Forprosjektrapport. KARLSØY KOMMUNE Boligsatsing i Karlsøy. Forprosjektrapport

Transkript

1 KARLSØY KOMMUNE Boligsatsing i Karlsøy

2 Sammendrag Omstillingsprogrammet har gjennomført forprosjektet Boligsatsing i Karlsøy. Bakgrunnen til igangsetting av forprosjektet var at kommunen ikke kom med i prosjektet Boligetablering i distriktene i regi av Kommunal- og regionaldepartementet i Kommunen har i en lengre periode vært preget av en negativ demografisk utvikling, og man har hatt tro på at ved å se nærmere på boligsituasjonen og lage en helhetlig plan for å øke boligutbyggingen, kan bidra til å snu utviklingen i en positiv retning. Målsetningen for prosjektet har vært å klargjøre mål og rammer for et hovedprosjekt. I korte trekk dreier boligsituasjonen i Karlsøy seg om at det er for få boliger på leiemarkedet, samt lavt prisnivå på det private og kommunale utleiemarkedet. Det er et lite differensiert boligmarkedet, noe som fører til at det er vanskelig å veksle mellom boliger i forskjellige størrelse i ulike livsfaser. I tillegg er det en liten nybygging og risiko for fallende boligpriser. Slikt boligmarkedet er i dag er det en veksthemmer for rekruttering, ekspansjon og videre utvikling av det lokale næringslivet, samt for den kommunale sektor. Det er viktig at kommunen tenker langsiktig, og tilrettelegger for økt boligutbygging i årene fremfor. Fremskaffelse av attraktive boligtomter på antatte pressområder som Hansnes og Gamnes, men også i de større bygdene i kommunen vil være en viktig faktor for å øke boligutbygging i kommunen. Det anbefales at man går i gang med hovedprosjekt Bo Bedre der man som kommune skal ta en proaktiv rolle og bidra til et mer velfungerende boligmarked. Kommunen skal arbeide med en helhetlig boligplanlegging med forankring i politisk og administrativ ledelse, og i kommunalt planverk. Gode samarbeidsrelasjoner til husbanken, grunneier og private utbyggere vil være viktig for å få til en god boligutvikling og boligpolitikk. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning s Bakgrunn s Resultater fra forprosjektet s Mål for forprosjektet s Organisering s Prosess s Boligsatsing i Karlsøy s Befolkningsutvikling s Status boligmarked s Boligpolitikk s Husbanken Tilskudd og virkemiddel s Gode eksempler s Veien videre s.16 Vedlegg 1 Søknad KRD boligetablering i distriktene Vedlegg 2 Prosjektskisse Bo bedre 3

4 1.0 Innledning I et velfungerende boligmarked tilbys det nok boliger av god kvalitet til en overkommelig pris, samt at det er samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Utvikling i boligmarkedet henger nært sammen med utviklingen i samfunnet for øvrig. Dersom man skal ha ambisjoner om vekst i befolkning og næringsliv i kommunen, må boligmarkedet følge utviklingstakten. Boliger skaper lokalsamfunn, tettsteder og bygder hvor mennesker kan bo sammen. Hjemmet danner rammen for familieliv, arbeidsliv, utdanning og det sosiale samværet med andre mennesker. Utvikling i boligmarkedet er svært viktig for folk flest. Å kunne lage seg et godt hjem har stor betydning for livskvalitet og trivsel. Denne rapporten tar for deg boligsituasjonen i Karlsøy kommune, utfordringer og hvordan vi på best mulig måte kan møte utfordringen i tiden fremover og arbeide for en økt boligutbygging i vår kommune. 1.1 Bakgrunn I forkant av dette forprosjektet søkte Karlsøy kommune om deltakelse i et 3-årig satsingsprosjekt om boligetablering i distriktet i regi av kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Bakgrunn for satsingen var å bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike boliger og boligutbygging. KRD ønsket kommuner med i dette prosjektet, men Karlsøy nådde ikke opp i konkurransen med 81 andre kommuner. Søknaden til deltakelse i dette prosjektet skulle beskrive boligsituasjonen i kommunen og man har i dette forprosjektet lagt søknaden til KRD til grunn som en forstudie. (Vedlegg 1) 4

5 Omstillingsprogrammet har som målsetting å skape en attraktiv kommune i vekst. Dette gjennom å styrke eksisterende næringsliv og skape nye arbeidsplasser. Fokus skal være på ungdom og flere kvinner i arbeid. Omstillingsprosjektet har fem fokusområder; Styrke etablert næringsliv, nyetablering, omdømme, kommunen som samarbeidspartner, kommunikasjon og infrastruktur. Dette forprosjektet går inn under flere av fokusområdene til omstillingsprosjektet, og det er nærliggende å tro at man gjennom en økt boligutbygging i Karlsøy kan skape videre vekst for næringslivet, karlsøy-samfunnet og omdømmet. Omstillingsprogrammet ønsket på tross av at kommunen ikke kom med i satsing til KRD å rette et fokus på boligproblematikken i Karlsøy. Man søkte derfor om midler til gjennomføring av et forprosjekt. Formannskapet bevilget 21.mai 2013 kr ,- for finansiering av forprosjektet Boligsatsing i Karlsøy. 2.0 Resultater fra forprosjektet Karlsøy kommune har gjenført et forprosjekt som har hatt til hensikt å kartlegge nødvendige innsatsområder for et eventuelt hovedprosjekt i kommunen. Forprosjektet har hatt som fokus på å klargjøre mål og strategier. Forprosjektet har gått over tre måneder og ble avsluttet i oktober Mål for forprosjektet Forprosjektet har vært et viktig redskap for å kunne lage rammer for et hovedprosjekt for boligsatsing i Karlsøy kommune. Følgende mål ble satt for forprosjektet: Hovedmålet med forprosjektet er å klargjøre mål og strategier før et hovedprosjekt kan igangsettes. Forprosjektet har som delmål å kartlegge og analysere boligsituasjonen i Karlsøy kommune og utfordringene knyttet til dette. I tillegg skal man se på ulike modeller for økt boligutbygging i kommunen. Til slutt er et av delmålene å analysere organiseringen av den kommunale utleiedelen, og se på løsninger for hvordan man på best mulig måte kan få utnyttet boligmassen. 2.2 Organisering Forprosjektet har vært gjennomført med følgende organisering: 5

6 Prosjekteier: Omstillingsprogrammet Prosjektansvarlig: Per Tesdal Styringsgruppe: Hanny Ditlefsen, leder av styringsgruppen. Jan Hugo Sørensen, rådmann. Per Tesdal, prosjektansvarlig. Ressurspersoner: Oddbjørn Nilsen, Alf Lorentsen Prosjektleder: Heidi Janne Solberg 2.3 Prosess Styringsgruppen og ressurspersonene for forprosjektet har hatt som oppgave å utøve kvalitetskontroll av planer og resultater, samt bidra med nødvendige ressurser. Hovedaktivitetene i forprosjektet har omfattet: Gjennom dette forprosjektet har vi gjennomført seks møter i styringsgruppen, samt deltatt på et nettverksseminar i regi av Troms fylke med Husbanken, HATS, Innovasjon Norge, distriktssenteret og andre omstillingskommuner i Troms. I tillegg har vi vært i dialog med Husbanken, Distriktssenteret, NAV Karlsøy, kommunale enheter/etat, næringslivet og lokale aktører. Til slutt har vi vært på en vellykket studietur til Hamarøy der representanter fra styringsgruppe, prosjektansvarlig, ressurspersoner og prosjektleder har deltatt. I tillegg har det deltatt representanter fra arbeidsgruppen til forstudiet «Etter omstillingsprogrammet». Studieturen har gitt oss et bredere innblikk i «Hamarøymodellen» og hvordan Hamarøy har klart å øke boligutbyggingen i kommunen. Studieturen medførte et økt engasjement rundt boligtematikken. Samtidig har vi lyttet til erfaringer og kunnskap som Hamarøy kommune har ervervet seg gjennom deres arbeid for å løse boligproblematikken. 3.0 Boligsatsing i Karlsøy Et av delmålene i dette forprosjektet har vært å kartlegge boligmarkedet. Som en del av kartleggingen har man sett nærmere på befolkningsutviklingen i Karlsøy, slikt at man kan danne seg et bilde av tiden som vil komme og boligbehovet knyttet til det. Videre har man sett 6

7 på boligmarkedet slikt det er i dag med kjøp og salg av boliger, samt status på kommunens eide tomter som ligger for salg. For å vise til fremtidige planer for Karlsøy kommune har man valgt å gjengi deler fra kommuneplanenes arealdel Det gjøres oppmerksom på at kommuneplanens arealdel under dette forprosjektet fortsatt ligger til høring og ikke vedtatt. Videre har forprosjektet hatt som delmål å analysere organiseringen av den kommunale utleiedelen. Deretter har man sett på ulike modeller for organisering og forvaltning av den kommunale boligmassen. I tillegg har man sett nærmere på ulike modeller for økt boligutbygging som andre kommuner har benyttet seg av tidligere. 3.1 Befolkningsutvikling Karlsøy kommune har i dag rundt 2335 innbyggere spredt på 5 øyer. Karlsøy har hatt en jevn befolkningsnedgang og snittalderen i kommunen øker. Kun det siste året har man hatt en tilbakegang i folketall på -1,6 %. Karlsøy kommune har av alle kommunen i fylket den største tilbakegangen i folketall. Til sammenligning har de andre Nord-Troms kommunene Storfjord en tilvekst på 1,7 %, Kåfjord har en negativ vekst på -0,1% og Lyngen -0,5%. (SSB 2013). Kommunen har i tillegg over lengre tid hatt en ujevn kjønns- og alderssammensetning. Diagrammet nedenfor viser hvordan sammensetningen av kjønn og alder er i Karlsøy. Det er i dag flere menn enn kvinner bosatt i kommunen, og det er en betydelig større andel av befolkningen i alderen år mot år. Den største årsaken til denne forekomsten er at ungdommen må forlate kommunen når de skal ta utdanning, og et fåtall av ungdommen vender tilbake igjen til Karlsøy. Tallet på barn, ungdom og unge voksne går nedover i Karlsøy. Barnekullene som skal danne grunnlag for skoledrift er etter hvert blitt forurolige små. I 2011 ble det født 17 barn, mot 34 så sent som i (SSB 2012) Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at vi vil få flere eldre i befolkningen i tiden fremover. Dette er en naturlig utvikling som gjenspeiler seg langs hele Norge siden vi lever lengre og befolkningen generelt har bedre helse. Frem til 2020 vil majoriteten av den nåværende befolkningen i Karlsøy være i eller nær pensjonsalder. Netto tilflytning helst av yngre er derfor en forutsetning for å stabilisere folketallet. 7

8 Kommunen har en del arbeidsinnvandring, primært fra EU/EØS områder. Denne gruppen består av 144 innvandrere. Det er registrert 48 innvandrere fra områder utenfor EU/EØS. Kommunen har til sammen 192 innvandrere og disse har igjen gitt Karlsøy nye innbyggere med 14 barn etter tilflytting til kommunen (SSB 2013). 3.2 Status boligmarked I kommunen er det registrert 1307 boliger, hvorav 1109 av disse er eneboliger boliger er registrert som bebodde boliger. Boligmarkedet i Karlsøy kommunen viser seg å være lite gunstig med lav omløpshastighet og få eierskifter. Pr er det registrert 9 eneboliger/fritidsboliger til salgs og har en gjennomsnittlig kvm pris på kr. Det er videre registrert én boligtomt og én fritidsbolig tomt til salgs i kommunene på finn.no. På samme tidspunkt er det registrert én bolig/fritidsbolig til leie i kommunen og 4 boliger under oppføring eller nylig ferdig bygd. Slikt forstudien pekte på var det en nedgang i omsatte boliger i kommunen. Omsatte boliger i forhold til innbygger tall var i eneboliger mot innbyggertallet som var på I 2010 var det registrert 4 omsatte boliger i forhold til innbyggertallet som hadde merket en nedgang og var på 2344.Antall igangsatte boliger var i eneboliger. I 2010 var det registrert igangsatte 7 eneboliger og 2 våningshus/tomannsboliger. Det er en ubalanse i sammensetning av boligtyper i Karlsøy og det er vanskelig å veksle mellom boliger av ulik størrelse i ulike livsfaser. Husholdningenes boligpreferanser er i endring og det blir stadig færre personer i en gjennomsnittshusholdning, noe som øker etterspørselen etter mindre boliger. Det er derfor et behov for boliger som er tilpasset livsstil og faser. Slikt boligmarkedet viser seg i dag er enebolig primært den type bolig som befinner seg i Karlsøy. Det innebærer at det kun er denne type bolig å bosette seg i enten du er ung, voksen eller gammel. I tillegg er eneboligene i kommunen av en eldre karakter. Slikt figuren nedenfor viser er majoriteten av eneboligene oppført i etterkrigstiden og frem til 90-tallet. Siden da har oppføringen av nye eneboliger gått nedover. 8

9 En konsekvens av at boligmarkedet i kommunen ikke er differensiert og eneboliger primært er den eneste boligformen fører til at ikke alle unge i etableringsfasen kommer seg inn på boligmarkedet. Det er få alternativ til gjennomgangsboliger for unge i etableringsfasen. Dersom man skal endre den negative befolkningsveksten, samt utjevne alders- og kjønnssammensetningen i kommunen må man legge til rette for at også denne delen av befolkningen har et botilbud. Noen opplever at bankene ikke gir ut lån til kjøp av enebolig, nybygging, renovering eller utbygging fordi markedsverdien i kommunen er lav. Dette kreves ekstra stor egenkapital for de som skal bygge i distriktene, utover 15 % egenkapital som er fastsatt av staten. I flere distriktskommuner er markedsverdien lavere enn bygge-kostnadene for en ny enebolig, slikt er det også i Karlsøy. I hele 82 av 88 kommuner i Nord-Norge er markedsverdien på eneboliger lavere enn bygge-kostnadene for nye boliger. Å føre opp en enebolig utenfor vekstsentrene i Nord-Norge kan derfor være forbundet med økonomisk risiko, både for de som bygger og låneinstitusjonen. Kommuneadministrasjonen og næringslivet opplever at det er en utfordring å rekruttere nødvendig kompetanse til Karlsøy på grunn av boligsituasjonen. Næringslivet er nærmest avhengig av at det finnes tilgjengelige boliger for å sikre god rekruttering og stabil arbeidskraft. Uten et egnet sted å bo må nye arbeidstakere takke nei eller bosette seg i nabokommunen Tromsø. Begge aktører ser behovet for et større utleiemarked, slikt at man kan huse nye tilflyttere til kommunen. Karlsøy har en andel arbeidsinnvandring fra utlandet, og næringslivet forteller at det er vanskelig å gå ut å rekruttere ansatte fra både inn- og utland når man ikke kan tilby et fast boligforhold fra starten. Videre beskrives boligmangelen som en flaskehals i forhold til ekspansjon i næringslivet. På samtlige bebodde øyer i kommunen vil en utvidelse av næringene være vanskelig da man ikke har boliger nok. Næringslivet i kommunen har frem til nå klart å huse sin ansatte enten i bedriftens egen eiendom eller i det private utleiemarkedet. Det fremkommer at ansatte som huses av bedriftene selv ønsker å leie boliger eller eventuelt bygge selv. 3.3 Boligpolitikk Kommunens boligmasse forvaltes i dag som en del av den ordinære kommunale administrasjonen. Enheten Plan og utvikling og Bygg og anlegg har ulike ansvarsområder innenfor kommunens boligmasse, og den oppfattes dermed fragmentert og ikke enhetlig. 9

10 Selve tildelingen av de kommunale boligene skjer via bolignemda. Boligkonsulenten som ligger under Plan og utvikling har ansvaret for husleiekontrakter, husleie, depositum ol. Enheten Bygg og anlegg har ansvar for drift, vedlikehold o.l. Det arbeides nå internt med å se på ulike måter for hvordan man kan bedre driften av kommunens boligmasse innad i enhetene. Det er flere ulike organisasjons- og forvaltningsmodeller ovenfor kommunens boligmasse som kan trekkes frem, slikt at man kan få en mer hensiktsmessig og samlet forvalting. I stedet for å legge forvaltningsansvaret for kommunens boligmassen til den ordinære administrasjonen kan man velge å legge det til et kommunalt foretak, aksjeselskap eller annen organisering som omfatter stiftelse, Interkommunalt samarbeid m.m. I tillegg kan opprettelse av egen avdeling innenfor en enhet som tar for seg spesifikt arbeidsoppgaver knyttet til kommunens boligmasse være en mulighet. Det vil være fordeler og ulemper ved hver modell, og man bør i neste prosjektfase utrede ytterlige hvilke forvaltningsmodell som vil være mer hensiktsmessig i Karlsøy kommune. Forvaltning og organisasjonsform bør sees i sammenheng med en oppdatert bolig-politisk og boligsosial handlingsplan, noe som ikke foreligger pr. i dag i kommunen. Kommunen har satt av areal til boligformål og lagt ut flere tomter. Kommunen har pr. i dag 10 ledige tomter på Ringvassøya. 6 ledig på Gamnes og 4 ledig på Nyborg. I tillegg er 20 tomter på Slettmo på Hansnes under regulering. På Reinøya er det 8 ledige tomter. På Vannøya er det 8 ledige tomter på Korsnes på Vannareid og 13 ledige tomter i Kristoffervalen. Tomteprisene ligger fra til kr med ferdig opparbeidet vei, vann og kloakk. Tomteprisen er regulert etter beliggenhet. I tillegg til kommunalt eide tomter er det flere ledige privat eide tomter. Tabellen nedenfor viser oss en oversikt over regulerte eller planlagt regulerte arealer til boligformål. Sted Status Merknad Gamnes 41/4, 62 Eksisterende 13 tomter Gamnes 40/3 Ny 30 tomter Hessfjord 41/7, 86 Eksisterende 3 tomter Hessfjord 42/11, 74 Eksisterende 7 tomter Hansnes 44 Ny 30 tomter Bekkestrand, Hamre Ny 16 tomter 3/6, 26, m.fl. Nyborg 44/12, 203 Eksisterende 10 tomter 10

11 Godthåp 45/4 Eksisterende 6 tomter Dåfjord 7/11 Eksisterende 7 tomter Stakkvik 38/134 Eksisterende 13 tomter Stakkvik 38/7 Eksisterende 7 tomter Vannvåg Eksisterende 3 tomter Korsnes 2/18 Eksisterende 8 tomter Kristoffervalen 55/14 Eksisterende 13 tomter Tomtefeltet i Kristoffervalen er ikke oppfattet som tilstrekkelig attraktivt for boligformål, og står dermed urørt flere år etter at det var ferdig regulert. Det samme ser vi på Vannareid på Korsnes, der det står et ferdig regulert boligfelt. Beiteinteresser er til hinder for utvikling av attraktive boligformål og næringsutbygging på Vannareid. På Hansnes reguleres det nå et nytt felt på Slettmo. Dette vil være betydelig mer attraktivt med tanke på nærhet til Tromsø og kommunesenteret. Kommunesenteret Hansnes er kun 1 times kjøring unna Tromsø, og det er dermed en del som pendler inn og ut av kommunen. I byggefeltet i Stakkvik har man nylig regulert nytt areal til boligformål Utkastet til kommuneplanens arealdel utgjør arealmessig rammeverk for videre samfunnsutvikling og arealbruk i Karlsøy. Dagens og fremtidens utbyggingsområder er her klart definert og avgrenset. I utkast til kommuneplanens arealdel er planområdene i Karlsøy foreslått å ha en fortetting og utvidelse av eksisterende areal til boligformål fremfor etablering av nye. På Ringvassøy antas det at pressområdene for boliger vil være Hansnes og Gamnes. Med sin nærhet til Tromsø vil Gamnes kunne forventes å ekspandere ytterligere. Det skal likevel ikke være til hinder for de som ønsker det kan bygge utenfor sentrene og opparbeidet boligfelt. Kommunen har forholdsvis mange fritidsboliger og flere eldre eneboliger blir i dag solgt til dette formålet. I flere bygder rundt i kommunen står det tomme hus som blir brukt til hytte/fritidsbolig, noen mindre brukt enn andre. Antall hytter i kommunen har ekspandert de siste årene. I utkast til kommuneplanens arealdel er det et vesentlig mål å regulere fritidsbebyggelsen. Karlsøy har i dag 800 registrerte enheter som betaler hytterenovasjon. Noen av disse er boliger som benyttes som fritidsbolig. Det egentlige antallet hytter er anslagsvis 750. Eksisterende tomter avsatt til fritidsbebyggelse i felt utgjør cirka 200 fordelt på 17 felt. I tillegg er det tatt med forslag til 4 nye felt med tilsammen 52 nye enheter. 11

12 Etableringen er særlig stor på Ringvassøy. Fritidsbebyggelse betyr økt aktivitet og utvikling lokalt, men også mulig konflikt med lokale hensyn og øvrig arealbruk. Strategien har vært å tilrettelegge for hytter i felt, samt å avsette avgrensete områder til spredt fritidsbebyggelse. Samtidig ønsker en å unngå fritidsbebyggelse i nærheten av boliger og landbruk. Arealplanen legger ikke opp til arealkrevende bruk på Rebbenesøy. Fritidsbebyggelse, friluftsliv og rekreasjon er de mest aktuelle formålene i denne delen av Karlsøy kommune. Det er videre satt av områder for spredt fritidsbebyggelse på Rebbenesøy fra fergeleiet og sørover. Kommune har til sammen 73 boligenheter til leie. Kommunen leier ut 18 boenheter på Vannøya, 2 boenheter på Reinøya og 53 boenheter på Ringvassøya. 24 av de totalt 73 boligenhetene er på det åpne markedet, det resterende er øremerket andre formål. Gjennomsnittlig utleiepris på en kommunale leilighet, uavhengig av byggeår og kvm er på 3890 kr,-. Gjennomsnittet er beregnet av 66 kommunale utleieboliger. Utleieprisene varierer mellom 6163 kr,- til 2500 kr,-. Regjeringen har gjennom flere Stortingsmeldinger oppfordret kommunene til å satse på vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er personer og familier som har problemer med å skaffe seg hus, beholde sin nåværende bolig, eller trenger hjelp til å skaffe seg en bedre egnet bolig. Kommunen har gjennom loven om sosiale tjenester en plikt til å bistå personer som ikke kan skaffe seg en egnet bolig på egen hånd. NAV opplever boligsituasjonen som vanskelig og har i perioder problemer med å bistå vanskeligstilte med bolig. Forventninger til at «kommunen må ordne opp» i boligsituasjonen virker å være en utbredt holdning i en del distriktskommuner, også i Karlsøy. Erfaringer fra andre kommuner og ulike undersøkelser vider derimot at private aktører må sterke inn for at boligmarkedet skal fungere tilfredsstillende over tid. Et stort kommunalt boligtilbud fører ikke til den markedsdynamikken og omsetningsaktiviteten som privat boligbygging gjør. I Karlsøy har utleieprisene på de kommunale boligene vært lave og det har dermed vært oppfatte som «attraktivt» å bo i boligen. I tillegg har det ikke vært praktisert en maksimal leietid for de kommunale boligene som er på det «åpne markedet». Karlsøy kommune sin boligsosiale handlingsplan er for , og er ikke blitt revidert siden den gang. En boligsosial handlingsplan og en boligpolitisk plan er viktige styringsverktøy for kommunen i sitt arbeid innenfor boligtematikken. I ulike styringsdokument opererer Husbanken og Kommunal og regionaldepartementet med fem ulike suksessfaktorer knyttet til et helhetlig boligpolitisk 12

13 arbeid. Disse suksessfaktorene ble brukt innenfor KRD satsing på boligetablering i distriktene. Disse fem er: 1. Samordning og samarbeid handler om både om å få til gode samarbeidsrelasjoner internt i kommunen, om mot eksterne relasjoner. Eksterne aktører kan være en offentlig aktør, politiske institusjoner og private aktører. 2. Forankring i organisasjon og plan er med fordi dersom man skal ha et økt fokus på boligetablering og satse på det, må arbeidet innarbeides i den permanente kommunale planleggingen. 3. Kompetanse til å utføre oppgavene 4. Ressurser til gjennomføring 5. Strategi for måloppnåelse 3.4 Husbanken Tilskudd og virkemiddel Gjennom forprosjektet har man hatt dialog med Husbanken og fått et innblikk i Husbankens ordninger. Det har vært viktig å se på hvordan kommunen bedre kan utnytte Husbanken tilskuddsordninger og virkemiddelbruk. Kommunal- og regionaldepartementet har et overordnet ansvar for at alle skal bo trygt og godt. Departementet forvalter viktige boligvirkemidler innrettet mot å bedre boforholdene for personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov. Økonomiske lån og støtteordninger, lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene. Virkemiddelbruken skal støtte opp under regjeringens samlede innsats for å bekjempe fattigdom. Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer også regjeringens innsats mot bostedsløshet. Det er Husbanken som forvalter de fleste av de statlige økonomiske boligvirkemidlene. Husbankens hovedoppgave er å legge til rette for at kommunene kan utføre sine oppgaver på en helhetlig og effektiv måte. Husbankens forsterkede rolle som kompetansesenter for kommunene ble sterkt vektlagt i St.meld. nr. 23 ( ) om boligpolitikken. De sentrale økonomiske virkemidlene i dette arbeidet er bostøtte, boligtilskudd og startlån. Disse virkemidlene forvaltes av Husbanken og kommunene. I tillegg forvalter Husbanken også kompetansetilskuddet. Kompetansetilskuddet 13

14 skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området og tilskuddet gis til utvikling, informasjonstiltak, forskning og pilotprosjekter. 4.0 Gode eksempler Gjennom dette forprosjektet har man sett nærmere på andre kommuners arbeid innenfor bolig og hvordan de har valgt å arbeide videre med å løse problematikken. Forprosjektet har valgt å legge ved to kommuner som har likhetstrekk med Karlsøy og som bar preg av like utviklingstrekk. Hamarøy kommune med sine 1790 innbyggere stod ovenfor tilnærmet like utfordringer som Karlsøy har i dag, deriblant mangel på utleieboliger, liten nybygging og nedgang i folketall. Kommunen erkjente at den måtte revurdere sitt boligpolitiske ansvar og definerte sin rolle i boligmarkedet. De kom frem til en løsning som i ettertid er blitt kalt Hamarøymodellen. Kommunen planla konkrete byggeprosjekter og ønsket å etablere 40 nye boliger i løpet av Gjennom et samarbeid med private aktører har man skapt en modell som går ut på at kommunen lyser ut boligprosjekter i Doffin, med langsiktige leieavtaler på boliger til vanskeligstilte. Private eiendomsutviklere bygger, eier og forvalter boligen, og får samme tilskudd fra Husbanken som kommunen ville fått. I leieavtalen er det lagt inn krav om at det skal bygges minst like mange boliger for ordinære boligsøkere som vanskeligstilte. Dette sikrer tilbud til begge grupper, og bidrar til mangfold og inkludering. Gildeskål kommune med 2009 innbyggere er én av kommunene i Norge som har valgt å skille ut eiendomsforvaltningen i eget foretak. Foretaket ble oppdrette i 2008 og kommunen tok grep om boligpolitikken i Gildeskål. Situasjonen var pressende med fragmentert eiendomsforvaltning og boligmassene trengte vedlikehold. I tillegg var boligmarkedet negativt påvirket av kommunenes lave husleiesatser. Gildeskål stiftet i 1991 en egen boligstiftelse, Gildeskål boligstiftelse. Denne administreres fra Gildeskål eiendom KF. Boligstiftelsen er en selveiende institusjon som er opprettet av Gildeskål kommune, og har som formål å forvalte, erverve og/eller oppføre samt avhende boliger med formål for utleie 14

15 og/eller salg. Gildeskål kommune sitt strategiske arbeid med eiendomsforvaltning og markedsjustering av leieprisene har resultert i bedre vedlikehold av den kommunale boligmassen og et velfungerende boligmarked i kommunen. Formålet ved å skille ut eiendomsforvaltningen var å skape et godt redskap for gjennomføring av kommunens eiendoms- og boligpolitikk. I tillegg var det å sikre at kommunen hadde hensiktsmessige bygg for sin virksomhet og tjenesteyting, sørge for effektiv ivaretakelse, forvaltning, drift og vedlikehold. I tillegg skulle man ved å skille boligmassen i eget foretak sørge for bygging, kjøp, salg og renovering av eiendomsmassene. 5.0 Videre anbefaling Boligutfordringer i Karlsøy er ikke unik, og de gjenspeiler seg likt i flere distriktskommuner i landsdelen. Behovet for boliger fordeler seg ulikt på kommunens 5 bebodde øyer. Ved kommunesenteret Hansnes som står for en stor del av de offentlige arbeidsplassene vil man i tiden fremover med tanke på utbygging av sykehjemmet og nye tilsatte, samt et generasjonsskifte i administrasjonen være tenkelig at man vil ha et økt behov for boliger. På Vannøya, Rebbenesøy og Reinøya vil man dersom næringsutviklingen øker se et stort behov for nye boliger, og ikke minst attraktive tomter. Når sentrumsplanen for Hansnes og Vannvåg skal revideres bør man se nærmere på attraktivitet og boligtomter. Alt etter hva som er tillat av regulering etter kommuneplanens arealdel. I korte trekk dreier boligsituasjonen i Karlsøy seg om at det er for få boliger på leiemarkedet, samt lavt prisnivå på det private og kommunale utleiemarkedet. Det er et lite differensiert boligmarkedet, liten nybygging og risiko for fallende boligpriser. I tillegg er det en veksthemmer for rekruttering, ekspansjon og videre utvikling av det lokale næringslivet, samt for den kommunale sektor. Det er viktig av kommunen tenker langsiktig, og tilrettelegger for økt boligutbygging i årene fremfor. Det anbefales at man går i gang med et hovedprosjekt der man som kommune skal ta en proaktiv rolle og være en tilrettelegger for økt boligutbygging. Kommunen skal arbeide med en helhetlig boligplanlegging med forankring i politisk og administrativ ledelse, og i kommuneplan og sentrumsplaner. Gode samarbeidsrelasjoner til husbanken, utviklingslag og grunneier vil være viktig for å få til en god boligutvikling og boligpolitikk. 15

16 Man har gjennom forprosjektet sett at det er 4 grupper som må bør ha fokus på og tilrettelegge boliger for: Eldre Unge i etableringsfasen Pendlere Vanskeligstilte Forprosjektet begrunner fokuseringen av disse målgruppen som følgende; Grunnet en ujevn alderssammensetting av kommunens befolkning ser man at det i årene fremover vil være en stor andel av befolkningen som vil være nærme seg alderskategorien Det vil være hensiktsmessig å starte planlegging av tilrettelagte boliger for denne generasjonen slikt at man kan være i forkant i utviklingen av en eldre befolkning. Kommunen arbeider nå med utbygging av sykehjemmet på Hansnes. Dette vil være med på å avlaste for presset vi vil møte av eldre som er pleietrengende og har behov for sykehjemsplass. Karlsøy omsorgssenter og Vannvåg bo- og service senter har i dag plass til 29 mennesker, og det vil være nærliggende å tro at det ikke dekker boligbehovet for eldre om 20 år. Dersom det kan etableres ulike boligtyper kan man i en eldre fase i livet gå over til en mindre boligform og eneboliger kan legges ut for salg. På denne måten får man en større dynamikk i boligmarkedet med kjøp og salg av boliger. Dersom man ønsker å snu trenden og jevne ut alderssammensetningen må det arbeides for å få unge i etableringsfasen til kommunen. Dersom utviklingen skal fortsette slikt vi ser i dag med at ungdommen ikke vender tilbake til hjemkommunen etter endt utdanning kan befolkningsveksten stagnere og man vil etter hvert som tall på døde stiger sitte igjen med et lavt innbyggertall. Ved å arbeide for å trekke unge til Karlsøy vil dette kunne bidra til en positiv samfunnsutvikling både innenfor næring, arbeid, skole, helse osv. Videre bør man dra større nytte av fordelene ved å ligge i nærheten av Tromsø. Slikt boligmarkedet har utviklet seg i Tromsø med for få boliger og høye boligpriser vil det være stor grunn til å tro at man gjennom aktiv markedsføring kan trekke en del av boligmarkedet utover til Karlsøy kommune. I tillegg har kommunen er stor andel arbeidsinnvandring, primært på Reinøya, Vannøya og Ringvassøya. Det er nærliggende å tro at dersom man legger til rette for en økt boligutbygging så vil næringslivet ekspandere og vi kan se at andelen arbeidsinnvandring vil 16

17 kunne øke. Til sist har forprosjektet sett at det er et behov å tilrettelegge for boliger for de som står vanskeligstilt på boligmarkedet, og særskilt brukere av PU-tjenesten. Det anbefales at man går i gang med gjennomføringsprosjektet Bo bedre. I prosjektet kan man gjennom aktiviteter skape et fokus på å tilrettelegge boliger for de overstående målgruppene. Målsetningen til Bo-bedre er følgende; Karlsøy kommune skal bidra til å tilrettelegge et mer velfungerende boligmarked i hele kommunen. Flere boliger og gjerne mer varierte boformer vil gi økt reell valgmulighet og i større grad imøtekomme innbyggernes og arbeidssøkeres ønsker i ulike livsfaser. Forprosjektet anbefaler at man søker Husbanken om kompetansetilskudd slikt at det kan settes i gang et arbeid med å revidere/utarbeide en ny boligsosial handlingsplan. Det presiseres at handlingsplanen bør revideres hvert 4 år. I tillegg anbefales det å utarbeide en bolig politisk handlingsplan, samt få disse planen integrert i øvrig kommunalt planverk. Forprosjektet har utarbeidet en prosjektskisse for hovedprosjektet Bo Bedre. Den er forprosjektets svar på løsningen av boligutfordringene man ser i dag i Karlsøy kommune. 17

18 18