KAPITEL 11. REAKSJONER MED HALOALKANER: NUKLEOFILE SUBSTITUSJONER OG ELIMINASJONER.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAPITEL 11. REAKSJONER MED HALOALKANER: NUKLEOFILE SUBSTITUSJONER OG ELIMINASJONER."

Transkript

1 KAPITEL 11. REAKSJNER MED ALALKANER: NUKLEFILE SUBSTITUSJNER G ELIMINASJNER.

2 1. PPDAGELSE AV WALDEN INVERSJN T80 Walden oppdaget at (+) eplesyre og (-) eplesyre kan gå over i hverandre. Denne oppdagelsen viste at en eller flere reaksjoner som involverer inversjon av konfigurasjon rundt det kirale senteret må ha skjedd. 2. STEREKJEMI I NUKLEFILE SUBSTITUSJNER T81 Kenyon og Phillips oppdaget at ved nukleofil substitusjon av tosylat med etanat skjedde det en inversjon av konfigurasjon. De konkluderte med at nukleofile substitusjonsreaksjoner med primære og sekundære haloalkaner alltid skjer med inversjon av konfigurasjon. ppgave 11.1 vilket produkt vil du forvente i en nukleofil substitusjonsreaksjon med (S)-2-bromheksan med etanationet, C 3C -? Anta at det skjer en inversjon av konfigurasjon. Vis stereokjemi både i reaktant og produkt. Identifiser den utgående gruppen og det kirale senteret. Tegn et karbonskjellet av produktet med invertert konfigurasjon på det kirale senteret. Erstatt den utgående gruppen med den nukleofil reaktanten. S C 3 C - CC 3 R 3. KINETIKK I NUKLEFILE SUBSTITUSJNER Reaksjonshastigheten er hastigheten for omdannelse av reaktanter til produkter. I en S N2 reaksjon vil reaksjonshastigheten avhenge av konsentrasjonen av både haloalkanet og nukleofilen. Denne type reaksjon er en 2. ordens reaksjon. astighet = k [Nu][RX] k har benevning L/(mol s) 4. S N2 REAKSJNEN T82 T83 Mekanismen i en S N2 reaksjon må ta hensyn til både observert stereokjemi og observert kinetikk. Reaksjonen finner sted i et trinn uten intermediat. Nukleofiler angriper substratet fra motsatt side av der den utgående gruppen forlater substratet. Denne type angrep forklarer inversjon av konfigurasjon I transition state dannes nye bindinger samtidig med at gamle bindinger brytes. Negativ ladning deles mellom den angripende nukleofilen og den utgående gruppen. 2

3 De tre andre bindingene til karbon ligger alle i samme plan. Både substratet og nukleofilen inngår i det hastighetsbestemmende trinnet. ppgave 11.2 vilket produkt forventer du fra en S N2 reaksjon mellom - og (R)-2-brombutan. Vis stereokjemi både i reaktant og produkt. 3 C C 3 - C 2 C 3 C 2 C ppgave 11.3 Assigner konfigurasjon til følgende substans og tegn strukturen av produktet som vil resultere i nukleofil substitusjon med S - S C C 3 C C C S C 3 3 C C 3 C C C R S C ppgave 11.4 Et bevis for at for at baksideangrep skjer i S N2 reaksjoner er at følgende bromoalkan ikke undergår substitusjonsreaksjon med hydroksid. Lag en molekylmodell og foreslå årsaker til mangel på reaktivitet. I dette molekylet kan hydroksid ikke gå inn fra baksiden av bromalkanet 5. KARAKTERISTISKE TREKK VED S N2 REAKSJNEN T84 Forandringer i energinivå hos reaktanter eller transition state påvirker reaksjonshastigheten. Substratet Reaksjonshastigheten avtar når substratet blir mer voluminøst. Substrat etter økende reaktivitet: tertiært, neopentyl, sekundært, primært og metyl. S N2 reaksjoner kan kun skje på steder med liten hindring for nukleofilt angrep. Vinyl og aryl halogenider er ikke reaktive i S N2 reaksjoner. Nukleofilen Alle species med ledige elektronpar kan virke som nukleofiler. Reaktivitet av en nukleofil er avhengig av reaksjonsbetingelsene. 3

4 Generelt er det en sammenheng mellom basestyrke og nukleofilisitet. Nukleofilisiteten øker når man går nedover i en kolonne i periodesystemet. Negativt ladde nukleofiler er generelt mer reaktive enn nøytrale nukleofiler. Den utgående gruppen Generelt er det beste utgående gruppene de som er best til å stabilisere negativ ladning. Vanligvis er de beste utgående gruppene de svakeste basene. Gode utgående grupper senker energien av transition state. Dårlige utgående grupper er F -, -, R - og 2N -. Løsningsmiddelet Polare protiske løsningsmiddel senker hastigheten av S N2 reaksjoner ved å senke reaktiviteten av nukleofilen Polare aprotiske løsningsmiddel øker energien av grunntilstanden til nukleofilen og gjør den derved mer reaktiv. ppsummering Sterisk hindring hever energien i transition state. Dette gir økt G og senker reaksjonshastigheten. Mer reaktive nukleofiler har høyere energi i grunntilstanden. Dette gir lavere G og øker reaksjonshastigheten. Gode utgående grupper senker energien av transition state. Dette gir lavere G og øker reaksjonshastigheten. Polare protiske løsningsmiddel solvatiserer nukleofilen, senker energien av grunntilstanden og øker G og senker reaksjonshastigheten. Polare aprotiske løsningsmiddel solvatiserer ikke nukleofilen hever energien av grunntilstanden, senker G og øker reaksjonshastigheten. ppgave 11.5 vilket produkt forventer du fra S N2 reaksjonen mellom 1-brombutan med hver av de følgende? a. NaI b. K + I - I c. -C C-Li 4

5 + CC - CC + d. N 3 + N 3 N3 +- ppgave 11.6 vilken substans i hver av følgende par er mest reaktiv som nukleofil. a. (C 3) 2N - eller (C 3) 2N (C 3) 2N - er mer nukleofil fordi den er mer basisk enn (C 3) 2N og fordi en negativt ladd nukleofil er mer nukleofil enn en nøytral nukleofil. b. (C 3) 3B eller (C 3) 3N (C 3) 3N er mer nukleofil enn (C 3) 3B fordi (C 3) 3B er en ikke-nukleofil da den ikke har ledige elektronpar. c. 2 eller 2S 2S er mer nukleofil enn 2 fordi nukleofilisiteten øker når man går ned langs en kolonne i periodesystemet. ppgave 11.7 Ranger følgende forbindelser etter deres forventede reaktivitet i S N2 reaksjoner. C 3, C 3Tos, (C 3) 3CCl, (C 3) 2CCl I dette eksemplet sammenlikner vi to effekter effekten av substratet og effekten av den utgående gruppen. Tertiære substrater er mindre reaktive enn sekundære substrater som er mindre reaktive enn primære substrater. Minst reaktiv Mest reaktiv (C 3) 3CCl <(C 3) 2CCl < C 3 < C 3Tos ppgave 11.8 rganiske løsningsmiddel som benzen, dietyleter og kloroform er verken protiske eller sterkt polare. vilken effekt vil du forvente av disse løsningsmidlene har på reaktiviteten i en S N2 reaksjon? Polare protiske løsningsmiddel stabiliserer ladning på transition state ved solvatisering og stabiliserer også nukleofilen ved hydrogenbinding. Polare aprotiske løsningsmiddel stabiliserer den ladde transition state ved solvatisering, men ikke nukleofilen ved hydrogenbinding. Siden energinivået av nukleofilen er høyere er G mindre og reaksjonen hurtigere i polare aprotiske løsningsmiddel enn i polare protiske løsningsmiddel Ikke-polare løsningsmiddel stabiliserer verken nukleofilen eller transition state. G er derfor høyere i ikke-polare løsningsmiddel enn i polare løsningsmiddel og reaksjonshastigheten er langsommere. 5

6 6. S N1 REAKSJNEN Under visse betingelser er tertiære haloalkaner mer reaktive enn primære og sekundære haloalkaner. Slike reaksjoner må foregå ved en annen mekanisme enn S N2. 7. KINETIKK I S N1 REAKSJNEN T85 Reaksjonshastigheten av et tertiært haloalkan med vann er kun avhengig av konsentrasjonen av haloalkan. Reaksjonen er av 1. orden med hastighet = k[rx] astighetsuttrykket viser at kun RX er involvert i det langsomme hastighetsbestemmende trinn. Nukleofilen er involvert i et annet hurtigere trinn. astighetsuttrykket viser at det må være minst to trinn i reaksjonen. I S N1 reaksjoner vil langsom dissosiasjon av substratet følges av hurtig reaksjon med nukleofilen. 8. STEREKJEMI I S N1 REAKSJNEN. T86 T87 En S N1 reaksjon av en enantiomer produserer et rasemisk produkt fordi S N1 reaksjonen går via et plant akiralt intermediat. Få S N1 reaksjoner gir fullstendig rasemisering. Ioneparet som dannes av den utgående gruppen og karbokationer vil noen ganger sperre den ene siden av karbokationet og angrep skjer før den utgående gruppene har diffundert bort. ppgave 11.9 vilke produkter forventer du fra reaksjonen av (S)-3-klor-3-metyloktan med eddiksyre? Vis stereokjemien i både reaktant og produkt. Cl + S + Cl - Etanat kan angripe på begge sider av det plane akirale karbokation intermediatet og resulter i en blanding av R og S enantiomere etanater. Forholdet mellom enantiomere er trolig nærme 50:50. ppgave Assigner konfigurasjon til følgende substrat og vis stereokjemien og vis identiteten til produktet du får ved S N1 reaksjon med vann. S substratet reager med vann for å danne en blanding av R og S alkoholer. Forholdet mellom enantiomere er nære 50:50 R S 2 S R 6

7 ppgave Blant de mange eksempler på S N1 reaksjoner med ufullstendig rasemisering er et eksempel rapportert av Winstein i Den optisk rene tosylatet av 2,2-dimetyl-1-fenylpropan-1-ol ([α] D = -30,3º ) ble varmet i eddiksyre for å gi det korresponderende etanat ([α] D = +5,3º ). Dersom det hadde vært fullstendig inversjon ville det optisk rene etanatet ha [α] D = +53,6º. vilken prosent rasemisering og hvilken prosent inversjon har skjedd i prosessen? Dersom prosessen hadde skjedd med fullstendig inversjon ville produktet ha spesifikk rotasjon lik +53,6º. Dersom det hadde vært fullstendig ville [α] D være lik 0. +5,3º/+53,6º = 0,099 = 9,9% 9,9% av den originale tosylate ble invertert. 90,1 % av produktet ble rasemisert. 9. KARAKTERISTISKE TREKK VED S N1 REAKSJNEN. T88 T89 Faktorer som senker G vil øke reaksjonshastigheten. Substratet Jo mer stabilt karbokationintermediat jo hurtigere er S N1 reaksjonen. Substrater i rekkefølge etter økende reaktivitet: metyl, primær, sekundære og allyl og benzyl, tertiær. Allyliske og benzyliske substrat er også reaktive i S N2 reaksjoner. Den utgående gruppen De beste utgående grupper er konjugerte baser til sterke syrer I S N1 reaksjoner kan vann være en utgående gruppen. Forandringer i nukleofilen har ingen effekt på hastigheten av S N1 reaksjoner. Forandring i løsningsmiddel. Polare løsningsmiddel (med høy dielektrisitetskonstant) øker hastigheten av S N1 reaksjoner. Polare løsningsmiddel stabiliserer karbokationet, som er intermediat, mer enn det stabiliserer reaktantene. Dette gir lavere G. Polare løsningsmiddel stabiliserer ved at løsningsmiddelmolekyl orienterer seg rundt karbokationet med den elektronrike enden mot den positive ladningen. ppsummering De beste substratene er de som danner stabile karbokation. Gode utgående grupper senker energien av den transition state som leder til karbokationet og øker derved reaksjonshastigheten. Polare løsningsmiddel stabiliserer kationet, som er intermediat, og øker reaksjonshastigheten. 7

8 ppgave Ranger følgende substanser etter deres forventede reaktivitet i S N1 reaksjoner. S N1 reaktivitet er relatert til stabilitet av karbokation. Substrat som danner de mest stabile karbokation er de mest reaktive i S N1 reaksjoner. 2C=C << C 3C 2 < C 3CC 3 < 2C=C-C-C 3 Vinylisk << primær < sekundær < allylisk. ppgave I S N1 reaksjoner reagerer 2-brombut-1-en og 1-brombut-2-en med nesten samme hastighet til tross for at det ene er et sekundært halogenid og det andre er et primært halogenid. Forklar dette. De to brombutenene danner det samme allyliske karbokation. ppgave ,2-difenyl-1-klor-tan reagerer med det nukleofile fluoridionet og trietylamin med samme hastighet, selv om den ene er nøytral og den andre er ladd forklar dette. Cl Nukleofil substitusjon av 1,2-difenyl-1-kloretan går via en S N1 mekanisme. Dette skyldes at karbokation intermediatet stabiliseres via resonans. I en S N1 reaksjon er det hastighetsbestemmende trinn dannelse av karbokationet. Alle senere trinn skjer hurtigere og påvirker ikke reaksjonshastigheten. Etter dannelse av karbokationet vil hastigheten ikke være avhengig av nukleofilen som kombinerer med karbokationet. I dette eksemplet reagerer F - og (C 3C 2) 3N med samme hastighet. ppgave Forutsi om substitusjonsreaksjonene nedenfor følger en S N1 eller S N2 mekanisme. a. Cl C 3 Cl b. Na + - SC 3 C 3 CN S 8

9 Begge substrat har allyliske grupper som kan reagere enten ved S N1 eller S N2 mekanisme. Reaksjonsmekanismen bestemmes av den utgående gruppen, løsningsmiddelet og nukleofilen. (a) Reaksjonen skjer vanligvis via en S N1 mekanisme. Cl omdanner den dårlige utgående gruppen til en utmerket utgående gruppe 2, og det polare løsningsmiddelet stabiliserer karbokation intermediatet, som er et resonansstabilisert allylisk karbokation. (b) Denne reaksjonen finner sted i et polart aprotisk løsningsmiddel og nukleofilen og den utgående gruppen er begge reaktive. Det er meget sannsynlig at reaksjonen går via en S N2 mekanisme. 10. ELIMINASJNSREAKSJNER I ALALKANER: ZAITSEVS REGEL. I tillegg til substitusjon kan en basisk nukleofil også forårsake eliminasjon av X fra et haloalkan slik at det dannes en karbon-karbon dobbeltbinding. En blanding av produkter med dobbeltbinding vil vanligvis dannes, med det produktet som er mest substituert er vanligvis hovedproduktet. Dette kalles Zaitsevs regel. Dannelse av dobbeltbindinger kan skje via flere mekanismer, men vi skal kun studere to av disse. ppgave vilke produkter forventer du fra eliminasjonsreaksjoner av følgende haloalkaner? va er hovedproduktet? a. 3-brom-2-metylpentan b. base 2-metylpent-2-en trisubstituert, major + 2-metylpent-3-en disubstituert, minor Cl base + tetrasubstituert, major trisubstituert, disubstituert, minor trisubstituert c. + major, trisubstituert minor, monosubstituert 9

10 11. E2 REAKSJNEN. T90, T91 Generelle trekk E2 reaksjoner finner sted når et haloalkan behandles med en sterk base. Reaksjonen skjer i et trinn uten intermediat. E2 reaksjoner følger 2. orden kinetikk E2 reaksjoner skjer alltid med periplanar geometri. Periplanar geometri er nødvendig fordi sp 3 orbitaler i reaktanten må overlappe dersom de skal bli π-orbitaler i produktet. Anti periplanar geometri foretrekkes fordi det tillater at substituentene i de to reagerende karbonatomene står staggered i forhold til hverandre. Syn periplanar geometri har man kun dersom anti periplanar geometri ikke er mulig. Perferanse for anti periplanar geometri resulterer i dannelse av dobbelbinding med spesifikk E,Z konformasjon. ppgave vilken stereokjemi forventer du fra alkenet som fås ved E2 eliminasjon av (1R,2R)-1,2-dibrom- 1,2-difenyletan? Tegn Newman projeksjoner av den reagerende konformasjon. Ph Ph Ph Ph Ph Ph Alkenet som er produkt er (Z)-1-brom-1,2-difenyleten ppgave vilken stereokjemi forventer du fra det trisubstituerete alken som fås ved E2 eliminasjon av følgende haloalkan ved behandling med K. C 3 C 2 C 3 3 C C 3 C 2 C 3 3 C 3 C C 2 C 3 C ELIMINASJNS REAKSJNER G SYKLEKSAN KNFRMASJNER Kjemien i substituerte sykloheksaner kontrolleres av deres konformasjoner. Preferanse for antiperiplanar geometri for E2 reaksjoner kan imøtekommes kun dersom atomene som elimineres står trans diaksialt. trans-1-klor-2-isopropylsykloheksan reagerer 200 ganger hurtigere enn cis-1-klor-2-isopropylsykloheksan. I trans-1-klor-2-isopropylsykloheksan er gruppene som skal elimineres trans diaksiale i den mest gunstige posisjonen og Zaitsev produktet dannes. I cis-1-klor-2-isopropyl-sykloheksan må man gå via en konformer med høyere energi og non- Zatisev produktet dannes. 10

11 ppgave vilken isomer forventer at hurtigst undergår E2 eliminasjon reaksjon, trans-1-brom-4-tertbutylsykloheksan eller cis-1-brom-4-tert-butylsykloheksan? Tegn hvert av molekylene i dets mest stabile stolkonformasjon og begrunn svaret. (C 3 ) 3 C (C 3 ) 3 C Den mest stabile konformasjon av hver av de to isomere er avbildet ovenfor. Den store tertbutylgruppen er ekvatorial i den mest stabile konformasjonen. Cis isomeren reagerer hurtigere under E2 betingelser fordi og står i anti periplanar stilling som favoriserer E2 eliminasjon. 13. DEUTERIUM ISTP EFFEKTEN. I en reaksjon der en C- binding spaltes i det hastighetsbestemmende trinnet vil reaksjonshastigheten avta når -D byttes ut med -. Denne effekten observeres i E2 reaksjoner og disse reaksjonene må derfor involvere at en C- binding brytes i det hastighetsbestemmende trinnet 14. E1 REAKSJNEN. En E1 reaksjon vil finne sted når intermediat karbokationet i en S N1 taper + slik at det dannes en C=C binding. E1 reaksjoner skjer vanligvis i konkurranse med S N1 reaksjoner. E1 reaksjoner viser 1. orden kinetikk. De er ingen geometriske krav til gruppene som skal elimineres og det mest stabile Zaitsev produktet dannes. Deuteriumisotopeffekten observeres ikke. Dette viser at C- bindinger brytes etter det hastighetsbestemmende trinnet. 15. PPSUMMERING AV REAKTIVITET: S N1 S N2 E1 G E2. Primære haloalkaner S N2 reaksjoner vil vanligvis observeres. E2 reaksjoner finner sted dersom sterke og voluminøse baser benyttes. Sekundære haloalkaner S N2 og E2 reaksjoner konkurrerer Sterke baser promoterer E2 eliminasjon. 11

12 Sekundære haloalkaner (spesielt allyliske og benzyliske halogenider) kan reagere ved S N1 og E1 mekanismer dersom det benyttes en svakt basisk nukleofil og et protisk løsningsmiddel. Tertiære haloalkaner. Under basiske betingelser favoriseres E2 eliminasjon. S N1 og E1 produkter dannes under ikke-basiske betingelser. ppgave Avgjør for hver av følgende reaksjoner om de mest sannsynlig er S N1, S N2, E1 eller E2: a + NaN N brombutan 1-azidbutan Reaksjonen skjer via en S N2 mekanisme fordi substratet er primært, nukleofilen er ikke-basisk og produktet er et substitusjonsprodukt. b. Cl 3-klorpentan + K Dette er en E2 reaksjon da et sekundært halogenid reagerer med en sterk base for å gi et eliminasjonsprodukt. c. Cl + C 3 C 16. SUBSTITUSJNSREAKSJNER I SYNTESE. Alkylering av acetylid anioner er en S N2 reaksjon. E2 produkter dannes dersom substratet er et sekundært eller tertiært haloalkan. Fremstilling av haloalkaner fra alkoholer og X. Reaksjoner med tertiære alkoholer skjer via en S N1 mekanisme. Reaksjon med sekundære og primære alkoholer skjer via en S N2 mekanisme. Fremstilling av alkylbromider fra alkoholer og P 3. P 3 omdanner en dårlig (-) utgående gruppe til en god utgående gruppe som kan erstattes av

b. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner.

b. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner. 11.25 i 5. utgave og 11.25 i 6. utgave a. Hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner påvirkes av bruk av polare løsningsmidler. Hastigheten S N 1 reaksjon øker fordi polare løsningsmidler stabiliserer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres

Detaljer

KAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL.

KAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL. KAPITEL 22. SUBSTITUSJNSREAKSJNER α TIL KARBNYL. 1. KET-ENL TAUTMERI Karbonylforbindelser med hydrogen bundet til α-karbonatomer er i likevekt med de korresponderende alkoholer. Likevekten kalles tautomeri

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

KAPITEL 9. STEREOKJEMI.

KAPITEL 9. STEREOKJEMI. KAPITEL 9. STEREOKJEMI. 1. ENANTIOMERE OG DET TETRAEDERISKE KARBONATOMET. T65, T66, T67 Når fire ulike grupper er bundet til et karbonatom er to forskjellige plasseringer mulig. Disse to måtene å plassere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet

Detaljer

OPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).

OPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Christer L. Øpstad 47 62 33 09 (mobil), 73 59 6 99 Institutt for kjemi, Realfagbygget Faglærer:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 11. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK Institutt for kjemi Eksamensoppgave i TKJ4102 rganisk kjemi GK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen Tlf.: 988 43 559 mobil, 73 59 62 56 kontor Eksamensdato: 4. desember 2013

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Alkylhalider Sn1- og Sn2- reaktivitet

Alkylhalider Sn1- og Sn2- reaktivitet Alkylhalider Sn1- og Sn2- reaktivitet Anders Leirpoll Sammendrag 1 Innhold 1 Formål... 2 2 Teori... 2 3 Fysikalske data... 3 4 Eksperimentelt... 5 5 Resultater... 6 5.1 Teoretisk utbytte... Feil! Bokmerke

Detaljer

Eksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008

Eksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008 Eksamen TKJ4111-2008 TKJ 4111- Vår 2008 7 6 5 4 Ex juni 2008 3 2 1 0 A B C D E F ppgave 1-2008 Angi reaksjonsbetingelser (base, løsningsmiddel, etc) og mekanisme for fremstilling av produktene 1a og 1b

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til organisk kjemi... 13 Introduksjon... 13 1.1 Hva er organisk kjemi?... 14 1.2 Hvorfor er organisk kjemi så viktig?... 15 1.3 Karbons unike bindingsdannelse... 19

Detaljer

OPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).

OPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). PPGAVE 1 A) vilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). side 1 av 5 B) Angi strukturen og konfigurasjonen til (1R, 2S)-syklopentadiol og (1R, 2R)- syklopentadiol.

Detaljer

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, Realfagbygget Professor : Vassilia Partali 73 52 55 38 906 48 70 (mobil) jelpemidler:

Detaljer

Oppgave 1. Oppgave 2.

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 1. a. Tegn strukturformler for følgende forbindelser: (i) 4-aminobenzosyre (ii) -fenylbenzamid (iii) pentannitril (iv) propanal hydrazon. b. Tegn en ewman projeksjon langs bindingen C2 -C3 for

Detaljer

Gjennomgang av mekanismer i organisk gk

Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Audun Formo Buene Institutt for kjemi 21. november 2013 2 Innhold Innledning Motivasjon Mekanismer Diels Alder S N 1 eller E1 eller S N 2 eller E2??? Addisjonsreaksjoner

Detaljer

Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001

Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001 \~ -~ Fag: Organisk kjemi Fagnr: LO 424 K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Dato: 7. juni 2001 Eksamensoppgaven Antall sider: 4 Antall består av oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler: Eksamenstid,

Detaljer

(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren.

(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren. Løsningsforslag til eksamen i rganisk kjemi 9. desember 1998 side 1 Løsningsforslag. 1a. N l 1b ksidasjon med osmiumtetraoksid eller kaliumpermangant omdanner alkener til 1,2-dioler. De to hydroksylgruppene

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I

Eksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I Institutt for Kjemi Eksamensoppgave i TKJ4150 rganisk syntese I Faglig kontakt under eksamen: Anne Fiksdahl Tlf.: 73594094 Eksamensdato: 19/5-2015 Eksamenstid (fra-til): 9-13 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Oppgave 1. (isononyl 7-metyloktyl) b. Tegn og navngi alle isomere alkener med molekylformel C5H10.

Oppgave 1. (isononyl 7-metyloktyl) b. Tegn og navngi alle isomere alkener med molekylformel C5H10. ppgave 1. a. Ftalsyre har formel som vist nedenfor. Ftalater har lenge blitt brukt som mykgjørere i plastikk. Tegn strukturen av følgende fire helseskadelige ftalater: di(2-etylheksyl)ftalat, bensyl butyl

Detaljer

TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter

TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter 1 TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150 Examen TKJ4111 vår 2010 12 Antall studenter 10 8 6 4 2 Series1 0 A B C D E F Karakter ppgave 1-2010 Nedenfor er vist de første steg i syntese

Detaljer

KAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER.

KAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER. KAPITEL 17. ALKLER G FENLER. 1. NAVNSETTING AV ALKLER G FENLER Alkoholer klassifiseres som primære, sekundære eller tertiære avhengig av antall organiske grupper bundet til karbonet som bærer. Regler for

Detaljer

Eksamen Host Oppgave 1 (20 poeng)

Eksamen Host Oppgave 1 (20 poeng) C va er den sterkeste syre i en løsning av metanol med smà mengder 2S4? c) vilket trinn er hastighetsbetemmende? Tegn perspektivformler og Newman projeksjonsformler for gauche og anti konformasjonene til

Detaljer

Fakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. :

Fakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : NTNU biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for kjemi og Institutt for kjemi Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: 735 96203 Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : Side 1 (av

Detaljer

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne NRGES TEKNISK- side 1 av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, Realfagbygget Første amanuensis :Vassilia Partali : 73 59 62 09 90 64 87

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt TKJ4111: Kap. 10 del 4: eaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt C&SB kap. 10 del 4: Versjon: 11.09.2014 Forelesning: Bård elge off C&SB,Kap 10, del 4 1 O O O adikal kjemi: Kjemisk nytte: Polymerisering

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

Løsninger eksamensoppgaver TKJ

Løsninger eksamensoppgaver TKJ Løsninger eksamensoppgaver TKJ4111-2009 Karakterer TKJ 4111 2009 5 4 Antall studenter 3 2 Series1 1 0 A B C D E F Karakter 1 Oppgave 1 a) Angi det mest sure proton i hver forbindelse: 2 Oppgave 1b) Ranger

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI TU orges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (9) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203 (evt.

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. juni 2011 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ØGSKLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: rganisk- og næringsmiddelkjemi Fagnummer: F130N Eksamensdato: 14.05.2002 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1N. Vekttall: 3 Faglærer(e):

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (5) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

Fakultet for. Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: (evt ) Institutt for kjemi, Realfagbygg, tel Stud nr.

Fakultet for. Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: (evt ) Institutt for kjemi, Realfagbygg, tel Stud nr. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (av 6) Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: 735 96203 (evt.91375546) Institutt for

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (av 12) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p)

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p) NGES TEKNISK- NATUVITENSKAPEIGE UNIVESITET INSTITUTT F GANISK KJEMI ØSNINGSFSAG EKSAMEN I TKJ4135 GANISK SYNTESE VK Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl. 9.00-13.00 (TTA 100 p) ppgave 1. (16p x 2 = 32p) Svar ja

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (9) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag 1a 1b De tre sp 3 -hybridiserte C-H bindingene i metylester-gruppen har strekk frekvenser i det ordinære området (under 3000 cm -1 ) for alifatisk C-H strekk. De to siste

Detaljer

KAPITEL 16. KJEMIEN TIL BENZEN: ELEKTROFIL AROMATISK SUBSTITUSJON.

KAPITEL 16. KJEMIEN TIL BENZEN: ELEKTROFIL AROMATISK SUBSTITUSJON. KAPITL 16. KJMI TIL BZ: LKTRFIL ARMATISK SUBSTITUSJ. 1. BRMRIG AV ARMATISK RIGR T127 Kjennetegn ved elektrofile aromatiske substitusjonsreaksjoner. π-elektronene er årsak til at aromatiske ringer er nukleofiler.

Detaljer

Løsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK

Løsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK orges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for kjemi Løsninger:EKSAME I EME TKJ4111 RGAISK KJEMI VK Faglig kontakt under eksamen: Bård elge off Tlf: 73593973 Eksamensdato: 21. mai 2007 Eksamenstid:

Detaljer

KJM2600-Laboratorieoppgave 2

KJM2600-Laboratorieoppgave 2 KJM2600-Laboratorieoppgave 2 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 12. mars 2015 1 Hensikt Utdypning av kvantekjemiske begreper ved hjelp av Hückelberegninger. 2 Teori Hückel-teorien bruker den tidsuavhengige

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

Eksamen i TKJ4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

Eksamen i TKJ4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI Institutt for Kjemi Eksamen i TKJ4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI Faglig kontakt under eksamen: 1. Amanuensis Odd R. Gautun Tlf.: 73 59 41 01 Eksamensdato: Lørdag 14. desember 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon

C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon Del 1 Versjon: 07.10.2014 Bård Helge Hoff C&SB kap 11, del 1 1 Introduksjon Kap 11 del 1 Elektrofil aromatisk substitusjon:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. januar 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

NORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene.

NORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene. NORGES TEKNISK side 1 av 6 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITU1T FOR KJEMI lnstitutt for kjemi, Realfagbygget Fagl~rer: Professor Vassilia Partali Kontaktperson i eksamensdag: Dr. Susana Gonzalez tel:

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

KJM3000 H-2018 løsningsforslag

KJM3000 H-2018 løsningsforslag KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler

Detaljer

S N 2-reaksjon. Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.

S N 2-reaksjon. Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe. FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Våren 2012 Kjemisk fysikk Løsningsforslag til Øving 2 S N 2-reaksjon. 2. a) Flate med konstant elektrontetthet for molekylet ClCH 3 : Dette gir ingen informasjon

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. juni 2016 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe. FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Våren 2016 Molekylfysikk Løsningsforslag til Øving 13 S N 2-reaksjon. 2. a) Flate med konstant elektrontetthet for molekylet ClC3: Dette gir ingen informasjon om

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

Bokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R.

Bokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R. Tif: 73594101 1. Amanuensis Odd R. Gautun Kontaktperson: NTNU lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider Sensuren faller 8. januar 2010 Hjelpernidler: Godkjent lommekalkulator er tillatt. Bruk av andre elektroniske

Detaljer

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng, I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl

Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) I hele denne oppgaven ser vi bort fra overspenning

Detaljer

FY1006 Innføring i kvantefysikk og TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2009 Kjemisk fysikk Øving 2 Innleveringsfrist: Mandag

FY1006 Innføring i kvantefysikk og TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2009 Kjemisk fysikk Øving 2 Innleveringsfrist: Mandag FY1006 Innføring i kvantefysikk og TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2009 Kjemisk fysikk Øving 2 Innleveringsfrist: Mandag 04.05.09 S N 2-reaksjon. Innledning En lang rekke kjemiske reaksjoner

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (11) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B 1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Norsk finale Fasit

Norsk finale Fasit Kjemi L Norsk finale 2019 Fasit ppgave 1 (20 poeng) 1) B 2) A 3) A 4) D 5) B 6) C 7) A 8) D 9) D 10) C ppgave 2 (12 poeng) a) Forbindelse A er fluorbenzen. Strukturen er gitt i figuren over. b) Forbindelse

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 11. desember 2009 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 13.desember 2011 Tid : 09:00-15:00 Sted : Adm.bygget B154 og aud.max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp"

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan

Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Anders Leirpoll I forsøket ble det utført syrekatalysert dehydrering av sykloheksanol. Produktet var sykloheksen og ble testet for renhet med bromvann og Jones

Detaljer

Eksamen i TKJ4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI. Målform/språk: Bokmål Antall sider: Antall sider vedlegg: Kontrollert av:

Eksamen i TKJ4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI. Målform/språk: Bokmål Antall sider: Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Institutt for Kjemi «FASIT» Eksamen i TKJ4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI Faglig kontakt under eksamen: 1. Amanuensis Odd R. Gautun Tlf.: 73 59 41 01 Eksamensdato: Lørdag 14. desember 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Avdelingfor ingen iøru tdan n ing

Avdelingfor ingen iøru tdan n ing Avdelingfr ingen iøru tdan n ing Fag: Organisk kjemi Fagnr: LO 424 K Faglig veileder: Hanne Thmassen Gruppe(r): lka Eksamensppgaven består av Tillatte hjelpemidlei Dat: (')(;, OS'.. O I Eksamenstid, fra

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Onsdag 26. februar 2014 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Administrasjonsbygget B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel

Detaljer

Eksamen i fag TKJ41O2 o, TKJ 9100 Organisk kjemi-grunnkurs

Eksamen i fag TKJ41O2 o, TKJ 9100 Organisk kjemi-grunnkurs Institutt for kjemi NTNU Kontaktperson: Professor Per Carisen Tif: 73 59 39 68 Eksamen i fag TKJ41O2 o, TKJ 9100 Organisk kjemi-grunnkurs 3. Desember 2010 kl. 0900-13.00 Bokmål Tillatte hjelpemidler: Besvarelsen:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. juni 2016 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 3 sider

Detaljer