som i 80 ar "splittet" det lille Helle-samfunnet ( )

Transkript

1 argang ISSN MELDINGSBLAD FOR SANN IDAL HI STORIELAG Helles lokalhistorie: Grenselinjen Uo Ivassdraget, som i 80 ar "splittet" det lille Helle-samfunnet ( ) En dokumentarisk beretning Utskrift fra Vestmar - tirsdag der dav<erende ordf0rer P. N<esland (Sannidal) orienterer om skatte- og grensesaken i 1880, da Skat0Y ble utskilt fra Sannidal. Hellesagen (Hellesaken) Da "Vestmar" har en tallrig Leserkreds baade i Sand0kedal og Skaat, vii jeg til lade mig, Hr. redakt0r, at anholde om at indtage f01gende to Udskrifter, vedkommende Skattesagen paa Helle. Da denne Sag er oparbeidet til en saadan Sp<en ding i begge Sogner, kunde det v<ere gavnligt at skaffeden belyst i sin Sammenheng fra f0rst til sidst, ogsaa hos dem, som ikke har havt anledning til at Fortsatt side 7. Helle Brugs ishus og bruks-skole. Pa de gamle ishustomtene ligger idag Kj{ ttingfabrikken, oppf rt i 1938/39. Skolebygget befinner seg fortsatt ifabrikkbygget. BUdet erfra Det erfra Br dr. J rgensens samling, na tilh rende Jan Hasseleid, Krager.

2 AMERIKA-BREV I anledning av at Amerika-ulvandringens 175 arsjubileum skal markeres neste ar, har vi spurt yare lesere om de har noe de kan bidra med til utstillingen som skal holdes pa Berg - Krager(1l Museum og Krager(1l Bibliotek. Amerika-brev er det mange som har, og de forteller mye om livet for de som reiste over. Pa Barland gard i Kj(1llebr(1lnd har de tatt yare pa noen brev fra Inger Tomine Barland som reiste til Amerika i Hun var f(1ldl i 1862 og var datter til Knud Thomasen Barland og Asberg Gj(1ldesdatter. Vi har fat! loy av familien til a gjengi noen utdrag av de brev som ble sendl hjem fra Amerika i tidsrorumet 1900 til Vi har skrevet utdragene rued den ortografi og ullrykksmilte som var vanlig pa den tid. Her er det f~r s te : Minneapolis den 5/ Kjere Karen Det er saa lenge siden jeg harfaat sp rge til dere saa viljeg dasende noglefaaordaa h re vorledesdere nu har del. legfor min del har he Is en og lever bare godtjeg har enu den same Pladsen aajeg trives noksaa godt nu, men det er ikke frit for at jeg lengter lit iblandt, men ikke saa meget somf r. Du kan tro her har veretfry?teligt va~mt i Sommerher skal ikke have veret saa varmtslden 1871 Jeg var saa red foratjeg skulde blive syk for jeg levde nesten bare paa Vand men det gik noksaa bra aligevel aa nu er vel det verste over med varmen for i Sommer ogsaa da det lider i mod H sten. Nu skal jeg snart have mig en fritur jeg har lov til at vere borte i 14 dage menjeg ved ikke entenjeg kommer til at gaa til Medelia aa se Kari Gj dsen eller jeg kommer til at gaa op til Kontriet. Maren Sjultangen skal gaa med aa det er jeg gladfor for Maren er en ualmindelig snodig Pige. la vorledes lever dere nu er det somf r nu harderejo ny Nabo erdet snodige Folk vardet ikke rart da Tomas Eilertsen fly ted fra Barland jeg synes det har veret saa rart aa tenke paa at du kan ikke tro det aa de nye Huset er velogsaa ferdigt nujeg kommer vel ikke til at kjende meg ijen naar jeg engang kommer jem. la nufordet vere slut du maa hilse aue i 0degaarden aa aile sammen baade store aa smaa maa du hilse saa meget aa ver du selv hilset saa venligt fra Tomine Barland Utdrag av et brev fra 1901: 2 Minneapolis den Kjere Karen leg vil nu sende deg nogle ord aa lade dere vide vorledes jeg lever. la jeg har helsen aa lever godt jeg finder mig godt forn id i Amerika nu saa j eg skulde nske om dere ogsaa var her. 1 Sommer har her ikke veret godt da her var saa skrekelig varmt jeg trode jeg skulde have krepert af varmen for den vared saa lenge men det gik bra Alikevel aa nu er den tiden forbi saa det er ikke mere at tenke paa. leg for fortelle dig at jeg har veret aa bes~gt Barlandsfolket nu vi var tre if lge, det var Datter ttl l rgen Tellefsen aa Maren Sjultangen aajeg. Di lever i en By som heder Medelia det eroverhundre Mil.fra Minneapolis aa det tog fire Timer paajernbanen at gaa did det var en Morsom tur kan du tro. Vi var der i 8 Dage, men di vilde vi skulde stane der lenger men vi havde ikke Andledning til det jeg snakte med Kari Gj dsen aa Gunhild Halvorsdatter aa Asberg aa Knut Halvorsen. Kari saa ikke saa gammel ud men hun var ikke sikker for at vere lit i Vase da vi reiste fik jeg 20 Daler i Guld afhende. AaGunhildhuner gift medenfrahallingdalen det var hygelige snille Folk begge to. Asberg hun var ogsaa hos Gunhild hun er saa sygelig saa hun maafor det meste s ge Doktor men hun var kry enda. Men du kan tro di havde det koseligt et stortfint Hus havde di aa saa fint aa oppusset var der baade ude og inde saa det var rent en lyst at se det di havde en voksen Gut saa det var ikke mange i Familien. Gunhild var saa lik Anne Marie Skaat saa det var som en saa et Ansikt hun bad jeg vilde helse Helene 0degaarden aa sige at hun husked godt da di skulde afsted aa m de Kirkefolket di var langt inde paa Fjorden saa di kom ikke hjem for langt paa Natten hun lo saa godt da hunfortalte det de var en hyggelig kone Gundhild. Knut Halvorsen han har Farmen efter sin Far saa han leved langt udi Kontriet men han var i Medelia et par Gange mens vi var der - du maa hilse di Alle sammen hjemme aa 0degaarden aa paa Skaat ifra di aa om dere skulde finde paa aa Fotografere dere saa maa du endelig sende mig et Portret for jeg loved Kari aa Gundhild at de skulde faa se det om jeg fik noglet for dl vilde saajerne se dere Aa saa til slut saa for du hilse Marie 0degaarden aa sige atjeg har snakket med hendes Folk ogsaa de lever ogsaa i Kontriet vi varhos Krestine i 2 Dage - men detfalt lit forkjert for Krestine havde faaet sig en Liden Gut saa hun var ikke oppe enda. Knut Knipen snakket vi med aa Lars Espflaten han var saa kry aaforn id saa han ligte sig vist rigtig godt ja di var saa hygelige aa krye Allesammen saa det var saa trist da vi reiste ijen at det var ganske ondt. la nu tenker jeg detfor vere Slut for denne Gang nu maa du skrive i jen med det samme aa fortelle vorledes dere lever dere har vel nylig turet Brylup du for hilse Marie saa meget aa gratulere hende med det samme ja hels aile kjente aa aile jemme baade Store og Smaa vorledes lever Far han er vel frisk aa rask skulde jeg haabe. Aa til slut ver hilset saa venligt Allesammenfra mig Skriv snart! Tomine Barland Utdrag av et brev fra 1909: Alexander den 20 Desember 1909 Kjere Karen Nu harjeg vendtet saa lenge paa Brev fra dere da der er nu 3 Maaneder siden jeg skrev jem aa jeg har ingen ting h rt kan hende at dere ikke har faaet mit Brev. Dere maa endelig skrive naar dere faar delle Brev saajeg kanfaa vide vorledes dere lever nu vorledes er det med Far lever han endnu det er nu 2 Aar siden jeg h rte fra dere saa de r har vel forandret sig meget siden den Tiden. Det var Moro aa h re vorledes de lever paa 0degaarden jeg har h rt at Peder er d d aa l on aa Anne di lever vel godt aa rusler somf r. la nu skulde det vere Morsomt at vere jemme nu i

3 Dalsfoss K vinneforening fotografert i 1943 hosfamilien Bomann i Dalsfoss. Bade August og kona]rjjrginefylte 60ardettearet, sa detvar nok deifor Augustfikkwere medpa bildet. Vi ser fra venstre: Kirsten Holtane (Bomann), Aste Homleid (Bomann), Marit Gustavsen (Auern), Ingrid Terjesen (Bomann), Tora BrentrjJy (Haslum), Tordis Holtane, datter til Kirsten, Tomine Auern (HaukrjJy), SynnrjJve Homleid (Bomann), August Bomann, Anne Bratane ((2}verland), Marie Moen (Bjerva), ]rjjrgine Bomann (HrjJymyr), Torine (2}verland, Agnes Killelsen (Moen)?, Ingeborg Hestebraten (Breivik), Kari Plassen (Moen), Marie Braten (Strandkas) og Ellevine Odden (Sandaker). Bildet har vifatt lane av Magne KurdrjJl. I Bygdebokfor Sannidal og SkatrjJy, bind 3, star det pa side 653: "Dal!,foss K vinneforening het opprindelig KurdrjJl kvinneforening, den ble stiftet i 1897 av Tomine KurdrjJl. Arets begivenhet var St. Hans-basaren pa KurdrjJl skole. Inntekten gar na til Santalmisjonen, men ble i den frjjrste tid delt med SjrjJmannsmisjonen. " Julen for her i Amerika agter di ikke Julenfor noget det er bare som en S ndag Ja jeg for slutte for denne gang med en venlig Hilsning til eder alle aa hils alle kjendte Good bay Utdrag av et brev fra 1914: Hydrow 19. Desember 1914 Kjere Karen Det er lenge siden jeg h rte fra dere nu saa jeg maa sende nogle ord aa h re vorledes dere lever. Jeg for min del lever brajeg har helsen aa da kanjeg ikke klage. Jeg har ikke provet op Landet endnujeg har beilet paa en kvart til men jeg ved ikke sikkert om jeg faar den vist jeg faar den saa har jeg 320 Eker land men det er ikke slet Land altsammen. Jeg har ~ pl iet omtrent 90 Eker paa den f rste Kvarten. I Sommer var det insaad med Linfr men nu til Sommeren skal vi saa den med hvede. Det er Naboen min som renter den. I Vinter er jeg hos en norsk Familie som heder Moe. Det er ikke den same Moe somjeg har vert med f r han reiste til Norge naa siste vaar men han vil vist til bake ijen. Jeg er ute aa arbeider iblandt aa saa er jeg paa Landet mit for det meste jeg tror om jeg fik solgt jeg vilde til Norge ijenfor vorledes lever dere nu da Lever Far endnu aa vorledes staar det til med ham der er vel Adskjillig Engstelse der omkring blant dere ogsaafor den Forferdelige Krigen som er i Europa. Men jeg har h rt flere som har sagt at di tror det er ingen Fare for Norge men det er jo ikke trygt saa lenge den raser. Her i Amerika har di havt 2 B nnedage i h st i alle Kirkerne for at Krigen maatte blive slut aa det var at nske at den maatte slutte snarl. Janu erdet snartjuldereskal vel have Basari mellem Jul og Nytaar det skulde vere morsomt aa vere der en Kveld. Numaa du endelig skrivemeddetsameaafortelle vorledes dere lever ja du maa skrive alle di Nyheder du ved. Saa maa du hilse Far om han lever Hils alle kjendte hils Rikard aa Asberg og paa (j)degaarden Ja ver hilset Allesammen aa gledeug Jul til dere Alle. :.j: Dette er sma utdrag av noen brev som viser hvordan livet artet seg for de som var reist til Amerika. De 0PPlevde nok mye JengseJ og savn. O.T. 3

4 Gaver har str mmet inn til bladet siden sist, og uten denne overveldende st tten hadde vi ikke kunnet utgi tre nummer i aret. Sannidal Historielag og redaksjonen i «Arven» takker pa det hje rteligste for aile gavene! H.S., Skjelsvik , Drangedal 100. R.B., Sundebru 50. T. og F. 1., Sannidall 00. E.K.S., do K.H., do E. R, Revetal 100. A. og 1.B., Helle 100. A.B., Skien 100. N.E.S., Krager K.T., do M.T., Stabbestad 100. G.G., Krager L.T., do RH., Langesund 100. I.E., Sannidal 50. B.H., Helle 50. A.S., Stathelle 100. Krager0 Sparebank I.M.R., Oslo 200. A. L., Heistad 200. N.T., Krager O.L, Krager I. U., Skien 100. P.Aa., Sannidal 100. H.G., Porsgrunn 100. B.L., Krager B.E., do K.D., Sannidal 100. S. og B.O., do E.M., do K.A.S., do H.S., Helle 100. K.S., Krager K.W., do M.G., do. 50. T.G., Sande 100. A.H., Sannidal 50. B.S.,? 50. K.H., Drangedal 100. P.R., do K.R.K., Stathelle 100. P.N., DrangedallOO. K.B.H., Sannidal100. R.N., do G. og A. Aa., 10mfruland 100. N.W., Krager K.K., do T.K., do G.0., Sannidal 100. M.B., do K.O., Helle 100. I.S., Porsgrunn 100. E.G., Krager H.W., Kongsvik 200. A.F., Sannidal 200. H.K.T., do RG., Tor0d 100. N.S.,? 100. G.D., Sannidal100.H.B.,do.100.G.G.,do ogS.T., do M.R.E., do M.M., Vikersund 100. K.og Ei.L., Helle 100. A.M., do B.S., Skien 100. E.Aa., Borgestad 100. F.L., Krager K.U., Oslo 100. E.B., Sannida1100. L.T.L., do A.s., do S.K., Krager M.H., do E.G., do. 50. I.K., Kongsberg 100. Aa.M.L., Sandefjord 100. LB., HosIe 150. M.B., Odnes 100. S. og LH., Sannidal 100. S.S., Krager K.N., San nidal 100. K.S., do A.S., do E.R., Oslo 100. A.R, Eidanger 100. P. E., Tolvsr0d 100. K.L., Krager V. og 0.1., Helle 100. A.L., Drangedal 100. E.S., Porsgrunn 100. H. N., Billingstad 50. A.N., Krager F., Sannidal100. M.Y., Oslo 500. K.E., Sannidal 150. G.S., do R.H., do K.L., do D.T., do K.H.S., S0ndeled 100. B.L., Kr.sand 100. E.W., Sannidal 100. lk.v., do LS., do A.S., Krager0100. F.B., do E.S., Helle K., San nidal 100. I.P.I., do. 50. S.G.S., Gi0vik 100. L.S., Stathelle 100. L.V., Gjerstad 100. RL.; Oslo 200. lg., Sandvika 100. G.W., Sannidal 100. K.L., Trollasen 100. T.A., Skotfoss 100. RA, Kr.sand 100. E. Aa., Froland 100. H.E., Ski 50. G.G., Neslandsvatn 150. Rog O.G., Sannidal 200. P.T., Sannidal200. B.H., Porsgrunn ISO. A.E., Nes Iandsvatn 100. H.B., DrangedallOO. A.S., SannidallOO. T.H., do K.T., do R.H., Kr.sand 100. T.1., Vikersund 100. B.S., Krager P.H., Skien 100. G.N., Hokksund 100. H.S., Gol 100. K.H., Stokke 250. K.S., Skien 100. A.L.S., Ris r 100. H.K., Nesbyen 100. H.O., Krager0100. A.B., do T.S., Gjerstad ISO. S.W.K., Ski 100. E.H.0., Skien 100. A.Aa., Heistad 100. E.E., Helle 100. K.S., Krager IT., Oslo 100. G.E., Stathelle 100. L.H., Porsgrunn 100. H.H., Flisa 200. RH., SannidaI200. L.1.M., do G.L., do B.T., Froland 100. IF., Fiane 100. M.G., 10mfruland 100. H.K., San nidal 100. Aa.H., Krager G.L.O., Kr.sand 100. I.W., Sannidal 100. Od.L., do H.F., do E.H., Kleppe F., Sannidal 200. lm.aa., Evje ISO. Ei.L., Nodeland 100. LL.H., Krager S.G., Skien 100. T.D., Oslo 100. A.og E.0., do G.H., Hemsedal 100. E.S., Tistedal 100. T.S., Drangedal 100. A.B.T., Stathelle 100. P.E., Skien 200. H.S., Sundebru 100. R.M., do G.B., Helle 100. M.L., Ris0r E., Krager0 100,80. Krager0 og Skat0y Historielag 300. K.W., Vennesla 200. A. og O.W., Sannidal 200. M.K., do. ISO. A.H., do A.1.1., do S.P., Helle 100. G.H., Amli E., Krager GLF., Fjell 200. S.L., Sannidal 100. T.B., Krager0100. L.S., Sande 100. V.L., Sannidal75.? 50. S.H., Hornnes 100. B.S., Skarer S., L0venstad 100. E. og T.M., Sannidal 100. H.D.L., do H.T., do A.M.L., Stabbestad 100. O.H., Algard 200. S.lN., Sannidal 100. A.W.T., Stathelle 100. S.O., Ris0r 100. LT., Krager0100. lb., Arendal100. R.B., Krager M.H., Stathelle 200. S.M., Kongsberg L., Kr.sand 100. A.H., Sannidal 100. S. og T.S., do EA, Kongshavn 100. A.L., Ris0r 100.? 100. K.M., Stavanger 100. M.L., Sannidal 150. M.H., Stathelle T., San nidal 150. L.R., Kr.sand 100. K.B., Sannidal 200. K.T., do B.L., do GA, Kr.sand 100. O.T., Krager T.L., Helle 100. G.L.T.,? 100. H.P., Stavanger 100. A.S., Krager C.F.M., do M.B., do RD., Sundebru 100. lg., Krager0100. A.E., Sannidal 75. G. Aa., do I.L., do R.P., Nesbru 100. S. og M.K., Neslandsvatn 200. B.H., Sannidal 100.M.K., do.100.l.c.,do.100.h.m.,krager0100.t.n., Larvik 100. H.H., Marnardal 100. H.F., Sannidal 100. W.W., do O.1.T., do A.D., do Aa.T., Krager0100. G.I., do H.T., Oslo 100. G.H., Gjerstad 100. A.R., Helle 100. A.H., Sannidal 100. K.E., do LF., Krager RK., do K.H., Stavern 100. H.O., Ris0r 100. A.G.W., Oslo 150. K.S., Krager B.1.S., Oslo 100. T.S., Sannidal200. E.B., Krager A.M.T., Drammen 200. E.A., Ris0r 100. E.B., Drangedal100. A.D., Arendal 150. K.H., Krager0 50. la, do F.V., Gjerstad 100. H.L.-0-., Sundebru 100. A.W., San nidal D., Langesund 200. R.K.,? 100. P.T.S., SannidallOO. 1. og G.L., do K. ogs.n., do OA, Kr.sand 100. B.T., Stathelle 100. I.E., Krager A.c.A., Sannidal 100. A.K., Oslo 100. L.K., DrangedaI50. M.T., Grimstad 200. S.W., Fosser 100. A.L., 10nk0ping 100. S.B., Sannidal 100. O. L., Drangedal 50. E. B., Sannidal 300. A. 1., Krager0 50. Avsluttet 20/6-99. Forts i neste nr. "Arven" har fatt nytt bankgiroinnbetalingsnr. :

5 Historielagets arsmf}te 1999: Fantastisk otte naturbilder Historielagets arsm~te pa samfunnshuset 8. april ble, for hele 100 framm~ tte, en rolig og vellykket sammenkomst i varens og naturens tegn. Regnskapene, arsberetningen og valgene gikk unna i rekordfart, og alt ble enstemmig godkjent. Formannen ledet m~tet og takket de som gikk ut av very i Jaget denne gangen: Lars Jacob Moe, Asmund Mostad, Johannes Wasj~, Lars Moen og Isak Wasj~. Formannen ga ellers en orientering om de sakene styret i Historielaget arbeider med for tida: innkj~p av sittegrupper og serveringsbord til Bygdetunet, opprettelse av Kulturminneregistreringskomite i kommunen, Amerika-utvandringsjubileet i ar 2000 og Fotobevaringsprosjektet som Sigmund Heldal og Oddvar Tobiassen er i gang med. Bildet over: Per Ole Halvorsen hadde en jantastisk bildeserie a visejram pa arsm tet, og han ble takket av jormannen. Forsamlingen sang med til det utvalg sanger som Mary Kvellestad hadde valgt til «Vi synger wirsanger», og som hun spilte piano til. Delle var meget vellykket. Bildet under: Det var stor interesse jor gamle bilder. Delle er noe av det arbeidet som skal gj res i historielagets regi. I pausa var det som vanlig meget god bevertning stelttil av festkomiteen, Joddsalg som innbrakte hele kr og euers en utstiljing og orientering om Fotobevaringsprosjektet. Det ble mye allsang denne gangen, takket vrere et program arrangert av Mary Kvellestad, «Vi synger varsanger», som hun spilte piano til. Dette fait helt tydelig i smak hos aile de frammotte. Det gjorde ogsa naturbildene til Per Ole Halvorsen. Dyre- og plantebilder fra hele distriktet passerte revy over skjermen. Dette var noen utrolige bilder som kunne «ta pusten fra» noen og enhver! Ref. Historielagets tillitsvalgte i 1999, se oeste side. 5

6 Sannidal Historielag styret og komiteene i 1999 Styret: Leder Ragnar A. Gr0nasen, nestleder Reidun Heldal, sekret&r Marit H. Halvorsen, kasserer Anne Synn0ve Gr nstad, styremedlem Marit Sn0as, leder i Bygdetunkomiteen Per Th. Svenum. Varafolk: Knut M. Skarvang, Kristine Bratland, Olav Tveitereid, Ole Wast01. Bygdetunkomiteen: Leder Per Thomas Svenum, Tor Wast01, Odd Morten Dalen, Kjellfrid Enggrav, Kari Nyland, Knut Asbj0rn Skarvang, Olav Bratane. Redaksjonskomiteen for"arven": Oddvar Tobiassen, Fridtjof Thorbj0rnsen, Ragnar Gr0nasen, kasserer Liv Gr0nasen. Festkomiteen: Torveig Skarvang, Sigrun Bratane, Kari Olsen, Marit H. Halvorsen, Ellen B jerva, Anne Sofie Aardalen, Hakon Fuglestvedt, lsak Wasj0. Varafolk: Kjellfrid Enggrav, Judith Nesland, Hans J0rgen Rinde, Knut Rinde. Grendemenn: Kj0lebr0nd: Alf Martin Dalen, Holtane: Sigrid og Olav Tveitereid, Farsj0: Ragnhild Svenum, Kil: Bj0rg og Finn Jensen, Mo: Marit Sn0as, Refsalen: Sigmund Heldal, Helle: Per Lia. Revisorer: Knut Asbj0rn Skarvang, Bjarne Lien. Valgkomiteen: lngebj0rg Lindheim, Arne R0nningen, Ragnhild Wasj0. Bilde i Arven nr. 54 Fra Aron Lindqvist har vi fatt opplysninger om at det bildet vi had de pa siste side i Arven nr. 54 rna vcere fra arbeidet pa den nye veibrua i Vadfoss som ble bygget i Han kunne huske at han sammen med familien kom fra et bes k i Vadfoss den natten de skulle legge de nye bjelkene, og at veien, som den gang var den S rlandske hovedvei, skulle vcere stengt til de fikk den nye brua ferdig. J0rgen T. Farsj0s rederi I Arven nr.55 skrev vi litt om dette rederiet, og vi har etter dette fatt opplysninger om at rederiet har V&lt i drift helt til utgangen av Det har V&rt drevet videre av Einar F. M011er, som er barnebarn til J0rgen T. Farsj0. Einars fetter, lnge M011er, var dagjig leder. Han er s0nn av den tidligere leder av rederiet etter Farsj0s d0d i I Langesunds skipsregister star J0rgen T. Farsj0 oppf0rt som reder til Dampskipet "Roar", bygget i Bergen i 1904 og slettet fra registeret i Langesund i Anker Pedersen reiste ut med et av rederiets skip, antagelig i Han var sen ere skipper pa batene til Sigurd Rinde, som ogsa var en reder fra San nidal. Et n0kkelknippe med 2 n0kler, hvorav den ene h0rer til en Volvo, ble i sommer funnet pa Bygdetunet. Kan [as igjen ved henv. til redaksjonen. Nye medlemmer! Kjenner du noen som er interessert i abli medlemmer av San nidal Historielag, ta kontakt med en i styret. Da viz det bli ordnet. ~ /. utgis av Sanllidal Historielag Redaksjonskomite: Frithjof Thorbj0rnsen, tlf Ragnar Gr0nasen, Oddvar Tobiassen Kasserer: Liv Gr0nasen «Arven»s bankgirokontonr.: tl f tlf tlf

7 Grenselinjen Forts fra side 1 s~tte sig ind i dens gang og tilblivelse, hvorfor jeg har tiladt mig at ledsage den med efterfl gende Bemerkninger. Skulde jeg heri have taget Feil, takker jeg for enhver Retledning. Udskrift afsand kedals Formandskabs Forhandlingsprotokoll forsaavidt f lgende betreffer: Aar 1878 den 4de Juni aafholdes efter skeet Indkaldelse et Representantm de, hvor afheitedets 4 Form~nd og 12 Representanter samtlige m dte, meddens 1 Representant, H. B. Bi rn varfrav~rende. Til Behandling forelaa: Sag no. 5, Angaaende Skrivelse fra Kirkedepartementet af lite September 1877 om Regulering af Grendserne mel 10m Sandk edal og Skaat Pr~stegj~lde. F rst voteredes om et Forslag fra l rgen Tyvand saaledes: Sagen uds~ttes en Maaned; - dette forkastedes med 8 mot 7 Stemmer. Efterat Sagens Dokumenter var opl~ste, kom f rst til Votering, -.t'erkl~ring om Ans gning af 11 te Sept.1875, fra Opsidderne paa Gofjeld, Br dl s med flere. Med 8 mot 6 St. besluttedes saadant Forslag: Ans gningerne anbefales til Indvilgelse. De 6 Repr~sentanter, der stemte imod, var samtlige fra Sand kedal, og de ba tilf rt Protokollen, at deres Grund til at stem me imod dette Forslag var Frykten for for get Veibyrde, i Tilfelde afen fremtidig deling af Herredet efter Pr~stegj~ldsgr~ndsen. Gaardene Gofjeld og Br dl s gjennomskj~res af den Kristiansandske Hovedvei, paa en Str~kning af omtr. 1/2 Mil. De paastode derfor, at ovenn~vnte Forslag, om det nyder Fremme, ingen Indflydelse b r have paa de kommunale Gr~ndser. Dern~st forelaa Andragende fra Beboerne og Eierne af Gaardene Helle og Skarbo af 22de November og 3die December af en Representant voteredes Efter Begj~ring f rst for Hel1e og derefter for Skarbo. Altsaa kom f rst til Votering: Henl~ggelse af Helle til Sand kedal. Dette Forslag forkastedes med 7 mod 7 St. idet Ordf rerens (Tellef Dahlls) Stemme gjorde Udslaget. Dern~st vorteredes om Skarbos Henl~ggelse til Sand kedal. Dette forkastedes enstemmig. Dern~st ble man enstemmig enig om ikke at anberfale Ans gningerne fra Nordre og S ndre Kalstad. Tellef OahU (Ordf rer) - Jens Duus (Formand) O. B. Olsen -I. Thomesen -I. J. S rensen og Peder Strand (Alle fra Skaat ). Videre Jens Farsj - John J rgensen - J rgen Tyvand - Jakob Mo - Lars Sveinungsen, Lindem og Peder Isaksen, Bufjeld. (Aile var representanter for Sand kedal). * Udskrift af Sand kedals Formandskabs For- handlingsprotokol forsaavidt f lgende betr~ffer. Aar 1879 den 8de J anuar afholdtes efter skeet Indkaldelse et Formandskabsm de pa Frydensborg. Tilstede var 3 Form~nd, meddens den 4de, P. Rinde, ikke m dte. Til Behandling forelaa: Sag No. 1. Ang. visse Gaarders Overgang fra Skaat til Sand kedal, senest sendt til fornyet behandling med Bratsberg Amts Paategningsskrivelse af 5te Oktober f. A. - Ordf reren fremlagte et tilveiebragt Kart, hvorpaa den nuv~rende Gr~ndselinje mellom begge Pr~stegj~ld var anlagt. Man ble f rst enige om at udtale, at man fandt den paa Kartet anlagte nuv~rende gr~ndselinje for den beste, som kan findes mellom de to Pr~stegjelde. Ordf reren og den andre Formand for Skaat fandt, at man havde st~rk Opfordring til i enhver Henseende, at holde paa den gamle Gr~ndselinie, paa Grund af dens Godhed, men troede dog ikke at tilbagevise det Krav, som Gofjeld og Br dl s med de omkringliggende mindre Brug, der ere n~vnte i Ans gningen afllteseptember 1875, harpaagrund af at de havde en god Landevei, men en noget besv~rligere Adkomst til Skaat. De nskede imidlertid ikke I~ngere, at deres Formening skulde fremtr~de som en Anbefaling, da der var gjort Indvendinger fra Sand kedals Side mod Overgangen, af Hensyn til Veibyrden. - De vilde kun udtale, at der fra Skaat Repr~sentanter ingen indvendinger b r gj res mod Overgangen af de i Ans gningen af 11 te September 1875 n~vnte Gaarde. De yare fremdeles mod Overgangen af Helle med Skarbo og begge Kalstadgaardene, fordi Gr~ndsen derved bliver indviklet og beboerne uden st rre Vanskel igheder s ge Skaat saavelsom Sand kedal Kirke. Den tilstedev~rende Formand Peder Strand, tiltraadte ovenn~vnte JErkl~ring, hvad Gofjeld, Br dl s og begge Kalstadgaardene og Skarbo angaar; derimod maatte han fremdeles v~re af den Anskuelse, at Helle burde henl~gges til Sand kedal. Tellef Dahll (Ordf rer) - Peder Strand (Formand) - Jens Duus (Formand). Udskriftens Rigtighed i Overensstemmelse med Forhandlingsprotokollen attesteres af P. N~sland, p. T. Ordf rer. * Naar stillingen i disse to Forhandlinger sammenholdes, viser det sig paa det klareste, at der var fuld Enighed i, at den gamle oprindelige Bestemmelse i Gr~ndselinien fra 1862, nemligelvens Udl p i Hellefjorden, skulde bibeholdes ogsaa i den senere fuldstendigere kommunale Deling, som ble fullbyrdet f rst i

8 I Reprcesentantm0de 4de Juni 1878 var baade Fattigforholdene og Grcendserne paa det n0yeste diskuteret. P. Strand fremholdt sterkt at he Ie Helle burde overgaa til Sand0kedal, da vi saa aligevel fik paa Sand kedals Side af Elven den st0rste Del af Vcerkets Fattigbyrder, efter den af 1862 opstillede IElvegrcendse. Dertil bemerkede en annen reprcesentant fra Sand0kedal, at Sagen og H0velen har vi aligevel efter Grcendsen i Elvel0bet. Da blev det af P. Strand fremholdt, at der hvor Sagen stod, var Helle Eiendoms Martrikkelnummer. Der blev da heber ikke gjort den ringeste Insigelse mod, at Elvegrcendsen efter den celdre Bestemmelse fra 1862 sku Ide gjcelde ogsaa for den kommunale deling. Der var da ikke ncevnt et Ord eller Spor av Tvivel fra hverken Skaat0 eller Sand0kedals Reprcesentanter om at der kun var et Udl0b, ncemlig det dybe og for aile synlige 0stre 10b ved M0llen. De gamle Damme, som stod i 1862, var da vcekrevne, og den h0ie Fjeldryg, som stcengte i den Forscenkning i Vestsiden stod da i sin oprindelige Tilstand, som ogsaa aile aflagte Vidnesbyrd bekrcefter. Da nu aile Ans0gninger blev afslaaet paa grund af, at det vilde forvikle og vanskeliggj0re den gamie gode grcendse, fremkom Formandskabet med en Forestilling af8de Januar 1879, hvor selveskaat0s Formand og Ordf0rer, netop i Overensstemmelse med den af 1862 bestemte Grcendse. Havde der nu vceretden ringeste Tvivel, enten hos ham selv ellerde andre Formcend baade fra Sand-0kedal og Skaat0 om, at der var noget gammelt anerkjendt Vestrel0b, havde de da blevet bemerket ved Udfcerdigelsen af Kartet og ved Protokoltilf rselen om samme; men derimod i den skj nneste Enighed, og med de bedste Anerkjennelser. Fra de Juni, hvor der i fuldt 8 Elvens utlrjjp/floml ~)p La her. Reprcesentantm de ble forkastet aile Grcendseforandringer, og tillige i alles Paah r ncevnt, at Sagen stod pa samme Matrikel som Helle Eiendom, paa stre side at IElven, og til 1879, 8de Januar, er da ikke saa langt Tidsrom, at det sku Ide vcere glemt af de samme mcend, som da sad i Formandsm de, og bestemte den fremtidige Grcendse baade med Udtalelse og Kartlcegning. Heldigvis kan jeg her paaberope mig aile aflagte Vidnesbyrd, med Undtagelse afendel i Luften svcevende Tanker, Meninger og Formodninger. Naar saadanne sku Ide gjcelde i en Ret, stik i mod klare og skrevne Ord og Vidnesbyrd, da vee den, som sku Ide lede efter Retten i en saadan Labyrint. Hvad der er fremkommet af saadanne fra selve Bergmester Dahll, kjender jeg ikke til, men hvis det er i Uoverensstemmelse med hans egen Protokoltilf rsel, som disse 2 Udskrifter udviser, har jeg al menneskelig Ret til at protestere mod, at saadanne I se Tanker og Meninger skal komme til at blive taget til f01ge og ku Idkaste, h vad Herredsstyrelsen for mange Aar siden har fastslaaet, og paa hvilket kongelig Approbation er erhvervet. Det skal nemlig bemcerkes, at netop denne Formandskabsbeslutning af 8de Januar 1879 er aldeles uforandret, tiltraadt af Herredsstyrelsen, hvad Sognegrcendsen angaar den 27de Januar 1880, hvilket Forhandlingsprotokolen udviser. Beslutningen er saalydende: "Angaaende Herredets Deling fattedes enstemmig f lgende Beslutning: Formandskabet bemyndiges til underdanigst at ans ge om, at Sand kedal Herred deles ito, Sand kedal og Skaat efter Prcestegjeldenes nuvcerende Grcendser".

9 Helle Brug omkring 1885/90. Pa bildet ser vi bygningene til bruket som la ved utl pet av elven. Det var ikke mange bolighus i dette omradet, men det la noen fa pa fjellet ovenfor bruket. Derefter folger detaljert Beslutning om baade Intregter og Udgifter, saavel det ene som det andet er paa det noieste bestemt, ja, indtil Fattigkassens Eiendom i Fattighuset er ikke glemt og gjores forbehold paa. Skulde her fra nogen Kant have vreret Tvivel om Forholdet ved Grrendseansrettelsen, da Delingen foregik i det Kommunale, havde vel paa Slutningen et saadant kildent Sporgsmaal efterladt sig et Spor i Protokoltilforsler efter saa mange Ventilationer og Gjentagelser. Aarsagen til denne uforandrede Enighed om Grrendsebestemmelsen var ufeilbarlig den, at ingen kjendte til mer end et Begreb om Udlobet af Helleelven, forinden der nu i det sidste af klogtige og opfindsomme Hjerner er gravet efter noget, som intet nulevende menneske har seet, og saa frrekt paastaa, at der var!elvens Udlob dengang delingen foregik, og der var det Mrendene mente med Udlobet, og om nu, desvrerre, ikke det kan holde, saa skal dog en Dels efterfolgende Tanker og Meninger vrere de afgjorende. - J0 jeg takker, og vel bekomme Eder!Eren." Artikkelen er skrevet av davrerende ordforer i Sannidal - P. Nresland. Kommentarer: Som det fremgar av ovennevnte ble Helle allerede i 1862 "splittet" idet Helleelven (Hullvassdraget) ble valgt som grense mellom Sannidal og det nyopprettede Skatoy prestegjeld. Videre fremgar det at man ogsa ved behandlingen av grenselinjen her, i slutten av 1870-arene, i forbindelsen med oprettelse av SHtoy kommune (1880) beklageligvis fortsatt velger elven som kommunegrense. Dette til tross for at "beboerne og eierne av gardene Helle og Skarbo" - pa el yens ostre side - soker om a bli henlagt til Sannidal. Fradet tidspunkt (1862) og fram til 1960 var Helle "splittet" og hver for seg en utkant i de respektive kommuner, og ble reelt "behandlet" som utkantstrok flest. Det "rerede" kommunestyre tok dessverre heller ikke hensyn til at en av distriktets davrerende storste virksomheter, - Helle Sag- og Mollebruk - fysisk ble splittet ito, bestaende av mollebruket og kontorer m.v. pa elvens ostre side og bedriftens sag- og hovlerivirksomhet pa vestsiden. I forbindelse med skatte- og grensesaken oppstod forovrig en rettssak mellom kommunene. I Vestmar for 20. september 1890 er bl.a. referat fra "Skaato Herredstyrelse" der man i mote tirsdag den vedtok: "Videre bevilgedes mod 2 St. indtil 100 Kr. til Sagforer Synnestvedts Reise til Kristiania i Anledning Sognegrrendsen mellom Sandokedal og Skaato ved Helleelven. - Ordforeren fratraadte ved denne Sags behandling, da han tidligere som Ordforer i Sandokedal havde behandlet sagen som Skaatos Modpart". Rettssaken far vi eventuelt komme tilbake til ved en senere anledning. Det tok da 80 ar for Hellesamfunnet fikk end ret en lite hensiktsmessig kommunegrense, som skjedde da storkommunen "Kragero" b1e opprettet i Per 9

10 Landhandlernreringen i Sannidal I de siste utgavene av Arven har det wert noen interessante artikler om butikker og kj pmenn i Sannidal for noen ar tilbake. Jeg er f dt og oppvokst i Sannidal, og kom som ganske ung inn i denne bransjen, f rst som handelsbetjent hos Nils Hegna i Kit, siden tok jeg handelsskolen i Krager og fikk handelsbrev, sa ble del bulikk pa Merkebekk i ca. 25 ar. Dajeg husker en god delfra denne liden, vil jeg skrive ned endel av dette. ved Olaf Overland Det har i de siste ar vrert en rivende utvikling i handelsnreringen i hele Krager0-distriktet. Det er idag f.eks. ingen butikker pa strekningen Sannidal st.-prestestranda. Den st0rste forandringen har vel vrert i Kit, som f0r var et sentrum for Sannidal, med aile kommunale kontorer og en stor handelsvirksomhet. I slutten av 20-arene, da jeg var i Kil, var det tre vanlige butikker, to bakerier og to kafeer, skole, posthus, telefonsentral osv. Nt. er alt dette borte, og for en stor del sky Ides det at Sannidal og Krager0 ble en kommune i Som aile vet har det kommet et stort kj0pesenter pa Tangen (Volum), som jeg skal komme til bake til senere. Men tilbake til de gamle smabutikkene slik jeg husker dem fra min barndom og ungdom. Her var det ikke flotte forretningsbygg, handel en foregikk som regel i vanlige beboelseshus. Man tok som rege\ et rom eller to til butikk, sa var de igang. Det ble jo en fast kundekrets som h0rte til disse butikkene. Her fikk de kj0pt de vanlige matvarer, og endel andre ting som var vanlige pa den tid. Det var ogsa manufakturvarer i en del butikker, f.eks. blat0y, lerret, flanell osv., for det meste av klrerne ble sydd hjemme, srerlig til bam. Men det var noen steder det var vanlige forretningslokaler, f. eks. de tre butikkene i Kil og en i R0nningbakken i Vadfoss, som Gunnar R0nning drev, sa disse var nok litt foran sin tid. Her var ogsa et langt st0rre utvalg enn i de andre smabutikkene utover i bygda. Jeg har h0rt si at en assortert landhandel matte ha alt fra hestesko til synaler. Husmoren pa den tid hadde nok en stresset tilveereise, som matte s y kleer og stoppe og lappe he Ie aret. Til dette trengtes vanlige sysaker som tradsneller, synaler, knapper, hekter, bendelband, kroklisser, str0mpestrikk osv. Nar det gjaldt skot0y, sa matte jo husfaren pr0ve a veere skomaker, seerlig der det var mange bam. De klarte som regel a halvsale sko, slik at jernlest og skomakerhammer var stadig i bruk i de fleste hjem. I begynnelsen av 20-arene var det ikke elektrisk Iys, sa da var det parafinlampen som stod for be Iysningen. D isse lampene varte i mange ar, men nar det gjaldt lampeglass og veiker, matte disse fomyes av og til. De vanlige lampene var 10 linjers og 14 linjers, som det het. Og sa var det den kjente fj0slykten, som var helt uunnveerlig i fj0s og stall. Mange av disse varene er na museumsgjenstander, og endel er nok tatt yare pa, men mye er borte. Men sa er det kommet nye ting. Her majeg nevne gummist0vlene som kom i begynnelsen av 30-arene, og kalosjene som kom noe tidligere. Idag er jo gummist0vler a\lemannseie, og en kan vel si at disse har 10st problemet med a holde seg t0rr pa beina. Som f0r nevnt fikk man de n0dvendigste yarer hos den lokale kj0pmann, men skulle man handle spesie\le ting, matte man til Krager0, eller til byen som man sa. Det var lettvint a komme til byen pa den tiden, for vi hadde jo bade jernbanen og rutebilen en gang daglig. Jeg vii pasta at det var langt bedre forbindelse i ara enn det er idag. Vi som bodde i Sannidal h0rte jo til Krager0s oppland, sa det ble mange byturer i 10pet av aret. I Krager0 var det mange spesialforretninger og stort utvalg. Jeg vij nevnedemest kjente: G. S. WroJdsen, O. A. C. Thorsen, Magnus Juel, Magasin Garanti, o. Gr0nnerud, Lindgren, Evensen, K. E. Paulsen, Seeter, Bredsdorff og Krager0 Glassmagasin. Det er to forretninger jeg husker spesielt, og det er Stiansens Eftf., som hadde alt til jakt og fiske og forskjellig sportsutstyr. Innehaveren var en hyggelig kar og en dyktig fagmann. Sa var det en hyggelig dame som het Kristiane Johnsen. Hun drev leket0ysforretning til hun var langt opp i arene. Jeg husker jeg kj0pte billedb0ker og glansbilder av henne f1ere ganger. 10

11 Slik sa det It i de mange sma landhandleriene sam var i Sannidal f r. Det var fine skilt sam reklamerte for merkevarene. LITT OM KJ0PMENN GROSSISTER Kj0pmennene matte kjj2)pe inn yarer til enhver tid, og da var grossistene en viktig forbindelse. Disse grossistene var som regel noen store og mektige filmaer, som holdt til i st0rre byer. De representerte mange forskjellige bransjer. Her i distriktet var det heist Skien og Arendal som stod for det meste. I Skien var det mange grossister, srerlig i kolonial. Det var f. eks. Christoffersen, Anton Bruun, Offen berg, Carl S. Larsen m. fl. I Arendal var det O. G. Ottersland og Nils M0rland AJS som var de st0rste. Disse grossistene kj0pte inn yarer i store kvanta bade fra inn- og utland. Det vanlige bindeleddet mellom kj0pmann og grossist var handelsreisende, som de het, og det er et gammelt yrke som gar langt tilbake i tid. I gammel tid var hesteskyss det vanlige, og disse handelsreisende var nok gode kunder for de mange skysstasjoner pa den tid. Siden kom jo bilen, som nrermest forandret tilvrerelsen for disse handelsreisende. En hadde bes0k av disse reisende en gang i maneden fra Skien og Arendal, pluss en del andre reisende i manufaktur, jemvarer o. I. Sa var det i Krager0 noen som drev agentur og kommisjonslager for forskjellige firmaer, f. eks. tobakksfabrikker, sapefabrikker o. I. Her var det snakk om gode og mindre gode agenturer. Det beste agenturet var sikkert Tiedemanns Tobaksfabrik og Lilleborg fabrikker. Dette var jo yarer som gikk jevnt og trutt. Det var Ths. Thommesen som hadde dette agenturet i Krager0, og som jeg husker som en dyktig og hyggelig kar. Ellers rna jeg nevne Anton Krogsrud som hadde Margarincentralen, Langgaards Tobakksfabrikk m. m., Odd Hansen som hadde Friele Kaffe, S0r1andets Tobakksfabrikk. Axel Carlsen kom litt senere som agent. Jeg har i ettertid tenkt pa hvordan aile disse sejgerne kunne fa et levebr0d av dette, for konkurransen var meget stor. Men rundt 60-arene begynte det a bli store forandringer. De store firmaer og fabrikker hadde nok innsett at en rasjonalisering matte til, og den kom med stormskritt i arene. De mange kommisjonslager i Krager0 ble det slutt pa etterhvert, og store grossister slo seg sammen. I Skien f. eks. gikk samtlige kolonialgrossister sammen og ble til De Forente Grossister. Etterhvert ble det tatt i bruk elektronisk bestilling av Yarer, og disse ble kj0rt med trailere direkte til kj0pmannen. Samtidig ble nesten aile yarer som ikke gikk gjennom grossist, f. eks. tobakksvarer, 11

12 sjokoladevarer, sapeartikler 0.1. sendt kj pmennene pa samme mate. Dermed forsvant de fleste handelsreisende, og en ny tid begynte, og denne utviklingen gar videre i raskt tempo. En annen ting som jeg husker ble innf rt, var et minstekvantum av Yarer, og dessuten kvantumsrabatt. Den f rste som begynte med dette, var Tiedemans Tobaksfabrik kan jeg huske, og jeg tror det var kr. 400,- som var minste bestilling. De mindre landhandleriene fikk problemer, og det er nok en av arsakene til at de fleste er blitt borte. KREDITTSALG ET STORT PROBLEM Kredittsalg var et problem bade for kj pmann og kunde sa langt til bake somjeg kan huske. De fleste kunder hand let som regel pa bok, og det var en grei ordning nar det fungerte som det sku lie. De fleste greide nok sine forpliktelser i sa mate, men ikke aile. Det var mange arsaker til problemene. Man rna huske pa at det ikke var noen trygdeordninger pa den tiden. Hvis en familiefar ble syk i lengre tid, sa ble det forsorgen familien matte ty til. Hvis han da hadde padratt seg gjeld, ble den bare staende der. Nar de hand let pa bok, var det ikke aile som hadde god nok sty ring med dette, men padrog seg stor gjeld. Nar det sa ble for galt, matte jo kj pmannen si stopp, men da mistet han gjeme bade pengene og kunden. De fleste kj pmenn slet hardt med dette problemet, for de matte jo greie sine forpliktelser til grossistene. Han matte jo stadig kj pe inn yarer som matte betales i rett tid. H vis sa ikke dette fungerte, og han kom i vanskeligheter, kunne han miste sin kredittverdighet, og det var en alvorlig sak. En annen form for kreditt var nar b nder og skogeiere gjorde en avtale med kj pmannen om a handle pa kreditt store deler av aret, mot oppgj r ved St. Hanstider nar b ndene fikk oppgj r for vinterens drift. Dette matte jo dreie seg om ganske store bel p for de som hadde stor besetning og brukte kraftf6r, gj dsel og savarer i tillegg tij vanlige yarer. Det var heist de st rre kj pmenn som klarte a gi slike kreditter. Denne ordningen ble brukt bade i Sannidal og i Drangedal, og srerlig i Drangedal med mange store skogeigere. En annen sak som ogsa er interessant, er forsorgsvesenet, som var et ganske stort apparat i arene. F rst var det en sakalt fattigforstander, oppnevnt a v kommunen, som var sjeffor det heje. Sa var det en i hver skolekrets som skrev ut rekvisisjoner pa mat for hver enkelt. Denne fattigforstander hadde mye av de samme oppgaver og problemer som en sosialsjef har idag. Disse rekvisisjonene l d pa et visst bel p pr. uke, og kj pmannen matte da skrive en spesifisert regning som stemte med bel pet. Disse regningene ble 12 da samlet slik atdet bie en passe bunke regningersom fattigforstanderen matte anvise til utbetaling. Dajeg var hos Nils Hegna, husker jeg godt atjeg bie sendt for a ordnedette. Det var en som het Kristen Lindheim som var forstander pa den tid. Han var en meget papasselig kar, sa her matte alt vrere etter datidens forskrifter, men det gikk som regel bra. Nar sa disse reningene var anvist til utbetaling, sa var det bare a ta turen til Johan Nossen, som var herredskasserer, og bel pet ble utbetalt kontant. Det er I itt underlig a tenke tilbake og sammenligne med forholda idag. TANGEN I SANNIDAL Utbyggingen ved Tangen i Sannidal har f rt til store forandringerde siste arene. Fora beskrive dette, vii jeg ga tilbake til 1926 dajeg gikk og leste. Pa den tid var det nesten ingen bebyggelse mel10m Kil og Tangen, bortsett fra de gamle gardene, og det var Holtgardene, Torsdal, Tangen, Humlestad, Eikehaugen, Mo, 0vreb og Prestegarden i Sannidal. Sa vidt jeg husker var det bare et eneste hus som la like ved veien, og her var det butikk. Det var en som het Knut Kilane som drev denne butikken. Han var fra Drangedal. Dette huset star der den dag i dag. Kilane drev handel der i mange ar til han d de i Da fortsatte enken (Andrea Kilane, f. Abrahamsen) en tid, men butikken gikk konkurs, og den ble avertert til salgs i To kj pere var interessert i butikken, det var Kristoffer Nilsen og Sveinung Sveinungsen, begge fra Kil. Det ble en viss konkurranse mellom disse to, og ogsa bygdefolket hadde sin mening her, og jeg kan huske det ble skrevet endel i avisene om denne saken. Det endte med at Sveinungsen fikk kj pe forretningen. Dette ble en skuffelse for den andre som hadde Mpet pa a overta butikken etter sin tante. Men i steden bygde Kristoffer Nilsen nytt hus med forretning like ved slik at det ble to forretninger pa dette lille stedet. Nilsen var en dyktig forretningsmann, og han drev butikken til han d de i 1945, og da overtok enken Anna Nilsen og drev sammen med sin bror Abraham Moe til de i 1966 solgte den til Leifog Lydia Bakke. Sveinung Sveinungsen drev sin butikk til slutten av 70-arene. Etter sammenslaingen av kommunene Skat y, Krager og Sannidal i 1960 ble det satt i gang med utbygging i omra.det rundt Tangen. I 1970-arene kom omleggingen a v E-18 som ogsa hadde stor betydning. Det kom en mengde nye hus, og folketallet kte betydelig i I pet av kort tid. Det varte ikke lenge f r forretningsfolk ynet muligheter, og det kom et stort kj pesenter, Volum. Dette kj pesenteret hadde ogsa i starten en dagligvareforretning, men den tapte i konkurranse med Haugtun Landhandel som na var overtatt av Carsten Bakke, s nn til Lydia og Leif Bakke. Han flyttet sin forretning over i Volum-senteret og driver der ogsa i dag. Den er na

13 Store prosesjoner, kanonsalutt og dronningbes0k «Arven» pa besfjk i Fredericia i Danmark pa 5. og 6. j ulifesten 1999 Vi har i «Arven» ved tidligere anledninger, isrer i nr. 32 (2/91) under tittelen «Ga til Ryes Brigade!», omtalt general OlafRye frabo i Telemark. Grunnen til var omtale av mannen er at han hoyst sannsynlig er mesteren for byggingen av Fossebrua i Farsjo, rundt 1840, pa den gamle postveien. OlafRyes bror,johan Mathias, var veiingenior, og han har antageliggittolafarbeidetmed Fossebrua som «sommerjobb». OlafRye haddedeltatt i krigen mot svenskene i 1814, men etter inngaelsen av unionen med Sverige samme host, nek-?lafryes minneh j, like ~ed stedet der hanfalt i Fredericia. Bildet er tau 150 tet han a avlegge ed til sven- ar etter av Olav Tvetlereld. skekongen og forlot Norge for a ga i dansk tjeneste gjorde schleswig-holstenerne oppror fordi de ville forlate Danmark og bli en egen stat. Under stridighetene som fulgte ble byen Fredericia beleiret av opprorerne varen Det ble lagt planer for a sla seg gjennom beleiringen, ledet av overgeneral F.R.H. von Bulow, som hadde rundt sol dater til disposisjon. Utfallet fra festningen i Fredericia fant sted natt til 6. juli 1849, og general Olaf Ryes brigade hadde en sentral rolle i fremste rekke. Resultatet av utfallet ble at danskene seiret og jaget opprorerne pa fiukt, men i kampen om den sakalte Treldeskansen fait Olaf Rye litt over kl. 3 om natta etter at hesten hans forst ble skutt under ham. Seieren var imidlertid dyrekjopt: hele 51 2 dansker fait, 1344 ble saret og 35 ble tatt til fange av fienden. Hvert eneste ar siden har seieren ved Fredericia vrert feiret med store seremonier i byen 5. og 6. juli. Og i ar var det altsa en storstilt 150-arsmarkering. med i en storre kjede av dagligvareforretninger som heter lea. Dette kjopesenteret har utviklet seg kraftig de senere ar, og skal vrere et av de storste i Kragero kommune. Kjopesenteret har mobelsenter, bensinstasjon, posthus, bank, restaurant, sportsbutikk, klesbutikk, gavebutikk, blomsterbutikk, frisorsalong, kafe m.m. Dessuten har det god parkeringsplass. Som aile skjonner, har det skjedd mye her siden Olaf 0verland. Begge dager var det store opptog med gatene fulle av folk. Byen fikk sagar besok av Dronning Margrethe og Prins Henrik den 6. juli. Man gar i sorgemarsj fra det gamie radhuset til Trinitatis kirke, der de falne soldatene ligger begravet. Der er det taler ved et monument som viser to soldater som begraver en fallen kamerat. Derfra marsjerer man videre i seiersprosesjon til det store monumentet Landsoldaten, verdens forste monument over den falne soldat, ferdigstilt i Her er det taler, fiaggheisinger og kransenedleggelser. Olaf Rye har fatt en gate oppkalt etter seg i Fredericia. I tillegg finnes det tre minnesmerkeretter ham i byen: en bronsebyste, Ferdig i 1876, midt i sentrum og en minnehaug og en minnestein ved stedet der han fait lengernord i byen. Ved dette stedet talte i ar bl. a. Torgrim Otterholt fra Dalen, opprinnelig fra Bo i Telemark, fra en av nabogardene til Ryeslekten. Bybildet i Fredericia i disse to julidagene er fullstendig dominert av «seiersfesten»; for eksempel finner man igjen detaljer fra slaget i mange utstillingsvinduer, danske fiagg vaier overalt, og i gatene patruljerer maleriske soldater i uniformer fra 1840 arene! Detteer i sannhet et spesieltarrangement, og en av grunnene til det er altsa en telemarking som en sommer for 160 ar siden bygde Fossebrua pa postveien i Farsjo! R G. 13

14 Butikker i Sannidal (Del 4) Vi startet i nummer 52 med en registrering av butikker i gamle Sannidal kommune. Vi begynte med Farsjf} og Holtane. I nummer 53 var vi pa Helle. Her tok vi ogsa med det vi kunne finne om butikker pa Skatf}Y kommunes side, da disse ogsa er a betrakte som et Helle-omrade. I nummer 54 sa vi pa hva som har vrert av matvarebutikker i omradet Arf}svingen, Kammerfoss og Vadfoss. Idette omradet med industri og forholdsvis mye bebyggelse var det flere som drev med butikker. Idette nummeret skal vi fortsette med Vadfoss Samvirkelag som ogsa hadde en avdeling pa Helle, videre i omradet ved Sannidal stasjon og i Kjf}lebrf}nd. Vadfoss Samvirkelag Samvirkelaget ble startet i 1937, og i Vestmar fra oktober star det f0lgende: "Vadfoss Samvirkelag apner forretning 1. novem ber. Sverre Solli, Ulefoss ansatt som bestyrer. Vadfoss Samvirkelag er blitt til uten brask og bram, og den 1. november apnes d0rene i Olaf L0nner0ds hus, tidligere Are aktiehandels lokajer, med Sverre Solli som bestyrer. En del yarer er allerede kommet og blir efterhvert ordnet inn i hyller og skuffer. Bestyreren kommer fra Tvare Samvirkelag ved Ulefoss, hvor han har vrert f0rstebetjent." I Bygdebok for Sannidal og Skat0Y,bind 3, stardet Vadfoss S-lag slik det ser ut i dag. Denne bygningen ble tau i bruk i 1953 og ble bygget med stor innsats av S-lagets medlemmer. Dette huset som idag eiesav Oddvar L nner d, ble bygget i 1907av lens Herregarden. Da han reiste til Amerika, solgte han huset til Aksel Niemann som drev bakeri her. Niemannflyttet til Stokken ved Arendal, og Olav L nner d k} pte huset. Idette huset var det Vadfoss Aksiehandel drev i noen artil Vadfoss Samvirkelag begynte her i Oddvar L nner d hadde skredderverksted her i ar, og det har wert kafe her. 1 dag er huset privatbolig. at Samvirkelaget startet i huset til lohanne Barland, men det er feil, for de f1yttet til dette huset (Urstad) etter at Vadfoss Landhandel opph0rte i Forretningen var her til de i 1953 flyttet inn i nybygde lokaler. Disse lokalene ble bygget med god dugnadsinnsats av samvirkelagets medlemmer. Besty rer pa den tid var Ivar Nordb0, som var her til han i 1966 kj 0pte Sannidal Landhandel. Pa 1950-tallet drev Vadfoss Samvirkelag riktig godt og hadde avdeling ogsa pa Helle, hos Anton Aslaksen. Her var bj. a. Torleif Bratane fra Neslandsvatn avdelingsleder, fra 1951 til I dag er forretningen en av Grenland Samvirkelags avdejinger og vareutvalget er hovedsaklig matvarer. Butikker pa Refsalen: Sannidal Bilverksted og Bensinstasjon bygde "Biltransportkompaniet" bestaende av R0nholt, 0ygarden og Ab0e, garasje her. Aret etter ble det bygd forretningslokale og begynt land handel. lens K. Lofthaug styrte f0rst med handelen, siden ble den drevet av Kristoffer Nilsen. I 1926 kj0pte l0rgen Hauk0Y forret ningen, men solgte den igjen i 1928 til 14

15 Gunnar R!2lnning. Han fortsatte med butikken, bygde pa huset og begynte i 1931 med Sannidal hotel!. I 1934 ble Sannidal bilverksted bygd av Sofus Kristiansen. Han solgte det til Gunnar R0nning. Senere ble det overtatt av Sigurd R0nning. I dag er det Sigurds s0nn, Gunnar R!2lnning, som er innehaveren. Bensinstasjonen har et omfattende vareutvalg, bl. a. ogsa matvarer. hadde lokaler i forretningen. I dag drives forretningen av Ove Bertelsen, som Sannidal Landhandel Dette huset (Refsum) ble bygd av Jon Rinde i Han solgte det til Erik B!2l, som drev forretning her til 1937, da han solgte det til Gunnar R0nning. Senere ble den overtatt av s0nnen Leif R0nning. Omsetningen var kolonial, manufaktur, sko t0y og sportsartikler. Refsalen postapneri I delle huset er har det veert butikk siden det ble bygd i Det har wertflere eiere. I dag er det Ove Bertelsen som driver den. overtok den etter sin svigerfar, Ivar Nordb0, som kj!2lpte den i Butikker i Kj01ebr0nd Berg Landhandel ble startet i 1894 av Tarald G. Litangen. Han hadde tidligere hatt butikk pa Litangen. Tarald hadde Berg Landhandel til Den ble da overtatt av Ingvald O. Lpnne, som holdt pa til 1914, og fra da og til 1918 var det Johannes A. Bleikelia og hans kompanjong Vigmostad som drev butikken. 13. august 1918 kjppte Thomas Johnsen butikken og drev den til sin dpd i Da overtok hans datter, Judith Kjrerra, som hadde -,.,. den til Etter det leide hun ut lokalene i Etter at butikken og posthuset i KjrjJlebrrjJnd ble ombygd pa 1960 tallet, sa den slik ut og sann er det idag, men butikklokalene er gjort om tilleilighet. noen 3r. Fprst til Hj rdis Lloyd og sa til "Nils Jons Matsenter". Den ble nedlagt i Delle er Berg Landhandel slik den sa ut ca Delle var et samlingsstedfor folk i KjrjJlebrrjJnd. Foruten at det var butikk, var det ogsa stedets postkontor. Forretning i Kullrenna Anders Knutsen (f. 1851) fra Gjerstad, var gift med Johanne (f. 1859). Hun var datter pa garden, og de drev forretning her f r Da flyttet de til Tatpy, kj pte det gamle skolehuset og flyttet det og begynte forretning der. Den solgte de i

16 TVElT NELLY Edv. Munchsvei KRAGER0 V Returadresse: Sannidal Historielag Adr: Ragnar Gr0nasen, Bilderfra Sannidal I siste nummer av Arven hadde vi med tre bilder av garder i Sannidal, og vi spurte om det var noen som kunne si hvilke garder det var. Det var ikke mange timene f0r de f0rste ringte og kunne fortelle om hvilke garder det var, for de som bor pa gardene i dag, kjenner segjo igjen, selv om det er gjort forandringer i 10pet av arene som har gmt. Det var disse gardene: Holtsvingen 20 B 3766 Sannidal Bilde E er: Gamlestua pa Tveitereid. I "Norske gardsbruk" stardet om Tveitereid: Vaningshus bygd 1872, uthusene 1864, mod. 1929, bryggerhus bygd 1650, skjul, smie, h0nsehus, potetkjeller. De hadde 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr, 2 griser, 4 sauer og 12 h0ner. De har ogsa m011e og sagbruk. Eier: Aasulf Tveitereid som overtok etter si n far i (Se mer om Tveitereid i Arven nr. 26,2/1989). Bilde D er: Brekka, Kj(llebr(lnd. I boken "Norske gardsbruk" fra 1955 star det om Brekka: Vaningshus bygt i 1880, uthus 1882, bryggerhus De hadde 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris, 2 sauer. Eigar: Jakob Brekka som overtok etter faren i Bi1de Fer: Vasj(l. I "Norske gardsbruk" star det om Vasj0: Vaningshus bygd 1914, uthus 1875, stabbur, skjul og h0nsehus. De hadde 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr, 2 griser, 1 sau og 10 h0ner. Eier: Gunnar Vasj0, som kj0pte den av sin far i Blant de bildene som la pa Bygdetunet, finnes dette som viser noen av mannfolka som bodde i Vestbygda i Sannidal. De er her samlet i en eller annen anledning. Vi ser if rste rekke fra venstre: Knut Eikehaug, Kristian Asen og J rgen Brynemo. I annen rekke fra venstre: Knut Lindheim, Arne Lindheim, Nils Eikehaug og T. A. Tande. Er det noen som har opplysninger om dette bildet? Sats og trykk. Kragero Aksidenstrykkeri