Utviklingsplan ITS Rådet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan ITS Rådet"

Transkript

1 Juni 2014 Utviklingsplan ITS Rådet

2 Forsidefoto: Knut Opeide 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 English summary Bakgrunn Mandat for ITS Rådet ITS-Direktivet Nasjonal transportplan Konsekvens av å oppfylle NTP Avgrensning Brukeretterspørsel Utviklingspotensial Fokusområder Politisk prioritering Samhandling og næringsutvikling Rolledeling, rammeverk og ITS-arkitektur Juridiske forhold Datagrunnlag Multimodalitet Brukertilpasning og adferdspåvirkning Forskning, utvikling og kompetanse Kooperative (samvirkende) systemer Innovasjon og realisering av ideer Internasjonalt samarbeid Anbefalte satsninger Samarbeidsarenaer ITS-direktivet Deling av data Transportkapasitet og miljøforbedring Effektiv styring av godstransport Norsk leverandørindustri Kompetanseutvikling Brobyggerløsning Kontraktsformer Integrert betaling for transporttjenester

4 4

5 Sammendrag ITS byr på muligheter for effektivisering og utvikling hos norske transportbrukere og transportutøvere samtidig med positive effekter for trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. I tillegg er ITS et stort og relativt nytt markedsområde med eksportmuligheter for norsk næringsliv. Samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer samt å bidra med initiativ til samhandling og innovasjon på etablerte og nye arenaer er derfor viktig. ITS Rådet skal være et betydningsfullt forum for denne samhandlingen. Utviklingsplanen gir et innblikk i nasjonale så vel som internasjonale føringer på ITS-området. Med utgangspunkt i disse beskriver ITS Rådet her hvilke skritt det er viktig å fokusere på i tiden som kommer for å få til ønsket utvikling på nasjonalt nivå. Det er ønskelig å ha klar politisk prioritering og bestilling av tiltak som er forankret i Nasjonal transportplan. Med den økende urbaniseringen og den store befolkningsøkningen som kan forventes i de største byene, vil kollektivtrafikk spille en stadig viktigere rolle. ITS gir både løsninger og muliggjør nødvendige virkemidler for en mer effektiv og attraktiv kollektivtrafikk. Samtidig må vi utnytte ITS til å effektivisere vegtrafikken. Utfordringene fremover krever at vi tar i bruk alle transportmåter optimalt og utnytter eksisterende transportnett godt og på en miljøriktig måte. Det er for eksempel en viktig målsetting å opprettholde stor kapasitet og effektiv trafikkflyt på hovedvegnettet samtidig som vi jobber mot visjonen om 0 drepte og hardt skadde i vegtrafikken (0-visjonen). Utviklingsplanen grupperer systemer og tjenester i tråd med ITS Action Plan og ITS-direktivet fra EU. Dette samsvarer med grupperingen i Statens vegvesens strategi og handlingsplan for ITS. Ulike typer systemer og tjenester presenteres for å illustrere ulike brukergruppers etterspørsel etter ITSløsninger. I dag er det ulik grad av samordning mellom systemer og tjenesteområder. For å få et inntrykk av hvor langt vi har kommet og videre ønsket utvikling, illustrerer utviklingsplanen de ulike tjenesteområdenes potensiale for videre utvikling. I kapittel 6 tar planen for seg 11 ulike fokusområder. Dette er områder som underbygger konkrete ITS-satsinger. I mange tilfeller er det juridiske spørsmål som må løses for at man skal kunne utføre en satsning. Det er spesielt understreket at ITS-løsninger i minst mulig grad skal baseres på persondata, og at man i en utviklings- og implementeringsprosess har en fullverdig dialog med Datatilsynet for å sikre personvernet og prinsippet med «privacy by design». Planen avsluttes med 10 konkrete, anbefalte satsninger. Satsningene skal gjennomføres på disse områdene: Bygge samarbeidsarenaer med bred organisering Samarbeid for å implementere ITS-direktivet Rammeverk for deling av data mellom offentlig og privat sektor Transportkapasitet og miljøforbedring Godstransport Norske leverandørers konkuranseevne Kompetanseutvikling Brobyggerløsninger Kontraktsformer 5

6 Betalingsformer Satsingene er ikke satt opp i en prioritert rekkefølge, men skal gjennomføres i årene fram mot Dersom Norge får tildelt OL, eller andre store arrangementer, kan dette kreve umiddelbar igangsetting av nye ITS-aktiviteter. Disse vil eventuelt bli behandlet i en revidert versjon av utviklingsplanen. 6

7 English summary ITS offers development and efficiency improvement opportunities for users and providers of transport services and positively affects traffic flow, safety and environment. Additionally, ITS is a large, new market area providing export opportunities for Norwegian business and industry. Therefore, it is important to establish cooperation between the public sector, businesses and research communities, and to initiate interaction and innovation on both new and established arenas. The Norwegian ITS Advisory Board will be an important meeting place for this interaction. This development plan provides insight into both national and international guidelines in the ITS field. With these as a starting point, the ITS Advisory Board describes which steps to focus on in order to achieve the desired development on the national level. It is desirable to have clear political priorities and targets for action that are anchored in the National Transport Plan. With increasing urbanisation and significant population growth expected in major cities, public transport will play an increasingly important role. ITS provides both solutions and necessary tools for more efficient and attractive public transport. Simultaneously, we have to utilise ITS to make road traffic more efficient. The challenges ahead require us to make optimal use of all modes of transport and to utilize the existing transport network fully and in an environmentally sound manner. For example, it is an important objective to maintain high capacity and efficient traffic flow on the main transport network at the same time as we work towards the vision of zero people killed or seriously injured in road traffic (Vision Zero). The development plan addresses systems and services in accordance with the EU s ITS Action Plan and ITS Directive. This corresponds to the way we have organised the ITS Strategy and Action Plan for the Norwegian Public Roads Administration. Different systems and services are presented to illustrate the demand for ITS applications from different target groups. Today there are various degrees of cooperation between systems and service types. To get an impression of how far we have come and where we aim to go, the development plan illustrates development potential of the different service areas. In chapter 6 the plan presents 11 focus areas. These are areas that support specific ITS commitments. In many cases there are legal issues that have to be solved before an initiative can be carried out. It is particularly emphasised that ITS applications to the least possible extent should be based on personal data, and that it is necessary to have an adequate dialogue with the Norwegian Data Protection Authority throughout development and implementation processes in order to ensure privacy protection and the privacy-by-design principle. The plan concludes with 10 specific recommendations. The recommendations for action are to be implemented in these areas: The development of broadly organized arenas of cooperation Cooperation for implementation of the ITS Directive Framework for data sharing between the public and private sectors Transport capacity and environmental improvement Freight transport Competitive ability of Norwegian suppliers 7

8 Development of skills Bridging the gap between research and innovation. Contract forms Payment solutions The recommendations are not listed in prioritised order, but are to be implemented in the coming years until If Norway is awarded the Olympic Games, or other major events, this may require immediate start-up of new ITS activities. Such activities will be considered in a revised version of the development plan. 8

