Skolestrukturplan med perspektiver til 2025.

Transkript

1 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2932 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/18 Komitè for levekår Bystyret Skolestrukturplan med perspektiver til Forslag til innstilling 1. Bystyret tar skolestrukturplanen til orientering og legger den til grunn for videre arbeid. 2. Skolestrukturplanen er samordnet med perspektivmeldingen. Forslagene i denne planen konkretiseres ytterligere både kostnadsmessig og tidsmessig i økonomiplan Eventuelle utbyggingsprosjekter for skole kan, på grunn av kommunens økonomi, bli skjøvet ut i tid. Bystyret forutsetter at det er nær kontakt mellom aktuelle utbyggere av boliger slik at boligprosjekter bygges først og fremst der det er skolekapasitet, eller der det er vedtatt utbygging av ny eller utvidet skolekapasitet. Saksopplysninger I PS 13/162 Budsjett 2014 / Økonomiplan , i møte , ble det vedtatt «Bystyret ber om at Skolestrukturplanen fremlegges til behandling i forbindelse med Perspektivmeldingen i juni 2014.». I PS 13/116 Saltvern fellesskap - arealknapphet og mulige løsninger: 1. Arealknapphet ved Saltvern fellesskap søkes løst gjennom nybygg tilknyttet Saltvern skole 2. Eksisterende investeringsmidler, bevilgning i 2014 og forskuttering fra 2015 tilføres prosjektet. Øvrige kostnader vurderes i budsjett for Bygget søkes ferdigstilt til skoleåret Vurdering av ny skole på Rønvikjordene utsettes til 2015 eller Bystyret ber om en overordnet gjennomgang av elevtall, prognoser og kapasitet på skoleanlegg i Bodø sett i sammenheng med tidligere prioritering av utbygging av skoler, samt en overordnet vurdering av skolebyggenes bygningsmessige beskaffenhet. PS 13/116 pkt 5 ble besvart gjennom PS 14/3 i møte hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. I forbindelse med fritt skolevalg anbefales det at grunnskolen har to kapasitetsgrenser for å unngå at skoler blir fulle og at elever i nærskolen må gå på nest nærmeste skole. Elever med fritt skolevalg kan prioriteres inn dersom det er over 2,5 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet, under denne grensen er å anse som om skolen er full på dette trinnet. Elever som sokner til en nærskole kan prioriteres inn dersom det er opp til 2 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet og kan også utløse en klassedeling på det aktuelle trinnet dersom Side24

2 det er nok klasserom til dette. Er det ikke flere ledige klasserom, er skolen å anse som full, og elever på dette trinnet må gå på nest nærmeste skole. 2. Bystyret tar til etterretning at det i tillegg er et rehabiliteringsbehov på Kjerringøy skole, Østbyen skole, Alstad ungdomsskole og Hunstad barneskole. Dette må søkes løst innenfor de årlige midlene til rehabilitering av skolebygg, og behov utover dette må tallfestes til økonomiplan Vurderinger Ut fra tidligere vedtak er føringene som følger i forhold til dagens skolestruktur. Sak om skolestruktur i sentrum/ Rønvik/Saltvern fastlegger at dagens skolestruktur ligger fast i dette området. Det betyr: o 1-10 skole på Saltvern skole. Det vurderes også å etablere en ny 1-7 skole i området Rønvikjordene. o 1-10 skole Rønvik skole. o 1-7 skole Aspåsen o 1-7 skole Østbyen o 8-10 skole Bankgata Budsjettvedtaket 2014/Økonomiplanvedtaket o 1-7 skole Alstad B o 8-10 skole Alstad U o 1-7 skole Hunstad B o 8-10 skole Hunstad U o 1-10 skole Tverlandet o 1-10 skole Misvær o 1-10 skole Skjerstad o 1-10 skole Saltstraumen o 1-10 skole Væran på Landego og Helligvær Det betyr at det meste av strukturen ligger fast gjennom politiske vedtak. Utfordringene ligger derfor i å se på hvordan vi skal bruke skolene, hvordan skolene skal brukes mest mulig effektivt, hvordan det kan drives god pedagogikk i skolene. Skolestrukturplanen tar opp følgende tiltak hvor det bør rettes spesiell fokus. Dette gjenspeiles også i perspektivmeldingen og innspillet til samfunnsplanens arealdel. I perspektivmeldingen er beløpene tallfestet og ønske om år fastsatt. Saltvern skole er den eneste skolen hvor det ikke er ledig kapasitet og hvor det ikke foreslås kapasistetsutvidelse i perioden Bodøsjøen skole bør utbygges med et byggetrinn 3 i perspektivperioden Alstad barneskole bør få overta helsebygget. Mørkvedmarka bør ses i sammenheng med hus 1 som i dag er familiesenter. Blir nærområde for deler av inntaksområde for dagens Støver skole. Støver skole er full i Ny skole i Mørkvedbukta. I første omgang 1-7 skole som bygges i perspektivperioden. Aspåsen skole / Kulturskolen bør få sitt arealbehov vurdert nærmere når Kulturhuset flytter inn i Stormen. Muligheter for økt kapasitet både for skole og kultur. Tverlandet skole får et nybygg i Havgullheia med klasserom etter OPS-modellen. Resten av skolen vil få sitt rehabilteringsbehov grundig kartlagt. Skolen i Væran. Avtale med foreldre på Givær om assistent fra høsten 2015 som skal sikre et skoletilbud i perioder hvor skyss til Helligvær ikke lar seg gjennomføre. Side25

3 Behov for en større renovering på Alstad U og Østbyen innenfor perspektivperioden. Konklusjon og anbefaling Perspektivmeldingen viser en tidsakse med tiltak, beløp og forløp for hvordan skolestrukturen kan tilpasses fremtidige behov gjennom at de blir plassert på rett sted til rett tid. Bygg og uteområder må være funksjonelle i forhold til den bruk som vil være aktuell, både når det gjelder nye skoler og eksisterende skoler. Forslagene i denne saken og som er samordnet med perspektivmeldingen vil bli konkretisert ytterligere både tidsmessig og beløpsmessig i økonomiplan På grunn av kommunens økonomiske situasjon kan det bli vanskelig å få gjennomført planen etter den tidsplanen som er oppsatt. Dette gjør at det er viktig med god dialog med utbyggere av boliger for å tilstrebe at utbygging av boliger gjøres der hvor det er skolekapasitet eller er vedtatt rammer for utbygging eller nybygging av skoler. Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Skolestrukturplan Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side26

4 Skolestrukturplan med perspektiv fram til Bodø kommune Side27

5 Innhold... 1 Skolestrukturplan med perspektiv fram til Prognoser Prognoser fra boliganalysen Framtidig boligbygging jfr boliganalysen: Sammenligning av elevtall og skolekapasitet på begynnelsen av 2000 tallet sammenlignet med dagenes utnyttelse Elevtallsutviklingen fram mot Tilstandsgrader Skolebygg: Elevtall, prognoser, byggtilstand og kapasitet - områder Sentrum/Væran Rønvik/Saltvern Nordsia (Løpsmark, Skaug og Kjerringøy) Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Hunstad/Mørkved/Støver Tverlandet/Saltstraumen/Skjerstad/Misvær Avslutning...21 Side28

6 1 Prognoser Prognosene er basert på tilgjengelig informasjon. Det betyr at det er pr i dag ikke etablert et boligbyggingsprogram basert på grunnkretser og inntakssoner som gir oss en oversikt over hvor og når det kan tenkes bygget flere boliger i årene som kommer. Det som er tilgjengelig pr i dag er totaltall over elevtallsutviklingen på barnetrinn og ungdomstrinn fram til Prognoser fra boliganalysen. Det er i perspektivmeldingen laget to senarioer hvor det ene forutsetter middels vekst etter SSB MMMM og en befolkning på i Det andre forutsetter en god del høyere vekst og en befolkning på i I Boliganalysen for Bodø kommune brukes vises følgende utvikling: Figur 1 Scenarier hentet fra Boliganalysen når det gjelder befolkningsutvikling 1.2 Framtidig boligbygging jfr boliganalysen: Følgende deler av kommunen var det regulert områder til boligformål, jfr boliganalysen: Figur 2 Boligreserve i Bodø, jfr boliganalysen Side29

7 Dette gir en boligreserve på 4700 boliger, og som ved en byggetakt på 342 boliger, vil kunne holde i ca. 13 år. Det er utpekt en rekke mulige framtidige utbyggingsområder, slik som flyplass-området, Rønvikjordene, Tverlandet, Nordsia, fortetting på Mørkved og fortetting i sentrum. Foruten potensiale for noe økning i antall nye boliger i sentrum er det få sentrumsnære arealer som er aktuelle for boligutvikling i årene fram mot Derfor vurderes det sannsynlig at befolkningsutviklingen fram mot 2030 vil være størst i områdene Alstad, Hunstad og Mørkved slik som oversikt over regulerte boligområder tilsier Boliganalysen viser at det i gjennomsnitt bodde 2,25 pr bolig i 2011, litt under 2 i sentrum og ca 2,75 på Tverlandet og at tendensen er fallende. Figur 3 Gjennomsnittlig boligdekning i Bodø jfr tall fra Boliganalysen SSB har gjennomført en folketelling i 2001 og i Sammenligner vi elevtallet i 2001 med elevtallet i 2011 så finner vi at det var ganske så likt i sum (se kurve på neste side). Fra i 2000 og fram til 1. halvår 2013 er det bygget 3500 boliger i Bodø på samme tid er befolkningen steget med 7000 (fratrukket Skjerstad). Dette har ikke gitt seg utslag i vekst i grunnskoleelever ettersom antall elever nå er på samme nivå. Det er derfor ikke slik at økt boligbygging nødvendigvis gir seg utslag i flere elever i skolene. Økningen i husholdninger i Bodø var på 3708 fra folketellingen i 2001 til folketellingen i Det var kun 12% av økningen hvor det var husholdninger med 1 barn og kun 4 % hvor det var 2 barn. Kategorien husholdninger med mer enn 3 barn økte ikke. Dette er en naturlig konsekvens av at skolebarn ikke har økt i perioden. Det meste av økte barn har vært i barnehagealder. 4 % 12 % Husholdninger uten barn Husholdninger med 1 barn 84 % Husholdninger med 2 barn Figur 4 Andel av økte husholdninger i Bodø kommune fra 2001 til 2011 som har 1 eller 2 barn eller er uten barn. Kilde Folketellingen SSB. Side30

8 Det er grunn til å tro at når vi får en vekst i antall skolebarn framover vil husholdninger med barn øke i perioden framover. Dette vil føre til at hver 4 eller 5 nye husholdning vil ha barn. Vi ser også tendenser til at det blir flere familier med delt omsorg, hvor en av foreldrene og et barn bor i små leiligheter. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at bygging av blokker med små leiligheter ikke medfører at det vil bo skolebarn i disse blokkene. 1.3 Sammenligning av elevtall og skolekapasitet på begynnelsen av 2000 tallet sammenlignet med dagenes utnyttelse. Som vi ser av kurven under har det vært plass til nesten 400 elever mer i Bodøskolen rundt Etter det har det vært veldig mange lave årskull som har kommet inn i skolen som gjør at elevtallet har gått ned helt fram til nå Figur 5 Elevtallsutviling 2000 til 2013 i Bodø kommune. Kilde: GSI Når vi sammenligner elevtallene på hver skole fra 2002/3 i forhold til det elevtallet vi har innmeldt pr nå i for skoleåret 2014/15 så finner vi at det er skjedd en del endringer. De viktigste er at Bodøsjøen skole er bygget, at Kirkhaugen er lagt ned og at brakkene på Alstad U ikke er der mer. Dessuten er kapasiteten redusert på Mørkvedmarka skole gjennom at hus 1 er tatt i bruk til familiesenter. Nedgangen i elevtall på Mørkvedmarka skole tilsvarer at Støver skole kunne vært flyttet til Mørkvdmarka skole Kapasiteten på Rønvik skole er økt gjennom utbygging som følge av at Kirkehaugen ble lagt ned. Ungdomstrinnet på Skaug er flyttet over til Løpsmark skole, til tross for det er elevtallet på Løpsmarka gått ned. Redusert elevtall har vi som vi ser flere steder. Side31

9 Tabell 1 Endring elever på de enkelte skolene i Bodø fra skoleåret 2002/3 til 2014/15 Navn Elever skoleåret 2002/2003 Elever skoleåret 2014/2015 Endring elever Alberthaugen skole Alstad barneskole Alstad ungdomsskole Aspåsen skole Bankgata ungdomsskole Bodøsjøen skole Grønnåsen skole Hunstad barneskole Hunstad ungdomsskole Kirkhaugen skole Kjerringøy skole Landego skole 7-7 Løding skole Løpsmark skole Misvær skole Mørkvedmarka skole Rønvik skole Saltstraumen skole Saltvern skole Skaug Oppvekstsenter Skjerstad Oppvekstsenter Skolen i Væran Støver skole Tverlandet skole Østbyen skole TOTALT Vi ser at økte krav til fasiliteter når det gjelder lærerarbeidsplasser, PC-rom, diverse teknologi i klasserommene og økt behov for garderobearealer pga økt utetid gjør at det det som før ble brukt til klasseromsarealer har skrumpet inn. Bedre lærerarbeidsplasser har gjort at flere lærere har sett seg i stand til å bruke skolen som arbeidsplass utenom undervisningstida og som har gjort det lettere å få et bedre teamarbeid. Så selv om Bodøsjøen skole er bygget med kapasitet til 420 elever så opplever skolene at det er knapphet på areal. 1.4 Elevtallsutviklingen fram mot 2025 Vi har sett på elevetallsutviklingen i tråd med de 2 scenarier som er beskrevet i kap 2.1. Som figurene på neste side viser så vil det bli en stor stigning i elevtallet på barnetrinnet hele perioden, mens på ungdomstrinnet blir det et fall i elevtallet på ungdomstrinnet i kommende økonomiplanperiode og en viss stigning fram mot 2023 Side32

10 Aksetittel Elever i alder 6-12 år Figur 6 Elevtall på barnetrinnet i Bodø i følge to scenarier Aksetittel Elever i alder år Figur 7 Elevtall på ungdomstrinnet i Bodø i følge to scenarier Ungdomstrinn Barnetrinn Figur 8 Elevtallsutvikling barnetrinn nederst og ungdomstrinn øverst Side33

11 Samlet sett vil det altså hvis vi benytter det minst optimistiske scenarioet være behov for nesten 7000 elevplasser i I skoler med 1-10 har vi større muligheter til å utnytte eventuelle ledige klasserom på ungdomstrinnet til barnetrinnselever, mens skoler som ikke har alle trinnene ikke gir oss tilsvarende fleksibilitet. Utfordringen er allikevel å bygge nok kapasitet på rett tid på rett sted til elever på barnetrinnet. Dersom vi bare ser på de økt antall elevene så vil det totalt være en økning på ca 800 elever fra 2014 til 2025 hvis Bodøs befolkning blir på og ytterligere 900 elever hvis befolkningen blir på Dette betyr at det må bygges vesentlig flere skoler hvis Bodø blir i forhold til ,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% i i Elevtallsveksten summerer seg opp i en akkumulert vekst på 13,5% hvis vi følger det scenario som har minst vekst. Figur 9 Akkumulert vekst i elevtall fra 2015 til 2025 jfr to scenarier i i Det betyr at dersom veksten i budsjettene til skolene i Bodø skal følge denne elevtallsveksten så medfører det at en elevtallsvekst på 13,5% blir en økning i budsjettet sammenlignet med 2014 på 60 millioner i Utviklingen i rene tall vises i tabellen nedenfor. Figur 10 Akkumulert vekst i skolebudsjettet i mill kr. Side34

12 Akkumulert vekst i elevtall i ,3 % 3 % 3,3% 4 % 6,7 % 10 % 14 % 17,5% 21,9 % 25,6 % 29,1 % i ,3 % 3 % 3,3 % 4 % 5,3 % 6,8 % 8,5 % 9,8 % 11,7 % 12,8 % 13,5 % skolebudsjettet funksjon i sfa elevtallsvekst i Tabell 2 Akkumulert vekst i elevtall og skolebudsjett For kommende økonomiplanperiode betyr det at det er behov for en styrking av budsjettene med mill kr de kommende 4 år dvs en vekst på 18 mill kr i 2018 sammenlignet med 2014 for å holde tritt med elevtallsveksten. Som figuren under viser så kommer det meste av veksten på barnetrinnet og på nesten 300 i kommende økonomiplanperiode. 2 Tilstandsgrader Skolebygg: Eiendomskontoret har laget en tilstandsvurdering på alle skolebygg, hvor man har benyttet følgende tilstandsgrader: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer: Tilfredsstillende teknisk-, innemiljømessig- og funksjonell standard. Tilstandsgrad 1: Svake symptomer: Teknisk standard med svakheter, men ingen utbedringspålegg. Innemiljømessige krav med visse svakheter. Funksjonell standard med noen svakheter. Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer: Behov for viktige tekniske utbedringer. Innemiljømessige krav med vesentlige svakheter. Funksjonell standard med betydelige svakheter. Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer: Betydelige tekniske utbedringspålegg. Innemiljømessige krav ikke tilfredsstillende. Betydelig manglende funksjonalitet. Gjennomsnittlig tilstandsgrad = 1,31 for skolene i Bodø Kommune. Vedlikeholdet noe i underkant av anbefalt nivå, en del av skolene har noe manglende funksjonalitet, trenger modernisering, Ventilasjonsanlegg: Normen tilsier levetid ca 15 år. De aller fleste anleg i BK's skoler er 15 år el mer. Foreløpig ingen store problemer, men det må tas høyde for utskifting av agregatene ila 2 til 5 år. 3 Elevtall, prognoser, byggtilstand og kapasitet - områder. 3.1 Sentrum/Væran Elever 2013/14 St Eystein 77 Aspåsen 305 Østbyen 287 Bankgata 291 Væran 15 Alberthaugen 16 SUM 991 Prognosene viser at det vil være en viss økning i området. Byplankontoret har et usikkert estimat på ca. 500 boligreserve sentrum. På Væran, dvs. Landego og Helligvær, er det et behov for utleieboliger for de som ønsker å prøve å bo på øyene, og som kanskje kan ønske å bygge i framtida. Side35

13 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov St Eystein Aspåsen Østbyen Bankgata Væran Alberthaugen 18? SUM Basisinformasjon pr bygning Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår St. Eystein baserer seg på ca. 10 elever pr årskull. Betyr at kapasiteten ligger på ca. 100 elever. Vi vet at St. Eystein hovedsakelig tar elever fra inntaksområdet til sentrumsskolene. Vi har derfor redusert elevtallsprognosene for Aspåsen, Østbyen og Bankgata, for å ta høyde for at 77 elever skal inn på St. Eystein. Bygning utvendig Bygning innvendig TEKNISK TILSTAND Aspåsen skole,gymsal 447, , ca Bankgata ungd.skole , ca Helligvær skole , ca Østbyen skole / , ca Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Aspåsen har i dag 18 klasserom med kapasitet på ca 25 elever pr rom. Dvs. 450 elever fordelt på trinn. Skolen vil derfor ha tilstrekkelig med kapasitet. Men skolen burde hatt 3 klasserom til, slik at det blir 3 klasserom til hvert trinn, og med total kapasitet på 525 elever. Dette kan løses når Kulturhuset flytter ut. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, så må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 75 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 38 og 47 elever i gruppene. Skolen klarer seg da med de klasserom de har, men med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene bli for små og det vil ikke holde med 2 klasserom pr årskull. Det er planlagt en del boligbygging i sentrum, og med økt areal i Aspåsen, vil man kunne ta i mot et økt elevtall fra denne utbyggingen. Det vil ligge kostnader ved å gå inn i det arealet som Kulturhuset i dag disponerer, og gjøre det om til undervisningsarealer for Aspåsen og Kulturskolen. Det er avsatt 0,5 millioner kr til dette i økonomiplanen. Det har vært nedsatt en brukergruppe for etterbruken av Kulturhuset. Eiendomskontoret og OK-avdelingen vil sammen se nærmere på den bygningsmessige tilstanden til hele Aspåsenbygget. Det er avsatt penger av de årlige rehabiliteringsmidlene for skolebygg til å gjøre noe med det elektriske anlegget. Side36

14 Østbyen har i dag 14 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 350 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell, og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever, fordelt på 2 klasserom, pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 36 og 45 i gruppene. Skolen har da tilstrekkelig kapasitet. Men med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene være for små, og det vil ikke holde med 2 klasserom pr årskull. Hvis det legges opp til en økning av kapasiteten på Aspåsen, vil det samlet sett være tilstrekkelig kapasitet i sentrum, men inntakssonen må kanskje flyttes litt i retning Østbyen. Gjennom en slik grenseforskyvning vil Østbyen skole kunne få tilstrekkelig kapasitet. Skolen har stor mangel på grupperom, diverse fellesfasiliteter, behov for oppussing utvendig og innvendig, solavskjerming på lærerarbeidsrom, oppgradering ventilasjon m.m. Det var avsatt 22 millioner kr i økonomiplan for tiltak i 2015, men dette er ikke med i rådmannens forslag til økonomiplan Som eiendomskontorets oversikt viser, er det behov for å gjøre tiltak på Østbyen, noe som støttes av skolens ledelse og av rapport fra vernerunde Bankgata har i dag 22 klasserom med kapasitet på ca 25 elever pr rom. Dvs. 550 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 125 elever pr årskull. Da vil det holde med 5 klasserom pr årskull. Deler av bygget er i dag utleid til Nordland Fylkeskommune, i minst 2 år framover. Skolen vil deretter ha en overkapasitet som den ikke kan nyttiggjøre seg med dagens elevgrunnlag, og heller ikke med det elevgrunnlag som skolen kan forvente i uoverskuelig framtid. Skolen i Væran vil, ut fra positiv elevtallsutvikling på Givær og Helligvær, kunne opprettholde og øke antall elever. Elevtallet på Landego er noe fallende. Elevtallet er i dag 15 elever fordelt på trinn. Kapasitetstallet er vurdert ut fra to klasserom med plass til hhv 20 og 15 elever på Helligvær, og hvor biblioteket kan benyttes til deling i enkelte fag. Skolen vil ha tilstrekkelig kapasitet i lokalene til å organisere i 2-3 aldersblandede grupper på Helligvær, og vil gjennom nybygde gym- /allhallarealer være komplett arealmessig. I forbindelse med utbyggingen av allhallen vil Eiendomskontoret også sørge for at den øvrige skoledelen blir oppgradert. Foreldrene på Givær ønsker en avtale fra 2015 om å få en assistent som kan sikre at elevene får et skoletilbud når det ikke er farbart over til Helligvær. Alberthaugen skole har opptak av ungdomstrinnselever fra de fleste skolene. Skolen har nå to avdelinger. En for 9 og 10.-trinn med plass for ca. 12 elever og en med plass for 4-6 elever i 8.- trinn. Lokalene leies av Nordland fylkeskommune, og her har det vært gjort en bygningsmessig oppgradering. Nødvendige tiltak: Aspåsen skole utvides fra 2-paralleller til 3 parallellers 1-7 med plass til 550 elever - dvs en økning av kapasiteten med ca 200 elever. I tillegg til at Kulturskolen får hensiktsmessige lokaler. Her er mulig å gjøre noe fra Investeringskostnad ca 18 mill kr for ombygging av 3 etasjer. Økt drift pga større lokaler utgjør ca 2,7 mill pr år. Østbyen skole behov for rehabilitering. Det var i forrige økonomiplan lagt inn et beløp på 22 mill kr på Østbyen for å gjøre tiltak, men dette ble strøket. Det er ønskelig å få dette beløpet inn i økonomiplanen igjen Avtale med foreldrene på Givær om assistent som kan sikre at elevene får et skoletilbud når det ikke er farbart over til Helligvær. Side37

15 3.2 Rønvik/Saltvern Elever 2013/14 Saltvern 731 Rønvik 410 SUM 1141 Prognosene viser at det vil bli en økning i området. Byplankontoret regner med at det er et fortetningspotensiale på ca. 50 boliger. Det var i økonomiplan lagt inn planleggingsmidler på ca. 0,5 millioner kr til ny skole i området. Disse midlene er i forslag til økonomiplan lagt til planlegging av ny skole i Mørkvedbukta. Årsaken er at de store utbyggingsplanene for Hunstad Sør gjør, at det er nødvendig å prioritere ny skole i Mørkvedbukta framfor ny skole i Rønvik- / Saltvernområdet. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Saltvern Rønvik Totalt Selv om kapasiteten på Saltvern utvides noe på grunn av Saltvernenheten får egne lokaler, så vil det ikke være mye å gå på kapasitetsmessig i dette området, dersom prognosene holder stikk. Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Rø nvik barneskole / , ca Saltvern Barneskole , ca Saltvern ungd.skole / , ca Saltvern har i dag 32 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 800 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 100 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 64 og 84 elever i årskullene, hvorav 4 årskull har over 25 elever i snitt. Da er behovet egentlig på 34 klasserom. Dvs. to mer enn man har i dag. Dette kan løses når Saltvernenheten får nye lokaler, og det gamle arealet kan settes i stand til nye klasserom. Skolen ville kunne ta ei planlagt fortetning i et omfang av 50 boenheter. Dersom det skulle komme større planer må skolestruktur og kapasitet i området vurderes på nytt. Med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene være for små. Behovet vil da ligge kunne ligge på 4 klasserom pr årskull, dvs. 40 klasserom totalt og en kapasitet på 1000 elever. I en slik situasjon vil det heller være aktuelt å utrede en ny skole. Side38

16 Rønvik har i dag 14 klasserom med kapasitet på ca 25 elever pr rom og 6 klasserom med plass til 15 elever pr rom. Dvs. 440 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell (til tross for at deler av skolen er bygget etter basemodellen),og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 34 og 48 i årskullene. Med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene være for små, og det må være 3 klasserom pr årskull dvs 30 elever totalt og en kapasitet på 750 elever. Ut fra erfaring, er det en del av elevene i grenseområdet mot Saltvern som ønsker seg til Saltvern skole. Det er ikke noe stort potensiale for utbygging av boliger i området. Skolen vil derfor ha tilstrekkelig kapasitet i perioden, og må vurderes samlet opp mot det Saltvern har av kapasitet. Nødvendig tiltak: Det er viktig at det ikke settes i gang noen flere boligbyggingsprosjekter i Salrvernområdet. Skolen er stor nok. På sikt bør det bygges en ny 1-7 skole i området Rønvikjordene, men det må komme som en følge av en samlet plan hvor det blir flere boliger som bygges. 3.3 Nordsia (Løpsmark, Skaug og Kjerringøy) Elever 2013/14 Løpsmark 310 Skaug 74 Kjerringøy 34 SUM 418 Prognosene viser en viss økning i området, og da i Løpsmarka, hvor det også er planlagt 100 nye boliger. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Løpsmark Skaug Kjerringøy SUM Løpsmarka har i dag 15 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom og 7 klasserom med plass til elever pr rom. Dvs. 500 elever. Det er et potensiale for utbygging av boliger i området mellom Løpsmark og Skaug. Løpsmark skole er den eneste skolen i Bodø som kan romme elever fra en boligfeltutbygging på boligenheter, uten å måtte bygges ut. Skaug har i dag 5 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom og 2 klasserom med plass til 20 elever pr rom. Dvs. 165 elever som er mer enn det dobbelte av dagens elevtall. Det betyr at det, også her, er mulig å bygge flere boliger innenfor det som kan tilbys av skolekapasitet i området. Kjerringøy skole har nå en topp med 34 elever etter at skolen fikk inn et stort kull i 1.-klasse. Prognosene viser at dette nivået ikke vil holde seg. Skolen har i dag 3 klasserom med kapasitet på 20 elever pr rom og et rom med plass til elever. Skolen har derfor plass til dobbelt så mange elever som det den har i dag. Det betyr at det er mulig å bygge flere boliger innenfor det som kan tilbys av Side39

17 skolekapasitet i området. Selv om det har vært gjort en del vedlikehold på Kjerringøy, gjenstår det ennå en del arbeid på flere områder. Skolen kommenterer også at tilstanden til gymbygget ikke er vurdert og at det er behov for tiltak Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Lø psmark skole , ca Kjerringøy skole , ca Kjerringøy skole,idrett 1983 Skaug skole , ca Skaug skole 1965 Skaug skole Nødvendige tiltak: Her bør det komme mer boligutbygging. Området har kapasitet til vekst. 3.4 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Elever 2013/14 Bodøsjøen 374 Grønnåsen 316 Alstad B 371 Alstad U 311 SUM 1372 Prognosene viser at det vil være en viss økning i området, men de tar ikke høyde for utbygging av boligreservene i Bodøsjøen/Alstad og Jensvolldalen/Svartlia med rundt 1000 enheter. Bodøsjøutbyggingen går sin gang, men vi vet lite om når resten av reservene skal utbygges. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Bodøsjøen Grønnåsen Alstad B Alstad U SUM Side40

18 Alstad B har i dag 17 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 425 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årskull. Men i 3 årstrinn kan man ta over 50 elever, siden det er 17 klasserom. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 42 og 68 pr årstrinn, hvorav 4 trinn ligger over 50 elever og flere trinn nærmer seg 50 elever. Skolen har tilsynelatende god plass, men det er altså bare på de tre trinnene man har mulighet til å ha 3 klasserom pr trinn. I årets 1. trinn er det 68 elever. Dersom det begynner like mange elever på Alstad B framover, må skolen regne med å måtte ha opp mot 28 elever i klassen. Skolens ledelse sier: Det er ikke plass til det antallet elever som skissert i forhold til 2 m 2 pr elev (dvs 28 pr klasse) på Alstad barneskole. Dersom vi fyller alle rommene vil det være større behov for flere grupperom, garderoberom, toaletter og utbedring av ventilasjonsanlegg. Dagens metodikk krever mer enn 2 m 2 pr elev. Økt elevtall vil medføre behov for mer areal til personalet, lærerarbeidsplasser, garderobe, møterom, etc. Prognosene viser en viss nedgang i forhold til dagens elevtall, men samtidig vet vi at området er populært for barnefamilier å flytte inn i. Siden Alstad U og Alstad B ligger nært lokalisert, vil det være aktuelt på se på om det er spesialrom på Alstad U som kan benyttes av begge skolene, og som gjør arealer kan frigjøres på Alstad B Det må også vurderes om deler av helsehuset skal tas i bruk til skoleareal. Basisinformasjon pr bygning Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Alstad U sier at de har tradisjonell deling av elever i klasser. Det betyr at de bruker en del av ressursene til å dele klassene i to for å tilstrebe best mulig tilpasset opplæring, og mener da å ha for få rom til deling. I tillegg har lærene svært kummerlige forhold å jobbe under i forhold til arbeidsrom. Skolen ser for seg at de kommer til å bli nødt til å innrede et av de ordinære klasserommene til arbeidsrom for lærene. Skolen har i dag 13 klasserom som kan ta 26 elever og to klasserom som kan ta 18 elever, dvs. totalt 374 elever på trinn. Skolen kan med det ta 104 elever pr trinn med 12 klasserom (4 klasserom pr trinn) og ennå ha 3 klasserom til overs. På 8. trinn har skolen 111 elever og 10. trinn 107 elever. Dersom skolen skal ha 26 elever i klassen er det behov for ett klasserom hver på disse trinnene, dvs. 5 klasserom hver til disse to trinnene. Da er det bare et klasserom disponibelt, og det ønsker skolen å gjøre om til lærerarbeidsplass. Rektor på Alstad U er uenig i vurderingen som er gjort av Eiendomskontoret av innvendig vedlikehold og varme. Skolen har kommet med flere konkrete eksempler på hvorfor dette bør vurderes i kategori 2 og ikke i kategori 1. Bygning utvendig Bygning innvendig TEKNISK TILSTAND Alstad barneskole 4104,5 1970/ , ca Alstad ungdomsskole / , ca Bodøsjøen skole / , ca Grønnåsen skole , ca Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Side41

19 Bodøsjøen er en skole med baser og har en total kapasitet på 420 elever. Tallet på 374 elever inneværende skoleår viser at det ikke er lenge før skolen er full. Tiltak er satt i verk fra neste skoleår for å endre inntaksområdet. 6-åringene i to grunnkretser på Jensvoll får brev om innskriving fra Alstad B, istedenfor fra Bodøsjøen og 6-åringene i en grunnkrets på oversiden av riksveien får brev om innskrivning fra Grønnåsen, istedenfor fra Alstad B. Tiltak framover vil kunne være å regulere flere grunnkretser til der det er ledig kapasitet, dvs. Grønnåsen eller å overføre ungdomstrinnsklasser til Alstad U. Det er satt opp et mulig utbyggingsbehov på 80 elevplasser på Bodøsjøen. En slik utbygging vil sannsynligvis kunne la seg realisere billigere på Alstad U, hvor bassengarealet kan ombygges til klasserom, istedenfor å bygge nytt på Bodøsjøen. Utbyggingen i Bodøsjøveien 50 (tidligere Nord Norges Salgslag) med enheter er ikke tatt med i vurderingen når det ble vurdert hvor stor Bodøsjøen skole burde være. Området var regulert til næringsformål da Bodøsjøen skole ble planlagt. Hverken Bodøsjøen skole eller Alstad barneskole har ledig kapasitet til å ta inn elever fra Bodøveien 50. Det vil imidlertid være viktig å sikre seg arealer for en mulig utbygging av Bodøsjøen skole. Dagens skoletomt er ikke dimensjonert for ytterligere utbygging og det vil derfor være viktig at tomta til Bodøsjøen barnehage (Styrmannsveien 4 og 6 gnr/bnr 37/309 og 37/343) sikres som et tilleggsareal for ytterligere utbygging. Disse to eiendommene - se kartutsnitt til høyre - er på totalt 6,8 mål. Det er viktig at nye boligprosjekter (dvs arealer som ikke var planlagt da Bodøsjøen skole ble dimensjonert) i inntaksområdet til Bodøsjøen og Alstad utsettes, legges inn i en samlet plan og ses i sammenheng med når det er mulig å få utvidet skolekapasiteten i området. Grønnåsen har i dag 19 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 475 elever fordelt på trinn. Skole er organisert som «familier» dvs. flere årskull på en base, men hvor klassene er samme årskull, dvs. ikke aldersblandet. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årskull, men siden skolen har 19 klasserom er det 5 årstrinn man kan ta over 50 elever. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 28 og 61 pr årstrinn, hvorav 2 trinn ligger over 50 elever og kun 1 trinn nærmer seg 50 elever. Skolen har dermed god plass, dvs plass til 3 klasser til. Nødvendige tiltak: Grønnåsen: Skolen har kapasitet til å ta flere elever. Felt som Svartlia 2 og Jensvolldalen, samt øvrig fortetning i området bør bygges ut. Det vurderes også om Grønnåsen skal ta elever fra grunnkretser på andre siden av riksveien dersom kapasiteten på Bodøsjøen blir presset. Alstad barneskole: Skolen må få disponere helsehuset. Det kan avhjelpe situasjonen hvor skolen enkelte år må ha 3 klasser pr trinn. Det vil koste kr ca for å dekke opp for tapt husleie hos Eiendomskontoret og ca i strømutgifter dvs totalt Alstad barneskole vil kunne benytte lokalene til lærerarbeidsplasser slik at skolen får frigjort mer arealer til elevene i selve skolebygget. Alstad ungdomsskole. Med fall i elevtallet på ungdomstrinnet de nærmeste år vil det være tilstrekkelig plass på skolen. Men skolen trenger sårt rehabilitering. Beløpet er ikke beregnet, men det antas at man skal komme langt med 30 mill kr. Bodøsjøen skole, trinn 1-10 og 450 elever i dag. Bygge trinn 3, økning med ca 200 elever, kostnad ca 50. mill kr. Forutsatt utbygging av Slakteritomta i Bodøsjøen. Tomtene til Bodøsjøen barnehage må avsettes til skoleutbygging. Ferdigstilling 2020? Økt behov for drift ca 1,5 mill. Side42

20 3.5 Hunstad/Mørkved/Støver Elever 2013/14 Hunstad B 298 Hunstad U 405 Støver 151 Mørkvedmarka 424 SUM 1278 Prognosene viser at det vil være en stor økning av elevtallet i dette området. Det er det område av byen med størst behov for økning i skolekapasiteten. Av Bodø kommunes boligreserve de neste 15 år på 4400, ligger 2500 i dette området. Først og fremst gjelder dette Hunstad Sør i nær framtid med 1300 boliger og Mørkved Sør med 250 til 400 boliger. Denne boligresserven vil ha innflytelse på hvor stor skolen blir i Mørkvedbukta. Støverfeltet skal bygges ferdig i nær framtid med ytterligere 150 boliger og Breivaområdet, ligger fremdeles der og med en uvisshet for når det blir utbygget, med en boligreserve på boliger. Disse to områdene vil få betydning for hvor mange elever som kommer til Mørkvedmarka skole. Studentboligene vil romme et ukjent antall unger, men hvor lokalisering og byggestart blir er avklart ennå. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Hunstad B Hunstad U Støver Mørkvedbukta Mørkvedmarka SUM Tabellen over viser at det vil bli kapasitetsproblemer på Hunstad B og på sikt på Hunstad U. Mørkvedmarka skole kan utvide sin kapasitet til å ta i mot 700 elever, dersom Hus 1 tas i bruk (dette brukes til familiesenter i dag). Da er det en buffer på Mørkvedmarka som kan ta unna press på Hunstad B, på Støver (til ny skole står ferdig i Mørkvedbukta), ta de grunnkretsene som ligger lengst mot øst og som i dag går på Støver skole og for nye boligområder på Støver og Breiva. Rundt 2016 begynner det å bli kritisk med kapasiteten på barnetrinnet. Da er det viktig at Mørkvedmarka kan ta flere elever. Hunstad B har i dag 14 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 350 elever fordelt på trinn. Rektor uttaler at av de undervisningsrelaterte rom er tekstilrom, tegnerom og musikkrom i dag tatt til undervisningsrom, de fungerer ikke som spesialrom. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding så må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årstrinn. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 37 og 55 pr årstrinn, hvorav 1 trinn ligger over 50 elever og ett trinn nærmer seg 50 elever. Skolen har tilsynelatende god plass, dvs. mulighet til å ta ca. 50 elever til. Men dette er en plass skolen kun har for elever på de 5 trinnene som er et stykke under 50 elever. Dersom prognosene slår til, vil det være behov for å regulere grunnkretsene for at Hunstad B skal få færre elever. Det som er mest aktuelt er at elevene i de grunnkretsene som ligger lengst mot øst går til Mørkvedmarka. Skolebyggets tilstand er utfra Eiendomskontorets kategorisering blant de bygg som må gjøres noe med bl.a på innvendig vedlikehold og ventilasjon. Side43

21 Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Hunstad barneskole , ca Hunstad barneskole,idrett 1982 Hunstad ung.skole / , ca Støver skole , ca Mørkvedmarka skole / 95/ 96/ , ca Hunstad U har i dag 16 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom på 14 av rommene og 20 elever pr rom på 2 rom. Dvs. 390 elever fordelt på trinn. Skolen har i dag 405 elever, dvs. over grensen av det som er kapasiteten. Skolen skulle minimum hatt et klasserom til. Rektor uttaler: Vi mangler musikkrom, et ekstra datarom (eksamen), fysikksal. Vi har flest elever på ungdomstrinnet i Bodø kommune og kun en gymsal. Kunne tenke meg å få helsesøster inn i bygget, inngangspartiet trenger oppgradering. Vi har et fantastisk stort bibliotek som jeg gjerne vil vite skjebnen til når biblioteket i byen er ferdig. Bydelsbibliotek. Kan tenke meg å gjøre om Newtonrommene om til fysikksal og musikkrom når vitensenteret kommer til Mørkvedbukta. Bibliotektet blir nå lagt ned bygget om slik at halve blir utvidet Newton Engiarom og resten skolebibliotek. Eiendomskontoret mener at Hunstad U trenger en bygningsmessig oppgradering utvendig. Støver har i dag 8 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom og et klasserom (skolekjøkken) med plass for 15 elever. Dvs. 215 elever fordelt på trinn. Rektor sier: Skolekjøkken brukes til ordinært undervisningsrom, det er over 60 m 2, men pga. kjøkkeninnredningen er det ikke plass til mer enn ca. 15 elever. Skolekjøkken er et av de 7 undervisningsrommene på over 60 m 2. Garderobesituasjonen for de 6 rommene på hovedplanet er med dagens elevtall så og si sprengt. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 25 elever pr årskull. Siden skolen har 9 klasserom er det 2 årstrinn man kan ta over 25 elever. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 16 og 30 pr årstrinn, hvorav 1 trinn ligger på 30 elever og 2 trinn er på 25 elever. I årets 1. trinn er det 25 elever. Dersom det begynner litt flere elever på Støver framover, og flytter inn elever i de andre årstrinnene, vil det bli kapasitetsproblemer framover. På grunn av Støver skoles begrensede skolekapasitet har det vært lagt en grense på boligbyggingen i Hunstad Sør på 15 boliger pr år. Skolen har klart å ta unna det antall unger som kommer fra denne utbyggingen. Denne begrensningen er nå fjernet. Det vil framover bli et større press, siden flere av de barnefamiliene som har flyttet inn i Hunstad Sør-området har barn i skolealder. Det kan bli nødvendig å endre inntaksområdet, og overføre noen grunnkretser til Mørkvedmarka, hvis det blir for mange elever på Støver. Det må også ses på om det kan gjøres bygningsmessige tilpasninger for å få utvidet garderobekapasiteten. I PS 108/115 er det sagt at Støver skole skal legges ned når ny skole kommer i Mørkvedbukta. Det er i rådmannens forslag til Side44

22 økonomiplan satt av 0,5 millioner kr til planlegging i Det er dessuten satt i gang regulering av skoletomt. Planen er derfor at det må komme et skolebygg i området, utbyggerne ønsker å ha dette avklart, men foreløpig er det ikke bestemt når. Bygget på Støver skole trenger innvendig vedlikehold og oppgraderinger på ventilasjon og el-anlegg. Samtidig så er det spørsmålet hvor mye penger som skal legges i et bygg som man ikke vet hvor lenge det skal være skole der. Mørkvedmarka har i dag 23 rom med kapasitet på 25 elever pr rom. Dvs. 575 elever fra trinn. Dersom Hus 1, som brukes til familiesenter i dag, tas i bruk, kan man få ytterligere 5 rom og ha en total kapasitet på 700 elever. Dette er en skole som er bygget etter en basemodell i 4 av 6 hus der man har et allrom i midten som kan brukes til elevsamtaler og gruppearbeid. Det er ikke lagt opp til aldersblanding. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 75 elever pr årskull. Siden skolen har 23 klasserom er det 2 årstrinn man kan ta over 75 elever. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 53 og 65 pr årstrinn. Skolen har dermed god plass i klassene i tillegg til at man har plass til 2 klasser til. Dersom skolen tok i bruk Hus1 ville man hatt plass til alle elevene fra Støver skole. Eiendomskontoret vurderer den bygningsmessige tilstanden på Mørkvedmarka skole til å være brukbar, men noe må gjøres med ventilasjonen. Nødvendige tiltak: «Mørkvedbukta» skole elever. Byggekostnad ca 230 mill kr (jfr kostnader tilsvarende prosjekter i Sør-Norge) som inkluderer flerbrukshall til 50 mill kr og kunstgressbane/bydelspark til 7 mill kr. Nedleggelse av Støver. Netto Økning ca 230 elever. Ønsket ferdigstilling 2018, men sannsynlig vis ikke før 2019, hvis utbyggerne av Hunstad Sør følger skisserte planer for utbygging av boligfelt. Gjennom å ta i bruk ledige skolearealer og skyss kan igangsetting / ferdigstilling av skoleutbygging utsettes. En del av de nye skolebyggene som har vært bygget i Sør-Norge har vært mer effektiv både på energiforbruk av ved bruk av materialer for å redusere framtidig vedlikehold. Vi sparer i byggdrift ca 3 mill kr gjennom å legge ned Støver skole. Løpsmark skole med flerbrukshall koster pr i dag 5,5 mill kr i dag å drifte. Nettodriftsbehov på ca 2,5 mill kr. Utnytte Mørkvedmarka maks og ta i bruk hus 1 slik at antallet elever kan utvides med elever. Det må da finnes ny lokalitet til familiesenteret. Økt drift ca 0,5 mill kr. 3.6 Tverlandet/Saltstraumen/Skjerstad/Misvær Elever 2013/14 Løding 237 Tverlandet 352 Saltstraumen 142 Skjerstad 43 Misvær 48 SUM 822 Prognosene viser at det ikke vil være noen økning totalt i området. Men på Løding og Tverlandet vil det være litt økning, mens Saltstraumen, Skjerstad og Misvær vil få en nedgang i elevtallet. Det er en boligreserve på ca 200 boliger på Tverlandet, i følge byplankontoret, men det er uklart når i perioden det kan være aktuelt å bygge boligene. I Saltstraumen er det et planavklart område, men når det blir og Side45

23 hvor mye som bygges, er uklart. Det ble i sin tid lagt ut 17 gratistomter i gamle Skjerstad kommune for å stimulere til økt boligbygging. De fleste av disse ser ut til å være ubebygd pr august Det er derfor uvisshet om hvor mye det er av boligreserve i disse områdene og hva det får og si for prognosene. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Løding Tverlandet Saltstraumen Skjerstad Misvær SUM For en 1-10 skole på Tverlandet vil det være tilstrekkelig med et bygg på til 700 elever. Vi ser at det på Tverlandet i dag enkelte år er årskull på nesten 70 elever, andre år er man nede i ca.50 elever. Personalet på Løding/Tverlandet ønsker vanlige klasserom. Da vil det aktuelle være 30 klasserom med kapasitet til 25 elever ut fra 2,5 m 2 pr elev. Det gir 3 klasserom pr trinn, Prognosetallene for Saltstraumen, Misvær og Skjerstad viser et urovekkende fall. Spesielt, for de to sistnevnte, vil det være viktig med tiltak for å få opp elevtallet, dersom de skal bestå som selvstendige skoler i årene framover. Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Løding skole , ca Tverlandet skole ,71 Saltstraumen skole , ,9 Misvær Skole , ca Misvær Skole 2006 Skjerstad svø mmehall ,43 Skjerstad oppvekstsenter Skjerstad oppvekstsenter , ca Skjerstad oppvekstsenter 1985 Skjerstad oppvekstsenter 1998 Rektor på Løding skole sier: Vi har 12 klasserom. Bibliotek som benyttes av skole/sfo Midtrom som benyttes av skole og SFO. Baserom som benyttes av skole og SFO. Rommene er gamle og upraktiske. Ventilasjonen er dårlig. Det er ikke garderobekapasitet nok utenfor klasserommene. Vi mener at klasserommene ikke bør ha flere enn ca. 20 elever på gammelbygget. Det ene rommet har også et kjøkken. Det betyr at skolen har 6 klasserom med plass for 20 elever og 6 klasserom med plass for 25 elever. Det gir 270 elever på 1.- Side46

24 4.trinn. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 52 og 68 pr årstrinn. Det betyr at det ikke er mye å gå på før klassene er rimelig fulle. Eiendomskontoret vurderer tilstanden til Løding skole til å være brukbar med unntak av el-kraft og teleinstallasjoner som må gjøres noe med raskt. Tverlandet skole har 18 rom med plass for 25 elever. Det gir plass for 450 elever på trinn. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 75 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 50 og 67 pr årstrinn. Dette gjør at det vil kunne være plass til ungdomsskoleelevene på Saltstraumen på Tverlandet. Tverlandet skole har stort behov for bygningsmessig oppgradering på de fleste områder viser Eiendomskontorets oversikt. Dette er noe som er planlagt gjort når skolens utbygges til 1-10 skole og Løding skole legges ned. Saltstraumen skole har 10 rom med plass for 25 elever. Det gir plass for 250 elever på trinn.dette skoleåret ligger elevtallet pr trinn på mellom 8 og 24 elever, det gir grunnlaget for en 8-delt skole. Eiendomskontoret og rektor er enig om at skolebygget trenger utvendig vedlikehold og oppgradering av ventilasjon. Misvær skole har 4 klasserom som til sammen kan huse 80 elever på trinn. Dette skoleåret ligger elevtallet pr trinn på mellom 3 og 8 elever. Det gir grunnlaget for en 3-delt skole. Eiendomskontoret mener svømmebassengdelen trenger utvendig vedlikehold og oppgradering av det el-kraft, tele og automatisering, mens resten av skolebygget er OK. Skjerstad oppvekstsenter har 5 klasserom med plass til 100 elever på trinn. En stor del av skolearealet er leid av Skjerstad samfunnshus, deriblant 2 klasserom. Dette skoleåret ligger elevtallet pr trinn på mellom 0 og 9 elever. Det gir grunnlaget for en 3-delt skole. Ut fra kapasiteten her kunne Skjerstad oppvekstsenter ha rommet også alle elevene på Misvær. Eiendomskontoret trenger bedre ventilasjon og oppgradering av det el-kraft, tele og automatisering, Rektor mener byggene fremstår bedre enn beskrivelsen, og uttaler at bygningene må males utvendig i løpet av et par år. Det som mangler på varme/el.styring er først og fremst å få sentral styring av varmen på alle rom. På ventilasjon ble det foretatt en vesentlig oppgradering i 2012 og man fullfører dette i år.på teleområdet er det helt OK. Nødvendige tiltak: Tverlandet skole bygges som en 1-10 skole med plass til 12 klasserom på Havgullheia og fortsatt 18 klasserom i dagens lokaler, totalt ca 30 klasserom med plass til ca 700 elever, dvs ikke noen økning av kapasiteten med elever. Ferdigstilling 2016 eller Opprinnelig lagt opp til OPS avtale med årlige utgifter som tilsvarer en investeringskostnad ca 240 mill kr. Innsparing på drift ca 2 mill kr årlig. Det jobbes nå med prosjektet og mer vil bli konkretisert. 4 Avslutning Det meste som står i dette dokumentet finnes også i PS 14/3, i tillegg har vi oppdatert prognosegrunnlaget gjennom å hente inn data fra boliganalysen, perspektivmeldingen og noe nyere data fra SSB. Side47