FORORD. Tekniske tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. Tekniske tjenester"

Transkript

1 FORORD Utfordringene som er beskrevet i denne planen er basert på FNs klimapanels rapporter. Hensikten er ikke å mane fram skremselsbilder, men å vise til utfordringene som verdenssamfunnet og Norge står overfor. Utfordringene viser også nødvendigheten av at det gjøres en innsats på alle områder; dette er ikke noe som vil gå over av seg selv eller noe som andre kan ordne for oss. Planen vil forsøke å peke ut gode og framtidsrettede energi- og klimaløsninger for Rygge, både som kommune og som lokalsamfunn. I St.meld. nr. 34 ( ) om norsk klimapolitikk vises det til at ca 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak, og til at kommunene har en stor grad av virkemidlene for rundt halvparten av de åtte millioner tonn i utslippsreduksjoner som Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet i sin klimatiltaksanalyse for Den nye plan- og bygningsloven skal brukes som et viktig verktøy i klimaarbeidet. Regjeringen peker også på at kommunene kan benytte andre virkemidler og verktøy i arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser; blant annet veiprising, krav til innkjøpte varer, krav til innkjøpte tjenester og lokale energiutredninger. I meldingen beskrives kommunenes rolle som svært sentral, både hva gjelder utslipp fra stasjonære formål og i samferdselssektoren, men det nevnes også at uklarheter om roller og ansvarsfordeling kan hemme dette arbeidet. Blant annet vises det til at manglende konsistens i den statlige og kommunale sektorpolitikken kan være en årsak til at De store investeringene som hvert år foretas i bygg og infrastruktur, i liten grad er styrt av målene om en bærekraftig utvikling. Klima- og energiplanen for Rygge kommune har sin bakgrunn i Plan- og miljøutvalgets vedtak av (sak 77/08.) Planen skal ha status som temaplan der hensikten er å være et retningsgivende dokument for kommunens arbeid som berører klima og energi innenfor relevante områder. Denne klima- og energiplanen består av en statusdel og en tiltaksdel. Statusdelen beskriver blant annet energibruk og utslipp i kommunen samt spesifikke forhold i kommunens egen bygningsmasse, mens tiltaksdelen beskriver foreslåtte tiltak både for Rygge-samfunnet og organisasjonen Rygge kommune. Tekniske tjenester Rygge kommune /

2 DEL 1: BAKGRUNN OG STATUS 1. KLIMA- OG ENERGIMESSIGE UTFORDRINGER 1.1 KLIMA Målinger viser at middeltemperaturen på jorda har økt med vel 0,7 C i løpet av de siste 100 år der 1990-tallet var det varmeste tiåret. Innen 2100 forventes den globale temperaturøkningen å ligge mellom 1,4-6 ºC Figur 1, middeltemperatur Kilde IPCC 1, 2007 Et tegn på oppvarming er den pågående nedsmeltingen av isbreene. Havisen i Arktis har minket kraftig. Også is på land, både i form av fjellbreer og iskappene på Grønland og Antarktis, har minket. Det siste har bidratt til havnivåstigning, sammen med oppvarming av verdenshavet. Menneskeskapte klimaendringer FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig (over 90 %) at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. Det er også meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule var høyere i perioden enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. En må regne med fortsatt vekst i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i de kommende årtier. Det er beregnet at dette vil føre til en økning i den globale middeltemperaturen på så mye som mellom 1,4 og 6,0 grader, og en økning i havnivået på mellom 20 og 60cm innen Intergovernmental Panel on Climate Change = FNs klimapanel 2

3 Alvorlige konsekvenser for miljø, helse og økonomi Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, men kan også få store økonomiske ringvirkninger. For naturlige økosystemer vil klimaendringene kunne komme raskere enn systemene klarer å tilpasse seg, og det vil være en fare for at enkelte truede arter utryddes. Regionale temperaturendringer og endringer i nedbørsmønstre vil endre vilkårene for jordbruket. Ekstreme værforhold som storm og flom kan få endret hyppighet og styrke. Mulige helsemessige virkninger kan være at sykdommer som malaria og tropefeber forflytter seg til nye områder som en konsekvens av varmere klima. Økninger i havnivået vil føre til tap av landareal og økt risiko for flom. Lokale konsekvenser Havnivå: FNs klimapanel estimerer at det globale havnivået i snitt økte med 20 cm i løpet av 1900-tallet, og forventer at havnivået vil stige ytterligere cm innen Lokalt kan økningen bli større, og økt hyppighet av stormflo/springflo kan gjøre betydelig skade. Temperatur: Årlig middeltemperatur øker med o c, mest i Nord-Norge og mer i innlandet enn på kysten. Nattens minimumstemperatur om vinteren øker 3,5 4 o c helt i nord og 2.5-3,5 o c i resten av landet. Sommerdagens maksimums- temperatur øker med opptil 3 o c i sørøst og omkring 2 o c ellers. Antall varme sommerdager øker særlig på Sør- og Østlandet, mens antall mildværsdager om vinteren øker i lavlandet i hele Norge. Nedbør: Årsnedbøren øker overalt; opptil 20 % lokalt på Vestlandet og på Finmarkskysten. Økningen er størst om høsten med over 20 % over det meste av landet, og mest på Vestlandet og i Nord-Norge. Ekstreme nedbørmengder blir vanligere over hele landet, og spesielt på Vestlandet og i Troms og Finmark. Oppholdsvær og tørke kan bli vanligere om sommeren på Østlandet og Sørlandet. Fra Hobøl, Foto: Tomas Berger, NRK Østfold Vind: Det er forventet en beskjeden vindøkning i landet som helhet. Økningen er størst om høsten da gjennomsnittsdøgnets maksimale vind øker med opptil 0,5 m/s langs kysten og i Langfjella. Vindstyrker over 15 m/s kan bli vanligere i Nordsjøen, Skagerrak og utenfor Finmarkskysten. 3

4 Fra Moss, Foto: Celine Andresen, NRK Østfold CO 2 -utslipp Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har økt med ca. 36 prosent siden Utslipp av CO 2 anses som det viktigste bidraget til økning av atmosfærens drivhuseffekt. Utslipp av CO 2 utgjør rundt 4/5 av utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene økte betydelig i første halvdel av 1990-tallet, men har flatet noe ut etter dette. Variasjoner i økonomisk aktivitet, temperatur og strømpris slår ut i variasjoner fra år til år. 1.2 ENERGI Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes i dag av begrensede ressurser som olje, kull og naturgass. Å legge om til andre energikilder er derfor ikke bare et spørsmål om å begrense CO 2 -utslippene, men også en nødvendighet for framtidig energiforsyning. Energiutfordringer globalt Det internasjonale energibyrået (IEA) slår i flere rapporter fast at fossile brensler vil dominere den internasjonale energiforsyningen minst frem til Innen 2015 forventes etterspørselen å øke med 25 prosent, og innen 2030 kan den ha økt med 50 prosent i forhold til 2006-nivået. Mer enn 70 prosent av denne økningen vil skje i utviklingsland, der økningen i Kina vil representere 30 prosent. Energiutfordringer i Norge Å legge om til andre energikilder og redusere energiforbruket kan være nødvendig for å redusere utslippene av CO 2 fra fossile kilder for videre å oppfylle Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen. Norsk elektrisitetsforsyning har blitt mer sårbar for svikt i nedbøren enn tidligere. Dette må sees i sammenheng med at Norge tidligere hadde et overskudd på kraft. Så lenge Norge hadde nettoeksport av kraft var det nokså uproblematisk å håndtere perioder med nedbørssvikt gjennom den etablerte overføringskapasiteten mot andre 4

5 land, i tillegg til at en tappet ned på kraftmagasinene. I dag er det en netto import i år med normal nedbør. Noen nøkkeltall for energiforbruket i Norge: Siden 1976 har energiforbruket økt med 45 prosent. Ca. 54 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft 2. FORANKRING OG OVERORDNEDE FØRINGER 2.1 KLIMAFORLIKET Klimaforliket innebærer at Norge åpner for å framskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til Norge viser dermed vilje til å gå foran og sette seg ambisiøse mål i klimapolitikken. Partene mener det nå er realistisk å anta reduksjoner i de norske klimagassutslippene på millioner tonn CO 2 - ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det settes av betydelige beløp til satsing på fornybar energi, kollektivtransport og tiltak for å redusere utslipp fra transport, og avgiften på autodiesel og bensin går opp. Både pisk og gulrot tas i bruk for å stimulere til mer miljøvennlig atferd og reduserte klimagassutslipp På statsbudsjettet for 2009 ble det satt av 50 millioner kroner til Transnova, et prøveprosjekt for å bidra til å redusere klimautslippene i transportsektoren. Regjeringen vil legge fram en egen handlingsplan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming. Det blir krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg. Det skal også forberedes et forbud mot oljefyring fra 2009 i offentlige bygg og næringsbygg over 500 kvadratmeter ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg. Foto: Bjørn Boge 5

6 2.2 FREDRIKSTADERKLÆRINGEN Rygge kommune sluttet seg i 1998 til "Fredrikstaderklæringen". Det innebærer at kommunen slutter opp om de intensjonene og målsettingene om bærekraftig samfunnsutvikling som ble vedtatt på FNs miljøkonferanse i Rio (Lokal agenda 21). En bærekraftig samfunnsutvikling er nødvendig for å sikre livskvalitet og livsgrunnlag i dag og for fremtidige generasjoner. Fredrikstaderklæringen har f.eks. følgende momenter som er relevante for kommuneplanens arealdel: Fremme utbyggingsmønster som reduserer bilbruk og arealforbruk Bevare biologisk mangfold Synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel Ivareta kulturminner og kulturmiljø Plan- og miljøutvalget fattet i møte følgende vedtak: Det igangsettes utarbeidelse av klima- og energiplan i henhold til prosjektbeskrivelse datert Det søkes om støtte til planarbeidet fra Enova. 2.3 FYLKESPLANEN Ny fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 ble vedtatt av Fylkestinget Planen har vært preget av stor grad av medvirkning og de enkelte regioner og kommuner har gitt sine uttalelser til planen, basert på administrative arbeidsgrupper og politiske prosesser. Ett av planens hovedtema er miljø, der det er utarbeidet mål og strategier for Østfold som helhet, men det er også utarbeidet strategier med spesielt fokus på de enkelte regioners behov. Fylkesplanens strategier for miljø i Mosseregionen: Bedre tilstanden i Vansjø og bedre kvaliteten i friluftsområdene. Redusere klimagassutslipp gjennom forsterket innsats for bedre kollektivtrafikk, redusert privatbilbruk og utbygging av fjernvarme. Utvikle miljøovervåking av luftkvalitet og styrke kunnskapsgrunnlaget om luftforurensningen, samt gjennomføre nødvendige tiltak slik at luftforurensningen er innenfor gjeldende grenseverdier for luftkvalitet. Begrense avfallsproduksjonen og oppgradere eksisterende avfallsdeponi. Tilpasning til klimaendringer. Regionalt samarbeid og erfaringsutveksling bør utvikles for miljøvennlig boligutbygging og energibruk. Økt satsning på Samordnet areal- og transportplanlegging med jordvern, fortetting, transformasjon og byutvikling. Planlegge og utvikle et gang- og sykkelveinett i Moss, der skoler og boområder prioriteres særskilt. Punktene ovenfor er ment som regionale satsningsområder; noe som alle de fire kommunene i regionen kan samles om og samarbeide om. På grunn av dette vil noen av punktene ikke naturlig høre hjemme i en klima-/ energiplan for Rygge kommune på dette stadiet. 6

7 Enkelte av punktene videreføres i samordnet kommuneplanrullering i Mosseregionen. 2.4 KOMMUNEPLANEN Samordnet kommuneplanrullering i Mosseregionen. Kommunestyret vedtok i møte den at felles planstrategi og planprogram for rullering av kommuneplanene i regionen legges ut til offentlig ettersyn. På miljøsiden foreslås det 4 prioriterte miljøstrategier for Mosseregionen: Mosseregionen skal redusere sine klimagassutslipp i overensstemmelse med Kyoto-protokollens mål for Norge og Stortingets klimamelding, uten å øke elektrisitetsbruken ut over dagens nivå Mosseregionen skal arbeide for å styrke Vansjø som et attraktivt frilufts- og rekreasjonsområde for regionen og bevare vassdraget som et villmarksområde. En skal i tillegg tilstrebe en felles eller samordnet tilrettelegging for friluftsliv og tiltak mot forsøpling. Mosseregionen skal utarbeide en felles overordnet grønnstrukturplan som omfatter problemstillinger som biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. Mosseregionen skal tilstrebe en felles kommunal avfallspolitikk gjennom en felles samordnet rullering av de kommunale avfallsplaner Etter ovennevnte strategier foreslås foreløpig følgende konkrete tiltak: Alle kommunene skal utarbeide en Klima- og energi plan med handlingsdel. Det skal utarbeides en felles avfallsplan. Det skal utarbeides et risiko og sårbarhetskart for regionen med tanke på konsekvenser av klimaendringene. 3. STATUSBESKRIVELSE Foto: Bjørn Boge Som et grunnlag for kommunens oppstartsarbeid med energi- og klimaplanen presenteres i denne statusdelen utvalgt nøkkelinformasjon om befolkning, energiforbruk og utslipp, basert på eksisterende tilgjengelige data. Energiforbruk sees på dels for kommunen som helhet, dels for kommunal virksomhet. Hovedkildene til data er, foruten kommunen selv: Østfold Analyse, Statistisk 7

8 sentralbyrå (SSB), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Hafslunds lokale energiutredning fra BOSETTING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Rygge kommune har ca innbyggere. Størstedelen av befolkningen bor i den nordlige delen av kommunen. Her danner Øreåsen og Ekholt en sammenhengende tettstedsbebyggelse som en fortsettelse av bebyggelsen i Moss. Halmstad er i fylkesplanen definert som områdesenter, mens Larkollen og Vang har status som lokalsenter. Kommunens areal er på 74 km². Tall fra 2005 sier at 12 % av dette arealet var definert som tettstedsareal og at ca 85 % av kommunens befolkning bodde innenfor dette. (Kilde: Østfold analyse) Figur 2, bosettingsmønster Figuren viser bosettingsmønsteret i Tallene dette er basert på begynner å bli noe foreldet. Hvis vi tar utgangspunkt i figuren under, hadde kommunen på dette tidspunktet i underkant av innbyggere. Med dagens tall på ca innbyggere, er det grunn til å tro at bosettingsmønsteret ikke avviker mye fra Dette grunnet en strengere praksis mht spredt boligbygging, samsvar mellom figuren og utbyggingsområdene i kommuneplanen og tendensen til stadig sterkere urbanisering. De tettest befolkede områdene nord i kommunen består blant annet av Øreåsen og Ekholt. Deler av Øreåsen- området ble regulert i 1978 og består av variert 8

9 bebyggelse med tillatt utnyttelsesgrad (prosent bebygd areal på eiendommen) fra %. Ekholt- området inngår delvis i nylig godkjent kommunedelplan for Høyden/ Varnaveien og tillater en utnyttelsesgrad på 25 % i boligområdene. I planens områder for erverv langs Varnaveien, tillates delvis etablering av boliger i de øverste etasjene av bygningene. I disse områdene er tillatt utnyttelsesgrad opp til 65 %. Halmstad med definisjon som områdesenter, fikk sin egen kommunedelplan i Området består i stor grad av etablerte boligfelt med overvekt av eneboliger. Tillatt utnyttelsesgrad i disse områdene er stort sett på 25 %. De planlagte utbyggingsområdene for bolig legger imidlertid opp til en annen type boliger med høyere utnyttelse. Lokalsenteret Vang består av skole og boligbebyggelse. Senteret omfatter også Smedhus og samlet er området delvis regulert med tillatt utnyttelsesgrad på mellom %. Larkollen klassifiseres også som et lokalsenter i kommunen. Boligområder og bygningsmasse er svært variert og spenner fra bevaringsverdige bygninger med lav utnyttelsesgrad på eiendommene, til områder som inngår i nyere reguleringsplaner der det tillates rekkehusbebyggelse og leilighetsbygg i moderne arkitektur og med utnyttelsesgrad opp til 35%. Folkemengde Innbyggere i kommunen pr er i følge ssb på Figur 3, Folkemengde og framskrevet Figuren over viser virkelig og forventet befolkningsutvikling fra 1995 til 2030, mens tabellen under viser mer detaljert, virkelig utvikling de siste 12 årene. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde, ssb 9

10 Tabell 1, Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde, ssb Den detaljerte oversikten viser stor variasjon i befolkningsutviklingen de siste årene. Fødselsoverskuddet er forholdsvis jevnt og ganske lavt, mens nettoflyttingen gir større utslag på den samlede folketilveksten. Tabell 2, Antall boliger fordelt på bygningstyper, 2008 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Total boligmasse Kilde, Østfold analyse Tabellen viser fordelingen av boligtyper i kommunen. Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Det er store variasjoner i energibruken i ulike hustyper. Ssb har gjort følgende beregninger, (vi ser bort i fra størrelsen på husholdningene): Våningshus på gård og eneboliger er de mest energikrevende boformene, med et forbruk på henholdsvis kwh og kwh i Husholdninger i blokkleiligheter brukte i gjennomsnitt under halvparten av hva eneboliger brukte, med rundt kwh i Grunnen til de store forskjellene er blant annet at boligarealet vanligvis er mindre i en blokkleilighet, men det er også flere yttervegger i en enebolig, noe som innebærer mer varmetap enn fra en blokkleilighet. Fra et miljøperspektiv vil altså boligtypen spille en vesentlig rolle. I større grad å satse på blokk- og rekkehusbebyggelse vil også være i tråd med den fortettingspolitikken som i stadig sterkere grad gjøres gjeldende og som er en av fylkesplanens viktigste virkemidler. 10

11 3.2 ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK KOMMUNEN SOM HELHET Figur 4 Totalt forbruk og utvikling i bruk av energibærere Kilde: Hafslund Figuren viser totalt stasjonært energiforbruk i kommunen for perioden Det stasjonære energiforbruket er fordelt på energibærerne elektrisitet, petroleumsprodukter, gass og biobrensel. Gjennom perioden dekkes i gjennomsnitt ca. 78 % av energiforbruket i kommunen av elektrisitet. Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 307,4 GWh, derav var 241,3 GWh elektrisitet, 38,3 GWh petroleumsprodukter, 4,8 GWh gass og 22,9 GWh biobrensel. Det totale stasjonære energiforbruket økte med ca. 4 % i forhold til Figur 5, Brukergruppenes forbruk i 2007 Kilde: Hafslund Figuren viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i Alle sektorer bruker hovedsakelig elektrisitet. Husholdningene fordeles i hovedsak på energibærerne elektrisitet, petroleumsprodukter og biobrensel. Fritidsboliger ble kun registrert med elektrisitetsforbruk fordi denne brukergruppen ikke inngår i SSBs statistikk som tar for seg forbruk av petroleumsprodukter, gass og biobrensel. Elektrisitet fra norsk vannkraft er i utgangspunktet ren og fornybar energi. Likevel er det ønskelig å redusere bruken av direkte elektrisitet til oppvarming. Mangel på 11

12 denne ressursen fører til at Norge må importere elektrisk kraft fra utlandet. Denne er ofte basert på kullkraft, noe som medfører økt utslipp av CO 2 og NOx på global basis ENERGIFORBRUK, KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET Rygge kommunes bygningsmasse er for det meste basert på elektrisk oppvarming. 8 av kommunens 14 bygg over 1000 kvm har helt eller delvis vannbåren varme, hvorav 5 av disse benytter varmepumpe med olje- elkjel som reserveløsning. De resterende 3 benytter kun olje- og/eller elkjel. Rygge kommune har ikke noe selvstendig energioppfølgingssystem (EOS), men benytter seg av systemet kraftleverandøren Fjordkraft er pliktige å levere. Dette gjør at Rygge kommune ikke har komplett oversikt over kommunens energibruk, ettersom flere store bygg også benytter oljekjel. En annen svakhet er at systemets historiske data er sårbare, da dette systemet tilhører kraftleverandøren, slik at historikk ikke automatisk følger med ved bytte av kraftselskap. Det kan være hensiktsmessig for kommunen å anskaffe et separat EOS for å få fullstendig oversikt over all energibruk i kommunens bygningsmasse. I tillegg til oljekjeler vil dette kunne fange opp kjøpt/levert energi til/fra varmepumper. Figur X viser elektrisitetsforbruket i kommunens egen bygningsmasse for årene 2007/08/09. Data i EOS foreligger kun tilbake til mai Figur 6, Elektrisitetsforbruket til Rygge kommunes eiendomsmasse i kwh jan-mar apr-jun jul-sept okt-des Dataene i figur 6 er ikke temperaturkorrigert. Tabellen viser et økende forbruk i 2009 sammenlignet med En mulig årsak til dette kan være et stadig økt fokus på å ikke bruke olje til oppvarming, noe som resulterer i at el-forbruket stiger. Energimerking Fra 1. juli 2010 blir energimerking obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Fristen for å ha utført denne merkingen første gang er 1. januar Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Målet er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. 12

13 3.3 UTSLIPP UTSLIPP, KOMMUNEN SOM HELHET De totale utslippene av klimagasser i Rygge kommune var ifølge Statistisk sentralbyrå i 2008 på ca tonn CO 2 ekvivalenter. Klimagassen CO 2 (karbondioksid) utgjør ca 86 % av utslippene. Hovedkilden til NO2 er veitrafikk, og tunge dieselkjøretøy bidrar mest. Denne gassen utgjør ca 10 % av totalutslippene i kommunen. Metangass lekker naturlig fra naturlige, biologiske prosesser på jorden og under olje-, gass- og kullproduksjon. I Rygge kommer disse utslippene i all hovedsak fra landbruksprosesser. Figur 7, Utslipp av klimagasser 2007 (Kilde SSB) Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2007 i Rygge sammenlignet med Østfold og Norge. Det totale utslippet av klimagasser per person i kommunen er mindre enn gjennomsnittet i både fylket og landet. Slik er også situasjonen for klimagassene CO2, CH4 og N2O. Under følger statistikk som viser kommunens utslipp av klimagasser. Visningene omfatter utslipp av de seks klimagassene som inngår i det nasjonale utslippsregnskapet (Kyoto-gassene). Merk at det bare er de tre gassene CO 2, CH4 og N2O som inngår. Disse utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale utslippet. Den første tabellen viser utviklingen av kommunens totale utslipp fra 1991 til Tabellene videre viser hvordan utslippene fordeler seg på ulike kilder under hovedområdene Mobil forbrenning, Stasjonær forbrenning og Prosessutslipp. Statistikken her er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT),

14 Tabell 3, Utslipp i alt, tusen tonn CO 2 -ekvivalenter Mobil forbrenning Oversikten mobil forbrenning i alt viser utslipp fra veitrafikk, luftfart, avgasser fra skip og båter samt annen mobil forbrenning. Målingene går fram til 2007 og viser ikke kommunens økte utslipp fra MLR. Økning i kommunens mobile utslipp er over en 15 års periode på ca tonn. Tabellene nedenfor spesifiserer de mobile utslippene innenfor områdene veitrafikk, luftfart og annen mobil forbrenning. Vær oppmerksom på ulik skala i tabellene. Tabell 4, Mobil forbrenning i alt, tusen tonn CO 2 -ekvivalenter Tabell 5, Veitrafikk, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Av økningen i mobile utslipp utgjør det som kommer fra veitrafikken hovedtyngden, med en økning på ca tonn i 15 års perioden. For å oppnå reduksjon i utslipp fra veitrafikk, er trafikkreduserende tiltak et av de viktigste virkemidlene. Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov, 14

15 og få til en overgang til miljøvennlige transportformer. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for dette. Tabell 6, Luftfart, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Utslippene fra tabellen luftfart er svært små, noe som skyldes at målingene enda ikke inkluderer utslipp fra MLR. Tabellen tas likevel med for å kunne synliggjøre endringene ved senere anledninger. Tabell 7, Annen mobil forbrenning, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Under annen mobil forbrenning måles blant annet utslipp fra småbåter og avgasser fra jernbane. Stasjonær forbrenning Oversikten stasjonær forbrenning i alt viser utslipp fra husholdninger, industri og andre næringer. Over en 15 års periode ser vi at kommunens samlede utslipp fra stasjonære kilder har blitt redusert med ca 4000 tonn, men samtidig ser vi en økning fra 2006 til Tabell 8, Stasjonær forbrenning i alt, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Utslipp fra stasjonær forbrenning, dvs. energibruk i bygninger og lignende, representerer den nest største kilden til utslipp. Her vil Rygge kommune bli bedre på å redusere energiforbruket i egne kommunale bygg og gradvis erstatte dagens 15

16 elektriske energi med en økt andel fornybar energi. I større grad vil utbyggere, i tråd med plan- og bygningsloven, bli pålagt å utrede alternative kilder for oppvarming. Gjennom utbygging av fjernvarmenett samt tilknytningsplikt til dette, vil alternativet være lettere tilgjengelig enn tidligere. Tabell 9, Husholdninger, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Tabell 10, Industri, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Tabell 11, Andre næringer, tusen tonn CO 2 ekvivalenter 16

17 Prosessutslipp Oversikten prosessutslipp i alt viser utslipp fra landbruk, avfallsdeponi og annet. Da utslippene fra avfallsdeponi og annet er marginale, viser vi bare utslippene fra landbruk under. Tabell 12, Prosessutslipp i alt, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Tabell 13, Landbruk, tusen tonn CO 2 ekvivalenter Avfall Figur 8, Husholdningsavfall , Kg pr innbygger: Kilde: MOVAR Oversikten over husholdningsavfall viser utviklingen I kommunen fra 1995 til Som i resten av landet er det en betydelig økning, noe som sees i sammenheng med økonomisk vekst og velstandsøkning for folk flest. Utfordringen gjeldende avfallsgenerering må sees i sammenheng med forbruk. I forslag til felles avfallsplan for regionen (kommunene Rygge, Moss, Våler, Råde og Vestby) tas det utgangspunkt i den nasjonale målsettingen at Utviklingen av generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 17

18 3.3.2 UTSLIPP, KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET Redegjørelsen under punkt viser at kommunen har redusert oversikt over energiforbruk i egen bygningsmasse og som en følge av dette er det vanskelig å gi en god oversikt over kommunens egne utslipp. Det er imidlertid beregnet omtrentlig CO 2 utslipp fra kommunens egen bilpark samt oversikt over ansattes kjøring med egen bil. Etter en gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 6000 km og sft`s utslippskalkulator som tar utgangspunkt i bilstørrelse, årsmodell og drivstoff, er utslippene fra kommunens egen bilpark er i 2008 beregnet til kg CO 2, Tabell med oversikt finnes som vedlegg 1. Oversikt fra NAF (Norsk Automobilforbund) sier at gjennomsnittlig bensinforbruk for norske biler i dag er på ca 0,8l./ mil. Dette gjennomsnittet er synkende etter hvert som bilparken fornyes til mer energieffektive kjøretøy. CO 2 utslipp for bensinbiler med dette forbruket er 0,186 kg/ km. I 2009 ble det utbetalt kilometergodtgjørelse til ansattes kjøring med egen bil for km. Med beregningene ovenfor vil da utslipp fra dette utgjøre kg CO 2 i LANDBRUK Foto: Bjørn Boge Innen landbruk er utfordringen å redusere utslippet relatert til produksjon av mat, tømmer med mer, men samtidig opprettholde et aktivt landbruk. Å redusere omfanget av matproduksjon i fylket og erstatte dette med importert mat gir ingen klimagevinst, snarere tvert imot. Viktige tiltak innenfor landbrukssektoren vil omfatte riktig gjødselhåndtering, hvor man må prøve å redusere tilførsel av næringsstoffer utover det som er et absolutt behov, gjødsle til rett tid og med rett type gjødsel basert på nye gjødselnormer og klimarelaterte utfordringer. Redusert jordarbeiding vil i tillegg bidra til å redusere tapet av lagret karbon og næringsstoffer i jorda og være et godt tiltak som tilpassning til et varmere og våtere klima. Det vil også være viktig å se på muligheter for å benytte avfall fra jordbruket til energiformål som for eksempel biogass. Innen skogbruket vil aktiv skogkultur være viktig for at mengden stående 18

19 biomasse økes samtidig som det kan tas ut mer biobrensel og miljøvennlige byggematerialer. Tilgangen til flis som biobrensel er begrenset i nærområdet. Men med balansekvantum som grunnlag får vi at forventet avvirkning av massevirke/vrak etter ordinære hogster, egnet til bioenergi årlig ligger på ca m 3. I tillegg er det mulig å kunne ta ut virke fra områder som ellers ikke ville vært drivverdige, som jordekanter, veikanter og gjengrodde arealer. Et viktig moment i denne sammenhengen er for kommunen å bidra til å få økt lønnsomhet og oppmerksomhet rundt temaet bioenergi. 3.5 FJERNVARME Oppvarming representerer om lag 60 % av en eiendoms energiforbruk. Ved å tilrettelegge for vannbåren oppvarming i eiendommen kan man lett knytte seg opp til et eksternt fjernvarmenett. I prinsippet kan alle med vannbåren oppvarming knytte seg opp mot fjernvarmenettet. Fjernvarmenettet blir tilført varmt vann fra et sentralt forbrenningsanlegg. På denne måten skjer selve varmeproduksjonene hos fjernvarmeleverandøren og ikke i den enkelte eiendom. På denne måten sparer man kostnader til drift og vedlikehold av eget fyrhus, og man slipper å bekymre seg for uforutsette driftsproblemer med påfølgende reparasjoner og utskiftninger. Fjernvarme benyttes for all oppvarming, både romoppvarming, varmt tappevann og ventilasjon. Fordelen ved vannbåren varme dvs. sentralvarmeanlegg, er store heteflater med lav temperatur. Det betyr at berøring ikke gir brannskader og at støv dermed ikke forbrennes til skadelige gasser med allergiplager eller andre virkninger, slik vi kjenner til fra elektriske varmesystemer. Brannfaren blir også betydelig redusert. Et ledd i arbeidet mot lavere CO 2 utslipp, er at hus skal energimerkes. Jo mindre energi det bruker og jo mer miljøvennlig energien er, desto høyere klassifisering. I forbindelse med nytt EU-direktiv om energibruk i bygninger vil dermed eiendommer med fjernvarme oppnå en høyere klassifisering enn eiendommer med tradisjonelle oppvarmingsløsninger. I kommunen finnes ett igangsatt fjernvarmeanlegg og ett anlegg der varmesentralen er forventet ferdigstilt i Fjernvarmenettet ved Moss lufthavn - Rygge Dette anlegget ble idriftsatt 1.oktober Follo Fjernvarme har en avtale med varighet på 15 år om å levere varme og kjøling til terminalbygget med tilhørende anlegg. Det første utbyggingstrinnet leverer til et bygg på m2 og beregnet varmeleveranse er ca. 2 GWh per år og kjøleleveranse ca. 1 GWh per år. Energibærerne som er brukt i fjernvarmeanlegget er varmepumpe som henter varme fra kjølevarmen og uteluft ned til - 14C som grunnlast og gass/el som spisslast. Byggetrinn to vil innebære en utvidelse på m2 og følgelig et økt energibehov på henholdsvis 1,5 GWh varme og 0,5 GWh kjøling. Ved utvidelsen vil det vurderes å benytte biovarme med flis eller pellets, alternativt utvide anlegget basert på dagens energibærere. Stipulert utvidelse til byggetrinn 2 er satt til Planlagt fjernvarmenett med sentral på Høyden Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Bio- Varme AS for bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Rygge og Moss kommuner. Bio- Varme AS har 19

20 i dag konsesjon for drift av fjernvarmeanlegg i Moss kommune og konsesjonen som inkluderer deler av Rygge kommune vil dermed være en utvidelse av driften. Produksjonskapasiteten var i 2008 på ca 10 GWh og er planlagt utvidet til et årlig varmesalg på ca 30 GWh fra For totaldriften i Rygge og Moss, er det på årsbasis antatt at varmepumpe vil levere 40 % av energien, biokjeler basert på tørrflis og havreskall 50 %, mens spisslastleveransen basert på olje eller gass vil stå for 10 %. Tilknytningsplikt Den vedtok Kommunestyret tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget på Høyda på følgende måte: 1. Bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens 93, jfr. 87 pkt. 2a, og som ligger innenfor området som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18.april 1986 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jfr. Energiloven av 29. juni 1990 skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Området som inngår i vedtekten er vist på kartvedlegg. 2. Unntatt fra tilknytningsplikten er rene kaldtlager, parkeringshus og frittliggende eneboliger. 3. I tilfelle av en helhetlig utvikling/ utbygging av kommuneplanens arealdels felt 8, Kallum vurderes tilknytningsplikt ut i fra den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Figur 9, Område omfattet av tilknytningsplikt samt utvidet konsesjonsområde for Bio- Varme av Kilde Bio Varme AS 20

21 I tillegg bør det vurderes en framtidig utredning av muligheten for å bruke Vansjø som supplerende energikilde via varmepumpeløsning for et fremtidig fjernvarmeanlegg. 3.6 ØVRIG Nedenfor listes det opp ulike tiltak som kan ha innvirkning på kommunens energibruk og klimautslipp, enten gjennom direkte reduksjoner eller gjennom holdningsskapende arbeid som kan gi positive effekter på lengre sikt. Informasjon For å synliggjøre kommunens engasjement samt å involvere og invitere innbyggerne til samarbeid vedrørende spørsmål og forslag vedrørende klima, bør det på kommunens hjemmesider åpnes for dialog med innbyggerne. På hjemmesidene bør det også fortløpende gis informasjon om hva kommunen gjør innenfor klimarelaterte områder. Hjemmesidene bør også vise til ulike ordninger for private som tilbys fra Enova, da disse kan gi incentiver til enøk- tiltak generelt hos innbyggerne. Forbud mot tomgang Ved å la bilen gå på tomgang et kvarter om dagen, slipper man i løpet av et år ut 211 kilo mer CO 2. I tillegg til utslippene skaper dette også unødige problemer for mennesker med eksempelvis luftveisplager. I henhold til veitrafikklovens forskrifter om trafikkregler, 16, er også tomgangskjøring i eller ved bebyggelse forbudt. Det bør derfor oppfordres til å begrense tomgangskjøring ved skoler og barnehager. For kommunens ansatte bør det være generelt forbud mot tomgangskjøring. Det bør også settes opp skilt med forbud mot tomgangskjøring i sentrale deler av kommunen. Innkjøp I St.meld. nr 26 ( ) presenteres hovedtrekkene i handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. I meldingen står det at: [Regjeringen vil] medvirke til at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. I lov om offentlige anskaffelser er det stilt krav om at det ved planlegging av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen (lovens 6). St.meld. nr 26 sier at undersøkelser og erfaringer tyder på at det likevel gjenstår betydelige utfordringer før miljøhensyn er godt integrert i innkjøpsprosessen i offentlige virksomheter. På Rygge kommunes nettsider står det om offentlige innkjøp at: Rygge kommune deltar i en innkjøpsordning med Mosseregionen. Bakgrunnen for opprettelsen av ordningen knytter seg til innsparingspotensialet [ ] 21

22 Foreløpig praktiseres altså ingen miljøkrav i kommunens innkjøp. Både gjeldende større investeringer for bygg, maskiner og biler, men også eksempelvis kontorrekvisita med mer, antas kommunen å ha et stort miljømessig potensiale. Miljøfyrtårn Rygge kommune vedtok i 2005 å bli en Miljøfyrtårnkommune, altså å delta i et samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Østfold og Østfold Fylkeskommune. Ordningen gir muligheter for bedrifter å søke om Miljøfyrtårn- sertifisering. I en slik sertifiseringsprosess gjennomgår bedriften en miljøanalyse for dermed å kunne oppfylle definerte bransjekrav. Bedriften/ virksomheten sertifiseres deretter som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat og det blir vektlagt at prosessen skal være lønnsom, konkret, relevant og enkel for kunden. Så langt er det kun en bedrift i kommunen som har blitt miljøfyrtårnsertifisert. Dette er den grafiske designbedriften RM-grafika som ble sertifisert i Regnmakerne Regnmakerne er et program rettet mot barn i regi av Enova. Det er anledning for skoler å bli såkalt regnmakerskoler og det kan bestilles en gratis regnmakerperm som inneholder materiell og forslag til aktiviteter som er enkelt å ta i bruk for lærere og elever. Aktivitetene omfatter enkle og mer omfattende metodiske oppgaver egnet både for klasserommet og skolegården. Alle aktivitetene er koblet mot kompetansemålene i læreplanen, og opplegget er fleksibelt i forhold til hvor mye tid som disponeres på temaet. Tiltak i organisasjonen Rygge kommune Det bør forventes at enhetene i Rygge kommune også vektlegger følgende enkeltstående tiltak, da disse kan ha direkte positive effekter for miljøet og som også vil ha en signaleffekt både innenfor og utenfor egen organisasjon. Det bør vektlegges: Kildesortering Kortreist mat Redusere emballasje og engangsprodukter 22

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 14.04.2010 Tidspunkt: 15:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 14.04.2010 Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 14.04.2010 Tidspunkt: 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 Prosessutslipp... 4 Stasjonær forbrenning... 4

Detaljer