Namsos kommune. Saksframlegg. Namsos bydrift. Deltakelse i Trondheim Havn IKS

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Deltakelse i Trondheim Havn IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune trer inn som deltaker i det interkommunale havneselskapet Trondheim Havn IKS med gyldighet fra 1. januar 2016, med tinginnskudd som beskrevet nedenfor: Betongkaia «Tenneskaia» Tiendeholmen kai 1971 Sandkaia 1974 Trekai Lokalrutekai 1982/2007 Spillum dypvannskai 2000 Ekspedisjonskaia 1943 Jernbanekaia 1934 Hurtigbåtkaia Lagerbygg/kontor 1969 Mellager, garasjer Lagerbygg 1973 Birkelandslageret Nytt lager ved Nexans 1994 «Grønnlageret» Havnelager 1947 (havnekontor/lager) Grunneiendom 65/1187(P-areal utenfor havnekontoret og p-areal og fortau langs Veftsgata) Grunneiendom 65/355(Areal mellom havnekontoret og NTS-bygget) Grunneiendom 65/354(Areal mellom havnekontoret og NTS-bygget) Grunneiendom 65/901(Verftsgata 38/havnekontor) Grunneiendom 65/706(Verftsgata 40 (Fester er Jaras as Namsos)) Grunneiendom 65/694(Sandkaia) Grunneiendom 65/1357(Verftsgata 42) Grunneiendom 65/1545(Jernbanekaia) Grunneiendom 65/1493(Areal mellom Jernbanekaia og Klingaveien) Grunneiendom 65/1592(Greifflageret) Grunneiendom 65/1591(Greifflageret) Grunneiendom 65/1488(mellom Greifflageret og Klingaveien)

2 Grunneiendom 65/1381(sjøareal utenfor Nexans) Grunneiendom 65/1374(primært sjøareal ned mot KIS-kaia) Grunneiendom 65/1151(området KIS-kaia) Grunneiendom 65/1373 Pinavegen 26(KIS-kaia) Grunneiendom 65/1410 Pinavegen 28("Birkelandlageret" på KIS-kaia) Grunneiendom 65/1496 Pinavegen 22 Fester er Bygg Con eiendom as Namsos. Grunneiendom 20/153 Spillum havneområde, regulert til havneformål. I tillegg overføres havnens løsøre. Ref. vedlegg no Namsos kommune godkjenner framlagt forslag til oppdatert selskapsavtale og instruks for valgkomiteen for Trondheim Havn IKS. Namsos kommune er kjent med underliggende eieravtale fra selskapssammenslutningen fra Kommunestyret delegerer myndighet, som etter havne- og farvannsloven tilligger kommunen til Trondheim Havn IKS, jfr. Lov om havner og farvann av Namsos kommune oppnevner 1 representant og minst 1 vararepresentant til selskapets representantskap. 5. Namsos kommune legger til grunn at ansatt i Namsos Havn virksomhetsoverføres til ny arbeidsgiver Trondheim Havn IKS Hjemmel for vedtaket er:

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Protokoll møte pr. 9. februar 2015 Ståle Ruud X Rapport mulig sammenslåing N Protokoll etter møte med Kjell Morten Hågensen m.fl. Fagforbundet S Deltakelse i Trondheim Havn IKS X Strategisk plan Namsos havn I Deltakelse i Trondheim Havn IKS Trondheimhavn - Sødahl Knut U Søknad om tiltredelse som ny Trondheim Havn IKS deltaker i Trondheim Havn IKS N Oversiktskart over eiendommer i May-Britt Smevik Namsos I Deltakelse i Trondheim Havn IKS Trondheim Havn IKS U Deltakelse i Trondheim Havn IKS Trondheim Havn IKS Vedlegg: 1 Protokoll etter møte med Fagforbundet Kartoversikt eiendomsgrenser 3 Deltakelse i Trondheim Havn IKS 4 Kalkulasjon nåverdi - driftsregnskapet Selskapsavtale 6 Instruks for valgkomiteen i TH 7 Eieravtale 8 Oversikt over anleggsaktiva som overføres Trondheim Havn Saksopplysninger Bakgrunn Namsos kommunestyre vedtok å opprette et eget havnestyre fra I samme vedtaket besluttet kommunestyre å be havnestyret om å legge fram en strategisk plan for drift og utvikling av Namsos havn i løpet av Ny strategisk plan var oppe til behandling i kommunestyre pr Basert på anbefalingene i strategisk plan ble følgende vedtatt: 1. Namsos kommune søker om medeierskap i Trondheim Havn IKS som er et interkommunalt selskap opprettet iht. lov om interkommunale selskaper av nr Framforhandlet avtale godkjennes av kommunestyret. 3. Daglig drift av havna og eventuell havneterminal foreslås ivaretatt av aktuelle lokale/regionale selskap for å sikre havnas utvikling under paraplyen Trondheim Havn IKS. 4. Andre kommuner i Midtre og Indre Namdal som skulle se fordel av deltakelse i Trondheim Havn IKS, kan på selvstendig grunnlag søke om samme. Det er ikke krav til eierskap i et havneanlegg for å bli med i Trondheim Havn IKS. 5. Namsos kommunestyre oppnevner følgende utvalg som skal arbeide videre med arbeidet omkring søknad om medeierskap: Randi Dille, leder Namsos havnestyre Morten Stene, ordfører Viggo Rasmussen, Namsos Industriforening

4 Eva Flått, Namsos Næringsforening Håvard Vannebo, sekretær for arbeidsgruppen/midtre Namdal Samkommune Arbeidsutvalget har utarbeidet en rapport om mulig sammenslåing av Namsos havn og Trondheim Havn IKS som ble avsluttet pr Arbeidsutvalget vedtok i møte pr å anbefale at Namsos havn viderefører arbeidet med å søke som deltaker i Trondheim Havn IKS. Trondheim Havn IKS har hatt tilsvarende arbeidsgruppe som har arbeidet med en mulig deltakelse fra Namsos i IKS et: Otto Frøseth, styreleder i Trondheim Havn IKS Merethe Storødegård, nestleder styret Wollert Krohn-Hansen, havnedirektør Søknad Namsos kommune v/bydrift sendte en formell søknad om tiltredelse som ny deltaker i Trondheim Havn IKS den Søknaden ble behandlet av styret i Trondheim Havn IKS den med anbefaling overfor representantskapet å godkjenne Namsos kommune som ny deltaker. Det er lagt til grunn at økonomiske disposisjoner i anlegg og infrastruktur i Namsos forutsettes å skje innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Representantskapet behandlet søknaden i møte pr og fattet vedtak om å godkjenne Namsos kommune som ny deltaker med en deltakerandel på 1,96% og at saken blir sendt til selskapets eierkommuner til behandling når vedtak om deltakelse er fattet i Namsos kommunestyre. Trondheim Havn IKS(TH) TH har som formål å: 1. Samordne og utvikle en effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet som skaper forutsetninger for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport i Midt-Norge. 2. Sørge for sikkerhet og fremkommelighet i selskapets havner og deltagerkommunenes sjøområder. 3. Ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter lov om havner- og farvann påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter samme lov med tilhørende forskrifter gjelder innenfor kommunenes sjøområder. Målsettingen for TH's virksomhet er at de samlede havneressurser til enhver tid skal utgjøre et konkurransedyktig havnetilbud for brukerne. For at havnene skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal TH kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for havneselskapet og det næringsliv havnene skal betjene. Muligheter for Namsos havn Deltakelse i Trondheim Havn IKS vil kunne være et viktig verktøy for utvikling av Namsos som regionby og et framtidig logistikknutepunkt.