9 1. Bakgrunn EUs handlingsplan for ITS (ITS Action Plan) ble vedtatt for å akselerere og koordinere innføring av ITS på vegnettet i Europa, og inkluderer i tillegg grenseflatene mot andre transportformer. ITS-direktivet utgjør lovgivning og rammeverk for hvordan ITS Action Plan skal samordnes og implementeres 1. Gjennomføringen skal føre til økt bruk og raskere implementering av ITS-løsninger som i stor grad omfatter sammenhengende tjenester over landegrensene. Hensikten er å utnytte potensialet fra ITS for å nå hovedmålene i europeisk transportpolitikk. Norge er forpliktet til å integrere ITS-direktivet inn i nasjonal lovgivning. Samferdselsdepartementet ga i mars 2011 Vegdirektoratet oppgaven med å etablere et bredt samarbeidsforum på nasjonalt nivå i sammen med ITS Norge med bakgrunn i ITS-direktivet. Vegdirektoratet foreslo en tilpasset modell av tilsvarende råd i Sverige og med paralleller til ITS Advisory Group. ITS Rådet består av 15 representanter fra næringsliv, organisasjoner, forskning og offentlige instanser. Rådet som ledes av Vegdirektøren og har sekretariat i Vegdirektoratet, hadde sitt første møte i november ITS byr på muligheter for effektivisering og utvikling hos norske transportbrukere og transportutøvere samtidig med positive effekter for trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. I tillegg er ITS et stort og relativt nytt markedsområde med eksportmuligheter for norsk næringsliv. Samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer samt å bidra med initiativ til samhandling og innovasjon på etablerte og nye arenaer er derfor viktig. ITS Rådet skal være et betydningsfullt forum for denne samhandlingen. I tillegg skal ITS Rådet være et kompetanseforum samt være en pådriver i forhold til standardisering og lovgivning på området. ITS Rådet skal følge utviklingen av ITS nøye, og arbeide for at tjenester og systemer er i tråd med nasjonal transportpolitikk, norske næringsinteresser og føringene fra EU. Det er også viktig å samarbeide godt med våre nærmeste naboland for å få til sammenhengende tjenester på de nordiske transportnettene. ITS Rådet har besluttet å lage en utviklingsplan og har bedt sekretariatet i Vegdirektoratet om å utarbeide forslag og gjøre det praktiske arbeidet med planen. Denne utviklingsplanen er rådets forslag til fokusområder og satsninger framover, først og fremst på et nasjonalt nivå. ITS Utviklingsplanen ble sluttbehandlet av ITS Rådet i møtet 19. mai

10 1.1 Mandat for ITS Rådet 1) ITS Rådets overordnede formål er bl.a. med utgangspunkt i ITS-direktivet og opprettelsen av ITS Advisory Group i EU å bidra til implementering av ITS-løsninger i Norge og bygge opp under de norske transportpolitiske målene om trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø og tilgjengelighet for alle slik de fremgår av Nasjonal Transportplan. ITS Rådet skal også fremme samarbeid og medvirkning i nasjonale og internasjonale prosesser og markeder for ITS 2) ITS Rådet skal bidra til et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører og skal sørge for at norske myndigheter er godt oppdatert om utviklingen på området. 3) ITS Rådet skal øke kunnskapsnivå og bedre informasjonsflyten. Rådet kan gi begrunnede anbefalinger og forslag til Samferdselsdepartementet og andre relevante myndigheter om Norges standpunkt overfor forslag fra EU-kommisjonen og i tillegg gi anbefalinger om nasjonale aktiviteter om samarbeid som følge av ITS Direktivet. 4) ITS Rådet skal ha et saksomfang som dekker ITS Direktivet; dvs. begrenset til vegtransport og grenseflater mot andre transportformer. Det er imidlertid ønskelig at ITS Rådet vektlegger betydningen av å se transportsystemet som en helhet og medvirker til ITS-løsninger på tvers av transportformene. 5) ITS Rådet skal bidra til nasjonal og internasjonal samordning av ITS. Rådet skal sørge for effektiv informasjon om nye spesifikasjoner og standarder slik at disse blir tatt i bruk i Norge. Det også viktig at rådet vurderer forslag fra EU opp mot bindende nasjonale retningslinjer. Rådets medlemmer forutsettes å formidle relevant informasjon videre. 6) ITS Rådet ledes av Vegdirektøren eller den Vegdirektøren utpeker som sin stedfortreder. Saksforberedelse (sekretariat) er i Vegdirektoratet. ITS Rådet skal ha 14 faste medlemmer og kan i tillegg invitere deltakere etter behov. Invitasjoner og eventuelle endringer av Rådet besluttes av Vegdirektoratet. Funksjonstiden for rådets medlemmer vil være tre år, med mulighet for oppnevnelse for ytterligere en periode. 7) ITS Norge kan gi faglig bistand og formidle kontakt med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt gjennom sitt nettverk 8) ITS Rådets funksjon er tidsavgrenset og samsvarer med ITS Advisory Group i EU, foreløpig til Eventuell oppløsning av ITS Rådet må godkjennes av Samferdselsdepartementet etter forslag fra Vegdirektoratet. 10

11 1.2 ITS-Direktivet ITS-direktivet er lovgivningen som støtter gjennomføring av ITS Action Plan. Implementering av dette direktivet vil påvirke våre prioriteringer sammen med EFC-direktivet for bompengebetaling og INSPIRE-direktivet for tilgjengeliggjøring av offentlige geodata. ITS-direktivet inkluderer ITS Action Plan (planen er Annex I i direktivet) og har 4 prioriterte områder: 1) Optimal utnyttelse av veg-, trafikk- og reisedata 2) Sammenhengende ITS-tjenester for trafikk- og godsstyring 3) ITS-applikasjoner for trafikksikkerhet og samfunnssikkerhet 4) Integrering av kjøretøyet i transportinfrastrukturen I tillegg er det i ITS Action Plan tatt med 2 prioriterte, horisontale fokusområder: - Personvern og ansvarsrett - Europeiske samarbeidsplattformer for ITS De prioriterte områdene inneholder i alt 24 ulike tiltak. I løpet av den politiske behandlingen av direktivforslaget ble det enighet om 6 tiltak som skulle trekkes frem i selve direktivteksten og gjennomføres først: a) tilgjengeliggjøring av EU-dekkende multimodale reiseinformasjonstjenester b) tilgjengeliggjøring av EU-dekkende sanntids trafikkinformasjonstjenester c) data og prosedyrer for tilgjengeliggjøring av et minimum av generell sikkerhetsrelatert trafikkinformasjon, uten kostnad for brukerne d) harmonisert tilgjengeliggjøring av et interoperabelt EU-dekkende ecall-system. e) tilgjengeliggjøring av informasjonstjenester for sikre parkeringsplasser for lastebiler og næringskjøretøyer f) tilgjengeliggjøring av reservasjonstjenester for sikre parkeringsplasser for lastebiler og næringskjøretøyer Bindende spesifikasjoner for 5 av disse 6 prioriterte tiltakene blir utarbeidet og vedtatt i perioden Spesifikasjon f) er foreløpig lagt på is i både EU og i Norge. Spesifikasjonene blir vedtatt som delegerte rettsakter og vil ha gyldighet i 7 år etter at de er vedtatt. For å sikre lovmessig forankring av spesifikasjonene i Norge på alle myndighetsområder, skal det gjøres et lovarbeid hvor et alternativ er å etablere en egen fullmaktslov for ITS. Selve ITS-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, og er på den måten forankret som norsk lov. Våre prioriteringer og planer for ITS vil derfor følge ITS-direktivet. I Norge har Statens vegvesen ansvar for gjennomføring av ITS-direktivet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vegvesenet har deltatt med eksperter i spesifikasjonsarbeidet på de prioriterte tiltakene. Spesifikasjonene vedtas som lovgivning i form av «kommisjonsdelegerte forordninger» (delegated acts). Så snart disse er formelt rettskraftige startes arbeid med å definere hvilket handlingsbehov vi har i Norge som følge av denne EU-lovgivningen. 11

12 1.3 Nasjonal transportplan Figur 1: Utklipp fra NTP Følgende er utdrag fra stortingsmelding om Nasjonal transportplan ITS ny teknologi skal bidra til å nå transportpolitiske mål ITS (Intelligente Transport Systemer) vil få økende betydning for å nå de transportpolitiske målene. Innovasjonstakten på dette området er høy. Et stadig viktigere trekk er den økende integrasjonen mellom infrastruktur og transportmiddel. Nye ITS-løsninger utvikles i et internasjonalt miljø. For Norges del er det viktig å kunne ta del i denne utviklingen, slik at de norske transportsystemene kan effektiviseres parallelt med andre lands transportsystemer. Dermed oppnås en mer sømløs fraktinformasjon mellom vareeiere, rederier, havner og samlastere. For persontransport vil ITS bidra til sanntidsinformasjon om alle transporttilbud og med tilgang til integrerte og oppdaterte betalingssystemer. Dette vil gi brukerne korrekte priser og pålitelig informasjon om stadig større deler av transportsystemet. ITS kan også benyttes for å prioritere og styre enkelte transportformer, påvirke reisemiddelvalg, øke graden av universell utforming, stimulere til kameratkjøring og håndheve miljøbasert trafikkstyring. Videre kan ITS bidra til å forenkle bilkjøring og utnytte eksisterende vegkapasitet og annen infrastruktur bedre. ITS kan derfor framover bli en vesentlig faktor for å påvirke transportatferd og reisemiddelfordeling. ITS er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens transportpolitiske mål. Mange norske bedrifter har stor kompetanse og gode produkter og tjenester på dette området. Økt internasjonal bruk av ITS vil derfor også kunne gi gode muligheter for norsk næringsliv. Innføring av ITS i vegsektoren har skjedd langsommere enn for andre transportformer og ofte usammenhengende. For å ta ut potensialet ved ny teknologi på vegtransportområdet, ble det utarbeidet en handlingsplan på europeisk nivå i Handlingsplanens mål var også å bedre samspillet med annen teknologi på vegtransportområdet, samt å bedre grensesnittet til andre transportformer. Handlingsplanen ble i 2010 fulgt opp ved at EU-parlamentet og EUs ministerråd vedtok ITS-direktivet. Direktivet er en del av EØS-avtalen. I direktivet er det utpekt seks innsatsområder som nå følges opp med nødvendig standardisering. Det kan være hensiktsmessig å prøve ut og ta i bruk ny teknologi, bl.a. ITS-løsninger, som støtter opp under transportpolitikken. Felles standarder som EU nå utarbeider gjør det også enklere 12

13 for mindre land å knytte seg til slike systemer. Disse er ofte svært kostbare og kompliserte, både å utvikle og implementere. Norge deltar aktiv i dette arbeidet. Implementering og bruk av ITS kan være utfordrende når det gjelder datasikkerhet og personvern. Det kreves derfor spesiell oppmerksomhet på dette området, både når det gjelder utviklingen av nye løsninger og drift av dagens løsninger. Hensynet til personvern skal være en viktig del av planlegging og videreutvikling av ITS. Også i selve direktivet er disse hensynene ivaretatt. Datatilsynet deltar i det norske ITS Rådet. Veg Statens vegvesen har i mange år arbeidet med å utprøve og innføre ITS-løsninger i vegsektoren. En oversikt, som ble utarbeidet av EU-kommisjonen høsten 2011, viser at Norge er blant de landene i Europa som er mest aktive når det gjelder å innføre de ITS-løsninger som er spesielt prioritert i ITS-direktivet. Statens vegvesens strategi for bruk av ITS er at det skal brukes innenfor alle de fire hovedmålene for å sikre god måloppnåelse. Eksempelvis inneholder strategien for framkommelighet tiltak som kollektivtrafikkprioritering, sanntidsinformasjon og varsling til trafikantene, dynamiske fartsgrenser, informasjon på friteksttavler, informasjon om P-plasser og effektive betalingssystemer. Eksempel på tiltak for bedre trafikksikkerhet på veg er streknings-atk, automatisk kjøretøykontroll og dynamiske fartsgrenser. På litt lengre sikt kan elektronisk kant- og midtlinjevarsler være aktuelt. Innenfor kjøretøyteknologi finnes ulike kjørestøttesystemer og systemer for passiv sikkerhet. Innenfor miljøområdet er måling og varsling om luftkvalitet et eksempel. Et annet eksempel er prosjektet «Hele frakten, halve utslippet» støttet av Transnova. Innenfor universell utforming er informasjon om tilpassede reisemuligheter aktuelt. Statens vegvesen tar også sikte på å etablere et nasjonalt trafikk- og transportdatasystem for alle offentlige veger. Dette vil være en oppdatering og videreutvikling av dagens vegtrafikkdatasystem. Gjennom et nytt etatsprosjekt om ITS vil Statens vegvesen, sammen med NTNU og SINTEF, bl.a. teste ut ny ITS-teknologi på en strekning på E6 fra Klett til Midtbyen i Trondheim. Kollektivtrafikk På initiativ fra Samferdselsdepartementet pågår et arbeid for tilrettelegging av elektroniske løsninger for nasjonal reiseplanlegging og billettering over internett og mobiltelefon for kollektivtransporten. Løsningene framstilles i samarbeid med lokale myndigheter og bransjen og skal lanseres fortløpende ved ferdigstillelse. Statens vegvesen er gitt oppgaven å lede og koordinere arbeidet. Nye løsninger for nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering er under gjennomføring for kollektivtransporten i hele landet. Dette vil gjøre det enklere å reise kollektivt. Allerede i dag benytter over 1,5 mill. kunder seg av elektroniske reisekort eller mobiltelefon når de kjøper billett på båt, buss eller bane. Antallet brukere er raskt stigende. For kundene framstår likevel mange av dagens reiseprodukter som kompliserte, etter som det fortsatt kan være vanskelig å foreta sammenhengende reiser med kollektivtransport dersom det er flere enn ett transportselskap som benyttes eller fylkesgrenser krysses. 13

14 Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal framstå som et samlet og koordinert transportsystem som tilbyr konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen. Tjenestene som tilbys må derfor fungere sammenhengende og sømløst fra dør til dør. Det er derfor viktig at de mulighetene som ny teknologi gir, også blir tatt i bruk. TØI har gjennomført en analyse som viser et stort potensial for samordning av reiseprodukter innen kollektivtransporten (TØI-rapport 1233/2012). I rapporten framgår det at selv uten endringer i gjeldende takstmyndighet vil det være mulig å gjennomføre betydelig forenkling og samordning. Samferdselsdepartementet vil se nærmere på mulighetene et nasjonalt takstsystem vil kunne gi, og arbeide videre for bedre nasjonal reiseplanlegging. Figur 2: Hardangerbrua. Foto: RindeRekon AS 1.4 Konsekvens av å oppfylle NTP For å etterleve målsettingene i NTP, kreves det en betydelig økt satsing innen ITS. Dette vil kreve økte ressurser i form av penger, kompetanse og riktige prioriteringer. Vi må tilegne oss ny kunnskap gjennom FOU og pilotprosjekter, utvikle metodikk for nytte-kostnadsanalyser og prioritering, samt legge til rette for grunnleggende infrastruktur for ITS. Dette kan være juridisk grunnlag, prinsipper for rolle-ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor, overordnet rammearkitektur, datagrunnlag og kommunikasjonsløsninger. Men først og fremst er det viktig å prioritere gjennomføring av konkrete ITS-løsninger. Mange prosjekter og tiltak er klare til å virkeliggjøres og mange av de eksisterende løsningene kan utvikles videre. Det ligger et stort potensial i den verktøykassen vi allerede har klar for ITS. Utfordringene ligger primært i å få til prioritering i handlingsprogrammer og årlige budsjetter i konkurranse med andre viktige og nødvendige tiltak i vegtransportsystemet. ITS har ikke et eget programområde med skjermet budsjettramme, men investeringene er tenkt lagt inn i utbyggingsprosjekter eller i driftsbudsjettene. Prioritering og arbeidet med å synliggjøre nytte og effekt bør gjøres i samarbeid med de viktige aktørene på ITS-området. ITS Rådet bør ha en aktiv rolle i å medvirke til premisser og riktig prioritering. Denne utviklingsplanen gir et fundament for rådets oppgaver knyttet til utviklingen av ITS i Norge. 14

15 1.5 Avgrensning I utviklingsplanen fokuserer vi primært på vegtransport og grenseflater mot øvrige transportformer, slik det er gjort i ITS-direktivet. Det er likevel en kjensgjerning at ITS er multimodalt og har en plass i både veg, bane, luft og sjøtransport. Det er en målsetting at vi etter hvert vil kunne utvide utviklingsplanen til i større grad å bli multimodal. 15

16 16

17 2. Brukeretterspørsel Gruppering av systemer og tjenester kan gjøres på mange forskjellige måter, i utviklingsplanen er det valgt en inndeling som samsvarer godt med Statens vegvesens strategi og handlingsplan for ITS. På samme måte er det vanskelig å gruppere brukergrupper som har unike behov og ønsker i forhold til ITS-løsninger. Følgende tabell bruker en gråtoneskala for å illustrere etterspørselen etter ITSløsninger fra ulike brukergrupper. Mørkere farge betyr større behov og etterspørsel. Dette er basert på en samlet vurdering og inntrykk fra Europeiske spørreundersøkelser. Tabell 1: Brukeretterspørsel for ulike ITS-løsninger Brukere ITS-løsninger Trafikkinformasjon veg Trafikkinformasjon kollektivtrafikk Multimodal reiseinformasjon Dynamisk navigeringsstøtte Trengselsbasert trafikkstyring Miljøbasert trafikkstyring Parkeringssystem og reservasjon for godstransport Elektronisk billettering ITS-tjenester for syklende og gående Interoperabel bompengebetaling Datagrunnlag på standardisert format Trafikksikkerhetsløsninger Datautveksling mellom infrastruktur og kjøretøy Næringslivstransport Gående / syklende Daglig kollektivreisende Daglig arbeidsreiser med bil Sporadisk reisebehov Turist og reiseliv 17

18 18

19 3. Utviklingspotensial I en del tjenesteområder for ITS eksisterer det avanserte løsninger, i andre områder er det færre tilbud i dag. Det er ulike nivåer av samordning mellom systemene og for mange tjenesteområder er denne samordningen kommet veldig kort. Følgende tabell illustrerer utviklingsmulighetene innen de ulike tjenesteområdene. Hvor vi er i dag er markert i tabellen med en grønn rute. Blå pil viser utviklingspotensialet, og pilspissen markerer en fullverdig utvikling for hvor langt det er mulig å nå. Tabell 2: Utviklingspotensial for ulike ITS-løsninger Utviklingstrinn ITS-løsninger Trafikkinformasjon veg Trafikkinformasjon kollektivtrafikk Multimodal reiseplanlegger Dynamisk navigeringsstøtte Finnes ikke Enkeltstående systemer Delvis samordning Full samordning Delvis multimodal samordning Full multimodal samordning Trengselsbasert trafikkstyring Miljøbasert trafikkstyring Trafikkstyring for godstransport Elektronisk billettering ITS-tjenester for syklende og gående Interoperabel bompengebetaling Datagrunnlag på standardisert format Trafikksikkerhetsløsninger Datautveksling mellom infrastruktur og kjøretøy FOU pågår FOU pågår 19

20 20

21 4. Fokusområder Fokusområder er horisontale aktiviteter som understøtter mer konkret satsning på ITS-løsninger. Det kan sees på som et nødvendig fundament for de konkrete satsningsområdene i kapittel Politisk prioritering For å få til ønsket utvikling av ITS i Norge, er det ønskelig å ha klar politisk prioritering og bestilling av tiltak som er forankret i Nasjonal transportplan. Med den økende urbaniseringen og den store befolkningsøkningen som kan forventes i de største byene, vil kollektivtrafikk spille en stadig viktigere rolle. ITS gir både løsninger og muliggjør nødvendige virkemidler for en mer effektiv og attraktiv kollektivtrafikk. Samtidig må vi utnytte ITS til å effektivisere vegtrafikken. Utfordringene fremover krever at vi tar i bruk alle transportmåter optimalt og utnytter eksisterende transportnett godt og på en miljøriktig måte. Det er for eksempel en viktig målsetting å opprettholde stor kapasitet og effektiv trafikkflyt i hovedvegnettet. Rådets medlemmer representerer viktige samfunnsinteresser som er avhengig av et effektivt transportsystem. ITS gir vesentlige bidrag til å løse samfunns- og transportutfordringer for person og gods. Godstransporten er et dominerende element i mange bedrifters logistikk, og det er økende økonomisk betydning å ha effektive, pålitelige og forutsigbare transporter. ITS Rådet skal være et bindeledd mellom politiske myndigheter, næringsliv, arbeidsliv og forskning og være et aktivt forum for å gi innspill og formidle sektorenes forventning til utvikling av ITS. ITS Rådet skal gi råd til politiske myndigheter i dilemma-diskusjoner for avveininger mellom motstridende mål. 4.2 Samhandling og næringsutvikling ITS er et stort og relativt nytt markedsområde med eksportmuligheter for norsk næringsliv. Det er derfor viktig å involvere norsk næringsliv og forskningsmiljøer samt å bidra med initiativ til samhandling og innovasjon på etablerte og nye arenaer. Dette bør også gjelde utviklingsprosjekter. ITS kan være tjenester med en ren offentlig verdikjede, helt kommersielle tjenester eller en blanding hvor det er en rolle- og ansvarsdeling gjennom verdikjeden. Generelt vil grunnlagsdata være et offentlig ansvar, mens sluttbrukertjenester oftere er drevet av bedrifter tilhørende privat sektor. Det er behov for å finne gode forretningsmodeller som sikrer bærekraftige løsninger og som sikrer finansiering av investering og kostnadsdekning til drift. Dette er en utfordring som krever samarbeid og medvirkning fra flere parter. I dag er det økende forventning til at informasjonsinnhold skal være gratis mens man er mer villig til å betale for formidlingen. For gods- og varetransport er det flere utfordringer som har potensiale til å bli løst med bedre ITStjenester. For å kunne benytte tomkapasitet i transporten bedre må det ligge gode forretningsmodeller til bunn for et bedre samarbeid og mulighet for bedre samhandling mellom transportørene. Flåtestyring og deling av data på tvers av organisatoriske og historiske hinder, vil også kunne utløse mange positive elementer som vil komme alle brukere av infrastrukturen til gode. Andre aktuelle ITS-tjenester som er spesielt rettet mot gods- og varetransport er for eksempel 21

22 bestilling og reservering av «slot-tid» i terminal eller hos mottaker, varsel for farlig gods i tunneler og mer bruk av kontroll av tunge kjøretøy i fart. ITS Rådet skal bidra til større klarhet om rolledeling og forretningsmodeller, om hva det offentlige vil utvikle og finansiere selv, og hvordan grensesnittet mot private selskaper vil se ut. Uklarheter på dette området øker den finansielle risikoen for private selskaper og kan true med å bremse innovasjonsgraden i privat sektor. Staten skal primært utvikle og drive tjenester mot brukere hvis det kan begrunnes ut ifra hensynet til viktige samfunnsinteresser, internasjonale avtaler, politisk pålegg eller for å sikre basistjenester for publikum. Dette er utfordringer som det er strategisk viktig å finne gode løsninger for. Det er viktig at dette løftes opp, siden det ikke er åpenbart hva som er de beste løsningene. Vi må trekke lærdom av de tjenestene som er etablert, både de gode og de som ikke ble noen suksess, både fra Norge og fra utlandet, for å finne «best practice» og redusere økonomisk risiko. Rådet skal også medvirke til interesse for samordnede ITS-tjenester, og lette forståelsen for gevinsten av å dele data uten at man samtidig reduserer kommersielle verdier. 4.3 Rolledeling, rammeverk og ITS-arkitektur For å få til effektiv samhandling mellom ulike aktører og levedyktige forretningsmodeller, er det nødvendig med en ITS-arkitektur som gir mulighet for å definere roller og ansvar. Dette er i særlig grad nødvendig i tjenester med verdikjeder som har kommersielle deltagere. EU har gjennom ITS-direktivet ønsket å få på plass en ITS-arkitektur som er multimodal. Norske fagmiljøer har utviklet en slik arkitektur/rammeverk som er uavhengig av transportform og som er godt egnet til dette formålet. Dette rammeverket kalles ARKTRANS, og er nå et aktuelt utgangspunkt for den europeiske arkitekturen. ARKTRANS er basert på omfattende studier av transportsektoren. Interessenter, prosjekter og aktiviteter fra alle transportformene, gods- og passasjertransport, og ulikt ansvar har bidratt til etableringen av rammeverket. Det er godt egnet til å finne rolle- og ansvarsdeling mellom ulike aktører og til multimodale løsninger. Basert på bruk i prosjekter blir ARKTRANS kontinuerlig oppdatert og videreutviklet. Hensikten med en ITS-arkitektur er å: Gi en helhetlig forståelse av ansvar, relasjoner og avhengigheter i transportsektoren uavhengig av transportform. Definere felles terminologi og konsepter (semantikk) for transportsektoren. Støtte spesifikasjon og implementering av ITS løsninger for å oppnå interoperabilitet og gjenbruk av data. Støtte utvikling av forretnings- og samarbeidsmodeller mellom mange aktører og med mange roller i verdikjeden. 22

23 4.4 Juridiske forhold Personvern Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) og personopplysningsforskriften regulerer bruk av personopplysninger i Norge. Bruk av informasjonsteknologi øker overvåkningsmulighetene sammenlignet med manuelle registreringer. I mange tilfeller utfordrer ITS lovverket for personvern. Bruk av systemer og tjenester som anvender posisjonering og/eller en form for identifisering (av kjøretøy, person, elektronisk enhet e.l.) har teoretisk mulighet for sporing og har således et potensial av overvåking. Det samme gjelder til en viss grad video og bilder. Erfaring tilsier at det er riktig å involvere Datatilsynet så tidlig som mulig i en slik utviklingsprosess. Tjenestene skal utformes slik at de i minst mulig grad er basert på persondata, eventuelt at persondata beskyttes tilstrekkelig internt i systemene, for eksempel ved kryptering, for å unngå misbruk. På denne måten kan man lykkes med å bygge inn tillit i prosessen. Tillit vil man også få ved å designe med tanke på personvern fra starten av (Privacy by design). I systemer hvor persondata er involvert er det viktig å ha en fullverdig dialog med Datatilsynet i planleggings-, design- og implementerings-fasen. EUs ITS-direktiv legger stor vekt på personvernhensynet gjennom en egen paragraf. Løsningene på disse utfordringene vil likevel måtte finnes nasjonalt og knyttet til den enkelte teknologi eller løsning. Personvern i forbindelse med betalingssystemer er i særlig grad krevende fordi vi må ta hensyn til individers rett til anonymitet samtidig som vi skal beholde forbrukerinteresser, innsyn og trygghet for riktig betaling. Det er ulik praksis og holdning til personvern i ulike land. Med utvikling i retning av flere felles tjenester og systemer på tvers av landegrenser er det ønskelig å samordne krav til personvern internasjonalt. Figur 3: Illustrasjonsbilde. Foto: Scanpix ITS-lov I mange land vurderes nå behovet for en egen ITS-lov som skal sørge for implementering av direktivet i nasjonalt lovverk. Noen land har lagt til en fullmaktsbestemmelse i eksisterende veg- eller vegtrafikklovgivning (f.eks. Danmark), mens andre har valgt å lage en egen ITS-lov (f.eks. Sverige). Foreløpig har vi ikke konkludert på dette i Norge, men Vegdirektoratet har gjort en utredning av dette og foreslått overfor Samferdselsdepartementet å lage utkast til en norsk ITS-lov. Det er ønskelig å få på plass et godt lovgrunnlag for å sikre etterlevelse av spesifikasjonene i de delegerte rettsaktene som kommer, hjemlet i ITS-direktivet. Vi må ha juridisk grunnlag for å sikre samordning på tvers av vegeierskap og i noen tilfeller også med privat sektor Ansvarsrett Uklar forståelse av juridisk ansvar knyttet til bruk av ITS-tjenester kan være en barriere imot tjenestens gjennomslagskraft. Systemer som styrer trafikken eller gir direkte rådgivning og 23

24 førerstøtte, overfører noe av ansvaret fra bilfører/trafikant til myndigheter eller til leverandør av tjenester og teknologi. Dette gjelder særlig bilbaserte systemer, men også for andre systemer som varsler eller styrer trafikken. Det er viktig å ha klare bestemmelser for hvor ansvaret ligger, ikke minst når systemene svikter eller gir feilinformasjon. Det er arbeid på gang i EU for å lage bestemmelser som også vi kan utnytte i Norge. Det er viktig å unngå at ITS ikke undergraver det juridiske ansvaret bilførere har for å tilpasse kjøringen etter rådende forhold. Det må bli mer fokus på dette etter hvert som føreroppgaven blir mer og mer knyttet til samvirkende (kooperative) støttesystemer Rettigheter (IPR Intellectual property rights) Rettigheter til intellektuelt innhold, eller opphavsrett, kan omfatte trafikkdata, trafikkinformasjon, varslinger, formater og brukergrensesnitt. I ITS-tjenester med flere aktører og til dels kompliserte verdikjeder, er det viktig å klarlegge hvem som eier og har rettigheter knyttet til disse elementene. Dette vil ha betydning for kvalitetssikring og gjenbruk av data samt økonomiske forhold. Disse spørsmålene blir det arbeidet med både i Norge og internasjonalt. Til nå har dette arbeidet kommet relativt kort innen ITS, men det er viktig at vi bidrar til å få på plass gode retningslinjer som sikrer både rettigheter og god informasjonsflyt. 4.5 Datagrunnlag Det registreres og lagres en stor mengde data for å styre og overvåke trafikken, forvalte vegnett, kontrollere transport, styre virksomheter og for statistikkformål. Det er viktig å stimulere til at eksterne aktører utnytter datagrunnlag fra offentlige etater for å utvikle løsninger og tjenester innenfor ITS. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en lisensavtale offentlige virksomheter kan bruke ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Offentlige etater skal anvende NLOD ved leveranse av data til eksterne brukere. Det skal ikke inngås avtaler som gir eksklusiv rett til å motta eller kjøpe data. Kart og geodata er inntil videre underlagt egne regler for betaling og rettigheter gjennom Norge Digitalt. Dynamiske data som f.eks. vær- og kjøreforhold, trafikk, reisetider og hendelser er tilgjengelig for eksterne tjenesteleverandører på et standardisert format. DATEXII er en CEN-standard for tilgjengeliggjøring og overføring av dynamiske data med stadfesting og informasjon som er språkuavhengig. Vi forventer økt etterspørsel etter data fra vegtrafikken i sann tid. Dette stiller krav til datafangst, kvalitetssikring, kommunikasjonsløsninger og databaser. Forholdet til andre private dataprodusenter er viktig å avklare. Det er en enorm utvikling gjennom bruk av smarttelefoner og GPS utstyr som samler trafikkdata til store databaser som er tilgjengelig for brukere av bestemte tjenester (Google, Waze, Here, Tomtom, osv.) Det er ønskelig å etablere et samarbeid slik at brukerne får tilgang til kritisk og trafikksikkerhetsrelatert informasjon, uavhengig av hvem som eier dataene. Det burde være mulighet for felles interesser for deling av data mellom private og offentlige aktører. I privat sektor er det også aktører som fanger store datamengder av interesse for allmenheten (godstransportører, busselskaper, distributører osv.). Vi må arbeide for 24

25 åpenhet og deling av data, også fra disse aktørene, på en slik måte at konkurransesensitiv informasjon kan beskyttes. En måte å formidle data fra mange aktører er å etablere felles, åpne plattformer for informasjonen. Disse må baseres på standardiserte formater og likebehandling av brukerne. Det er ønskelig med aktivitet og prosjekter for å finne optimale løsninger for slike åpne informasjonsplattformer. Geodata og data som beskriver vegnettet og dets egenskaper er viktig grunnlag for ITS. Fremtidig utvikling av Nasjonal vegdatabank må legge til rette for dette behovet, slik at ITS-systemer sikres kontinuerlig tilgang til oppdaterte vegnettsdata. Det blir også viktig å delta på internasjonalt nivå for å sikre tilgang til denne typen data på tvers av landegrensene. Det er startet et lovende samarbeid mellom flere vegadministrasjoner for å bygge opp en europeisk plattform (TN-ITS) for veg- og geodata med et eget sekretariat i ERTICO. Figur 4: Tilgjengeliggjøring av Vegvesenets dynamiske data. 4.6 Multimodalitet ITS omfatter alle transportformer og samspillet dem i mellom. ITS-direktivet er hovedsakelig rettet mot vegtrafikken. Grensesnittet til de andre transportmidlene er inkludert for å sikre sømløse multimodale ITS-tjenester. Dette gjelder både for persontransport og godstransport. ITS er et felles tema i NTP. Skal Norge lykkes med optimal utnyttelse av hele transportinfrastrukturen, må det utvikles felles ITS-løsninger som støtter multimodal transport. Det er viktig for utvikling av gode multimodale løsninger for ITS at vi har en felles forståelse av prinsipper og begreper som skal anvendes. Dette er grunnlaget for å sikre samhandling og Figur 5: Trondheim havn. Foto: Trondheim Havn interoperabilitet mellom systemer. ITS har behov for såkalt referansearkitektur som dreier seg om forholdet mellom systemer og deres samhandling og informasjonsutveksling. I Norge er ARKTRANS 25

26 referansearkitektur for ITS. Det er en målsetting i EU å definere en tilsvarende multimodal referansearkitektur. Norge bør arbeide for at den er mest mulig i samsvar med ARKTRANS. 4.7 Brukertilpasning og adferdspåvirkning Det er viktig at hensynet til sluttbrukerne vektlegges. Både tjenesteinnhold og brukergrensesnitt skal være formålstjenlig og må ivareta krav til trafikksikkerhet og brukervennlighet. Prinsipper for universell utforming skal anvendes der dette er relevant for å sikre tilgjengelighet for alle. Ved utvikling av tjenester skal brukerens fokus vektlegges. ITS kan gi viktige bidrag knyttet til reiseplanlegging, bestilling og betaling for de ulike kollektive transportmidlene. Vi vil arbeide for at slike tjenester baseres på prinsipper for universell utforming. ITS er et viktig hjelpemiddel for å få til positiv adferdsendring hos trafikantene. ITS-tjenester vil bidra til bedre informerte trafikanter, som har oversikt over trafikksituasjonen og alle sine valgmuligheter. I tillegg kan ITS gjøre det lettere å gjøre riktige valg både i persontransporten og for godstransportørene. Dette kan føre til endringer i transportmønsteret som er gunstig for trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet. Det blir spesielt viktig å bidra med ITS som gjør det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt. ITS har et potensial for å bedre kollektivtrafikkens konkurranseflate mot biltrafikken. Figur 6: Buss fra Tide. Foto: Alasdair McLellan 26

27 4.8 Forskning, utvikling og kompetanse Utdannelse, rekruttering og kompetanseutvikling Det er viktig å bidra til et aktivt norsk forskningsmiljø for ITS ved universiteter, høyskoler og forskningsinstituttene. Satsing på FoU er en forutsetning for å sikre god rekruttering innen ITS. Samtidig er det viktig at norsk og internasjonal transportforskning inkluderer ITS. ITS er et fagfelt hvor IKT-løsninger anvendes for å møte utfordringer innen transportsektoren. Det betyr at det er behov for å bygge opp et tverrfaglig miljø hvor tradisjonell veg- og trafikkompetanse kombineres med IKT (både software og hardware). I tillegg er det også behov for støtte fra kompetanseområder som adferdsvitenskap, juss, personvern og økonomi. Det er viktig at vi har et planmessig rekrutteringsarbeid både i offentlig og privat sektor som tar hensyn til det tverrfaglige behovet innen ITS Evaluering og nytte-kostnadsanalyser. Det er viktig at vi bidrar til en nasjonal og internasjonal utvikling hvor myndighetene sikrer at deres investeringer i ITS står i et rimelig forhold til samfunnsnytten. Det samme gjelder i privat sektor. Et viktig grunnlag for dette er kunnskap om nytte-kost. Det er derfor viktig å bidra til at systemer, både nye og eksisterende, blir evaluert gjennom nytte-kostnadsanalyser. Figur 7: Illustrasjonsbilde Tine. Foto: Tine 4.9 Kooperative (samvirkende) systemer Kooperative systemer er en samlebetegnelse for førerstøttesystem som omfatter kommunikasjon mellom kjøretøy og vegside/infrastruktur og kjøretøy til kjøretøy. Eksempler på informasjon som overføres kan være aktuell posisjon, fartsgrense, kjøreforhold, ulykkesinformasjon, kartdata og annen informasjon som kan bidra til å hjelpe føreren å tilpasse sin kjøreatferd. Et hovedmål med kooperative systemer er å redusere kø og miljøutslipp, samt bidra til å redusere trafikkulykker. I tillegg vil kooperative systemer kunne gi en mer omfattende datafangst fordi 27

28 moderne kjøretøy er utstyrt med en mengde sensorer som kan avgi informasjon til databaser hvor data aggregeres og formidles ut igjen. Dette vil gi utfordringer som ofte er forbundet med begrepet «big data» Innovasjon og realisering av ideer Det er viktig å ta vare på ny kunnskap og forskningsresultater. Ofte blir det et tomrom etter at forskningsresultatene foreligger. Det er viktig at vi etablerer mekanismer som viderefører prosjektene gjennom innovasjon fram mot produkter og løsninger. Dette må skje i samarbeid mellom mange aktører, og forberedes gjennom forskningsaktivitetene. Det er viktig at vi bidrar til å gi gode muligheter for at markedet skal få realisert sine ideer. Dette består av å kunne legge bedre til rette for pilotering av systemer og ha gode testarenaer hvor produktet kan fungere i virkelige, men kontrollerte, omgivelser. For å få til dette skal vi jobbe aktivt med regelverk, bistå med markedsføring av nye produkter og fokusere på at det er et lite marked i Norge sammenlignet med andre Europeiske land. Vi forventer å få ut flere gevinster av dette i tillegg til realisering av nye produkter som en betydelig kompetanseheving innenfor ITS-området. Det er viktig at vi har fokus på hele løpet fra ideen om en ny løsning til realisering, og ikke utelukkende ser på hver fase i ideutviklingen isolert. Det er en utfordring i dag å komme fra forskningsresultat via innovasjon og til produkt/anvendelse. Ofte blir rapporter med gode og gjennomførbare forslag liggende «i skuffen». Det kan virke som om vi mangler fokus på anvendelse av FoU og egnede forretningsmodeller for gevinstrealisering. Dagens virkemiddelapparat er dårlig innrettet for å dekke fasen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette forholdet er det viktig å se nøye på for å få realisert gode ideer. ITS Rådet utfordrer også andre virksomheter aktivt til å fortelle om tidligere innovasjoner som har lykkes, og hvorfor de gjorde det. Vi vil også utfordre norske ITS-bedrifter til å gå sammen og lage en erfaringshåndbok («Good practice guide») gjerne i samarbeid med ITS Rådet eller dets medlemmer Internasjonalt samarbeid ITS-standardisering Norge har medvirket til internasjonal standardisering av ITS siden starten. Vår innsats har i hovedsak vært konsentrert til CEN og ISO, men vi har også gitt bidrag og oppmerksomhet til standardiseringsaktivitetene i ETSI. Standardisering av både teknologi og applikasjoner er en viktig premiss for å oppfylle intensjonene om interoperabilitet, sammenhengende tjenestetilbud og felles marked Benchmarking mot andre land Det finnes mange gode eksempler og suksesskriterier som vi kan hente fra andre land. ITS Rådet ønsker at vi mer systematisk søker å gjøre dette tilgjengelig for norske fagmiljøer. Det finnes allerede godt utbygde Figur 8: Illustrasjonsbilde Foto: Universitetet i Oslo 28

29 nettportaler og andre tjenester som kan utnyttes til å trekke ut kunnskap som er relevant for oss i Norge Samarbeid med andre ITS-råd eller tilsvarende De fleste europeiske land har en ITS-organisasjon tilsvarende ITS Norge. Disse søsterorganisasjonene utgjør et stort internasjonalt nettverk (ITS Nationals). ERTICO ITS Europe er en europeisk ITS-organisasjon som organiserer mange sektorer og hvor Statens vegvesen, SINTEF og Q-Free er deltagere fra Norge. Disse nettverkene er viktige for harmonisering, teknologiutvikling og internasjonal standardisering Deltakelse i internasjonale samarbeidsfora (CEDR, NVF, ERTICO m.m.) Vi deltar aktivt i det internasjonale utviklings- og harmoniseringsarbeidet som foregår i EU. Det er spesielt viktig for Norge i og med at vi ikke er med i den politiske unionen. I faglige ekspertgrupper og standardiseringsorganer er vi likeverdige partnere med EU-landene. Dette er viktige arenaer for å ivareta norske interesser. De prioriterte arenaene for Norge innen utvikling og harmonisering av ITS på europeisk plan er: 1) Prosesser knyttet til implementering av ITS-direktivet og ITS Action Plan. Det er et overordnet mål å utvikle felles åpne europeiske spesifikasjoner for å oppnå sammenhengende ITStjenester i Europa. Disse vil igjen bidra til at det etableres et felles europeisk leverandørmarked. 2) Andre arenaer hvor vi deltar og hvor ITS er satt høyt på agendaen er den europeiske organisasjonen for vegadministrasjoner CEDR, forskningssamarbeid gjennom EUs rammeprogrammer, ERA-NET Road samt deltagelse i PIARC, NVF, Interreg og NordFoU. Figur 9: Logo fra hhv ERTICO, CEDR og PIARC 29

30 30

31 5. Anbefalte satsninger De anbefalte satsningsområdene blir sett på i et 4-årsperspektiv fra 2014 til Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge. 5.1 Samarbeidsarenaer Aktørene bør bygge samarbeidsarenaer med bred organisering og som er egnet for utprøving av ny teknologi og løsninger i reelt trafikkmiljø innen flere transportformer. En slik arena kan også utnyttes i forskningsprosjekter. En slik arena bør ikke være knyttet til en bestemt strekning/del av transportinfrastrukturen, men mer være et forum som sørger for at systemutprøving og piloter plasseres der de best kan utnytte ulike egenskaper ved lokasjonen. 5.2 ITS-direktivet Samarbeid for å implementere ITS-direktivet, og de underliggende krav og spesifikasjoner for ITStjenestene. Der er allerede tre ferdige spesifikasjoner, se kapittel 3.2, som må implementeres i Norge i løpet av For eksempel skal det være et ferdig operativt mottaksapparat for nødmeldinger fra ecall-systemet innen 1/ I tillegg er det under arbeid ytterligere spesifikasjoner som vil bli rettskraftige i løpet av Spesifikasjonene retter seg i første rekke mot offentlige myndigheter (i særlig grad Statens vegvesen), men vil trolig kreve medvirkning fra private firmaer. ITS Rådet skal ha en pådriverrolle innenfor dette lovarbeidet, og skal bidra sterkt innen internasjonal standardisering. 5.3 Deling av data Samarbeid og rammeverk for deling av data innenfor og mellom offentlig og privat sektor som sikrer åpenhet og et best mulig datagrunnlag for ITS-løsninger og informasjonstjenester. En tydelig utvikling er at moderne biler er avanserte datakilder som registrerer trafikkforhold, kjøreforhold og tilstanden til vegnettet. Slike data vil kunne forbedre ITS-systemer og informasjonskvalitet. Det kreves nye forretningsmodeller for å kunne få til samarbeid og utnyttelse av disse dataene. Samtidig er det stor relevant dataproduksjon i transportindustrien fra flåtestyrings- og logistikk-systemer. Dette er ofte data som er knyttet til den kommersielle virksomheten, og som derfor ikke kan utleveres uten videre. ITS Rådet skal medvirke til å finne mekanismer for at slike data kan komme alle til gode. 5.4 Transportkapasitet og miljøforbedring Det er stor og økende etterspørsel etter vegkapasitet, spesielt i byene. Befolkningsøkningen i byene er stor, og andelen bileiere øker. Dette skaper overbelastning og køer, og trafikkmengden fører til slitasje på vegnettet, trafikkulykker og miljøutfordringer. I de store byene er det umulig å bygge vegkapasitet som er tilstrekkelig for å dekke den økte etterspørselen med biltrafikk. Stortinget har vedtatt at trafikkøkningen i byene skal dekkes primært av kollektivtrafikk, sykling og gåing. I tillegg må vi utnytte den tilgjengelige transportinfrastrukturen med blant annet nye løsninger innenfor ITS. Et slikt tiltak er for eksempel samkjøring, som tar sikte på å øke andelen passasjerer i de bilene som kjører i byene. Dette skal gjøres ved å få flere til å sitte på med hverandre. Spontan samkjøring, hvor også ukjente reiser sammen, har blitt gjort mulig ved hjelp av ny teknologi og smarttelefoner for å sikre tillit og trygghet. Samkjøring kan sees som et viktig bidrag fordi det ikke er 31

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? ITS-direktivet: Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning INSPIRE-direktivet: Per Andersen, NVDB-Geodata ITS

Detaljer

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet Innhold ITS Datagrunnlag ITS-Direktivet ITS-Strategi Betydning Eksempler?

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

Innføring av ITS-direktivet i Norge

Innføring av ITS-direktivet i Norge Innføring av ITS-direktivet i Norge ITS-Konferansen 2011 i Trondheim Ivar Christiansen Vegdirektoratet Innhold ITS Action Plan i EU ITS Direktivet Hensikt og innhold Innføring i Norge Konsekvenser og visjoner

Detaljer

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Informasjonsmøte SMARTRANS Hell, 20. juni 2007 Ragnhild Wahl 1 Mandat for prosjektet Vårt mandat var å: Identifisere kunnskapshull

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

ITS Strategi og ITS Direktivet

ITS Strategi og ITS Direktivet ITS Strategi og ITS Direktivet Teknologidagene 2012 ITS- og trafikkdatakonferansen Ivar Christiansen Seksjon for trafikkforvaltning- VT Innhold Litt om Trafikkforvaltning Styrende dokumenter for ITS Revisjon

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan

Detaljer

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Overordende dokumenter Statens vegvesens instruks Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

ITS, IoT, Big Data og personvern

ITS, IoT, Big Data og personvern ITS, IoT, Big Data og personvern 2015-12-03, ITS-Forum 2015 Lars F. Giske og Kirill Miazine ITS, IoT, Big Data og personvern 2 Juss-nytt om ITS Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

ITS-strategi for Statens vegvesen

ITS-strategi for Statens vegvesen ITS-strategi for Statens vegvesen Revisjon 2012 Statens vegvesens rapporter Nr. 179 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Trafikkforvaltning Desember 2012 Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet

Detaljer

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Transport og logistikk 2008 Gardermoen 15 oktober Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 i starten. spesialisering. 4 industrialisering.

