ISTAD NETT AS. Konsesjonssøknad for fjernvarmeanlegg på Årø i Molde kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ISTAD NETT AS. Konsesjonssøknad for fjernvarmeanlegg på Årø i Molde kommune."

Transkript

1 Konsesjonssøknad for fjernvarmeanlegg på Årø i Molde kommune. August 2007

2 Forord Istad Nett AS legger med dette fram søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for et fjernvarmeanlegg på Årø i Molde kommune i Møre og Romsdal. Søknaden oversendes Norges vassdrags-og energidirektorat(nve) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk Spørsmål vedr. søknaden kan rettes til: Prosjektleder Svein Ivar Morsund, tlf eller Postadresse: Plutoveien 5,6405 Molde Søknaden og informasjon om Istad Nett AS finnes på internettadressen Molde, august 2007 Svein Rødal Daglig leder Svein Ivar Morsund Prosjektleder

3 Side 1 av 32 Innholdsfortegnelse 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Innledning Opplysninger om søker Søkers formelle opplysninger Søknaden gjelder Omfang FORARBEID FYSISK BESKRIVELSE AV OMSØKT ANLEGG Rørnett Varmesentral Kundesentraler Yttergrense Framdriftsplan INNPASSING I LOKALE OG REGIONALE ENERGIUTREDNINGER Regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Lokal energiutredning for Molde kommune ØKONOMI Alternativ oppvarming Samfunnsøkonomiske beregninger VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Konsekvenser ved å legge ned oljefyrte varmesentraler Miljøforhold i anleggsfasen ERVERV AV RETTIGHETER Private interessser Rettigheter SLUTTORD FORKORTELSER OG DEFINISJONER REFERANSELISTE VEDLEGG... 20

4 Side 2 av 32 1 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 INNLEDNING Istad Nett AS skal bygge fjernvarme i området Årø/Eikrem i Molde i Møre og Romsdal fylke. I denne forbindelse søkes konsesjon for planlagte utbyggingsområder. Første trinn i utbygging vil ikke overskride 10 MW i samlet effektinstallasjon, men er planlagt til å bli over 10 MW før Utbygging er planlagt startet i august 2007 i forbindelse med utbygging av infrastruktur til boligfeltene i Årølia og skal deretter skje parallelt med utbygging i feltet. Tilknytting av eksisterende industri og næringsvirksomhet på Årø vil skje sommeren 2008, mens varmesentralen er planlagt oppført vår/sommer Ved innvilging av konsesjon, vil det bli søkt Molde kommune om tilknytningsplikt for konsesjonsområde. 1.2 OPPLYSNINGER OM SØKER Istad Nett AS er et heleid datterselskap av Istad AS, og har ansvaret for planlegging, bygging og drift av Istad-konsernets distribusjons- og regionalnett for elektrisk kraft. Selskapet eier og driver et forsyningsnett for elektrisitet som består av 3600 km linjer og kabler, 1390 nettstasjoner og 5 transformatorstasjoner. Istad Nett AS er organisert i avdelinger for drift, elsikkerhet, nett, prosjekt og stab. Istad Nett AS er tillagt ansvaret for regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal. Istad Nett AS er ISO-sertifisert av Det Norske Veritas. 1.3 SØKERS FORMELLE OPPLYSNINGER Firmanavn: Istad Nett AS Kontoradresse: Plutoveien 5 Postadresse: 6405 Molde Organisasjonsnr: Kommune: Molde Fylke: Møre og Romsdal Kontaktperson: Svein Ivar Morsund Telefoner: / Telefaks: E-postadresse prosjektleder: 1.4 SØKNADEN GJELDER I henhold til lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven), 5-1, søker Istad Nett AS om konsesjon for fjernvarmeanlegg i Molde. Søknaden gjelder utbygging av fjernvarme i områdene Årø og Eikrem i Molde med varmesentral basert på biobrensel og oppdekning av reserve- og spisslast med gass eller olje. Varmesentralen vil bli utstyrt med en biokjel på 2,5 MW og gasskjel(-er) på tilsammen 5 MW. Totalt installert effekt i 2008 vil bli 7,5 MW.

5 Side 3 av 32 Det søkes samtidig om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven for fjernvarmeanlegg på Årø i Molde kommune. 1.5 OMFANG Omsøkt konsesjonsområdet er vist på kart i vedlegg 1.Dette tilsvarer alternativ B som er beskrevet i kapittel 3.Varmesentral som inngår i konsesjonssøknaden består av 2,5 MW biokjel og 5 MW olje eller gasskjel. Innen 2015 vil dette kunne være utvidet til totalt 4-5 MW biokjel og 8-11 MW olje eller gass. 2 FORARBEID Styret i Istad AS besluttet 3. mai 2007 utbygging av fjernvarme på Årø i Molde. Bakgrunn for beslutningen var et forprosjekt om fjernvarme i området, intensjonsavtale med brenselsleverandører og eksisterende kunder i området, bevilget støtte fra Enova, og tilslutning fra Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Fjernvarme i området har vært omtalt og utredet i en rekke planer de siste 10 årene. Senest i et forprosjekt i 2006 hvor 4 ulike alternativer for utbygging i området er vurdert[1].denne utredningen danner grunnlag for denne søknaden. Det vil bli opprettet kontakt med Fylkesarkeologen i Møre og Romsdal for vurdering om hvorvidt utbyggingen kommer i konflikt med fredete kulturminner. Det vil bli utført registreringer for oppfyllelse av undersøkelsesplikten i kulturminneloven 9. Molde kommune har deltatt i prosjektgruppe under forprosjekt og er en positiv pådriver for prosjektet. Plan- og utviklingsstyret i Molde kommune fattet den vedtak om tilknytningsavgift for tilknytning til fjernvarmeanlegg for boenheter i Årølia. Saken og vedtaket er vist i vedlegg 4. De viktigste årsakene til at det er besluttet å bygge fjernvarmeanlegget på Årø er følgende: Fjernvarme vil erstatte oljekjeler som industrien benytter til oppvarming.det er beregnet at forsyning fra et fjernvarmeanlegg basert på bio vil føre til et redusert utslipp av CO 2 på ca.1200 tonn pr.år. Molde kommune har gjennom reguleringsbestemmelser for Årølia vedtatt at boligene skal være forberedt for vannbåren varme. Gjennom utbygging av fjernvarme i området vil hver bolig få en enkel tilkobling for sitt vannbårne system. Møre og Romsdal har et stort underskudd av elektrisk kraft. Alternativ til elektrisk kraft vil kunne påvirke deler av kraftforbruket innen alminnelig forsyning, som i 2006 utgjorde ca.40 % av totalforbruket i fylket [3].Virkningen på kraftbalansen i Møre og Romsdal vil derfor være relativt liten, men lokalt vil slike tiltak kunne påvirke behov for nettforsterkninger. Utbygging av fjernvarme vil erstatte bruk av elektrisitet til oppvarming og tappevann. I Molde vil en produksjon av fjernvarme på 10 GWh i 2010,tilsvare ca.3,5 % av totalt elektrisk energiforbruk i kommunen. Biobrensel dannes fra den naturlige fotosyntesen som gjør at vekster forvandler CO 2, vann og solenergi til nytt plantemateriale. Når bioenergien brennes eller råtner frigjøres det CO 2 på nytt, som igjen vil bli tatt opp av nye planter. Biobrensler er derfor CO 2 -nøytrale: Samme mengde som slippes ut ved brenning vil bli tatt opp gjennom plantenes vekst.

6 Side 4 av 32 3 FYSISK BESKRIVELSE AV OMSØKT ANLEGG Det ble i forprosjekt utredet fire ulike alternativer for utbygging av fjernvarme på Årø. A. Kun utbygging av eksisterende industriområde ved Årø B. Også utbygging av boligområder i Årølia og Nedre Eikrem C. Full utbygging også inkludert nytt sykehus D. Utbygging av Årø, Nedre Eikrem og nytt sykehus. Alternativ B inkluderer også alternativ A. Tabell 1 Energi- og effektbehov i de ulike alternativene Energisalg Effektbehov [MWh/år] [kw] Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Vedtatt utbygging er alternativ B grunnet noe usikkerhet vedrørende etablering av sykehus, men nytt sykehusområde er også forutsatt tilknyttet når dette realiseres. Grunnlag for konsesjonssøknad er alternativ B på grunn av at området det søkes konsesjon for må ha drift på fjernvarmeanlegget innen 5 år etter at konsesjon er gitt. Forutsatt at det gis konsesjon høsten 2007, må fjernvarmeanleggene innen det gitte konsesjonsområde være idrift senest i løpet av Det søkes altså konsesjon for et område tilsvarende alternativ B. Utbygging av fjernvarmenett vil gjøres i flere trinn. Del 1 er utbygging av fjernvarme til eksisterende næringsvirksomhet på Årø planlagt fullført innen oktober Del 2 er utbygging av fjernvarme til boligområder i Årølia og Nedre Eikrem. Dette vil foregå parallelt med trinn 1, men vil ikke være fullført før Del 3 er tilknytning av nytt sykehus i Molde planlagt ferdig i Planlagt infrastruktur for fjernvarme, plassering av varmesentral og foreslått arealmessig yttergrense er vist i vedlegg RØRNETT Området som det søkes for er et utkants/industriområde hvor nye boligfelt er under utbygging. Til boligområder vil rørtrasé hovedsakelig etableres parallelt med opparbeidelse av arealer, mens for industriområdet må det delvis føres over etablerte arealer. Hovedsakelig vil rørtrasé gå i offentlig grunn, men den kommer stedvis inn på privat grunn, og det er forutsatt at det inngås frivillige avtaler med berørte grunneiere. Planlagt trasé rørnett er vist i vedlegg 1, mens grøftelengder for hovedledningsnett er vist i tabell 2.

7 Side 5 av 32 Tabell 2 Planlagte grøftelengder Dimensjon Grøftelengde [mm indre diameter] [meter] DN DN DN DN DN Fjernvarmerørene blir i hovedsak lagt i samme grøft som annen infrastruktur(for eksempel vann, kloakk, tele) som skal etableres i området. Figur 1 viser et grøftesnitt av hvordan fjernvarmerørene blir lagt. I en fjernvarmetrase er det et tur rør (fører vann fra varmekilde til forbruker) og retur rør(fører vann tilbake til systemet etter at det har vært innom forbruker). Figur 1.Grøftesnitt av fjernvarmetrase. 3.2 VARMESENTRAL Varmesentralen skal bygges med biobrensel som grunnlast og med olje eller gass som spisslast. Planlagte effekter er vist i tabell 3. Det er også aktuelt å installere en mindre elkjel for bruk under utbygging og som sommerlast.

8 Side 6 av 32 Tabell 3 Dimensjonering av varmesentral År Grunnlast biokjel Spisslast gasskjel Totalt [MW] [MW] [MW] Uten sykehus ,5 5 7, ,5 3 4,5 Totalt Med sykehus ,5 5 7, ,5 6 8,5 Totalt Lokalisering av varmesentral er tegnet inn i vedlegg 1. Varmesentral skal bygges i eget arkitektutformet bygg. Det er ikke utarbeidet skisser av sentralen, men denne skal ha en riktig utforming i forhold til omgivelsene. Antatt pipehøyde er 20 meter, men dette skal tilpasses endelig ved hjelp av spredningsberegninger. Figur 2 viser skjematisk bilde av varmesentral med installert biokjel og gasskjel. Fjernvarmeutredning Molde vest. Figur 2: Skjematisk bilde av varmesentral med installert biokjel og gasskjel. Figur 3 viser et bygg med en varmesentral med en biokjel på 2,5 MW, en gasskjel på 4 MW og en elektrokjel på 1 MW. Totalt samlet installert effekt på 7,5 MW. Dette er et anlegg som er bygget på Nannestad.

9 Side 7 av 32 Figur 3:Bilde av varmesentral på Nannestad med en installert effekt på 7,5 MW. Fjernvarmesentralen på Årø er planlagt plassert bak Akerhallen i Årølia. Området er et skogsområde utenfor/i ytterkant av planlagte og eksisterende boligområder. Varmesentralen inkludert uteområde vil ha et behov for en tomt på ca.4 mål. Varmesentralen vil bli arkitektonisk utformet og senket ned i terrenget. Figur 4 og figur 5 viser to bilder av området for plassering av varmesentral bak Akerhallen.

10 Side 8 av 32 Figur 4.Planlagt område for plassering av varmesentral i skogsområdet bak Akerhallen. Figur 5.Skogsområdet bak Akerhallen

11 Side 9 av KUNDESENTRALER Hos hver enkelt kunde vil det bli installert en såkalt kundesentral. Denne består av en varmeveksler for vann til oppvarming og en varmeveksler for tappevann. Hos kunden blir det installert en varmeveksler hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens eget vannbaserte varmeanlegg, som for eksempel kan være radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Kunden styrer varmen med termostater og forbruket registreres med energimålere, like enkelt som ved bruk av el. I figur 6 er det vist eksempel på hvordan en kundesentral for bolig kan se ut. Figur 6 viser eksempel på en kundesentral(villasentral)for fjernvarme for bolig. Kundesentralen vil plasseres i et tilsvarende skap vist til høyre i figur 6.Skapet vil ha fysiske mål på ca.60cm x 47cm x 100cm(bredde x dybde x høyde) og en vekt på ca.40 kg. 3.4 YTTERGRENSE Forslått yttergrense for konsesjonsområdet er vist i vedlegg 1.Yttergrensen er tilpasset de områdene som er antatt utbygget før 2012,dvs. alternativ B.Området er i sør avgrenset av E39, og tomtegrenser, i vest av reguleringsplan Nedre Eikrem, Frænaveien, i nord av regulerte områder til bolig i Årølia og i øst av reguleringsplan/tomtegrenser for Årølia. Det er i kommuneplan lagt opp til ytterligere boligutbygging i tilgrensende områder til det foreslåtte konsesjonsområdet. Disse områdene er også planlagt tilknyttet ved et senere tidspunkt

