Forprosjektrapport. KARLSØY KOMMUNE Boligsatsing i Karlsøy. Forprosjektrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjektrapport. KARLSØY KOMMUNE Boligsatsing i Karlsøy. Forprosjektrapport"

Transkript

1 KARLSØY KOMMUNE Boligsatsing i Karlsøy

2 Sammendrag Omstillingsprogrammet har gjennomført forprosjektet Boligsatsing i Karlsøy. Bakgrunnen til igangsetting av forprosjektet var at kommunen ikke kom med i prosjektet Boligetablering i distriktene i regi av Kommunal- og regionaldepartementet i Kommunen har i en lengre periode vært preget av en negativ demografisk utvikling, og man har hatt tro på at ved å se nærmere på boligsituasjonen og lage en helhetlig plan for å øke boligutbyggingen, kan bidra til å snu utviklingen i en positiv retning. Målsetningen for prosjektet har vært å klargjøre mål og rammer for et hovedprosjekt. I korte trekk dreier boligsituasjonen i Karlsøy seg om at det er for få boliger på leiemarkedet, samt lavt prisnivå på det private og kommunale utleiemarkedet. Det er et lite differensiert boligmarkedet, noe som fører til at det er vanskelig å veksle mellom boliger i forskjellige størrelse i ulike livsfaser. I tillegg er det en liten nybygging og risiko for fallende boligpriser. Slikt boligmarkedet er i dag er det en veksthemmer for rekruttering, ekspansjon og videre utvikling av det lokale næringslivet, samt for den kommunale sektor. Det er viktig at kommunen tenker langsiktig, og tilrettelegger for økt boligutbygging i årene fremfor. Fremskaffelse av attraktive boligtomter på antatte pressområder som Hansnes og Gamnes, men også i de større bygdene i kommunen vil være en viktig faktor for å øke boligutbygging i kommunen. Det anbefales at man går i gang med hovedprosjekt Bo Bedre der man som kommune skal ta en proaktiv rolle og bidra til et mer velfungerende boligmarked. Kommunen skal arbeide med en helhetlig boligplanlegging med forankring i politisk og administrativ ledelse, og i kommunalt planverk. Gode samarbeidsrelasjoner til husbanken, grunneier og private utbyggere vil være viktig for å få til en god boligutvikling og boligpolitikk. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning s Bakgrunn s Resultater fra forprosjektet s Mål for forprosjektet s Organisering s Prosess s Boligsatsing i Karlsøy s Befolkningsutvikling s Status boligmarked s Boligpolitikk s Husbanken Tilskudd og virkemiddel s Gode eksempler s Veien videre s.16 Vedlegg 1 Søknad KRD boligetablering i distriktene Vedlegg 2 Prosjektskisse Bo bedre 3

4 1.0 Innledning I et velfungerende boligmarked tilbys det nok boliger av god kvalitet til en overkommelig pris, samt at det er samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Utvikling i boligmarkedet henger nært sammen med utviklingen i samfunnet for øvrig. Dersom man skal ha ambisjoner om vekst i befolkning og næringsliv i kommunen, må boligmarkedet følge utviklingstakten. Boliger skaper lokalsamfunn, tettsteder og bygder hvor mennesker kan bo sammen. Hjemmet danner rammen for familieliv, arbeidsliv, utdanning og det sosiale samværet med andre mennesker. Utvikling i boligmarkedet er svært viktig for folk flest. Å kunne lage seg et godt hjem har stor betydning for livskvalitet og trivsel. Denne rapporten tar for deg boligsituasjonen i Karlsøy kommune, utfordringer og hvordan vi på best mulig måte kan møte utfordringen i tiden fremover og arbeide for en økt boligutbygging i vår kommune. 1.1 Bakgrunn I forkant av dette forprosjektet søkte Karlsøy kommune om deltakelse i et 3-årig satsingsprosjekt om boligetablering i distriktet i regi av kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Bakgrunn for satsingen var å bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike boliger og boligutbygging. KRD ønsket kommuner med i dette prosjektet, men Karlsøy nådde ikke opp i konkurransen med 81 andre kommuner. Søknaden til deltakelse i dette prosjektet skulle beskrive boligsituasjonen i kommunen og man har i dette forprosjektet lagt søknaden til KRD til grunn som en forstudie. (Vedlegg 1) 4

5 Omstillingsprogrammet har som målsetting å skape en attraktiv kommune i vekst. Dette gjennom å styrke eksisterende næringsliv og skape nye arbeidsplasser. Fokus skal være på ungdom og flere kvinner i arbeid. Omstillingsprosjektet har fem fokusområder; Styrke etablert næringsliv, nyetablering, omdømme, kommunen som samarbeidspartner, kommunikasjon og infrastruktur. Dette forprosjektet går inn under flere av fokusområdene til omstillingsprosjektet, og det er nærliggende å tro at man gjennom en økt boligutbygging i Karlsøy kan skape videre vekst for næringslivet, karlsøy-samfunnet og omdømmet. Omstillingsprogrammet ønsket på tross av at kommunen ikke kom med i satsing til KRD å rette et fokus på boligproblematikken i Karlsøy. Man søkte derfor om midler til gjennomføring av et forprosjekt. Formannskapet bevilget 21.mai 2013 kr ,- for finansiering av forprosjektet Boligsatsing i Karlsøy. 2.0 Resultater fra forprosjektet Karlsøy kommune har gjenført et forprosjekt som har hatt til hensikt å kartlegge nødvendige innsatsområder for et eventuelt hovedprosjekt i kommunen. Forprosjektet har hatt som fokus på å klargjøre mål og strategier. Forprosjektet har gått over tre måneder og ble avsluttet i oktober Mål for forprosjektet Forprosjektet har vært et viktig redskap for å kunne lage rammer for et hovedprosjekt for boligsatsing i Karlsøy kommune. Følgende mål ble satt for forprosjektet: Hovedmålet med forprosjektet er å klargjøre mål og strategier før et hovedprosjekt kan igangsettes. Forprosjektet har som delmål å kartlegge og analysere boligsituasjonen i Karlsøy kommune og utfordringene knyttet til dette. I tillegg skal man se på ulike modeller for økt boligutbygging i kommunen. Til slutt er et av delmålene å analysere organiseringen av den kommunale utleiedelen, og se på løsninger for hvordan man på best mulig måte kan få utnyttet boligmassen. 2.2 Organisering Forprosjektet har vært gjennomført med følgende organisering: 5

6 Prosjekteier: Omstillingsprogrammet Prosjektansvarlig: Per Tesdal Styringsgruppe: Hanny Ditlefsen, leder av styringsgruppen. Jan Hugo Sørensen, rådmann. Per Tesdal, prosjektansvarlig. Ressurspersoner: Oddbjørn Nilsen, Alf Lorentsen Prosjektleder: Heidi Janne Solberg 2.3 Prosess Styringsgruppen og ressurspersonene for forprosjektet har hatt som oppgave å utøve kvalitetskontroll av planer og resultater, samt bidra med nødvendige ressurser. Hovedaktivitetene i forprosjektet har omfattet: Gjennom dette forprosjektet har vi gjennomført seks møter i styringsgruppen, samt deltatt på et nettverksseminar i regi av Troms fylke med Husbanken, HATS, Innovasjon Norge, distriktssenteret og andre omstillingskommuner i Troms. I tillegg har vi vært i dialog med Husbanken, Distriktssenteret, NAV Karlsøy, kommunale enheter/etat, næringslivet og lokale aktører. Til slutt har vi vært på en vellykket studietur til Hamarøy der representanter fra styringsgruppe, prosjektansvarlig, ressurspersoner og prosjektleder har deltatt. I tillegg har det deltatt representanter fra arbeidsgruppen til forstudiet «Etter omstillingsprogrammet». Studieturen har gitt oss et bredere innblikk i «Hamarøymodellen» og hvordan Hamarøy har klart å øke boligutbyggingen i kommunen. Studieturen medførte et økt engasjement rundt boligtematikken. Samtidig har vi lyttet til erfaringer og kunnskap som Hamarøy kommune har ervervet seg gjennom deres arbeid for å løse boligproblematikken. 3.0 Boligsatsing i Karlsøy Et av delmålene i dette forprosjektet har vært å kartlegge boligmarkedet. Som en del av kartleggingen har man sett nærmere på befolkningsutviklingen i Karlsøy, slikt at man kan danne seg et bilde av tiden som vil komme og boligbehovet knyttet til det. Videre har man sett 6

7 på boligmarkedet slikt det er i dag med kjøp og salg av boliger, samt status på kommunens eide tomter som ligger for salg. For å vise til fremtidige planer for Karlsøy kommune har man valgt å gjengi deler fra kommuneplanenes arealdel Det gjøres oppmerksom på at kommuneplanens arealdel under dette forprosjektet fortsatt ligger til høring og ikke vedtatt. Videre har forprosjektet hatt som delmål å analysere organiseringen av den kommunale utleiedelen. Deretter har man sett på ulike modeller for organisering og forvaltning av den kommunale boligmassen. I tillegg har man sett nærmere på ulike modeller for økt boligutbygging som andre kommuner har benyttet seg av tidligere. 3.1 Befolkningsutvikling Karlsøy kommune har i dag rundt 2335 innbyggere spredt på 5 øyer. Karlsøy har hatt en jevn befolkningsnedgang og snittalderen i kommunen øker. Kun det siste året har man hatt en tilbakegang i folketall på -1,6 %. Karlsøy kommune har av alle kommunen i fylket den største tilbakegangen i folketall. Til sammenligning har de andre Nord-Troms kommunene Storfjord en tilvekst på 1,7 %, Kåfjord har en negativ vekst på -0,1% og Lyngen -0,5%. (SSB 2013). Kommunen har i tillegg over lengre tid hatt en ujevn kjønns- og alderssammensetning. Diagrammet nedenfor viser hvordan sammensetningen av kjønn og alder er i Karlsøy. Det er i dag flere menn enn kvinner bosatt i kommunen, og det er en betydelig større andel av befolkningen i alderen år mot år. Den største årsaken til denne forekomsten er at ungdommen må forlate kommunen når de skal ta utdanning, og et fåtall av ungdommen vender tilbake igjen til Karlsøy. Tallet på barn, ungdom og unge voksne går nedover i Karlsøy. Barnekullene som skal danne grunnlag for skoledrift er etter hvert blitt forurolige små. I 2011 ble det født 17 barn, mot 34 så sent som i (SSB 2012) Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at vi vil få flere eldre i befolkningen i tiden fremover. Dette er en naturlig utvikling som gjenspeiler seg langs hele Norge siden vi lever lengre og befolkningen generelt har bedre helse. Frem til 2020 vil majoriteten av den nåværende befolkningen i Karlsøy være i eller nær pensjonsalder. Netto tilflytning helst av yngre er derfor en forutsetning for å stabilisere folketallet. 7

8 Kommunen har en del arbeidsinnvandring, primært fra EU/EØS områder. Denne gruppen består av 144 innvandrere. Det er registrert 48 innvandrere fra områder utenfor EU/EØS. Kommunen har til sammen 192 innvandrere og disse har igjen gitt Karlsøy nye innbyggere med 14 barn etter tilflytting til kommunen (SSB 2013). 3.2 Status boligmarked I kommunen er det registrert 1307 boliger, hvorav 1109 av disse er eneboliger boliger er registrert som bebodde boliger. Boligmarkedet i Karlsøy kommunen viser seg å være lite gunstig med lav omløpshastighet og få eierskifter. Pr er det registrert 9 eneboliger/fritidsboliger til salgs og har en gjennomsnittlig kvm pris på kr. Det er videre registrert én boligtomt og én fritidsbolig tomt til salgs i kommunene på finn.no. På samme tidspunkt er det registrert én bolig/fritidsbolig til leie i kommunen og 4 boliger under oppføring eller nylig ferdig bygd. Slikt forstudien pekte på var det en nedgang i omsatte boliger i kommunen. Omsatte boliger i forhold til innbygger tall var i eneboliger mot innbyggertallet som var på I 2010 var det registrert 4 omsatte boliger i forhold til innbyggertallet som hadde merket en nedgang og var på 2344.Antall igangsatte boliger var i eneboliger. I 2010 var det registrert igangsatte 7 eneboliger og 2 våningshus/tomannsboliger. Det er en ubalanse i sammensetning av boligtyper i Karlsøy og det er vanskelig å veksle mellom boliger av ulik størrelse i ulike livsfaser. Husholdningenes boligpreferanser er i endring og det blir stadig færre personer i en gjennomsnittshusholdning, noe som øker etterspørselen etter mindre boliger. Det er derfor et behov for boliger som er tilpasset livsstil og faser. Slikt boligmarkedet viser seg i dag er enebolig primært den type bolig som befinner seg i Karlsøy. Det innebærer at det kun er denne type bolig å bosette seg i enten du er ung, voksen eller gammel. I tillegg er eneboligene i kommunen av en eldre karakter. Slikt figuren nedenfor viser er majoriteten av eneboligene oppført i etterkrigstiden og frem til 90-tallet. Siden da har oppføringen av nye eneboliger gått nedover. 8

9 En konsekvens av at boligmarkedet i kommunen ikke er differensiert og eneboliger primært er den eneste boligformen fører til at ikke alle unge i etableringsfasen kommer seg inn på boligmarkedet. Det er få alternativ til gjennomgangsboliger for unge i etableringsfasen. Dersom man skal endre den negative befolkningsveksten, samt utjevne alders- og kjønnssammensetningen i kommunen må man legge til rette for at også denne delen av befolkningen har et botilbud. Noen opplever at bankene ikke gir ut lån til kjøp av enebolig, nybygging, renovering eller utbygging fordi markedsverdien i kommunen er lav. Dette kreves ekstra stor egenkapital for de som skal bygge i distriktene, utover 15 % egenkapital som er fastsatt av staten. I flere distriktskommuner er markedsverdien lavere enn bygge-kostnadene for en ny enebolig, slikt er det også i Karlsøy. I hele 82 av 88 kommuner i Nord-Norge er markedsverdien på eneboliger lavere enn bygge-kostnadene for nye boliger. Å føre opp en enebolig utenfor vekstsentrene i Nord-Norge kan derfor være forbundet med økonomisk risiko, både for de som bygger og låneinstitusjonen. Kommuneadministrasjonen og næringslivet opplever at det er en utfordring å rekruttere nødvendig kompetanse til Karlsøy på grunn av boligsituasjonen. Næringslivet er nærmest avhengig av at det finnes tilgjengelige boliger for å sikre god rekruttering og stabil arbeidskraft. Uten et egnet sted å bo må nye arbeidstakere takke nei eller bosette seg i nabokommunen Tromsø. Begge aktører ser behovet for et større utleiemarked, slikt at man kan huse nye tilflyttere til kommunen. Karlsøy har en andel arbeidsinnvandring fra utlandet, og næringslivet forteller at det er vanskelig å gå ut å rekruttere ansatte fra både inn- og utland når man ikke kan tilby et fast boligforhold fra starten. Videre beskrives boligmangelen som en flaskehals i forhold til ekspansjon i næringslivet. På samtlige bebodde øyer i kommunen vil en utvidelse av næringene være vanskelig da man ikke har boliger nok. Næringslivet i kommunen har frem til nå klart å huse sin ansatte enten i bedriftens egen eiendom eller i det private utleiemarkedet. Det fremkommer at ansatte som huses av bedriftene selv ønsker å leie boliger eller eventuelt bygge selv. 3.3 Boligpolitikk Kommunens boligmasse forvaltes i dag som en del av den ordinære kommunale administrasjonen. Enheten Plan og utvikling og Bygg og anlegg har ulike ansvarsområder innenfor kommunens boligmasse, og den oppfattes dermed fragmentert og ikke enhetlig. 9

10 Selve tildelingen av de kommunale boligene skjer via bolignemda. Boligkonsulenten som ligger under Plan og utvikling har ansvaret for husleiekontrakter, husleie, depositum ol. Enheten Bygg og anlegg har ansvar for drift, vedlikehold o.l. Det arbeides nå internt med å se på ulike måter for hvordan man kan bedre driften av kommunens boligmasse innad i enhetene. Det er flere ulike organisasjons- og forvaltningsmodeller ovenfor kommunens boligmasse som kan trekkes frem, slikt at man kan få en mer hensiktsmessig og samlet forvalting. I stedet for å legge forvaltningsansvaret for kommunens boligmassen til den ordinære administrasjonen kan man velge å legge det til et kommunalt foretak, aksjeselskap eller annen organisering som omfatter stiftelse, Interkommunalt samarbeid m.m. I tillegg kan opprettelse av egen avdeling innenfor en enhet som tar for seg spesifikt arbeidsoppgaver knyttet til kommunens boligmasse være en mulighet. Det vil være fordeler og ulemper ved hver modell, og man bør i neste prosjektfase utrede ytterlige hvilke forvaltningsmodell som vil være mer hensiktsmessig i Karlsøy kommune. Forvaltning og organisasjonsform bør sees i sammenheng med en oppdatert bolig-politisk og boligsosial handlingsplan, noe som ikke foreligger pr. i dag i kommunen. Kommunen har satt av areal til boligformål og lagt ut flere tomter. Kommunen har pr. i dag 10 ledige tomter på Ringvassøya. 6 ledig på Gamnes og 4 ledig på Nyborg. I tillegg er 20 tomter på Slettmo på Hansnes under regulering. På Reinøya er det 8 ledige tomter. På Vannøya er det 8 ledige tomter på Korsnes på Vannareid og 13 ledige tomter i Kristoffervalen. Tomteprisene ligger fra til kr med ferdig opparbeidet vei, vann og kloakk. Tomteprisen er regulert etter beliggenhet. I tillegg til kommunalt eide tomter er det flere ledige privat eide tomter. Tabellen nedenfor viser oss en oversikt over regulerte eller planlagt regulerte arealer til boligformål. Sted Status Merknad Gamnes 41/4, 62 Eksisterende 13 tomter Gamnes 40/3 Ny 30 tomter Hessfjord 41/7, 86 Eksisterende 3 tomter Hessfjord 42/11, 74 Eksisterende 7 tomter Hansnes 44 Ny 30 tomter Bekkestrand, Hamre Ny 16 tomter 3/6, 26, m.fl. Nyborg 44/12, 203 Eksisterende 10 tomter 10

11 Godthåp 45/4 Eksisterende 6 tomter Dåfjord 7/11 Eksisterende 7 tomter Stakkvik 38/134 Eksisterende 13 tomter Stakkvik 38/7 Eksisterende 7 tomter Vannvåg Eksisterende 3 tomter Korsnes 2/18 Eksisterende 8 tomter Kristoffervalen 55/14 Eksisterende 13 tomter Tomtefeltet i Kristoffervalen er ikke oppfattet som tilstrekkelig attraktivt for boligformål, og står dermed urørt flere år etter at det var ferdig regulert. Det samme ser vi på Vannareid på Korsnes, der det står et ferdig regulert boligfelt. Beiteinteresser er til hinder for utvikling av attraktive boligformål og næringsutbygging på Vannareid. På Hansnes reguleres det nå et nytt felt på Slettmo. Dette vil være betydelig mer attraktivt med tanke på nærhet til Tromsø og kommunesenteret. Kommunesenteret Hansnes er kun 1 times kjøring unna Tromsø, og det er dermed en del som pendler inn og ut av kommunen. I byggefeltet i Stakkvik har man nylig regulert nytt areal til boligformål Utkastet til kommuneplanens arealdel utgjør arealmessig rammeverk for videre samfunnsutvikling og arealbruk i Karlsøy. Dagens og fremtidens utbyggingsområder er her klart definert og avgrenset. I utkast til kommuneplanens arealdel er planområdene i Karlsøy foreslått å ha en fortetting og utvidelse av eksisterende areal til boligformål fremfor etablering av nye. På Ringvassøy antas det at pressområdene for boliger vil være Hansnes og Gamnes. Med sin nærhet til Tromsø vil Gamnes kunne forventes å ekspandere ytterligere. Det skal likevel ikke være til hinder for de som ønsker det kan bygge utenfor sentrene og opparbeidet boligfelt. Kommunen har forholdsvis mange fritidsboliger og flere eldre eneboliger blir i dag solgt til dette formålet. I flere bygder rundt i kommunen står det tomme hus som blir brukt til hytte/fritidsbolig, noen mindre brukt enn andre. Antall hytter i kommunen har ekspandert de siste årene. I utkast til kommuneplanens arealdel er det et vesentlig mål å regulere fritidsbebyggelsen. Karlsøy har i dag 800 registrerte enheter som betaler hytterenovasjon. Noen av disse er boliger som benyttes som fritidsbolig. Det egentlige antallet hytter er anslagsvis 750. Eksisterende tomter avsatt til fritidsbebyggelse i felt utgjør cirka 200 fordelt på 17 felt. I tillegg er det tatt med forslag til 4 nye felt med tilsammen 52 nye enheter. 11

12 Etableringen er særlig stor på Ringvassøy. Fritidsbebyggelse betyr økt aktivitet og utvikling lokalt, men også mulig konflikt med lokale hensyn og øvrig arealbruk. Strategien har vært å tilrettelegge for hytter i felt, samt å avsette avgrensete områder til spredt fritidsbebyggelse. Samtidig ønsker en å unngå fritidsbebyggelse i nærheten av boliger og landbruk. Arealplanen legger ikke opp til arealkrevende bruk på Rebbenesøy. Fritidsbebyggelse, friluftsliv og rekreasjon er de mest aktuelle formålene i denne delen av Karlsøy kommune. Det er videre satt av områder for spredt fritidsbebyggelse på Rebbenesøy fra fergeleiet og sørover. Kommune har til sammen 73 boligenheter til leie. Kommunen leier ut 18 boenheter på Vannøya, 2 boenheter på Reinøya og 53 boenheter på Ringvassøya. 24 av de totalt 73 boligenhetene er på det åpne markedet, det resterende er øremerket andre formål. Gjennomsnittlig utleiepris på en kommunale leilighet, uavhengig av byggeår og kvm er på 3890 kr,-. Gjennomsnittet er beregnet av 66 kommunale utleieboliger. Utleieprisene varierer mellom 6163 kr,- til 2500 kr,-. Regjeringen har gjennom flere Stortingsmeldinger oppfordret kommunene til å satse på vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er personer og familier som har problemer med å skaffe seg hus, beholde sin nåværende bolig, eller trenger hjelp til å skaffe seg en bedre egnet bolig. Kommunen har gjennom loven om sosiale tjenester en plikt til å bistå personer som ikke kan skaffe seg en egnet bolig på egen hånd. NAV opplever boligsituasjonen som vanskelig og har i perioder problemer med å bistå vanskeligstilte med bolig. Forventninger til at «kommunen må ordne opp» i boligsituasjonen virker å være en utbredt holdning i en del distriktskommuner, også i Karlsøy. Erfaringer fra andre kommuner og ulike undersøkelser vider derimot at private aktører må sterke inn for at boligmarkedet skal fungere tilfredsstillende over tid. Et stort kommunalt boligtilbud fører ikke til den markedsdynamikken og omsetningsaktiviteten som privat boligbygging gjør. I Karlsøy har utleieprisene på de kommunale boligene vært lave og det har dermed vært oppfatte som «attraktivt» å bo i boligen. I tillegg har det ikke vært praktisert en maksimal leietid for de kommunale boligene som er på det «åpne markedet». Karlsøy kommune sin boligsosiale handlingsplan er for , og er ikke blitt revidert siden den gang. En boligsosial handlingsplan og en boligpolitisk plan er viktige styringsverktøy for kommunen i sitt arbeid innenfor boligtematikken. I ulike styringsdokument opererer Husbanken og Kommunal og regionaldepartementet med fem ulike suksessfaktorer knyttet til et helhetlig boligpolitisk 12

13 arbeid. Disse suksessfaktorene ble brukt innenfor KRD satsing på boligetablering i distriktene. Disse fem er: 1. Samordning og samarbeid handler om både om å få til gode samarbeidsrelasjoner internt i kommunen, om mot eksterne relasjoner. Eksterne aktører kan være en offentlig aktør, politiske institusjoner og private aktører. 2. Forankring i organisasjon og plan er med fordi dersom man skal ha et økt fokus på boligetablering og satse på det, må arbeidet innarbeides i den permanente kommunale planleggingen. 3. Kompetanse til å utføre oppgavene 4. Ressurser til gjennomføring 5. Strategi for måloppnåelse 3.4 Husbanken Tilskudd og virkemiddel Gjennom forprosjektet har man hatt dialog med Husbanken og fått et innblikk i Husbankens ordninger. Det har vært viktig å se på hvordan kommunen bedre kan utnytte Husbanken tilskuddsordninger og virkemiddelbruk. Kommunal- og regionaldepartementet har et overordnet ansvar for at alle skal bo trygt og godt. Departementet forvalter viktige boligvirkemidler innrettet mot å bedre boforholdene for personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov. Økonomiske lån og støtteordninger, lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene. Virkemiddelbruken skal støtte opp under regjeringens samlede innsats for å bekjempe fattigdom. Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer også regjeringens innsats mot bostedsløshet. Det er Husbanken som forvalter de fleste av de statlige økonomiske boligvirkemidlene. Husbankens hovedoppgave er å legge til rette for at kommunene kan utføre sine oppgaver på en helhetlig og effektiv måte. Husbankens forsterkede rolle som kompetansesenter for kommunene ble sterkt vektlagt i St.meld. nr. 23 ( ) om boligpolitikken. De sentrale økonomiske virkemidlene i dette arbeidet er bostøtte, boligtilskudd og startlån. Disse virkemidlene forvaltes av Husbanken og kommunene. I tillegg forvalter Husbanken også kompetansetilskuddet. Kompetansetilskuddet 13

14 skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området og tilskuddet gis til utvikling, informasjonstiltak, forskning og pilotprosjekter. 4.0 Gode eksempler Gjennom dette forprosjektet har man sett nærmere på andre kommuners arbeid innenfor bolig og hvordan de har valgt å arbeide videre med å løse problematikken. Forprosjektet har valgt å legge ved to kommuner som har likhetstrekk med Karlsøy og som bar preg av like utviklingstrekk. Hamarøy kommune med sine 1790 innbyggere stod ovenfor tilnærmet like utfordringer som Karlsøy har i dag, deriblant mangel på utleieboliger, liten nybygging og nedgang i folketall. Kommunen erkjente at den måtte revurdere sitt boligpolitiske ansvar og definerte sin rolle i boligmarkedet. De kom frem til en løsning som i ettertid er blitt kalt Hamarøymodellen. Kommunen planla konkrete byggeprosjekter og ønsket å etablere 40 nye boliger i løpet av Gjennom et samarbeid med private aktører har man skapt en modell som går ut på at kommunen lyser ut boligprosjekter i Doffin, med langsiktige leieavtaler på boliger til vanskeligstilte. Private eiendomsutviklere bygger, eier og forvalter boligen, og får samme tilskudd fra Husbanken som kommunen ville fått. I leieavtalen er det lagt inn krav om at det skal bygges minst like mange boliger for ordinære boligsøkere som vanskeligstilte. Dette sikrer tilbud til begge grupper, og bidrar til mangfold og inkludering. Gildeskål kommune med 2009 innbyggere er én av kommunene i Norge som har valgt å skille ut eiendomsforvaltningen i eget foretak. Foretaket ble oppdrette i 2008 og kommunen tok grep om boligpolitikken i Gildeskål. Situasjonen var pressende med fragmentert eiendomsforvaltning og boligmassene trengte vedlikehold. I tillegg var boligmarkedet negativt påvirket av kommunenes lave husleiesatser. Gildeskål stiftet i 1991 en egen boligstiftelse, Gildeskål boligstiftelse. Denne administreres fra Gildeskål eiendom KF. Boligstiftelsen er en selveiende institusjon som er opprettet av Gildeskål kommune, og har som formål å forvalte, erverve og/eller oppføre samt avhende boliger med formål for utleie 14

15 og/eller salg. Gildeskål kommune sitt strategiske arbeid med eiendomsforvaltning og markedsjustering av leieprisene har resultert i bedre vedlikehold av den kommunale boligmassen og et velfungerende boligmarked i kommunen. Formålet ved å skille ut eiendomsforvaltningen var å skape et godt redskap for gjennomføring av kommunens eiendoms- og boligpolitikk. I tillegg var det å sikre at kommunen hadde hensiktsmessige bygg for sin virksomhet og tjenesteyting, sørge for effektiv ivaretakelse, forvaltning, drift og vedlikehold. I tillegg skulle man ved å skille boligmassen i eget foretak sørge for bygging, kjøp, salg og renovering av eiendomsmassene. 5.0 Videre anbefaling Boligutfordringer i Karlsøy er ikke unik, og de gjenspeiler seg likt i flere distriktskommuner i landsdelen. Behovet for boliger fordeler seg ulikt på kommunens 5 bebodde øyer. Ved kommunesenteret Hansnes som står for en stor del av de offentlige arbeidsplassene vil man i tiden fremover med tanke på utbygging av sykehjemmet og nye tilsatte, samt et generasjonsskifte i administrasjonen være tenkelig at man vil ha et økt behov for boliger. På Vannøya, Rebbenesøy og Reinøya vil man dersom næringsutviklingen øker se et stort behov for nye boliger, og ikke minst attraktive tomter. Når sentrumsplanen for Hansnes og Vannvåg skal revideres bør man se nærmere på attraktivitet og boligtomter. Alt etter hva som er tillat av regulering etter kommuneplanens arealdel. I korte trekk dreier boligsituasjonen i Karlsøy seg om at det er for få boliger på leiemarkedet, samt lavt prisnivå på det private og kommunale utleiemarkedet. Det er et lite differensiert boligmarkedet, liten nybygging og risiko for fallende boligpriser. I tillegg er det en veksthemmer for rekruttering, ekspansjon og videre utvikling av det lokale næringslivet, samt for den kommunale sektor. Det er viktig av kommunen tenker langsiktig, og tilrettelegger for økt boligutbygging i årene fremfor. Det anbefales at man går i gang med et hovedprosjekt der man som kommune skal ta en proaktiv rolle og være en tilrettelegger for økt boligutbygging. Kommunen skal arbeide med en helhetlig boligplanlegging med forankring i politisk og administrativ ledelse, og i kommuneplan og sentrumsplaner. Gode samarbeidsrelasjoner til husbanken, utviklingslag og grunneier vil være viktig for å få til en god boligutvikling og boligpolitikk. 15

16 Man har gjennom forprosjektet sett at det er 4 grupper som må bør ha fokus på og tilrettelegge boliger for: Eldre Unge i etableringsfasen Pendlere Vanskeligstilte Forprosjektet begrunner fokuseringen av disse målgruppen som følgende; Grunnet en ujevn alderssammensetting av kommunens befolkning ser man at det i årene fremover vil være en stor andel av befolkningen som vil være nærme seg alderskategorien Det vil være hensiktsmessig å starte planlegging av tilrettelagte boliger for denne generasjonen slikt at man kan være i forkant i utviklingen av en eldre befolkning. Kommunen arbeider nå med utbygging av sykehjemmet på Hansnes. Dette vil være med på å avlaste for presset vi vil møte av eldre som er pleietrengende og har behov for sykehjemsplass. Karlsøy omsorgssenter og Vannvåg bo- og service senter har i dag plass til 29 mennesker, og det vil være nærliggende å tro at det ikke dekker boligbehovet for eldre om 20 år. Dersom det kan etableres ulike boligtyper kan man i en eldre fase i livet gå over til en mindre boligform og eneboliger kan legges ut for salg. På denne måten får man en større dynamikk i boligmarkedet med kjøp og salg av boliger. Dersom man ønsker å snu trenden og jevne ut alderssammensetningen må det arbeides for å få unge i etableringsfasen til kommunen. Dersom utviklingen skal fortsette slikt vi ser i dag med at ungdommen ikke vender tilbake til hjemkommunen etter endt utdanning kan befolkningsveksten stagnere og man vil etter hvert som tall på døde stiger sitte igjen med et lavt innbyggertall. Ved å arbeide for å trekke unge til Karlsøy vil dette kunne bidra til en positiv samfunnsutvikling både innenfor næring, arbeid, skole, helse osv. Videre bør man dra større nytte av fordelene ved å ligge i nærheten av Tromsø. Slikt boligmarkedet har utviklet seg i Tromsø med for få boliger og høye boligpriser vil det være stor grunn til å tro at man gjennom aktiv markedsføring kan trekke en del av boligmarkedet utover til Karlsøy kommune. I tillegg har kommunen er stor andel arbeidsinnvandring, primært på Reinøya, Vannøya og Ringvassøya. Det er nærliggende å tro at dersom man legger til rette for en økt boligutbygging så vil næringslivet ekspandere og vi kan se at andelen arbeidsinnvandring vil 16

17 kunne øke. Til sist har forprosjektet sett at det er et behov å tilrettelegge for boliger for de som står vanskeligstilt på boligmarkedet, og særskilt brukere av PU-tjenesten. Det anbefales at man går i gang med gjennomføringsprosjektet Bo bedre. I prosjektet kan man gjennom aktiviteter skape et fokus på å tilrettelegge boliger for de overstående målgruppene. Målsetningen til Bo-bedre er følgende; Karlsøy kommune skal bidra til å tilrettelegge et mer velfungerende boligmarked i hele kommunen. Flere boliger og gjerne mer varierte boformer vil gi økt reell valgmulighet og i større grad imøtekomme innbyggernes og arbeidssøkeres ønsker i ulike livsfaser. Forprosjektet anbefaler at man søker Husbanken om kompetansetilskudd slikt at det kan settes i gang et arbeid med å revidere/utarbeide en ny boligsosial handlingsplan. Det presiseres at handlingsplanen bør revideres hvert 4 år. I tillegg anbefales det å utarbeide en bolig politisk handlingsplan, samt få disse planen integrert i øvrig kommunalt planverk. Forprosjektet har utarbeidet en prosjektskisse for hovedprosjektet Bo Bedre. Den er forprosjektets svar på løsningen av boligutfordringene man ser i dag i Karlsøy kommune. 17

18 18

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan «Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan 2015 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mandat og prosjektmål... 4 3 Prosjektorganisering... 5 4 Hovedaktiviteter... 6 4.1 Kartlegging og analyse... 6 4.2 Medvirkning...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE VIRKEMIDLER OG AKTIVITETER

BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE VIRKEMIDLER OG AKTIVITETER BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE VIRKEMIDLER OG AKTIVITETER Agenda Om Husbanken Prosjektet helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktene Bakgrunn og mål for prosjektet Hva lærte vi? Case

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018 Tiltak Emne: Kommunale boliger Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. 1.1 Lage tids- og fremdriftsplan for oppgradering og vedlikehold av kommunale utleieboliger. 1.2 Utarbeide samarbeidsrutiner

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl «Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene Seniorrådgiver Tove Krattebøl Utfordringene Ca 50% av kommunene i Norge har små, usikre eller stagnerende boligmarkeder (19 % tomme hus / 37

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

BOLIGSEMINAR BLILYST OG KYSTEN ER KLAR

BOLIGSEMINAR BLILYST OG KYSTEN ER KLAR BOLIGSEMINAR BLILYST OG KYSTEN ER KLAR Temaer i dag Om Husbanken Om prosjektet Helhetlig boligpolitikk og virkemiddelbruk i distriktene Hva lærte vi? Eksempler fra deltakerne KRD s satsing økt boligetablering

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Tynset, 13.november 2013 HVORDAN FÅR VI DET TIL?

Tynset, 13.november 2013 HVORDAN FÅR VI DET TIL? Tynset, 13.november 2013 HVORDAN FÅR VI DET TIL? Husbankens rolle supplere der markedet svikter Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Bidra til å øke forsyningen av rimelige boliger

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligplan Berlevåg kommune

Boligplan Berlevåg kommune Boligplan Berlevåg kommune Oppdragsgiver: Rådmann Plan- og utviklingsavdelingen 2013-2016 2012 Boligplan Berlevåg kommune Innhold Boligplan Berlevåg kommune... 2 Bakgrunn... 3 Mål... 3 Mandat... 3 Overordnede

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Verran kommune ønsker å bidra til at kommunen sitt boligmarked blir mer tilpasset de generelle behovene i boligmarkedet. I korte trekk dreier

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Boligpolitisk helhetlig plan 2014-2020 - Sammendrag med mål, strategier og tiltak

Boligpolitisk helhetlig plan 2014-2020 - Sammendrag med mål, strategier og tiltak Boligpolitisk helhetlig plan 2014-2020 - Sammendrag med mål, strategier og tiltak - utarbeidet med grunnlag i vedtatt Boligsosial plan2014-2020 og Boligpolitisk helhetlig plan for perioden 2014-2020 -

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGER FOR UNGE I ETABLERINGSFASEN

BOLIGER FOR UNGE I ETABLERINGSFASEN Boligpolitisk utvalg: notat om boligpolitikk i Dyrøy kommune Fokusområde: BOLIGER FOR UNGE I ETABLERINGSFASEN 1 Innhold MANDAT 3 INNLEDNING... 3 STATUS I 2012: ANTALL OG TYPE... 4 STATUS KOMMUNALE UTLEIEPRISER...

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Status arealplan kystsonen

Status arealplan kystsonen Status arealplan kystsonen Regional kystsoneplan 25.06.13 Nå-situasjonen På nedsiden På oppsiden Utstrakt bruk av sesongarbeidere og innleid arbeidskraft i fiskeindustrien Betydelige arealreserver til

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Hasvik kommune. Et hav av muligheter - for den som vil! Nasjonal erfaringskonferanse. Boligetablering i distriktene. Bodø, 5.

Hasvik kommune. Et hav av muligheter - for den som vil! Nasjonal erfaringskonferanse. Boligetablering i distriktene. Bodø, 5. Nasjonal erfaringskonferanse Boligetablering i distriktene Bodø, 5. mars 2015 Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hvor er vi om 5 år? : Sørøya Finnmark Norge - Verden 90 % internasjonalt markedsfokus! Nyskaping

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 Herøy kommune - hovedsatsningsoområde Med bakgrunn i alle problemene (nedgang i folketall, arbeidsledighet, stor uføregrad, sosialhjelp,

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

GODE EKSEMPLER BOLIGSTRATEGISKE TILTAK I DISTRIKTET

GODE EKSEMPLER BOLIGSTRATEGISKE TILTAK I DISTRIKTET Kompetansesenter for distriktsutvikling Rapport Juni 2014 GODE EKSEMPLER BOLIGSTRATEGISKE TILTAK I DISTRIKTET GODE EKSEMPLER BOLIGSTRATEGISKE TILTAK I DISTRIKTET Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Rapportering fra Husbankens seks regionkontor viser høy aktivitet i alle regioner og et bred spekter av løsninger og tiltak for å bosette flyktninger, både på

Detaljer

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE Askøy kommune Rapport Juni 2015 FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 7 1.1 Boligsosialt velferdsprogram i Askøy kommune 7 1.2 Om foranalysen

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.06.2016 034/16 Kommunestyret 16.06.2016 046/16

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.06.2016 034/16 Kommunestyret 16.06.2016 046/16 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/4178 Saksbehandler: Anne-Margrethe Simonsen Dato: 22.05.2016 Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan

Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23546/2012 2011/1064 2 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/17 Komitè for levekår 03.05.2012 12/23 Komite for plan, næring og miljø

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER Vedtatt i kommunestyret den 25. juni 2015, sak Oppdragsnavn: Kommuneplan for Roan Samfunnsdel 2015 Oppdragsgiver: Roan kommune Revisjon 02 Dato

Detaljer