport. Det er lagt betydelig vekt på å dokumentere status fra august 2010 og frem til juni Rapporten bygger på evalueringsresultater, møtereferater, nøkkeltall og instituttenes rapporter. Instituttenes rapporter baserer seg på aggregerte data innen relevante områder på instituttene. Vedlagt er instituttenes rapport. Instituttene er selv ansvarlig for å følge opp sine tiltak. Utkast til Internasjonalisering og PhD utdannelsen er ført i hånden av de respektive rådgiverne, og lagt frem for Internasjonalt utvalg og Utvalg for forskning og etikk. Avsnittet om etter- og videreutdanning er ført i hånden av leder av SEVU. Hovedrapporten er ført i hånden av Studiesjef og er blitt bearbeidet av Studieutvalget. VSU og ledelsen fikk rapporten til uttalelse. Den endelige rapporten er lagt frem for Styret. 5

6 Oppsummering: Studiekvalitet 10/11 Studiekvalitetsrapporten bes følges opp gjennom tiltak i handlingsplan og budsjett. Det foregår omfattende kvalitetsarbeid på NVH, og studentenes resultater blir stadig bedre. Det arbeides med å sikre læring og kompetanse for samfunnet på mange plan. I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene for studieåret 2011/2012 på bakgrunn av status og vurdering i rapporten: Styringskvalitet Ta i bruk de muligheter som RSA gir (råd for samarbeid med arbeidslivet) Implementere Quest Back som studentevalueringsverktøy på begge studier. Ferdigstille flyttingen av kvalitetssystemet til nytt internett. Starte arbeidet med å gjennomføre arbeidsmarkedsundersøkelser. Forberede EAEVE stage 2 Inntakskvalitet Arbeide videre med å profilere studiene riktig Gjennomføre rekkruteringsundersøkelsen i forhold til et felles masterstudium i Fiskehelse og kultur med UMB og vurdere videreføring av dette. Program og resultatkvalitet Implementere differensieringsåret i praksis Vurdere og følge opp utredningen om et 3 årig bachelorstudium i dyrepleie Starte prosjektet med å kvalitetssikre intern og ekstern klinikk på dyrepleierstudiet Ferdigstille arbeidet med læringsutbytte i dyrepleierstudiet Innføre fuglemedisin som del av studieplan i 9. semester veterinærstudiet Fortsette arbeidet med å høyne den pedagogiske kvaliteten rundt eksamen, blant annet med å følge opp seminar med Stephen May Forberede ACOVENE og EAEVE akkrediteringer Planlegge forskningsår i veterinærstudiet Instituttene følger opp sine tiltak (se vedlegg) Internasjonalisering Innhente erfaringer fra partner universiteter om NVHs og egne utvekslingsstudenter. IU skal utrede den vanskelige situasjonen som har oppstått i forhold til utveksling i 8. semester og foreslår tiltak. Utredningen sendes til SU (Vår 2012) 6

7 Hjelpe NVHs studenter til å bli bedre forberedt gjennom hjelp til selvhjelp (treningsklinikk, bøker osv.), og gjennom en bevisstgjøring om forhold ved skoler i utlandet Tilby patologi på engelsk og oppfordrer egne utvekslingsstudenter til å ta patologi i utlandet Fortsette å utvide tilbud til studenter ved å inngå flere gode utvekslingsavtaler, helst på skoler hvor undervisning tilbys på engelsk. Rammekvalitet Gjøre treningsklinikk mer tilgjengelig. Vurdere videre oppgradering av undervisningslokaler mht utstyr og bruk. Leie eksta båt i Hjelmeland grunnet sikkerhetskrav. Starte arbeidet med å gå over fra hippocampus til fronter som læringsplattform og innføre timeplansverktøyet "Time edit". Dette er både en modernisering og en samordning med UMB. Implementere Quest Back som elektronisk studentevalueringsverktøy på begge studier Oversette studieplan til engelsk Ph.d.-studiet Arbeide for å bedre kvaliteten av Ph.d studiet gjennom å innføre midtveisevaluering og øke veilederkompetansen Utarbeide læringsutbyttebeskrivelser i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Fortsette arbeid med ny Ph.d forskrift Implementere 3. årig løp Bedre informasjonen til Ph.d studentene ved å fornye informasjonen på internett og implementere studentweb i FS. Etter- og videreutdanning Ansette ny ansvarlig, og videreføre driften Utvikle erfaringsbasert master for ansatte i Mattilsynet, i tett samarbeid med Mattilsynet og Senter for etter- og videreutdanning på UMB Utvikle egnet kursportefølje for veterinærer i stordyrpraksis Prudusere gode kurs rettet mot smådyrpraktikere, der det er relevant skal kurssene markedsføres i Sverige og være godkjent av det svenske Jordbruksverket slik at det kan inngå i den svenske spesialiseringsordningen for veterinærer. 7

8 1. Styringskvalitet Styringssystemene ved NVH skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling. 1.1 Kvalitetssystem for studiekvaliteten Kvalitetssystemet vedlikeholdes og videreutvikles i tråd med høgskolens strategiske planer. Det er ikke foretatt endringer på dette området. I forhold til EAEVE stage 2 må nye områder inkluderes i systemet 1.2 Organisering av kvalitetsarbeidet Ansvaret for kvalitetsarbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer. Tiltakene fra i fjor er gjennomført mht evalueringsrapportene. Flytting av kvalitetssystem til ny episerver er forsinket. 1.3 Strategi og plandokumenter Strategier, plandokumenter og budsjettprosesser skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Fjorårets kvalitetsrapport ble fulgt opp med tiltak i handlingsplan, samt i budsjettet. 1.4 Regelverk NVHs regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Det er behov for å oppdatere retningslinjer og skriftlig informasjon om nytt differensieringsår. 1.5 Samfunnsrelevans NVH skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. I forbindelse med arbeid med læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk har samfunnsrelevansen stått i fokus. I arbeidet med endring av differensieringsåret er en del av målsettingen for arbeidet å bedre samfunnsrelevansen. Instituttene (Se vedlegg) redegjør for arbeid på instituttene som bidrar til at særlig samfunnsrelevante fag får større oppmerksomhet. Våren 2011 ble RSA (Råd for samarbeid med arbeidsliv) opprettet. Dette rådet skal bidra til at NVH får mer kontakt med relevante samarbeidspartner i samfunnet. Arbeidsgruppen som skal utrede et mulig fremtidig bachelor studium i dyrepleie har også samfunnsrelevansen i fokus. 8

9 Valg på differensiering for kull 2007: Smådyrmedisin: 24 Produksjonsdyrmedisin og mattrygghet: 19 Hestemedisin: 10 Akvamedisin: 6 Prosjektretning: 5 (4 innenfor fagområdet akvamedisin) Det vil si at det blir en kraftig økning i studenter som får kompetanse innen mattrygghet og helkjedetenkning (fra gjennomsnitt ca 1-2 i året frem til 2011 til 19 studenter i 2012) Forskning relevant for akvamedisin eller klinisk akvamedisin er valgt av tilsammen 10 studenter. Det var stor interesse rundt prosjektretning som skal bidra til å øke interessen for forskning. Alle studentene får et ekstra kurs i smittevern i det nye differensieringsåret. 1.6 Studentmedvirkning Det har i løpet av de seinere årene vært en dalende tendens mht svarprosent på temperaturmålingene. dette ble diskutert i SU og i møte med VSU og i møte med hele kull. Både studentene og underviserne ønsket å opprettholde temperaturmålinger av samme omfang som nå. Forskjellige metoder for å øke svarprosent ble diskutert. Våren 2011 startet SFA omlegging fra skjema på Hippocampus til bruk av evalueringssystemet Quest Back. Dette systemet ble implementert fra høsten 2011 på alle blokker i veterinær- og dyrepleierstudiet. Det har hatt en stor positiv effekt på svarprosent. Foreløpige tall indikererer nær 100 % oppslutning. Det ble våren 2011 besluttet at instituttene skulle innkalle VSU til et seksjonsledermøte for å diskutere studiekvaliteten hver høst. dette er gjennomført på prodmed (se instituttets rapport) Studentene deltar aktivt i utvalg og verv. 9

10 2 Inntakskvalitet NVH skal ta opp de beste studentene på sine studietilbud og gjennomføre opptaket på kvalitativt god måte. 2.1 Omdømme og 2.2 søkerne NVH skal gi et riktig og positivt bilde av NVH som studiested. NVH skal gi mulige søkere god og riktig informasjon om studier og fremtidig yrkesmuligheter. Norges veterinærhøgskole har gjennomført mange aktiviteter som skal bidra til å gi et riktig og positivt bilde av NVH som studiested. NVH tilbyr svært populære studier som det er meget vanskelig å komme inn på. En av de utfordringene dette medfører er at rekkrutreringen har en skjev kjønnsbalanse og at over 80 % av studentene på veterinærstudiet er jenter og nesten 100 % av studentene på dyrepleierstudiet er jenter. Gjennom differensieringsårsvalgene ser vi at ca 1/2 parten av veterinærstudentene er mest interessert i smådyr og hestemedisin. Samtidig ser vi en økende interesse for akvamedisin og forskning. NVH har derfor gjennom internett, media og messer fokusert mer på forhold som kan gi en bredere rekruttering og et mer nyansert bilde for folk flest i hva NVH utdanner til: Det er utarbeidet ny nettside med foto som ikke bare representerer tradisjonelle veterinæryrker, samt mange foto med mannlige studenter på. Det er laget filmsnutter der studenter og undervisere snakker om studiene. NVH er med på de sosiale mediene som Facebook, Twitter og YouTube. Det er utarbeidet ny studiekatalog som viser helheten ved studiene. NVH deltok på studiemessen i Oslo Spektrum NVH deltok på Aqua Nor messen i Trondheim Deltakelse på møte i regi av "Sett sjøbein" og utarbeidet 2 sider studieinfo i brosjyren "Sett sjøbein" Seks veterinærstudenter deltar i serien «Dyrelegedrømmen» på TV-Norges kanal FEM høsten 2011 Delta på forskningstorget i september med en stand med fokus på forskning Mange medieoppslag knyttet til studiene. I årsmeldingen for 2010 ble akvamedisin som del av veterinærstudiet presentert særskilt. 2.3 Opptak NVH skal ha et rettferdig og riktig opptak av studenter. Oppstart 2010: I 2010 ble det tatt opp 72 studenter på veterinærstudiet, hvorav 10 menn. På dyrepleierstudiet ble det tatt opp 34 studenter, hvorav 0 menn. Det ble imidlertid tatt opp en mannlig student på tilleggsutdannelse for å få norsk autorisasjon som dyrepleier. 10

11 NVH tok opp 6 studenter på erstatningsopptaket i 2011, hvorav 2 personer trakk seg. Det er en fallende søkermasse. Oppstart 2011: Ved opptaket 2011 tok NVH opp 71 veterinærstudenter, hvorav 9 menn og 34 dyrepleierstudenter hvorav 2 menn. 2.4 Mottak NVH skal gi opptatte studenter god informasjon og mottakelse. Mottaket i 2010 ble gjennomført etter planen. Studentene bidrar nå mye i fadderopplegg av de nye studentene. 3 Program- og resultatkvalitet Undervisningen ved NVH skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NVHs fagområder. 3.1 Studieinformasjon og ledelse Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. Hippocampus får tilfredsstillende score i preklinisk del av veterinærstudiet (mellom 4,6-5,7), men dårligere i de kliniske deler av studiene (3,7-4,7). På dyrepleierstudiets sluttevaluering scorer Hippocampus 3,9. Det har vært oppgang i score på veterinærstudiet, men en nedgang på dyrepleierstudiet. Informasjon og ledelse er en stor utfordring på veterinærstudiet i den kliniske delen, da det er så mange involvert. Pga omlegging av differensieringsåret så ble informasjonen rundt dette endret, dvs ved bruk av studenter høsten 2010 og fagmiljøene i april Prosjektene ble da presentert. Det har vært utfordrende å være tidlig nok ute med informasjonen mht nytt differensieringsår. I forbindelse med samordning med UMB må NVH gå over til Fronter som læringsplattform. Dette skal erstatte Hippocampus. Overgang til læringsplattformen Fronter kan bedre informasjon og være et godt pedagogisk verktøy forutsatt at det settes nok ressurser inn. I både undervisning i mattrygghet i 6. semester og akvamedisin i Hjelmeland i 8. semester i veterinærstudiet blir det informert om ulike yrkeskarrierer innen disse fagområder. 11

12 3.2 Studieprogramkvalitet NVH skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. Veterinærstudiet: Hovedaktiviteten på veterinærstudiet var å få på plass differensieringsåret med de endringer Styret vedtok våren Dette arbeidet hadde som hovedmål å sikre kompetanse mer i tråd med samfunnets behov, dvs styrke antall studenter med kompetanse innen mattrygghet, akvamedisin og forskning. Arbeidet hadde også som mål å senke ressursbruken på differensieringsåret og tilrettelegge mer for arbeidet med læringsutbytte. Differensieringsåret hadde utviklet seg til å bli for fleksibelt og opp til den enkelte student å definere hva han/hun ønsket å lære. SU fulgte dette arbeidet tett hele året og vil i løpet av høsten 2011 få beskrevet hele differensieringsåret i studieplanen. Dette skal opp i Styret i desember. I kommende år vil differensieringsåret på lik linje med annet undervisningsopplegg bli kvalitetssikret gjennom årlig revisjon, høring og vedtak i SU. Parallelt med dette arbeidet ble læringsutbytte for differensieringsåret beskrevet. Inseminasjonskurset og ledelseskurset i differensieringsåret ble viet særskilt oppmerksomhet av SU. I arbeidet med differensieringsåret på instituttene så er det faglige tilbudet på den enkelte retning styrket og det er blitt tydeligere faglig profil. Den andre store reformen SU jobbet med var læringsutbytte beskrivelser for hele veterinærstudiet. Alle fagmiljø har levert forslag til dette. Dette blir også beskrevet i studieplan og skal opp i Styret i desember. Nye overordnede mål for veterinærstudiet er også utarbeidet og skrives inn i Studieplanen. NVH har utredet muligheten for å få til et forskningsår på veterinærstudiet etter modell fra medisin. Dette arbeidet vil videreføres 2011/2012. Ledelsen ble innkalt til møte med departementet våren 2011, hvor dette ble diskutert. Per oktober fikk NVH brev av KD om at vi fikk 7 plasser fra Det ble lagt inn introduksjon til fuglemedisin i 9. semester høsten Dette bør videreføres neste år. Det er levert budsjettinnspill på dette. Dyrepleierstudiet: Endring av dyrepleierstudiet fra et 2. årig høgskolekandidatstudium til bachelorstudiet ble forsinket våren 2011, men gjennopptas høsten 2011 med sikte på å komme i mål med en rapport i november. NVH ble tildelt Veterinary European Clinical Training and Assessment Record (VECTAR) prosjekt vedrørende kvalitetssikring av intern og ekstern klinikkpraksis på dyrepleierstudiet. SU nedsatte en arbeidsgruppe som høsten 2010 skulle revidere infeksjonsbiologiblokka i dyrepleierstudiet. Studentene ga gode tilbakemeldinger på det nye opplegget våren Arbeid med læringsutbytte har startet på noen blokker i dyrepleierstudiet, men må sluttføres i løpet av

13 NVH var arrangør av vetnetkonferansen for dyrepleierutdanningen i Europa høsten NVH er ledende aktør innen denne utdanning i Europa. Treningsklinikk SU har arbeidet for å gjøre treningsklinikken mer tilgjengelig. Her kan både veterinær- og dyrepleierstudentene trene på praktiske- kliniske ferdigheter. Levert budsjettinnspill på dette. Akkrediteringer Dyrepleierstudiet må fornye ACOVENE akkrediteringen i Arbeid med dette er igangsatt. Veterinærstudiet skal EAEVE akkrediteres i En arbeidsgruppe kartla hva NVH må foreta seg for å kunne bestå denne akkreditering. Det er særlig innen følgende områder det er en utfordring: Opprettelse av Intensive care unit på smådyr og døgnbassert vakt. Gode isolasjonsmuligheter for dyr med smittsomme sykdommer. Undervisning innen fagområdet fugl og eksotiske dyr. Tiltak i forhold til smittevern på NVH. Ha tilstrekkelig spesialistkandidater innenfor aktuelle områder. I tillegg er det mer formelle systemer som må på plass, dvs oppgradert kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller EAEVEs krav. Skriftlige avtaler rundt all ekstern undervisning, og sørge for at alle EAEVEs "ratios" tilfredsstilles. 3.3 Studienes vurderings- og sensurordning Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. I flere blokker på både dyrepleier og veterinærstudiet pågår arbeid med endring av eksamensopplegget. Det er blitt flere muntlige eksamener og flere flervalgseksamener (MC tester). SU behandler alle forslag til eksamensendringer før de iverksettes. Det er imidlertid behov for økt kompetanse på området. SU har invitert en britisk professor i veterinærmedisin og pedagog, Stephen May, til å holde seminar om eksamen høsten

14 3.4 Undervisningskvalitet Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. Tabell 1 (vedlegg) gir oversikt over studentevalueringsgjennomsnitt på alle blokkene og semestrene i ny studieplan for veterinærstudiet og sluttevaluering dyrepleierstudiet gjennomført i 10/11. Det henvises til instituttenes rapport for fyldig redegjørelse av status, vurdering og tiltak i de enkelte blokker. Rapportene i år viser med all tydelighet at studentevalueringer blir fulgt opp og det gjøres mye arbeid i de enkelte blokker for å øke kvaliteten. Eksamensrutiner og sensur Det har for årets eksamener (h10/v11) ikke vært saker med formell feil behandlet i Styrets klagenemnd, og det har vært færre tilfeller av svikt i rutinene. Det har i løpet av året innkommet 11 klager på karakterfastsettingen. Fire karakterer ble hevet og en karakter ble satt ned. 3.5 Resultatkvalitet Studiene skal kunne fullføres innen normert tid med kvalitativt godt resultat. Studiepoengproduksjonen for 2010 hadde en liten nedgang 2010 fra 401,8 til 385,4. Det var en liten fremgang på veterinærstudiet grunnet økning av studenttall. På master gikk det ned grunnet manglende opptak. Det gikk også litt ned på dyrepleierstudiet grunnet flytting av en eksamen. Strykprosenten fortsetter å falle: 2006: 11,6 %, 2007: 7,3 % 2008: 6,2 % 2009: 4,8 %: 2010: 3,5 % Ingen blokker hadde strykprosent over akseptabelt nivå (15 % veterinærstudiet, 30 % dyrepleierstudiet). Karakterfordeling og stryk er gitt i Figur 1 (vedlegg). I løpet av studieåret h10 og v11 sluttet følgende antall studenter uten å ta en grad: Dyrepleierstudiet: 5 stykker Veterinærstudiet: 3 stykker 14

15 3.6 Etisk bruk av dyr i undervisning Bruk av dyr i undervisningen skal følge en høy etisk standard. Temperaturmålingene bekrefter høy etisk standard da det gis høy score der det brukes dyr eller dyremateriale i undervisningen. Alle instituttene melder om at de har økt vekt på dyrevelferd i sin undervisning og fagportefølje. 3.7 Utvikle nye studieprogram Nye studieprogram skal holde høy kvalitet og bidra til å dekke samfunnets behov for veterinær- og biomedisinsk kompetanse. Master i fiskehelse og kultur NVH har vært i samtale med UMB om å få til en felles master i fiskehelse og kultur og har igangsatt en rekrutteringsundersøkelse. Område 4.0: Internasjonalisering NVH skal være en internasjonalt orientert skole, og en aktiv pådriver for student- og lærermobilitet Internasjonal policy NVH skal være internasjonalt orientert og bruke dette blant annet til å styrke kvaliteten på sine studier. Se Internasjonalt samarbeid NVHs inngåtte avtaler og deltaking i programmer skal bidra til godt samarbeid og tilrettelegging for mobilitet. NVHs Internasjonalt utvalg (som har ansvar for kvalitetsområdet 4) har hatt to møter i 2010/11. Følgende saker har vært på dagsorden: kvalitetsrapport forslag til ny internasjonal strategi for NVH tjenestereise til vet skoler i Australia (des. 2010) studentenes temperaturmåling av studiet 15

16 kriteria for utdeling av utvekslingsplasser 4.3 Internasjonal mobilitet Lærer- og studentmobilitet skal bidra til å internasjonalisere NVH og samtidig gi deltakende lærer og student en kvalitativt god opplevelse Studentutveksling 2010/2011: NVH har nådd sine måltall: 20 studenter inn, 20 studenter ut Trettitre (33) studenter søkte om utveksling. Studieavdeling ble nødt også i år til å bruke loddtrekning. De studentene som ikke trakk utvekslingsplass fikk konkret hjelp til å søke som free mover til andre fakulteter, for eksempel Guelph, Brisbane osv. Til slutt var det 22 av 33 søkere som fikk plass og studerte i utlandet 2010/11, hvor av 17 studerte i tre måneder eller mer. Studenter som reiste ut har avlagt rapport enten i IRIS rapportdatabase (kun for Erasmus) eller en nasjonal database som NTNU drifter, som er tilgjengelig for alle. I tillegg har noen hatt debriefing møter med internasjonal rådgiveren. De fleste utreisende studenter rapporterte at de var stort sett fornøyde med sine utvekslingsopphold. Enkelte derimot har funnet oppholdet for krevende. Noen mener arbeidsdagene på klinikker i utlandet er for lange 10 til 12 timer pluss natt- og helgevakter. For første gang har to studenter avbrutt sine studier i utlandet og kommet hjem tidlig. De rapporterte at de følte seg for dårlig forberedt til å møte kravene som ble stilt til dem i utlandet. I tillegg til dette, har to andre universiteter sagt fra at de ikke vil motta studenter fra vårt 8. semester (Guelph og PEI, begge kanadisk). De mener - for å sitere University of Prince Edward Island : The students who came to us did not have any training in surgery or medicine. They did not understand client confidentiality and our clinicians encountered problems with them. Studentene finner det også mer vanskelig å skaffe seg plass som «free movers» i USA og Australia, så tidlig i studiet. Dette er veldig uheldig for både studentvelferd og NVHs renommé. Internasjonaliseringsrådgivers inntrykk er at dette har blitt verre i 2011 enn i andre år. IU foreslår flere tiltak som kan bøte på situasjonen. Det var planlagt at innreisende studenter skulle følge undervisning i patologi på engelsk. Dette ble dessverre ikke gjennomført fordi SFA ikke klarte i finne plass til alle som trengte patologi undervisning. En løsning til neste år blir å sørge får at flest mulig av NVHs egne studenter tar patologi i utlandet for å frigjør plasser til innreisende. IUs tjenestereise til University of Melbourne, University of Sydney, Charles Sturt University and University of Queensland, desember 2010 førte til at alle vet fakultetene var i utgangspunkt interessert i et samarbeid med NVH. CSU, Sydney og Queensland ga utrykk for at de ønsket å inngå bilaterale avtaler. CSU har inngått skriftlig avtale med NVH. Til tross for en del muntlig og skriftlig kommunikasjon ut over 2011, har det ikke lykkes å inngå skriftlig avtale med de andre fakulteter ennå. 16

17 Utveksling av ansatte: Ingen reiste med Erasmus staff mobility. i 2010/11 5. Rammekvalitet 5.1 Akademiske ressurser Ved NVH skal studenten ha tilgang til akademiske ressurser som holder god faglig og pedagogisk standard. Kompetanse hos undervisningspersonalet Undervisningspersonalet skal ha høy faglig og pedagogiskkompetanse. Det henvises til instituttenes rapport. Bibliotekets faglige innhold og tjenester NVH skal ha et bibliotek av høy kvalitet med lett tilgang til relevant litteratur og informasjonskilder i trykt og elektronisk form, samt AV-media. Alle studenter skal tilbys opplæring i bruk av biblioteket og i litteratursøking. Bibliotekets samling av bøker, løpende tidsskrifter og videoer er holdt oppdatert og supplert. Det er anskaffet dubletteksemplar av noen av pensumbøkene. De elektroniske tidsskriftene og litteraturdatabasene som biblioteket abonnerer på, er tilgjengelig fra pcer i høgskolens nettverk. Bibliotekets personal gir studenter og ansatte fortløpende veileding og hjelp til å finne og skaffe til veie aktuell litteratur, og med hjelp til oppsett av litteraturlister til fordypningsoppgaver og doktoravhandlinger. Studentene benytter også biblioteket til økt gruppevirksomhet. Ved studiestart fikk studenter kull 10 omvisning og orientering om bibliotekets tilbud. For fordypningsstudentene har vi hatt kurs i litteratursøk og referansehåndtering (RefWorks) i begynnelsen av høstsemesteret 2010 og vårsemesteret For Ph.D.-studentene har vi hatt litteratursøkekurs for dem som hadde behov for dette. Ph.D.studentene har også deltatt på bibliotekets kurser i Reference Manager. 17

18 5.2 Læringsmiljø NVHs læringsmiljø skal sikre studentene en god studiesituasjon. NVH skal legge tilrette for aktiviteter som bidrar til at studentene trives. Studentene skriver på evalueringene at de trives på NVH, og det pågår mye aktivitet blant studentene Omgivelser NVH skal ha omgivelser som gjør at studentene trives, tar vare på studentenes helse og sikkerhet og som tilrettelegger for læring. Det ble i budsjettet for 2011 vedtatt å oppgradere 5 projectorer i auditoriene, og arbeidet med dette er i gang. Det trådløse nettet er utvidet og studenter skal også få tilgang til journalsystemet (se sportfameds rapport). Prodmed utbedrer og utreder muligheten for å få gode nok smittetiltak for også å kunne bruke aud 3 til et klinisk auditorium og sikre adkomsten til auditoriet. Det er nødvendig av sikkerhetshensyn å bruke 2 båter i undervisningen i akvamedisin i Hjelmeland. Budsjettinnspill er levert. Det er også behov for å oppgradere noen mikroskop på kurssalen. Budsjettinnspill er levert. Se også instituttenes rapport Studentvelferd NVH skal bidra til at studentene har gode velferdstilbud. Videreføring av tidligere aktiviteter og førstehjelpkurset er nå blitt et varig tilbud Likeverd NVHs læringsmiljø skal preges av likeverd og respekt enkeltindividet. Videreføring av tidligere aktiviteter Læringsmiljøet NVH skal kontinuerlig arbeide for forbedringer av læringsmiljøet. Læringsmiljøundersøkelse ble gjennomført i Se egen rapport. 5.3 Studieadministrative tjenester NVHs studieadministrasjon skal sikre studentene en god studiesituasjon. Det er ikke foretatt endringer her, men SFA forsøker å ha en bedre oppfølging av de som stryker første året, eller som vi ser har gjentakne stryk. 18

19 5.3.1 Studentservice NVHs studentservice skal være brukerorientert og velfungerende. På tilsvarende nivå som tidligere Administrasjon av studiene Endring av differensieringsår vil på sikt føre til en betydelig forenkling og effektivisering rundt administrasjonen av dette Utvikling og kontroll av studieadministrative tjenester NVH skal kontinuerlig gjennomføre og forbedre de studieadministrative tjenester og til enhver tid ha riktige studentdata. Det er behov for å modernisere flere av NVHs IT verktøy, blant annet læringsplattformen Fronter og timeplanverktøyet "Timeedit". Dette er samtidig en samordningsprosess med UMB. Det er levert budsjettinnspill. Bruk av Quest Back vil både heve kvaliteten av tjenesten og være effektiviserende. 6. Ph.d. 6.1 Ph.d. studiets policy NVHs ph.d. utdanning skal være av høy kvalitet og en del av NVHs strategier Opprette ph.d. stillinger i tråd med forskningsstrategien Det ble fordelt 3 ledige stipendiatstillinger i september 2010, med oppstart i stilling gikk til prosjektet: Effects of Persistent Organic Pollutants (POPs) on development and cancer ved ProdMed, i samarbeid med BasAM - 1 stilling gikk til prosjektet: Utvikling av tykktarmskreft Bruk av dyremodeller som testsystem ved MatInf - 1 stilling gikk til prosjektet: Mucosal immunology in the Atlantic salmon: Key mechanisms in infection and response ved BasAM I tilegg ble det gitt 2 stipendiatstillinger til SFI Lakselussenteret, oppstart 2012 UFE har fordelt stipendiatstillingene i tråd med forskningsstrategien. 19

20 6.1.2 Ha Utvalg for forskning og etikk og ph.d-utvalget som er rådgivende overfor rektor i saker som blant annet angår ph.d studiet Ph.d-utvalget hadde sitt første møte i oktober 2010, og har til sammen hatt 8 møter. Saker som bl.a har vært diskutert er: Utvikle kvaliteten i doktorgradsutdanningen Innføre praksis med midtveisevaluering av ph.d-kandidatenes framdrift Utvikle veilederkompetansen ved NVH Vurdere behovsprøving for finansiering av det fjerde året for ph.d-kandidater Tilpasse doktorgradsutdanningen til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet kommer i gang i 2012 Styret behandlet forslag til revidering av ph.d.-utdanningen og besluttet de foreslåtte tiltakene for å bedre kvaliteten på ph.d.-utdanningen ved blant annet innføring av midtveisevaluering og styrke veilederkompetansen. Styret vedtok også at normert tid for ph.d.-utdanningen ved NVH skal være 3 år, men at det skal være mulig å få forlenget avtaletid etter begrunnet søknad ved opptak til studiet Gjennomføre og følge opp evalueringer av NVHs forskning ved 8-årig syklus for hvert institutt og bruke resultatet i strategisk arbeid Anbefalingene fra forskningsevalueringene vedrørende ph.d.-utdanningen er tatt hensyn til i arbeidet med ny forskningsstrategi. 6.2 Tilsetting og opptak til ph.d. utdanningen Sikre en riktig ansettelse og opptak til et forskningsprosjekt som leder frem til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå Ha til enhver tid riktige ph.d. studentdata og kontrollsystemer i det administrative system FS er tatt i bruk. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle og forbedre datagrunnlaget i doktorgradsmodulen. Det arbeides med å ta i bruk Studentweb for doktorgradsstudentene i Innstille ph.d studenter i tråd med retningslinjene i NVHs personalhåndbok, slik at ansettelse kan gjøres av tilsettingsrådet Det er ansatt 7 stipendiater i løpet av studieåret 2010/2011: 1 på SportFaMed, 1 på ProdMed, 3 på MatInf og 2 på BasAM Følge opp at praksis vedrørende opptak og inngå avtale er i henhold til forskriften Ansvar instituttleder 20

21 6.2.4 Gjennomføre opptak til, og inngåing av avtale om ph.d. studiet i tråd med forskriften I studieåret 2010/2011 er det inngått 22 nye doktorgradsavtaler. Det er 24 nye avtaler totalt i NHV har mottatt i alt 15 søknader hittil i år. Av disse er 10 tatt opp til ph.d.-studiet, 5 er under behandling. Prorektor og ph.d.-konsulent vurderer alle opptakssøknader, og inkluderer i tillegg den UFE-representantene som kommer fra søkers institutt i dette arbeidet. Ved vurdering av prosjektbeskrivelsen legges det vekt på forskningshøyde, gjennomførbarhet og mulighet for måloppnåelse. Søknaden må sendes til UFE 2 månender etter tiltredelse i stillingen. Administrasjonen har da 1 måned til å besvare søknaden Vurdere om opptak og inngåing av avtale er i tråd med forskriften på aggregert nivå i årlig studiekvalitetsrapport Det er fortsatt en del søkere som ikke overholder fristen om å søke opptak til doktorgradsprogrammet innen 2 måneder. NVH vil fortsette med å ha fokus på kvalitet av opptakksøknadene. 6.3 Gjennomføring Gjennomføring av ph.d utdanningen skal være i tråd med målene i forskriften og i henhold til målene i inngått avtale Legge til rette for at inngått avtale om ph.d studiet på instituttene er i tråd med forskriften og målene i strategiene Ansvar instituttleder Gjennomføre ph.d studiet i tråd med forskriften og etiske retningslinjer Ansvar ph.d.-student Veilede ph.d studenten i tråd med forskriften og etiske retningslinjer Ansvar veileder Gjennomføre og følge opp medarbeidersamtaler med veiledere Ansvar instituttleder 21

22 6.3.5 Gjennomføre og følge opp medarbeidersamtaler med ph.d. studentene Ansvar instituttleder Vurdere i hvilken grad studenter med forsinket progresjon, veilederproblemer eller brudd på avtalen blir fulgt opp på instituttnivå. Ansvar instituttleder. Se instituttenes selvevalueringsrapporter under punkt Vurdere i hvilken grad rutinene rundt forsinket progresjon blir fulgt opp av ph.d.-utvalget Ph.d-forskriften beskriver rutiner for behandling av enkelt saker der stipendiaten har forsinket progresjon. Ph.d-utvalgets leder, og administrasjonen går inn i de sakene som ikke kan løses på lavere nivå Ha systemer som dokumenterer at opplæringsdelen er tilfredsstillende gjennomført Retningslinjer for opplæringsdelen er gitt i ph.d forskriften og mer utfyllende i doktorgradshåndboka. Dokumentasjon på gjennomført opplæringsdel legges i doktorgradsdatabasen Legge til rette for å tilby opplæringsdel i tråd med forskriften, samt å inkludere tema om etikk og veilederforholdet i NVHs opplegg Introduction to biomedical research, ble arrangert januar Det var til sammen 28 doktorgradsstipendiater som deltok, og kurset fikk god evaluering. Kurset har inkludert tema som etikk og veilederforhold. I tillegg til det obligatoriske kurset er det arrangert felles kurs i biostatistikk, forsøksplanlegging, epidemiologi, skrivekurs og presentasjonskurs Følge opp studentevaluering av obligatorisk opplæringsdel Ph.d-utvalget utarbeider forslag til revidert ph.d.-forskrift og retningslinjer for midtveisevaluering, veilederutdanning og kompetanse og kriterier for innvilging av forlenget avtaletid utover tre år for gjennomføring av ph.d.-studiet Følge opp resultater om ph.d studentenes situasjon framkommet i forskningsevalueringene Ansvar instiuttleder Følge opp problemstillinger tatt opp av ph.d. studentenes interesseorganisasjon (DIOV) i UFE og i ph.d-utvalget DIOV har to representanter i UFE og to representanter i ph.d-utvalget, og tar opp saker med utvalgene etter behov. 22

23 6.4 Avslutning Avslutning av ph.d. studiet skal skje innen normert tid og med en godkjent avhandling på høyt faglig nivå Gjennomføre innlevering og gjennomføring av disputasen i tråd med forskriften Utfordring i å redusere tiden det tar fra avhandlingen leveres til disputas Kreere verdige kandidater til doktor i tråd med forskriften Gjennomføres Vurdere gjennomføringsgrad i instituttenes årlige studiekvalitetsrapport Ansvar insittutleder se Vurdere gjennomføringsgrad på aggregert nivå i årlige studiekvalitetsrapport I 2010 ble det totalt gjennomført 17 disputaser. Hittil i år er det avholdt 12 disputaser, og det er planlagt 9 til ut året, totalt 21 disputaser i Etter og videreutdanning 7.1 Utvikling av kursportefølje Kursporteføljen er under stadig utvikling. Enkelte kurs har vært kjørt såpass mange ganger at det har blitt en forventing fra kundene om at kurset skal gjennomføres regelmessig. Dette er tilfellet for eksempelvis kurset Anestesi og smertelindring for dyrepleiere (3 samlinger, 15 ECTS poeng) og kurset oppklaring av næringsmiddelbårne sykdomsutbrudd (5 ECTS poeng, rettet mot ansatte i Mattilsynet). Senter for etter- og videreutdanning har i løpet av 2010/2011 arrangert 7 kurs. Et av kursene har gått over 5 samlinger og blir ferdig vinteren To andre kurs har bestått av henholdsvis 2 og 3 samlinger, men de fleste kursene går over 2 eller 3 dager. Senter for etter- og videre utdanning ved NVH har utviklet godt samarbeid med senter for etter- og videreutdanning ved UMB. I løpet av 2010/2011 har de to enhetene arbeidet målrettet og strategisk mot Mattilsynet. På sikt håper man å få til et samarbeid om etterutdanning for ansatte i Mattilsynet ved å 23

24 kunne tilby en erfarings basert mastergrad. I løpet av året har man også opprettet god dialog med Mattilsynet på sentralt nivå. NVH/UMB har til sammen mulighet til å tilby undervisning innenfor de fleste emner Mattilsynet har forvaltningsansvar for, og er således en unik kurstilbyder for tilsynet. Det har vært arbeidet mye med et nytt kursopplegg for forskere som skal arbeide med forsøksdyr (Course in Laboratory Animal Science for Research Workers). Dette er et viktig faglig område for NVH og dersom kursene blir driftet riktig vil det være god økonomi i å utvikle kursporteføljen for forskere og ansatte i forsøksdyravdelinger i tråd med internasjonale og nasjonale krav. Dersom dette fagfeltet får nødvendig oppfølging og kontinuitet kan det bli en god inntektskilde for NVH og føre til at NVH formelt eller uformelt blir en referanseinstitusjon for dette fagfeltet i Norge. Markedet for kurs rettet mot smådyrpraktikere er vanskelig å mette. Kursdrift kan gi fin biinntekt til klinikkene, men det er vanskelig å få til slike kurs fordi de klinikerne som underviser på slike kurs er travelt opptatt med turnus i klinikken, undervisning og forskning. Det kan lette på undervisningsbyrden dersom man inviterer utenlandske diplomater til å undervise deler av kurset. Disse kursene blir markedsført i Sverige og man har begynt å få kursene godkjent av det svenske jordbruksverket slik at de kan inngå i den svenske spesialistutdanningen. NVH har den siste tida ikke hatt så mange kurs rettet mot produksjonsdyrveterinærene sitt behov, men NVH har regelmessig hatt et kurs som tar for seg reproduksjonsarbeid i storfebesetninger. Stordyrpraktikere er en kundegruppe med stort kompetansebehov i og med at hverdagen for produksjonsdyrveterinærene er i endring. Det er en utfordring å få produksjonsdyrveterinærene med på sevu-kurs. Det er dermed en utfordring å lage billige kurs med godt innhold til denne gruppen veterinærer. Kursportefølje rettet mot produksjonsdyrveterinærer bør samkjøres med de andre tilbyderne av kurs til denne gruppen slik som helsetjenestene. Det kan absolutt være aktuelt å lage kurs med studiepoeng til produksjonsdyrveterinærene. Senter for etter- og videreutdanning har ikke arrangert noen kurs som retter seg mot hesteveterinærer eller hovslagere i løpet av 2010/2011. Flere av de studiepoeng givende modulbaserte kursene i regis av senter for etter- og videreutdanning er rettet mot dyrepleiere. Eksempler på dette er kurs i odontologi for dyrepleiere (2 samlinger, 10 studiepoeng), Anestesi og smertelindring for dyrepleiere (3 samlinger, 15 studiepoeng) og Kurs i rehabilitering og fysioterapi for hund og katt (5 samlinger, 30 studiepoeng). Sistnevnte er kurs rettet mot veterinærer og dyrepleiere. Det ble arrangert en temakveld høsten Temakvelden ble brukt til å markedsføre senter for etter- og videreutdanning mot ansatte ved smådyrklinikker og med spesielt fokus på kurs i odontologi for dyrepleiere, da det var vanskelig å få nok deltakere til dette kurset. 7.2 Markedsføring og opptak Kurs markedsføres gjennom egne epostlister, gjennom veterinærforeningen, Facebook, nvh.no, på campus og i Norsk Veterinærtidsskrift. Enkelte kurs annonseres i svensk og dansk veterinærtidsskrift. I tillegg ble kursene markedsført på smådyrveterinærenes høstkurs 2010 og på veterinære fagdager våren Det ansees som viktig å være tilstede på slike arrangementer da man får mange viktige tilbakemeldinger fra de ulike kundegruppene og det er god anledning til å se hva konkurrentene foretar seg. 24

25 7.3 Gjennomføring De fleste kursene blir arrangert på NVH slik at det er kort reisevei for høgskolens egne ansatte. Et kurs rettet mot ansatte i Mattilsynet ble på forespørsel fra Mattilsynet arrangert på Sola i Rogaland. NVH er imidlertid ikke optimalt tilrettelagt for kursdrift. I 2010/11 er fellesauditoriet blitt noe oppgradert. Auditoriet har fått godt trådløstnettverk og stikkkontakter til lading av PCer. Toalettkapasitet i bygg 22 er fortsatt for lav. Kantinefunksjonen ved høgskolen er en kontinuerlig utfordring som håndteres fortløpende av teknisk avdeling. Senter for etter- og videreutdanning har fått god hjelp av ansatte ved NVH til gjennomføring av en del kurs. Til gjengjeld har ansatte fått deltatt på kurs gratis. Dette bør videreføres. Enheten er storbruker av Europeisk spesialistkompetanse og leier inn spesialister fra utlandet ved behov der NVH ikke har egen spesialist. Dette er en nødvendig praksis så lenge NVH mangler Diplomater innenfor mange fagfelt. 7.4 Evaluering Alle kurs blir evaluert elektronisk ved hjelp av Quest back. Informasjon fra evalueringene blir også formidlet til Mattilsynet slik at ledelsen i tilsynet får vite hvor de ansatte mener å ha et kompetansebehov. Det er rimelig høy svarprosent på evalueringene. Tilbakemeldingene fra evalueringne gir verdifull informasjon som i aller høyeste grad blir brukt i kursdrift og planlegging. 25

26 Vedlegg 1: Statistikk knyttet til evalueringer og studentresultater: Tabell 1: Studentevaluering Temperaturmåling score (skala 1-6, hvor 6 er best): Studieåret 10/11 Blokk Tot.vur dering Læringut bytte Læring mål Motivasjon Undervisnings metode Deltakelse forelesning Forelesnin g utbytte Deltakelse kollokvier Kollokvie r Kurs utbytte Forventet eksamens spørsmål Gruppe arbeid Eksamens prestasjon Littera tur Info/ org. Info Tids bruk Bruk av dyr Trivsel Ped. nivå Skjema Dyr. bio* Celle. bio 4,2 4,7 4,2 4,1 4,5 4,7 4,0 4,6 4,9 5,2 6,7 5,5 5,4 4,4 5,1 Anatomi/fys 4,5 4,7 4,3 5,0 4,4 4,7 4,2 4,4 4,7 4,8 6,6 5,0 5,0 5,0 5,1 Prop.med* Ernæring 5,0 4,7 3,3 5,2 5,1 4,0 4,4 3,9 5,0 4,8 5,6 5,9 5,1 4,4 5,0 Allmenn 4,7 4,4 4,2 4,7 4,6 5,7 4,3 5,0 4,6 4,5 4,3 3,4 4,2 5,3 5,2 5,9 5,5 4,9 4,7 5,0 Inf.lære 4,5 4,6 3,7 4,5 4,3 4,6 4,1 4,6 4,5 5,7 5,8 4,8 5,3 4,8 4,7 Farm/toks 5,5 5,2 4,5 5,6 5,3 5,1 5,4 4,8 5,4 5,0 5,4 5,2 5,4 5,7 5,0 Husdyr- 5,3 velferd 5,1 4,1 5,1 4,9 5,4 4,9 4,2 5,5 5,4 4,8 5,5 5,4 5,3 5,0 Mattrygg. 4,4 4,7 3,4 4,0 5,0 4,8 3,9 4,5 4,3 4,6 4,9 5,5 5,2 4,5 4,5 Skala på spørsmål om tidsbruk: 1=<20t, 2=20-24 t, 3=25-29 t, 4=30-34 t, 5=35-39 t, 6=40-44 t, 7=45-49 t, 8=50-54 t, 9=55-60 t, 10=>60 t *ikke data 7. semester Total vurdering Læringsutbytte Læringsmål Opplegg Organisering Eksamen Litteratur Info Tidsbruk* Rotasjon Prod. med Patologi Fødselshjelp Etisk bruk av dyr Pedagogisk nivå 4,3 4,5 3,6 4,0 3,2 4,4 4,3 3,7 6,7 4,9 5,1 5,2 5,2 4,9 *Tilsvarer t pr. uke 26

27 8. semester Generell trivsel studieplan opplegg Tidsbruk Hippocampus spørreskjema 3,8 3,2 7,2 4,7 4,9 8. semester tot.vurd Tilrettelegging tilgang dyr etisk, dyr Ped. komp. Prodmed Med/kir/obst 4,9 ProdMed Besetn.Med 4,2 ProdMed reproduksjon 4,6 ProdMed sandnes 4,9 4,9 SportfaMed-smådyr-MK 4,3 SportfaMed-smådyr-KK 2,9 SportfaMed-hest 4,6 4,3 4,7 ProdMed 4,1 4,9 SportfaMed 3,1 5,3 3,4 Vurdering rotasjonsgruppa Ambulatorisk 5,2 Vurdering høns 4,1 Poliklinikk 2,9 Vurdering klinisk mikrobiologi 4,1 Patologi forelesning 4,1 patologi obduksjon 4,4 Patologi eksamen 4,1 Akvamedisin, forelesninger 4,5 Akvamedisin utplassering 5,3 Akvamedisin utpl. tilrettelegging 5,6 Akvamedisin eksamen* 4,5 Vilt og rein 3,7 Vilt og rein oppgaven 3,9 * Noe lav svarprosent 27

28 Sluttevaluering dyrepleierstudiet vår 2011 (Kull 09) Totalvurdering 4,4 Arb.belastning** 2,8 Relevans læringsmål/eks. 4,5 Bruk av bibl. ****** 2,9 Trivsel 5,0 Forhold teori/praksis 4,1 Pedagogisk nivå 4,1 Eksamens avvikling 4,6 Forberedt til yrket 4,6 Tid tørrtrening*** 2,6 Litteratur 4,5 Tekniske/fysiske fasiliteter 5,3 Nivå på studiet 4,9 Læringsmålene 3,8 Hippocampus 3,9 Undervisnings-personell 4,1 Forkunnskaper i realfag 4,9 Undervisn.oppl. 4,3 Bibliotek 4,9 Intern praksis 4,3 Litteratur i bibliotek 4,7 Ekstern praksis 5,0 Forklaring: 1 =Svært dårlig, 2=Dårlig, 3=Noe dårlig, 4=Ganske bra, 5=Bra, 6=Svært bra, 7=blank **Arb.belastning: 1=mye/for hard, 5=alt for lite ***Tørrtrening: 1=alt for lite, 5= alt for mye ******Bruk av bibliotek: 1=1-10 t, 2=11-30 t, 3=31-50 t, 4=51-80 t, 5=over 80 t 28

29 Figur 1: Karakterstatistikker og antall stryk Karakterstatistikk for veterinærstudiet 10/11 29

30 30

31 Karakterstatistikk for dyrepleierstudiet 10/11 31

32 Tabell 2: Utveksling Utveksling over fire uker til og fra klinikker Studenter ut Studenter inn Partner universitet Universitet uten avtale 2 1 University of Edinburgh 2 2 University College Dublin 1 1 University of Helsinki 2 0 Univ of Prince Edward Isl. 2 0 Univ of Pretoria 1 1 University of Bern 0 1 Univ of Giessen 0 2 Szent L Univ, Budapest 0 1 Estonian Univ of Life Sc. 2 0 Charles Sturt University, Australia 1 0 Murdoch University, Australia 3 0 UC Davis, USA 1 2 Univ of Córdoba 2 0 Iowa State University 1 0 Univ of Guelph (Canada) 1 0 University of Tennessee 1 0 University of Melbourne Total ut = 22 Total inn = 11 Vedlegg 2 Høring fra VSU Se eget vedlegg Vedlegg 3: Instituttenes rapporter Se egne vedlegg 32