12 Side 10 av FRAMDRIFTSPLAN I figur 7 er det vist planlagt framdriftsplan for prosjektet.tidspunkt for utbygging av trinn 3 er litt usikkert fordi det vil avhenge av utbygging av nye Molde sykehus og takten av salg av boligtomter i Årølia boligfelt. Med den planlagte utbyggingen av nytt sykehus på Eikrem, vil etablering av fjernvarmetilknytning kunne starte i 2012/2013. Utbygging Beskrivelse Tidsrom Grøftelengder(hovedtraseer)(meter) Etappe 1 Industri på Årø og start Årølia Etappe 2 Videre utbygging av fjernvarme Årølia og Nedre Eikrem Etappe 3 Neste byggetrinn av Årølia og evt.tilknytning nytt sykehus Figur 7.Framdriftsplan for utbygging av fjernvarmeanlegg på Årø. 4 INNPASSING I LOKALE OG REGIONALE ENERGIUTREDNINGER Begge de omtalte utredningene er tilgjengelige på vår hjemmeside 4.1 REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING FOR MØRE OG ROMSDAL Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal er datert mai 2007.Den består av en hovedrapport(offentlig rapport) og en grunnlagsrapport(begrenset i.h.t Beredskapsforskriften 6-2)[3].I begge dokumentene er det omsøkte anlegget omtalt. I hovedrapporten er anlegget omtalt på side 22,lysbilde LOKAL ENERGIUTREDNING FOR MOLDE KOMMUNE Lokal energiutredning for Molde er datert 2006.I utredningen beskrives omsøkt fjernvarmeanlegg på Årø på side 58.Et slikt fjernvarmeanlegg vil ha positiv effekt på miljøet i området(vil bl.a. redusere utslipp av CO 2 fra dagens oljekjeler med ca.1200 tonn pr.år).ferdig utbygd vil fjernvarmeanlegget produsere ca.15 GWh som representerer ca.5% av årlig elektrisitetsforbruk i Molde kommune. 5 ØKONOMI Investeringskostnader er beregnet til 71 mill kr uten tilknytning av sykehus. Utbygningen vil bli finansiert gjennom egenkapital og offentlige tilskudd. Forutsetninger for samfunnsøkonomiske beregninger er gått igjennom under. I forprosjekt var ikke prosjektet vurdert lønnsomt. I ettertid har det blitt jobbet med rammevilkårene for prosjektet og det er sikret en høyere varmepris og tilknytningsavgift for boligkunder. 5.1 ALTERNATIV OPPVARMING Molde kommune har gjennom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler fastsatt at boliger skal utbygges med vannbårne varmesystemer. Alternativ til tilknytning av fjernvarme er installasjon av eget vannbårent oppvarmingsanlegg. Det er her kort vurdert alternative kostnader til installasjon av fjernvarme i enebolig/rekkehus. Kostnadene inkluderer kun oppvarmingsanlegg, med samme grensesnitt som for kundesentral for fjernvarme. Kostnader til vannbåren distribusjon av varme i boliger med radiatorer, pumper, med mer er ikke vurdert her.

13 Side 11 av 32 I tabell 4 er det vist kostnader for alternativene ferdig installert i bolig. Det rimeligste alternativet er varmtvannstank/bereder med elkolbe til omkring kroner. Dyrest vil antagelig være varmepumpe med borehull, mens prisene både for pelletskjel og varmepumper vil kunne variere betydelig etter leverandør og kvalitet. Tabell 4. Kostnader for alternativer til fjernvarme. Pris eks. mva Anleggstype Pris(kroner) Lav Høy Varmtvannstank m/ elkolbe Oljefyr m/oljetank og bereder Gassfyrt kjel m/separat varmtvannstank, Uten gasstank Varmepumpe m/borehull Varmepumpe luft/vann Pelletskjel I beregningene er det valgt den rimeligste løsning dvs kroner for en villa med et varmebehov på kwh. Med en rente på 8 % og levetid på 15 år gir dette en kapitalkostnad på 28,3 øre/kwh. For næringskunder med eksisterende kjelanlegg på olje og elektrisitet er det antatt en samlet kapitalkostnad og faste drift og vedlikeholdskostnader på 12 øre/kwh. Markedsprisen for elkraft gjennomgår store variasjoner over tid. Her er det forutsatt en framtidig kraftpris på 33 øre/kwh. I tillegg tar kraftselskapene et påslag for kraften de selger, her forutsatt til 2 øre/kwh. I tillegg til kraftprisen kommer nettleien. Her skilles det mellom prioritert og uprioritert overføring. Forskjellen mellom de to er at ved avtale om uprioritert overføring kan belastning koples ut når effektbelastningen på nettet er kritisk på grunn av revisjoner eller feil. Denne risikoen for å bli kuttet ut ved høy belastning medfører at disse nettkundene har lavere nettleie. Det er antatt at de fleste potensielle næringskundene til fjernvarme har lavspent elementkjel med uprioritert overføring. Istad Netts tariffer for 2007 er lagt til grunn for nettleien. Energileddet varierer fra årstid til årstid, med høyest kostnader i vintersesongen. Her er det vektet 80/20 mellom nettleie i vintersesong på 10,1 øre/kwh og nettleie i sommersesong på 7,1 øre/kwh. For husholdninger er det brukt en nettleie på 33,66 øre/ kwh. I tillegg kommer forbruksavgiften på elektrisitet som normalt er 10,23 øre/kwh pluss avgift til Enova på 1,0 øre/kwh, totalt 11,23 øre/kwh I følge Norsk Petroleumsinstitutt har lettoljeprisen for en storforbruker de siste 5 årene steget fra omkring 4 kr/liter til over 6 kr/liter i Innbakt i oljeprisen er forbruksavgiften for lettolje som i 2006 på 95,1 øre /liter, hvorav CO 2 -avgiften utgjør 53 øre/liter og grunnavgiften er 42,1 øre/l [2]. Det antas at avgiftene for lettolje vil øke mer enn inflasjonen. Derfor er avgifter på 100 øre/liter brukt i kalkulasjonene. Med denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en framtidig listepris på ca 5,5 kr/liter for lett fyringsolje. Listeprisen gjelder lett fyringsolje levert med tankbil i 0-sone for leveringer av størrelsesorden liter. Ved mindre leveringer øker prisen. Ved kvanta på 4000 liter og over går prisen ned. Noen av kundene har et oljeforbruk som gir dem rabatter trolig på oppimot 25 %, dvs. olje til ca 4,1 kr/literen. Dette gir en oljepris som varierer fra 4,1-5,5 kr/literen til kundene. På små, eldre

14 Side 12 av 32 anlegg er en realistisk virkningsgrad på 75 %. Med denne virkningsgraden blir den alternative energikostnaden for olje øre/kwh for kundene. Det er i beregningene for enkelthets skyld benyttet kostnader for elektrisitet, mens det i praksis også vil fyres med olje. Tabell 5 Alternativ energikostnad Næringskunder(øre/kWh) Boligkunder(øre/kWh) Strømpris 33,0 33,0 Påslag 2,0 2,0 Nettleie 9,5 33,7 Forbruksavgift og avgift til Enova 11,2 11,2 Total pris for elektrisitet(øre/kwh) 55,7 79,9 Faste drift og vedlikeholdskostnader og kapitalkostnad 12,0 28,3 Kapitalkostnad Totalt,innkludert FDV og kapitalkostander 67,7 108,3 Salg til boligkunder utgjør ca 48 % av energisalget. Vektet alternativ energipris utgjør dermed 87,2 øre/kwh. Fjernvarme Investeringskostnader for fjernvarmenettet er vist i tabell 6 Tabell 6 investeringskostnader Alternativ B oppdatert Investering [MNOK] Investering varmesentral 30,1 Investering fjernvarmenett 31,5 Investering kundesentraler 10,2 Total investering 71,8 Som i forprosjektet dekker biokjelen(e) 85 % av produsert og levert varme. Det er brukt en brenselskostnad på 19 øre/kwh levert varme og for gass er det benyttet en kostnad på 50 øre/kwh levert varme. Det er benyttet en drift og vedlikeholdskostnad på 7 øre/kwh. Levetid for anlegget regnes til 20 år for produksjonsanlegg, 30 år for fjernvarmenett og 15 år for kundesentraler. 5.2 SAMFUNNSØKONOMISKE BEREGNINGER De samfunnsøkonomiske beregningene er vist i vedlegg 2. Det er brukt en rente på 8 %. Siden investeringen skjer over en periode på 8 år, er det brukt en vektet analyseperiode på 26 år for å unngå restverdier. Det er forutsatt at det må investeres i vannbårne systemer internt i bygg uavhengig av om det bygges fjernvarme. Derfor er disse kostnadene trukket ut av beregningene.

15 Side 13 av 32 Med disse forutsetningene gir fjernvarmeutbygging en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,2 millioner kroner. Underlag for de samfunnsøkonomiske beregningene er vist i vedlegg 2. 6 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Fjernvarme vil erstatte panelovner, varmtvannsbeholdere, kjeler og fyring med lettolje. En vil benytte biomasse som grunnlast og naturgass eller LPG som spiss- og reservelast. Basert på normtall for utslipp til luft fra ulike typer forbrenningsanlegg, kan vi forvente spesifikke utslipp til luft fra biobrenselfyring og lett fyringsolje som vist i tabell 7. I forhold til forprosjekt alternativ B er det her forutsatt installert tekstilfilter. Tabell 7: Utslipp til luft fra oljefyring og biobrenselfyring (NO x, SO 2 og støv: mg/kwh tilført, CO 2 : g/kwh tilført) Utslippsparameter LPG fjernvarme Biomasse fjernvarme NO X som NO SO Støv CO Lettolje desentralt Vi har i Tabell 7 satt opp en oversikt over forventet utslipp ved fyring med biobrensel og gass og sammenlignet dette med utslipp fra lokale energisentraler før utbyggingen. Vi har i denne sammenheng lagt til lokal energiproduksjon med 50 % elektrisitet, 30 % olje og 20 % ved og annet biobrensel brukt i boliger. Vi får da årlige totale utslipp til luft som vist i tabell 8 og figur 8. Som vi ser av tabellene og figuren, vil utslippene av NO X øke noe, mens SO 2 -utslippene reduseres noe ved overgang fra desentralisert fyring til fjernvarme basert på bruk av biobrensel og gass. Det er planlagt installert et tekstilfilter for rensing av støv. Dette vil føre til reduserte utslipp av støv. De største utslippene ved forbrenning av både biobrensel og fossilt brensel er i form av CO 2. Alt organisk materiale inneholder karbon. Plantene bygger opp sin biomasse med karbon som de tar fra luftens CO 2. Når vi fyrer med biobrensel frigjøres energi i form av varme, og karbon som går tilbake til atmosfæren i form av CO 2. Ny skogreising etter uttak av biomasse til energiformål fører til at CO 2 tas opp igjen fra atmosfæren og bindes i ny biomasse. Vi får balanse i CO 2 -regskapet. Over tid vil mengden CO 2 i atmosfæren være konstant. Derfor regnes bioenergi som CO 2 -nøytralt. Ved bruk av fossilt brensel som olje og naturgass frigjøres derimot karbon som har vært lagret i jorda i millioner av år, og innholdet av CO 2 i lufta vil følgelig øke. Reduksjon i utslippet av klimagassen CO 2 er derfor stor ved overgang til biobrenselbasert fjernvarme. Tabell 8: Utslipp til luft fra eksisterende og ombygget varmesentral Fjernvarme Desentralisert fyring NOx SO Støv CO

16 Side 14 av (NO X, SO 2 og støv: kg/år; CO 2 : tonn/år) Fjernvarme Desentralisert fyring NOx SO2 Støv CO2 Figur 8 Utslipp ved Fjernvarme kontra desentralisert fyring i Årø Som et ledd i søknad til Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til utslipp til luft fra anlegget, vil det bli gjennomført spredningsberegninger, slik at en sikrer at en ikke overskrider 50 % av differansen mellom SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier for de aktuelle utslipp og aktuelle bakgrunnsverdier. Anlegget vil ikke ha utslipp til vann, bortsett fra vanlig sanitæravløp. Det vil ikke bli andre miljøproblemer ved drift av anlegget. Rørene vil være så godt isolert at varmeavgivelsen, som i snitt vil ligge mellom W pr. meter fjernvarmetrasé, ikke vil forårsake miljøkonsekvenser. Erfaringer fra de fjernvarmesystemene som er i drift i Norge, viser at dette er tilfelle. Det vil kunne bli noe støy i forbindelse med inntransport av brensel. Årlig brenselmengde vil bli ca 1500 tonn flis (30 % fuktighet). Forutsatt bruk av lastebil med kapasitet 60 m 3, tilsvarer dette ca. 80 inntransporter med flis. Dette tilsvarer fylling flis hver 3-4 virkedag. I forhold til annen transport i området, vil dette antagelig ikke gi noen signifikant merbelastning for andre berørte parter. Det er mulig å legge inntransporten til tidspunkter hvor den er til minst mulig sjenanse. Støyen fra selve varmesentralen vil være mindre enn 40 db ved 10 meters avstand. Dette vil følge retningslinjer fra Statens Forurensningstilsyn(SFT).Det vises til SFT sin hjemmeside(www.sft.no) og [5]. En kan forvente en askemengde på 1-2 % av brenselmengden. Basert på tonn biomasse, vil dette bety tonn aske pr. år. Ved bruk av jomfruelig biomasse, eller evt. biprodukter fra trelastnæring etc. vil en forsøke å finne frem til løsninger for tilbakeføring av asken til skogen, for å ta vare på de verdifulle mineralene i asken. Det vil være aktuelt å benytte aske fra jomfruelig virke

17 Side 15 av 32 til gjødsel i landbruket. Asken kan tas med i retur av leverandør av ren biomasse. Eventuell forurenset aske og filterkake håndteres etter gjeldende regler. 6.1 KONSEKVENSER VED Å LEGGE NED OLJEFYRTE VARMESENTRALER Ved etablering av fjernvarmeanlegget i Årø vil dette medføre at flere oljefyringsanlegg med relativt lave skorsteiner blir lagt ned. Videre vil en unngå etablering av flere nye oljefyringsanlegg. Dette medfører at en vil erstatte mange sentrumsnære, bakkenære, mindre utslippskilder med et utslipp fra en skorstein med ca. 20 meters høyde. Det er imidlertid tidligere foretatt en del undersøkelser av betydningen av om utslipp til luft skjer fra et sentralt fjernvarmeanlegg med høy skorstein eller fra flere mindre fyringsanlegg ved oppvarming av de samme boligområder. Dette er vist i Figur 9 og Figur 10, som er basert på en illustrasjon i en av Svenska Naturvårdsverkets årbøker. I figur 9 er det vist et skjematisk kartbilde av by med desentralisert oppvarming. Punktene markerer plasseringen av mindre varmesentraler. De ellipselignende figurene utgjør isolinjene (punkter med samme verdi) for en gitt konsentrasjon av f.eks. nitrogendioksid (NO 2 ) i bakkenivå på et bestemt tidspunkt. Diagrammet til høyre viser hvordan konsentrasjonen av gassen typisk vil variere ved en målestasjon (angitt med et kvadrat) som funksjon av tiden. Vi har også tegnet inn middelverdien av gassen i diagrammet. Konsentrasjon Middelverdi Vindretning Tid Figur 9 Skjematisk kartbilde av tettsted med desentralisert oppvarming. Konsentrasjon Vindretning Middelverdi Tid Figur 10: Skjematisk kartbilde av tettsted med sentralisert oppvarming.

18 Side 16 av 32 I figur 10 har vi vist et skjematisk kartbilde av by med sentralisert (fjernvarmebasert) oppvarming. Den fylte sirkelen markerer plasseringen av fjernvarmesentralen. Ellipsen betegner isolinjen for en gitt konsentrasjon av f.eks. NO 2 i bakkenivå på et bestemt tidspunkt. Diagrammet til høyre viser hvordan konsentrasjonen av gassen typisk vil variere ved en målestasjon (betegnet med et kvadrat) som funksjon av tiden. Av de to figurene ovenfor kan vi konkludere: Fjernvarmebasert oppvarming gir lavere middelverdi av bakkekonsentrasjon av skadelige utslipp som f.eks. NO 2 og støv enn desentralisert oppvarming Fjernvarmebasert oppvarming gir ikke høyere maksimalkonsentrasjoner av skadelige gasser enn desentralisert oppvarming Fjernvarmebasert oppvarming resulterer i færre situasjoner med eksponering av skadelige utslipp enn desentralisert oppvarming. Dette stemmer også med erfaringene en har fra norske fjernvarmeanlegg. 6.2 MILJØFORHOLD I ANLEGGSFASEN Aktiviteter i anleggsfasen vil berøre de nærmeste naboene på lik linje som annen byggevirksomhet i området. Utbygging av fjernvarmeledninger vil til en viss grad bli merkbar for naboer. De aktiviteter som vil foregå med anleggstrafikk, graving, sveising, gjenfylling av grøfter etc., noe som resulterer i noe støy, støvplager mv., vil bli forsøkt gjennomført til minst mulig sjenanse for naboer. Ved etableringen av fjernvarmenettet vil en også i størst mulig grad forsøke å begrense skader på vegetasjon mv. I den grad det er mulig vil en forsøke å bringe forholdene tilbake til tilstanden før utbyggingen startet. 7 ERVERV AV RETTIGHETER 7.1 PRIVATE INTERESSSER Istad Nett AS vil primært forsøke å få til frivillige avtaler med de enkelte grunneiere når det gjelder avståelse av nødvendig grunn og rettigheter. Dette gjelder både i forhold til bygging og drift av fjernvarmenettet, samt adgang til transport av materiell inn i traseen. Først på et senere stadium vil det vise seg om man lykkes i å få til frivillige avtaler, og i hvilken grad grunneiere vil vedstå seg disse. Fjernvarmenettet er ikke detaljprosjektert, men det vil stort sett bare være offentlige eiere av berørt areal. Unntaket vil være en del av arealet som skal benyttes til tomt til varmesentral. Det arbeides nå med å inngå frivillig avtale med en berørt grunneier vedr.tomt til varmesentral. De viktigste rettigheter prosjektet trenger framgår av det følgende, spesifisert i pkt a)-e). For pkt. a)- d) trenges bare bruksrett. For permanente anlegg gjelder rettighetene for all framtid. I tilfelle det ikke lykkes å inngå frivillige avtaler med alle berørte private grunneiere, søkes det om forhåndstiltredelse og ekspropriasjon i henhold til Oreigningsloven.

19 Side 17 av RETTIGHETER a) Rett til bygging, drift, vedlikehold og fornying Eieren av en fjernvarmenett skal ha rett til å skifte ut og vedlikeholde anlegget, sette opp varselskilt og eventuelt andre markeringer. b) Rett til å foreta transport Eieren av en fjernvarmetrase skal ha rett til å utføre transport og ha rett til adkomst til, fra og i fjernvarmetraseen, med mannskap, maskiner og andre transportinnretninger. Retten til transport gjelder både materiell, returtransport av demonterte materialer og transport av ved og tømmer i den grad dette er nødvendig. Dette gjelder også bruk av private veger for transport og adkomst. c) Byggeforbudsbelte Det blir forbud mot bygging av viktige (vanlige) bygninger innenfor et byggeforbudsbelte i samsvar med tekniske bestemmelser d) Skogrydding Eieren av en fjernvarmetrase skal ha rett til å rydde skog i den grad dette er nødvendig for drift av denne. På enkelte steder kan skogryddingsbeltet bli utvidet eller innskrenket. e) Skjønn Nye rettigheter vil bli ervervet ved offentlig skjønn dersom en ikke kommer fram til en minnelig ordning. Det vil bli utarbeidet generelle og spesielle skjønnsforutsetninger som grunnlag for å fastsette erstatningene. 8 SLUTTORD Som vedlegg til dette dokumentet finnes kartmateriale, beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og vedtak i Plan og utviklingsstyret i Molde kommune Det er også lagt ved oversikt over berørte private grunneiere.

20 Side 18 av 32 NVE 9 FORKORTELSER OG DEFINISJONER Norges vassdrags- og energidirektorat k M V amp(a) W kv MW Kilo = tusen Mega = million Volt (måleenhet for elektrisk spenning) Ampere (måleenhet for elektrisk strøm) Watt (måleenhet for effekt) Kilo volt = 1000 V Mega watt = 1000 kv = V Primærnett Rørledningsnett direkte knyttet til varmesentral. Ofte med høy temperatur og trykk.. Rørene legges nedgravd i bakken og består av to ferdigisolerte stålrør Sekundærnett Rørledning for fordeling av varme fra undersentral. Kan både være rørledninger nedgravd i bakken og innvendige rør i bygning. Sekundærnettet har lavere trykk og temperatur enn primærnettet. Undersentral Undersentralen danner skillet mellom primærnett og sekundærnett. Det er derfor to adskilte vannkretser som ikke er i direkte kontakt med hverandre. Varmen overføres fra primærnettet til sekundærnettet via en varmeveksler. Kundesentral Sentral i hver boenhet tilknyttet sekundærnettet, enten direkte eller med varmeveksler imellom. Kundesentralen sørger for varmeregulering i boligen/leiligheten og for produksjon av varmt tappevann. Varmeveksler Enhet som overfører varme fra en vannkrets(primærnettet) til en Varmtvannsbereder annen(sekundærnettet). Varmtvannsbereder Beholder som overfører varme fra sekundærnettet til tappevannet.

21 Side 19 av REFERANSELISTE 1.Forprosjekt fjernvarme Årø. Utarbeidet av Norsk Energi.Datert Norsk Petroleumsinstitutt(NP),www.np.no 3.Regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal. Utarbeidet av Istad Nett. Datert mai Lokal energiutredning for Molde kommune. Oppdatert 2006.Utarbeidet av Istad Nett. 5.

22 Side 20 av VEDLEGG 1. Kart som viser omsøkt område for konsesjon for fjernvarmeutbygging og med inntegnet planlagt fjernvarmetraseer. 2. Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av omsøkt fjernvarmeutbygging. 3. Oversikt over berørte private grunneiere 4. Vedtak i Plan-og utviklingsstyret i Molde kommune vedr. tilknytningsavgift for tilknytning til fjernvarmeanlegg for boenheter i Årølia.

23 Side 21 av 32 Vedlegg 1: Kart som viser omsøkt område for konsesjon for fjernvarmeutbygging og med inntegnet planlagt fjernvarmetraseer.

24 Side 22 av 32

25 Side 23 av 32 Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av omsøkt fjernvarmeutbygging.

26 Side 24 av 32 Fjernvarme Årø, Molde Alt. A:Fjernvarme Alt. B: EGNE VARMESENTRALER (oljefyr og el uprioritert) Energibærer (1): Gass (topplast) Virkningsgrad 100 % Energibærer (2): Bioenergi Rente 8,0 % Rente 8,0 % Netto Brutto forbruk Pris Investering Energiutgifter Drifts- Forbuk i Utgifter Brutto Energipris Utgifter forbruk (1) (2) (1) (2) prod nett (1) (2) utgifter egne v.sentr Alt A forbruk inkl. FDV-kostnader Alt. B År [MWh] [MWh] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] Nåverdi Samfunnsøkonomisk gevinst ved utbygging 1 211

27 Side 25 av 32 Vedlegg 3: Oversikt over private berørte grunneiere

28 Side 26 av 32 Gårdsnummer Bruksnummer Hjemmelshaver Adresse Postnummer Poststed 33 3 Bente Dyrnes Aarø Årølia 6421 Molde

29 Side 27 av 32 Vedlegg 4: Vedtak i Plan-og utviklingsstyret i Molde kommune vedr. tilknytningsavgift for tilknytning til fjernvarmeanlegg for boenheter i Årølia.

30 Side 28 av 32

31 Side 29 av 32

32 Side 30 av 32

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30.

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. januar 2010 Oversikt Hva er fjernvarmekonsesjon? Om tilknytningsplikt til fjernvarme

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q.

_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q. Norges vassdrags- og energidirektorat Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien 2 2815 GJØVIK _._. - -...._ )PPLAND FY[ I!FSKOMiv7'vt r Saknr. - Doknr. Ank. Ark Mak.år Eks, Beh. Kopi U.Q. _ -j// _0,k, t) Middelthuns

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Fjernvarme basert på biobrensel Bio Varme Akershus AS Akersgata 8 Versjon 2007-07-17 0158 Oslo INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Det er gjennomført vurderinger av forurensninger fra planlagt fjernvarmeanlegg i Lillehammer.

Det er gjennomført vurderinger av forurensninger fra planlagt fjernvarmeanlegg i Lillehammer. Oppdragsnavn/dokumentnavn: Forurensning fra fjernvarmeanlegg Fjernvarmeanlegg i Lillehammer Oppdragsgiver: Eidsiva Bioenergi AS Oppdragsgivers referanse: Odd Sigmund Brøste Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.10.2013 69559/2013 2013/6195 S05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 31.10.2013 13/188 Formannskapet 31.10.2013 13/145 Bystyret 31.10.2013

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

Helelektisk eller vannbåren varme?

Helelektisk eller vannbåren varme? Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Presentasjon av Nordisk Energikontroll AS Automatisk valg av

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen JØSOK PROSJEKT AS 1. Åpning ved Voss Energi AS 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Prod. sjef PM4&Fyrhus Terje Unneberg Energiforum Østfold 26/9-13 1 Nordic Paper i dag Består av 4 fabrikker hvorav 2 produserer «greaseproof»

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer