Ett Nordisk Energiscenario. Greenpeace forslag til en bærekraftig energiutvikling i Norden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ett Nordisk Energiscenario. Greenpeace forslag til en bærekraftig energiutvikling i Norden"

Transkript

1 Ett Nordisk Energiscenario Greenpeace forslag til en bærekraftig energiutvikling i Norden Greenpeace 27 1

2 Sammendrag I dette heftet presenterer Greenpeace ett samlet nordisk energiscenario. Det Nordiske energiscenarioet viser at det er teknisk mulig og økonomiske fordelaktig med allerede eksisterende teknologier å redusere CO2 forbruket markant. Dette vil gjøre Norden mindre avhengig av olje og gass, samtidig som scenariet også tar høyde for å avvikle atomkraften i Sverige og Finland. Klimaforandringene kan kun motvirkes ved å redusere CO2 utslippene. Dette betyr at vi blir nødt til å redusere forbruket av kull, olje og naturgass. Samtidig er det bred enighet om at radioaktivt avfall er en annen uløst del av problemene knyttet til verdens energiforsyninger. Vi må altså finne ut hvordan det i praksis vil være mulig å løse utslippene av klimagasser på en måte som er til vårt felles beste. Derfor har Greenpeace Norden bestilt en rapport som utregner og sammenligner det nordiske energisystemets fremtidige utvikling. Dette heftet er en kortfattet versjon av rapporten Det nordiske Energiscenario som den danske energiforskeren Klaus Illum har laget i oppdrag fra Greenpeace. Det Nordiske energiscenarioet legger vekt på å effektivisere og redusere elektrisitets og varmeforbruket på forbrukssiden. Dette er mulig ved å etterisolere eksisterende bygninger, samtidig som man legger opp til en gradvis konvertering fra elektrisk oppvarming til en rekke andre oppvarmingsmuligheter som for eksempel; fjernvarme, biomasse, og varmepumper. Dette suppleres med en naturlig utskifting til stadig Vi kan avvikle atomkraften og samtidig redusere CO2 utslippene kraftig. Dette viser en analyse av utviklingsmuligheter i et samlet nordisk energisystem. Elektrisitetsforbruk per innbygger i kwh Norge Sverige Finland Danmark Elektrisitetsforbruket per innbygger i 25 og 23 i det nordiske energiscenariet Andre formål 9 Industrielle prosesser 6 Elektrisitetsoppvarming Varmepumper 3 Elektrolyse Transport Figuren viser tydelig at konvertering fra elektrisk varme til andre oppvarmingskilder, vil frigjøre store mengder elektrisitet til andre formål. I transportsektoren kan for eksempel elektrisiteten erstatte olje og bensin 2

3 mer energieffektive elektriske husholdningsapparater. Elektrisitetsproduksjonen i 25 og 23 i det nordiske energiscenario På leverandørsiden er det først og fremst lagt vekt på en bedre utnytting av de nordiske vindenergiressursene. Dette suppleres med økt biomasse, biogass og solenergi. En effektivisering av det elektriske forbruket i bygninger, vil også gi muligheter for ett betydelig forbruk av elektrisitet i transportsektoren. Denne elektrisiteten kan brukes til elbiler og andre elektrisk drevne transportmidler, eller i form av elektrolyse til transportmidler som bruker brenselsceller Atomkraft Vannkraft Vindkraft Solceller Industriell kraftvarme Kraftvarme Fossile kraftverk I det nordiske energiscenarioet utfases atomkraften i Sverige og Finland gradvis innen 225, mens utfasing av kullkraften i Danmark og Finland skjer innen 23. Det nordiske energiscenarioet er sammenlignet med et fiktivt referansescenario. I dette scenariet er det ikke regnet med endringer i energisystemet, med unntak av en naturlig utskifting til mer energivennlige elektriske husholdningsapparater. Det nordiske energiscenarioet fører til en samlet CO2 reduksjon i de nordiske landene med 3 % innen 22, og 67 % innen 23 i forhold til nivået i 199. Referansescenariet vil i motsetning føre til ett stigende CO2 utslipp som vil være 36 % over nivået i 199. En sammenligning av scenariene viser at det nordiske energiscenario ikke vil føre til økte kostnader av nevneverdig betydning, og dersom man går ut i fra en middels eller høy utvikling i prisene på fossilt brensel, vil det nordiske energiscenariet være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med en forventet stigning i prisen på olje vil det nordiske energiscenario være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil i tillegg gi en mer robust energiforsyning, og halvere oljeforbruket. Sammenligning av de totale kostnadene for det nordiske energiscenarioet og referansescenariet Middels stigning i brenselsprisene mia. euro CO2 utslippene i 23 i det nordiske energiscenario i forhold til årene 199 og 25. mio. tons 25 Nordisk energiscenario Referansescenario

4 Vi er ved et vendepunkt De siste årene er det observert klimaendringer som man for noen få år siden først mente ville inntre i et 1 års perspektiv, og den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med,8 celsius siden førindustriell tid. Det tar noen år før klimaet reagerer på drivhusgasser, og mengden av drivhusgasser som allerede er påført atmosfæren vil føre til en ytterligere temperaturstigning på,6 grader celsius. Dersom den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader sammenlignet med det førindustrielle nivå, er vi nødt til å handle innen de neste 1 til 2 årene. Dette er også et mål som EU har sluttet seg til, og vedtatt som et globalt klimamål. CO2 konsentrasjonen i atmosfæren målt er målt i ppmv (deler pr million) fra 12 tallet og frem til i dag. Konsentrasjonen er nå oppe i 38 ppmv, og den stiger fortsatt En FN komité advarte allerede i 199, om at en temperaturstigning på over 2 grader kan føre til farlige endringer i det globale klimaet. Men dersom vi skal være på den sikre siden og unngå alvorlige konsekvenser, vil selv en stigning på to grader være for høyt. En global temperaturstigning på,8 grader celsius har allerede ført til store forandringer. Dette har vist seg i en økning av flere ekstreme værforhold; som orkaner, tørke og oversvømmelser, til endringer i økosystemene. Ved en global temperaturstigning på over 1,6 grader kan man risikere å utløse en irreversibel nedsmelting av innlandsisen på Grønland. Dette kan føre til en havstigning på inntil 7 meter i en periode på et par hundre år. I år 21 kan de arktiske strøk være 3 til 5 grader varmere enn i dag. Dette tilsvarer samme temperatur som under siste istid for 13 år siden. I denne perioden var innlandsisen på Grønland kraftig nedsmeltet. En global temperaturstigning på 2 grader vil føre til ett fall i produksjonen av landbruksvarer 4

5 i flere u-land, og 1 og 2,8 milliarder mennesker vil bli utsatt for vannmangel på grunn av forandret nedbørsmengde. Tegn på dette, kan dessverre allerede observeres, da unormal lang tørketid har inntruffet i enkelte afrikanske land. Det har hittil vært regnet med at en fordobling av CO2 konsentrasjonen i atmosfæren i forhold til førindustrielt nivå (når alle drivhusgassene omregnes til CO2) ville bety en temperaturstigning på 2,5 grader celsius. Men analyser gjort i senere tid viser at dette er optimistiske prognoser, hvor temperaturøkningen er satt for lavt. En tidligere rapport fra FN s klimapanel mente at 3 graders temperaturstigning ville være mer riktig. Dersom den globale temperaturstigningen skal holdes under 2 grader celsius, må konsentrasjonen av drivhusgasser holdes under et nivå på 4 ppmv CO2. Dette viser hvor viktig det er at vi kommer i gang med å redusere CO2 utslippene så snart som mulig. Antall millioner mennesker som i 28 risikerer å bli utsatt for sult, malaria, oversvømmelser eller mangel på ferskvann som følge av en stigende global gjennomsnittstemperatur. En temperaturstigning på 3 grader må anses som uakseptabelt. En så høy temperaturstigning vil føre til store klimatiske og økologiske konsekvenser. Det er sannsynlig at vi kan klare å holde den globale temperaturstigningen på under 2 grader, men dette vil kreve hurtige kutt i CO2 utslippene. Den rike del av verden står for den største delen av de globale utslippene. Dette gjelder både CO2 og andre drivhusgasser. Beregninger viser at de globale utslippene av CO2 bør halveres sammenlignet med 199 utslippsnivå. Foreløpig er det de rike landene som forurenser mest og har stått for de største utslippene til nå, og dersom målene skal nås er det nødvendig at disse kutter egne utslipp med minst 8 % innen år 25. Dersom vi skal unngå de farligste klimaendringene, er vi nødt til å starte reduksjonen av CO2 utslipp i løpet av det neste tiåret. Noen konsekvenser ved en global temperaturstigning på 2 grader celsius: Nedgang i produksjonen av landbruksvarer i u-landene. Mellom 1 og 2,8 milliarder mennesker vil mangle ferskvann. Mellom 12 og 26 millioner mennesker blir nødt til å flytte fra sine hjem som følge av havstigning og orkaner. Millioner av mennesker vil utsettes for en malariarisiko, i tillegg til dem som allerede nå er utsatt. Mennesker utsatt for hungersnød, vil stige med opp til 22 millioner, og den globale årlige landbruksproduksjon vil synke med mellom 3 og 12 millioner tonn. Over 9 % av alle korallrev vil gå tapt Isen rundt Arktis vil forsvinne helt i sommerhalvåret, og over halvparten av tundraen vil forandres. 5

6 Krav og forutsetninger Hvis vi skal klare å holde den globale oppvarmingen på et nivå som både vi, og våre etterkommere kan leve med, er kravene til utslippsreduksjoner av drivhusgasser relativt høye. Den største utfordringen vil ligge i å omstille energisystemene som nå er basert på et stort forbruk av fossile brenselstyper som olje, kull og naturgass. Det nordiske energiscenarioet som det gis en kort oppsummering av i dette heftet, har som sin viktigste forutsetning at forbruket av fossilt brensel skal reduseres kraftig. Dersom den globale temperaturstigningen skal være under 2 grader celsius i forhold til den før -industrielle perioden, krever dette at i- landene reduserer sine utslipp av drivhusgasser med minst 3 prosent innen 22, og minst 8 prosent innen 25, sammenlignet med nivået av utslipp i 199. Det vil også være viktig å redusere bruken av olje, både i transportsektoren, og som oppvarmingskilde i energiforsyningen. Et annet mål i dette scenariet, er at bruken av atomkraft i Sverige og Finland skal avvikles under samme periode. Grunnkravene i det nordiske energiscenariet: Atomkraften afvikles innen 225 Utslippene av CO2 reduseres med 3 prosent innen 22, og 8 prosent innen 25 Antall elektriske apparater Indeks Utvikling i oppvarmet boligareal og produksjon Indeks 13 Selv i en verden med ubegrensede ressurser kan man forvente at det på ett eller annet tidspunkt vil oppstå en metningsgrad. Det er grenser for hvor mange elektriske apparater vi kan rekke å bruke, hvor store boliger vi har behov for, og hvor stor del av døgnet vi kan tilbringe i tog, fly eller bil. Scenariet har likevel ikke ett forventet metningspunkt av vårt materielle forbruk, men dog med en avtakende vekst i perioden. Når det gjelder transport, forutsetter det nordiske energiscenarioet at utviklingen in

7 nen transportsektoren når en topp rundt 22, og faller svakt etter dette. (se figurer) Det er svært vanskelig å forutse eksakte forutsetninger for fremtidens energipriser. Stadig flere analytikere spår stigende oljepriser, fordi det forventes en topp i produksjonskapasiteten i løpet av det neste tiåret, samtidig som det globale oljeforbruket bare ser ut til å øke. Med dette øker sannsynligheten for større og mindre internasjonale kriser, som kan tenkes å påvirke både pris og forsyning av olje. De to scenarioene er derfor utregnet på basis av tre forskjellige utviklinger i oljeprisen: lav, middels, og høy. Dette er gjort med tanke på at vurdere følsomheten av de økonomiske utregningene. Utvikling i transportarbeitet Indeks Brenselspriser, USD pr fat USD per tønde Råoljepris, lav prisutvikling Råoljepris, middels prisutvikling Råoljepris, høy prisutvikling I beregningerne er det forutsat, at prisen på de øvrige typer av fossilt brensel følger råoliens prisutvikling. 7

8 SESAM-modellen Både det nordiske energiscenarioet og det fiktive referansescenarioet er utregnet ved hjelp av en SESAM modell, som er bygget på det nordiske energiforsynings- systemet. SESAM- modellen er utarbeidet av den danske energiforskeren Klaus Illum. Modellen er et komplisert og detaljrikt dataprogram som kan simulere et energiforsyningssystem med mange forskjellige energikilder. Programmet tar hensyn til energiomsetning og energiforbruk, samt ulike variasjoner i elektrisitets og varmeforbruket, helt ned til mindre variasjoner; som elektrisitet og varmeforbruk i løpet av et enkelt døgn. Programmet er bygd opp slik at man kan sammenlikne en rekke ulike scenarier for fremtidens energisystemer basert på ulike forutsetninger om materiel vekst, hvilke energikilder vi ønsker å bruke og hvor mye vi vil effektivisere vårt energiforbruk. SESAM- modellen består av en database som inneholder opplysninger om hele det nordiske energisystemet, i tillegg til spesifikke data for energiforsyningen i hver av de fire landene: Norge, Sverige, Finland og Danmark. På grunnlag av dette har modellen simulert energiforsyningen dag for dag i alle de nordiske landene i perioden På forbrukersiden er utgangspunktet nåværende forbruk av el og varme. Dette endres med ulike forutsetninger om energieffektivisering over tid med den antatte økning i el-apparater, kvadratmeter oppvarmet bolig, kjørelengde per person osv. På energiforsyningssiden inneholder databasen data for en rekke typer energikilder og energi- SESAM-modellen SESAM modellen som brukes i det nordiske energisystemet er en fullstendig integrert matematisk modell som inneholder: Forbruker og etterspørselsdel: Bygninger inklusive elektriske apparater Industri og produksjonsprosesser Transport av personer og varer Energiomsetning og transmisjonssystem: Forskjellige typer kraft og kraftvarmeverk Varmeverk og individuelle varmekjeler Enheter til konvertering elektrisitet til kjemisk energi, til bruk i kjøretøy m.m. For eksempel hydrogen/ brenselscelle produksjon ved hjelp av elektrolyse Energikilder Fornybar energi som vindkraft, vannkraft og sol energi Fornybar energi i form av biomasse (halm, tre m.m) Fossil energi som olje, kull og naturgass Atomkraft omsetningssystemer (kraftverk, varmepumper, osv.) som kan, eller vil kunne brukes i det nordiske energisystemet. Databasen forteller også hvordan sammensetningen av energikilder forandrer seg under perioden som scenariet beskriver. Deretter utregner og beskriver SESAM- modellen energiflyten gjennom hele energisystemet. På denne måten sørger modellen for at det er tilstrekkelig med effekt i systemet for å levere 8

9 nødvendig varme og elektrisitet på et hvilket som helst tidspunkt av døgnet og året. Modellen viser også hvor mye brensel som brukes, og hvor mye kulldioksid som slippes ut. sammenligne de totale kostnadene i forskjellige scenarier, samt følsomhet for endringer i brenselspriser og andre av modellens forutsetninger. I tillegg til å beregne energiflyten gjennom hele energisystemet, fra energikilde til forbruker, brukes også modellen til å beregne scenarienes økonomiske kostnader. Kostnadene inkluderer alt fra investeringer til vedlikehold og brenselsutgifter. Dette gjør det mulig å Tegningen viser samspillet mellom energikilder og energiomsetning i kraftverkene frem til den enkelte forbruker, som inngår i SESAM modellens beregninger. 9

10 Det nordiske energiscenario Et nordisk samarbeid vil gi store fordeler når målet er en bærekraftig og miljøvennlig energiforsyning i de nordiske landene. Elektrisk forbruk i apparater, i det nordiske energiscenariet og i referansescenariet. Det er flere grunner til dette. En vesentlig årsak er fordelingen av fornybare energikilder, som vannkraftressurser i Norge og Sverige, store biomasseressourser i Sverige og Finland, og et stort potensial for vindressurser især i Danmark. Denne ressursfordelingen gir gode muligheter for å utnytte og kombinere de fornybare energikildene i den nordiske regionen. En annen vesentlig årsak er de gode mulighetene for store nordiske CO2 reduksjoner gjennom økt energieffektivitet og konvertering av varme basert på elektrisitet. Dersom vi ser på det elektriske forbruket i de nordiske landene under ett, viser det seg at elektrisitetsforbruket per inbygger i Norge er 4 ganger, og i Sverige 2,5 ganger, større enn i Danmark. Ved å konvertere elektrisk opvarmning til andre oppvarmingsformer i disse to landene, er det mulig å frigjøre en stor vannkraftkapasitet som igjen kan utfase kull- og atomkraftverk i det nordiske området. Forbrukssiden Det viktigste elementet i den nordiske energiplanen er en kraftig forbedring i energieffektiviteten hos den enkelte forbruker. Her er det spesielt oppvarmingen av bygninger som skal gjøres på en mer effektiv måte. En del av energieffektiviteten kan oppnås ved å etterisolere boliger, samt høyne standarden på nybygg. I det nordiske energiscenarioet regnes det med en gjennomsnittlig forbedret utnyt- Indeks Nordisk energiscenario Referencescenario Varmeforbruk i bygninger, i det nordiske energiscenariet og i referansescenariet. Forbrukssiden Indeks Nordisk energiscenario Referencescenario 1

11 telse av boligvarme på 31 % i 23, sammenlignet med startåret 25. Potensialet er etter alt å dømme større, og dette må ses på som et konservativt estimat. Den største effektivitetsforbedringen oppnås ved å konvertere en vesentlig del av boliger som i dag er oppvarmet med elektrisitet til andre former for oppvarming, som for eksempel fjernvarme, varmepumper, og biovarme. Bruk av elektrisitet til oppvarming av boliger er størst i Norge, her regnes det med at over 86 % av boligene kan konverteres. I Sverige, Danmark og Finland er boligmassen som benytter elektrisitet til varme mindre, her regnes det med en konverteringsprosent fra 63 til 66. På den elektriske forbrukssiden er det tatt høyde for en kraftig forbedring av effektiviteten i elektriske apparater. Her forutsettes det en effektivitetsforbedring som i snitt skal være rundt 43 % i forhold til i dag. Allerede i dag marketføres elektriske apparater med et langt lavere forbruk enn gjennomsnittet. Dette viser en klar trend, og det er grunn til å forvente en markant forbedring i energieffektiviteten. Reduksjonen i elektrisitetsforbruket skal skje i takt med at eldre apparater byttes ut med nye, i et naturlig tempo. Men når de byttes ut, skal dette skje med de mest energieffektive apparatene på markedet. Energieffektiviteten i transportsektoren forventes også å bli forbedret, utover grunnleggende forutsetninger som at det regnes med et svakt fall i mengden av transporterte personer og varer etter år 22. I det nordiske energiscenarioet forutsettes det at en større andel av transporten av både personer og varer vil flyttes fra vei, til tog og skip. For persontransporten regnes det med en stigning i den kollektive transporten fra 23 % av samlet antall personkilometer som vi har i dag, til 43 % i 23. For varetransporten forutsettes en tilsvarende andel av samlet antall transporterte tonn per kilometer fra 3 % i dag, til 51 % i 23. Forutsetningene krever altså en målrettet prioritering i kollektivtransporten fra myndighetenes side. I tillegg er det forutsatt en mindre energieffektivisering for de fleste Elektrisitetsforbruk Elektrolyse Annet forbruk Elektrisk oppvarmning Industrielt forbruk Varmepumper Transport Nordisk energiscenario Annet forbruk Elektrisk oppvarmning Industrielt forbruk Transport Referencescenario Produksjon av elektrisitet Atomkraft Vannkraft Vindkraft Varmekraft fra industri Solceller Varmekraftverk Kraftverk Nordisk energiscenario Atomkraft Vannkraft Vindkraft Varmekraft fra industri Varmekraftverk Kraftværker Referencescenario 11

12 transportmidler på grunn av forbedret aerodynamikk og bruk av lettere materialer. Forsyningssiden Det viktigste kjennetegnet ved det nordiske energiscenarioet er at atomkraften helt avvikles og at bruken av kull reduseres til en tiendedel av det nåværende forbruket innen 23. Det samlede oljeforbruket er også skåret ned, slik at det kun utgjør ca 37 % av det nåværende forbruket. Mengden av naturgass vil stige noe inntil 215, hvor den så vil falle på et nivå som er ca totredjedeler av dagens forbruk. Samlet sett vil bruken av fossile brensel reduseres med 64 %. Til gjengjeld vil det skje en økning i bruken av biomasse som halm, tre og biogass på 33 %, og biomassen vil dekke nesten 58 % av det samlede forbruket av brensel i 23. Bruk av solenergi til varme og elektrisitetsproduksjon er begrenset i store deler av de nordiske landene. Forventningene til bruken av solvarme og utnyttelse av solceller er derfor satt forholdsvis lavt i det nordiske energisenariet. Likevel er det grunn til å tro at teknologisk utvikling på sikt vil gjøre spesielt solcellepaneler mer attraktivt. Vindkraft vil til gjengjeld få en mer fremtredende rolle, da Nordens lange kyststriper og store områder med forholdsvis grunn sjø gir muligheter for plassering av et stort antal vindmølleparker. På bakgrunn av dette er det forutsatt at vidkraften i 23 vil produsere 1 TWh pr år, og levere knapt 3 % av den nordiske elektrisitetsproduksjonen. Dette tilsvarer 31. MW installert effekt, svarende til ca 15. 2MW vindmøller, eller nesten 7 av de nyeste 4,5 MW møllene for hele det nordiske området. Innen de neste 1 til 15 år kan også bølgeenergi bli en attraktiv måte å produsere elektrisitet på. Men her er den fremtidige utviklingen dog ennu såpas usikker, at denne formen for elektrisitetsproduksjon derfor ikke er tatt med i dette energiscenariet. Forbruk av varme, fordelt på ulike områder Industri Oppvarmning av boliger og varmtvann Nordisk energiscenario Industri Oppvarmning av boliger og varmtvann Referencescenario Produksjon av varme, fordelt på ulike teknologier Kaminer, varmekjeler Private varmepumper Motorer Varmepumper i varmekraftverk Varme fra elektricitet Varme fra solenergi Nordisk energiscenario Kaminer, varmekjeler Motorer Varme fra elektricitet Referencescenario 12

13 Den eksisterende nordiske vannkraften vil i det nordiske energiscenariet kunne dekke nesten halvparten av elektrisitetsproduksjonen i 23, og det er ikke forutsatt ytterligere utbygning av vannkraften. Det er også forutsatt at vannkraften kun leverer 85 % av normalproduksjonen for å ta høyde for variasjoner i vanntilførselen. I følge det nordiske energisenarioet, vil eksisterende vannkraft i Norge i 23 bidra til en samlet eksport til de andre landene på i alt 48 TWh, av dette vil 27 TWh gå til Finland, 15 TWh til Sverige, 4 TWh til Danmark og 2 TWh til andre land. Fra produsent til konsument Både elektrisitet og varmeforbruk varierer med årstiden. Dessuten svinger forbruket kraftig mellom natt og dagtimene. Dette betyr at energiforsyningssystemet skal ha mulighet til å regulere energiproduksjonen både på elektrisitets og varmesiden. Det er vanskeligst å regulere elektrisitetsproduksjonen fordi det ofte er store og hurtige svingninger i forbruket. Reguleringen av elektrisitetsproduksjon skjer i dag ved å regulere vannkraftproduksjonen i land med stor vannkraftskapasitet, og ved å bruke mellem- og spisslast kraftverk som er fyrt med fossilt brensel. Varmekraftverk er vanskeligere å regulere, da de er bundet til en fast varmeproduksjon med mindre svingninger i løpet av et døgn. Atomkraftverk skal av både tekniske og sikkerhetsmessige årsaker kjøre i såkalt grunnlast, det vil si i full kraftproduksjon hele tiden. Produksjonen av el og varme er altså til en viss grad integrert, spesielt i den danske delen av dette nordiske energisystemet. Krav om integrasjon av forsyning av el og varme, og på lengre sikt også transportsystemet, vil øke etter hvert fornybar energi vil erstatte fossilt brensel og atomkraft. Et kjennetegn ved det nordiske energiscenarioet er at det sørger for å optimere energisystemet som helhet. Med en stigende produksjon av elektrisitet basert på fornybar energi, er det viktig at elektrisiteten som produseres i perioder med et lavt forbruk utnyttes på en effektiv Forbruk av brensel i de fire nordiske land i det nordiske energiscenariet Kull Norge Kull Sverige 6 Fossilgass 4 Olje 2 Kull Finland Biomasse Olje Biomasse Fossilgass Olje Biomasse Biomasse Fossilgass Fossilgass Avfall Biogass Avfall Biogass Avfall Biogass 2 Olje Kull Danmark 13

14 måte. I det nordiske energisenariet skjer dette ved å installere varmepumper i forbindelse med en del av varmekraftverkene, og ved å bruke en stigende mengde elektrisitet i transportsektoren enten direkte i tog, busser, elbiler med batteri og hybridbiler, eller indirekte via elektrolyse til hydrogen, som kan anvendes i for eksempel brenselsceller. Varmekraftverkene vil også ha kortidsvarmelagre som kan utjevne mindre svingninger i produksjon og varmeforbruk. I tillegg vil et mindre antall sesongvarmelagre øke utnyttelsen av effekten på fjernvarmenettet og øke varmepumpernes effektivitet. Referansescenariet Utregningene i det nordiske energisenariet er sammenlignet med et fiktivt referansescenario. Referansescenariet er urealistisk, fordi det ikke er forutsatt noen former for teknologiske og strukturelle endringer i energisystemet, unntaket er naturlig utskifting av eldre elektriske apparater med nye og mer energieffektive Forbruk av brensel i de nordiske landene Biomasse Fossilgass Olje Avfall Biogass Kull Nordiske energiscenario Avfall Biomasse Fossilgass Olje Kull Referencescenario Energisystemet i det nordiske energiscenariet. Et kjennetegn ved dette energisystemet er at elektrisitet, varme og transportsektoren er helt integrert for å oppnå fleksibilitet og en forsyning basert på fornybare energikilder. 14

15 apparater. Referansesenariet brukes som sammenligningsgrunnlag for det nordiske energiscenariet, spesielt med tanke på CO2 forurensing og kostnader. CO2 utslipp I referansescenariet stiger de samlede nordiske CO2 utslippene fra energi og transportsektoren med 22 millioner tonn i 25, til 25 millioner tonn i 23. Dette er en stigning på 35 % sammenlignet med nivået i 199, hvor utslippene var på 185 millioner tonn. I det nordiske senariet reduseres derimot CO2 utslippene til 61 millioner tonn i 23, noe som tilsvarer en reduksjon på 67 % i forhold til nivået i 199. Dette er fire ganger lavere enn referansesenariet! I det nordiske energisenariet oppfyller alle de nordiske landene, bortsett fra Danmark sine nasjonale Kyoto mål for Danmark vil mangle 2 millioner tonn for å oppnå sitt mål. Til gjengjeld vil de nordiske landene samlet sett oppfylle utslippsmålene. I 22 vil de fire nordiske landene til sammen ha det nødvendige reduksjonsmål for rike land på 3 % sammenlignet med nivået i 199. Man vil også være godt på vei mot en 8 % reduksjon i 25, som kreves for å nå målet om 2 graders temperaturstigning. Utviklingen i CO2 utslipp tons CO2 5 Kjøretøy Nordisk energiscenario tons CO2 Stasjonære enheter Stasjonære enheter 5 Kjøretøy Referencescenario Utslipp av CO2 i det nordiske energiscenarioet og referansescenarioet, sammenlignet med målene i Kyoto avtalen og klimamålene for 22 og tons CO Referencescenario Nordisk energiscenario Nivået i 199 Klimamål 15

16 Mer om økonomien SESAM -modellens database inneholder i tillegg til de fysiske data over energisystemet også opplysninger om investerings, - vedlikeholds og brenselskostnader for alle de fysiske enhetene i energisystemet. Dette kan dreie seg om alt fra kostnader av konvertering fra elektrisk varme i enkelte boliger til kostnadene ved å bygge og vedlikeholde et stort kraftverk. Totale årlige kostnader ved en middels økning i prisene på fossilt brensel Milliarder Euro Investeringer Vedlikehold Den økonomiske databasen gir mulighet for å beregne energiflyten i et bestemt scenario samtidig som den også beregner de totale kostnadene for investeringer, drift og brensel i dette scenariet. De økonomiske kostnadene i databasen er basert på vurderinger av de fremtidige kostnadene for alle enheter som energisystemet består av. Disse vurderingene er naturligvis gjenstand for en del usikkerhet, både i det nordiske scenarioet og i referansescenarioet. Likevel vil det være rimelig å anta at en mindre forskjell i de samlede kostnadene for de to scenariene gir et nokså likt økonomisk utfall, mens en stor forskjell i modellens kostnadsberegninger også avspeiler en virkelig økonomisk forskjell Brensel Nordisk energiscenario Milliarder Euro Investeringer Vedligeholdelse Vedlikehold Brensel Referencescenario En sammenligning mellom det nordiske scenariet og referansescenariet viser at det ikke er noen grunn til å forvente at det nordiske scenariet blir vesentlig dyrere. Det vil kun være en forskjell av betydning dersom man antar en lav og lite sannsynlig utvikling i prisen på fossilt brensel. Dette vil føre til at kostnadene i referansesenariet, vil være noe mindre i perioden Dersom det forutsettes en middels eller høy prisutvikling i kostnadene for Årlige kostnader Nordisk energiscenario Reference scenario Høy brenselspris utvikling Middels brenselspris utvikling Lav brenselspris utvikling 16

17 brensel, vil det nordiske energiscenariet være billigere. Totale kostnader ved middels brenselsprisutvikling Den økonomiske analysen tar imidlertid ikke hensyn til at referansescenarioet har større CO2 utslipp enn det nordiske energiscenarioet. Kostnadene ved å kjøpe utenlandske kvoter skal legges til i utregningene av referansescenariet. Forurensing fra CO2 er bare en av de eksterne kostnadene ved å bruke fossilt brensel. Samfunnet skal også bære kostnadene med miljø og sykdomsproblemer som en energiforsyning basert på fossilt brensel fører med seg. Oljeforurensing langs kysten, deponering av svovelholdig aske, sykdomsskader som følge av partikkelforurensing fra oljefyr og dieselbiler er bare noen av de såkalte eksterne kostnadene som vil bli markant større i referansesenariet enn i det nordiske energiscenariet. Milliarder Euro Bygninger Energiforsyning Fornybar energi Lokalt brensel Fossilt brensel I tillegg kan man også regne med kostnader som i fremtiden vil bli stadig mer sannsynlige som for eksempel akutte oljeforsyningskriser, som følge av en høyere etterspørsel enn produksjon på olje. Det nordiske energiscenariet Referencescenariet De eksterne kostnadene er ikke tatt med i modellens økonomiske beregninger, men de veier tungt til fordel for det nordiske energiscenariet. 17

18 Avvikling av atomkraften Atomkraft er dyrt og farlig, og er ikke en fornybar energikilde. En av grunnforutsetningene i det nordiske energiscenariet er derfor at atomkraften i Norden skal avvikles. Dette betyr at alle atomkraftreaktorer, både i Sverige og Finland gradvis kan stenges, slik at den siste reaktoren er stengt innen 225. Etter 11 års debatt, ble det i 1985 vedtatt at Danmark ikke skulle ha atomkraft, og det er i dag bred politisk enighet om dette. I Norge er det heller ingen planer om atomkraft. I Sverige ble det i 1997 vedtatt at atomkraften skal avvikles. Avviklingen startet med stengningen av Barsebäcks to reaktorer i 1999 og i 25. I det nordiske energiscenariet kan avviklingen fortsette med stenging av den eldste reaktoren Oskarshamn 1 i 29, og avsluttes med stengning av Forsmark 3 i 224. Forsmark 3 har da vært i drift i 39 år. Finland er dessverre ett av få land i Europa som bygger ut atomkraften, med en femte reaktor; Olkiluto 3. I det nordiske energiscenariet er denne reaktoren ikke nødvendig. Men om den tas i drift i 21, kan de to gamle reaktorene Loviisa 1 og Olkiluoto 1 stenges, og to år senere kan til og med Loviisa 2 stenges. Avvikling av atomkraftverk i Sverige Reaktor Kapasitet i MW Avstengning i år Alder ved avstengning Oskarshamn Ringhals Oskarshamn Ringhals Forsmark Ringhals Forsmark Ringhals Oscarshamn Forsmark Avvikling av atomkraftverk i Finland Reaktor Kapasitet i MW Avstengning i år Alder ved avstengning Loviisa Olkiluoto Loviisa Olkiluoto Olkiluoto Kostnadene for avvikling av Svensk og Finsk kjernekraft er ikke tatt med i de to scenariene. Men de vil være like og vil utløses før eller siden, uavhengig av hvilket scenario som velges. 18

19 Ett nordisk energiscenario Greenpeace, 27 Peder Claussøns gate Oslo Tekst: Stig Melgaard og Tarjei Haaland Layout: Stig Melgaard Tegninger: Palle Schmidt Oversettelse: Kristine Chisholm Torstveit Ett nordisk energiscenario er basert på rapporten A Viable Enery Strategy for the Nordic Countries som Klaus Illum har utarbeidet for Greenpeace Norden. Rapporten kan lastes ned fra våre internettsider. 19

20 2

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? "Doktordisputas" Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Trondheim, 7.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer