FORORD. Tekniske tjenester

Transkript

1 FORORD Utfordringene som er beskrevet i denne planen er basert på FNs klimapanels rapporter. Hensikten er ikke å mane fram skremselsbilder, men å vise til utfordringene som verdenssamfunnet og Norge står overfor. Utfordringene viser også nødvendigheten av at det gjøres en innsats på alle områder; dette er ikke noe som vil gå over av seg selv eller noe som andre kan ordne for oss. Planen vil forsøke å peke ut gode og framtidsrettede energi- og klimaløsninger for Rygge, både som kommune og som lokalsamfunn. I St.meld. nr. 34 ( ) om norsk klimapolitikk vises det til at ca 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak, og til at kommunene har en stor grad av virkemidlene for rundt halvparten av de åtte millioner tonn i utslippsreduksjoner som Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet i sin klimatiltaksanalyse for Den nye plan- og bygningsloven skal brukes som et viktig verktøy i klimaarbeidet. Regjeringen peker også på at kommunene kan benytte andre virkemidler og verktøy i arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser; blant annet veiprising, krav til innkjøpte varer, krav til innkjøpte tjenester og lokale energiutredninger. I meldingen beskrives kommunenes rolle som svært sentral, både hva gjelder utslipp fra stasjonære formål og i samferdselssektoren, men det nevnes også at uklarheter om roller og ansvarsfordeling kan hemme dette arbeidet. Blant annet vises det til at manglende konsistens i den statlige og kommunale sektorpolitikken kan være en årsak til at De store investeringene som hvert år foretas i bygg og infrastruktur, i liten grad er styrt av målene om en bærekraftig utvikling. Klima- og energiplanen for Rygge kommune har sin bakgrunn i Plan- og miljøutvalgets vedtak av (sak 77/08.) Planen skal ha status som temaplan der hensikten er å være et retningsgivende dokument for kommunens arbeid som berører klima og energi innenfor relevante områder. Denne klima- og energiplanen består av en statusdel og en tiltaksdel. Statusdelen beskriver blant annet energibruk og utslipp i kommunen samt spesifikke forhold i kommunens egen bygningsmasse, mens tiltaksdelen beskriver foreslåtte tiltak både for Rygge-samfunnet og organisasjonen Rygge kommune. Tekniske tjenester Rygge kommune /

2 DEL 1: BAKGRUNN OG STATUS 1. KLIMA- OG ENERGIMESSIGE UTFORDRINGER 1.1 KLIMA Målinger viser at middeltemperaturen på jorda har økt med vel 0,7 C i løpet av de siste 100 år der 1990-tallet var det varmeste tiåret. Innen 2100 forventes den globale temperaturøkningen å ligge mellom 1,4-6 ºC Figur 1, middeltemperatur Kilde IPCC 1, 2007 Et tegn på oppvarming er den pågående nedsmeltingen av isbreene. Havisen i Arktis har minket kraftig. Også is på land, både i form av fjellbreer og iskappene på Grønland og Antarktis, har minket. Det siste har bidratt til havnivåstigning, sammen med oppvarming av verdenshavet. Menneskeskapte klimaendringer FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig (over 90 %) at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. Det er også meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule var høyere i perioden enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. En må regne med fortsatt vekst i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i de kommende årtier. Det er beregnet at dette vil føre til en økning i den globale middeltemperaturen på så mye som mellom 1,4 og 6,0 grader, og en økning i havnivået på mellom 20 og 60cm innen Intergovernmental Panel on Climate Change = FNs klimapanel 2

3 Alvorlige konsekvenser for miljø, helse og økonomi Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, men kan også få store økonomiske ringvirkninger. For naturlige økosystemer vil klimaendringene kunne komme raskere enn systemene klarer å tilpasse seg, og det vil være en fare for at enkelte truede arter utryddes. Regionale temperaturendringer og endringer i nedbørsmønstre vil endre vilkårene for jordbruket. Ekstreme værforhold som storm og flom kan få endret hyppighet og styrke. Mulige helsemessige virkninger kan være at sykdommer som malaria og tropefeber forflytter seg til nye områder som en konsekvens av varmere klima. Økninger i havnivået vil føre til tap av landareal og økt risiko for flom. Lokale konsekvenser Havnivå: FNs klimapanel estimerer at det globale havnivået i snitt økte med 20 cm i løpet av 1900-tallet, og forventer at havnivået vil stige ytterligere cm innen Lokalt kan økningen bli større, og økt hyppighet av stormflo/springflo kan gjøre betydelig skade. Temperatur: Årlig middeltemperatur øker med o c, mest i Nord-Norge og mer i innlandet enn på kysten. Nattens minimumstemperatur om vinteren øker 3,5 4 o c helt i nord og 2.5-3,5 o c i resten av landet. Sommerdagens maksimums- temperatur øker med opptil 3 o c i sørøst og omkring 2 o c ellers. Antall varme sommerdager øker særlig på Sør- og Østlandet, mens antall mildværsdager om vinteren øker i lavlandet i hele Norge. Nedbør: Årsnedbøren øker overalt; opptil 20 % lokalt på Vestlandet og på Finmarkskysten. Økningen er størst om høsten med over 20 % over det meste av landet, og mest på Vestlandet og i Nord-Norge. Ekstreme nedbørmengder blir vanligere over hele landet, og spesielt på Vestlandet og i Troms og Finmark. Oppholdsvær og tørke kan bli vanligere om sommeren på Østlandet og Sørlandet. Fra Hobøl, Foto: Tomas Berger, NRK Østfold Vind: Det er forventet en beskjeden vindøkning i landet som helhet. Økningen er størst om høsten da gjennomsnittsdøgnets maksimale vind øker med opptil 0,5 m/s langs kysten og i Langfjella. Vindstyrker over 15 m/s kan bli vanligere i Nordsjøen, Skagerrak og utenfor Finmarkskysten. 3

4 Fra Moss, Foto: Celine Andresen, NRK Østfold CO 2 -utslipp Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har økt med ca. 36 prosent siden Utslipp av CO 2 anses som det viktigste bidraget til økning av atmosfærens drivhuseffekt. Utslipp av CO 2 utgjør rundt 4/5 av utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene økte betydelig i første halvdel av 1990-tallet, men har flatet noe ut etter dette. Variasjoner i økonomisk aktivitet, temperatur og strømpris slår ut i variasjoner fra år til år. 1.2 ENERGI Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes i dag av begrensede ressurser som olje, kull og naturgass. Å legge om til andre energikilder er derfor ikke bare et spørsmål om å begrense CO 2 -utslippene, men også en nødvendighet for framtidig energiforsyning. Energiutfordringer globalt Det internasjonale energibyrået (IEA) slår i flere rapporter fast at fossile brensler vil dominere den internasjonale energiforsyningen minst frem til Innen 2015 forventes etterspørselen å øke med 25 prosent, og innen 2030 kan den ha økt med 50 prosent i forhold til 2006-nivået. Mer enn 70 prosent av denne økningen vil skje i utviklingsland, der økningen i Kina vil representere 30 prosent. Energiutfordringer i Norge Å legge om til andre energikilder og redusere energiforbruket kan være nødvendig for å redusere utslippene av CO 2 fra fossile kilder for videre å oppfylle Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen. Norsk elektrisitetsforsyning har blitt mer sårbar for svikt i nedbøren enn tidligere. Dette må sees i sammenheng med at Norge tidligere hadde et overskudd på kraft. Så lenge Norge hadde nettoeksport av kraft var det nokså uproblematisk å håndtere perioder med nedbørssvikt gjennom den etablerte overføringskapasiteten mot andre 4

5 land, i tillegg til at en tappet ned på kraftmagasinene. I dag er det en netto import i år med normal nedbør. Noen nøkkeltall for energiforbruket i Norge: Siden 1976 har energiforbruket økt med 45 prosent. Ca. 54 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft 2. FORANKRING OG OVERORDNEDE FØRINGER 2.1 KLIMAFORLIKET Klimaforliket innebærer at Norge åpner for å framskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til Norge viser dermed vilje til å gå foran og sette seg ambisiøse mål i klimapolitikken. Partene mener det nå er realistisk å anta reduksjoner i de norske klimagassutslippene på millioner tonn CO 2 - ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det settes av betydelige beløp til satsing på fornybar energi, kollektivtransport og tiltak for å redusere utslipp fra transport, og avgiften på autodiesel og bensin går opp. Både pisk og gulrot tas i bruk for å stimulere til mer miljøvennlig atferd og reduserte klimagassutslipp På statsbudsjettet for 2009 ble det satt av 50 millioner kroner til Transnova, et prøveprosjekt for å bidra til å redusere klimautslippene i transportsektoren. Regjeringen vil legge fram en egen handlingsplan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming. Det blir krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg. Det skal også forberedes et forbud mot oljefyring fra 2009 i offentlige bygg og næringsbygg over 500 kvadratmeter ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg. Foto: Bjørn Boge 5

6 2.2 FREDRIKSTADERKLÆRINGEN Rygge kommune sluttet seg i 1998 til "Fredrikstaderklæringen". Det innebærer at kommunen slutter opp om de intensjonene og målsettingene om bærekraftig samfunnsutvikling som ble vedtatt på FNs miljøkonferanse i Rio (Lokal agenda 21). En bærekraftig samfunnsutvikling er nødvendig for å sikre livskvalitet og livsgrunnlag i dag og for fremtidige generasjoner. Fredrikstaderklæringen har f.eks. følgende momenter som er relevante for kommuneplanens arealdel: Fremme utbyggingsmønster som reduserer bilbruk og arealforbruk Bevare biologisk mangfold Synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel Ivareta kulturminner og kulturmiljø Plan- og miljøutvalget fattet i møte følgende vedtak: Det igangsettes utarbeidelse av klima- og energiplan i henhold til prosjektbeskrivelse datert Det søkes om støtte til planarbeidet fra Enova. 2.3 FYLKESPLANEN Ny fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 ble vedtatt av Fylkestinget Planen har vært preget av stor grad av medvirkning og de enkelte regioner og kommuner har gitt sine uttalelser til planen, basert på administrative arbeidsgrupper og politiske prosesser. Ett av planens hovedtema er miljø, der det er utarbeidet mål og strategier for Østfold som helhet, men det er også utarbeidet strategier med spesielt fokus på de enkelte regioners behov. Fylkesplanens strategier for miljø i Mosseregionen: Bedre tilstanden i Vansjø og bedre kvaliteten i friluftsområdene. Redusere klimagassutslipp gjennom forsterket innsats for bedre kollektivtrafikk, redusert privatbilbruk og utbygging av fjernvarme. Utvikle miljøovervåking av luftkvalitet og styrke kunnskapsgrunnlaget om luftforurensningen, samt gjennomføre nødvendige tiltak slik at luftforurensningen er innenfor gjeldende grenseverdier for luftkvalitet. Begrense avfallsproduksjonen og oppgradere eksisterende avfallsdeponi. Tilpasning til klimaendringer. Regionalt samarbeid og erfaringsutveksling bør utvikles for miljøvennlig boligutbygging og energibruk. Økt satsning på Samordnet areal- og transportplanlegging med jordvern, fortetting, transformasjon og byutvikling. Planlegge og utvikle et gang- og sykkelveinett i Moss, der skoler og boområder prioriteres særskilt. Punktene ovenfor er ment som regionale satsningsområder; noe som alle de fire kommunene i regionen kan samles om og samarbeide om. På grunn av dette vil noen av punktene ikke naturlig høre hjemme i en klima-/ energiplan for Rygge kommune på dette stadiet. 6

7 Enkelte av punktene videreføres i samordnet kommuneplanrullering i Mosseregionen. 2.4 KOMMUNEPLANEN Samordnet kommuneplanrullering i Mosseregionen. Kommunestyret vedtok i møte den at felles planstrategi og planprogram for rullering av kommuneplanene i regionen legges ut til offentlig ettersyn. På miljøsiden foreslås det 4 prioriterte miljøstrategier for Mosseregionen: Mosseregionen skal redusere sine klimagassutslipp i overensstemmelse med Kyoto-protokollens mål for Norge og Stortingets klimamelding, uten å øke elektrisitetsbruken ut over dagens nivå Mosseregionen skal arbeide for å styrke Vansjø som et attraktivt frilufts- og rekreasjonsområde for regionen og bevare vassdraget som et villmarksområde. En skal i tillegg tilstrebe en felles eller samordnet tilrettelegging for friluftsliv og tiltak mot forsøpling. Mosseregionen skal utarbeide en felles overordnet grønnstrukturplan som omfatter problemstillinger som biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. Mosseregionen skal tilstrebe en felles kommunal avfallspolitikk gjennom en felles samordnet rullering av de kommunale avfallsplaner Etter ovennevnte strategier foreslås foreløpig følgende konkrete tiltak: Alle kommunene skal utarbeide en Klima- og energi plan med handlingsdel. Det skal utarbeides en felles avfallsplan. Det skal utarbeides et risiko og sårbarhetskart for regionen med tanke på konsekvenser av klimaendringene. 3. STATUSBESKRIVELSE Foto: Bjørn Boge Som et grunnlag for kommunens oppstartsarbeid med energi- og klimaplanen presenteres i denne statusdelen utvalgt nøkkelinformasjon om befolkning, energiforbruk og utslipp, basert på eksisterende tilgjengelige data. Energiforbruk sees på dels for kommunen som helhet, dels for kommunal virksomhet. Hovedkildene til data er, foruten kommunen selv: Østfold Analyse, Statistisk 7

8 sentralbyrå (SSB), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Hafslunds lokale energiutredning fra BOSETTING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Rygge kommune har ca innbyggere. Størstedelen av befolkningen bor i den nordlige delen av kommunen. Her danner Øreåsen og Ekholt en sammenhengende tettstedsbebyggelse som en fortsettelse av bebyggelsen i Moss. Halmstad er i fylkesplanen definert som områdesenter, mens Larkollen og Vang har status som lokalsenter. Kommunens areal er på 74 km². Tall fra 2005 sier at 12 % av dette arealet var definert som tettstedsareal og at ca 85 % av kommunens befolkning bodde innenfor dette. (Kilde: Østfold analyse) Figur 2, bosettingsmønster Figuren viser bosettingsmønsteret i Tallene dette er basert på begynner å bli noe foreldet. Hvis vi tar utgangspunkt i figuren under, hadde kommunen på dette tidspunktet i underkant av innbyggere. Med dagens tall på ca innbyggere, er det grunn til å tro at bosettingsmønsteret ikke avviker mye fra Dette grunnet en strengere praksis mht spredt boligbygging, samsvar mellom figuren og utbyggingsområdene i kommuneplanen og tendensen til stadig sterkere urbanisering. De tettest befolkede områdene nord i kommunen består blant annet av Øreåsen og Ekholt. Deler av Øreåsen- området ble regulert i 1978 og består av variert 8

9 bebyggelse med tillatt utnyttelsesgrad (prosent bebygd areal på eiendommen) fra %. Ekholt- området inngår delvis i nylig godkjent kommunedelplan for Høyden/ Varnaveien og tillater en utnyttelsesgrad på 25 % i boligområdene. I planens områder for erverv langs Varnaveien, tillates delvis etablering av boliger i de øverste etasjene av bygningene. I disse områdene er tillatt utnyttelsesgrad opp til 65 %. Halmstad med definisjon som områdesenter, fikk sin egen kommunedelplan i Området består i stor grad av etablerte boligfelt med overvekt av eneboliger. Tillatt utnyttelsesgrad i disse områdene er stort sett på 25 %. De planlagte utbyggingsområdene for bolig legger imidlertid opp til en annen type boliger med høyere utnyttelse. Lokalsenteret Vang består av skole og boligbebyggelse. Senteret omfatter også Smedhus og samlet er området delvis regulert med tillatt utnyttelsesgrad på mellom %. Larkollen klassifiseres også som et lokalsenter i kommunen. Boligområder og bygningsmasse er svært variert og spenner fra bevaringsverdige bygninger med lav utnyttelsesgrad på eiendommene, til områder som inngår i nyere reguleringsplaner der det tillates rekkehusbebyggelse og leilighetsbygg i moderne arkitektur og med utnyttelsesgrad opp til 35%. Folkemengde Innbyggere i kommunen pr er i følge ssb på Figur 3, Folkemengde og framskrevet Figuren over viser virkelig og forventet befolkningsutvikling fra 1995 til 2030, mens tabellen under viser mer detaljert, virkelig utvikling de siste 12 årene. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde, ssb 9

10 Tabell 1, Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde, ssb Den detaljerte oversikten viser stor variasjon i befolkningsutviklingen de siste årene. Fødselsoverskuddet er forholdsvis jevnt og ganske lavt, mens nettoflyttingen gir større utslag på den samlede folketilveksten. Tabell 2, Antall boliger fordelt på bygningstyper, 2008 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Total boligmasse Kilde, Østfold analyse Tabellen viser fordelingen av boligtyper i kommunen. Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Det er store variasjoner i energibruken i ulike hustyper. Ssb har gjort følgende beregninger, (vi ser bort i fra størrelsen på husholdningene): Våningshus på gård og eneboliger er de mest energikrevende boformene, med et forbruk på henholdsvis kwh og kwh i Husholdninger i blokkleiligheter brukte i gjennomsnitt under halvparten av hva eneboliger brukte, med rundt kwh i Grunnen til de store forskjellene er blant annet at boligarealet vanligvis er mindre i en blokkleilighet, men det er også flere yttervegger i en enebolig, noe som innebærer mer varmetap enn fra en blokkleilighet. Fra et miljøperspektiv vil altså boligtypen spille en vesentlig rolle. I større grad å satse på blokk- og rekkehusbebyggelse vil også være i tråd med den fortettingspolitikken som i stadig sterkere grad gjøres gjeldende og som er en av fylkesplanens viktigste virkemidler. 10

11 3.2 ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK KOMMUNEN SOM HELHET Figur 4 Totalt forbruk og utvikling i bruk av energibærere Kilde: Hafslund Figuren viser totalt stasjonært energiforbruk i kommunen for perioden Det stasjonære energiforbruket er fordelt på energibærerne elektrisitet, petroleumsprodukter, gass og biobrensel. Gjennom perioden dekkes i gjennomsnitt ca. 78 % av energiforbruket i kommunen av elektrisitet. Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 307,4 GWh, derav var 241,3 GWh elektrisitet, 38,3 GWh petroleumsprodukter, 4,8 GWh gass og 22,9 GWh biobrensel. Det totale stasjonære energiforbruket økte med ca. 4 % i forhold til Figur 5, Brukergruppenes forbruk i 2007 Kilde: Hafslund Figuren viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i Alle sektorer bruker hovedsakelig elektrisitet. Husholdningene fordeles i hovedsak på energibærerne elektrisitet, petroleumsprodukter og biobrensel. Fritidsboliger ble kun registrert med elektrisitetsforbruk fordi denne brukergruppen ikke inngår i SSBs statistikk som tar for seg forbruk av petroleumsprodukter, gass og biobrensel. Elektrisitet fra norsk vannkraft er i utgangspunktet ren og fornybar energi. Likevel er det ønskelig å redusere bruken av direkte elektrisitet til oppvarming. Mangel på 11

12 denne ressursen fører til at Norge må importere elektrisk kraft fra utlandet. Denne er ofte basert på kullkraft, noe som medfører økt utslipp av CO 2 og NOx på global basis ENERGIFORBRUK, KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET Rygge kommunes bygningsmasse er for det meste basert på elektrisk oppvarming. 8 av kommunens 14 bygg over 1000 kvm har helt eller delvis vannbåren varme, hvorav 5 av disse benytter varmepumpe med olje- elkjel som reserveløsning. De resterende 3 benytter kun olje- og/eller elkjel. Rygge kommune har ikke noe selvstendig energioppfølgingssystem (EOS), men benytter seg av systemet kraftleverandøren Fjordkraft er pliktige å levere. Dette gjør at Rygge kommune ikke har komplett oversikt over kommunens energibruk, ettersom flere store bygg også benytter oljekjel. En annen svakhet er at systemets historiske data er sårbare, da dette systemet tilhører kraftleverandøren, slik at historikk ikke automatisk følger med ved bytte av kraftselskap. Det kan være hensiktsmessig for kommunen å anskaffe et separat EOS for å få fullstendig oversikt over all energibruk i kommunens bygningsmasse. I tillegg til oljekjeler vil dette kunne fange opp kjøpt/levert energi til/fra varmepumper. Figur X viser elektrisitetsforbruket i kommunens egen bygningsmasse for årene 2007/08/09. Data i EOS foreligger kun tilbake til mai Figur 6, Elektrisitetsforbruket til Rygge kommunes eiendomsmasse i kwh jan-mar apr-jun jul-sept okt-des Dataene i figur 6 er ikke temperaturkorrigert. Tabellen viser et økende forbruk i 2009 sammenlignet med En mulig årsak til dette kan være et stadig økt fokus på å ikke bruke olje til oppvarming, noe som resulterer i at el-forbruket stiger. Energimerking Fra 1. juli 2010 blir energimerking obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Fristen for å ha utført denne merkingen første gang er 1. januar Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Målet er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. 12

13 3.3 UTSLIPP UTSLIPP, KOMMUNEN SOM HELHET De totale utslippene av klimagasser i Rygge kommune var ifølge Statistisk sentralbyrå i 2008 på ca tonn CO 2 ekvivalenter. Klimagassen CO 2 (karbondioksid) utgjør ca 86 % av utslippene. Hovedkilden til NO2 er veitrafikk, og tunge dieselkjøretøy bidrar mest. Denne gassen utgjør ca 10 % av totalutslippene i kommunen. Metangass lekker naturlig fra naturlige, biologiske prosesser på jorden og under olje-, gass- og kullproduksjon. I Rygge kommer disse utslippene i all hovedsak fra landbruksprosesser. Figur 7, Utslipp av klimagasser 2007 (Kilde SSB) Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2007 i Rygge sammenlignet med Østfold og Norge. Det totale utslippet av klimagasser per person i kommunen er mindre enn gjennomsnittet i både fylket og landet. Slik er også situasjonen for klimagassene CO2, CH4 og N2O. Under følger statistikk som viser kommunens utslipp av klimagasser. Visningene omfatter utslipp av de seks klimagassene som inngår i det nasjonale utslippsregnskapet (Kyoto-gassene). Merk at det bare er de tre gassene CO 2, CH4 og N2O som inngår. Disse utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale utslippet. Den første tabellen viser utviklingen av kommunens totale utslipp fra 1991 til Tabellene videre viser hvordan utslippene fordeler seg på ulike kilder under hovedområdene Mobil forbrenning, Stasjonær forbrenning og Prosessutslipp. Statistikken her er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT),

14 Tabell 3, Utslipp i alt, tusen tonn CO 2 -ekvivalenter Mobil forbrenning Oversikten mobil forbrenning i alt viser utslipp fra veitrafikk, luftfart, avgasser fra skip og båter samt annen mobil forbrenning. Målingene går fram til 2007 og viser ikke kommunens økte utslipp fra MLR. Økning i kommunens mobile utslipp er over en 15 års periode på ca tonn. Tabellene nedenfor spesifiserer de mobile utslippene innenfor områdene veitrafikk, luftfart og annen mobil forbrenning. Vær oppmerksom på ulik skala i tabellene. Tabell 4, Mobil forbrenning i alt, tusen tonn CO 2 -ekvivalenter Tabell 5, Veitrafikk, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Av økningen i mobile utslipp utgjør det som kommer fra veitrafikken hovedtyngden, med en økning på ca tonn i 15 års perioden. For å oppnå reduksjon i utslipp fra veitrafikk, er trafikkreduserende tiltak et av de viktigste virkemidlene. Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov, 14

15 og få til en overgang til miljøvennlige transportformer. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for dette. Tabell 6, Luftfart, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Utslippene fra tabellen luftfart er svært små, noe som skyldes at målingene enda ikke inkluderer utslipp fra MLR. Tabellen tas likevel med for å kunne synliggjøre endringene ved senere anledninger. Tabell 7, Annen mobil forbrenning, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Under annen mobil forbrenning måles blant annet utslipp fra småbåter og avgasser fra jernbane. Stasjonær forbrenning Oversikten stasjonær forbrenning i alt viser utslipp fra husholdninger, industri og andre næringer. Over en 15 års periode ser vi at kommunens samlede utslipp fra stasjonære kilder har blitt redusert med ca 4000 tonn, men samtidig ser vi en økning fra 2006 til Tabell 8, Stasjonær forbrenning i alt, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Utslipp fra stasjonær forbrenning, dvs. energibruk i bygninger og lignende, representerer den nest største kilden til utslipp. Her vil Rygge kommune bli bedre på å redusere energiforbruket i egne kommunale bygg og gradvis erstatte dagens 15

16 elektriske energi med en økt andel fornybar energi. I større grad vil utbyggere, i tråd med plan- og bygningsloven, bli pålagt å utrede alternative kilder for oppvarming. Gjennom utbygging av fjernvarmenett samt tilknytningsplikt til dette, vil alternativet være lettere tilgjengelig enn tidligere. Tabell 9, Husholdninger, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Tabell 10, Industri, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Tabell 11, Andre næringer, tusen tonn CO 2 ekvivalenter 16

17 Prosessutslipp Oversikten prosessutslipp i alt viser utslipp fra landbruk, avfallsdeponi og annet. Da utslippene fra avfallsdeponi og annet er marginale, viser vi bare utslippene fra landbruk under. Tabell 12, Prosessutslipp i alt, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Tabell 13, Landbruk, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Avfall Figur 8, Husholdningsavfall , Kg pr innbygger: Kilde: MOVAR Oversikten over husholdningsavfall viser utviklingen I kommunen fra 1995 til Som i resten av landet er det en betydelig økning, noe som sees i sammenheng med økonomisk vekst og velstandsøkning for folk flest. Utfordringen gjeldende avfallsgenerering må sees i sammenheng med forbruk. I forslag til felles avfallsplan for regionen (kommunene Rygge, Moss, Våler, Råde og Vestby) tas det utgangspunkt i den nasjonale målsettingen at Utviklingen av generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 17

18 3.3.2 UTSLIPP, KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET Redegjørelsen under punkt viser at kommunen har redusert oversikt over energiforbruk i egen bygningsmasse og som en følge av dette er det vanskelig å gi en god oversikt over kommunens egne utslipp. Det er imidlertid beregnet omtrentlig CO 2 utslipp fra kommunens egen bilpark samt oversikt over ansattes kjøring med egen bil. Etter en gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 6000 km og sft`s utslippskalkulator som tar utgangspunkt i bilstørrelse, årsmodell og drivstoff, er utslippene fra kommunens egen bilpark er i 2008 beregnet til kg CO 2, Tabell med oversikt finnes som vedlegg 1. Oversikt fra NAF (Norsk Automobilforbund) sier at gjennomsnittlig bensinforbruk for norske biler i dag er på ca 0,8l./ mil. Dette gjennomsnittet er synkende etter hvert som bilparken fornyes til mer energieffektive kjøretøy. CO 2 utslipp for bensinbiler med dette forbruket er 0,186 kg/ km. I 2009 ble det utbetalt kilometergodtgjørelse til ansattes kjøring med egen bil for km. Med beregningene ovenfor vil da utslipp fra dette utgjøre kg CO 2 i LANDBRUK Foto: Bjørn Boge Innen landbruk er utfordringen å redusere utslippet relatert til produksjon av mat, tømmer med mer, men samtidig opprettholde et aktivt landbruk. Å redusere omfanget av matproduksjon i fylket og erstatte dette med importert mat gir ingen klimagevinst, snarere tvert imot. Viktige tiltak innenfor landbrukssektoren vil omfatte riktig gjødselhåndtering, hvor man må prøve å redusere tilførsel av næringsstoffer utover det som er et absolutt behov, gjødsle til rett tid og med rett type gjødsel basert på nye gjødselnormer og klimarelaterte utfordringer. Redusert jordarbeiding vil i tillegg bidra til å redusere tapet av lagret karbon og næringsstoffer i jorda og være et godt tiltak som tilpassning til et varmere og våtere klima. Det vil også være viktig å se på muligheter for å benytte avfall fra jordbruket til energiformål som for eksempel biogass. Innen skogbruket vil aktiv skogkultur være viktig for at mengden stående 18

19 biomasse økes samtidig som det kan tas ut mer biobrensel og miljøvennlige byggematerialer. Tilgangen til flis som biobrensel er begrenset i nærområdet. Men med balansekvantum som grunnlag får vi at forventet avvirkning av massevirke/vrak etter ordinære hogster, egnet til bioenergi årlig ligger på ca m 3. I tillegg er det mulig å kunne ta ut virke fra områder som ellers ikke ville vært drivverdige, som jordekanter, veikanter og gjengrodde arealer. Et viktig moment i denne sammenhengen er for kommunen å bidra til å få økt lønnsomhet og oppmerksomhet rundt temaet bioenergi. 3.5 FJERNVARME Oppvarming representerer om lag 60 % av en eiendoms energiforbruk. Ved å tilrettelegge for vannbåren oppvarming i eiendommen kan man lett knytte seg opp til et eksternt fjernvarmenett. I prinsippet kan alle med vannbåren oppvarming knytte seg opp mot fjernvarmenettet. Fjernvarmenettet blir tilført varmt vann fra et sentralt forbrenningsanlegg. På denne måten skjer selve varmeproduksjonene hos fjernvarmeleverandøren og ikke i den enkelte eiendom. På denne måten sparer man kostnader til drift og vedlikehold av eget fyrhus, og man slipper å bekymre seg for uforutsette driftsproblemer med påfølgende reparasjoner og utskiftninger. Fjernvarme benyttes for all oppvarming, både romoppvarming, varmt tappevann og ventilasjon. Fordelen ved vannbåren varme dvs. sentralvarmeanlegg, er store heteflater med lav temperatur. Det betyr at berøring ikke gir brannskader og at støv dermed ikke forbrennes til skadelige gasser med allergiplager eller andre virkninger, slik vi kjenner til fra elektriske varmesystemer. Brannfaren blir også betydelig redusert. Et ledd i arbeidet mot lavere CO 2 utslipp, er at hus skal energimerkes. Jo mindre energi det bruker og jo mer miljøvennlig energien er, desto høyere klassifisering. I forbindelse med nytt EU-direktiv om energibruk i bygninger vil dermed eiendommer med fjernvarme oppnå en høyere klassifisering enn eiendommer med tradisjonelle oppvarmingsløsninger. I kommunen finnes ett igangsatt fjernvarmeanlegg og ett anlegg der varmesentralen er forventet ferdigstilt i Fjernvarmenettet ved Moss lufthavn - Rygge Dette anlegget ble idriftsatt 1.oktober Follo Fjernvarme har en avtale med varighet på 15 år om å levere varme og kjøling til terminalbygget med tilhørende anlegg. Det første utbyggingstrinnet leverer til et bygg på m2 og beregnet varmeleveranse er ca. 2 GWh per år og kjøleleveranse ca. 1 GWh per år. Energibærerne som er brukt i fjernvarmeanlegget er varmepumpe som henter varme fra kjølevarmen og uteluft ned til - 14C som grunnlast og gass/el som spisslast. Byggetrinn to vil innebære en utvidelse på m2 og følgelig et økt energibehov på henholdsvis 1,5 GWh varme og 0,5 GWh kjøling. Ved utvidelsen vil det vurderes å benytte biovarme med flis eller pellets, alternativt utvide anlegget basert på dagens energibærere. Stipulert utvidelse til byggetrinn 2 er satt til Planlagt fjernvarmenett med sentral på Høyden Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Bio- Varme AS for bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Rygge og Moss kommuner. Bio- Varme AS har 19

20 i dag konsesjon for drift av fjernvarmeanlegg i Moss kommune og konsesjonen som inkluderer deler av Rygge kommune vil dermed være en utvidelse av driften. Produksjonskapasiteten var i 2008 på ca 10 GWh og er planlagt utvidet til et årlig varmesalg på ca 30 GWh fra For totaldriften i Rygge og Moss, er det på årsbasis antatt at varmepumpe vil levere 40 % av energien, biokjeler basert på tørrflis og havreskall 50 %, mens spisslastleveransen basert på olje eller gass vil stå for 10 %. Tilknytningsplikt Den vedtok Kommunestyret tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget på Høyda på følgende måte: 1. Bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens 93, jfr. 87 pkt. 2a, og som ligger innenfor området som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18.april 1986 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jfr. Energiloven av 29. juni 1990 skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Området som inngår i vedtekten er vist på kartvedlegg. 2. Unntatt fra tilknytningsplikten er rene kaldtlager, parkeringshus og frittliggende eneboliger. 3. I tilfelle av en helhetlig utvikling/ utbygging av kommuneplanens arealdels felt 8, Kallum vurderes tilknytningsplikt ut i fra den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Figur 9, Område omfattet av tilknytningsplikt samt utvidet konsesjonsområde for Bio- Varme av Kilde Bio Varme AS 20

21 I tillegg bør det vurderes en framtidig utredning av muligheten for å bruke Vansjø som supplerende energikilde via varmepumpeløsning for et fremtidig fjernvarmeanlegg. 3.6 ØVRIG Nedenfor listes det opp ulike tiltak som kan ha innvirkning på kommunens energibruk og klimautslipp, enten gjennom direkte reduksjoner eller gjennom holdningsskapende arbeid som kan gi positive effekter på lengre sikt. Informasjon For å synliggjøre kommunens engasjement samt å involvere og invitere innbyggerne til samarbeid vedrørende spørsmål og forslag vedrørende klima, bør det på kommunens hjemmesider åpnes for dialog med innbyggerne. På hjemmesidene bør det også fortløpende gis informasjon om hva kommunen gjør innenfor klimarelaterte områder. Hjemmesidene bør også vise til ulike ordninger for private som tilbys fra Enova, da disse kan gi incentiver til enøk- tiltak generelt hos innbyggerne. Forbud mot tomgang Ved å la bilen gå på tomgang et kvarter om dagen, slipper man i løpet av et år ut 211 kilo mer CO 2. I tillegg til utslippene skaper dette også unødige problemer for mennesker med eksempelvis luftveisplager. I henhold til veitrafikklovens forskrifter om trafikkregler, 16, er også tomgangskjøring i eller ved bebyggelse forbudt. Det bør derfor oppfordres til å begrense tomgangskjøring ved skoler og barnehager. For kommunens ansatte bør det være generelt forbud mot tomgangskjøring. Det bør også settes opp skilt med forbud mot tomgangskjøring i sentrale deler av kommunen. Innkjøp I St.meld. nr 26 ( ) presenteres hovedtrekkene i handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. I meldingen står det at: [Regjeringen vil] medvirke til at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. I lov om offentlige anskaffelser er det stilt krav om at det ved planlegging av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen (lovens 6). St.meld. nr 26 sier at undersøkelser og erfaringer tyder på at det likevel gjenstår betydelige utfordringer før miljøhensyn er godt integrert i innkjøpsprosessen i offentlige virksomheter. På Rygge kommunes nettsider står det om offentlige innkjøp at: Rygge kommune deltar i en innkjøpsordning med Mosseregionen. Bakgrunnen for opprettelsen av ordningen knytter seg til innsparingspotensialet [ ] 21

22 Foreløpig praktiseres altså ingen miljøkrav i kommunens innkjøp. Både gjeldende større investeringer for bygg, maskiner og biler, men også eksempelvis kontorrekvisita med mer, antas kommunen å ha et stort miljømessig potensiale. Miljøfyrtårn Rygge kommune vedtok i 2005 å bli en Miljøfyrtårnkommune, altså å delta i et samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Østfold og Østfold Fylkeskommune. Ordningen gir muligheter for bedrifter å søke om Miljøfyrtårn- sertifisering. I en slik sertifiseringsprosess gjennomgår bedriften en miljøanalyse for dermed å kunne oppfylle definerte bransjekrav. Bedriften/ virksomheten sertifiseres deretter som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat og det blir vektlagt at prosessen skal være lønnsom, konkret, relevant og enkel for kunden. Så langt er det kun en bedrift i kommunen som har blitt miljøfyrtårnsertifisert. Dette er den grafiske designbedriften RM-grafika som ble sertifisert i Regnmakerne Regnmakerne er et program rettet mot barn i regi av Enova. Det er anledning for skoler å bli såkalt regnmakerskoler og det kan bestilles en gratis regnmakerperm som inneholder materiell og forslag til aktiviteter som er enkelt å ta i bruk for lærere og elever. Aktivitetene omfatter enkle og mer omfattende metodiske oppgaver egnet både for klasserommet og skolegården. Alle aktivitetene er koblet mot kompetansemålene i læreplanen, og opplegget er fleksibelt i forhold til hvor mye tid som disponeres på temaet. Tiltak i organisasjonen Rygge kommune Det bør forventes at enhetene i Rygge kommune også vektlegger følgende enkeltstående tiltak, da disse kan ha direkte positive effekter for miljøet og som også vil ha en signaleffekt både innenfor og utenfor egen organisasjon. Det bør vektlegges: Kildesortering Kortreist mat Redusere emballasje og engangsprodukter 22