Detaljer

Elektronisk fakturering mellom bedrifter

Elektronisk fakturering mellom bedrifter Elektronisk fakturering mellom bedrifter Oversikt over den internasjonale utviklingen Arild Haraldsen Adm. Dir. NorStella Vice Chair UN/CEFACT BUREAU Arbeidet med standardisering av elektronisk fakturering

Detaljer

Personvern i smarte samfunn

Personvern i smarte samfunn Personvern i smarte samfunn Seminar om Personvern i vårt cyberspacebaserte samfunn 22. Juni 2016 Marit Natvig Forskningsleder SINTEF IKT marit.natvig@sintef.no 1 Innhold Hva er Smarte Samfunn? Hva er utfordringene

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Godsmagi Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Oslo 17 november 2008 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 masseproduksjon Toyota og Lean. Etterspørselsdrevet..en

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Hvilke krav stiller ITS-direktivet til NVDB?

Hvilke krav stiller ITS-direktivet til NVDB? Hvilke krav stiller ITS-direktivet til NVDB? Teknologidagene 2016 Ivar Christiansen Vegdirektoratet - Trafikkforvaltning ITS-direktivet og ITS-loven EU ITS-direktivet Overordnet rammelov Forordninger med

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norway Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norge Hårfagre og ITS Arena Alle sektorer samordning, smartere og mer miljøvennlig Å samle Transport-Norge til ett digitalt rike Hårfagre: Visjon Motivasjon

Detaljer

Forskning på teknologiutvikling i transportsektoren , Oslo

Forskning på teknologiutvikling i transportsektoren , Oslo ITS Norway Forskning på teknologiutvikling i transportsektoren 2014-04-08, Oslo Trond Hovland Daglig leder Tema 1. Fokusområder og viktige trender og drivere 2. Spesielt ser vi på følgende: - Alternativt

Detaljer

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS Seminar om integrerte forsyningskjeder Forskningsrådet, 29.november 2010 Marit Natvig Sintef IKT IKT 1 Innhold Hva vi jobber med i SINTEF IKT relatert integrerte

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

MULTIMODAL WORKSHOP C:

MULTIMODAL WORKSHOP C: MULTIMODAL WORKSHOP C: Multimodal Workshop (Viggo Hegseth, prosjektleder, Faveo Prosjektledelse AS) Undertittel: Samferdselsdepartementet har i sin ITS Strategiplan uttalt følgende: Samferdselsdepartementet

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

DATEX II Veg- og trafikkinformasjon fra SVV

DATEX II Veg- og trafikkinformasjon fra SVV Høyfjellskonferansen 2013 DATEX II Veg- og trafikkinformasjon fra SVV Kjersti Leiren Boag Vegdirektoratet DATEX II - standard utvekslingsformat for dynamiske data DATEX (specifications for DATa Exchange

Detaljer

EU-kommisjonens Hvitbok:

EU-kommisjonens Hvitbok: EU-kommisjonens Hvitbok: Roadmap to a Single European Transport Area Towards a competitive and resource efficient transport system Tre Hvitbøker om transport: 1992: Liberalisering av transportmarkedene

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Bildeling, nye forretningsmodeller og mobilitet som en tjeneste (MaaS)

Bildeling, nye forretningsmodeller og mobilitet som en tjeneste (MaaS) Bildeling, nye forretningsmodeller og mobilitet som en tjeneste (MaaS) Presentasjon på Kollektivforums årskonferanse 2017 Ove Langeland, forskningsleder TØI Transport og mobilitet problemer og løsninger

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

Infrastruktur og samferdsel krysser grenser

Infrastruktur og samferdsel krysser grenser Infrastruktur og samferdsel krysser grenser Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo (SP) Tromskonferansen 1.november 2016 Foto: Thor-Wiggo Skille Eksempler på hvordan samferdsel og infrastruktur

Detaljer

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet 15.10.2014 Innhold Hvorfor FoU? Ansvar og roller Nytte av FoU

Detaljer

ITS-strategi for Statens vegvesen

ITS-strategi for Statens vegvesen ITS-strategi for Statens vegvesen Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS på veg for et bedre samfunn 04.12.2007 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal ITS-strategi for Statens vegvesen

Detaljer

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten

Detaljer

Seminar Åpne data 2. september 2013 Nasjonale kollektivdata for reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 03.09.2013

Seminar Åpne data 2. september 2013 Nasjonale kollektivdata for reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 03.09.2013 Seminar Åpne data 2. september 2013 Nasjonale kollektivdata for reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 03.09.2013 1 03.09.2013 2 Datagrunnlag Åpne data? Hvilke data? Hvordan tilgjengelig? Kvalitet?

Detaljer

Teknologidagene, Trondheim 2013 Elektronisk billettering. Cathrine Ruud

Teknologidagene, Trondheim 2013 Elektronisk billettering. Cathrine Ruud Teknologidagene, Trondheim 2013 Elektronisk billettering Cathrine Ruud Hva er håndbok 206? Rammeverk/standard for elektronisk billettering, rettet mot kollektivtrafikk Forvaltning og ansvar for utvikling

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Høring - Forslag til lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og for grensesnittet mot andre transportformer

Høring - Forslag til lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og for grensesnittet mot andre transportformer Høring - Forslag til lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og for grensesnittet mot andre transportformer Innhold 1. Forslagets hovedinnhold 2. Bakgrunnen for lovforslaget 3. Gjeldende

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Senarier Hvor kan vi være om 10 år? Utfordringer og bakgrunn, strategiprosess

Detaljer

Nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering

Nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering Nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering Effektive virkemidler for en attraktiv kollektivtransport ITS for bærekraftig utvikling 1. september 2014 15.09.2014 Politisk føring Stortinget har

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Nasjonal geodatastrategi. Geomatikkdagene 2017, Lillehammer

Nasjonal geodatastrategi. Geomatikkdagene 2017, Lillehammer Nasjonal geodatastrategi Geomatikkdagene 2017, Lillehammer Norge digitalt Stortingsmeldingen om Norge digitalt har vært fundamentet det strategiske grunnlaget for den geografiske infrastrukturen fra 2003

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0305.eltr OJ L 91/13, p. 1-4 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 305/2013 of 26 November 2012 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Aktuelle saker Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling for funksjonskontrakter Fartskampanjen Forvaltningsreformen og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Trafikkteknisk senter

Trafikkteknisk senter 1 Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Statens vegvesen - Teknologidagene 2013 - Trondheim 23.10.2013 2 Bakgrunn Hvem er vi? Hva skal vi jobbe med? Status 3 Bakgrunn noen viktige dokumenter Nasjonal transportplan

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING NOKIOS, Trondheim, 26. oktober 2010 Hans Solli-Sæther, dr. oecon Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering.

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted> Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0886.ame OJ L 247/13, p. 6-10 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 886/2013 of 15 May 2013 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to data

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

What is the situation in Norway? IKT-området

What is the situation in Norway? IKT-området Oslo - 2016-09-28 What is the situation in Norway? IKT-området TROND HOVLAND LEDER SEKTORSTYRET FOR IKT DAGLIG LEDER I ITS NORGE Innledning 1 Oversikt og tema Hvordan kan standarder brukes for å: Øke markedsmulighetene

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer