Ett Nordisk Energiscenario. Greenpeace forslag til en bærekraftig energiutvikling i Norden
|
|
- Else Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ett Nordisk Energiscenario Greenpeace forslag til en bærekraftig energiutvikling i Norden Greenpeace 27 1
2 Sammendrag I dette heftet presenterer Greenpeace ett samlet nordisk energiscenario. Det Nordiske energiscenarioet viser at det er teknisk mulig og økonomiske fordelaktig med allerede eksisterende teknologier å redusere CO2 forbruket markant. Dette vil gjøre Norden mindre avhengig av olje og gass, samtidig som scenariet også tar høyde for å avvikle atomkraften i Sverige og Finland. Klimaforandringene kan kun motvirkes ved å redusere CO2 utslippene. Dette betyr at vi blir nødt til å redusere forbruket av kull, olje og naturgass. Samtidig er det bred enighet om at radioaktivt avfall er en annen uløst del av problemene knyttet til verdens energiforsyninger. Vi må altså finne ut hvordan det i praksis vil være mulig å løse utslippene av klimagasser på en måte som er til vårt felles beste. Derfor har Greenpeace Norden bestilt en rapport som utregner og sammenligner det nordiske energisystemets fremtidige utvikling. Dette heftet er en kortfattet versjon av rapporten Det nordiske Energiscenario som den danske energiforskeren Klaus Illum har laget i oppdrag fra Greenpeace. Det Nordiske energiscenarioet legger vekt på å effektivisere og redusere elektrisitets og varmeforbruket på forbrukssiden. Dette er mulig ved å etterisolere eksisterende bygninger, samtidig som man legger opp til en gradvis konvertering fra elektrisk oppvarming til en rekke andre oppvarmingsmuligheter som for eksempel; fjernvarme, biomasse, og varmepumper. Dette suppleres med en naturlig utskifting til stadig Vi kan avvikle atomkraften og samtidig redusere CO2 utslippene kraftig. Dette viser en analyse av utviklingsmuligheter i et samlet nordisk energisystem. Elektrisitetsforbruk per innbygger i kwh Norge Sverige Finland Danmark Elektrisitetsforbruket per innbygger i 25 og 23 i det nordiske energiscenariet Andre formål 9 Industrielle prosesser 6 Elektrisitetsoppvarming Varmepumper 3 Elektrolyse Transport Figuren viser tydelig at konvertering fra elektrisk varme til andre oppvarmingskilder, vil frigjøre store mengder elektrisitet til andre formål. I transportsektoren kan for eksempel elektrisiteten erstatte olje og bensin 2
3 mer energieffektive elektriske husholdningsapparater. Elektrisitetsproduksjonen i 25 og 23 i det nordiske energiscenario På leverandørsiden er det først og fremst lagt vekt på en bedre utnytting av de nordiske vindenergiressursene. Dette suppleres med økt biomasse, biogass og solenergi. En effektivisering av det elektriske forbruket i bygninger, vil også gi muligheter for ett betydelig forbruk av elektrisitet i transportsektoren. Denne elektrisiteten kan brukes til elbiler og andre elektrisk drevne transportmidler, eller i form av elektrolyse til transportmidler som bruker brenselsceller Atomkraft Vannkraft Vindkraft Solceller Industriell kraftvarme Kraftvarme Fossile kraftverk I det nordiske energiscenarioet utfases atomkraften i Sverige og Finland gradvis innen 225, mens utfasing av kullkraften i Danmark og Finland skjer innen 23. Det nordiske energiscenarioet er sammenlignet med et fiktivt referansescenario. I dette scenariet er det ikke regnet med endringer i energisystemet, med unntak av en naturlig utskifting til mer energivennlige elektriske husholdningsapparater. Det nordiske energiscenarioet fører til en samlet CO2 reduksjon i de nordiske landene med 3 % innen 22, og 67 % innen 23 i forhold til nivået i 199. Referansescenariet vil i motsetning føre til ett stigende CO2 utslipp som vil være 36 % over nivået i 199. En sammenligning av scenariene viser at det nordiske energiscenario ikke vil føre til økte kostnader av nevneverdig betydning, og dersom man går ut i fra en middels eller høy utvikling i prisene på fossilt brensel, vil det nordiske energiscenariet være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med en forventet stigning i prisen på olje vil det nordiske energiscenario være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil i tillegg gi en mer robust energiforsyning, og halvere oljeforbruket. Sammenligning av de totale kostnadene for det nordiske energiscenarioet og referansescenariet Middels stigning i brenselsprisene mia. euro CO2 utslippene i 23 i det nordiske energiscenario i forhold til årene 199 og 25. mio. tons 25 Nordisk energiscenario Referansescenario
4 Vi er ved et vendepunkt De siste årene er det observert klimaendringer som man for noen få år siden først mente ville inntre i et 1 års perspektiv, og den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med,8 celsius siden førindustriell tid. Det tar noen år før klimaet reagerer på drivhusgasser, og mengden av drivhusgasser som allerede er påført atmosfæren vil føre til en ytterligere temperaturstigning på,6 grader celsius. Dersom den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader sammenlignet med det førindustrielle nivå, er vi nødt til å handle innen de neste 1 til 2 årene. Dette er også et mål som EU har sluttet seg til, og vedtatt som et globalt klimamål. CO2 konsentrasjonen i atmosfæren målt er målt i ppmv (deler pr million) fra 12 tallet og frem til i dag. Konsentrasjonen er nå oppe i 38 ppmv, og den stiger fortsatt En FN komité advarte allerede i 199, om at en temperaturstigning på over 2 grader kan føre til farlige endringer i det globale klimaet. Men dersom vi skal være på den sikre siden og unngå alvorlige konsekvenser, vil selv en stigning på to grader være for høyt. En global temperaturstigning på,8 grader celsius har allerede ført til store forandringer. Dette har vist seg i en økning av flere ekstreme værforhold; som orkaner, tørke og oversvømmelser, til endringer i økosystemene. Ved en global temperaturstigning på over 1,6 grader kan man risikere å utløse en irreversibel nedsmelting av innlandsisen på Grønland. Dette kan føre til en havstigning på inntil 7 meter i en periode på et par hundre år. I år 21 kan de arktiske strøk være 3 til 5 grader varmere enn i dag. Dette tilsvarer samme temperatur som under siste istid for 13 år siden. I denne perioden var innlandsisen på Grønland kraftig nedsmeltet. En global temperaturstigning på 2 grader vil føre til ett fall i produksjonen av landbruksvarer 4
5 i flere u-land, og 1 og 2,8 milliarder mennesker vil bli utsatt for vannmangel på grunn av forandret nedbørsmengde. Tegn på dette, kan dessverre allerede observeres, da unormal lang tørketid har inntruffet i enkelte afrikanske land. Det har hittil vært regnet med at en fordobling av CO2 konsentrasjonen i atmosfæren i forhold til førindustrielt nivå (når alle drivhusgassene omregnes til CO2) ville bety en temperaturstigning på 2,5 grader celsius. Men analyser gjort i senere tid viser at dette er optimistiske prognoser, hvor temperaturøkningen er satt for lavt. En tidligere rapport fra FN s klimapanel mente at 3 graders temperaturstigning ville være mer riktig. Dersom den globale temperaturstigningen skal holdes under 2 grader celsius, må konsentrasjonen av drivhusgasser holdes under et nivå på 4 ppmv CO2. Dette viser hvor viktig det er at vi kommer i gang med å redusere CO2 utslippene så snart som mulig. Antall millioner mennesker som i 28 risikerer å bli utsatt for sult, malaria, oversvømmelser eller mangel på ferskvann som følge av en stigende global gjennomsnittstemperatur. En temperaturstigning på 3 grader må anses som uakseptabelt. En så høy temperaturstigning vil føre til store klimatiske og økologiske konsekvenser. Det er sannsynlig at vi kan klare å holde den globale temperaturstigningen på under 2 grader, men dette vil kreve hurtige kutt i CO2 utslippene. Den rike del av verden står for den største delen av de globale utslippene. Dette gjelder både CO2 og andre drivhusgasser. Beregninger viser at de globale utslippene av CO2 bør halveres sammenlignet med 199 utslippsnivå. Foreløpig er det de rike landene som forurenser mest og har stått for de største utslippene til nå, og dersom målene skal nås er det nødvendig at disse kutter egne utslipp med minst 8 % innen år 25. Dersom vi skal unngå de farligste klimaendringene, er vi nødt til å starte reduksjonen av CO2 utslipp i løpet av det neste tiåret. Noen konsekvenser ved en global temperaturstigning på 2 grader celsius: Nedgang i produksjonen av landbruksvarer i u-landene. Mellom 1 og 2,8 milliarder mennesker vil mangle ferskvann. Mellom 12 og 26 millioner mennesker blir nødt til å flytte fra sine hjem som følge av havstigning og orkaner. Millioner av mennesker vil utsettes for en malariarisiko, i tillegg til dem som allerede nå er utsatt. Mennesker utsatt for hungersnød, vil stige med opp til 22 millioner, og den globale årlige landbruksproduksjon vil synke med mellom 3 og 12 millioner tonn. Over 9 % av alle korallrev vil gå tapt Isen rundt Arktis vil forsvinne helt i sommerhalvåret, og over halvparten av tundraen vil forandres. 5
6 Krav og forutsetninger Hvis vi skal klare å holde den globale oppvarmingen på et nivå som både vi, og våre etterkommere kan leve med, er kravene til utslippsreduksjoner av drivhusgasser relativt høye. Den største utfordringen vil ligge i å omstille energisystemene som nå er basert på et stort forbruk av fossile brenselstyper som olje, kull og naturgass. Det nordiske energiscenarioet som det gis en kort oppsummering av i dette heftet, har som sin viktigste forutsetning at forbruket av fossilt brensel skal reduseres kraftig. Dersom den globale temperaturstigningen skal være under 2 grader celsius i forhold til den før -industrielle perioden, krever dette at i- landene reduserer sine utslipp av drivhusgasser med minst 3 prosent innen 22, og minst 8 prosent innen 25, sammenlignet med nivået av utslipp i 199. Det vil også være viktig å redusere bruken av olje, både i transportsektoren, og som oppvarmingskilde i energiforsyningen. Et annet mål i dette scenariet, er at bruken av atomkraft i Sverige og Finland skal avvikles under samme periode. Grunnkravene i det nordiske energiscenariet: Atomkraften afvikles innen 225 Utslippene av CO2 reduseres med 3 prosent innen 22, og 8 prosent innen 25 Antall elektriske apparater Indeks Utvikling i oppvarmet boligareal og produksjon Indeks 13 Selv i en verden med ubegrensede ressurser kan man forvente at det på ett eller annet tidspunkt vil oppstå en metningsgrad. Det er grenser for hvor mange elektriske apparater vi kan rekke å bruke, hvor store boliger vi har behov for, og hvor stor del av døgnet vi kan tilbringe i tog, fly eller bil. Scenariet har likevel ikke ett forventet metningspunkt av vårt materielle forbruk, men dog med en avtakende vekst i perioden. Når det gjelder transport, forutsetter det nordiske energiscenarioet at utviklingen in
7 nen transportsektoren når en topp rundt 22, og faller svakt etter dette. (se figurer) Det er svært vanskelig å forutse eksakte forutsetninger for fremtidens energipriser. Stadig flere analytikere spår stigende oljepriser, fordi det forventes en topp i produksjonskapasiteten i løpet av det neste tiåret, samtidig som det globale oljeforbruket bare ser ut til å øke. Med dette øker sannsynligheten for større og mindre internasjonale kriser, som kan tenkes å påvirke både pris og forsyning av olje. De to scenarioene er derfor utregnet på basis av tre forskjellige utviklinger i oljeprisen: lav, middels, og høy. Dette er gjort med tanke på at vurdere følsomheten av de økonomiske utregningene. Utvikling i transportarbeitet Indeks Brenselspriser, USD pr fat USD per tønde Råoljepris, lav prisutvikling Råoljepris, middels prisutvikling Råoljepris, høy prisutvikling I beregningerne er det forutsat, at prisen på de øvrige typer av fossilt brensel følger råoliens prisutvikling. 7
8 SESAM-modellen Både det nordiske energiscenarioet og det fiktive referansescenarioet er utregnet ved hjelp av en SESAM modell, som er bygget på det nordiske energiforsynings- systemet. SESAM- modellen er utarbeidet av den danske energiforskeren Klaus Illum. Modellen er et komplisert og detaljrikt dataprogram som kan simulere et energiforsyningssystem med mange forskjellige energikilder. Programmet tar hensyn til energiomsetning og energiforbruk, samt ulike variasjoner i elektrisitets og varmeforbruket, helt ned til mindre variasjoner; som elektrisitet og varmeforbruk i løpet av et enkelt døgn. Programmet er bygd opp slik at man kan sammenlikne en rekke ulike scenarier for fremtidens energisystemer basert på ulike forutsetninger om materiel vekst, hvilke energikilder vi ønsker å bruke og hvor mye vi vil effektivisere vårt energiforbruk. SESAM- modellen består av en database som inneholder opplysninger om hele det nordiske energisystemet, i tillegg til spesifikke data for energiforsyningen i hver av de fire landene: Norge, Sverige, Finland og Danmark. På grunnlag av dette har modellen simulert energiforsyningen dag for dag i alle de nordiske landene i perioden På forbrukersiden er utgangspunktet nåværende forbruk av el og varme. Dette endres med ulike forutsetninger om energieffektivisering over tid med den antatte økning i el-apparater, kvadratmeter oppvarmet bolig, kjørelengde per person osv. På energiforsyningssiden inneholder databasen data for en rekke typer energikilder og energi- SESAM-modellen SESAM modellen som brukes i det nordiske energisystemet er en fullstendig integrert matematisk modell som inneholder: Forbruker og etterspørselsdel: Bygninger inklusive elektriske apparater Industri og produksjonsprosesser Transport av personer og varer Energiomsetning og transmisjonssystem: Forskjellige typer kraft og kraftvarmeverk Varmeverk og individuelle varmekjeler Enheter til konvertering elektrisitet til kjemisk energi, til bruk i kjøretøy m.m. For eksempel hydrogen/ brenselscelle produksjon ved hjelp av elektrolyse Energikilder Fornybar energi som vindkraft, vannkraft og sol energi Fornybar energi i form av biomasse (halm, tre m.m) Fossil energi som olje, kull og naturgass Atomkraft omsetningssystemer (kraftverk, varmepumper, osv.) som kan, eller vil kunne brukes i det nordiske energisystemet. Databasen forteller også hvordan sammensetningen av energikilder forandrer seg under perioden som scenariet beskriver. Deretter utregner og beskriver SESAM- modellen energiflyten gjennom hele energisystemet. På denne måten sørger modellen for at det er tilstrekkelig med effekt i systemet for å levere 8
9 nødvendig varme og elektrisitet på et hvilket som helst tidspunkt av døgnet og året. Modellen viser også hvor mye brensel som brukes, og hvor mye kulldioksid som slippes ut. sammenligne de totale kostnadene i forskjellige scenarier, samt følsomhet for endringer i brenselspriser og andre av modellens forutsetninger. I tillegg til å beregne energiflyten gjennom hele energisystemet, fra energikilde til forbruker, brukes også modellen til å beregne scenarienes økonomiske kostnader. Kostnadene inkluderer alt fra investeringer til vedlikehold og brenselsutgifter. Dette gjør det mulig å Tegningen viser samspillet mellom energikilder og energiomsetning i kraftverkene frem til den enkelte forbruker, som inngår i SESAM modellens beregninger. 9
10 Det nordiske energiscenario Et nordisk samarbeid vil gi store fordeler når målet er en bærekraftig og miljøvennlig energiforsyning i de nordiske landene. Elektrisk forbruk i apparater, i det nordiske energiscenariet og i referansescenariet. Det er flere grunner til dette. En vesentlig årsak er fordelingen av fornybare energikilder, som vannkraftressurser i Norge og Sverige, store biomasseressourser i Sverige og Finland, og et stort potensial for vindressurser især i Danmark. Denne ressursfordelingen gir gode muligheter for å utnytte og kombinere de fornybare energikildene i den nordiske regionen. En annen vesentlig årsak er de gode mulighetene for store nordiske CO2 reduksjoner gjennom økt energieffektivitet og konvertering av varme basert på elektrisitet. Dersom vi ser på det elektriske forbruket i de nordiske landene under ett, viser det seg at elektrisitetsforbruket per inbygger i Norge er 4 ganger, og i Sverige 2,5 ganger, større enn i Danmark. Ved å konvertere elektrisk opvarmning til andre oppvarmingsformer i disse to landene, er det mulig å frigjøre en stor vannkraftkapasitet som igjen kan utfase kull- og atomkraftverk i det nordiske området. Forbrukssiden Det viktigste elementet i den nordiske energiplanen er en kraftig forbedring i energieffektiviteten hos den enkelte forbruker. Her er det spesielt oppvarmingen av bygninger som skal gjøres på en mer effektiv måte. En del av energieffektiviteten kan oppnås ved å etterisolere boliger, samt høyne standarden på nybygg. I det nordiske energiscenarioet regnes det med en gjennomsnittlig forbedret utnyt- Indeks Nordisk energiscenario Referencescenario Varmeforbruk i bygninger, i det nordiske energiscenariet og i referansescenariet. Forbrukssiden Indeks Nordisk energiscenario Referencescenario 1
11 telse av boligvarme på 31 % i 23, sammenlignet med startåret 25. Potensialet er etter alt å dømme større, og dette må ses på som et konservativt estimat. Den største effektivitetsforbedringen oppnås ved å konvertere en vesentlig del av boliger som i dag er oppvarmet med elektrisitet til andre former for oppvarming, som for eksempel fjernvarme, varmepumper, og biovarme. Bruk av elektrisitet til oppvarming av boliger er størst i Norge, her regnes det med at over 86 % av boligene kan konverteres. I Sverige, Danmark og Finland er boligmassen som benytter elektrisitet til varme mindre, her regnes det med en konverteringsprosent fra 63 til 66. På den elektriske forbrukssiden er det tatt høyde for en kraftig forbedring av effektiviteten i elektriske apparater. Her forutsettes det en effektivitetsforbedring som i snitt skal være rundt 43 % i forhold til i dag. Allerede i dag marketføres elektriske apparater med et langt lavere forbruk enn gjennomsnittet. Dette viser en klar trend, og det er grunn til å forvente en markant forbedring i energieffektiviteten. Reduksjonen i elektrisitetsforbruket skal skje i takt med at eldre apparater byttes ut med nye, i et naturlig tempo. Men når de byttes ut, skal dette skje med de mest energieffektive apparatene på markedet. Energieffektiviteten i transportsektoren forventes også å bli forbedret, utover grunnleggende forutsetninger som at det regnes med et svakt fall i mengden av transporterte personer og varer etter år 22. I det nordiske energiscenarioet forutsettes det at en større andel av transporten av både personer og varer vil flyttes fra vei, til tog og skip. For persontransporten regnes det med en stigning i den kollektive transporten fra 23 % av samlet antall personkilometer som vi har i dag, til 43 % i 23. For varetransporten forutsettes en tilsvarende andel av samlet antall transporterte tonn per kilometer fra 3 % i dag, til 51 % i 23. Forutsetningene krever altså en målrettet prioritering i kollektivtransporten fra myndighetenes side. I tillegg er det forutsatt en mindre energieffektivisering for de fleste Elektrisitetsforbruk Elektrolyse Annet forbruk Elektrisk oppvarmning Industrielt forbruk Varmepumper Transport Nordisk energiscenario Annet forbruk Elektrisk oppvarmning Industrielt forbruk Transport Referencescenario Produksjon av elektrisitet Atomkraft Vannkraft Vindkraft Varmekraft fra industri Solceller Varmekraftverk Kraftverk Nordisk energiscenario Atomkraft Vannkraft Vindkraft Varmekraft fra industri Varmekraftverk Kraftværker Referencescenario 11
12 transportmidler på grunn av forbedret aerodynamikk og bruk av lettere materialer. Forsyningssiden Det viktigste kjennetegnet ved det nordiske energiscenarioet er at atomkraften helt avvikles og at bruken av kull reduseres til en tiendedel av det nåværende forbruket innen 23. Det samlede oljeforbruket er også skåret ned, slik at det kun utgjør ca 37 % av det nåværende forbruket. Mengden av naturgass vil stige noe inntil 215, hvor den så vil falle på et nivå som er ca totredjedeler av dagens forbruk. Samlet sett vil bruken av fossile brensel reduseres med 64 %. Til gjengjeld vil det skje en økning i bruken av biomasse som halm, tre og biogass på 33 %, og biomassen vil dekke nesten 58 % av det samlede forbruket av brensel i 23. Bruk av solenergi til varme og elektrisitetsproduksjon er begrenset i store deler av de nordiske landene. Forventningene til bruken av solvarme og utnyttelse av solceller er derfor satt forholdsvis lavt i det nordiske energisenariet. Likevel er det grunn til å tro at teknologisk utvikling på sikt vil gjøre spesielt solcellepaneler mer attraktivt. Vindkraft vil til gjengjeld få en mer fremtredende rolle, da Nordens lange kyststriper og store områder med forholdsvis grunn sjø gir muligheter for plassering av et stort antal vindmølleparker. På bakgrunn av dette er det forutsatt at vidkraften i 23 vil produsere 1 TWh pr år, og levere knapt 3 % av den nordiske elektrisitetsproduksjonen. Dette tilsvarer 31. MW installert effekt, svarende til ca 15. 2MW vindmøller, eller nesten 7 av de nyeste 4,5 MW møllene for hele det nordiske området. Innen de neste 1 til 15 år kan også bølgeenergi bli en attraktiv måte å produsere elektrisitet på. Men her er den fremtidige utviklingen dog ennu såpas usikker, at denne formen for elektrisitetsproduksjon derfor ikke er tatt med i dette energiscenariet. Forbruk av varme, fordelt på ulike områder Industri Oppvarmning av boliger og varmtvann Nordisk energiscenario Industri Oppvarmning av boliger og varmtvann Referencescenario Produksjon av varme, fordelt på ulike teknologier Kaminer, varmekjeler Private varmepumper Motorer Varmepumper i varmekraftverk Varme fra elektricitet Varme fra solenergi Nordisk energiscenario Kaminer, varmekjeler Motorer Varme fra elektricitet Referencescenario 12
13 Den eksisterende nordiske vannkraften vil i det nordiske energiscenariet kunne dekke nesten halvparten av elektrisitetsproduksjonen i 23, og det er ikke forutsatt ytterligere utbygning av vannkraften. Det er også forutsatt at vannkraften kun leverer 85 % av normalproduksjonen for å ta høyde for variasjoner i vanntilførselen. I følge det nordiske energisenarioet, vil eksisterende vannkraft i Norge i 23 bidra til en samlet eksport til de andre landene på i alt 48 TWh, av dette vil 27 TWh gå til Finland, 15 TWh til Sverige, 4 TWh til Danmark og 2 TWh til andre land. Fra produsent til konsument Både elektrisitet og varmeforbruk varierer med årstiden. Dessuten svinger forbruket kraftig mellom natt og dagtimene. Dette betyr at energiforsyningssystemet skal ha mulighet til å regulere energiproduksjonen både på elektrisitets og varmesiden. Det er vanskeligst å regulere elektrisitetsproduksjonen fordi det ofte er store og hurtige svingninger i forbruket. Reguleringen av elektrisitetsproduksjon skjer i dag ved å regulere vannkraftproduksjonen i land med stor vannkraftskapasitet, og ved å bruke mellem- og spisslast kraftverk som er fyrt med fossilt brensel. Varmekraftverk er vanskeligere å regulere, da de er bundet til en fast varmeproduksjon med mindre svingninger i løpet av et døgn. Atomkraftverk skal av både tekniske og sikkerhetsmessige årsaker kjøre i såkalt grunnlast, det vil si i full kraftproduksjon hele tiden. Produksjonen av el og varme er altså til en viss grad integrert, spesielt i den danske delen av dette nordiske energisystemet. Krav om integrasjon av forsyning av el og varme, og på lengre sikt også transportsystemet, vil øke etter hvert fornybar energi vil erstatte fossilt brensel og atomkraft. Et kjennetegn ved det nordiske energiscenarioet er at det sørger for å optimere energisystemet som helhet. Med en stigende produksjon av elektrisitet basert på fornybar energi, er det viktig at elektrisiteten som produseres i perioder med et lavt forbruk utnyttes på en effektiv Forbruk av brensel i de fire nordiske land i det nordiske energiscenariet Kull Norge Kull Sverige 6 Fossilgass 4 Olje 2 Kull Finland Biomasse Olje Biomasse Fossilgass Olje Biomasse Biomasse Fossilgass Fossilgass Avfall Biogass Avfall Biogass Avfall Biogass 2 Olje Kull Danmark 13
14 måte. I det nordiske energisenariet skjer dette ved å installere varmepumper i forbindelse med en del av varmekraftverkene, og ved å bruke en stigende mengde elektrisitet i transportsektoren enten direkte i tog, busser, elbiler med batteri og hybridbiler, eller indirekte via elektrolyse til hydrogen, som kan anvendes i for eksempel brenselsceller. Varmekraftverkene vil også ha kortidsvarmelagre som kan utjevne mindre svingninger i produksjon og varmeforbruk. I tillegg vil et mindre antall sesongvarmelagre øke utnyttelsen av effekten på fjernvarmenettet og øke varmepumpernes effektivitet. Referansescenariet Utregningene i det nordiske energisenariet er sammenlignet med et fiktivt referansescenario. Referansescenariet er urealistisk, fordi det ikke er forutsatt noen former for teknologiske og strukturelle endringer i energisystemet, unntaket er naturlig utskifting av eldre elektriske apparater med nye og mer energieffektive Forbruk av brensel i de nordiske landene Biomasse Fossilgass Olje Avfall Biogass Kull Nordiske energiscenario Avfall Biomasse Fossilgass Olje Kull Referencescenario Energisystemet i det nordiske energiscenariet. Et kjennetegn ved dette energisystemet er at elektrisitet, varme og transportsektoren er helt integrert for å oppnå fleksibilitet og en forsyning basert på fornybare energikilder. 14
15 apparater. Referansesenariet brukes som sammenligningsgrunnlag for det nordiske energiscenariet, spesielt med tanke på CO2 forurensing og kostnader. CO2 utslipp I referansescenariet stiger de samlede nordiske CO2 utslippene fra energi og transportsektoren med 22 millioner tonn i 25, til 25 millioner tonn i 23. Dette er en stigning på 35 % sammenlignet med nivået i 199, hvor utslippene var på 185 millioner tonn. I det nordiske senariet reduseres derimot CO2 utslippene til 61 millioner tonn i 23, noe som tilsvarer en reduksjon på 67 % i forhold til nivået i 199. Dette er fire ganger lavere enn referansesenariet! I det nordiske energisenariet oppfyller alle de nordiske landene, bortsett fra Danmark sine nasjonale Kyoto mål for Danmark vil mangle 2 millioner tonn for å oppnå sitt mål. Til gjengjeld vil de nordiske landene samlet sett oppfylle utslippsmålene. I 22 vil de fire nordiske landene til sammen ha det nødvendige reduksjonsmål for rike land på 3 % sammenlignet med nivået i 199. Man vil også være godt på vei mot en 8 % reduksjon i 25, som kreves for å nå målet om 2 graders temperaturstigning. Utviklingen i CO2 utslipp tons CO2 5 Kjøretøy Nordisk energiscenario tons CO2 Stasjonære enheter Stasjonære enheter 5 Kjøretøy Referencescenario Utslipp av CO2 i det nordiske energiscenarioet og referansescenarioet, sammenlignet med målene i Kyoto avtalen og klimamålene for 22 og tons CO Referencescenario Nordisk energiscenario Nivået i 199 Klimamål 15
16 Mer om økonomien SESAM -modellens database inneholder i tillegg til de fysiske data over energisystemet også opplysninger om investerings, - vedlikeholds og brenselskostnader for alle de fysiske enhetene i energisystemet. Dette kan dreie seg om alt fra kostnader av konvertering fra elektrisk varme i enkelte boliger til kostnadene ved å bygge og vedlikeholde et stort kraftverk. Totale årlige kostnader ved en middels økning i prisene på fossilt brensel Milliarder Euro Investeringer Vedlikehold Den økonomiske databasen gir mulighet for å beregne energiflyten i et bestemt scenario samtidig som den også beregner de totale kostnadene for investeringer, drift og brensel i dette scenariet. De økonomiske kostnadene i databasen er basert på vurderinger av de fremtidige kostnadene for alle enheter som energisystemet består av. Disse vurderingene er naturligvis gjenstand for en del usikkerhet, både i det nordiske scenarioet og i referansescenarioet. Likevel vil det være rimelig å anta at en mindre forskjell i de samlede kostnadene for de to scenariene gir et nokså likt økonomisk utfall, mens en stor forskjell i modellens kostnadsberegninger også avspeiler en virkelig økonomisk forskjell Brensel Nordisk energiscenario Milliarder Euro Investeringer Vedligeholdelse Vedlikehold Brensel Referencescenario En sammenligning mellom det nordiske scenariet og referansescenariet viser at det ikke er noen grunn til å forvente at det nordiske scenariet blir vesentlig dyrere. Det vil kun være en forskjell av betydning dersom man antar en lav og lite sannsynlig utvikling i prisen på fossilt brensel. Dette vil føre til at kostnadene i referansesenariet, vil være noe mindre i perioden Dersom det forutsettes en middels eller høy prisutvikling i kostnadene for Årlige kostnader Nordisk energiscenario Reference scenario Høy brenselspris utvikling Middels brenselspris utvikling Lav brenselspris utvikling 16
17 brensel, vil det nordiske energiscenariet være billigere. Totale kostnader ved middels brenselsprisutvikling Den økonomiske analysen tar imidlertid ikke hensyn til at referansescenarioet har større CO2 utslipp enn det nordiske energiscenarioet. Kostnadene ved å kjøpe utenlandske kvoter skal legges til i utregningene av referansescenariet. Forurensing fra CO2 er bare en av de eksterne kostnadene ved å bruke fossilt brensel. Samfunnet skal også bære kostnadene med miljø og sykdomsproblemer som en energiforsyning basert på fossilt brensel fører med seg. Oljeforurensing langs kysten, deponering av svovelholdig aske, sykdomsskader som følge av partikkelforurensing fra oljefyr og dieselbiler er bare noen av de såkalte eksterne kostnadene som vil bli markant større i referansesenariet enn i det nordiske energiscenariet. Milliarder Euro Bygninger Energiforsyning Fornybar energi Lokalt brensel Fossilt brensel I tillegg kan man også regne med kostnader som i fremtiden vil bli stadig mer sannsynlige som for eksempel akutte oljeforsyningskriser, som følge av en høyere etterspørsel enn produksjon på olje. Det nordiske energiscenariet Referencescenariet De eksterne kostnadene er ikke tatt med i modellens økonomiske beregninger, men de veier tungt til fordel for det nordiske energiscenariet. 17
18 Avvikling av atomkraften Atomkraft er dyrt og farlig, og er ikke en fornybar energikilde. En av grunnforutsetningene i det nordiske energiscenariet er derfor at atomkraften i Norden skal avvikles. Dette betyr at alle atomkraftreaktorer, både i Sverige og Finland gradvis kan stenges, slik at den siste reaktoren er stengt innen 225. Etter 11 års debatt, ble det i 1985 vedtatt at Danmark ikke skulle ha atomkraft, og det er i dag bred politisk enighet om dette. I Norge er det heller ingen planer om atomkraft. I Sverige ble det i 1997 vedtatt at atomkraften skal avvikles. Avviklingen startet med stengningen av Barsebäcks to reaktorer i 1999 og i 25. I det nordiske energiscenariet kan avviklingen fortsette med stenging av den eldste reaktoren Oskarshamn 1 i 29, og avsluttes med stengning av Forsmark 3 i 224. Forsmark 3 har da vært i drift i 39 år. Finland er dessverre ett av få land i Europa som bygger ut atomkraften, med en femte reaktor; Olkiluto 3. I det nordiske energiscenariet er denne reaktoren ikke nødvendig. Men om den tas i drift i 21, kan de to gamle reaktorene Loviisa 1 og Olkiluoto 1 stenges, og to år senere kan til og med Loviisa 2 stenges. Avvikling av atomkraftverk i Sverige Reaktor Kapasitet i MW Avstengning i år Alder ved avstengning Oskarshamn Ringhals Oskarshamn Ringhals Forsmark Ringhals Forsmark Ringhals Oscarshamn Forsmark Avvikling av atomkraftverk i Finland Reaktor Kapasitet i MW Avstengning i år Alder ved avstengning Loviisa Olkiluoto Loviisa Olkiluoto Olkiluoto Kostnadene for avvikling av Svensk og Finsk kjernekraft er ikke tatt med i de to scenariene. Men de vil være like og vil utløses før eller siden, uavhengig av hvilket scenario som velges. 18
19 Ett nordisk energiscenario Greenpeace, 27 Peder Claussøns gate Oslo Tekst: Stig Melgaard og Tarjei Haaland Layout: Stig Melgaard Tegninger: Palle Schmidt Oversettelse: Kristine Chisholm Torstveit Ett nordisk energiscenario er basert på rapporten A Viable Enery Strategy for the Nordic Countries som Klaus Illum har utarbeidet for Greenpeace Norden. Rapporten kan lastes ned fra våre internettsider. 19
20 2
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerMILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT
MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerVi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt
DetaljerHvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerEnergieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava
Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerEnergieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050
TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerEnergi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerUtviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.
Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket
DetaljerHvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerForskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerHvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerHvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo
Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerNorske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem
Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem Energiforskningskonferansen, 21/5-2019 Torjus Folsland Bolkesjø, NMBU Utfordrende områder i dekarboniseringen
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerElektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem
Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet
DetaljerElkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer
Disposisjon. Systemegenskaper for vann-, vind- og termisk produksjon Samkjøring av ulike energikilder gjennom elkraftsystemet Miljø, kostnader og potensiale. Vann-, vind-, bølge- og saltkraftverk. Elkraftsystemet
DetaljerGLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008
ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerScenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad
Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
Detaljer! " # $ % & !$ ) * +,
! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling
DetaljerDerfor er energibransjen en del av klimaløsningen!
Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september
DetaljerVindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?
Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig
Detaljer