Nye politiske føringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nye politiske føringer"

Krister Davidsen
7 år siden
Visninger:

1 Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet 2014 fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet

2 Borgerlig samarbeidsavtale Venstre, Krf, Frp og Høyre Felles verdigrunnlag: Felles politiske satsninger: Offentlig finansierte velferdsløsninger Satsing på innovasjon, forsking og utvikling Mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og motarbeide sløsing med offentlige ressurser Det innføres nøytral moms for staten og helseforetakene Lovfestet rett til heldøgn plei og omsorg utredes Kvaliteten i helsevesenet heves Fritt behandlingsvalg innføres

3 Politisk plattform Høyre og Fremskrittspartiet Verdigrunnlaget Frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten Respekt for kunnskap Offentlig finansierte velferdsløsninger Verdier må skapes før de kan deles Viktige satsingsområder Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere til innen velferdstjenester Regjeringen vil sørge for gode velferdstjenester og konkurransekraft for næringslivet

4 Politisk plattform forts. Høyre og Fremskrittspartiet Viktige prioriteringer: Bidra til en mest mulig effektiv bruk av felleskapets ressurser, inkludert økt bruk av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon Forenkle Lov om offentlige anskaffelser Profesjonalisere og effektivisere offentlige innkjøpsprosesser Synliggjøre forvaltningen av fellesskapets formuesverdier, og derved også vedlikeholdsetterslepet, å de årlige budsjettene Realisere samfunnsmessige gevinster gjennom innføring av IKT, spesielt for NAV og helseforetak Viktige prioriteringer forts.: Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddel-politikken i løpet av valgperioden Styrke ordningen for funksjonshemmede i arbeidslivet Styrke og modernisere helse- og omsorgstjenesten i kommunene Økt satsing på velferdsteknologi og innovasjon i omsorg Styrke forebyggende helsearbeid Innføre fritt rehabiliteringsvalg Etablere ny finansieringsmodell for fysioterapeuter

5 Politisk plattform forts. Høyre og Fremskrittspartiet Innføre nøytral merverdiavgift (momsfritak) i staten og helseforetakene Legge ned de regionale helseforetakene Innføre fritt behandlingsvalg Etablere tverrfaglige diagnosesentre i helseregionene Frist for oppstart av kreftdiagnostisering innen 48 timer Opprette eget selskap for bygging og drift av helsebygg Sikre bedre finansiering, og økt adgang til utprøvende behandling

6 Statsbudsjettet 2014 Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet BUDSJETT Helse- og omsorgsdepartementet BUDSJETT Arbeidsdepartementet 2,4 milliarder til økt aktivitetsvekst ved sykehusene 250 millioner til økt satsing på IKT og MTU, ut over planlagt nivå Opprettelse av syv nasjonale behandlingstjenester og seks nasjonale kompetansetjenester 5 millioner til etablering av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten (Metodevurdering) 30 millioner til arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet Bedre mulighet for arbeid og en aktiv hverdag for personer med funksjonsnedsettelse Styrking av tiltak for personer med funksjonsnedsettelse med 51 millioner Innføring av rammestyr ordning for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år Forsøksordning med funksjonsassistent gjøres permanent (BPA)

7 Ny regjering Relevant statsråder for LFH: Statssekretærer med kjennskap til LFH: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) Næringsminister Monica Mæland (H) Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) Lisbeth Normann (HOD) Paul Chaffey (Kommunal) Astrid Nøkleby Heiberg (HOD) LFH bør etablere kontakt også med politisk ledelse i øvrig relevante departementer

8 Mål og prioriteringer 1. Definisjon av velferdsteknologi, inkludert hjemmebehandling (LFH kontekst) 2. Mål med prosjektgruppen 3. Mulige aktiviteter/virkemidler

9 Hva er velferdsteknologi? Tilgang og rett til teknologi og tjenester for at alle skal kunne fungere best mulig ut fra egne forutsetninger Alternativt: Tilgang og rett til teknologi og tjenester som bidrar til at alle som ønsker det skal kunne bo lengre i sitt hjem, med utgangspunkt i brukers behov Livskvalitet Trygghet Sikkerhet Unngå ensomhet Mulighet til trygg og enkle hverdag (hele døgnet) Individuelt tilpassede løsninger 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjons- og velværeteknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie Ehelse inkludert telemedisin Trygghetspakken Informasjon om rettigheter og muligheter Brukerperspektivet (Fra pasient til bruker) Samfunnsøkonomisk nytte/gevinst Redusere sykehusinnleggelser Unngå reinnleggelser Nytteverdi for kommunene Hjelpemidler elle forbrukerprodukter Finansiering av velferdsteknologi Hvem har ansvaret? Hvem skal betale? Hvem skal drifte?

10 Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.» Velferdsteknologi avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap» Begrepet velferdsteknologi dekker det engelske begrepet «Ambient Assisted Living» (AAL), men retter seg mot alle aldersgrupper. Helsedirektoratet Fagrapport Velferdsteknologi juni 2012

11 Helse- og omsorgsdepartementet (revidert av LFH) Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. [1] Velferdsteknologi deles inn i fem hovedkategorier: 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjons- og velværeteknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie 5. E-helse, inkludert hjemmebehandling 1) Velferdsteknologi - NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg

12 Hvorfor skal LFH og bransjen være engasjert i velferdsteknologi? Bidra til at det skapes aksept og marked med etterspørsel etter velferdsteknologiske løsninger Skape engasjement for fagområdet Sette fagområdet på den offentlige agendaen Bidra til å endre holdninger hos brukere og helsepersonell

13 Mål for LFH Prosjektgruppe Velferdsteknologi Følge opp politikernes invitasjon om økt fokus på velferdsteknologi Skape arenaer for erfaringsutveksling Bygge våre erfaringer Skape egne arenaer i bransjeregi Øke kunnskapen og forståelsen for velferdsteknologi (kompetanse) KS som alliansepart, inkl. «Veikart for velferdsteknologi» Ikke flere piloter, men kommersialisering av gjennomførte Bidra til markeds- og næringsutvikling innenfor området Skape etterspørsel etter velferdsteknologiske løsninger Bidra til innovasjon i helse- og omsorgssektoren Dokumentere vår bransjes verdibidrag Vi må fokuser på leverandørenes roll: Produkt- og tjenesteutvikling Opplæring av brukere Service og vedlikehold Avklare rolle- og ansvarsdeling om tildeling, utlevering og drifting (sykehus, NAV, Helfo, kommunene) Bidra til strukturering av fagfeltet

14 Våre mål for gruppen Industrien møter uansett dagens marked, og må gjøre seg attraktive ovenfor staten og privatpersoner. Vise til hvordan samfunnet kan spare penger ved å investere i velferdsteknologi Synliggjøre for kunden hva som er nyttig innovasjon/produkt Definere velferdsteknologi Endre holdninger hos pasienter og ikke mist pleiere, inkludert kompetanseløft Definer markedet. Hvem er det som finansierer velfersteknologi? Skille mellom sykehus (spesialisthelsetjenesten), kommune, Helfo og NAV Strukturere fagfeltet, rolledeling for alle i verdikjeden (spesialisthelsetjenesten, NAV, Helfo, primærhelsetjenesten inkl. fastlegene (kommuner og KS) samt næringslivet) Prøve å påvirke at man tar steget videre fra innovasjon til investering

15 Våre målgrupper 1) Private (enkeltpersoner, inkl pårørende) 2) Det offentlige 3) Interesseorganisasjoner a) Diagnosespesifikke b) Arbeidstaker og arbeidsgiver organisasjoner NAV Kommunal- og regionaldepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Næringsdepartementet Kommunene (KS + Oslo kommune) Relevante komiteer på Stortinget

16 Mulige virkemidler/aktiviteter LFH Standpunkt Velferdsteknologi Sette inni global kontekst Ta med erfaringer fra syd-europa som har kommet nærmere den situasjonen N kommer opp i om flere år + USA, øvrige EU land, Japan, Kina Hvorfor bruker norske helsebyråkrater Skottland som eksempel Eksempler fra bransjen + dokumenter bransjens verdibidrag Leverandørenes rolle i verdikjeden (vårt bidrag) Kompetanseoverføring som del av anbud Utdanning og kompetanseoverføring Profesjonsstrid Holdningsendringer Avklare rolledeling Integrere i utdanningssystemet: Universiteter og høyskoler Brukeropplæring, i regi av leverandører

17 Hjemmebehandling og velferdsteknologi i LFH kontekst Hvordan belyse konsekvensene? Samle inn materiale om og analysere data med fokus på å se etter trendskifter innenfor: Anbudsutlysninger Tilbud (tilbys det andre produkter i dag?) Etterspørsel (etterspørres det andre produkter i dag?) Sammenligne kostnader for sykehusbehandling versus hjemmebehandling (økonomi og livskvalitet) Hva kan vi benytte denne informasjonen til? Finne gode caser Forutse trender Utvide markeder for LFHs medlemmer

Like dokumenter

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet