Livet som homofil og lesbisk i Kristiansand - En kvalitativ intervjuundersøkelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livet som homofil og lesbisk i Kristiansand - En kvalitativ intervjuundersøkelse"

Transkript

1 FoU rapport nr. 1/2008 Livet som homofil og lesbisk i Kristiansand - En kvalitativ intervjuundersøkelse Forfattere: Jørn Cruickshank Hanne Cecilie Jensen Torunn S. Olsen

2 Tittel Forfattere Livet som homofil og lesbisk i Kristiansand. En kvalitativ intervjuundersøkelse. Jørn Cruickshank, Hanne Cecilie Jensen, Torunn S. Olsen Rapport FoU-rapport nr. 1/2008 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bilde på forsiden Bildet er tatt av Jan Olav Bollmann Utgiver Agderforskning AS Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Under behandlingen av Kristiansand kommunes strategi for folkehelsearbeid i formannskapet , fremmet ordføreren et forslag, som ble vedtatt, om at Rådmannen skulle lage et forslag til gjennomføring av en kartlegging av homofiles livssituasjon i Kristiansand. På denne bakgrunn har Kristiansand kommune, ved fungerende helse- og sosialsjef Arild Rekve, tatt kontakt med Agderforskning for å få gjennomført en kartlegging av homofiles livssituasjon i Kristiansand. Representanter for Kristiansand kommune og en ressursperson fra LLH Sør, har i møte med Agderforskning 15. mars 2007 utdypet hva som er hensikten med undersøkelsen. Regjeringens mål er å vitalisere likestillingsarbeidet og bedre levekår for lesbiske, homofile og bifile. Vi har lagt til grunn at Kristiansand kommune har de samme formålene. Agderforskning har derfor også i kartleggingen hatt fokus på å bidra til å avdekke hva som må gjøres annerledes eller bedre for å nå disse målene, det vil si at kartleggingen også har vært tiltaksorientert. I arbeidet med å lage denne rapporten har vi intervjuet lesbiske og homofile som enten bor eller har bodd i Kristiansand. Vi skylder alle dere som har latt dere intervjue en stor takk. Dere har lært oss mye om hvordan livet som homofil eller lesbisk kan arte seg. For noen av dere har det krevd stort mot å være åpne med oss, for andre har det vært godt å fortelle om livet som homofil. Uten de homofiles imøtekommenhet hadde uansett ikke denne rapporten blitt til. Takk også til ressursgruppa som har bidratt med mye informasjon og informanter. Mars 2008 Nina Jentoft, Prosjektleder i

4 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III TABELLOVERSIKT... IV SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING Oppbygging av rapporten OM UNDERSØKELSEN Begrepsforståelse og avgrensninger Metode Om respondentene Rekruttering av informanter og skjevheter i utvalget Innholdet i intervjuene LIVSSITUASJONEN TIL HOMOFILE OG LESBISKE I KRISTIANSAND Oppvekst og skole Å komme ut Å være homofil i Kristiansand Psykisk helse De homofile og Gud Tanker om framtiden Hva sier annen forskning? Oppsummerende refleksjoner TRE PERSPEKTIVER PÅ DET VIDERE ARBEID Forestillinger om fordommer Heterofile som norm Det homofile miljøet OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE VEDLEGG Informasjon og aktiviteter Økonomisk støtte fra fylke og kommune Informasjon/samtykkeerklæring Intervjuguide ressursgruppa Intervjuguide homofile Litteratur iii

5 Tabelloversikt Tabell 1: Oversikt over informanter... 9 Tabell 2: Oversikt over ressurspersoner Tabell 3 Selvrapportert daglig mobbing iv

6 Sammendrag Denne rapporten baserer seg hovedsakelig på det homofile og lesbiske i Kristiansand har fortalt oss om hvordan de opplever sin livssituasjon. Vi har lagt særlig vekt på å fange inn den subjektive opplevelsen av å være homofil eller lesbisk i Kristiansand. Undersøkelsen har vært kvalitativ, basert på personlige dybdeintervjuer som vi gjennomførte i perioden september til desember Vi har intervjuet ressurspersoner som enten er i kontakt med målgruppa for denne undersøkelsen eller har kjennskap til problemstillinger knyttet til denne målgruppa. Videre har vi intervjuet lesbiske og homofile som er oppvokst i Kristiansand eller omegn og som bor i Kristiansand i dag. I tillegg intervjuet vi noen av de som har flyttet til eller fra Kristiansand etter fylte 18 år, noen som er delvis skjulte og også en gruppe unge homofile og lesbiske. Totalt har vi gjennomført 23 intervjuer, fordelt på 5 ressurspersoner og 18 intervjuer med 8 lesbiske kvinner og 10 homofile menn. De 18 informantene har vært i alderen år, med en gjennomsnittsalder på noe over 31 år. Mye av forskningen, og rapporteringen fra forskningen som har blitt gjort på homofile og lesbiskes levekår, har vært problemfokusert. Flere rapporter og undersøkelser har eksempelvis vist at lesbiske og homofile i større grad har dårligere fysisk og psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Det er derfor et viktig funn i vår undersøkelse at de fleste homofile og lesbiske lever gode liv. Tiden jobber for de homofile 1, hjulpet frem av mer liberale holdninger i stadig større deler av samfunnet. Internet har i tillegg gjort at tilgjengeligheten til kunnskap om det å være homofil og kontakten med andre homofile er blitt mye lettere enn før. Flere av dem vi har snakket med rapporterer altså om en forbedring i livssituasjonen de siste tiårene og påpeker at utviklingen går i riktig retning, men at det tar tid og at det må modnes fram. Selv om ting blir bedre er det altså fortsatt langt frem til vi har et samfunn der det er helt uproblematisk å være homofil eller lesbisk. Homofile er like forskjellige som alle oss andre og det er selvsagt vanskelig å peke på hvordan en så heterogen gruppe har det. Vi skal likevel forsøke å si noe mer overordnet om livssituasjonen for homofile og lesbiske i Kristiansand her. De fleste har det stort sett uproblematisk og er fornøyde. Det er 1 Vi vil flere steder omtale lesbiske kvinner og homofile menn bare som homofile. Det er ikke uvanlig å bruke denne samlebetegnelsen på mennesker som har en ikke-heteroseksuell orientering. v

7 likevel mange som forteller om mobbing i oppveksten. Mange sier at denne mobbingen fortsatt sitter i kroppen. Det ser imidlertid ut til å være utelukkende gutter som mobber andre gutter. Videre forteller svært mange av våre informanter om prosessen med å akseptere seg selv og stå fram som homofil som en vanskelig tid. Som for heterofile så er ønsket for de fleste homofile å finne kjærligheten og noen å dele livet med. For homofile inneholder dette ønsket imidlertid en ekstra dimensjon, fordi dette også handler om å utvikle en identitet som homofil, å stå fram og få aksept i samfunnet for å leve som homofil. Det er nok også vanskeligere å stå fram som homofil i religiøse miljøer enn ellers og i Kristiansand er kanskje dette problemet ekstra stort. Pietistisk kristendom og normen om å leve et heterofilt familieliv med mann, kone og barn, det en av våre informanter omtalte som et stakittgjerde-liv, representerer kanskje en særlig utfordring for homofile og lesbiske i Kristiansand. Om ikke annet så er denne forestillingen om at kulturen i bibelbeltet er fordømmende overfor homofile og lesbiske uttalt blant svært mange av våre informanter. Mange forteller om at de føler på religiøse strømninger på Sørlandet og at kristendommen er mer tilstede også i det offentlige rom. For mange er det en utfordring å kombinere en respekt for seg selv som homofil med troen på Gud. Kirkens holdning til ekteskap, adopsjon eller seksuell omgang med en av samme kjønn gjør at mange føler at de som homofile synder mot Gud. Spesielt trekkes dette frem i forbindelse med ulike menigheter, mens det sies at statskirken er mer på glid i forholdet til homofile. For homofile som ønsker et kristent fellesskap å tilhøre og som har sin familie og venner i en menighet kan det å komme ut som homofil innebære et dramatisk brudd med sin fortid. Dette problemet fører til alt fra mangel på selvrespekt, skamfølelse og brudd med familie og religiøst miljø, til tanker om at en kanskje kan helbredes, at en ikke egentlig er homofil, at det eksempelvis er spesielle opplevelser i barndommen som er årsaken til at en er blitt homofil. Flere av informantene forteller om at de har eller har hatt psykiske helseproblemer. Informantene plasserer selv årsakene til disse problemene i samspillet mellom den homofile og samfunnet rundt. Når de homofile snakker om psykisk helse kommer altså samtidig problemene med mobbing, religion, seksuelt misbruk og komme-ut prosessen opp. Noen kommer seg over de psykiske helseproblemene på egen hånd, ofte ved at de tar steget og kommer ut, eller de oppsøker hjelpeapparatet. Av de som har henvendt seg til hjelpeapparatet for psykisk helse er samtlige fornøyde med den hjelpen de har fått. Selv om mange forteller at det er godt å leve som homofil i Kristiansand og selv om våre informanter stort sett har gode erfaringer i møte med det offent- vi

8 lige hjelpeapparatet, er det dessverre også mange som blir møtt med manglende kunnskap, blir ropt etter på gata og blir utsatt for vold på byen. Mange mener Kristiansand er ekstra lukket og fordomsfull sammenlignet med byer på samme størrelse. Flere forteller videre at de legger bånd på seg i det offentlige rom, eksempelvis ved at de ikke leier på gata eller at de har utviklet strategier for hvor de viser frem at de er homofile. Dette skjer fordi svært mange av våre informanter later til å ha internalisert en forståelse av seg selv som et problem. Det kan se ut til at utfordringene er størst for de som lever skjulte liv som homofile fordi de enten vet eller antar at de personlige belastningene ved å stå frem vil være større enn de kan bære. En annen gruppe, der vi antar at livssituasjonen er verre enn for homofile flest, er menn som lever i heterofile ekteskap, gjerne med barn, og som har et homofilt liv ved siden av. Det er uvisst hvor stor denne gruppen er, men flere av informantene hevder at dette gjelder mange. Kristne fra menigheter med et fordømmende forhold til homofile er også en utsatt gruppe. Generelt ser det også ut til at menn har større utfordringer både når det gjelder mobbing, psykisk helse og kanskje også antallet som er skjulte, enn det tilfellet er for kvinner. Vi mener det er særlig tre utfordringer som bør stå sentralt i det videre arbeidet med å utvikle en handlingsplan for homofile og lesbiske i Kristiansand. For det første mener vi at det er mange homofile som forholder seg i det daglige til det de forventer er fordommer mot homofile blant befolkningen i byen. Mange av disse forestillingene tror vi vil forsvinne etter hvert som tiden går, men det betyr ikke at det ikke er viktig at kommunen, gjerne i samarbeid med kirken, tenker igjennom hvordan en på kort sikt kan ta livet av myten om at Kristiansand og kirken på Sørlandet er homofiendtlige. Det er mulig at det er et ekstra behov på Sørlandet for at kommunen er tydelig på at homofile er en ønsket gruppe i samfunnet og at en konfronterer kirken i forhold til deres rolle i samfunnet. For det andre ser det ut til at det svært ofte blir tatt-for-gitt blant ansatte i kommunen at mennesker er heterofile. Dette fører til at mange homofile kommer opp i vanskelige og sårende episoder. Her rapporterer imidlertid de homofile generelt om at helsesøstertjenesten på skolene er et godt og viktig tiltak, men at mange lærere ikke i ønsket grad møter de homofile når de henvender seg, at de ikke i tilstrekkelig grad slår ned på mobbing og at kunnskapen om og undervisningen om homofile i samfunnet kunne vært bedre. Hovedbudskapet vårt i forhold til å gripe denne utfordringen er imidlertid at en bør tenke gjennom hvordan en skal bidra til at det snakkes om homofile vii

9 og lesbiske i skolen og at temaet løftes frem også i kommunen generelt. Det er da særlig viktig at en ikke tilnærmer seg homofile som om de er ofre. For det tredje har vi forslag til hvordan miljøet for homofile; treffsteder, arenaer og steder hvor en kan ta kontakt, kan bli bedre. Vi har inntrykk av at mange homofile har det bra og er fornøyd med sitt sosiale liv. Vi tror likevel at det er behov for å tilrettelegge for et treffsted eller kontor i byen, som kan være et sted å henvende seg og som kan fange opp de som ikke er inkludert i sosiale nettverk eller som eksempelvis sliter med å stå fram som homofil. Vi tror videre de homofiles organisasjoner med fordel kunne vært invitert inn i arbeidet med å etablere en felles arena som kan være et tilbud til alle typer homofile. Det er et ansvar både for de homofile selv og samfunnet rundt å legge til rette for at det skal bli lettere å leve gode homoliv i Kristiansand. Det er ikke riktig bare å peke på kommunen, skolesektoren, kirken, politikere og media som årsaker til de problemer som finnes. Det er et ansvar også for den homofile selv å sette omgivelsene i stand til å forholde seg til de homofile på en bedre måte. For å si det kort; en kan ikke vise aksept overfor homofile hvis ikke de selv sier ifra eller viser at de er homofile. Vi foreslår at det opprettes et diskusjonsforum, på initiativ fra politikerne i Kristiansand der en møter med Skeiv Ungdom og LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) minst en gang i året for gjensidig erfaringsutveksling. Her kan politikerne fortelle om de begrensinger og hensyn de står overfor, mens de homofile får muligheten til å fortelle om sin situasjon. Det å bli kjent med hverandre er en forutsetning for å kunne utvikle tiltak for å forbedre situasjonen. Vi foreslår at kommunen tar initiativet til disse møtene, og målet med dem er å fremme dialogen. viii

10 1 Innledning Agderforskning har hatt en rekke oppdrag knyttet til levekår. Denne rapporten omhandler også levekår, men denne gang knyttet til en bestemt seksuell orientering. Det er flere forhold som aktualiserer behovet for denne undersøkelsen. Kristiansand kommune, sammen med 12 andre norske byer, ble i november 2006 oppfordret av daværende Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem til å utarbeide en handlingsplan for bedre levekår for lesbiske, homofile og bifile. Barne- og likestillingsministeren ønsket med dette utspillet å vitalisere likestillingsarbeidet i Norge og hun ønsket at innsatsen overfor lesbiske og homofile skulle øke. Samtidig viste departementet til Oslo kommunes handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd. I tillegg har en kartlegging av homofiles livssituasjon i Kristiansand blitt aktualisert av kritikken som kom fra Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring Sør (LLH Sør) av HEPRO 2 -nettverkets helseundersøkelse: Norgesprofilen Kritikken gikk ut på at respondentene i forbindelse med temaet trakassering ikke ble spurt om sin seksuelle orientering, og slik sett ble det ikke mulig å se om det er en sammenheng mellom trakassering og seksuell orientering. I en henvendelse til kommunen ble det pekt på den utstrakte mobbing og vold som enkelte homofile i Kristiansand opplever og har opplevd. Det ble ytret et ønske om at det nå må settes lys på dette problemet. Dette er bakgrunnen for at Kristiansand kommune bad Agderforskning utarbeide et tilbud på et prosjekt som skulle kartlegge livssituasjonen til homofile i Kristiansand. I denne rapporten tar vi ikke utgangspunkt i at sannheten om den homofile eies av den homofile selv eller av forskere, byråkrater eller politikere. Produksjonen av sannheten om hvordan vi skal forstå den homofile mener vi skjer i samspillet mellom den homofile og samfunnet rundt (Foucault 1999). Som forskere må en derfor vokte seg for å produsere stereotype forestillinger eller overdimensjonere hvor ille det er å være lesbisk eller homofil i dagens Norge. Dersom kartleggingen primært er problem-fokusert og utvalget er lesbiske og homofile, sier det seg selv at som man roper i skogen får man svar - vi vil primært få innsikt i og beskrive problemene til de lesbiske og 2 Prosjekt i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO) 1

11 homofile i Kristiansand. Dermed bidrar vi også til å skape de homofile som et problem. Mye av forskningen, og rapporteringen fra forskningen, som har blitt gjort innen feltet homofile og lesbiskes levekår, har vært problemfokusert. Ikke minst er en rapport fra NOVA 3 (Hegna, K. et al 1999)) kritisert for dette (Hellesund 2006), men også en nylig avlagt doktoravhandling har denne tilnærmingen til problemet : Hovedproblemstillingen i prosjektet er å bidra til en forståelse av hva som kan tenkes å ligge bak overhyppigheten av høyt rusmiddelkonsum og selvmordsforsøk blant ungdom med en mulig homoseksuell/homofil orientering. (Hegna 2007: 11). Det er selvsagt viktig å forsøke å forstå årsaker til de problemer som homofile og lesbiske opplever. Vi mener samtidig det er viktig å huske at den måten vi angriper problemstillingen på er med på å forme den måten vi som samfunn tenker på homofile på. Hvis forskere og politikere utelukkende beskriver homofile ved måten de avviker fra resten av befolkningen, så bidrar ikke dette til at vi som samfunn kan begynne å forstå homofile som først og fremst normale mennesker som deg og meg. I et forsøk på å bidra til å behandle homofile og lesbiske som normale mennesker har vi i denne undersøkelsen ikke ønsket å forstå deres livssituasjon utelukkende ut i fra et problem-perspektiv. Vi ønsker ikke å beskrive de homofile i form av det Hellesund (2007) kaller smertens språk. Vår tilnærming nedtoner isteden skillet mellom homofile og heterofile. Dette betyr ikke at vi overser den fordømmelse som faktisk skjer i samfunnet og de hverdagslige hendelser i møtet med familie, kjente og kolleger som gjør at det er vanskelig å leve som homofil. Men vi ønsker altså å tilstrebe at vi får frem også de uproblematiske og positive sidene ved et slikt liv. Eller som Hellesund (2006) har uttrykt det: Både homopolitikere, homoforskere, selvmordsforskere og hjelpere bør forsøke å få til en balansegang mellom det å påpeke de rike mulighetene til å leve gode homoliv som finnes i Norge i dag, og samtidig ta på alvor de negative og belastende erfaringene mange likevel opplever. Det er viktig at de som opplever homoseksualitet som en dødelig belastning, blir tatt på alvor. (side 22) 3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 2

12 1.1 Oppbygging av rapporten Rapporten er delt i 5 kapitler. Etter denne innledningen beskriver vi i kapittel 2 vår begrepsbruk og avgrenser problemstillingen. Vi beskriver også intervju-metoden og presenterer de seks utvalgene av informanter som er utgangspunkt for denne undersøkelsen. Så går vi gjennom metoden for utvelgelse av informanter og diskuterer skjevheter i utvalget. Til slutt følger en gjennomgang av de temaene som vi tok opp i intervjuene. I kapittel 3 lar vi informantene komme til orde. Kapittelet er bygd opp rundt en livssyklustenkning, altså at vi har valgt å belyse temaene i den rekkefølgen de naturlig kommer i livet. Det første underkapittelet er derfor om skole og oppvekst, deretter tar vi for oss temaet komme ut. Etter det kommer et underkapittel om hvordan den som er kommet ut overfor seg selv etter hvert blir møtt av samfunnet rundt. Så kommer vi inn på tema som psykisk helse og religion. Før vi runder av dette kapitlet med en kort gjennomgang av aktuell forskning rundt de ulike temaene, tar vi også med de homofiles tanker om framtiden. Når de enkelte underkapitler ikke er knyttet til annen forskning, så er det et bevisst valg fra vår side: intervjuene skulle være så åpne og eksplorerende som mulig. Dette har vi ønsket å videreføre til leseren. I kapittel 4 fokuserer vi på mer overordnede tema og problemstillinger vi forsøker med andre ord å se de tema og den informasjonen som informantene har gitt oss i et større perspektiv. Kapittelet er skrevet med Kristiansand kommune i tankene og her er det, i motsetning til i kapittel 3, forskernes tolkninger og analyser som er framtredende. Her ligger de mer konkrete forslagene og utfordringene i forhold til den lokale homopolitikken. Vi tar utgangspunkt i tre temaer; myten om en fordømmende kultur på Sørlandet, heterofile som det normale og det homofile miljøet, som er utfordringer som de homofile og lesbiske selv har vært opptatt av. Disse temaene berører mange av de tingene som gjør det mulig eller vanskelig å leve gode homoliv i Kristiansand. Disse temaene går på tvers av aldersgrupper og kjønn, gjelder for skjulte så vel som åpne og angår de som alltid har bodd her så vel som fraog tilflyttere. I kapittel 5 oppsummerer vi rapporten og kommer med noen konkrete innspill til det videre arbeid med en tiltaksplan. Dersom leseren ønsker å vite mer eller tilegne seg mer informasjon på egen hånd, har vi samlet nyttig informasjon om nettsteder, telefoner, møtesteder, 3

13 bøker og lignende i et eget vedlegg til sist i rapporten. Der finnes også intervjuguidene samt litteraturliste. 4

14 2 Om undersøkelsen 2.1 Begrepsforståelse og avgrensninger Med livssituasjon forstår vi både levekår og livskvalitet, slik det er definert i rapporten om levekår og livskvalitet blant lesbiske og homofile utført av NOVA (Hegna et.al. 1999). Levekår kan måles ved sosioøkonomiske indikatorer for velstand og velferd (utdanning, arbeid, inntekt, boforhold, etc.). I levekårsforskningen er det også vanlig å være opptatt av de sosiale, psykiske og helsemessige virkningene av dårlige eller gode levekår. I tillegg til levekårene, har vi i denne undersøkelsen søkt etter å belyse de subjektive aspektene ved det enkelte menneskes liv, ofte omtalt som livskvalitet: Vi har, blant annet, ønsket å kartlegge hvordan enkeltindividet opplever livet, uavhengig av objektive mål på levekår. Det kan tenkes at det er uoverensstemmelse mellom objektive og subjektive indikatorer på velferd. Mens levekår ofte kartlegges kvantitativt gjennom objektive indikatorer, er undersøkelser av livskvalitet ofte gjennomført som kvalitative dybdeintervjuer. Begrepet livssituasjon er en fellesbetegnelse på levekår og livskvalitet, og vi har i denne undersøkelsen lagt særlig vekt på å fange inn den subjektive opplevelsen av å være homofil eller lesbisk i Kristiansand. Begrepet skeiv rommer både lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle. Det gir også rom for dem som føler seg midt mellom eller synes enten-eller begrepene ikke passer for dem. Enkelte mener at det er uviktig på hvilken måte de er forskjellige fra det heterofile og foretrekker å bruke begrepet skeiv om seg selv. Andre foretrekker å omtale seg selv som det de er altså lesbisk eller homofil eller de bruker de mer uformelle ordene homse og lesbe. I rapporten har vi valgt å bruke ordene homofil og lesbisk. Bakgrunnen for dette er at vi kun har intervjuet homofile og lesbiske, samt noen som kanskje kan sies å være bifile. Avgrensningen er først og fremst gjort på grunnlag av oppdraget Agderforskning fikk fra Kristiansand kommune. Begrepet homofil brukes til dels også om lesbiske, slik at det også kan være et samlebegrep for menn og kvinner som er såkalt sammekjønnselskende. I denne rapporten har vi også brukt begrepet i denne samlebetydningen. I media ser vi av og til enkelte bruke begrepet praktiserende homofile. I denne rapporten er dette ikke et tema. For oss synes det å skille mellom 5

15 homofile og praktiserende homofile like lite viktig som å skille mellom heterofile og praktiserende heterofile. Hver enkelt har sin seksuelle orientering uavhengig av om den praktiseres eller ei. Begrepet komme ut brukes om den prosessen der homofile og lesbiske utvikler en seksuell identitet og forteller venner og familie om sin seksuelle orientering. Begrepet brukes både av heterofile og homofile. At et slikt begrep finnes illustrerer at heterofil og homofil orientering ikke er likestilt ettersom et tilsvarende begrep og en tilsvarende prosess ikke finnes for heterofile. Vi bruker begrepet heteronormativitet i rapporten: heteronormativitet innebærer at kulturen har heteroseksualitet som norm for voksne menneskers samliv, og at andre preferanser betraktes som mindreverdige (Hellesund 2006: 21). Vi har forstått oppdraget dit hen at oppdragsgiver i første omgang ønsker kunnskaper om hvordan de lesbiske og homofile selv opplever sitt liv i Kristiansand: Er Kristiansand et godt sted å bo for lesbiske og homofile? Det vil si at vi i denne kartleggingen ikke har vektlagt kvantifiserbare data eller kartlagt sosioøkonomiske rammer som lesbiske og homofile lever under. Dette er heller ikke en komparativ studie mellom ulike byer. En komparativ studie ville krevd en større vektlegging av kvantifiserbare data. Gjennom å intervjue både innflyttere og fraflyttere har vi imidlertid kunnet få fram subjektivt opplevde karakteristika ved Kristiansand i forhold til andre steder. Dette er imidlertid ikke observasjoner som kan brukes til generalisering, men de kan likevel gi gode indikasjoner på særtrekk i positiv eller negativ retning ved Kristiansand. 2.2 Metode Undersøkelsen har vært kvalitativ, basert på personlige dybdeintervjuer med i alt 23 informanter, fordelt på seks utvalg. Intervjuene er gjennomført i perioden september til desember Siden vi tok kontakt med informantene ut fra deres seksuelle orientering og siden intervjuene vil berøre spørsmål knyttet til deres seksuelle orientering, er undersøkelsen meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). 6

16 I kartleggingen har vi av allerede nevnte årsaker forsøkt å legge opp til et så åpent utgangspunkt som mulig. Vi har ikke ønsket å anlegge et eksplisitt problemfokus på kartleggingen. Under intervjuene ville vi ikke benytte oss av båndopptaker, men notere svarene for hånd. Det er et bevisst valg av to grunner: For det første er det at intervjueren sitter og skriver en synlig påminning til informanten om at de er i en intervjusituasjon, til forskjell fra en uformell samtale. For det andre tar det tid å skrive tid som informantene får til disposisjon til ytterligere å reflektere over spørsmålet. Vi har gode erfaringer med denne langsomme intervjuteknikken og har erfart at dess lengre tid informanten får, dess mer supplerer de med oppfølgende kommentarer og beriker dataene. Ulempen med denne metoden er selvsagt at skrivingen kan stjele litt av oppmerksomheten mot informanten og tilstedeværelsen i samtalen. Vi har ikke vært strenge på at informanten må følge rekkefølgen i intervjuguiden, men tvert i mot oppfordret dem til å snakke fritt. Så lenge spørsmålene/tematikken blir dekket, har vi latt informanten fortelle i den rekkefølgen som er naturlig for vedkommende. Forskeren har imidlertid vært aktiv i forhold til å komme med oppfølgingsspørsmål og dra intervjuet inn igjen dersom det sporet av for mye. Intervjuene er skrevet ut basert på notater fra intervjuet og vår egen hukommelse. Disse utskriftene danner utgangspunkt for analysen. Utskriftene er sendt informantene på for godkjenning. Sitatene i rapporten er hentet fra disse utskriftene og er derfor ikke nødvendigvis helt ordrette gjengivelser av hva som ble sagt, selv om vi har tilstrebet en så korrekt gjengivelse som mulig. Vi har flettet sitater fra intervjuene inn i vår egen tekst der vi føler at disse kan utdype det poenget som vi til enhver tid ønsker å få frem. Sitatene er kursivert. Hver enkelt informant har fått et unikt nummer informant 1, informant 2 osv. Ressurspersonene er på samme måte gitt et unikt nummer. Noen ganger er våre spørsmål til informanten også del av sitatet. Da er vårt spørsmål understreket i sitatet. For å unngå identifisering av informantene har vi enkelte steder funnet det nødvendig å gjøre mindre endringer av sitatene. Meningen i sitatene skal imidlertid være uforandret. Formålet med denne undersøkelsen har vært å få et innblikk i livssituasjonen til lesbiske og homofile i Kristiansand. Undersøkelsen har verken hatt som formål å si noe om hvor stor populasjonen er eller om dataene som innhentes er representative. De mønstre, erfaringer eller holdninger man finner gjennom denne undersøkelsen, må i neste omgang testes gjennom andre vitenskapelige metoder (kvantitativ metode/survey) for å verifisere om disse mønstrene, erfaringene eller holdningene gjør seg gjeldende for et større og mer representativt utvalg. I denne undersøkelsen har således representativitet 7

17 ikke vært en målsetting. Fokus har derimot vært på å kartlegge noen lesbiske og homofiles livssituasjon i Kristiansand. 2.3 Om respondentene Som tidligere nevnt har vi intervjuet personer fra 6 ulike utvalg. Utvalg 1 består av ressurspersoner som enten er i kontakt med målgruppa for denne undersøkelsen eller har kjennskap til problemstillinger knyttet til denne målgruppa. Formålet med intervjuene var ikke kun å kartlegge deres oppfatninger av livssituasjonen til lesbiske og homofile i Kristiansand, men også å få innspill til informantkandidater for utvalgene 2-6 (se under). For utvalgene 2-6 ønsket vi forsøkt å få intervjuet fire personer innen hvert utvalg og vi har etterstrebet en så lik kjønnsfordeling som mulig. Totalt har vi gjennomført 18 intervjuer med 8 kvinner og 10 menn. Respondentene har vært i alderen år, med en gjennomsnittsalder på noe over 31 år. Flere av respondentene er altså relativt unge. Totalt er 10 respondenter under 30 år, de øvrige 8 er over 30 år. 14 av respondentene har sin hovedinntekt fra arbeid. De øvrige er studenter eller uføretrygdet. Enkelte har kroniske sykdommer. Ingen av respondentene er arbeidsledige. Det lyktes oss ikke å få tak i respondenter med flerkulturell bakgrunn. Respondentenes sivile status er svært ulik. To har vært gift med en person av motsatt kjønn. Noen av respondentene har barn. Andre er samboere, partnere, single, har kjæreste eller elskere. Noen er åpne, andre er skjulte eller delvis skjulte. Noen er personlig kristne, andre ikke. Utvalg 2 består av lesbiske og homofile som er oppvokst i Kristiansand eller omegn og som bor i Kristiansand i dag. Utvalg 3 består av lesbiske og homofile som har flyttet til Kristiansand etter fylte 18 år og som bor i Kristiansand i dag. Dette utvalget ble valgt fordi det kan bidra til å belyse Kristiansands attraktivitet som bosted for lesbiske og homofile. Utvalg 4 består av lesbiske og homofile som har flyttet fra Kristiansand og bosatt seg i Oslo eller omegn etter fylte 18 år. Også dette utvalget ble valgt fordi det kan bidra til å belyse Kristiansands attraktivitet som bosted for lesbiske og homofile. 8

18 Utvalg 5 består av lesbiske og homofile som er skjulte, det vil si personer som ikke har stått fram med sin seksuelle orientering ennå. Skjult innebærer at personens seksuelle orientering kan være kjent i visse sammenhenger og ikke i andre. Eksempelvis kan man være åpne på fritiden og helt eller delvis skjult i jobbsammenheng, eller den seksuelle orienteringen kan være svært skjult fordi vedkommende lever i heterofilt ekteskap. Målsettingen her var å rekruttere også fra denne siste gruppen, men det lyktes vi ikke i særlig grad med. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 2.4. Utvalg 6 består av unge lesbiske og homofile, det vil si personer i aldersgruppen år som er født og oppvokst i Kristiansand. Enkelte av informantene har kunnet passe inn under kriteriene i flere grupper. Her er de plassert i kun en gruppe, den gruppa de ble vurdert å tilhøre i rekrutteringsprosessen. For å ivareta informantenes anonymitet er sitatene i rapporten merket med Informant 1, Informant 2 osv. I det følgende beskriver vi kjennetegnene ved de ulike informantene: Tabell 1: Oversikt over informanter Informantnummer Kjønn Alder Utvalg Informant 1 Kvinne Under 30 år Utvalg 4 Informant 2 Mann Over 30 år Utvalg 4 Informant 3 Mann Under 30 år Utvalg 6 Informant 4 Kvinne Over 30 år Utvalg 3 Informant 5 Mann Over 30 år Utvalg 3 Informant 6 Kvinne Under 30 år Utvalg 6 Informant 7 Kvinne Under 30 år Utvalg 6 Informant 8 Kvinne Over 30 år Utvalg 3 Informant 9 Mann Under 30 år Utvalg 3 Informant 10 Mann Over 30 år Utvalg 5 Informant 11 Kvinne Under 30 år Utvalg 2 Informant 12 Mann Under 30 år Utvalg 6 Informant 13 Kvinne Under 30 år Utvalg 5 Informant 14 Mann Over 30 år Utvalg 5 Informant 15 Mann Under 30 år Utvalg 2 Informant 16 Mann Over 30 år Utvalg 4 Informant 17 Kvinne Over 30 år Utvalg 2 Informant 18 Mann Under 30 år Utvalg 2 9

19 Tabell 2: Oversikt over ressurspersoner Ressursperson Kjønn Alder Tilknytning nummer Ressursperson 1 Mann Over 30 år Interesseorganisasjon Ressursperson 2 Kvinne Under 30 år Interesseorganisasjon Ressursperson 3 Mann Over 30 år Kirke/ religion Ressursperson 4 Kvinne Over 30 år Helsesektor Ressursperson 5 Kvinne Over 30 år Helsesektor 2.4 Rekruttering av informanter og skjevheter i utvalget Vi har brukt en rekke ulike kilder for å komme i kontakt med intervjukandidater. Som nevnt over, var ressursgruppen i utvalg 1 en kilde. I de tilfellene respondentene ikke rekrutterte seg selv, bad vi ressurspersonene innhente informert skriftlig samtykke fra informanten før kontakt ble videreformidlet til forskerne. LLH Sør og Skeiv Ungdom Sør har videreformidlet kontakt til personer som på frivillig basis har deltatt i undersøkelsen. Lenke til vår presentasjon av undersøkelsen på Agderforsknings hjemmeside har også blitt lagt ut på og slik at vi også har fått en viss selvseleksjon. Selvseleksjon innebærer at respondentene melder seg frivillig, noe vi også må ha for øye når vi analyserer dataene i ettertid. Det er stor sannsynlighet for at vårt utvalg består av flere åpne og engasjerte mennesker enn gjennomsnittet. Noen lesbiske kvinner som vi ikke hadde kapasitet til å intervjue gav eksempelvis uttrykk for at de håpet at vi ikke laget en svartmalende rapport som bare fortalte hvor tungt og trist det er å være homo. I forhold til den gjennomsnittlige homofile som kanskje ikke i samme grad har et ønske om og nå frem med et budskap eller har et engasjert forhold til homofiles situasjon så er det grunn til å tro at utvalget er noe skjevt. Vi har forsøkt å tolke intervjuene i dette lys. Flere av informantene hadde allerede erfaring med terapi, og terskelen for disse til å sette seg ned og snakke om sin seksuelle orientering er lavere enn for gjennomsnittet. Dermed har vi nok flere i vårt utvalg som har eller har hatt psykiske problemer enn det vil være i populasjonen. Vi har altså brukt egne nettverk, ressurspersoner og respondenter for å rekruttere nye respondenter, såkalt snøballutvalg: 10

20 Et slikt utvalg formes vanligvis ved at forskeren får personlig kontakt med en liten gruppe informanter som bes om å rekruttere andre informanter til studien. Disse igjen nominerer andre til forskeren har fått det ønskete antall deltakere (Andrews og Vassenden 2007). Denne metoden er velegnet i tilfeller der det er vanskelig å skaffe seg en ramme for utvalget i utgangspunktet. Dette gjelder vår populasjon, som ikke er kjent i utgangspunktet. Det er ikke kjent hvor mange homofile og lesbiske som totalt er bosatt i Kristiansand og selvsagt er det ukjent hvor mange som er skjulte. De som lever som skjulte homofile er det naturlig nok vanskelig å få i tale. Informantene vi har intervjuet i gruppe 5 er derfor delvis skjulte. Vi har forsøkt å rekruttere helt skjulte via flere kilder, men uten at vi fikk tak i noen som ønsket å stille som informanter. En gruppe vi var særlig interessert i å få i tale, er gifte menn som har homofile elskere. Denne gruppen hørte vi om fra flere kilder, men på grunn av vanskelighetene med å få dem i tale, har vi derfor ikke kunnet belyse deres situasjon ved hjelp av dem selv. Det er en svakhet ved vårt utvalg at vi hadde så store problemer med å få de skjulte lesbiske og homofile i tale. Det er heller ikke å vente at mennesker som ikke har stått frem overfor sine nærmeste eller som kanskje ikke engang har akseptert seg selv fullt ut som homofil, for første gang skal snakke om dette til en forsker. Men dette innebærer at en stor gruppe av mennesker som sannsynligvis har større problemer enn de som har stått frem ikke er med i undersøkelsen. Dette kunne bety at vi heller ikke kan si så mye om denne gruppen. Gjennom våre informanter og ressurspersoner får vi inntrykk av at det er en nokså stor gruppe av godt voksne menn som lever i heterofile ekteskap, men som samtidig har homofile elskere som de holder skjult for sin ektefelle. En av våre informanter forteller at han har flere heterofilt gifte menn som elskere. En av våre ressurspersoner har vært i kontakt med 7 skjulte menn, enten i heterofile ekteskap eller enslige, men ingen av disse ønsket å stille opp. I følge Gaysir var det pr 4. november menn fra Vest-Agder som i sin profil på Gaysir har markert at de er gifte. Inkludert Aust-Agder er tallet 41. Tallene inkluderer kun dem som selv har krysset av for at de er gift. I tillegg er det rimelig å tro at flere ikke har ønsket å sette på en slik markering. Enkelte av informantene var svært opptatt av fenomenet med heterogifte menn som lever ut sin homoseksuelle orientering ved siden av ekteskapet: For tiden har jeg ( ) heterogifte elskere ( ). Jeg tror det er flere gifte homser i Kristiansand enn i Oslo fordi det gir legitimitet det opprettholder bilder av det A4 stakittgjerde-livet. Informant 10 11

21 Vi er også blitt fortalt at det er mange lesbiske som er skjulte, uten at vi dessverre har lykkes i å få mer enn en delvis skjult i tale. Vi forsøkte eksempelvis å henge opp et oppslag i samlingslokalet til Anonyme Alkoholikere i Kvadraturen, uten at dette ga noe resultat. Når dette er sagt så har vi fått mye innsikt, fra de få skjulte og delvis skjulte som vi har snakket med, samt gjennom alles fortellinger om det å komme ut, i hvorfor mange har problemer med å komme ut. Så selv om vi ikke vet mye om omfanget av den skjulte gruppen eller har snakket direkte med disse så mener vi likevel at vi kan si noe om denne gruppen. Vi nevner noen menigheter som våre informanter har omtalt i intervjuene. Disse menighetene kommer frem fordi dette er de som våre informanter har hatt erfaringer med eller kjenner til. Andre ville sannsynligvis blitt nevnt hvis vi hadde snakket med andre mennesker. Alle respondentene har gitt skriftlig samtykke (samtykkeerklæring er vedlagt) til å være med i undersøkelsen. Ingen har trukket seg. 2.5 Innholdet i intervjuene Temaene i intervjuguiden er ikke tilfeldig valgt. Det ene har vært at temaene skulle ha en relevans i forhold til å kunne peke på noen utfordringer for Kristiansand kommune i det videre arbeidet. På den andre siden var det et poeng at intervjuene skulle dekke temaer som fra informantenes side også kunne synes aktuelle. Intervjuene var halvstrukturerte, metoden er primært eksplorerende (Hellevik 1991). Det vil si at spørsmålene er forhåndsdefinerte men informantene har stått fritt til å svare med egne ord. Vi benyttet en intervjuguide (vedlagt) til ressursgruppen og en annen (vedlagt) til gruppe 2-6. Intervjuene varte mellom 1-2,5 timer. Innledningsvis i intervjuet gav vi informasjon om prosjektet så som bestiller, formål, oppbevaring og bruk av data. Vi gav også informasjon om at informasjonen som kom fram ville anonymiseres, at samtalene ville danne grunnlag for en offentlig rapport og at deltakelse var frivillig og at respondenten når som helst kunne trekke seg uten å oppgi grunn. Deretter noterte vi bakgrunnsinformasjon om informanten: alder, kjønn, sivil status, familiesituasjon, bosituasjon, jobb-/studiested. 12

22 Respondentene ble bedt om å beskrive livet sitt for tiden i forhold til ulike dimensjoner som jobb, fritid, økonomi, helse, sosialt nettverk og lignende. De ble bedt om å beskrive på hvilken måte livet var godt og på hvilken måte livet eventuelt er problematisk. Videre ble de bedt om å beskrive hvordan de ser for seg fremtiden, og stilt spørsmål om hva som kan gjøres for at fremtiden skal bli bedre. Avhengig av hvilken gruppe respondenten tilhørte, ble de også bedt om å fortelle da de flyttet til eller fra Kristiansand. De ble også bedt om å reflektere rundt det de sa i intervjuet og på hvilken måte det henger sammen med deres seksuelle orientering. Alle som er åpne 4 ble spurt om prosessen med å stå fram som homofil. Respondentene ble også spurt om hvordan de har opplevd eventuelle møter med ulike offentlige institusjoner og hvordan dette kunne vært bedre. Ikke alle tema var like relevante for alle respondentene. For eksempel la vi mindre vekt på spørsmålene knyttet til oppvekst for dem som er innflyttere. 4 Med åpen menes her homofile og lesbiske som er åpne om sin seksuelle orientering til andre. 13

23 14

24 3 Livssituasjonen til homofile og lesbiske i Kristiansand I dette kapitlet er det først og fremst informantenes stemmer som kommer til uttrykk. I intervjuene benyttet vi en relativt åpen tilnærming hvor informantene ble bedt om å fortelle om sine liv, positive og negative opplevelser, og hva som gjør livet deres godt og mindre godt i dag. I presentasjonen som nå følger har vi strukturert dataene under overskrifter. Vi har valgt å presentere de temaene som flere snakket om og var opptatt av. Det vil si at enkelte temaer er utelatt fra denne rapporten, primært fordi det var problemstillinger som informantene i liten grad var opptatt av selv. Med denne framgangsmåten kommer vi nærmere den virkeligheten som de homofile selv opplever, og således slutter vi oss til Gullestad (1983): Den som skal lage analyser med relevans for planlegging, har valget mellom å ta utgangspunkt i planleggerens preformulerte inndelinger av mennesker og arealer eller å ta utgangspunkt i grupper i befolkningen og undersøke deres kategorier. Den første tilnærmingsmåten har den fordel at det er lettere å knytte problemet direkte til de virkemidler forvaltningen rår over. Ulempen er at disse kan være lite relevante for de mennesker og de problemer som skal løses. Den andre tilnærmingen, den som velges her, har den fordelen at den er nærmere både problemene og ressursene slik de finnes i enkeltmiljøer. Kapittelet begynner med oppvekstfasen og erfaringer knyttet til skolegang. Erfaringene fra oppveksten er delte; mens enkelte opplevde en svært problemfri og lykkelig barndommen, har andre hatt en langt mer problemfylt og vanskelig tid. De fleste av våre informanter opplevde tiden der de ble bedre kjent med sin egen identitet og seksualitet som en viktig brytningstid. Vi har derfor tatt dette med som eget tema. Neste underkapittel handler om de positive og negative reaksjoner som den homofile møter i samfunnet rundt, og hvordan dette oppleves for den enkelte. Et sentralt tema her er hvordan det oppleves å leve som homofil i Kristiansand. Videre har vi et underkapittel om psykisk helse. Flere av informantene har opplevd psykiske helseproblemer som de selv relaterer til deres oppvekst og/eller seksuelle orientering. Vi har også med et eget underkapittel om de homofiles forhold til deres gudstro. Mange av informantene er personlig kristne og savner tilhørighet med et kritstent fellesskap. Det bør også understrekes at det enkelte livet som leves til sammen utgjør en helhet. Inndelingen som her er foretatt er derfor en forenkling og gjør det vanskelig for leseren å kunne følge hver enkelt informants livsløp. Det har heller ikke vært meningen. Før vi runder av dette ka- 15

25 pitlet med å se på annen forskning knyttet til disse ulike temaene, vil vi også ta med de homofiles tanker om framtiden. 3.1 Oppvekst og skole Oppveksten vår er med på å prege oss resten av livet. Mange av informantene snakket derfor en del om sin oppvekst, hvordan det var å vokse opp i Kristiansand, og hvordan de hadde det på skolen. Flertallet av informantene omtaler sin oppvekst i Kristiansand som fin. I forhold til familie og venner har de fleste hatt det de selv beskriver som en vanlig oppvekst, de har hatt det greit på skolen, de har hatt venner, og en familie som har støttet dem. Et mindretall har hatt en langt vanskeligere oppvekst med mobbing og/eller seksuelt misbruk. I denne gruppen har vi stort sett gutter som har blitt mobbet av andre gutter, mens to av informantene opplevde å bli seksuelt misbrukt i barndommen. Ingen av de kvinnelige informantene oppgir å ha blitt mobbet. Blant mennene er det flere som forteller om mobbing gjennom hele barndommen Mobbing For flere startet mobbingen allerede i barnehagen og fulgte dem gjennom hele skoletiden fra barneskole, til ungdomsskole og videregående skole. To av informantene beskriver at de hadde det kjipt hele denne perioden. Mobbingen var i utgangspunktet ikke knyttet til seksuell orientering, men til det å skille seg ut. Det å skille seg ut blir i hovedsak knyttet til det å være annerledes, feminin: Jeg ble mobba fra 1.klasse og ut videregående. Fordi du er homo? Nei, fordi jeg var så feminin, jentegutt. Jeg var så annerledes". Informant 2 En annen er mer tydelig på sammenhengen mellom sin seksuelle orientering og mobbingen: Har blitt banket/slått ved 2 anledninger på ungdomsskolen. Vet du at det er fordi du er homo? Ja, de kalte meg for jævla homo og dyttet meg inn i veggen. Det kan ikke misforstås. Informant 3 16

26 Alle informantene forteller at det kun var gutter som mobbet dem. Årsaken til at de ikke har gjort mye selv for å stoppe mobbingen, er frykten for at sladring kan gjøre mobbingen verre. Samtidig er det en frykt for hvordan mobberne kan komme til å ta hevn når ingen voksne er der til å beskytte deg. Informantene som ble mobbet forteller at mobbingen har preget dem i lang tid, og at den til dels fortsatt gjør det. En informant forteller at mobbingen fortsatt sitter i kroppen når han går i Markens selv mange år etter at han flyttet fra byen. Informantene forteller videre at mobbingen bidro til å gjøre oppveksten vanskelig: Jeg skjønte ikke hva som var galt med meg. Jeg kledde meg som alle andre, gjorde så godt jeg kunne. Det [mobbingen] gjorde at jeg følte jeg ikke hadde en personlighet, en identitet. Informant 2 En informant holdt etter eget utsagn på å ta sitt eget liv på grunn av mobbing: På ungdomsskolen i 9.klasse. Jeg ble daglig utsatt for verbal og psykisk mobbing soper, det er mye det de sier, og jævla homo. Da gikk jeg hjem fra skolen midt på dagen. Jeg skrev brev. Jeg holdt på å hoppe ( ). Jeg satt med bena utenfor rekkverket. Informant 3 Å bli mobbet på skolen er et alvorlig problem som samfunnet forventer at lærere skal slå ned på. Flere av informantene som opplevde å bli mobbet, mener at deres lærere var for passive i forhold til dette: At lærerne ikke så det... De må jo ha skjønt det. Informant Kunnskap om homofile i skolen Flere av informantene ga også uttrykk for at homofile var et ikke-tema på skolen. Man så det ikke og man snakket ikke om det. I forhold til sistnevnte, er det naturlig å forvente at erfaringsgrunnlaget er noe ulikt avhengig av informantens alder. I dag skal seksuell orientering tas opp som tema i skolen, mens det ikke var tilfelle før. Det er derfor tankevekkende at såpass mange av våre unge informanter har blandede erfaringer om kunnskapsnivået blant lærerne og omfanget av undervisningen på dette temaet: Ingen som snakker om det. Alt er liksom for hetero. Informant 6 17

27 Skole, det er så (viser) lite. Burde være mye større, at de opplyste. De bruker ordene om hverandre. Må vite hva som er bi, lesbisk, homo, transe, transseksuell(..) At det ikke bare er sex. Vi er der jo 8 timer om dagen. Det er viktig, vi er der mest(.)..vi hadde om det (homoseksualitet) på skolen. Men det var sånn en tegneserie. Først en gutt og en jente som lå på en sofa sammen, så en med to gutter, og så en med to jenter. Men det var ikke så mye. Informant 7 Flere opplevde at de også ble sviktet av lærerne når de endelig hadde tatt motet til seg for å spørre om hvor de kunne henvende seg for å komme i kontakt med andre homofile (før internett hadde gjort sitt inntog). En av informantene husker godt at lærerne verken kunne bidra med opplysninger eller viste interesse: Det mangler informasjon i skolene. Det er skremmende lite hva lærerne vet. Jeg gikk til en lærer jeg stolte på, men han visste ikke noe om Skeiv Ungdom. Informant 11 Ovennevnte erfaringer tyder på at det ligger et klart forbedringspotensial i skolesektoren med hensyn til hvordan man skal møte unge homofile. Dette kommer vi tilbake til i kapittel Skolehelsetjenesten Flere av informantene snakket om skolehelsetjenesten. Her var tilbakemeldingene noe mer sprikende. En forklaring kan være at tilbudet er ulikt på de ulike skolene. Riktignok er det ikke mange av informantene som har oppsøkt helsesøstrene på skolene, men de av informantene som har gjort det, har stort sett et greit inntrykk av dem. Enkelte beskriver helsesøstertjenesten, imidlertid, som avgjørende: Jeg har aldri vært til psykolog eller psykiater. Da jeg gikk i andre året på videregående brukte jeg imidlertid mye tid hos helsesøster ( ). Jeg har hatt mye hjelp av å snakke med henne. Det har til tider vært psykisk tøft. Jeg har vært på bristepunktet [hadde selvmordstanker]. Men samtalene med henne lettet på trykket. ( ) Det er viktig med helsesøstertjenesten! Hadde det ikke vært for den tjenesten, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Jeg har fortsatt kontakt med henne. Hun betyr mye for meg. Informant 18 Enkelte roser helsesøsteren for å være kunnskapsrik, mens flere mente at de kunne ha vært mer aktive i forhold til å henvise videre og fortelle eleven hvor hun eller han kan hente mer informasjon: 18

28 Jeg var forresten hos helsesøster i 9.klasse. Følte ikke hun hadde så mye å bidra med. Hun var mer en mamma, en å snakke med. Men jeg har jo en mamma jeg kan snakke med. Jeg trenger ikke en mamma nr. 2. Hun kunne vært flinkere her, henvist, gitt informasjon. Informant 3 Puberteten kan være en vanskelig tid for mange. Det er ofte i puberteten man for første gang reflekterer over sin egen seksuelle orientering og identitet. For mange i vårt utvalg ble dette en spesielt utfordrende fase i livet. Dette er til dette temaet vi nå vender. 3.2 Å komme ut Å komme ut er en prosess med flere dimensjoner som resulterer i ulike grader av åpenhet. For det første handler det om å komme ut overfor seg selv, å utvikle en egen identitet som homofil og akseptere seg selv for den en er. I neste omgang handler det om å være åpen i forhold til sine nærmeste og eventuelt en enda videre krets. Til slutt kan det å komme ut også handle om å stå fram å stikke nesa fram det vil si å være en av tordenskjolds soldater i kampen om homofile og lesbiskes rettigheter Prosessen overfor en selv Prosessen med å komme ut, det vil si være åpen om sin seksuelle orientering, starter hos den enkelte. Enkelte blant våre informanter opplevde dette som helt uproblematisk, mens for de fleste gikk denne prosessen over flere år og flere opplevde det som vanskelig. Ikke alle i vårt utvalg har kommet dit hen at de aksepterer sin egen seksuelle orientering fullt ut. De fleste av våre informanter ble klar over at de er tiltrukket av personer av samme kjønn i løpet av tenårene. Enkelte forteller at det å komme ut i forhold til seg selv aldri har vært noen big deal. En informant beskriver det på følgende måte: Jeg sa det til mamma og pappa da jeg var Jeg opplevde at jeg egentlig aldri kom ut av skapet. Jeg var aldri i skapet. Informant 12 De fleste beskriver imidlertid det å bli sikker på sin egen seksuelle orientering som en lang prosess. Flere ønsket sterkt å være heterofile før de måtte erkjenne for seg selv at de ikke er det. Flere lurte først på om de var bifile, 19

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Fagdag, Helsefagarbeidere Onsdag 04.desember 2013 Anders Dalsaune Jansen - adj@llh.no Hva er Rosa kompetanse? LLH ved Rosa kompetanse skal hjelpe de ulike profesjonene

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Seksuell Empati vol. 2 Identiteter

Seksuell Empati vol. 2 Identiteter Lærerveiledning Seksuell Empati vol. 2 Identiteter Flaatenbjørk kompani undersøker med denne forestillingen hva det gjør med oss at vi betrakter oss selv og de andre som representanter for ulike identiteter

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Fagskriving om ungdom og seksualitet

Fagskriving om ungdom og seksualitet Fagskriving om ungdom og seksualitet Tema Seksualitet og samliv på 10.trinn, tverrfaglig opplegg med utgangspunkt i «Horisonter 10», «Tellus 10» og «Kontekst basisbok», saktekst. Opplegget er ment å være

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Et eksempel til etterfølgelse?

Et eksempel til etterfølgelse? Et eksempel til etterfølgelse? Frode Fredriksen, prosjektleder Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag.

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer