Boligetablering i distriktene Innlegg svenske distriktskommuner 25.august 2016

Transkript

1 Boligetablering i distriktene Innlegg svenske distriktskommuner 25.august 2016

2 Husbanken 2

3 Noen nøkkelopplysinger 330 ansatte Disponerer årlig 18 mrd. kroner i utlånsmidler Finansierer årlig anslagsvis nybygde og utbedrede boliger Disponerer årlig opp mot 10 mrd. kroner i tilskuddsmidler (herunder investeringstilskudd og bostøtte) Studentboliger, rentekompensasjonsordninger og barnehager Ca. 120 mrd. kroner i utestående utlånsportefølje 3

4 Husbankens rolle: supplere markedet Ikke en generell boligbank Regjeringens viktigste redskap for gjennomføring av boligpolitikken Skal bidra til å forsyne markedet med boliger til grupper som trenger bistand styrke etterspørselen til grupper som trenger bistand forsyne markedet med boliger av god kvalitet som møter klima og miljøutfordringene og en aldrende befolkning Sikre boligforsyning i områder med lavere panteverdi 4

5 Husbankens virkemidler Bostøtte Lån Grunnlån Startlån Barnehagelån Tilskudd Utleieboliger, studentboliger, etablering og tilpasning av egen bolig, sykehjem og omsorgsboliger, bolig-, by- og områdeutvikling, heis m.m. Støtte til forskning og utvikling Kompetanseutvikling og - formidling 5

6 Bakgrunn for arbeidet med boligetablering i distriktene 6

7 Utfordringsbildet 7

8 Helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktene Bakgrunn Møter i regionråd Møter med enkeltkommuner Mål Finne metoder og løsninger for mer helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk relatert til distriktenes utfordringer Viktig at andre kan dra nytte av resultatene nasjonal overføringsverdi 8

9 9

10 Helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktene - hovedfunn Tre hovedutfordringer Behov for å avlive myter Stort kommunalt mulighetsrom Skape engasjement og bruke ildsjelene Helhetlig boligpolitisk arbeid skal til Finne samarbeidsløsninger Utvikle virkemiddelpakken Kommunale Statlige KOMMUNEN SITTER MED NØKKELEN! 10

11 Hva lærte vi? - Hovedårsaker til utfordringen med boligetablering i distriktene Tomme og uegnede boliger Ikke tilgjengelig Feil beliggenhet forhindrer mobilitet Lite velfungerende utleiemarked forhindrer prøvebo, arbeidsinnvandring og at ungdom blir. Urealistiske forventinger og holdninger knyttet til pris og risiko for verdifall begrenser utvikling i markedet 11

12 Boligutfordring i distriktene har fått politisk interesse Jeg kommer til å følge prosjektet med stor interesse. At det er behov for flere boliger i distriktene er det ingen tvil om. - Boligspørsmål er kommet langt opp på dagsorden, og er tema i nesten hver eneste kommune jeg besøker. Tidligere kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. 12

13 Kommunaldepartementet igangsatte en satsing Økt boligetablering i distriktene 13

14 Bakgrunn for satsingen Økende politisk bevissthet omkring en voksende utfordring i distriktene Ulike kommuner opplever ulike utfordringer på grunn av mangel på boliger Norutrapport viste at 50% av kommunene har små, usikre eller stagnerende boligmarkeder Boligens betydning for vekst og lokal samfunnsutvikling er blitt tydeliggjort Mange kommuner har allerede tatt tak i problemstillingen 14

15 En 3årig satsing 12 kommuner valgt ut Satsingen skulle bidra i utviklingen av attraktive lokalsamfunn gjennom: Kunnskapsutvikling Erfaringsutveksling Bedre løsninger for økt boligetablering Bedre forankring og økt engasjement Utprøving av tilskuddordning 15

16 Målsettinger i satsingen Øke kompetansen om økt boligetablering i distriktene, som kan komme flere distriktskommuner til gode Stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger og å finne strategier for å øke bevegelse i boligmarkedet 16

17 Forventninger og krav til kommunene Utvikle boligpolitisk plan Bedre virkemiddelbruk Økt engasjement for boligpolitikk samarbeid og involvering Prøve ut ulike løsninger for tilskuddet Sette av interne ressurser Delta på samlinger og erfaringskonferanser Delta i følgeevaluering 17

18 Forventninger til Husbanken Dele informasjon, særlig på husbanken.no Sikre erfaringsutveksling Tilskuddsarbeid Bistå kommunen gjennom å formidle relevant kompetanse Samarbeide med andre aktører Regional kontaktperson 18

19 Distriktssenteret et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling Inspirere og være en støttespiller for lokale og regionale utviklingsaktører gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling Være en premissleverandør for utvikling av regionalpolitikken Samarbeide med andre aktører innenfor regional utvikling 19

20 Øke kompetansen om økt boligetablering i distriktene 20

21 Ulike kunnskapsarenaer 21

22 Mye kunnskap ute i kommune! 22

23 Dokumentere kunnskapen 23

24 Dokumentere og dele 24

25 Dokumentere og dele 25

26 Fortsette å dele kunnskap på Husbankens nettsider 26

27 Kunnskapsdeling i arbeidet Bolig som nøkkel til helhetlig samfunnsutvikling og attraktivitet 27

28 Spennende kunnskap kommet til 28

29 Forskning, kunnskapsinnhenting og evaluering 29

30 Forskning bekrefter behov for mer differensiert boligmarked i distriktene! 30

31 Boligpreferanser i distriktene Tilflyttere vil ha enebolig i barnevennlige omgivelser, og er ikke opptatt av kafékultur og urbant liv. Ønsker å ha utsikt og bo omgitt av natur. Arbeidsinnvandrere vil prøvebo. Unge eldre tar livsstilvalg Lettstelt leilighet med god balkong, utsikt og moderne komfort. 31

32 Gjennomført følgeevaluering kommunenes arbeid vurderes i lys av forankring i organisasjon og plan samordning og samarbeid kompetanse til å utføre oppgavene ressurser til gjennomføring strategier for måloppnåelse 32

33 Forankring i ledelse Hatt betydning for kommunenes arbeid med økt boligetablering Politisk ledelse sterkt involvert Endring i fokus hos politisk ledelse - ikke bare næringsutvikling. Erkjennelse at planarbeidet i kommunene i liten grad har vært nyskapende 33

34 Betydningen av ledelsesforankring Helhetlig fokus Prioritering av ressurser Boligutvikling inn i planarbeidet Forankring i ledelse Fra Hamarøyarbeidet: Forankring i kommunenes toppledelse definert som kritisk faktor i utviklingen av modellen 34

35 Få mer velfungerende boligmarked gjennom helhetlig boligplanlegging Boligpolitiske mål i samfunnsdelen Boligpolitiske prioriteringer i arealdelen En boligpolitisk plan Tiltak integrert i økonomiplan 35

36 - Dersom innbyggerne våre får bygge på de rette tomtene så tjener de penger fra dag 1! Alle skal bo godt og trygt Peter Jørgen Pedersen ordfører Gildeskål 36

37 Har utviklet boligpolitiske planer!! ; <=>!B!; <=?!!!! " #$%&' ( ) *+%+$,! - &. ' *+. / $( *&.!0) 1! 2 **3. $4&. /!- 31&'! 5 3'!0), #$!( 6!0) 1%3 %+. / 7!+. %3/ /!) /!4&1+&$8).! +!9#$%&' : &1,. &' 3.!! 2 **3. $4&. /!- 31&'!$+.!9#$%&' ( *&.!0) 1!; <=>!!; <=?!/ +1!0@1+. / &1!0) 1!3+!9#$%&' #%4+, *+. /!$) :! *3/ /!%+*!13 %3!0) 1!9313, 1&0%+/!#%4+, *+. / 7!43'!6!) ( ( 13 %- &*' &!%+*/ 83. / 3*3/!9#$%&' &13&*!+! - 31&' 3%!/ *%!) /!*3/ / 8&!%+*!13 %3!0) 1!0) 1%3 %+. /!+!( 13$$) : 16' &!$( 3$+3*%A!!!!! 2 **3. $4&. /!- 31&'! ; <A<; A; <=>! 37

38 Regionalt boligpolitisk planarbeid Hardanger Fjellregionen Helgeland 38

39 Godt kunnskapsgrunnlag er viktig! Skaffe seg oversikt over utvikling og behov i det ordinære markedet Definere kommunens eget behov for boliger for vanskeligstilte. Kartlegge egen boligmasse Oversikt over attraktive tilgengelige tomter Øk kunnskapen om Husbankens virkemidler 39

40 Evalueringen om boligpolitiske planer Rammene for kommunens arbeid innen boligplanlegging og boligutvikling En politisk vedtatt boligplan kan gi et viktig forhandlingsrom i fremtidige politiske avgjørelser Viktig dokument for potensielle utbyggere 40

41 Samarbeid og samordning Viktig for å få på plass økt boligetablering Samarbeid i egen kommune endret og styrket Samarbeid med eksterne nytt og bedre samarbeid med eksterne aktører Interkommunalt samarbeid Lite nytt Forsterket eksisterende med boligfokus 41

42 Fra rapporten suksessrike kommuner 42

43 Få lokale aktører på banen Boliger Kostnader Tilskudd Grunnlån Leilighetsbygg 8 leiligheter 4 boliger med tildelingsrett 4-2-roms - 52 m2 4-3-roms - 62 m2 - Det har ikke vært problem å få leid ut, jeg hadde nesten regnet med å annonsere litt men det har ikke vært nødvendig, sier Hilling. Kr Kr ,- Kr ,-. En viktig forutsetning er næringslivets evne, vilje og mot til å være med og utvikle lokalsamfunnet, ikke «bare» drive sin egen butikk /m2 BRA 43

44 Samarbeid med samfunnsengasjert aktør KB Bygg i Gildeskål Alle skal bo godt og trygt 44

45 Samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og videregående skole 45

46 Grongs første passivhus bygges av elever ved den videregående skole! 46

47 Økt boligpolitisk kompetanse Evaluert kunnskap og kompetanse om boligetablering. Bevisst sin egen boligpolitiske rolle, Lært mer om samarbeid med ulike aktører, Økt kompetanse til virkemiddelapparatet økt markedskompetanse om den kommunale og private boligmassen, og nåværende og fremtidige behov. 47

48 Strategier for måloppnåelse Hvilken rolle skal kommunen ha? Hvem kan man samarbeide med? Hvordan bruke virkemidlene bedre? Boligframskaffingsstrategier 48

49 Strategiske valg i boligpolitikken Rolle Hvilken rolle skal kommunen ta i boligpolitikken? Analyse og helhetlig planlegging Samarbeid Virkemidler Hvem kan kommunen samarbeide med? 27. aug Hvordan få til bedre virkemiddelbruk i din kommune? 49

50 Kommunal involvering Ulike boligframskaffingsstrategier Tilrettelegger Kommunen leier - private eier Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører- Kommunal plikt til å leie boliger. Utleieboliger ulike grupper Velfungerende boligmarked Markedet løser behovene, kommunen legger til rette. Boligbygging skjer i privat regi. Kommunen eier Kommunen bygger og eier boligene som tildeles og leies ut Utleieboliger og omsorgsboliger til ulike grupper Kommunen tilviser, privat eier Boligpolitiske løsninger i samarbeid med private aktører. Kommunal rett til å leie en andel boliger - tilvisningsavtale Utøver Kommune Ansvar Private 50

51 Kommunal involvering Ulike boligpolitiske løsninger Tilrettelegger Kommunene leier - private eier Velfungerende boligmarked Kommunene eier Kommunene tilviser privat eier Utøver Kommune 27. aug Ansvar Private 51

52 Kommunal involvering Husbankens virkemidler - boligframskaffing Tilrettelegger Kommunen leier private eier Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Velfungerende boligmarked Grunnlån Utøver Kommunen eier og drifter Tilskudd til utleieboliger Investeringstilskudd Grunnlån Kommunen tilviser, privat eier Tilvisningsavtaler Grunnlån Kommune 27. aug Ansvar Private 52

53 Nytt suksesskriterium! Gjennomføringskraft!! 53

54 Forsøksordning nytt tilskudd 54

55 Målsettinger i satsingen Øke kompetansen om økt boligetablering i distriktene, som kan komme flere distriktskommuner til gode Stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger og å finne strategier for å øke bevegelse i boligmarkedet 55

56 Formål: Tilskudd for økt boligetablering i distriktene Tilskuddet skulle øke tilbudet av boliger i distriktene, som en del av arbeidet for å utvikle attraktive lokalsamfunn. 56

57 Tilskudd for økt boligetablering i distriktene Tilskuddet skulle primært brukes til bygging av bolig, men kan i særlige tilfelle gis til rehabilitering av bolig eller ombygging til bolig. 57

58 Hvem kunne få? Husbanken kan gi tilskudd til kommunene. Kommunene kan bruke tilskuddet til etablering av utleieboliger, eller tildele tilskuddet videre til a) selskaper, stiftelser og lignede for etablering av utleieboliger b) enkeltpersoner til investering i egen bolig. 58

59 Tilskudd for økt boligetablering i distriktene - utmåling Tilskudd til utleieboliger kan utgjøre inntil 15 % av de prosjektkostnader Husbanken godkjenner. Tilskudd til privatpersoner kunne utgjøre inntil 20 % av godkjente prosjektkostnader, men kan ikke overstige kroner. 59

60 Mål om økt boligtilbud Tilskuddsordningen har bidratt til Økt andel utleieboliger Økt variasjon og mer differensiert boligtilbud Økt sirkulasjon i boligmarkedet 60

61 Bruk av tilskuddet Det er gitt tilskudd til totalt 299 boliger Boligtype Antall Enebolig 81 Eid leilighet 39 Utleiebolig 179 Tilskudd på totalt 62,9 millioner over 3 år til fordeling på 12 kommuner. 61

62 Eksempler på ulike boligpolitiske grep som kommunene har tatt 62

63 Skape velfungerende utleiemarked TILTAK Justeres husleie til gjengs leie Beboerne varsles 6 mnd før Samme pris pr kvm EFFEKT Beboere søker andre alternativer Leietaker kjøper boligen Økt gjennomstrømming Mer til vedlikehold/oppussing Flere private utleieboliger bygges Privat utleiemarked fungerer bedre 63

64 Stimulerte til mer differensiert marked Bygging i kommunal regi Nye eneboliger Bruk av eksisterende bygg Samarbeid med private Borettslag 64

65 Grong kombinasjonsbygg 1 etasje kontorer 2 etasje - 4 utleieboliger 3 etasje - 4 boliger til mindreårige flyktninger 65

66 5 prosjekter deltar i programm Gjennomført første møte med boligbyggerne 66

67 Hasvik kommune gjennomfører tiltak i plan! forlenge Prøveboliger -max botid Soltun omsorgsboliger Nye attraktive tomter flere boliger under bygging! 67

68 Bygging av leiligheter i Tolga bygdelaget i Vindelen står bak! 68

69 Bygger borettslag med 24 leiligheter i Sørfold Unge familier, enslige og seniorer! Eneboliger og kommunale boliger blir frigjort! 69

70 Hamarøymodellen et kinderegg! Spennende samarbeid mellom kommune og aktører for å sikre økt tilgang på utleieboliger til både kommunale formål og det ordinære markedet. 70

71 Telegraftunet Hamarøy transformasjon og fortetting 71

72 Telegraftunet Hamarøy transformasjon og fortetting 72

73 Telegraftunet Hamarøy transformasjon og fortetting 73

74 Telegraftunet transformasjon 74

75 Telegraftunet transformasjon 75

76 Telegraftunet Hamarøy transformasjon og fortetting En god mix av beboere er nå flyttet inn i de to byggene, samt en næringsaktør. 76

77 Oppsummert Boligetablering i distriktene Mer kunnskap Mer differensiert boligmarked Nye tankeprosesser i mange deler av kommunen Mer engasjement Mer og bedre planlegging Bedre statlig samarbeid Mer regionalt samarbeid Mye moro! 78

78 Lykke til! 79