- Orientering om ny organisasjonsplan v/ Rådmannen

Transkript

1 Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Formannskapet Møtedato Møtestad kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 17: Orientering om ny organisasjonsplan v/ Rådmannen - Orientering om boligbyggeplan - Drøftingssak om ny idrettshall på Husnes Forfall skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune side 1

2 SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2016/37 Budsjettrevisjon juni PS 2016/38 Tertialrapport PS 2016/39 Kommunal lånegaranti - Rosendal Samfunnshus PS 2016/40 Ny Opsangerveg PS 2016/41 Forslag til fordeling av midlar til særskilte miljøtiltak i jordbruket (SMIL) PS 2016/42 Løyving av midlar frå Fiskefondet våren 2016 PS 2016/43 Salsløyve og tilvirkningsløyve for alkoholhaldig drikk Omvikdalen - Mykle Mikrobryggeri Kvinnherad kommune side 1

3 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/37 Formannskapet Budsjettrevisjon juni Innstilling frå rådmannen: 1. Skatteanslaget vert auka med kr. 2,5 mill. 2. Løyvinga til TTBU vert auka med kr. 2,5 mill. 3. Inntekt frå konsesjonsstraum vert sett ned med kr. 4 mill. 4. Kostnadane med pensjon vert sett ned med kr. 4 mill. 5. Investeringsbudsjettet vert endra som vist i rekneark i tertialrapporten. Nytt låneopptak kr.61,5 mill. Saksutgreiing: Rådmannen syner til Tertialrapport Rådmannen ynskjer ikkje at organisasjonen i framtida skal ha budsjettrevisjonar på drift. Tildelt ramme for året skal haldast. Tertialrapporten syner at det er utfordringar på desse verksemdene: TTBU NAV Bygg Barnehagar Rådmannen vil rå til at det vert gitt ei tilleggsløyving til TTBU grunna dei problema dei står ovafor på barnevern, fosterheimar og mottak av mindreårige flyktningar. Auka løyving kr. 2, 5 mill. Dei utfordringane som finst i dei andre verksemdene må verksemdene sjølv rydda opp i. Problema for barnehagane vert det oppvekstsektoren som skal løysa. Signal i kommuneøkonomiproposisjonen tilseier at skatteanslaget/ inntektsutjamninga kan aukast med kr. 1,5 mill. Som vist i tertialrapporten er skatteinngangen så langt i 2016 god, og rådmannen rår til å auka skatteanslaget med ytterlegare kr. 1 mill i høve til regjeringa sitt anslag. Kvinnherad kommune side 1

4 Grunna låg straumprisen må ein setja ned budsjettet for inntekt frå konsesjonsstraum ytterlegare. Ein rår til å setja ned posten med kr. 4 mill. frå kr. 20 mill. til kr. 16 mill. Pensjonskostnader. Kommunen har budsjettert med kr 9,0 mill. i amortisert premieavvik i Dette er tilbakeførte kostnader for inntektsført premiavvik tidlegare år. Dei faktiske pensjonskostnadane for 2016 kan sjå ut til å bli lågare enn det vi har budsjettert med i 2016 (lågare lønsvekst, g-regulering). Vi vil foreslå ei tilbakeføring av kr 4,0 mill. i pensjonskostnader for Investeringar. Investeringsbudsjettet vert endra slik det går fram av vedlagte rekneark. Dei endringane ein legg opp til er stort sett å overføra unytta midlar frå 2015-rekneskapen til Det dreier seg totalt om kr. 61,5 mill. som må lånefinansierast. Rådmannen legg inn ei tilleggsløyving på kr. 2,2 mill. for sluttføring av Rosendal kai/ utomhusanlegg Folgefonnsenteret. Verksemdsleiar skriv: Dette prosjektet har pr i dag ei overskriding på kr ,-. Då vi bygde ny «Kai Rosendal», vart prosjektet redusert. Dvs. løyving av øk. midlar til ferdiggjering av forlenga kaifront fram forbi nytt Folgefonnsenter vart utsett. Det er viktig at dette arbeidet no vert gjort i samband med ferdiggjering av Folgefonnsenteret. Ber om at det i budsjettrevisjonen vert løyvd 2,2 mill. NOK som inndekning overskriding samt ferdigjering kai og utomhusareal Folgefonnsenteret. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 2 Kvinnherad kommune

5 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/38 Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport Innstilling frå rådmannen: Kommunestyret tar Tertilarapport til orientering. Saksutgreiing: Syner til vedlagte rapport Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: tertial 2016 AB Kvinnherad kommune side 1

6 Kvinnherad kommune Rådmannen Dato: Rapporteringsperiode tertial

7 ~ 2 ~ INNHALD 1. Rådmannen sine merknader Økonomisk utvikling i kommunen Inntekter Brutto rekneskap 1.tertial Oppvekst Skulane Barnehagane Sonene i Pleie og omsorg Tiltak og tenester barn og unge NAV Helse og rehabilitering Samfunnsutvikling Brann, Bygg og Eigedom Kommunalteknikk Kultur og fritid Fellestenester Politikk Kyrkja og andre trussamfunn Investeringsrekneskap Lånesituasjonen Skatt og eigedomsskatt Likviditet Kvinnherad kommune sitt Kraftfond Konsesjonsstraum Verksemder - oppvekstsenter skule barnehage Halsnøy Oppvekstsenter Bringedalsbygda Nordsido Oppvekstområde Uskedalen Oppvekstsenter Åkra Oppvekstsenter Omvikdalen Oppvekstsenter Skarveland skule Malmanger Oppvekstsenter Valen Skule Sunde oppvekstsenter Undarheim skule...30 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

8 ~ 3 ~ Rosendal Ungdomsskule Øyatun Ungdomsskule Husnes Ungdomsskule Husnes Barnehagesenter Fellesutgifter skule og barnehage Verksemder - pleie og omsorg Halsnøysona Husnessona Herøysund kompetansesenter Rosendalssona...36 Rådmannen vil dokumentere driftssituasjonen per 01. mai 2016 på dei einskilde verksemdene i organisasjonen. Neste tertialrapport vil verta sett opp etter den nye organisasjonen og vil bli rapportert på sektornivå. I denne rapporten vert dei einskilde verksemdene sin situasjon vist som vedlegg i punkt 10 og 11. I denne oversikta vert vidarefører at resultatet for kvar eining vert vist som ein prosent av perioden på 4 mnd samanlikna med same peiode i På dei viktigaste områda (artane) har ein no periodisert tala utifrå erfaringstal frå tidlegare år. Forbruket vil da alltid verta samanlikna med 100 %. Rådmannen vil igjen presisere at ein kommune som Kvinnherad med store ekstrainntekter ikkje skal ha problem med å halda eit driftsbudsjettet som på mange områder er mykje større enn kommunar vi kan samanlikna oss med. Ein tertialrapport skal berre i heilt spesielle høve gje som resultat budsjettendringar på verksemdsnivå. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

9 ~ 4 ~ 2.1. Inntekter Regnskapsskjema 1A - Drift Rekneskap 2016 Budsjett 2016 % Rekneskap 2015 Budsjett 2015 % Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (oml) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (om) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindref Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger ## Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Til fordeling drift korrigert Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skatt på inntekt og formue inneheld inntektsutjamning. Kommunen får kompensert 60% av skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Kompensasjonen kjem 2 mnd på etterskot. Omvendt ved skatteinntekter over landsgjennomsnittet. Så langt i år har Kvinnherad fått ei negativ utjamning på 2,8 mill. Totalt i fjor var inntektsutjamning kr 8,3 mill. Rammetilskot blir betalt ut 10 gonger pr. år. (Ikkje i august og desember.) Andre direkte eller indirekte skattar inneheld konsesjonsavgift. Denne vert betalt ut i desember. Andre generelle statstilskot inneheld tilskot til ressurskrevjande brukarar. Dette er inntekter som enno ikkje er ført. I fjor vart dette beløpet inntektsført med kr 21,5 mill. Utbytte frå Kvinnherad Energi er i 2014 budsjettert med kr 9,0 mill. (ikkje inntektsført). Avdrag lån vert utgiftsført opp til budsjettert beløp ved årsavslutning (kontrollert mot minsteavdrag). Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

10 ~ 5 ~ Økonomisk oversikt - drift 1. Tertial Rekneskap 2016 Budsjett 2016 % Rekneskap 2015 Budsjett 2015 % Økonomisk oversikt - drift 1. Tertial Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (oml) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (oml) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

11 ~ 6 ~ 2.2. Brutto rekneskap 1.tertial Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % KOMMUNEN TOTALT , ,46 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,38 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,39 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,96 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,25 OVERFØRINGER , ,63 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJONER , ,68 SALGSINNTEKTER , ,43 REFUSJONER , ,26 OVERFØRINGER , ,49 Kommunen si totale drift etter 1. termin syner eit overforbruk på 2,4 % eller kring 7,3 mill. Dette er betre enn 2015, men ikkje akseptabelt. Ein må på einskilde verksemder gjera endringar i resten av 2016 for å komme i balanse. Det er nedanfor freista å forklara avviket og samstundes syna kva som vert gjort for å skape balanse. For nokre verksemder er det uforutsette kostnader/ manglande inntekter som skapar problemet og ein må vurdera i budsjettrevisjonen å finne moglege tilleggsløyvingar. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

12 ~ 7 ~ 3. Oppvekst 3.1. Skulane Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % SKULENE , ,31 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,67 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,50 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,08 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,60 OVERFØRINGER , ,00 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,18 REFUSJONER , ,45 OVERFØRINGER , ,00 Skuledelen av oppvekst har so langt god kontroll på situasjonen med eit forbruk på 93.3 %. På fellesutgifter skule er det sett av reserverte løyvingar som ikkje er fordelte og i tillegg har ein no inntektsført 2 mill.kr. som har kommet i tilskot frå Utdanningsdirektoratet til tidlegtiltak i skulen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

13 ~ 8 ~ 3.2. Barnehagane BARNEHAGANE Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbru k i % , ,00 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,30 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,02 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,55 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,63 OVERFØRINGER , ,42 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJONER 0 0 0, ,00 SALGSINNTEKTER , ,74 REFUSJONER , ,31 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kommunen sine overføringar til private barnehagar var i 2015 kr.43,5 mill. ( budsjett kr.44,3 mill). I 2016 er no kostnaden berekna kr.45,2 mill ( kr.42,3 i budsjett). Det er ikkje mogleg for dei kommunale barnehagane å redusera drifta av betyding for å skapa balanse i budsjettet, men ein må vera klar over at nivået på drifta av dei kommunale avdelingane skaper ( direkte) nivået på overføringane til dei private. Fortsatt sliter dei kommunale barnehagane med å halde lønsbudsjetta og rådmannen er bekymra for dei endelege rekneskapstala for Foreldrebetalinga vil bli mindre enn budsjett da det er innført ulike reduksjonar for dei med lav inntektbåde mindre betaling og gratis kjernetid. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

14 ~ 9 ~ 3.3. Sonene i Pleie og omsorg SONENE I PLEIE OG OMSORG Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % , ,30 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,72 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,83 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,61 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,02 OVERFØRINGER , ,05 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJONER , ,61 SALGSINNTEKTER , ,82 REFUSJONER , ,17 OVERFØRINGER , ,04 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 På dette området, som utgjer ein stor del av kommunen si totale drift, er situasjonen betre enn på fleire år. Lønsbudsjettet ser så langt ut til å halda og inntektene er over budsjettet. Rosendalssona må ordna driftsbudsjettet slik det går fram av punkt Den totale verksemda vil ved hjelp av midlar på felleskonto for sonene og meirinntekter frå ressurskrevjande brukarar kunna gå i balanse. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

15 ~ 10 ~ 3.4. Tiltak og tenester barn og unge TILTAK OG TENESTER BARN OG UNGE Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % , ,53 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,55 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,05 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,95 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,31 OVERFØRINGER , ,16 SALGSINNTEKTER , ,54 REFUSJONER , ,30 OVERFØRINGER , ,00 TTBU har i 2016 opplevd eit samanfall av ekstra kostnader knytt særleg til ressurskrevjande brukarar og fosterheimar. Det manglar ein del refusjonar for ressurskrevjande brukarar. Ein vil også kunne få mindre kostnader når brukarar vert overført til tiltak for vaksne i løpet av året. På barnevernet har ein også refusjonar som vil kome og i tillegg: Høgt forbruk på opphaldsutgifter: Fylkesnemndsaker og rettssaker. Kompetanseheving/kurs for tilsette. På grunn av auke i akuttvurderingar, akuttplasseringar og fosterheimsplasseringar, aukar forbruket på dette ansvaret. Desse sakene utløyser store kostnader, og er vanskeleg å budsjettere med. Det er ikkje alltid ei plassering blir varig, men det medfører uansett kostnader både til løn og naudsynt utstyr i den første fasen etter plassering Tendensen til at refusjonsordningane i høve styrking av fosterheim blir strama inn, held fram. Det betyr at utgiftene til kommunen blir høgare, og inntekta ein har hatt gjennom refusjon frå det statlege barnevernet minkar. Vi har ikkje motteke så mykje i refusjon, som vi har budsjettert med. Kvinnherad kommune skal ta i mot 15 einslege mindreårige flyktningar i I tillegg er det oppretta eit asylmottak, og kommunen skal busetje eit høgare tal flyktningar enn det som har vore tidlegare. Dette vil føre til auka oppgåver og behov for ekstra ressursar ved alle tenestene våre. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

16 ~ 11 ~ Det er ikkje lagt inn ressursar til drift av bufellesskapa i budsjettet for Det er ein del refusjonsordningar som er knytt til dei einslege mindreårige, men desse tilskota dekker ikkje kommunen sine utgifter fullt ut. Med mange tiltak som det er vanskeleg å budsjettera må ein freista å finna ekstramidler til TTBU ved budsjettrevisjonen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

17 ~ 12 ~ 3.5. NAV Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % NAV , ,64 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,59 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,96 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,59 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,97 OVERFØRINGER , ,13 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,65 SALGSINNTEKTER , ,80 REFUSJONER , ,29 OVERFØRINGER , ,04 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 NAV ser ut til å ha store innsparingar, men diverre er ikkje det rett. Syner til det som står under punkt 3.8 om husleige. NAV og BBE må sjølv ordna opp i dette. I tillegg har ein motteke tilskot til vidare utlån som er ført som overføringsinntekter, mens dei skal betalast vidare til folk som m.a. søkjer utbetringstilskot. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

18 ~ 13 ~ 3.6. Helse og rehabilitering Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk HELSE OG 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % REHABILITERING , ,90 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,74 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,15 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,02 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,45 OVERFØRINGER , ,94 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,64 REFUSJONER , ,10 OVERFØRINGER , ,00 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Her manglar ein både fastlønstilskot og leigeinntekter som vert ført i 2.termin. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

19 ~ 14 ~ 3.7. Samfunnsutvikling Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SAMFUNNSUTVIKLING , ,07 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,12 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,77 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,65 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,52 OVERFØRINGER , ,01 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,45 SALGSINNTEKTER , ,64 REFUSJONER , ,36 OVERFØRINGER , ,75 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Samfunnsutvikling fekk på same vis som andre verksemder ei nedskjering i driftsbudsjettet for Verksemda gir no uttrykk for store problem med å få unna byggesakene, og skriv i sine kommentarar at dei treng å styrkja budsjettet med kr slik at dei kan tilsetja ny byggjesaksbehandlar i fast 100% stilling frå Rådmannen meiner at verksemda må løyse dette innafor gjeldande budsjettramme. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

20 ~ 15 ~ 3.8. Brann, Bygg og Eigedom VERKSEMD FOR Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk BRANN, BYGG OG 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % EIGEDOM , ,45 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,86 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,02 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,54 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,15 OVERFØRINGER , ,94 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,04 REFUSJONER , ,40 OVERFØRINGER , ,00 Her er det ein del utfordringar. Kommunestyret vedtok i des.2015 punkt 19 i budsjettvedtaket for 2016 står det: 19. Alle husleiger blir auka i tråd med konsumprisindeksen. I tillegg skal husleigene vere identiske når husværa overstig 100 m2. For vanskelegstilte, minstepensjonistar og unge uføre er husleiga eks. straum sett til maks kr ,- kr pr. månad. For par som begge er vanskelegstilte, minstepensjonistar eller unge uføre er maks husleige eks. straum sett til 7 000,- kr pr. månad. Inndekning av differanse mellom gjengs husleige og subsidiert husleige vert inn dekt over NAV budsjett. Denne differansen er berekna til kr.2,4 mill. på årsbasis. Problemet er at Bygg/Brann/Eigedom har budsjettert med at dei skal få ein kompensasjon frå NAV, mens NAV diverre ikkje har budsjettert med tilsvarande overføring. Denne problematikken er ikkje åleine forklaringa på dei svake tala verksemda har i 1.termin Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

21 ~ 16 ~ 3.9 Kommunalteknikk Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % KOMMUNAL TEKNIKK , ,46 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,69 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,05 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,39 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,30 OVERFØRINGER , ,41 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,80 REFUSJONER , ,00 OVERFØRINGER 0 0 0, ,00 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Denne verksemda har store ansvar som er sjølvfinansierande, og difor påverkar ikkje tala her i særleg grad kommunen si drift. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

22 ~ 17 ~ 3.10 Kultur og fritid Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % KULTUR OG FRITID , ,48 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,92 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,35 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,70 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,68 OVERFØRINGER , ,59 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,57 REFUSJONER , ,77 OVERFØRINGER , ,97 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,27 Nokre av den store overskridinga skuldast tilskot til Besøkssenter Baroniet Rosendal (kr.1 mill. som var budsjettert som investering) og driftstilskot til Baroniet som allereie er utbetalt for Grunna bortfall av intern fakturering ( kommunal bruk ) er det svikt i leigeinntekter. Stipulert til kr Vaksenopplæringa har usikker drift grunna elevtilgangen og dermed usikre inntekter. Ansvaret omfattar: Norskundervising til arbeidsinnvandrar, flyktningar og asylnorsk. Introtilskotet vert ført på Flyktningstenesta ( NAV ). Eit overslag, slik vi ser drifta i dag, syner at ansvaret er underbudsjettert med om lag med 2,5 mill kr. Auke i elevtalet vil føra til auka statlege tilskot, men og auke i lønsbudsjettet. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

23 ~ 18 ~ Fellestenester Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % FELLESTENESTER , ,24 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,32 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,74 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,54 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,28 OVERFØRINGER , ,09 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,14 REFUSJONER , ,20 OVERFØRINGER , ,31 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , , Politikk Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % POLITIKK , ,76 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,53 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,67 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,04 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,39 SALGSINNTEKTER , ,00 REFUSJONER , ,00 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

24 ~ 19 ~ Kyrkja og andre trussamfunn Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk KYRKJA OG ANDRE 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % TRUSSAMFUNN , ,22 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,00 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,22 Tilskottet blir utbetalt etter budsjett. Etter nye regelverk for budsjettering av investeringar skal ubrukte midlar frå 2015 verte ført som budsjettendringar alternativt overført til økonomiplanen for I oppstillingane nedafor syner den siste kolonnen den budsjettsummen som verksemdene reknar med å bruke i Den gule kolonnen er det som er brukt pr. 1 tertial I 1.tertial lånte Kvinnherad kommune kr.9 mill. til dekking av budsjetterte løyvingar som det ikkje var ubrukte lånemidlar til. Ved nytt låneopptak på kr.61,5 mill. vil låneopptak for 2016 verte kr. 70,5 mill. 50 VATN Rest løyving Regnskap Budsjett Overført Omdisp. Budsjett Revidert Totalt ub øk.plan Meir fin. endring Bud.16 VATN UTBYGGING GENERELT NYE VA LEIDNINGAR OPSANGERVEGEN TILTAK SVARTAVATNET HUSNES VASSFORSYNING ÅRSNES VASSLEIDNING FOSSBERG-BARONIET TILTAK NEDSLAGSFELT VARALDSØY TILTAK NEDSLAGSFELT HERØYSUND AUKA KAPASITET HUSNES VBA OVERFØRINGSL.SANDVOLL - VALEN TILTAK MATRE VASSVERK NY PUMPELEIDNING TOFTEVÅGEN NYTT HØGDEBASSENG ØLVE NYTT VASSBEHANDL.ANLEGG ØLVE ÆNES VASSVERK UV HBASS NY HOVEDVASSL.ØLVE TRYKKFORST.LANDA NY HOVEDVASSL.BOGSNES Sum grp.prosjekt: 50 VATN Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

25 ~ 20 ~ 51 AVLØP - UTBYGGING GENERELT AVLØP ØLVE AVLØPSSANNERING RØSSLAND-KALDESTAD AVLØPSSANERING USKEDALEN, BYGGETRINN AVLØPSSANERING VALEVÅGEN AVLØPSTILTAK ÆNES SLAMAVSKILLAR LØFALLSTRAND UTBYGGING AVLØPSANLEGG ÅRSNES AVLØPSLEIDNINGAR NY OPSANGERVEG UTVIDING LEIDNINGSNETT SKÅLAFJERO NY HOVEDLEIDNING LANGS SKÅLAELV AVLØPSTILTAK HUSNES IND.OMRÅDE SLAMAVSKILLAR ÆNES SLAMAVSKILLAR ROSENDALTUNET SLAMAVSKILLAR BERGET HERØYSUND SLAMAVSKILLAR KROSANDEN HERØYSUND Sum grp.prosjekt: 51 AVLØP VEG/PARK/IDRETT - REP SKADE SJØSTOVA BORGUNDØY TRAFIKKSIKRING BYGGING KOMMUNALE VEGER VEGLYS KOBBEBUKTA FISKERIHAVN KAIFRONT ROSENDAL TRAFIKKSIKRINGSPLAN HERØYSUND PARKERING SUNDE FERGEKAI TRAFIKKSIKRINGSPLAN KALDESTADV GANG- OG SYKKELVEG BOGSNES KAI BØRNESET VEGKRYSS FV 48 HUSNES IND KOLLEKTIVKNUTEPKT ROSENDAL VIKA BRU ÅKRA OPPSANGERVEGEN HURTIGLADESTASJON HUSNES IDRETTSPARK HUSNES HUSNES KYRKJEGARD PARKERING ÆNES KYRKJE Sum grp.prosjekt: 52 VEG/PARK/IDRETT BYGG - - UTBETRING LEIKEPLASSAR REHAB.SKULAR BARNEHAGAR ROSENDAL U.SKULE BASSENG HATLESTRAND SKULE TAK MAURANGER BARNEH.UTVIDING GARDEROBE MAURANGER B.HAGE BAD/ROM HUSNESSONA OMSTUN UTBYGGING/OMMBYGGING ROSENDALSTUNET ØLVE ALDERSPENSJ. TESTAMENTGÅVE REHAB.SJUKEHEIMAR OMBYGGING AKSEN KJØP AV BUSTADER FOR VANSKELEGSTILTE OMBYGGING AMBULANSEINNGANG OMBYGG LEGEKONTOR HUSNES OMBYGG SKADESTOVA HUSNES RÅDHUSET VENTILASJON RÅDHUSET HMT BIOBRENSELANLEGG BRANNSTASJON ROSENDAL UTSKIFTING BRANNBILAR ENERGIMERKING BYGG NYE KONTORBILAR DRIFTSBASE HUSNES RADONKARTLEGGING KULTURSKULE HUSNES UNGDOMSKLUBB HUSNES STOLAR KULTURHUSET KJØKKEN HUSNESHALLEN SANDBANE HUSNES UNGDOMSSKULE Sum grp.prosjekt: 53 BYGG Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

26 ~ 21 ~ 54 EIGENDOM - - UTVIKLING AV NÆRINGSAREAL SAL NÆRINGSBYGG/GRUNN SAL KOMMUNALE BUSTADER GRUNNKJØP PLAN OMRÅDE SJUKEHEIM SKULAR Sum grp.prosjekt: 54 EIGENDOM ANDRE PROSJEKT - UTGREIING SKULETRUKTUR - - KVADRATEN NAUDMELDENETT UTBYGGING BREIBAND MOBIL PROGRAMVARE IT REG.PLAN HERADSTUN DIGITAL KINO INDUSTRIOMRÅDE BØRNES DIGITALE KART PLANLEGGING NY FERJEKAI VARALDSØY KYSTSONEPLAN SKOGSBILVEGAR MARKNADSFØRING KVINNHERAD RIKSVEGAR FOLGEFONN HALSNØYSAMBANDET SKILTPLAN RV 48 LØFALLSTRAND KOTE KVINNHERADSPAKKEN SUNDE NÆRMILJØANLEGG IDRETTHALL HUSNES FJELLHAUGEN SKISENTER BOKBUSS SUNDE KYST OG LITTERATURSENTER KOMMUNEDELPLAN IDRETT FOLGEFONNSENTERET UTSTILLING FOLGEFONNA NASJONALPARK BESØKSMÅL FOLGEFONNA NYE NASJ/INFOSENTER BRANNSIKRING KYRKJER KONTORBYGG FELLESRÅDET Sum grp.prosjekt: 59 ANDRE PROSJEKT T O T A L T Kvinnherad kommune gjeld pr.1.mai Navn Forf. dato Restgjeld i % av gjeld Tot rente Hovedbok, Husbanken - Innlån ,51% 2,196 Hovedbok, Husbanken - Startlån ,06% 2,043 Hovedbok, KLP Kommunekreditt ,08% 2,750 Hovedbok, Kommunalbanken ,83% 1,657 Hovedbok, Swap I ,32% 5,200 Hovedbok, Verdipapirmarkedet ,21% 1,232 Total: ,00% 2,255 Av den totale gjelda er kring ein tredjepart lån som vert dekt av andre ( staten/var/ startlån). Av totalgjelda er 2/3 deler i fastrente på 2-5 års løpetid. Kommunen har no ei snittrente på 2,25 % som i løpet av neste år vil endre seg til kring 2,0 %. For å finansiera dei investeringane som ligg i budsjettet for 2016, må kommunen låna ytterlegare kring kr. 61,5 mill. I februar lånte kommunen til 1,17 %. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

27 ~ 22 ~ Av kommunen sine inntekter utgjer skatt på inntekt ein monaleg del. I 2016 er det budsjettert med kr. 342,9 mill. Så langt i 2016 har det komme inn 36 % av dette. Som ein ser av søylegrafen er det ein betre utvikling i 2016 enn åra før. Kommuneøkonomiproposisjonen legg opp til ein auke i skatteinntektene for kommunane utover opprinneleg budsjett for Skatt Akk Prosent Akk prosent Akk.budsj. Innt.utj. Akk Akk.budsj. Snitt land ,6 % 33,6 % 12,1 % ,8 % 90,8 % ,5 % 44,1 % 15,9 % ,8 % 113 % ,3 % 89,4 % 32,2 % ,6 % 97,7 % ,6 % 100,0 % 36,0 % ,7 % 104,9 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % Budsjettt Budsjettt 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % Skatteinngang i forhold ,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

28 ~ 23 ~ Likviditet jan - des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ub bank 2016 Ub bank 2014 Ub bank 2015 Rente Sp.bank 1 SR-Bank 1,92% pr. april Kortsiktig likviditet er plassert i kommunens hovedbankkonto (driftskonto) Langsiktig finansiell aktiva er plassert i kommunen sitt Kraftfond sjå eigen oversikt. Kommunen har ein kassa kreditt på kr. 25,0 mill. 60,0 mill. av likviditet er plassert hos Sp.bank 1 SR-Bank i Nibor Plasseringskonto + Dette betyr at banken må ha beskjed 31 dager før overføring frå denne konto. I samband med budsjettrevisjonen pr. juni, må kommunen låne opp kr. 61,5 mill. Desse midlane vert sett inn på konsernkontoen medan ein ventar på utbetaling til investeringsprosjekta og vil såleis midlertidig styrkja likviditeten. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

29 ~ 24 ~ Utvikling: Kvinnherad kommune sitt Kraftfond Startverdi Millioner NOK Aksjer Norge Aksjer Utland Hedge Fund Pengemarked Private Equity Obligasjoner Anleggsobl Eiendom Totalt Plassert i pensjon Totalt i Kraftfondet Uttak i perioden Verdi innkl.uttak Auke sidan Auke i prosent Fordeling i prosent Aksjer 36,61 46,53 40,15 35,71 37,87 41,45 41,67 Norske aksjer 7,26 19,67 14,43 10,57 10,82 5,84 6,16 Globale aksjer 29,34 26,85 25,72 25,14 27,05 35,61 35,52 Hedgefond 25,61 15,03 17,13 12,45 4,32 4,07 5,00 Pengemarked 21,56 7,58 4,37 10,90 15,47 6,73 8,96 Private Equity 12,54 18,47 20,91 23,25 27,18 27,04 23,18 Obligasjoner 2,45 2,53 Anleggsobligasjoner 1,49 11,62 12,00 12,29 8,12 6,58 6,07 Eiendom 2,19 0,77 5,43 5,40 7,02 11,69 12,59 99,99 99,99 99,99 100,00 100,00 100,00 100,00 Investeringsutvalet har endra plasseringane dei siste åra ved at meir er plassert i eigedom/obligasjonar/pengemarknad og mindre i PE ( Private Equity). Utviklinga i 1.termin har vore negativ for kraftfondet, men sidan 12.februar har fondet auka med kring kr.30 mill. Pr. 25.mai er verdien kr.615,1 mill som er ein nedgang på kr. 9,3 mill så langt i år. Forvaltninga av konsesjonsstraumen er flytta frå Ishavskraft til Markedskraft/ Kvinnherad Energi. Straumprisen har vore låg over ein lengre periode, og har so langt i 2016 ikkje vist særleg endring i positiv retning. Inntekta i 2015 vart kr. 18 mill mot budsjett kr.23 mill. Budsjettet for 2016 vart sett til kr.20 mill. Prognosane så langt tyder på at dette er for høgt og ein vil måtte sette ned budsjettet til kr.16,0 mill. Inntekta var for nokre år sidan over kr.40 mill. Det er ikkje noko som tyder på at vi i eit kort perspektiv skal nå slike inntekter igjen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

30 ~ 25 ~ Verksemder som ikkje får sitt budsjett direkte frå kommunetyret, men er fordelt av rådmannen under rammene for skule, barnehage og sonene. Innafor desse områda kan rådmannen flytta midlar utan godkjenning frå kommunestyret Halsnøy Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett 1. Forbruk HALSNØY 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial 2016 tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,93 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,69 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,17 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,85 OVERFØRINGER , ,21 SALGSINNTEKTER , ,58 REFUSJONER , ,66 Halsnøy skule skal redusere med 1,88 lærarårsverk fom Halsnøy skule har hatt utgifter til alternativt opplegg fom Hauge barnehage har reduksjon i barnetal frå hausten, dette fører til reduksjon i bemanninga. Brekke skule blir avslutta fom Det er overført kr ,- frå Fjelberg barnehage( som vart avslutta ) til utvida tilbod i barnehagen på Varaldsøy. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

31 ~ 26 ~ Bringedalsbygda Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk BRINGEDALSBYGDA 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKST , ,17 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,27 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,80 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,03 OVERFØRINGER , ,09 SALGSINNTEKTER , ,06 REFUSJONER , , Nordsido Oppvekstområde Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk NORDSIDO 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTOMRÅDE , ,96 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,13 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,67 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,72 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,14 SALGSINNTEKTER , ,14 REFUSJONER , ,98 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

32 ~ 27 ~ Uskedalen Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk USKEDALEN 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,73 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,46 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,92 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,71 OVERFØRINGER , ,88 SALGSINNTEKTER , ,66 REFUSJONER , ,26 Den totale økonomsike stoda ved Uskedalen oppvekstsenter er under kontroll og viss ikkje rammene vert vesentleg redusert i revidert budsjett, vil budsjettet vere i balanse ved årslutt Åkra Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk ÅKRA 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,41 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,87 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,31 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,97 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,04 SALGSINNTEKTER , ,34 REFUSJONER , ,59 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

33 ~ 28 ~ Omvikdalen Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk OMVIKDALEN 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,28 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,83 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,15 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,06 OVERFØRINGER , ,61 SALGSINNTEKTER , ,01 REFUSJONER , , Skarveland skule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SKARVELAND SKULE , ,25 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,89 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,08 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,99 OVERFØRINGER , ,63 SALGSINNTEKTER , ,81 REFUSJONER , ,00 Rektor: Samla vil dette føra til auke i lønskostnadane og eit overforbruk i høve budsjettet. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

34 ~ 29 ~ Malmanger Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk MALMANGER 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,32 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,36 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,20 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,32 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,39 SALGSINNTEKTER , ,29 REFUSJONER , , Valen Skule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % VALEN SKULE , ,94 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,43 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,79 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,24 OVERFØRINGER , ,84 SALGSINNTEKTER , ,05 REFUSJONER , ,38 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

35 ~ 30 ~ Sunde oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SUNDE SKULE , ,17 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,92 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,23 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,06 OVERFØRINGER , ,12 SALGSINNTEKTER , ,68 REFUSJONER , , Undarheim skule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNDARHEIM SKULE , ,81 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,19 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,86 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,29 OVERFØRINGER , ,27 SALGSINNTEKTER , ,73 REFUSJONER , ,52 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

36 ~ 31 ~ Rosendal Ungdomsskule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk ROSENDAL 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNGDOMSSKULE , ,69 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,12 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,91 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,12 OVERFØRINGER , ,79 SALGSINNTEKTER , ,48 REFUSJONER , ,43 Rosendal ungdomsskule skal redusere lønsutgiftene i 2016 med kr ,-. Dette skal skje frå , og vi har nedbemanna og gjort andre justeringar frå denne dato. Saman med auka refusjonar frå andre kommunar reknar ein med å halde budsjettet Øyatun Ungdomsskule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk ØYATUN 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNGDOMSSKULE , ,25 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,76 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,57 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,96 OVERFØRINGER , ,58 SALGSINNTEKTER , ,25 REFUSJONER , ,52 På Øyatun vert det ein klasse meir frå hausten slik at den innsparing som er gjort så langt vil verte nytta. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

37 ~ 32 ~ Husnes Ungdomsskule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk HUSNES 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNGDOMSSKULE , ,87 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,29 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,06 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,01 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE 0 0 0, ,00 OVERFØRINGER , ,25 SALGSINNTEKTER , ,00 REFUSJONER , , Husnes Barnehagesenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk HUSNES 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % BARNEHAGESENTER , ,27 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,16 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,40 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,55 OVERFØRINGER , ,00 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER 0 0 0, ,00 SALGSINNTEKTER , ,42 REFUSJONER , ,55 Lønskostnadane er for høge i høve til budsjettet. Tiltak må settjast i verk for å få balanse i budsjettet. Inntektene frå barnehagebetaling ser i tillegg til å verte lågare enn budsjettert da det er innført ulike reduksjonar for dei med lav inntekt. Både mindre betaling og gratis kjernetid. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

38 ~ 33 ~ Fellesutgifter skule og barnehage Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk FELLESUTGIFTER 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SKULE/BARNEHAGE , ,59 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,57 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,12 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,48 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,94 OVERFØRINGER , ,78 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,61 REFUSJONER , ,48 OVERFØRINGER , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

39 ~ 34 ~ Verksemder som ikkje får sitt budsjett direkte frå kommunetyret, men er fordelt av rådmannen under ramma for sonene. Innafor desse områda kan rådmannen flytta midlar utan godkjenning frå kommunestyret Halsnøysona Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % HALSNØYSONA , ,58 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,21 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,34 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,34 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,39 OVERFØRINGER , ,61 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,00 REFUSJONER , ,43 OVERFØRINGER , ,48 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

40 ~ 35 ~ Husnessona Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % HUSNESSONA , ,37 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,71 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,28 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,32 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,43 OVERFØRINGER , ,46 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,85 SALGSINNTEKTER , ,42 REFUSJONER , ,93 OVERFØRINGER , , Herøysund kompetansesenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % HERØYSUNDSONA , ,15 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,79 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,99 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,96 OVERFØRINGER , ,50 SALGSINNTEKTER , ,89 REFUSJONER , ,41 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

41 ~ 36 ~ Rosendalssona Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % ROSENDALSSONA , ,15 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,54 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,79 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,13 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,80 OVERFØRINGER , ,94 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,26 REFUSJONER , ,51 OVERFØRINGER , ,64 Her er drifta for høg i høve til budsjettet. Det vert nytta private til drift ( særleg på Varaldsøy) og kostnadane med dette er ikkje budsjettert. Ved budsjetthandsaminga i desember 2015 vart det sett av midlar på «innsparing drift» som så langt ikkje er sett i verk. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

42 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/39 Formannskapet Kommunal lånegaranti - Rosendal Samfunnshus Innstilling frå rådmannen: 1. Kvinnherad kommune garanterer med sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- som Rosendal Samfunnshus LL tar opp i SpareBank 1 SR-Bank til mellomfinansiering av vøling av taket på samfunnshuset. 2. Garantiansvaret skal reduserast i takt med nedbetalinga på lånet og opphøyrer etter 36 mnd. med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftenes SpareBank 1 SR-Bank skal ha sikra renter til lånet med sikkerhet i rentekonto kr ,- for 36 mnd. Fråvik skal ikkje skje utan godkjenning frå Kvinnherad kommune. 5. Rådmannen får fullmakt til og underteikna på garanti kr ,- Saksutgreiing: Syner til søknad frå Rosendal Samfunnshus om kommunal garanti for lån for vøling av taket på samfunnshuset. Samfunnshuset er bygd saman med gymsalen/ garderobane til kommunen og difor vert arbeidet slått saman til eit prosjekt med kommunal byggeleiing. Taket har i fleire år vore modent for vøling. Kommunen har sett av midlar til sin del av prosjektet og vølinga vert starta opp når Rosendal Samfunnshus kan dokumentera finansiering av sin del. Lånet, kr , vert tatt opp for å dekka finansiering som først vil verta utbetalt etter at vølinga er ferdig- tippemidlar, byggetilskot og sponsormidlar. Sjå vedlagte finansieringsplan og lånetilsagn. I finansieringsplanen er låneopptaket sett til kr , men det er seinare endra til kr Lånet vert nedbetalt i takt med mottak av tilskot og ein reknar med at det er nedbetalt etter 3 år. I tråd med tidlegare praksis rår rådmannen til at garantien vert gitt. Økonomisk konsekvens: Kvinnherad kommune side 1

43 Liten risiko. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Lånetilsagn Finansieringsplan side 2 Kvinnherad kommune

44 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/431589_fix.html Side 1 av Fra: Rosendal Samfunnshus[post@rosendalsamfunnshus.no] Sendt: :19:37 Til: post@kvinnherad.kommune.no[post@kvinnherad.kommune.no] Kopi: geir.mogren@kvinnherad.kommune.no[geir.mogren@kvinnherad.kommune.no]; Tittel: Søknadom kommunal garanti for lånfra Rosendal Samfunnshus. Rosendal Samfunnshus ønsker å ta opp lån med kommunal garanti for å utbedre lekkasjene i taket på Rosendal Samfunnshus. Vi har satt opp følgende budsjett: Budsjett Tak til Rosendal Samfunnshus Utgifter Kalkyle fra Teigen Bygg basert på tidligere anbud Kalkylen ble oppdatert i mars 2015 Adm.kost kvinnherad kommune 5% av byggesum Felleskostnader kr ,00 Rigg og drift kr ,00 Tømrerarbeid kr ,00 Folietekking kr ,00 Blikkenslagerarbeid kr ,00 Takvinduer kr ,00 Sum kr ,00 Moms kr ,00 x kr ,75 Totalsum kr ,75 Inntekter Sparebankstiftinga, Bevilget kr ,00 Egenkapital/dugnad kr ,00 Tilskuddsordning, Kulturbygg kr ,25 Byggetilskott Kv. Kommune. Søknad 2017 kr ,00 Sponsor søknader, Ubesvart kr ,00 Totalsum kr ,25 Rosendal Rosendal Samfunnshus har fått tilsagn om lån på kr ,- med rente 2,95%pa fra Sparebank1 SRbank, se vedlegg. Tilskott på kr ,- kan utbetales når prosjektet er fullfinansiert og igangsatt. Sponsorsøknad på ,- vil bli besvart i løpet av kort tid. Egenkapital på kr ,- er satt av fra Samfunnshuset sine midler. Kommunalt byggetilskott og Tilskott til kulturbygg kan foskotteres med kr ,- fra låneopptak og ,75 fra egne midler. Vedlagt ligger Lånetilsagn og Regnskap for 2015.

45 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/431589_fix.html Side 2 av Med vennlig hilsen Trygve B. Torjusen Rosendal Samfunnshus Postboks ROSENDAL Tlf: e-post: post@rosendalsamfunnshus.no

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Sigbjørn Øye Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/40 Formannskapet Ny Opsangerveg - orienteringssak Innstilling frå rådmannen: Formannskapet tar orienteringa til vitande. Saksutgreiing: Det har i mange år vore eit sterkt ynskje om å utbetra Opsangervegen. Dette førte til at det i 2009 vart laga eigen reguleringsplan for planlagde tiltak for den om lag m lange strekninga frå Kvinnherad vidaregåande skule og fram til «Kest- bygget»/politiet. Reguleringsplanen vart endeleg vedteken i Kommunestyret Etter godkjenning av reguleringsplan, starta arbeidet med forprosjekt og utarbeiding av tilhøyrande teikningar, men planlegginga vart seinare stoppa grunna manglande finanisering. Kommunestyret vedtok at prosjekt under strakstiltak i «Kvinnherad- pakken» skal startast opp snarast råd. Eit av desse tiltaka er ny Opsangerveg. Tiltaka tilhøyrande «Ny Opsangerveg» er finansiert slik i gjeldande økonomiplan (tal i kroner): Tiltak: 2015 Rev Nytt leidningsanlegg drikkevatn Nytt leidningsanlegg avløp Ny veg/parkanlegg TOTAL: Ved neste revidering av økonomiplanen, vil alle midlane bli flytta til i hovudsak budsjett 2017 og delvis Vår økonomiplan tar utgangspunkt i eit kostnadsoverslag utarbeidd i Det er forventa noko høgare kostnadar no (i underkant av 12 % prisstigning etter SSB sin prisindeks). Det er også ynskjeleg å utvida prosjektet til også å gjelda nødvendige tiltak for å etablera trafikksikre tilhøve ved levering av elevar til Husnes ungdomsskule og Undarheim barneskule. Kvinnherad kommune side 1

59 «Ny Opsangerveg» er eit «Miljøgateprosjekt» med 3 hovedfokus: a) Det er eit viktig mål å løysa dei driftsmessige utfordringane som kommunen i dag har knyta til overvann og VA leidningar langs Opsangervegen. Avløpsleidningane ligg til dels med fall kun 1:400 med dei utfordringar det byr på. På eit strekk av hovedvassleidninga har det i snitt vore eit leidningsbrot i året, noko som skuldast dårleg røyrkvalitet og dårleg grøfteutføring. Det vert no etablert heilt nye leidningsanlegg med tilhøyrande kummar på mesteparten av strekninga. b) Det er eit viktig mål å redusere gjennomgangstrafikken og generelt betra trafikktryggleiken, bl.a. ved separering av mjuke og harde trafikkantar. Det skal bl.a. lagast 3,0 meter brei G/S veg på heile strekninga. c) Det er til sist eit mål å gi Opsangervegen ein meir «sentrumslik» utforming samt å knyta Husnes sentrum tettare saman med parken langs Opsangervatnet. Dette skjer bl.a. med å forlengja «Torgaksen» tvers over Opsangervegen med fleire opphøga fotgjengarfelt i granitt og andre fartsreduserande tiltak. Heilt ny belysning skal også bidra både til trafikksikring og ei visuell god oppleving av sentrum. Faglege vurderingar tilseier at ny G/S veg må gå på oppside av kjørebanearealet. Det er også ein klar føresetnad for at prosjekt no skal kunna gjennomførast, at utbygging skjer i tråd med vedteken reguleringsplan. Det er tidlegare kome innspel om gangveg nede ved Opsangervatnet. Dette er fornuftig, men er i så måte å sjå på som eit supplement og ikkje alternativ til lokalisering av ny G/S veg. Gjeldande reguleringsplan var i si tid ute på høyring før den vart vedteken. Rådmannen vil under detaljprosjekteringa vektleggja å ha ein god dialog med aktuelle instansar, dette for å finna fram til mest mulig tenlege detaljløysingar. Med utgangspunkt i revidert forprosjekt vert det å utarbeida detaljplanar og konkurransegrunnlag for «ny Opsangerveg». Etter gjennomføring av anbodskonkurranse vert det å fremja politisk sak for endeleg fastsetting av omfang og finansiering. Målet er anleggsstart tidleg i 2017, og forventa byggetid er eit og eit halvt år. For meir utfyllande informasjon, sjå vedlagte forprosjekt. Økonomisk konsekvens: Framgår av saksutgreiing. Miljømessig konsekvens Betra trafikkmiljø ved at mjuke trafikkantar kan ferdast mykje tryggare enn før. Nye VA- leidningar gir langt betre forhold, bl.a. reduserte driftsutgifter og meir miljørett handtering av overvatn. Vedlegg: a) Revidert forprosjekt b) Diverse planteikningar side 2 Kvinnherad kommune

60 Kvinnherad kommune OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Utgave: 02 Dato:

61 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Kvinnherad kommune Rapportnavn: OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Utgave/dato: 02 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Ny Opsangerveg - VVA Oppdragsbeskrivelse: Prosjektering VVA Oppdragsleder: Terje Skaar Fag: VAR; Veg; Landskap Tema Avløp; Vann; Veganlegg; Overvann, Landskap Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Forprosjekt Jorun Espetvedt, Morten Henriksen og Terje Skaar Morten Henriksen

62 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 3 FORORD Asplan Viak har bistått Kvinnherad Kommune med å utarbeide forprosjekt for opprustning av Opsangervegen, hovedvegen gjennom tettstaden Husnes i Kvinnherad Kommune. Bakgrunnen for arbeidet er kommunens driftsmessige utfordringer knyttet til overvannsproblematikk og VA ledninger langs Opsangervegen, behovet for å redusere gjennomgangstrafikken / bedre trafikksikkerheten, samt ønske om å knytte Husnes sentrum tettere sammen med parken langs Opsangervatnet. Resultatet av arbeidet er denne forprosjektrapporten med tilhørende kostnadskalkyle, vedlegg og tegninger. Arbeidet er utført som en tverrfaglig oppgave ved Asplan Viak sitt kontor i Bergen og omfatter fagene Landskap, VA og Veg. Bjørn Milde var oppdragsleder for oppdraget. Sentrale medarbeidere har vært Terje Skaar, Johannes Vedelden, Jarle Skjold, Knut Hellås og Morten Henriksen. I forbindelse med oppdatering av forprosjektet har Terje Skaar overtatt som prosjektleder. Sentrale medarbeidere har vært Jorun Espetvedt og Morten Henriksen. Vi vil benytte anledningen til å takke Kvinnherad Kommune for godt samarbeid gjennom hele prosessen. Bergen Terje Skaar Oppdragsleder Morten Henriksen Kvalitetssikrer

63 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 4 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse innledning Dagens situasjon langs Opsangervegen Rammer / premisser og målsetting veg Dimensjoneringskriterier Horisontal- og vertikalgeometri Kryss og avkjørsler Ferdsel for fotgjengere Normalprofil Fjernvarme VA og overvann Overvannshåndtering Vann og avløp Dimensjoner og materiale landskap Veg Torgaksen Park belysning Vegbelysning og parkbelysning Avik fra reguleringsplan Avvik Innspill til etablering av sammenhengende gang og sykkelsti på nedside mot Opsangervatnet KOSTNADER og gjennomføring...22

64 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Kostnadskalkyle Anleggsfaser Anleggstid oppsummering...24

65 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 1 1 INNLEDNING Kvinnherad Kommune har engasjert Asplan Viak til å utarbeide forprosjekt for miljøgateprosjektet «Ny Opsangerveg». Prosjektet omfatter en strekning på 1650m, fra ny rundkjøring ved Fv.44 og frem til p- plass ved videregående skole / idrettshall. Målet med Miljøgateprosjektet er tredelt. Det er et viktig underliggende mål å løse de driftsmessige utfordringene som kommunen har knyttet til overvann og VA ledninger langs Opsangervegen. I tillegg er det et viktig mål å redusere gjennomgangstrafikken /bedre trafikksikkerheten. Det har til sist et mål å gi Opsangervegen en mer «sentrumslik» utforming samt knytte Husnes sentrum tettere sammen med parken langs Opsangervatnet. Asplan Viak utarbeidet i 2008 en rapport for Kvinnherad Kommune, der mandatet for oppgaven var å vurdere mulige tiltak langs Opsangervegen for å bedre trafikksikkerheten samt redusere gjennomgangstrafikken. Miljøgateprosjektet bygger på de anbefalingene som ble foreslått den gang. I tillegg legger reguleringsplanen for ny Opsangerveg rammer for Miljøgateprosjektet. Det er ikke utført nye registreringer i forkant av Miljøgateprosjektet, med unntak av en TVinspeksjon av eksisterende VA ledninger. Grunnundersøkelser er heller ikke gjennomført. Forprosjektrapporten er delt inn i en generell del som sier noe om forutsetninger, rammer og delmål for arbeidet. Ellers har rapporten en fagvis inndeling. Det har vært avholdt regelmessige prosjekteringsmøter med Kvinnherad Kommune underveis i prosessen. I april 2016 fikk Asplan Viak i oppdrag å oppdatere/sluttføre forprosjektet

66 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Dagens situasjon langs Opsangervegen Driftsmessige utfordringer knytt til VA- ledninger i bakken med brudd med mer (Spesielt ved snuplass for busser ved barneskolen). Opsangervegen har ikke tilstrekkelig tverrfall og lengdefall og det samler seg vann i vegbanen i perioder med mye nedbør. Opsangervegen har en stor andel gjennomgangstrafikk fra Halsnøysambandet som virker spesielt belastende for de som ferdes på fortauet. (Gjelder trafikk som skal vestover langs FV544 og nordover langs FV48.nordover på Fv. 44.) Gående og syklende er ikke prioritert i forhold til kjørende. Tverraksen «Torgaksen», gjennom sentrum av Husnes, stopper i Opsangervegen og er ikke videreført over i parken langs Opsangervatnet. Parken er lite tilgjengelig fra sentrumssiden (Ingen opphøyde overgangsfelt) Smale fortau på den midtre delen av vegstrekningen. Nedslitte fortauskanter og til dels liten høydeforskjell mellom fortau og vegbane. Trærne langs sentrumsdelen av Opsangervegen stenger for den visuelle kontakten mellom sentrum og Opsangervatnet. Bildet viser Opsangervegen med trær og nedslitte fortauskanter.

67 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Rammer / premisser og målsetting Rammer / premisser Asplan Viak utarbeidet i 2008 en rapport for Kvinnherad Kommune, der ulike tiltak for å redusere gjennomgangstrafikken / bedre trafikksikkerheten ble vurdert. Tiltakene som ble foreslått er lagt til grunn for Miljøgateprosjektet. Reguleringsplan for Opsangervegen (Utarbeidet i etterkant av rapporten som ble utarbeidet i 2008) Kulturskole Husnes i nedre del av Torgaksen som Smedsvig Landskapsarkitekter har prosjektert utomhusanlegget til er føringer for Miljøgateprosjektet mht. materialbruk og utforming. Det er ikke gjort grunnundersøkelser som grunnlag for prosjektet. Det er ikke kalkulert inn tiltak i forhold til eventuelle forurensede masser. Det er utført videoinspeksjon for deler av anlegget samt registrert spillvanns- og overvannskummer. Dette er nærmere beskrevet under kapittelet for VA. Det er forutsatt at det skal masse utskiftes til 1m under ok vegkropp. Når det gjelder eksisterende tele og andre kabelanlegg i bakken som må flyttes, så har kabelholder flytteplikt iht. Veglovens 32. Kostnad med flytting er ikke tatt med i kostnadsestimat Målsetting Miljøgateprosjektet strekker seg fra den Videregående skolen vest for sentrum til rundkjøringen øst for sentrum hvor Opsangervegen møter Fv.44. Dette utgjør en strekning på ca. 1650m med relativt rett horisontal- og vertikalkurvatur. En kan si at Husnes har et langstrakt sentrum. Det er et behov for å dele opp strekningen i ulike delstrekk med forskjellig karakter. På samme tid har det vært viktig å gi Miljøgateprosjektet en helhetlig utforming. Det er definert noen hovedmål for Miljøgateprosjektet med tilhørende undermål. Løse de driftsmessige utfordringene knytt til overvann og VA-ledninger. o Legge til rette for at overvann kan håndteres med åpne grøfter. Bedre trafikksikkerheten og legge forholdene til rette for at gjennomgangstrafikken blir redusert. o Gi Opsangervegen en «rolig» vertikalkurvatur uten mange topp- og bunnpunkt. o Redusere fartsgrenser. o Gi myke trafikanter prioritet i overganger mellom sentrum og park. Knytte Husnes sentrum tettere til parken langs Opsangervatnet, samt gi Opsangervegen en mer sentrumslik utforming. o Gi Opsangervegen et helhetlig og variert uttrykk med spesiell fokus på sentrumsdelen av Opsangervegen.

68 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 4 o Bygge videre på Opsangervegens «grønne» gatebilde ved å ta vare på trærne langs vegen og i parken. o Trekke torgaksen ut til Opsangervatnet gjennom parken. o Forhindre at belysningen langs Opsangervegen danner en lyskorridor. Bruke belysning til å knytte parken tettere til sentrum.

69 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 5 2 VEG Målsettingen for veg i dette prosjektet er å redusere gjennomgangstrafikken fra FV 44 og Halsnøysambandet og løse problemene med overflateavrenning på vegen. Det skal løses med hensyn til fagene landskap og VA, som legger premissene for hovedgrepene ved vegutformingen. Da vegens geometri i hovedsak styres av andre fag vil mulighetene for å spare kostnader ved å benytte seg av eksisterende veg være små. Det forutsettes derfor at en må grave opp hele Opsangervegen, samt masseutskifte gjenomsnittelig1 m under dagens veikropp. 2.1 Dimensjoneringskriterier I rapport med tiltak tilhørende Opsangervegen, er det foreslått flere tiltak for å nå målsetting om redusert gjennomgangstrafikk, mer oversiktlig og trygg trafikksituasjon. Det er foreslått fartsgrense 30 km/t, på strekket fra Fv44 til Husnes camping, og 50 km/t fra Husnes Camping og ut mot Kvinnherad videregående skole. Dette stiller vi oss bak og legger til grunn for dimensjoneringen. Det er ikke oppgitt noen ÅDT i nasjonal vegdatabank for veien. Det er heller ikke gjort noen målinger/tellinger i Opsangervegen. Derfor er det antatt en dimensjonerende ÅDT for Opsangervegen på På grunn av manglende geologiske undersøkelser legges det som forutsetning at massene vegen ligger på i dag er grus, sand og morene. Vi forutsetter en gjennomsnittlig masseutskifting på 1m. Ut fra nevnte kriterier er det også foreslått en oppbygging av vegen med tilhørende gang og sykkelveg. Da kommunen ikke har egen norm for veger, er det foreslått en oppbygging hentet fra Statens vegvesens håndbok N200. Slitelag: 4.0 cm Ab Bindelag: 3.0 cm Ab Bærelag: 12 cm Ag Forsterkningslag: 60 cm Fk 2.2 Horisontal- og vertikalgeometri Vegens geometriske utforming horisontalt er mer eller mindre låst av eksisterende bebyggelse, park, overflateavrenning og terreng. Dette medfører at utvidelsen av vegen kommer på utsiden av vegen mot Opsangervatnet. Vertikalgeometrien er endret noe i forhold til dagens situasjon med tanke på avrenning og nye VA ledninger. Da vegen ligger tett på Opsangervatnet legger det også klare begrensinger på lengdefall på vegen. I dag ligger vegen og vipper opp og ned for å få fall. Vi har valgt som prinsipp å legge veien flat med ensidig fall og la grøften ta seg av overvannet. Snuplassen for buss heves parallelt med Opsangervegen. Dette resulterer i heving av snuplassen med over 1 meter. Denne endringen av vertikalgeometrien i Opsangervegen er nødvendig for å få nok overdekning til VA ledningene. Konsekvensen av hevingen er at en må tilpasse arealet mellom snuplass og skole, samt bearbeide terreng rund snuplassen og atkomst til skolebygget.

70 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Kryss og avkjørsler I Opsangervegen mellom Husnes Camping og Fv44 er det en god del avkjørsler og kryss. Dette gir mange overgangssituasjoner for gang- og sykkeltrafikken. I prinsippløsningen for gang og sykkelveg i Opsangervegen, har vi i tverrfaglig diskusjon, kommet frem til at overgangsproblematikk og fremføring av gang og sykkelveg skal skje med hensyn på sikkerhet, fremkommelighet og forutsigbarhet. I foreslått løsning for Opsangervegen er det en løsning for avkjørsel og en for kryss. I avkjørslene har gang- og sykkelveien prioritet og legges rett over avkjørselen med 5 cm vis ut mot vegen. I kryssløsningene har vi valgt å trekke kryssingen 6 m bort fra krysset for å skape et mer oversiktlig trafikkbilde. I sentrumsdelen av Opsangervegen vil det gå en refuge med en trerekke som skiller veg, gang- og sykkeltrafikkanter. Trærne i refugen skal være oppstammet slik at sikten mellom bilist og fotgjenger er ivaretatt. Trerekken i refugen vil imidlertid fungere som fartsdempende tiltak mot kryss og avkjørsler da profilen til veibanen oppleves som smalere og mindre oversiktlige. Det vert anbefalt av SVV og er ønskelig at vegen fortsatt er forkjørsveg. På strekningen mellom barneskolen og den videregående skolen kan det på avsatt areal etableres en mindre kollektivterminal som vil fungere som busstopp i begge retninger. I tillegg kan det legges til rette for henting/bringing i forbindelse med skolene. I ny områdeplan for skolene er det også inne en utvidelse av dette arealet slik at det også kan etableres noen parkeringsplasser. Langs Opsangervegen vil det også i arbeidet med byggeplan være behov for å se på løsninger for vareleveringen, og detaljere disse, selv om disse ligger utenfor reguleringsplan. 2.4 Ferdsel for fotgjengere Langs hele Opsangervegen blir fortauet liggende på sentrumssiden av veien. Fortauet er lagt her for å ivareta hovedstrømmen av fotgjengere mellom sentrumsfunksjonene og til skolene uten at Opsangervegen må krysses. Området på andre siden av Opsangervegen mot Opsangervatnet er svært attraktivt for fotgjengere som park. Og rekreasjonsområde. Det vil bli etablert gode kryssinger for fotgjengere mot parken på hele stekningen fra rundkjøringen ved FV44 til naturområdet ved Kaldaneset. Til badeplassen, som ligger på vestre side av Kaldneset og hvor fotgjengere i dag krysser Opsangervegen i en umerket overgang øst for Stølshaugvegen, vil overgangen bli oppgradert slik at den blir mer trafikksikker. Utforming av overgangen her vil bli detaljert i byggeplanarbeidet. 2.5 Normalprofil Opsangervegen blir miljøgate og dermed endrer normalprofilet for veg med gangsystem seg. Vegbredden utvides til 7 meter. Men den største og viktigste endringen er en 3 meter bred gang- og sykkelveg. Dette er en stor forbedring med tanke på dagens situasjon som gir en

71 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 7 sikrere transport for myke trafikanter mellom videregående skole og sentrum og som vil øke kapasiteten betraktelig. Vi har vurdert ulike løsninger for sykkel. Alternativ til løsningen som er valgt er: - Sykkelfelt - Sykkelveg Ved etablering av sykkelfelt vil fortausbredden reduseres til 2,5 m og kjørefeltbredden til 3,0 m. Dette vil gi en bredde på sykkelfeltene på 1,3 m hvis trerekken fortsatt beholdes. Det vil være gunstig å skille gang- og sykkeltrafikken, men det vil kunne etableres på en forholdsvis kort strekning. Etablering av sykkelfelt er også en løsning som er blitt mer og mer benyttet de siste årene. Den skiller mellom gående og syklende med en skråkant med 5 cm høydeforskjell. Bredden varierer i forhold til trafikkmengde, men den har en minimumsbredde på 3,5 m, fordelt på 2.0 m for sykkel og 1,5 m for gående. Skulle det vært etablert i Opsangervegen burde bredden vært på 4,5 m. Løsningen skiller godt mellom gående og syklende. For begge disse alternativene vil det gi mer kompliserte krysningspunkt med sideveger og avkjørsler, i tillegg er det en forholdsvis kort strekning dette kan etableres på. Når det i tillegg ikke er aktuelt med tilsvarende løsninger ellers på Husnes, er vår konklusjon at det er bedre å beholde et mest mulig likt system for syklende. Med en eventuell hastighet på 30 og 50 km/t vil nok transportsyklisten velge vegbanen på denne strekningen.

72 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 8 3 FJERNVARME På Husnes finnes det mye spillvarme fra Hydro Aluminium som det kan være ønskelig å benytte. I den forbindelse kan det være aktuelt å legge fjernvarmeledninger i forbindelse med bygging av ny Opsangerveg. For å kunne benytte fjernvarme til oppvarming av eksisterende bebyggelses er det nødvendig at husene har vannbåren varme, enten ved bruk av oljekjeler eller elektrokjeler. Det er ikke kjent at næringsbygg, skoler eller andre har denne type oppvarming. Legging av fjernvarme vil da ikke anbefales.

73 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 9 4 VA OG OVERVANN 4.1 Overvannshåndtering I forbindelse med prosjektering av veg, så har en lagt denne med ensidig fall mot Opsangervatnet. Overvann føres langs sentrumsdelen, fra hotellet til Statoilstasjonen, ned i en grusarmert gressdekket grønn grøft. Overvannet ledes i og langs grønn grøft mot sandfang. Vannet renses for støv og forurensede partikler under transport i grøften og i sandfangene før vannet renner videre ut i drens- og pukkbasseng for ytterligere rensing og sedimentering og ledes ut i Opsangervatnet. Vannet taes i rennen opp i kjeftesluk montert i platekantstein mot Opsangervegen. Kjeftesluk kobles til overvannsledning som legges i østre kjørebane og med utløp til Opsangervatnet. Der det er naturlig, benyttes eksisterende utslipp for overvann. Alle steder hvor overvann både fra eksisterende og nytt overvannsystem ledes ut i Opsangervatnet, ledes overvannet inn i drens og infiltrasjonsbasseng før det renner ut i Opsangervatnet. Overvanns fra parkeringsplasser ved sentrumsdelen håndteres av eiendomseiere. Sluk blir ikke berørt av vegarbeidene slik at konflikten her blir minimal. Sør for Husnes hotell og på vestsiden mot bebyggelse taes overvann opp i sandfang med rist i veggrøft. Overvannsledning legges også her i nordgående kjørefelt. Overvann på vestside føres til eksisterende ledninger. Disse forsøkes tilknyttet eksisterende kryssende overvannsledninger. 4.2 Vann og avløp Eksisterende forhold VA-anleggene i Opsangervegen er ca. 50 år. Det har vært større driftsproblemer med både vann- og spillvannsledninger. Det har vært registrert problemer med dårlig fall på spillvannsledningene. Opsangervegen og ledningsanleggene er på lengre strekninger anlagt på gammel fylling som ikke er helt stabil og som har medført setninger bl.a. på ledningsanleggene med tilhørende driftsproblem. Registreringer For å få registrert tilstand på spillvannsledninger og avstikk til bygg langs traseen, ble det gjennomført TV-inspeksjon av avløpsledningene. En ville registrere om det er mulig å rehabilitere ledningene for å kunne benytte dem som fremtidige overvannsledninger. I tillegg til at det ble foretatt registrering av tilstand og høyder på kummer. VITEK AS ble kontaktet for å utføre videoinspeksjon av avløpsledninger. Inspeksjonen ble utført Arbeidet startet ved Husneshallen og mot Undarheim skole. Arbeidet startet greit, men problemene oppstod snart. Det var store problemer å komme frem med videokamera i ledningen. Det var stor stein i ledningene, se foto, som var svært vanskelig å spyle i ledningene. Nord for Undarheim skole ble problemene så store med stein at en gav opp inspeksjonen. Etter dette forsøkte en lengre nord ved det nye Rema-bygget. Her måtte

74 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 10 en også gi opp, både pga. hindringer i rørene og pga. store vannmengder forårsaket av intenst regnvær den Figur 1 Stein som er tatt opp av rørene i forbindelse med TV-inspeksjonen. Inspeksjonen viste at PVC-ledning sør for Undarheim skole flere stedet var deformert, trykt inn i sidene. Fra skole og nordover er det betongledning. Denne har en del sprekker i toppen og noen steder har stykker falt ut. PVC ledningen har skader som gjør den lite egnet til rehabilitering. Betongledningen hadde ikke strukturelle skader som hindret rehabilitering, men setninger på ledningen gjør at en ikke vil anbefale rehabilitering. Sør for Undarheim skole, over snuplass, viste video at spillvannsledning hadde en annen trase enn vist på ledningskart. Ledningen gikk lengre sør og inn i terrenget. Videre ble det her påvist en kum som ikke viste på ledningskartet. Nedenfor Husneshallen ble det påvist ett avstikk for spillvann. Nord for Undarheim skole ble det registrert en kum som ikke var på kartverket. Utover de nevnte funn ved inspeksjonen, så er det ikke registrert avstikk fra avløpsledningen. Tiltak Trase Det legges nye vann-, spillvanns og overvannsledning langs Opsangervegen. Vann- og spillvannsledninger legges i kjørebanen på vestsiden hvor bebyggelsen er og de fleste tilknytninger skjer. Forbi Undarheim skole føres traseen i Opsangervegen. Dette lar seg utføre pga. heving av vegen og snuplass slik at en får tilstrekkelig overdekning. Nye ledninger i ny trase vil forenkle anleggsdriften og i tillegg vil en kunne opprettholde drift av eksisterende anlegg i byggefasen og redusere behovet for midlertidige løsninger. Denne løsningen vil også gjøre det enklere å foreta nødvendig grunnforsterkning i ledningstraseen.

75 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Vann og spillvannsledning Dagens vann- og fellesledning som går under skolen utgår. En kobler eksisterende ledninger sørøst for skolen til ny ledning som føres over snuplass til Opsangervegen sammen med ny vannledning. Spillvannsledningen fra Undarheim skole fører vi nå sørover til ny spillvannsledning. Ved ny trase sør for Husnestunet og i nord hvor vegen ligger i gammel fylling, må en foreta grunnforsterkning av grøftetrase med masseutskifting og ev. grunnforsterkning med geonett og fiberduk. Vi har ikke klart å lokalisere tilknytninger for vann- og avløp til eiendommene. Det foreslåes at entreprenøren står for lokalisering og eventuell prøvegraving og at en medtar poster for dette i anbudsbeskrivelse Overvann Ny overvannsledning legges i kjørebanen mot Opsangervatnet. De etableres kjeftesluk mot steinsatte grøfter og i veigrøfter mot sør benyttes det sandfang med kuppelrister. Fra Husnestunet og til Husneshallen vil overvannet fra vegen drenere ut i Opsangervatnet. Kryssende overvannsledninger i større dimensjoner og langsgående ledninger på vestside forsøkes opprettholdt. Ved torg anlegges det overløp i renne/grøft mot Opsangervatnet. Ved samme utløp legges det utløp fra ny overvannsledning i vegen. Det legges drensledning i vegkroppen der hvor vegen ligger i skjæring mot Opsangervatnet Brannvann Det er prosjektert med brannkuler i kum, hydranter er ikke inkludert Private avstikk Det er ikke forutsatt anboringer på ny vannledning. Tilknytning til eiendommer skjer fra kum på hovedledning og ny ledning til forgreiningskum plassert fortrinnsvis i gang- og sykkelveg, I forgreiningskum monteres manifoil med separate forgreininger til hver enkelt eiendom. 4.3 Dimensjoner og materiale Spillvannsledninger Det er valgt å beholde eksisterende dimensjoner for spillvannsledninger. Dette betyr at en benytter DN315 sør for Undarheim skole og DN400 videre mot nord for tilknytning til eksisterende anlegg ved det nye Rema-bygget. Anlegget bygges som separat system, men da en ikke har kontroll på tilknytninger oppstrøms Opsangervegen, så kan det forekomme overvann i ledningen slik at den får

76 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 12 funksjon som fellesledning. Som materiale benyttes PVC-U iht. Kvinnherad kommunes VAnorm Vannledninger For vannledning er det foretatt en nettberegning. Denne viser at en skal kunne benytte vannledning med innvendig dimensjon 300 mm. I vårt kostnadsoverslag har vi benyttet DN355 PE100 som har tilnærmet innvendig dimensjon på Ø300. I nordre del av parsellen hvor Opsangervegen ligger på gammel fylling det er fare for setninger. I tillegg vil vi anbefale at en benytter løsning som hindrer setninger og at rør glir fra en annen. På strekningen forbi Undarheim skole, blir overdekningen på vannledningen redusert. Vegen er hevet, men ikke nok til å få god overdekning. Ved å benytte PE-ledning så vil denne få problemer med økte trafikklast pga. redusert overdekning. Det kan derfor være aktuelt å legge avlastningsplater over vannledningen der hvor overdekningen blir for liten mht. trafikklaster Overvann De nye overvannsledningene langs vegen vil være dimensjon fra DN200 til DN315. Det benyttes dobbelveggede rør, DV-rør. En del eldre overvannsledninger som krysser Opsangervegen forlenges med sin nåværende dimensjon, DN400 DN600. Sandfang er iht. vegvesenets krav i Håndbok N200, DN1000 med 1,0 m sandfang og vannlås. Utløpsrør fra sandfang er DN160 PVC. I veggrøft/innfiltrasjonsgrøft mot park benyttes innfiltrasjonssandfang. For utløp mot Opsangervatnet med dimensjon opp til DN315 etableres det rensetiltak nedstrøms Opsangervegen.

77 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 13 5 LANDSKAP 5.1 Veg Miljøgateprosjektet bygger på de anbefalingene til tiltak som ble foreslått forprosjektrapporten fra 2008 for å gjøre Opsangervegen mer trafikksikker. - Opphøyde overgangsfelt og torgakse ved Kulturhuset Husnes - Normalprofil sentrumsdel: Grønn sone på 1,5m m/trær nærmest veg. Fortau på 3m. - Normalprofil utenfor sentrum: Grønn refuge uten trær på 1-1,5m. Fortau 3m. Miljøgateprosjektet strekker seg fra den Videregående skolen til rundkjøringen ved møte med Fv.44, en lengde på ca. 1650m. Strekningen har en svært rigid horisontal / vertikal kurvatur og oppleves som gjennomgående rett strekning. Sentrumsdelen av Opsangervegen fremstår som mer «opparbeidet» med tilgrensende gressplener og rekker av trær. Strekningen utenfor sentrum fremstår som mer vanlig «veg i natur». Tilgrensende høye trær på begge sider gjør at profilet virker trangt.

78 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 14 Det er behov for å dele opp miljøgaten i ulike delstrekk med forskjellig karakter. Det er naturlig å bygge videre på den inndelingen som finnes fra før med en sentrumsdel og en «naturdel». På samme tid har det vært viktig å gi Miljøgateprosjektet en utforming som binder sammen hele strekningen. Del 1 «naturdel»: «Naturdelen» omfatter strekningen fra p- plass ved den videregående skolen til overgangsfelt ved Campingplassen. Miljøgatens ytterkant ligger her i ca. 1-1,5m lengre mot sør enn eksisterende vegkant. Eksisterende trær i morenerygg må tas ned som følge av vegutvidelsen. Dette vil gi vegen et mer åpent tverrprofil. (se figur nr). Den grønne refugen mellom veg og gangveg bidrar også til dette. Refugen er innrammet av en betongkant og overflatevann fra veg og gangveg føres til grøft (Vegen har ensidig fall). Del 2 sentrumsdel: Sentrumsdelen omfatter strekningen fra overgang ved Campingplass til rundkjøringen ved Fv. 44, en strekning på ca. 700m. Vi har her valgt å legge inn gode materialkvaliteter i overganger og kanter langs vegen, samt i torgaksen. Torgaksen er kommentert i eget punkt under.

79 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 15 Oppramping til overgangene er foreslått utformet i hele granittelement, noe som gir en god og varig løsning. Langs vegen er det lagt inn platekanter i granitt. I tillegg er det lagt inn parkkantstein (granitt) som avgrensing mellom gressfelt og gangveg, og som avgrensing mellom gangveg og tilgrensende grønne flater på sentrumssiden. Som avgrensing mellom gangveg og p- plasser langs sentrumssiden er det foreslått råkantstein i granitt. Overflatevann fra vegen samles opp i en grønn grøft på parksiden. Den er omtalt under VA. Gangvegen er ellers foreslått opparbeidet med asfaltdekke noe som gir en fast overflate med tanke på universell utforming (UU). Granittkanter og overganger ellers mellom asfalt og gress gir naturlige ledelinjer. Ved fotgjengerkryssinger legges det inn taktile varselfelt og ledelinje for å ivareta UU. Det har vært viktig å ta vare på trærne langs begge sider av Opsangervegen. Langs sentrumssiden må eksisterende trær tas ut og mellomlagres (jordslås) i påvente av permanent plassering. Det er i hovedsak snakk om Lind. Befaring på stedet viste at enkelte utgåtte Lindetrær er erstattet med Svenskeasal. For å få et helhetlig utrykk bør Svenskeasal byttes ut med Lind. Trærne på sentrumssiden er ellers flyttet ut til grønt felt langs veg. I tillegg er det plantet inn nye trær fra torgaksen til hotellet. Trærne på sentrumssiden står i plantekummer. Siden så godt som alle trærne, på begge sider av vegen, må flyttes har en valgt å plassere trærne med litt større avstand til hverandre enn før (Fra ca. 8m til 10m). Dette vil åpne opp mellom sentrumsiden og parken langs Opsangervatnet. Det er et mål å omplante flest mulig av trærne i parkdelen. Det må likevel påregnes en del nyplanting da trærne er relativt store og ikke vil være mulig å omplante. De trærne som kan flyttes i parken bør flyttes til permanent plassering uten mellomlagring. Dette er en fordel siden dette omfatter de største trærne, som er mest sårbare for flytting. 5.2 Torgaksen Torgaksen et viktig møtepunkt mellom sentrum, Miljøgateprosjektet, parken og Opsangervatnet. Denne tverraksen er den viktigste gangaksen mellom sentrum og park. Ser en hele tverraksen under et (Øvre og nedre torg) så har ganglinjene en gjentagende

80 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 16 bevegelse som er; «på midten», på siden», «på midten», «på siden» osb. Scenegulvet mellom øvre og nedre torg blir da «på midten» og ganglinjene over gressfeltet ved nytt Kulturskolebygg blir «på siden». Ganglinjenes bevegelse eller «rytme» gjennom torgaksen er videreført med et samlet opphøyd overgangsfelt («på midten») over Opsangervegen der myke trafikanter er prioritert. Torgaksen ender i en åpen helle- og gruslagt plass mot Opsangervatnet. I forprosjektet 2011 var det dialog med Smedsvig Landskap for å optimalisere Miljøgateprosjektet og Kulturhuset Husnes i forhold til hverandre mht til utforming og materialbruk. Det var blant annet en dialog om gressfeltets utstrekning utenfor nytt Kulturhus. Ved videre planlegging vil punktene følges opp slik at ganglinjene over Opsangervegen blir mest mulig naturlige og rette på overgangsfeltet. Ved Kulturhuset Husnes er det ellers brukt asfalt i kombinasjon med betongheller langs bygg/kanter og som innramming av gressfelt. Trappesystemet mellom øvre og nedre torg er bygd opp i granitt. Denne materialbruken er videreført i torgaksen ned mot Opsangervatnet. I tillegg har det vært viktig å trekke rekken av kirsebærtrær med over i parken, slik at torgaksen understrekes som tverrakse på Opsangervegen. Torgaksen avsluttes i en åpen helledekket og gruslagt plass i parken. Med det oppnås visuell kontakt gjennom torgaksen til Opsangervatnet. For å kunne etablere en åpen plass i parken er eksisterende trær og busker flyttet / tatt bort. Selve plassen møter Opsangervatnet med grove trappetrinn i granitt. I forlengelsen av rekken med kirsebærtre er det etablert en trebrygge. Det er prøvd ut flere ulike plassløsninger underveis i prosessen, mellom annet uten trappetrinn i granitt ned mot vannet, trebrygger med ulik form samt plassdannelser med ulik bredde. Når det gjelder grusplassens utstrekning så mener vi rekken med kirsebærtre vil ramme inn grusplassen på en fin måte i øst. Vi tror også det er en kvalitet for torgaksen at en kan sette seg ned i trappetrinnene og se på / gå ned til vannet. På selve plassen er det lagt inn et felt med granittplater med en liten fontene som gir liv og lyd til plassen. Vannet fra fontenen renner på / under granittplatene i gangvegen og ned til vannet langs spor i trappetrinnene. Selve pumpen er våtplassert under trebryggen, i kum som står lavere enn vannstanden i vannet. Det er plassert inn benker av samme type som i Kulturhus Husnes prosjektet. Som fokuspunkt i enden av torgaksen er det lagt inn en flytende fontene, m/lys, i selve Opsangervatnet. Fontene vil underbygge torgaksen, den gir parken en visuell kvalitet og den vil kunne gi identitet til Husnes som tettsted.

81 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 17

82 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Park Miljøgateprosjektet fører til inngrep i eksisterende park som følge av vegomlegging og etablering av grønn grøft for overflatevann, langs vegen på parksiden. Som konsekvens av dette må trærne på parksiden flyttes inn i parken. De eksisterende trærne er lindetrær med en størrelse som er velegnet for flytting. Størrelsen de har gjør også at de er verdifulle. Det kan videre legges opp til at trærne kan flyttes direkte til nytt vokssted, noe som gir mindre omplantingskostnader og mindre omplantingsstress for trærne. Det bør vurderes om oppstammingen skal løftes for å få bedre visuell kontakt mot vannet. Etableringen av grønn grøft for overflatevann fører også til at eksisterende gangveg fra P1440 til P1570 må flyttes nærmere vannet. For å få dette til må en eksisterende vegetasjon langs Opsangervatnet tynnes / tas bort. Ellers må gangvegen øst for torgaksen legges om slik at den treffer bedre på ny åpen grusplass.

83 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 19 6 BELYSNING 6.1 Vegbelysning og parkbelysning Stokkan Lys AS har bidratt med lysberegninger og forslag til utforming av vegbelysning og parkbelysning, samt punktbelysning av trær. Stokkan Lys har i sin rapport påpekt viktigheten av å kunne bryte opp belysningen slik at den ikke, i for stor grad, er med på å forsterke den lange veglinjen (Unngå lyskorridor). Langs strekningen utenfor sentrum har de forslått å bruke en Hess armatur av typen Canto, på rett mast. Den samme armaturen er også foreslått for sentrumsdelen, men her med buet mast, noe som gir sentrum særpreg. Samme armaturtype gjennom sentrum og veg utenfor sentrum gir Miljøgaten et helhetlig uttrykk. For å motvirke at det oppstår en lyskorridor gjennom sentrumsdelen foreslås det at det etableres belysning i parken, for å gi en opplevelse av at Miljøgaten åpner seg opp og inkluderer parkdelen. Punktbelysning av trær gir fokuspunkt / skulpturell belysning langs park. Når det gjelder eksisterende tele og andre kabelanlegg i bakken som må flyttes, så har kabelholder flytteplikt iht. Veglovens 32. Kostnad med flytting er ikke tatt med i kostnadsestimat. Skap og grøftekostnader er det tatt med i kostnadsestimat.

84 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 20 7 AVIK FRA REGULERINGSPLAN Undervegs i arbeidet med Opsangervegen har det dukket opp problemstillinger i skjæringspunktet mellom reguleringsplan og forprosjektet. Enkelte ganger har vi valgt å avvike fra reguleringsplanen for å få det vi mener, er en bedre løsning. Det er også steder vi er nødt å avvike etter innspill fra kommunen eller for å få planen til å gå opp på en fornuftig måte. 7.1 Avvik - Fortau ved bensinstasjon utgår. - Det er lagt inn to ekstra avkjørsler. - Siktlinjer er tilpasset 40 km/t - Jordskjæring mot Husnes Camping.

85 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 21 8 INNSPILL TIL ETABLERING AV SAMMENHENGENDE GANG OG SYKKELSTI PÅ NEDSIDE MOT OPSANGERVATNET Vi har gått igjennom vedlagte merknad. Slik vi ser på forslaget så er det ei alternativ løysing til det som er vist i reguleringsplanen. Ett revidert gang og sykkelvegsystem som vil kreve systemomlegging og endring av reguleringsplanen. Forslaget har vært vurdert i handsaming av forprosjektet. I utgangspunktet så meiner vi at vår konklusjon for plassering av gang og sykkelveg på den sida av Opsangervegen der skular, bustader og senteret ligg er det beste utgangspunktet for at gang og sykkelvegen vil fylle den transportfunksjonen som den må løyse. Dersom ein ønskjer å utgreie alternative løysingar bør kanskje bruk av sykkelfelt på gatenettet på Husnes vurderast som ei alternativ løysing. Vi har i arbeidet med forprosjektet ikkje gått inn på detaljvurdering av forslaget, fordi det representerer eit systemskifte. Det er nå laget gangvei/sti langs Opsangervatnet frå parken og mot Kaldaneset. Denne vil bli videreført mot Røsslandsvegen og gi ett godt alternativ for dem som ikkje vil ferdes langs Opsangervegen.

86 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT 22 9 KOSTNADER OG GJENNOMFØRING 9.1 Kostnadskalkyle Det er laget tre kostnadskalkyler en for hvert av fagene Landskap, VA og Veg. De tre kalkylene er satt sammen til en samlet kostnadskalkyle som vist i tabell under. Kalkylen for veg omfatter alle arbeider for bygging av veg på strekningen. Eksisterende veg graves opp og masseutskiftes med antatt gjennomsnittlig dybde på1 m. Gang- og sykkelveg er delt mellom landskap og veg. Gang- og sykkelveg fra p- plass ved videregående skole og frem til overgang ved campingplass (profil 0-930) og gang- og sykkelveg ved Fv44 er medtatt under vegarbeider. Gang og sykkelfelt langs sentrumsdelen er medtatt under landskap. Kalkylen for landskap omfatter sentrumsdelen av Opsangervegen fra overgang ved Camping til rundkjøring ved fv. 44. Her er platekanter, granittelement inn mot overgangsfelt, andre granittkanter i overganger mellom ulike dekker, overvannsrenne i betong, gruset plass i park med granittrapp og trebrygge i Opsangervatnet inkludert i kalkylen for landskap. I tillegg inkluderer kalkylen nye trær / flytting av eksisterende trær samt andre inngrep i park. Vegbelysning, parkbelysning, punktbelysning av trær, grøft m/kabel samt skap ligger også inne i kalkylen for landskap. Når det gjelder eksisterende tele og andre kabelanlegg i bakken som må flyttes, så har kabelholder flytteplikt iht. Veglovens 32. Kostnad med flytting er ikke tatt med i kostnadsestimat. VA har tatt med slukpunkt i selve den grønne veggrøften/infiltrasjonsrennen, arbeid med VAledninger og tilhørende grøfter. Kostnadene er en grov beregning, til sikker side, ut fra de ulike dimensjonerings forutsetninger som er oppgitt i fag kapitlene. I kostnadskalkylen er det knyttet stor usikkerhet til hvilke masser som finnes i grunnen. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser og en har derfor forutsatt en masseutskifting ned til 1 m under ok veg. Det er gjort noen endringer på landskap og VA i forbindelse med overvannshåndtering og rensing av overvatn. Disse endringene er medtatt i kostnadskalkylen. Kostnadskalkyle er opprinnelig utarbeidet den 1. desember Vi har oppdatert kostnadene iht. SSBs prisindeks med grunnlag i november 2011 og siste kjente tabell fra april Vi har kontrollert mot tabell for Boligblokk total og Veger. Disse viser en prisstigning i perioden på i underkant av 12 %. På dette grunnlaget har vi justert opprinnelig kalkyle med 12% pr Landskapsarbeider VA Veg SUM ekskl mva Rigg og drift 13 % Uforutsett 10 % SUM ekskl mva

87 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT Anleggsfaser Vi har skissert et forslag til gjennomføring av anleggsarbeidet som baserer seg på at arbeidet deles i fire anleggsfaser for bygging av Opsangervegen. En ser da for seg at vegen stenges på de strekkene arbeidet foregår, sli at entreprenør kan jobbe mest mulig effektivt. Fasene forutsetter at det blir gitt tillatelse å bruke Hidlervegen, Sentrumsvegen og Røsslandsvegen som omkjøringsveg og at en finner midlertidige løsninger for atkomst til skolene og idrettsanlegg i fase 3 og 4. I tillegg bør mest mulig av trafikken til Halsnøy ledes om Reset og fylkesvegen. 9.3 Anleggstid Vi anslår en anleggstid på 1,5 til 2 år avhengig av organiseringen av anleggsfasene.

88 OPSANGERVEGEN - FORPROSJEKT OPPSUMMERING Forprosjektet for Opsangervegen her som hoved hensikt å redusere dagens gjennomgangstrafikk, løse dagens problemer med overflateavrenning og knytte Husnes sentrum sammen med parken, langs Opsangervatnet, gjennom torgaksen. Prosjektet er utformet som et miljøgateprosjekt. Fra start til slutt har prosjektet slutt vært et tverrfaglig dynamisk samarbeid mellom VA, landskap og veg. De ulike fagene har påvirket hverandre og lagt føringer for valgte løsninger. Grenseoppgangen mellom fagene har vært noe flytende, noe som gjenspeiles i inndelingen av kostnadsoverslaget. Usikkerheten rund kostnadsrammene i prosjektet knyttes til manglende geologiske undersøkelse av grunnforholdene. Det er tatt høyde for dette til en viss grad i oppbyggingen av vegen, men vi ser likevel for oss at de reelle grunnforholdene kan avvike fra det vi har forutsatt. VEDLEGG Vedlegg 1: Stokkan Lys. Lysberegninger og rapport. TEGNINGER HP001 Tegning 1 HB 001 VA-plan, Profil HB 002 VA-plan, Profil HB 003 VA-plan, Profil HC 001 VA-plan, Profil HC 002 VA-plan, Profil HC 003 VA-plan, Profil HC 004 VA-plan, Profil HC 005 VA-plan, Profil HC 006 VA-plan, Profil LO 001 Landskapsplan, profil LO 002 Landskapsplan, profil LO 003 Landskapsplan, profil LO 004 LO 005 Landskapsplan, plan og snitt av torg Landskapsplan, tverrsnitt veg, lengde/tverrsnitt overvannsrenne

89 TC 001 Miljøgate, plan og profil TC 002 Miljøgate, plan og profil TY 001 TY 002 Anleggsfase Anleggsfase

90 Vedlegg 1: Stokkan Lys. Lysberegninger og rapport.

91 143/ / / / /81 144/ /22 143/ / / / / / / /193 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO 01;Tittel=Landskapsplan, KM , ----;Revisjon=01--F;Dato=xx;Revisjonskommentar=01;Målestokk=1:500 (A1)# 144/37 144/58 + 9,0 + 8,6 + 8,2 + 7,8 + 7,3 KOTE SJØ = +7,7 + 9,9 + 9,75 FALL: 1: ,0 + 9,85 + 9,9 + 9,75 FALL: 1:25 + 9,0 + 9,0 9,0 Rev F - Forprosjekt, nytt kartgrunnlag NN2000. Rev. grøft JE JS - - Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: Forprosjekt Opsangervegen Husnes Kvinnherad kommune Landskapsplan KM Oppdragsleder: TS Tegn: Kontr: L O 01 Fag Type Etg. Løpenr. JS KH Rev.dato: Målestokk Dato: Rev. 01-F Kontr: 1:500 (A1)

92 /8 ne se t 9 4 /4 7 4 /6 lda 2 4 /6 6 4 / Ka 2 5 / / / / / / / / 14 5/ 5/ / 5/ 76 5/ / / 5/ / 5/ 14 5/ / 5/ / 5/ 98 5/ / 5/ / 5/ 5/ 5/ / 5/ / 5/ / / 5/ / / 5/ / 5/ / / 5/ / / 5/ / / / / / 5/ Forprosjekt 14 5/ Prosjekt: Opsangervegen Husnes 6 Oppdragsgiver: Kvinnherad kommune KM F 002 Løpenr. Etg. LO Type Fag Rev. Tegn. nr: KH Dato: Kontr: Oppdragsnr.: 1:500/1:1000 (A1) JS TS Målestokk Tegn: Oppdragsleder: #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO 002;Tittel=Landskapsplan, KM , ----;Revisjon=01--F;Dato=xx;Revisjonskommentar=01;Målestokk=1:500/1:1000 (A1)# 14 Landskapsplan t se ne l da Ka JS Forprosjekt, nytt kartgrunnlag NN2000. Rev. grøft JE 01F - Kontr: Rev.dato: Tekst: Rev.

93 145/ / /20 145/1 145/3 145/10 145/1 145/3 145/10 145/2 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO 003;Tittel=Landskapsplan, KM 0-275, ----;Revisjon=01--F;Dato=xx;Revisjonskommentar=01;Målestokk=1:1000 (A1)# Rev F - Forprosjekt, nytt kartgrunnlag NN JE JS - - Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: PROSJEKTFASE Opsangervegen Husnes Kvinnherad kommune Landskapsplan KM Oppdragsleder: TS Tegn: Kontr: L O 003 Fag Type Etg. Løpenr. JS KH Rev.dato: Målestokk Dato: Rev. 01-F Kontr: 1:1000 (A1)

94 LENGDESNITT GJENNOM TORG OPSANGERVEGEN OG NEDRE DEL AV TORGAKSEN. M = 1: ,9 + 9,75 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO--004;Tittel=Landskapsplan, Plan og snitt av torg, ----;Revisjon=01--F;Dato=xx;Revisjonskommentar=01;Målestokk=1:200 (A1)# + 9,9 + 10,0 + 9,75 + 9,85 FALL: 1:20 FALL: 1: ,3 01F - Forprosjekt, nytt kartgrunnlag NN2000. Rev. grøft JE JS 144/ ,0 + 8,6 + 8,2 + 7,8 9,0 KOTE SJØ = +7,7 + 9,0 + 9,0 Rev Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: PROSJEKTFASE Opsangervegen Husnes Kvinnherad kommune Landskapsplan Plan og snitt av torg Oppdragsleder: TS Tegn: Kontr: L O Fag Type Etg. Løpenr. JS KH Rev.dato: Målestokk Dato: Rev. 01-F Kontr: 1:200 (A1)

95 Opsangervegen Miljøgate Husnes

96 Opsangervegen Oppgradering av belysningen.. Kort beskrivelse tanke på løsning Opsanger vegen er en lang forholdsvis rett strekning på ca 1600m. Vi ser det derfor viktig å kunne bryte opp belysningen slik at belysningen ikke i for stor grad er med på å forsterke den lange linjen. Tenker oss å dele dette opp i noen soner. Vei fra idrettsplass og nord vestover, bebyggelse på venstre side og skog på høyre side. Her benyttes rett stolpe med designet armaturhode. I sentrums omr benyttes samme armatur på buet mast. Omr skal markeres å skille seg litt fra resten av vei strekkingen. Vi ser det også her viktig å gi parken ned mot vannet en belysning. La grønt omr og sentrum gå mer i ett. Skape et rom i gate bildet.. Dette vil gi et stort løft til hele omr. Belyse gangstier opplys i trær langs vannet osv. Viser her noen 3D visualiseringer og Lys beregning.

97 Opsangervegen: Stolper LED belyse / CDM Lyskilde Rett og buet mast

98 Park belysning. Pullert belysning samt opplys av trær

99 Park belysning. Opplys av tre

100 Lysberegning visualisering Miljøgate Husnes

101

102

103

104

105

106

107

108 Opsangervegen Budsjett belysningsutstyr Dato Pos. Prod. nr. Beskrivelse Antall Pris Beløp P01 Benyttet fra ca 1150 (ref tegning) frem til rundkjøring P01 CG Canto G 8m men 150w CDM vei reflektor komplett med buet mast,fotplate og stålfundament, armatur Lakkert i Grå alu mica kr ,00 P02 Benyttet fra ca (ref tegning) frem til rundkjøring P02 C Canto G 8m men 150w CDM vei reflektor komplett med rett mast,fotplate og stålfundament, armatur Lakkert i Grå alu mica 703 P03 Pullerter langs gangvei P02 HE Ferrara Pullert 900, 1x13w komplett med fundament kr ,00 kr 36,00 kr 7096,00 kr ,00 P04 Nedgravnings armatur for belysning av trær P02 C Canto G 8m men 150w CDM vei reflektor komplett med rett mast,fotplate og stålfundament, armatur Lakkert i Grå alu mica 703 kr 21,00 kr 4048,00 kr 85008,00 Netto kost kr ,00 Miljøtillegg 1% kr ,9292 MVA 25% kr ,73 Tilbudssum komplett eks Frakt = kr ,65 Antallene her er etimat, men dekker de normale krav og smsvarer med det som blir vist på beregning og visualisering. Alle prisene her er å forstå netto til prosjektet, det ligger ingen monterings kost i disse prisene. Reell frakt til kommer

109 Opsanger vei kalkulasjon Installasjon : Hoved vei fra skole til sentrum Prosjektnummer : Kunde : Utført av : Dag Atle Høiskar Dato : Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme. Garantikrav for armaturdata er ekskludert. Relux og armaturprodusentene tar intet ansvar for følgeskader eller skader påført bruker eller tredje person. Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 1/7

110 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Opsanger vei kalkulasjon : Hoved vei fra skole til sentrum : : Armaturdata 1.1 Stokkan lys Hess, CANTO ( ) Dataark Fabrikat: Stokkan lys Hess CANTO Armaturdata Armaturvirkningsgrad : 78.7% Luminaire efficacy : lm/w Classification : A % 1.1% CIE Flux Codes : Forkoblingsutstyr : Tot. systemeffekt : 167 W Lengde : 700 mm Bredde : 460 mm Høyde : 245 mm Bestykket med Antall : 1 Betegnelse : HIT-CE 150W Farge : Lysfluks : lm Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 2/7

111 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Opsanger vei kalkulasjon : Hoved vei fra skole til sentrum : : Stokkan lys Hess, CANTO ( ) LFK C90 C180 C cd / 1000 lm 500 C0 / C cd / 1000 lm C90 / C270 Fabrikat : Stokkan lys Hess Artikkelnummer : Armaturnavn : CANTO Bestykning : 1 x HIT-CE 150W / lm Dimensjoner : L 700 mm x B 460 mm x H 245 mm Filnavn : CAN0999A.ldt Virkningsgrad : 78.7% Luminaire efficacy : lm/w (A30) Lysfordeling : sym. om C90-C270 Utstrålingsvinkel : C0-C C90 -- C270 Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 3/7

112 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Opsanger vei kalkulasjon : Hoved vei fra skole til sentrum : : Oppsanger 2.1 Beskrivelse, Oppsanger Planvisning [m] [m] 1 : 2000 Vei Veiprofil : Generell flate Bredde på kjørebane : 7.00 m Antall kjørefelt : 2 Veibelegg : CIE C2 q0 : 0.07 Armaturtype : Armaturinnretning : Venstre rekke Lyspunkthøyde : 8.00 m Armaturavstand : m Armaturoverheng : m Helningsvinkel : 0.00 Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 4/7

113 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Opsanger vei kalkulasjon : Hoved vei fra skole til sentrum : : Oppsanger 2.2 Sammendrag, Oppsanger Resultatoversikt, Vei u d h u b Armaturdata Fabrikat : Stokkan lys Hess Bestillingsnr. : Armaturnavn : CANTO Bestykning : 1 x HIT-CE 150W / lm Veiprofil : Generell flate Armaturinnretning : Venstre rekke Bredde på kjørebane (b) : 7.00 m Lyspunkthøyde (h) : 8.00 m Antall kjørefelt : 2 Armaturavstand (a) : m Veibelegg : CIE C2 Armaturoverheng (u) : m q0 : 0.07 Helningsvinkel (d) : 0.00 Høyrekjøring Vedlikeholdsfaktor : 0.80 Luminans Betrakterposisjon 1 : x=-60.00m, y=1.75m, z=1.50m Midlere : 1.4 cd/m² (ME4a min. 0.75) Uo (min/mid) : 0.51 (ME4a min. 0.4) Betrakterposisjon 2 : x=-60.00m, y=5.25m, z=1.50m Midlere : 1.31 cd/m² (ME4a min. 0.75) Uo (min/mid) : 0.53 (ME4a min. 0.4) Langsgående jevnhet UI (B1: x = , y = 1.75, z = 1.50) : 0.65 (ME4a min. 0.6) UI (B2: x = , y = 5.25, z = 1.50) : 0.66 (ME4a min. 0.6) Blending / omgivelsenes lyshet TI (B2: y=5.25m) : 7 % (ME4a maks. 15) SR : 0.84 (ME4a min. 0.5) Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 5/7

114 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Opsanger vei kalkulasjon : Hoved vei fra skole til sentrum : : Oppsanger 2.3 Beregningsresultat, Oppsanger Tabell, Vei (L) [m] [2.61] (0.72) [m Luminans [cd/m²] Betrakterposisjon 1 : x = -60, y = 1.75, z = 1.5 Gjennomsnittlig luminans Lm : 1.4 cd/m² Laveste luminans Lmin : 0.72 cd/m² Totaljevnhet U0 Lmin/Lm : 0.51 Synsnedsettende blending TI : 3 % Langsgående jevnhet Ul Llmin/Llmaks : 0.65 Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 6/7

115 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Opsanger vei kalkulasjon : Hoved vei fra skole til sentrum : : Beregningsresultat, Oppsanger Tabell, Vei (L) [m] [2.54] (0.7) [m Luminans [cd/m²] Betrakterposisjon 2 : x = -60, y = 5.25, z = 1.5 Gjennomsnittlig luminans Lm : 1.31 cd/m² Laveste luminans Lmin : 0.7 cd/m² Totaljevnhet U0 Lmin/Lm : 0.53 Synsnedsettende blending TI : 7 % Langsgående jevnhet Ul Llmin/Llmaks : 0.66 Veilys kalkulasjon 7m vei 8m høyde Canto 150w.rdf Stokkan Lys Gjerdrumsvei Oslo Side 7/7

116 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/719-4 Tore Eik Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/41 Formannskapet Forslag til fordeling av midlar til særskilte miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Innstilling frå rådmannen: Formannskapet fordelar midlane til særskilte miljøtiltak i samsvar med framlagt forslag. Eksakt sum til kvar søkjar vert delegert til rådmannen å fordela i samsvar med saksutgreiinga. Sidan det i denne omgang var kome få søknader vert det lagt opp til ny søknadsomgang i september. Saksutgreiing: Formålet med Smil ordninga er at den skal vera ei hjelp til ta vare på natur og kulturminneverdiane i kulturlandskapet og til å redusera forureining. Tilskot etter denne forskrifta skal prioriterast ut frå lokale målsettingar og strategiar. Kvinnherad kommune har i 2016 fått tildelt kr frå SMIL ordninga. I tillegg er det inndrege Kr som har vore løyvt i tidlegare år. Samla ramme til fordeling er såleis kr Midlane er lyst ut og det er kome 15 søknader om midlar til ulike tiltak. Ved fordeling av midlar har vi gått ut frå tidlegare praksis og retningslinene som Formannskapet vedtok Løyving til verneverdige bygg er gjort i samarbeid med kulturkontoret. Ein har og hatt møte med faglaga i landbruket, der forslag til løyving og vart gjennomgått. Det er for tida fleire som arbeider med planar mellom anna for restaurering av verneverdige bygg, slik at ein vil få ei betre utnytting av tildelte midlar gjennom ei ny utlysing. Kvinnherad kommune side 1

117 På dette grunnlaget har ein laga til fylgjande forslag til fordeling av midlane. Alle summane er oppgitt som rammeverdiar. Beiterydding og gjerde Kr Styving «10000 Verneverdige bygg «30000 Kulturtiltak «10000 Biologisk mangfald «20000 Miljøtiltak «21000 Tildeling til hausten « Til saman kr Vedlegg: Rekneark med forslag til tildeling. Løyvingsbrev. side 2 Kvinnherad kommune

118 SMIL 2015 trong 2016 kommune løyvd fordeling ASKØY AUSTEVOLL AUSTRHEIM BERGEN BØMLO EIDFJORD ETNE FEDJE FITJAR FJELL FU/OS/SAM GRANVIN JONDAL KVAM KVINNHERAD LINDÅS MASFJORDEN MELAND MODALEN ODDA OSTERØY RADØY STORD SUND SVEIO TYSNES ULLENSVANG ULVIK VAKSDAL VOSS ØYGARDEN total sum

119 SMIL og NMSK Midler 2016 Sak 16/719 Søkjar Gnr/bnr Tiltak Kostnad Løyvd Utbetalt Saldo Tilleggs Arb frist Sak nr Inntrekt Brekke, Evy Turid 278/5 BR /1243 Furdal, Reidar 266/4 BR /1511 Maaland, Harald 90/12 BR / Kjærland, Hans Reidar 124/1 BR/GJ /1322 Rørheim, Svein Ottar 124/9 BR/GJ /1336 Skjelnes, Nina 171/17 BR/GJ / Kvandal, Tor Daniel 276/1 ST / Hesjedal, Ingve 81/5 KULT / Kjærevik, Anders J. 178/1 BIO /1132 Sunde grendalag BIO / Eikeland, Tore 111/ / Totalt Kvote Inndrege tidlegare Kodar for tiltak: BR= beiterydding GJ= gjerde ST= styving BY= verneverdige bygg KULT= gravrøys VEG= turveg OMR= område/planlegg. BIO= biologisk mangf. 0 0

120

121 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/42 Formannskapet Løyving av midlar frå Fiskefondet våren 2016 Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad formannskap viser til søknaden og løyver kr til Kvinnherad Ungdomssenter. Midlane skal nyttast til båt, garn og anna utstyr til oppfisking i Opsangervatnet. Midlane vert å ta frå fiskefondet. --- slutt på innstilling --- Saksutgreiing: Det er kome inn søknad frå Kvinnherad Ungdomssenter om tilskot til innkjøp av båt, redningsvestar, garn og fiskekort. Båten skal nyttast i Opsangervatnet for å utfisking av småfisk. Det er tenkt som eit aktivitetstilbod til ungdom og eit integreringstiltak for flykningar/asylsøkjarar.. Det vert søkt om kr til dekking av båt, garn og anna og utstyr. Dei samarbeider med Sportsfiskaren som fekk løyvd kr frå fondet i 2015 til innkjøp av båt mm. Det er tidlegare ikkje utarbeidd forskrift for fiskefondet. Framlegg til retningsliner som skal sendast på høyring, vert lagt fram fri Formannskapet til hausten. I ein forskrift vil føringar for bruken kome klart frem og tidspunkt for utdeling av midlar vil bli regulert. Økonomisk konsekvens: Fondet rår i dag over om lag kr , der omlag kr er øyremerka til andre føremål. Miljømessig konsekvens: Utfisking i av småfisk gir betre kvalitet på fisken som blir igjen i vatnet, det blir meir interessant å fiske, noko som fører til at fleire tek turen ut og nyttar seg av fisketilbodet. Ut i frå opplysningane som ligg føre, finn rådman å kunne rå til å løyve midlar frå fiskefondet Vedlegg: Søknad Kvinnherad kommune side 1

122 side 2 Kvinnherad kommune

123 Fiskefond Kvinnherad Kommune 5470 Rosendal Kvinnherad Ungdomssenter v/geir Remme Hidlervg Husnes Husnes Tlf Kvinnherad Ungdomssenter vil med dette søke om kr ,- til båt og utstyr, til bruk i Opsangervatnet. Vi samarbeider med Sportsfiskaren Kvinnherad, og ønskjer å være med på utfisking av småfisk med garn. Vi rapporterer fangst til Sportsfiskaren Kvinnherad. Båt og garn vil være eit gratis tilbod til brukarane våre, gjerne med vaksne føresette involvert, for å ivareta tryggleiken til ungdomane, når ungdomsleiarane ikkje kan vera med ut på vatnet. Andre som det er naturleg å samarbeide med, er skule, utekontakter, og andre kommunale etater som treng gratis aktivitetstilbod til brukarne sine. Dette er og meint som eit integreringstiltak for flykningar/asylsøkjarar. Vi vil ha klare og strenge reglar for bruk av båt og utstyr, for å ivareta sikkerheten. Dei som låner båt og utstyr, vil bli kontrollert av grunneigarar, Sportsfiskaren Kvinnherad og ungdomsleiarane, for å unngå feil bruk av utstyret og utfiskinga. Dette er særs viktig i respekt for grunneigarane i vatnet, og Sportsfiskaren Kvinnherad. Håpet er å leggja båten på vatnet nedenfor ungdomssenteret, noko som letter tilgongen og gir tilsyn/kontroll frå sentrum. Vi arbeider for tiden med å få tillatelse til dette. Beløpet skal dekke: Båt, Terhi 385 til kr ,- (Stødig båt som er god å ro) Frakt kr 2500,- 6 redningsvester i ulike størrelser a kr 249,- 10 garn 30 omf, ink frakt kr 3260,- Årer kr 900,- Tauverk og blåser kr 500,- 5 fiskekort, familekort a kr 300,- Hengelås, tauverk/kjetting kr 1000,- = kr 31644,-

124 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Solveig Hus Hansen Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/43 Formannskapet Salsløyve og tilvirkningsløyve for alkoholhaldig drikk Omvikdalen - Mykle Mikrobryggeri Innstilling frå rådmannen: 1. I medhald av delegasjon vedtek Formannskapet å tildele salsløyve for alkoholhaldig drikk under 4,7 % til Mykle Mikrobryggeri AS. 2. I medhald av delegasjon vedtek Formannskapet å tildele kommunalt tilvirkningsløyve for tilvirkning av alkoholhaldig drikk for sal i eige utsal til Mykle Mikrobryggeri AS, med inntil 4,7 %. 3. Styrar er Margit Lund-Mikkelson Styrar har bestått kunnskapsprøve for salsbevilgning. Reservestyrar er Reinhard Lund-Mikkelson. Reservestyrar har bestått kunnskapsprøve for salsbevilgning. 4. Salstidene for perioden vert: Kvardagar kl Dagar før sun- og helgedagar kl Dagen før Kristi Himmelfartsdag sal til kl Påske-, pinse og nyttårsaften sal til kl Løyvehavar står fritt til sjølv og bestemma si eiga salstid innanfor denne ramma. 5. Salsavgifta vert sett i samsvar med gjeldande forskrifter. Saksutgreiing: Margit og Reinhard Lund-Mikkelson har bygd opp sitt eige mikrobryggeri på garden sin i Dimmelsvik. Dei overtok garden Myklebust på odel Dette ein tradisjonsrik gard som ligg i Omvikdalen. Gjennom generasjonar har garden vore driven med kyr, geiter og sauer. I tillegg har garden vore tufta på skogdrift og juletreproduksjon. I dei siste åra har det ikkje vore dyr på garden, og jorda har vore, og blir leigd bort til større samdrift. Dei har eit felles ynskje om å få ny giv på garden gjennom alternativ drift og målsettinga er å starte og drive eit bryggeri som skal produsere etterspurt handverksøl av høg kvalitet. Framveksten av mikrobryggeri på landsbasis er stor, men pr i dag er det ingen andre aktørar i vår region. Margit har si bakgrunn frå service- og reiselivsbransjen med utdanning frå The Emirates Academy of Hospitality Management i Dubai og BI, og Reinhard har lang erfaring frå økonomi-og Kvinnherad kommune side 1

125 prosjektleiing og er utdanna siviløkonom frå NHH. Dei meiner dei har utfyllande eigenskapar til å lykkast med prosjektet. Dei har lenge hatt interesse for øl og har delteke både fleire kurs og vore på mange besøk hos andre bryggeri for å lære om prosessen og generell drift. Innovasjon Norge gav dei støtte til forprosjektet der dei blant anna utarbeida forretningsplan. Hovedprosjektet med renovering av driftsbygning og investering i utstyr har dei finansiert sjølv. No vil dei starte gardsbutikk med utsal av eigeprodusert øl, og på sikt utvide vareutvalet med andre beslekta varer ( lokal ost og andre naturvarer). Gardbutikken er i 1.etasje i eit gammalt driftsbygg som er restaurert og er avskjerma frå råvarelager og produksjon. Det vil bli søkt om skjenkeløyve i råvarelager og produksjonsdelen av bygget for å halda smakingar, kurs og andre tilstellingar. Mykle Mikrobryggeri søker om kommunalt tilvirkningsløyve for å kunne selje og skjenke eige produsert øl i eiga sals- og serveringslokale. Dei har statleg tilvirkningsløyve gitt av Helsedirektoratet for engrosalg til andre utsalgstadar. Mykle Mikrobryggeri er registrert hos Mattilsynet. Ingen merknad til søknaden frå SLT koordinator eller Lensmannen i Kvinnherad. Rådmannen ber om at denne søknaden vert behandla i Formannskapet i juni, slik at Mykle Mikrobryggeri kan starte opp utsal før sommaren. Økonomisk konsekvens: - Mykle Mikrobryggeri As har levert skatteattest med ingen merknader frå Skattetetaten. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: - Søknad om salsløyve med vedlegg - Tilvirkningsløyve frå helsedirektoratet side 2 Kvinnherad kommune

126

127

128

129

130

131

132

133

134 Kvinnherad kommune Rådmannen Samfunnsutvikling Rosendalsvegen ROSENDAL Tlf.: Fax: Org. nr: Bankgiro: www. kvinnherad.kommune.no Svein Jarle Furdal Åsalio DIMMELSVIK Saksbehandlar Tormod Fossheim Tlf. direkte innval Vår ref. 2016/437-5 Dato IGANGSETJINGSLØYVE (Eitt-trinnssøknad) Delegert løyve Tiltak: Endring av bygg - bruksendring frå driftsbygning til gardsbryggeri. Gnr/bnr: 105/4 Byggestad/adresse: Myklebustvegen 209, 5464 DIMMELSVIK Tiltakshavar: Reinhard og Margit Lund-Mikkelson, Myklebustvegen 209, 5464 DIMMELSVIK Ansvarleg søkjar: Svein Jarle Furdal, Åsalio 7, 5464 DIMMELSVIK Matrikkel: Delegert vedtaksnr.:2016/106 Dispensasjon Med heimel i pbl 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealformålet LNF i gjeldande kommunedelplan slik at deler av driftsbygningen på 105/4 kan ombyggjast og takast i bruk som gardsbryggeri som omsøkt. Løyve til tiltak Med heimel i plan- og bygningslova (PBL) 20-3 vert søknad journalført og og tilhøyrande planar og teikningar godkjende. Godkjenninga omfattar òg tiltaksklassar, gjennomføringsplan og erklæringar om ansvarsrettar for funksjonane SØK, PRO og UTF. Tiltaket kan igangsetjast straks. Løyvet er gyldig i 3 år frå vedtaksdato, etter denne tid fell løyvet bort. Dersom føresetnadane vert endra i høve til dette løyvet, må det søkjast om endring av løyvet. Dette løyvet er eit enkeltvedtak som ein kan klaga på etter vilkåra i forvaltningslova 28 og pbl 1-9. Klagefristen er 3 veker i frå løyvet vert motteke. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

135 Side 2 Grunnlag for løyvet Dispensasjon: Tiltaket er ikkje i tråd med landbruksformålet, og krev difor dispensasjon frå gjeldande kommunedelplan (LNF). Kommunen vurderer dispensasjonen til ikkje å koma i konflikt med nasjonale verdiar og dispensasjonssøknaden er difor ikkje sendt på høyring til regionale og statlege styresmakter. Dispensasjonen krev heller ikkje skjønsmessige vurderingar eller er av prinsipiell karakter, og rådmannen gjev difor delegert dispensasjonsløyve. Plassering: Tiltaket krev ikkje endra plassering. Nabovarsel: Tiltaket er friteke for nabovarsel då naboeigedommane ligg langt unna og naboane sine interesser difor i liten grad vert berørte av tiltaket. Jf pbl Ansvar: Det ligg føre gjennomføringsplan og erklæringar om ansvarsrettar i samsvar med denne. Estetikk: Endringane i fasaden har god utforming i høve til rimelege estetiske omsyn. Naturmangfaldlova: Ingen truga artar eller naturtypar er registrerte i området. Kulturminne: Ingen registreringar i området. Tiltaket krev ikkje ytterlegare løyve frå andre mynder. Merknader Dette løyvet er sendt til ansvarleg søkjar som skal varsla utførande om løyvet og vilkåra til dette. Ansvarleg søkjar skal også sørgja for at nødvendig sluttkontroll vert gjennomført samt innhenta samsvarserklæringar frå ansvarlig prosjekterande og ansvarlig utførande. Rekning for saksbehandlingsgebyr iflg. vedtekne gebyrregulativ vert sendt frå Økonomikontoret til tiltakshavar. Søknad om ferdigattest med oppdatert gjennomføringsplan og sluttdokumentasjon må sendast kommunen i samsvar med pbl når tiltaket er ferdig. Bygningen må ikkje takast i bruk før ferdigattest eller mellombels bruksløyve ligg føre. Alle lovtilvisingar i dette løyvet kan ein finna under internettportalen: For rådmannen i Kvinnherad Tormod Fossheim Saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift. Kopi til: Tiltakshavar Referatsak forvaltningskomiteen Matrikkelen Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

136 Aksjeeierbok Lovhjemmel: Lov om aksjeselskaper kapittel Når selskapet er stiftet, skal styret uten opphold opprette en aksjeeierbok. I denne skal aksjetegnerne innføres i alfabetisk orden med angivelse av navn, fødselsnummer eller organisasjonsnummer, stilling og bopel, antall aksjer og nummer på aksjene. Når en aksjeeier er innført i aksjeeierboken, skal selskapet gi aksjeeieren melding om dette. Den skal også være tilgjengelig for enhver som vil ha innsyn. Aksjeeierboken oppdateres ved eierskifte eller pantsettelse av aksjer etter fastsatte regler i aksjeloven ( 4-7). Foretakets navn: Mykle Mikrobryggeri Eier: Org.nr.: Adresse: Dato for innføring Antall Nr på Aksjeklasse: i aksjeeierboken: aksjer: aksjene: Lumire Holding AS Myklebustvg 209, A Dimmelsvik MLM Invest AS Myklebustvg 209, 5464 Dimmelsvik A

137

138

139

140