Tillatelse til nytt tilbygg og båthus ved Kilen i Hardangervidda nasjonalpark

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2013/8391 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lina Sannes Eskerud Kilefisket SA v/ Olav Prestmoen Innvalgstelefon: VEGGLI Tillatelse til nytt tilbygg og båthus ved Kilen i Hardangervidda nasjonalpark Kilefisket v/olav Prestmoen har søkt om bygging av båtnaust i Kilevika og tilbygg til Kilebua ved Kilelægeret. Kilefisket driver næringsfiske i Bjonesfjorden og Torjustjønnan og har behov for båtnaust og lager for oppbevaring av rakfisk. Fylkesmannen gir tillatelse til tiltaket på visse vilkår. Det er klagerett til Miljødirektoratet på dette vedtaket. Bakgrunn Kilefisket SA v/olav Prestmoen søker i brev datert 10. desember 2013 om bygging av fiskelager med rom for nedlegging av rakfisk ved Kilelægeret, og om bygging av båthus ved Kilevika. Båthuset og tilbygget vil bli liggende innenfor 100-metersbeltet til vann. Søkers begrunnelse for søknaden: Kilefisket omfatter: fiske rundt Kilelægeret (gr/br 108/1), der blir det fiska med 150 garn i en måned. 1/12 part av Storfjorden (gr/br 79/4) (en stor del av Bjornesfjorden) som har et omfang på 30 garn i en måned. fiske i Torjustjønnan (gr/br 108/1), der det blir fiska ca. 150 kg rakfisk årlig. Det blir tatt opp til sammen ca kg fisk årlig. Fisket blir drevet som næringsfisket på tradisjonelt vis. Lagerforholdene ved Kilen er ikke tilfredsstillende og eksisterende lager egner seg ikke til ombygging (vedskjul med enkelt reisverk uten skikkelig golv innvendig). For å få en sikker produksjon og bedre arbeidsmiljø er det enklest å bygge et nytt lager med rom for vasking og nedlegging inntil eksisterende hytte ved Kilelægeret. Da vil en gjøre produksjonen sikrere og en vil ha bedre styring med temperaturen under lagring (kjellereffekt), noe som vil være mer i samsvar med retningslinjene til Mattilsynet. Kilefisket omfatter fiske på tre forskjellige områder (to i Bjornesfjorden og et i Torjustjønnan) som nå blir leid ut til tre ulike fiskelag med to drivere. Kilefisket har nå ikke båthus eller lager for drifta. Det blir derfor i denne søknaden søkt om bygging av båthus for to båter med lagerrom for driftsmidler. For at båthuset kan benyttes av alle fiskelagene er det ønskelig å Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 plassere båthuset ved Kilevika ved de andre båthusene som står der. Bygging av fiskelager og båthus er viktig for videre drift av næringsfisket til eiendommen. Båthusets størrelse vil være BYA = 36m² med mønehøyde på 3,5m. Tilbygget er 14m² og totalt BYA for hytta vil bli 54m². Samla bygningsmasse for Kilefisket etter utbyggingen vil være BYA = 90m². Høring Nore og Uvdal kommune sendte saken på høring 19. desember 2013 med høringsfrist 1. februar Saken ble sendt på høring til Buskerud tilsynsutvalg, Buskerud fylkeskommune, NVE, Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, Statskog SF, Øvre Numedal Fjellstyre og Buskerud landbruksselskap. Buskerud tilsynsutvalg Buskerud tilsynsutvalg har ingen innvendinger mot bygging av båthus i Kilevika og tilbygg på Kilelægeret. Buskerud fylkeskommune Endringer bør gjøres ut fra arkitektoniske, estetiske og landskapsmessige forhold. Formspråket til tilbygget og båthuset er enkelt, og fylkeskommunen har ikke større merknader til utformingen av disse. Ved en eventuell tillatelse, kan man vurdere å sette krav til bruk av tre som fasademateriale og at tiltaket skal utføres på en slik måte at man unngår større, irreversible inngrep i landskapet. Man kan vurdere om tilbygget bør trekkes noe mer inn fra hushjørnet til eksisterende bu for å gjøre det enda mer lesbart som et tilbygg. Automatisk freda kulturminne Fylkeskommunen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner på stedet, men ber om at følgende uttalelse blir innarbeida ved en eventuell tillatelse: Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8,2. ledd. Øvre Numedal fjellstyre Øvre Numedal fjellstyre kan ikke se at ovennevnte tiltak er til hinder for annen utnyttelse av bruksretten i allmenningen. Statskog SF Under forutsetning om at omsøkte tiltak er innenfor det som kan godkjennes i h.h.t. gjeldende bestemmelser samt innenfor de retningslinjer som gjelder for Hardangervidda nasjonalpark, gir Statskog SF som grunneier tillatelse til å etablere båthus ved Kilebukta i h.h.t. plasseringen i søknaden. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemda for Hardangerviddaområdet har ingen særlige merknader til omsøkte lagertilbygg og oppføring av båthus tilknyttet Kilefiske ut i fra villreinhensyn. Alle byggetiltak skal tilpasses landskapet og det må tas tilstrekkelig hensyn til villrein ved transport av byggematerialer i vinterbeiteperioden.

3 Fylkesmannens vurdering etter verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark Side 3 av 8 Søknaden er behandlet etter forskrift om vern av Hardangervidda nasjonalpark, naturmangfoldloven og forvaltningsplanen for Hardangervidda. Formålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne en del av et særlig verdifullt høgfjellsområde på en slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminner og kulturmiljøet ellers blir bevart, samtidig som området skal kunne brukes for landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturopplevelse, jakt og fiske og undervisning og forsking. Verneforskriften har forbud mot oppføring av bygninger, jf. 4 pkt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av naust og opplag for båt og utstyr til fiske, jf. 4 pkt d) i verneforskriften. Omsøkte bygg har en utforming og størrelse som ikke kan karakteriseres som et tradisjonelt båtnaust. Et båtnaust har ikke et oppbevaringsrom og er et mindre og lavere bygg enn det omsøkte. Denne søknaden blir derfor behandlet etter 4 pkt e) i verneforskriften: forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nybygg eller større tilbygg til eksisterende bygninger, i særskilte tilfeller i forbindelse med landbruksutnytting, utnytting av statsallmenning eller drift av turisthytte. Tilbygget til eksisterende hytte anses som et større tilbygg fordi det er over 10m². Forvaltningsplanen for Hardangervidda Punkt 4.1.3e. (nasjonalparken). Nybygg og større tilbygg til eksisterende bygninger. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nybygg eller større tilbygg i særskilte tilfeller i forbindelse med landbruksutnytting, utnytting av statsallmenning eller drift av turisthytte. Ved oppføring av ny bygning i tilknytning til eksisterende bygning(er) skal en påse at det blir en god balanse mellom estetiske verdier og de formål nybygget skal tjene, for eksempel eventuell sikringsfunksjon. Utdypning av formålene for nybygg og større tilbygg: Landbruk. Gjeldende definisjon av landbruk i verneområdene følger av veilederen Kommuneplanens arealdel T-1225 pr revidert utgåve, T 1382, som gjaldt ved siste endring av verneforskrifta 31. mai 2002: Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger/anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter som for eksempel jakt, fiske, bærplukking og lignende som har preg av frilufts- eller fritidsaktivitet, eller som utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning, vil falle utenfor begrepet stedbunden næring. Ved vurdering av søknad om byggetiltak for landbrukseiendom skal mulighet for å høste ressursene på eiendommen innenfor begrepet stedbunden næring legges til grunn. Det må gjøres en individuell og helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det skal legges fram driftsplan eller annen dokumentasjon på drifta og grunnlaget for behov for nybygg eller større tilbygg. Byggetiltaket må følge definisjonen av landbrukstiltak slik dette var definert ved siste revisjon av verneforskriften og tiltaket må begrunnes økonomisk som et landbrukstiltak. I tillegg skal forvaltninga ved vurdering av tillatelse legge et minimum av ressursgrunnlag til grunn for at det skal være grunnlag for nybygg eller større tilbygg. Ressurskravet er: - Minimum daa jaktterreng, en årlig normalfangst på mer enn 250 kg fisk, beite for 50 vinterfora sau eller 10 storfe. Ved en kombinasjon av disse kan ressurskravet være mindre. Verneområdene er delt opp i soner, jf. forvaltningsplanen kapitel 6, der Sentralvidda nord og øst er en sone. Bygget skal plasseres i denne sonen. Formålet med teigen er å kunne

4 Side 4 av 8 opprettholde et relativt høyt bruksnivå for landbruk, jakt og fiske og tradisjonelt friluftsliv, men innenfor rammene av verneformålet. Samtidig skal villreinen skjermes i sine viktige vinterbeiteområder. Spesielle retningslinjer for teig 6: I teigen kan det opprettholdes et relativt høyt bruksnivå for utnytting av private eiendommer og statsgrunn til landbruk, jakt, fiske og friluftsliv. All bruk og omfanget av bruken skal være innenfor rammene av verneformålet. Fylkesmannen skal legge naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12), jf. 7, til grunn i vurderingen og skal vise hvordan disse er vektlagt. Det framgår av naturmangfoldloven 8 at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal være oppfylt før myndighetene fatter vedtak i saken. I Naturbase fra Miljødirektoratet er det registrert leveområde for villrein. I Artskart fra Artsdatabanken er det ikke registrert trua eller sårbare arter. Formålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne en del av et spesielt verdifullt høgfjellsområde på en slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminner og kulturmiljøet ellers blir bevart, samtidig som området skal kunne brukes for landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking. Det eksisterer liten detaljkunnskap om verdiene i området. Hardangervidda er Norges største nasjonalpark og huser natur- og kulturverdier av stor internasjonal verdi. De viktigste verneverdiene er Europas største villreinstamme, et storslått og variert viddelandskap, et stort antall kulturminner fra alle perioder og en variert høyfjellsfauna med sårbare høyfjellsarter, store myr- og våtmarksområder med rikt fugleliv og sjeldne/trua arter, samt store og fiskerike vassdrag. Kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, og på bakgrunn av dette er det ikke aktuelt å legge vekt på føre-var-prinsippet i denne saken, jf. 9 i naturmangfoldloven. Når det gjelder den samlede belastningen på området er den relativt stor. Nasjonalparken er i bruk av mange ulike brukergrupper og næringsaktører. Det er et utbredt nett av stier og skiløyper, hvor mange fører til betjente eller ubetjente turisthytter. Det er stølsgrender, steinbuer, private hytter, kjøresleper, fiskebuer og båtnaust innenfor verneområdet. Den aktive landbruksdriften består stort sett av sau på sommerbeite. Den største belastningen for verneområdet er menneskelig ferdsel, både organisert og uorganisert, samt motorferdsel. I følge retningslinjen for teigen kan det opprettholdes et relativt høyt bruksnivå for blant annet landbruk og fiske. Det foregår næringsfiske i Bjonesfjorden og Torjusstjønnan i dag, og det er mindre sannsynlig at båtnaustet og tilbygget vil føre til økt ferdsel og aktivitet. Tilbygget skal ikke tilrettelegges for overnatting. Tiltaket vil i liten grad øke belastningen på området. Vi vil derfor legge mindre vekt på prinsippet om samlet belastning, jf. 10 i naturmangfoldloven. Bygg som er store og ikke harmonerer med byggeskikken ellers i og rundt Hardangervidda vil bli et fremmedelement i landskapet og på den måten føre til miljøforringelse. Båtnaust er ofte lave bygg som er bygd inn i terrenget og dermed lite synlige i landskapet. Hensikten med omsøkte bygg er en kombinasjon av båtnaust og lager. Båtnaustet skal plasseres ved siden av to eksisterende naust og tiltaket vil ikke åpne opp et nytt ubebygd område. Søker opplyser at eksisterende naust har samme lengde og høyde som omsøkte. Naustet skal plasseres slik at det vil være minst mulig behov for å flytte steiner i vannkanten for å kunne dra båtene inn og ut av naustet. Ut i fra vilkår som blir satt i vedtaket mener vi at det ikke er fare for miljøforringelse, og vi vil ikke vektlegge 11 i naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 12 tilsier at eventuelle tiltak skal utføres slik at en unngår eller begrenser skadevirkninger på naturen. Tilbygget må males i samme farge som eksisterende hytte. Både tilbygget og naustet skal kles med tre som fasadematerial. Med disse forutsetningene mener vi at tiltaket er i tråd med 12 i naturmangfoldloven.

5 Side 5 av 8 Fylkesmannens uttalelse til kommunens behandling etter plan- og bygningsloven Det planlagte tilbygget og båthuset ved Kilevika omfattes av kommuneplanens byggeforbud i 100 m-beltet langs vassdrag. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra byggeforbudet dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I plan- og bygningsloven 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Ved dispensasjon fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det går videre fram av 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand gir føringer om forvaltning av viktige interesser knyttet til landskap, friluftsliv med mer. Her står det at vassdragslandskap og vassdragsbelter skal sikres. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det at det skal tas hensyn til allmenne interesser langs vassdrag. Det må som en del av saksbehandlingen redegjøres for hvordan prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og ivaretatt. Naturmangfoldloven omfatter også landskap. Videre viser vi til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging der det står at kommunene skal ivareta landskapshensyn i planleggingen. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Tilbygget og båthuset ligger i et åpent og sårbart landskap i snaufjellet, i et område som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Kommunen må vurdere søknaden ut fra landskapshensyn og eksponeringen mot vassdraget. Flere mindre tiltak over tid vil til sammen kunne virke negativt på de allmenne interessene som byggeforbudet skal ivareta. Det går fram av søknaden at de aktuelle byggetiltakene er nødvendig for drift av stedbunden næring, og at lagerbygget og båthuset har en funksjon som har en naturlig sammenheng med vassdraget. Kilevika befinner seg i Hardangervidda nasjonalpark og byggetiltak i dette området kan få betydning for nasjonale eller regionale miljøinteresser. Det er derfor viktig at bygningenes form, materialvalg og fargebruk er tilpasset de stedlige forholdene. Verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark har strengere bestemmelser for oppføring av byggverk enn det som er vanlig etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Når det gjelder tiltakets virkninger for de allmenne interessene viser vi derfor til Fylkesmannens vurdering etter denne forskriften. Fylkesmannen har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken, og at allmenne landskaps- og friluftsinteresser og eventuelle lokale miljøinteresser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. En eventuell dispensasjon må også kunne begrunnes godt ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken slik at det ikke blir skapt en uheldig presedens for byggetiltak

6 Side 6 av 8 langs vassdrag. Vi har ikke ytterligere merknader til saken ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser. Fylkesmannens konklusjon Nybygg og større tilbygg kan tillates dersom det er i forbindelse med landbruksutnytting jf. verneforskriften e) og forvaltningsplanen pkt e). Tilbygget og båtnaustet anses som en del av landbruket, jf. definisjon på stedbunden næring i veilederen Kommuneplanens arealdel T-1225 pr revidert utgåve, T 1382, der stedbunden næring karakteriseres som en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Kilefisket tar opp 1500 kg fisk årlig og oppfyller ressurskravet for at det skal være grunnlag for nybygg eller større tilbygg. Omsøkte tiltak ligger i teig 6 hvor det kan opprettholdes et relativt høyt bruksnivå for utnytting av private eiendommer og statsgrunn til landbruk, jakt, fiske og friluftsliv. All bruk og omfanget av bruken skal være innenfor rammene av verneformålet. Kilefisket disponerer en hytte (BYA= 40m²) per i dag. Tilbygget det søkes om er 14m² og samla BYA for hytta blir 54m². BYA for omsøkt båtnaust er 36m². Total bygningsmasse for Kilefisket blir 90m². I forvaltningsplanen er det satt en grense på 45m² bygningsmasse per eiendom. Bygningsmassen for Kilefisket vil bli det dobbelt. Forvaltningsplanen åpner for at arealet kan fravikes ut i fra en helhetlig vurdering der driftsform og ressursgrunnlag er vesentlige faktorer. Det er to drivere av Kilefisket og det er derfor behov for båtnaust til to båter. Båtnaustet er derfor større enn tradisjonelle naust som er bygd for å lagre en båt. Tilbygget ved hytta er viktig for å bedre arbeidsmiljøet ved vasking og rensing av fisken, og bedre lagringsmulighetene av fisk. Vi mener at det er grunnlag for å fravike arealgrensen på 45m². Søker opplyser at det ikke skal graves for å anlegge båtnaustet, men at det kan være behov for å fjerne noen steiner i vannkanten for å kunne dra båtene inn og ut av naustet. Båtnaustet skal plasseres slik at det vil være minst mulig behov for å flytte steiner i vannkanten. Det vil være behov for noe graving og oppfylling av masse der tilbygget skal stå og en traktorgraver vil bli benyttet. Det er Buskerud tilsynsutvalg som behandler søknad om motorferdsel. Tilbygget skal males i samme farge som hovedbygningen. I tilbygget skal det ikke innredes for overnatting, herunder installering av ildsted/pipe. Buskerud fylkeskommune anbefaler å bruke tre som fasademateriale, og dette vil bli satt som vilkår. Vi anser ikke at villreinen vil bli påvirket av tiltaket fordi det ikke fører til økt ferdsel i området. Kilefisket driver næringsfiske i vannet i dag og byggene fører ikke med seg ny aktivitet. Villreinnemnda har ingen spesielle innvendinger mot tiltaket. Fylkesmannen i Buskerud gir tillatelse til omsøkte bygninger på visse vilkår. Vedtak Fylkesmannen i Buskerud gir Kilefisket SA v/olav Prestmoen tillatelse til å sette opp båtnaust og tilbygg til Kilebua (i tråd med søknad datert 10. desember 2013) ved Bjonesfjorden i Hardangervidda nasjonalpark. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forskrift av 10. april 1981 om vern for Hardangervidda nasjonalpark, sist endret 31. mai 2002.

7 Side 7 av 8 Vilkår for tillatelsen: Båtnaustet skal plasseres slik at det blir minst mulig synlig i landskapet og slik at behovet for å flytte stein i vannkanten blir minst mulig. Båtnaustet skal ikke isoleres og det skal heller ikke innredes for overnatting eller tilrettelegges for ildsted/pipe. Bygningene skal ha tre som fasadematerial og males i mørke brune eller grå farger. Tilbygget skal males i samme farge som hovedbygningen. Tilbygget skal ikke innredes for overnatting eller tilrettelegges for ildsted/pipe. Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8, 2. ledd. Straks etter ferdigstillelse skal tiltakshaver rapportere utført bygging. Rapporten skal inneholde bilder av det utførte arbeidet. Tiltakene skal være utført og området ryddet innen 1. oktober Det må innhentes tillatelse etter plan- og bygningsloven fra Nore og Uvdal kommune. Tillatelse og vilkår for motorferdsel i forbindelse med frakt av materialer og innkjøring av traktorgraver gis av Tilsynsutvalget for Buskerud og Nore og Uvdal kommune. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra statlig blankettarkiv, Klage på forvaltningsvedtak. Med hilsen Even Knutsen fagkoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Lina Sannes Eskerud Kopi til: Buskerud tilsynsutvalg v/lars Ståle

8 Flaata SNO v/lars Inge Enerstvedt Nore og Uvdal kommune Statsskog v/kristin Asdøl Midtmageli Miljødirektoratet Side 8 av 8