Til Rektor. Fra SU. Inseminasjonskurs

Transkript

1 Til Rektor Fra SU Inseminasjonskurs I forbindelse med endring av differensieringsåret vedtatt i Styret juni 2010, har SU ved flere anledninger diskutert prinsipielle spørsmål rundt inseminasjonskurset. Det har også vært diskutert i møter med rektor, møter med fagmiljø og studentene har diskutert det i sine organer. På SU møtet diskuterte SU argumentene i notatet fra ProdMed og studentenes syn gjennom vedtaket fra allmøtet i SU er delt i synspunktene om inseminasjonskurs skal være et tilbud til alle studenter og derved la det tidligere Styrevedtaket stå ved lag, eller om det ved nytt opplegg bare skal være et tilbud til de som har valgt produksjonsdyrmedisin og mattrygghet og evt de studenter som kan dokumentere et behov. I nytt opplegg er det 35 plasser i produksjonsdyrmedisin og mattrygghetretningen mot 25 plasser tidligere på produksjonsdyrmedisin. SU diskuterte også på de 2 siste møtene om inseminasjonskurset skulle være obligatorisk eller frivillig for Produksjonsdyrmedisin og mattrygghetretningen, og prinsipielle synspunkter på dekking av reise og oppholdskostnader vedrørende de ulike alternativer. SU uttaler: Studentene ønsker at nåværende Styrevedtak skal gjelde, og at allmøtets prioritering skal legges til grunn mht hvem som prioriteres først til plassene. Studentene mener at man skal jobbe med å motivere de som ikke trenger det fra å søke, ut i fra dyrevernhensyn, men at alle skal ha rett til å få det dersom de ønsker det. Studentene mener at man kan få ned antall som tar kurset med god informasjon. Grunnen til at studentene mener dette, er at studenter kommer i en ulik konkurransesituasjon i forhold til jobbene mht om de får kurset eller ikke. De mener også at det er vanskelig å få jobb eller forutse fremtidig jobbsituasjon på søknadstidspunktet for inseminasjonskurset. Ansatt representantene i SU mener at argumentene i notatet til ProdMed er gyldige og vil foreslå for rektor å ta saken til Styret for nytt vedtak, hvor kurset forbeholdes de som velger produksjonsdyrmedisin og mattrygghetretningen. Dersom inseminasjonskurset ikke skulle tilbys alle er SU også delt i synet på om de som kan dokumentere et behov i ventesemesteret/sommerferien skal kunne tilbys kurset ved ledig kapasitet eller om kurset kun skal gis til de som valgte produksjonsdyr og mattrygghetretningen. SU mener også at kurset skal være obligatorisk for produksjonsdyrmedisin og mattrygghetretningen og at billigste reise og opphold dekkes av NVH. Det skal allikevel være mulig innen denne retningen å velge et alternativt opplegg i stedet for inseminasjonskurset. Alle i SU ser problemene rundt tilgang til slakterier, sikkerhet og dyrevelferdsaspektet. SU ser også problemene mht at det går lang tid mellom den grunnleggende opplæring og mulighet for å

2 praktisere, slik at inseminasjonsferdighetene hos en del studenter er blitt foreldet på praksistidspunktet. Studentene mener at disse argumentene skal brukes til å veilede studenter fra å velge kurset, mens de ansatte er redd for at det ikke vil være nok slik at kapasiteten før eller siden sprenges. Betaling for reise og opphold SU mener at studentenes økonomi ikke skal være et seleksjonsgrunnlag for om studenter velger kurset dersom det fortsatt skal tilbys til alle. SU er imidlertid delt i synet på om dette kurset skal likestilles med andre frivillige tilbud, dvs at reise og opphold dekkes av studenten selv, for eventuelle studenter hvor kurset ikke er obligatorisk. Studentene i SU mener da at det blir et seleksjonskriterium, da enhver ekstrautgift veier tungt for studentene. Studentene mener derfor at kurset skal tilbys alle på like vilkår. Nåværende reise og oppholdsutgifter: Rudshøgda - Reiseutgifter: kr. 512 pr student (dagtog og maxi-taxi) - Overnatting totalt for gruppa (rom på motell): Det ene kurset kr. 5775, det andre kurset kr Varierer naturlig nok med antall studenter og kjønnsfordelingen på gruppa. Egersund - Reiseutgifter: kr 1698 pr student (natt-tog og maxi-taxi) - Overnatting totalt for gruppa (campinghytter): kr Varierer, se over. Nåværende kapasitet på slakteri: I 2010 reduserte Rudshøgda antall studenter fra 8 til 6 per gruppe av sikkerhetshensyn. I august kursene er det derfor nå en kapasitet på 20 plasser. Neste gang kursene arrangeres er i mars. Det er også da en kapasitet på maksimalt 20 per i dag. Ved nåværende opplegg med maks bruk er det således maksimalt 40 plasser. Rudshøgda brukes 4 uker per år, mens Egersund brukes 2 uker per år. Antall studenter frem til kull 2006 som har tatt kurset: I konkurransen om plassene deltar til enhver tid 3 kull. Kull hadde fra studenter på kullene. Til kursene i august søker således de som skal påbegynne differensieringsåret, de som er i differensieringsåret og de som er i ferd med å avslutte differensieringsåret. I 2009 tok 47 studenter kurset, mens i 2010 tok 37 kurset. Etter kurset i august 2010 var det 24 studenter på venteliste (inklusiv kull 2006) Dekningsgrad fra Kull 2007 Ut i fra tidligere erfaring er det derfor antakelig nødvendig å øke kapasiteten med plasser dersom 3 kull i sirkulasjon med 70 studenter følger dagens valgmønster og alle skal ha rett til å få kurset. Dette kan gjøres enten ved å arrangere flere kurs i Egersund parallelt med kurs på Rudshøgda, inngå avtaler med nye slakterier eller sjekke om slakteriene har nok dyr inne i november. Det er

3 landbrukets telletidspunkt for storfe som er den begrensende faktor for tidspunkt i året det er mulighet for slakteriene å arrangere et kurs. Forutsett at slakteriene åpner dørene for dette antall studenter, så er det NVHs ressurssituasjon som avgjør om dette er mulig å få til rent teknisk. Konklusjon: SU er delt i synet vedrørende hvem som skal tilbys inseminasjonskurs: De ansattes representanter mener: At bare studenter på produksjonsdyrretningen og mattrygghet skal tilbys kurset. Inseminasjonskurset skal være obligatorisk for produksjonsdyrmedisin og mattrygghetsretningen og dekkes med billigste reise og oppholdssted. Studenter på Produksjonsdyrmedisin og mattrygghet kan også velge et alternativt obligatorisk opplegg i stedet for kurset. Studentrepresentantene mener: Inseminasjonskurset skal være obligatorisk for produksjonsdyrmedisin og mattrygghetsretningen og dekkes med billigste reise og oppholdssted. Alle som ønsker det skal kunne få kurset i løpet av studietiden. NVH må ved aktiv veiledning bevisstgjøre studentene i forhold til egne valg slik at kun de som sannsynligvis kommer til å bruke det, velger kurset. Allmøtets prioriteringsliste legges til grunn ved tildelingsrekkefølge. Studenter på Produksjonsdyrmedisin og mattrygghet kan også velge et alternativt obligatorisk opplegg i stedet for kurset. Dersom inseminasjonskurset bare skal tilbys de som velger produksjonsdyr og mattrygghetsretningen er også SU delt i synet på om de som evt. kan dokumentere et behov pga jobb i studietiden skal tilbys kurset ved ledig kapasitet. Deler av SU mener at studenter som kan dokumentere at de har fått et engasjement i studietiden, som innebærer at de skal inseminere av et visst omfang, kan tilbys kurset forutsatt ledig kapasitet ved dagens kurskapasitet. Det bør utarbeides tydelige regler for når studenter kommer inn under denne ordningen. Allmøtets prioriteringsliste legges til grunn ved tildelingsrekkefølge for augustkursene. Det betyr at studenter i inseminasjonsjobb vil bli prioritert foran vårkandidater på produksjonsdyrmedisin og mattrygghet som ikke skal ha relevant jobb i ventesemesteret for augustkursene, men at vårkandidatene på produksjonsdyrmedisin og mattrygghet blir prioritert først i marskursene (Se vedlegg allmøtet) Deler av SU mener at kun de som har valgt produksjonsdyr og mattrygghetretningen skal kunne ta kurset i studietiden, og at andre henvises til Genos etterutdanningstilbud. Uansett utfall av denne saken forutsettes det at Prodmed stiller med nødvendig kurskapasitet, mest mulig hensiktmessig plassert i året, og at NVH stiller nødvendige ressurser til disposisjon. Det bør gjeninnføres at NVH dekker billigste reisevei, dvs dagtog evt buss. Det bør utarbeides et budsjett som viser hvilke totale ekstrautgifter inseminasjonskurset medfører, og hvor mye Prodmed historisk har fått i varige midler for å avvikle dette kurset og justere NVHs budsjett i forhold til faktiske utgifter.

4 Vedlegg 1: Referat allmøtet studenter våren 2011 Referat fra VSU allmøtet Sak 12: Diskusjon om rutiner for tildeling av insemineringskurs Fredrik L. Dolva la frem saken. Prorektor Halvor Hektoen informerte om situasjonen slik den er i dag. VSU leder Kjersti B. Wettre informerte om VSUs standpunkt i saken: Inseminasjonskurs skal være et tilbud til alle studenter. Studenter skal få kurset så tidlig som mulig Studenter som fordyper seg i produksjonsmedisin skal prioriteres. Frederik L. Dolva framla for allmøtet forslag til ny prioriteringsliste for tildeling av inseminasjonskurs: 1. Høstkandidater prod.med. 2. Alle vårkandidater likestilles, uavhengig av fordypningsretning og studenter som kan dokumentere jobbtilbud i stordyrpraksis i ventesemesteret prioriteres. 3. Prod.med vårkandidater får kurset sommeren før de begynner på sin differensiering. Forslaget ble enstemmig vedtatt av allmøtet. VSU jobber videre med saken.

5 Vedlegg 2: Notat ProdMed: Notat til SU / Rektoratet ved NVH Undervisning i kunstig sædoverføring (KS) for veterinærstudenter Fagansvarlige ved reproduksjon har gjennom mange år påpekt ulike vanskelige forhold ved undervisningen i KS på slakteriene overfor ledelsen ved NVH. Etter vår mening er undervisningen i dag utilfredsstillende når det gjelder dyreetiske og kurskvalitetsmessige forhold, og denne undervisningen kan ikke lenger tilbys alle veterinærstudenter. I dette skrivet vil vi peke nærmere på årsaker til dette. Forholdet til slakteriene For å gjennomføre den praktiske undervisningen på slakteriene, er vi helt avhengige av slakterienes velvillighet. Vi har gjennom årene jobbet mye for å ha et godt forhold til ledelsen og de vi møter på fjøset. I tillegg til våre inseminasjonskurs, arrangerer vi seminteknikerkurs på de samme slakteriene og GENO arrangerer etterutdanningskurs for utenlandsstudenter og eierinseminasjonskurs. Vi er på slakteriene som gjester, forstyrrer deres rutiner og skaper merarbeid. Det har gått fint på det nivået vi bruker slakteriene i dag, men vi har klare signaler på at det ikke er greit stadig å øke antall uker vi kommer og forstyrrer rytmene. Så vidt vi vet er Norge det eneste landet hvor vi fortsatt får tilgang til slakterier for denne type undervisning. I de andre nordiske landene ble dørene stengt for inseminasjonstrening for mange år siden. Vi vil nødig utfordre slakterienes velvillighet og komme i samme situasjon. Vi må rette oss etter dyretilgang og de forhold som til enhver tid er på slakteriene. Vi viser for øvrig til notat til instituttleder skrevet , hvor førsteamanuensis Anette Krogenæs påpekte flere alvorlige forhold rundt KS undervisningen for veterinærstudenter. Enkelte av punktene er utbedret siden notatet: Vi har fått en formell avtale mellom NVH og slakteriene ved Rudshøgda og Egersund, og vi har fått ekstern hjelp til oppbinding av kyr i Egersund. Dette har bedret det formelle grunnlaget for undervisningen og de sikkerhetsmessige aspektene ved undervisningen i Egersund. Når det gjelder dyreetiske og kurskvalitetsmessige forhold som ble påpekt, er undervisningen fortsatt utilfredsstillende.

6 Dyrevelferd I dag tilbys KS kurset alle veterinærstudenter til tross for at mange av studentene aldri kommer til å jobbe med inseminasjon på ku. En oversikt utarbeidet av GENO (Per Norland) viser en klar nedgang på antallet uteksaminerte veterinærer som de siste 5 årene har jobbet med storfesemin: Autorisasjonsår Antall autoriserte Antall i semin % andel Totalt Av uteksaminerte veterinærer de siste 6 årene er det altså kun 27,5% som har jobbet med storfesemin, og antallet er klart nedadgående gjennom årene. Fordi vi kurser så mange studenter som aldri vil bruke denne ferdigheten, drives KS undervisningen i dag på en måte som er vanskelig å forsvare med hensyn til dyrevelferd. Det brukes et stort antall kyr i undervisningen fordi det har vært et krav om at alle studentene har rett til å få dette kurset. Inseminasjonstreningen er en belastning for dyra. Kyr på slakteriet er ofte svært stressa fordi de kommer rett fra transportbilen. Et økende antall dyr har aldri tidligere vært bundet opp. De færreste er brunstige og mange av dem er drektige. Vi mener at unødig bruk av dyr i en stressituasjon er en stor utfordring mht dyrevelferden. Videre er det studenter i dag som ikke har særlig erfaring i håndtering av storfe. Dette sammen med dyras stresstilstand, krever særlig aktsomhet fra underviser for at studenter eller dyr ikke utsettes for skade. Undervisningssituasjonen blir av den grunn svært krevende. Kurskvalitet Under dagens forhold får ikke studentene tilstrekkelig trening under kurset. Tilgangen på dyr på slakteriet har blitt stadig vanskeligere. I tillegg har fordypningsordningen medført at mange studenter som velger annen fordypning enn produksjonsdyrmedisin, får svært liten erfaring med ku og oftere møter problemer på inseminasjonskurset, både teknisk under treningen og fordi de er redde for ku.. Kombinasjonen av få dyr og økende antall studenter gjør at den enkelte student får for lite trening og avslutter kurset uten å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å kunne utføre KS tilfredsstillende i felt.

7 Vi har fått tilbakemelding fra brukere som ikke er fornøyd med inseminasjons og drektighetsundersøkelsesferdighetene hos våre studenter. Det er bedre å ha færre studenter på kurs og dermed kunne øke mengden dyr de får trent på slik at kurset kan holde et tilfredsstillende nivå. Brukerne ønsker seg spisskompetanse og motivasjon fra sine veterinærer. Reproduksjonsarbeid og veterinær virksomhet i moderne storfebesetninger krever høy kompetanse og nøye oppfølging av brunstige dyr ved inseminasjon og drektighetskontroll. Studenter som sliter med teknikkene, vil være en utfordring for næringen så vel som for NVHs renommé. I dag tilbyr Geno faglig oppfølging for dem som er svakeste, men det er viktig med stadig trening og en god grunnutdanning for å holde kvalitetsnivået oppe. Kvaliteten på de veterinærer vi utdanner, må derfor være viktigere enn studentenes valgfrihet. Gode etterutdanningskurs for veterinærer som kan dokumentere at de har jobb i storfe eller blandingspraksis med et større antall storfe, eller som allerede arbeider i en slik praksis, bør få fortrinnsrett. Derigjennom vil brukerne møte dyrleger med stor motivasjon og gode ferdigheter for det arbeidet brukerne etterspør. GENO har også opplevd økt kritikk fra sine brukere som hevder at nyutdannete veterinærer kan for lite. Med bakgrunn i dette, har GENO nå erklært en politikk hvor de ønsker en holdbarhetstid på inseminasjonskurset. De vil kreve at studenter (veterinærer) som ikke har vært ute i inseminasjonspraksis innen 2 år etter gjennomført kurs, må ta et nytt kurs (Se vedlegg, ref Per Nordland og per Gillund, GENO). Med bakgrunn i ovenstående ønsker vi å presisere følgende: KS kurs kan ikke lenger tilbys alle veterinærstudenter. I den nye differensieringsordningen bør heller ikke kurset være obligatorisk for alle med fordypning produksjonsdyrmedisin / mattrygghet, men de som ønsker det og alle som har vist interesse for å arbeide med storfepraksis eller har jobbtilbud, skal ha mulighet til å få kurset. Enkelte vil kanskje velge det bort fordi de ikke har tenkt seg ut i praksis. Vårt forslag er at vi opprettholder det antall kurs vi har i dag. Ved eventuelle ledige plasser prioriteres studenter med andre fordypningsretninger og som kan dokumentere behov for kurset. Det foreslås videre at studentene dekker utgiftene til reise og opphold under kurset selv. Dette vil være en oppfordring til å tenke gjennom behovet for kurset. Kostnadsnivået på dette vil ikke være så høyt at det utelukker noen. ProdMed må tilby videreutdanningskurs for de veterinærer som har behov, men ikke har hatt inseminasjonskurset i studietiden. Dette vil ta høyde for at de veterinærene som får arbeid i storfepraksis selv om de har valgt en annen fordypningsretning i studietiden har en god mulighet til å tilegne seg ferdigheter som gjør at de kan arbeide i inseminasjons og reproduksjonspraksis. Dette kurset betales i sin helhet av kursdeltakerne. Det er mulig å samarbeide med GENO om dette slik at tilbudet også omfatter de veterinærene som i dag ikke føler de behersker denne type praksis. Anette Krogenæs Wenche Farstad Erik Ropstad Knut Karlberg Ragnar Thomassen

8 Vedlegg 3: Oversikt over antall studenter s som har hatt kurs høst ogg deres inseminasjonsvirksomhet etterpå Geno vurdererr å sette en holbarhetsgrense på ubrukte / for f lite brukte seminkurs. Denne blir ikke på mer ennn 2 år. Det betyr i praksis at dersom de fra 2009 ikke kommer inn i seminarbeid snart så er det bare fra disse årene inntil 118 av 153 kursdeltakere som har et kurs som på grunn av manglendee arbeidstrening må følges av et oppfriskningskurs før de kan arbeidee i Geno. For 74 av de 107 kurset i 2006, og 2008 er toget gått