5 Ett havneselskap, eid av de fleste kommunene, og som arbeider for å fremme sjøtransporten samtidig som det har fokus på samferdsel, transport og logistikk, er en interessant samarbeidspartner for både fylkeskommuner, kommuner, transportører og andre. Et regionalt havneselskap kan bidra med kompetanse og utredningskraft innen områder som infrastruktur for samferdsel, transport og logistikk, og på den måten gjøre det lettere for politikere å ta stilling til slike spørsmål. Ett regionalt havneselskap kan effektivisere havnedriften og konsentrere godset gjennom få knutepunkter for container, ro-ro og stykkgods, noe som gjør det mulig å tenke helhetlig og strategisk for å få en effektiv havnedrift og overført mer gods fra vei til sjø. Samtidig kan det legges til rette for industrigods og industrikaier der det er naturlig. På den måten vil et stort regionalt selskap gjøre det mulig å skape en tydelig trøndersk stemme innen sjøtransport, noe som øker muligheten for gjennomslag både regionalt og nasjonalt. Utviklingsmuligheter. Et regionalt havneselskap vil i seg selv ha store utviklingsmuligheter på de steder selskapets tyngdepunkt ligger. Det vil hele tiden være behov for utviklingsprosjekter, enten sammen med våre kunder og brukere eller for å bygge god infrastruktur. For å være i stand til en slik utvikling må regionens finansielle evne på havnesiden samordnes. Komplett havnetilbud, med tilhørende infrastruktur. Det forutsettes at sjøtransport kan bli en vinner i transportmarkedet i tiden fremover. Både fordi godset naturlig bør gå direkte fra kontinenthavner istedenfor i transitt via Østlandet, men også fordi godsstrømmer etter hvert vil både doble og tredoble seg. For at felles havneselskap skal kunne sikre sin posisjon i fremtiden er man avhengig av et sterkt fokus på effektiv havnedrift, veisystemer og økt samarbeid med rederier, speditører, samlastere og andre. Bedre miljøregnskap. Miljø vil få stadig større fokus i tiden fremover, og miljøkravene vil bli strengere. Vi ønsker å være i forkant i dette arbeidet. Et felles selskap med en økt grad av helhetlig regional tankegang vil kunne bidra til at det opprettes en struktur i Trøndelag som i større grad er miljømessig effektiv. Brukermøter. Prosjektet avdekket at brukerne er positive til at det arbeides med en sammenslåing av Namsos havnevesen og Trondheim Havn. De var imidlertid klare på at et sammenslått selskap må føre til transport- og logistikkmessige fordeler for bedriftene som er etablert i Namsos og nærområdet. Samarbeid Trd. Havn og Namsos kommune byutvikling havneområdet Trondheim Havn IKS har lang erfaring med byutvikling og de har samarbeidet med Trondheim kommune om utvikling av områdene rundt havna i Trondheim, både til boliger og næringsformål. Kompetansen som de innehar kan med fordel benyttes i tilsvarende prosesser i Namsos ifbm. regulering og utvikling i sjøfronten. Verdivurdering av innskudd og beregning av eierandel Når en ny kommune trer inn i selskapet, overføres havnekapitalen som innskudd i selskapet (selskapsavtalen pkt. 1-4 og 9). Havnekapitalens materielle eiendeler er forskjellig fra kontanter som overføres som tinginnskudd. Verdsettelse av innskuddet baseres på samme metode som anvendt ved selskapssammenslutningen pr (mellom TH og de andre havnene i Indre Trondheimsfjord).

6 Verdiberegningen av tinginnskudd baseres på kontantstrømmetoden, der årlig nto. kontantstrøm inntekter/utgifter neddiskonteres til nåverdi og summeres over en lengre periode (i beregningene er anvendt 100 år). For å gjøre beregningen av deltakerandelen så korrekt som mulig, anvendes samme diskonteringsrente som ved selskapssammenslutningen Verdiberegningen av innskudd fra Namsos kommune er beregnet til kr ,-. Det tilsvarer en eierandel på 1,96% i IKS et. Til grunn for beregning av kontantstrømmen pr. år er anvendt regnskapstall fra kommunen for 2014, der poster som ikke genererer kontantstrøm ved tiltredelse i Trondheim Havn IKS er trukket ut (avskrivninger og kalkulatoriske rentekostnader). Oppgradering Kiskaia for tømmertransport forutsettes overført til IKS et, der merinntektene (kontantstrøm inn) blir vurdert tilstrekkelig til å betjene finansieringskostnader (kontantstrøm ut) for oppgraderingen og derved er forutsatt ikke å svekke nto. kontantstrøm 2014 som er lagt til grunn i beregningene. Deltakernes innskuddsplikt Deltakerandelen fastsettes ut fra innskuddets verdi sett i forhold til selskapets totale verdi. Med kun tre år etter verdimåling av innskuddene ved selskapssammenslutningen , legges disse til grunn sammen med verdimålingen av inntredende kommunes innskudd som selskapets totalverdi i denne sammenhengen. Ved etablering og senere inntreden i TH overfører deltakerkommunene eiendomsretten til havnekapitalen til TH. Til havnekapitalen hører: a) formuesmassen som hører til havnekassen b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift, c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c. Ved inntreden legges til grunn verdiansettelse for den havnekapital hver deltagerkommune skyter inn i selskapet. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen, og er en del av denne avtalen. TH overtar alle ressurser og forpliktelser som den enkelte deltagerkommunes havnekapital har ved etablering/inntreden i selskapet. Selskapsavtalen Foreliggende selskapsavtale til Trondheim Havn IKS ble etter siste endring vedtatt i representantskapet 18. juni Selskapsavtalen er det sentrale styringsdokumentet i selskapet og regulerer både inn- og uttreden i selskapet, rettigheter og plikter som ligger på deltakerne. Namsos kommune får en eierandel på 1,96% i IKS et. Pkt. 1-6 i selskapsavtalen viser hvilken eierandel de øvrige kommunene har i IKS et. Namsos kommune vil få 1 representant i Representantskapet på lik linje med de øvrige deltakerne i IKS et, unntatt Trondheim kommune som har 8 medlemmer. De kommunale representantene oppnevnes av de respektive kommunestyrer, mens fylkeskommunenes representanter oppnevnes av fylkestingene. Brukerrepresentantene oppnevnes etter forslag fra de regionale/lokale næringsorganisasjonene, med 3 fra det gamle ITH-området og 4 fra det gamle TIH-området. TH vil vie sine brukere og kunder stor oppmerksomhet, for å sikre engasjement, involvering og utvikling, og anser en slik kontakt som avgjørende for selskapets utvikling.

7 TH skal medvirke til etablering av egnede fora for dialog og samhandling. Hyppighet, form og innhold drøftes og videreutvikles sammen med brukere og kunder. Vurdering Det ligger gode utviklingsmuligheter rundt kaiområdene. Namsos vil være et naturlig logistikkutepunkt i Midtre Namdal og vil være et sentralt område hvis varestrømmen inn og ut fra Namdalen øker. Sentrale myndigheter og føringene i nasjonal transportplan vektlegger arbeidet for å få mere gods over på sjø. I tillegg vil prioriteringene av miljøgevinsten stå sentralt. Et godt samarbeid med transportutøvere, vareeiere og leietakere vil tilføre området et stort nettverk og kompetanse når Trondheim Havn IKS blir samarbeidspartner. Inntreden i selskapet Både inn- og uttreden i selskapet er regulert i selskapsavtalen. Inntreden regulerer hvordan verdsetting av eierandelen skal beregnes og tilsvarende ved uttreden. Namsos kommune står fritt mht. å tre ut av selskapet igjen hvis ikke resultatene står til forventningene ved inntreden. Dette reguleres i pkt. 8 og pkt. 9 i selskapsavtalen og er gjengitt nedenfor: Ved inntreden av nye deltakere i selskapet, skal prinsippene i denne selskapsavtale legges til grunn. Nye kommuner trer inn i selskapet gjennom vedtakelse av selskapsavtalen og overføring av havnekapitalen som innskudd i selskapet, jfr. selskapsavtalens pkt Eierandelen til inntredende kommune fastsettes ut fra verdien av kommunens innskudd i forhold til selskapets totale verdi, samt eventuelle forhandlinger mellom partene. Verdsettelsen av innskuddet og selskapets totale verdi skal baseres på samme metode og prinsipper som ble lagt til grunn ved etableringen av det sammenslåtte selskapet pr Kompetansen til å innlemme nye deltakere ligger hos representantskapet og krever tilslutning fra samtlige deltakere, jfr. selskapsavtalens pkt. 8. Uttreden av selskapet Uttreden av selskapet skjer ved skriftlig oppsigelse av selskapsavtalen. Oppsigelse av avtalen kan ikke finne sted før det har gått 5 år fra kommunens inntreden i selskapet. Etter utløpet, kan avtalen sies opp med 1 års skriftlig varsel. Ved uttreden skal uttredende kommune ha ut sin nettoandel av selskapets verdi, utløsningsbeløpet, dog slik at utløsningsbeløpet begrenses oppad til verdien av det innskudd kommunen ydet ved sin inntreden i selskapet, justert for endring i konsumprisindeksen. Kommunen har rett og plikt til følgende naturaluttak: 1. De havneanlegg, jfr. havne- og farvannslovens 4, kommunen brakte inn i selskapet. 2. Annen fast eiendom kommune brakte inn i selskapet. Den uttredende kommunen overtar samtlige rettigheter og forpliktelser knyttet til de eiendeler som tas ut. Dersom verdien av naturaluttaket overstiger utløsningsbeløpet, skal den uttredende kommunen yte kontantoppgjør svarende til differansen, til selskapet. Tilsvarende, skal selskapet yte kontantoppgjør svarende til differansen, dersom verdien av naturaluttaket er lavere enn utløsningsbeløpet.

8 Verdien av naturaluttaket og av selskapets verdi skal baseres på samme metode og prinsipper som ble lagt til grunn ved etableringen av det sammenslåtte havneselskapet pr Virksomhetsoverdragelse Med bakgrunn i at Namsos kommune ønsker å tre inn i det interkommunale selskapet Trondheim Havn IKS, har det vært avholdt møte med Fagforbundet som er den ansattes arbeidstakerorganisasjon. Det vises til AML 16 som regulerer virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter er drøftet med Fagforbundet. Protokoll fra dette møtet ligger ved som vedlegg til saken. Dette for å ivareta den ansattes rettigheter. Økonomiske vurderinger Restgjeld-betjening Ved overføring av kaier, bygg og areal til Trondheim havn IKS, må Namsos kommune fortsatt betjene restgjelden knyttet til eiendommene. Utgiftene til renter og avdrag for denne gjelden er allerede innarbeidet i finansutgiftene for kommunen. Siden låneporteføljen til Namsos kommune ikke er knyttet til hvert enkelt bygg eller eiendom, fremgår det ikke direkte hvilken restgjeld som tilhører de eiendommene som er tenkt overført til IKS et. Eiendommene har en balanseført restverdi på ca. 23,7 mill. kr., og det ble i regnskap 2014 bokført kr ,- i finanskostnader. Av dette var kr ,- avskrivninger og kr ,- kalkulatoriske rentekostnader. Ved overdragelse av kaier og bygninger til IKS et vil anleggene nedskrives til null i verdi i regnskapet, og erstattes med eierandel i IKS et. Dette betyr at Namsos bydrift ikke lenger belastes med kalkulatoriske avskrivninger og renter til finansområdet. Avskrivningene tilknyttet eiendommene erstattes med eierandel i IKS et, og denne eierandelen skal ikke avskrives i regnskapet fremover. Kostnaden for Namsos kommune blir dermed differansen mellom kalkulatoriske renter som utgjorde kr ,- i 2014, og netto kostnad til Namsos havnevesen som i 2014 var på kr ,-. Dette betyr at inntektene hos havnevesenet har vært med på å finansiere rentekostnadene, og merkostnaden ved overdragelse til IKS et blir dermed på ca. kr ,- pr. år for Namsos kommune. Dokumentavgift Trondheim Havn medgir at det er en del usikkerhet knyttet til om kommunene må betale dokumentavgift, eventuelt andre offentlige kostnader ifbm. overdragelsen av anleggsaktiva/ ting sinnskudd til Trondheim Havn. De har ikke gjennomført den formelle overdragelsen ennå for havneselskapene fra indre Trondheimsfjord. De planlegger å ta alle selskapene samlet, inkl. Frøya og Namsos sine bygg/eiendommer. Verdien på anleggsaktiva vil sannsynligvis ligger mellom kr 17.4 mill. (beregnet verdi tingsinnskudd etter nåverdiprinsippet) og kr 23.0 mill. (bokført verdi). Legger man til grunn en dokumentavgift på 2,50% vil den bli mellom kr 435 og kr 575. I og med at det ikke er avklart om transaksjonen utløser dokumentavgift må kommunen ta stilling til hvordan dette skal finansieres på et senere tidspunkt når avklaring foreligger. Finansiering tømmerkai Namsos kommune har under prosjektering og planlegger utbygging av tømmerkai med tilhørende tømmerterminal på KIS-kaia. Prosjektet må være ferdigstilt innen Av en samlet investering på kr eks. mva. foreligger følgende finansiering: Tilskudd fra Statens Landbruksforvaltning kr ,- Tilskudd fra NTFK kr ,- Bruk av lån/egenfinansiering kr ,- Sum finansiering kr ,-

9 I og med at prosjektet vil være under ferdigstillelse i samme periode som Namsos kommune blir deltaker i Trondheim Havn IKS innledes forhandlinger med IKS et om overføring av finansieringsforpliktelsene. Det vil være IKS et som vil kunne dra nytte av utvidelsen av kaiarealene og oppnå økt framtidig inntjening. Det vil være naturlig at de også tar ansvar for egenfinansieringen iht. plan ovenfor. Dom i tvist kaiareal på Spillum kai Som kjent saksøkte SIVA Namsos Eiendom AS Namsos kommune med krav om vederlag for grunnavståelse på Spillum. Det gjelder området ved den kommunale kaia og vegen fram dit. SIVA Namsos Eiendom fikk medhold i tingretten og kommunen ble dømt til å betale både grunnavståelsen og saksomkostningene. I dommen er kaiområdet oppgitt med et areal på ca m2 og det legges til grunn en pris på kr 350,- pr. m 2. Samlet kr ,-. Namsos kommune anket dommen og saken var oppe til behandling i Frostating Lagmannsrett den 12. og 13. mai Saken ble forkynt den 6. juli 2015 og Namsos kommune fikk fullt medhold. Dvs. at Namsos kommune er eier av grunnen til kaianlegget som ligger utenfor målebrevgrensen for gnr. 20, bnr Namsos kommune frifinnes for kravet om vederlag for grunn til kaianlegget. Namsos kommune frifinnes for kravet om vederlag til veganlegget gjennom industriområdet og fram til kaiområdet. Kommunen fikk fullt medhold med unntak av det rektangelet av kaiområdet som ligger innenfor målebrevet hvor SIVA Namsos eiendom AS (SNE) ble tilkjent eiendomsretten. Dette arealet har kommunen tidligere sagt seg villig til å betale leie for. Arealet er på ca. 9 dekar. Hvis vi legger til grunn samme m 2 -pris som ble benyttet ved frikjøp av areal rundt pumpestasjonen på Spillum, kr 350,- pr. m 2, gir det en kjøpspris på ca. kr Fremtidig bruk av denne delen av arealet vil kreve en avtale med SNE om leie eller kjøp. Trondheim Havn IKS forutsetter at Namsos kommune tar ansvar for alle sakskostnader rundt ankesaken. Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler at Namsos kommune trer inn som deltaker i Trondheim Havn IKS fra 1. januar Konklusjon som innstillingen. Miljømessig vurdering Ingen kjente negative konsekvenser for ytre miljø.