Byrådssak 266/13. Bosetting av flyktninger ESARK

Transkript

1 Byrådssak 266/13 Bosetting av flyktninger SOSE ESARK Hva saken gjelder: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Bergen kommune om å bosette 350 flyktninger hvert år i perioden i , derav 25 enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. Ved en bosetting på dette nivået forventes det et årlig antall familiegjenforente på minst 100 personer. Samtidig skal bystyret ta stilling til om Bergen skal øke vedtaket om bosetting av flyktninger. Bystyret vedtok at «Bergen kommune vil bosette 265 flyktninger i 2013, inkludert 25 enslige mindreårige. Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg.» I tillegg ble det vedtatt at: «Bystyret ber Byrådet levere en statusrapport om bosettingen av flyktninger for første halvår Dersom tilgangen til boliger gir grunnlag for det skal byrådet fremme en ny sak om å øke vedtak om bosetting av flyktninger i tråd med statens anmodning.» I denne saken tas det stilling til anmodningene fra IMDi og til bystyrets vedtak om vurdering av bosettingen skal økes jamfør tilgangen på boliger første halvår. Bergen kommunen har de siste to årene klart å øke bosettingen betydelig. I 2012 bosatte Bergen 267 flyktninger og i de første syv månedene i år har Bergen bosatt 191 flyktninger. De gode resultatene er blitt lagt merke til både av statlige myndigheter og andre kommuner. En holdningsundersøkelse gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Bergen kommune i april 2013 gjorde også funn som tydelig viser at bosetting av flyktninger i Bergen har støtte i befolkningen. 72% av de spurte mente Bergen burde ta imot flere eller like mange som i Også svarene på andre spørsmål gir et klart flertall av respondentene uttrykk for et positivt syn på innvandring og integrering i Bergen. Disse funnene synes byrådet er positive. Særlig siden undersøkelsen er tatt opp i en periode med rekordhøy innvandring til Bergen. Byrådet mener at alle kommuner som har anledning til det bør gjøre en innsats for å bosette flyktninger. I følge tall fra IMDi sitter det i dag ca flyktninger i norske mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Det er en viktig humanitær oppgave å gi mennesker på flukt beskyttelse og muligheten til å starte livet sitt igjen. Det er en dårlig løsning at personer som har fått innvilget beskyttelse i Norge blir sittende i mottak i måneder og år før de får denne muligheten. Derfor vil byrådet at Bergen skal strekke seg langt for at mange flyktninger skal få sjansen til å bosette seg i Bergen selv om dette vil være krevende for de kommunale tjenestene å gjennomføre. Det er positivt at kommunen denne gangen er anmodet om å bosette over en tre-års periode. Dette gir en større forutsigbarhet i bosettingsarbeidet i kommunen. Forespørselen fra staten utgjør samtidig en utfordring for tjenestene i Bergen kommune. Den økte bosettingen vil få konsekvenser for store deler av kommunens tjenesteapparat som boligetaten, grunnskoler, barnehage, barnevern, helsestasjoner, bibliotek osv. Bergen kommune har ikke muligheter til å bosette 350 flyktninger utelukkende ved å bruke den kommunale boligmassen. Det er køer for å få tildelt kommunal bolig i Bergen og selv om Bergen kommune har en vekst i den kommunale boligmassen vil ikke dette være tilstrekkelig til å møte etterspørselen et slikt bosettings nivå vil medføre. Rundt 25 % av de ledigmeldte kommunale boligene blir stilt til disposisjon for bosetting av flyktninger. Det er ikke mulig å øke denne andelen uten at dette vil gå utover ventetiden for andre som har behov for en kommunal bolig. Dette vil ikke byrådet gå inn for. 1

2 Dersom Bergen kommune skal klare å bosette i tråd med anmodningen fra IMDi må en stor andel av flyktningene selv finne seg bolig i det private leiemarkedet. De siste årene har Bergen kommune lagt til rette for at flyktninger som kan finne bolig på egenhånd får bosetting i kommunen. Dette er en strategi som Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene. Et strammere utleiemarked i Bergen vil kunne være en begrensing på bosettingen. Det gir imidlertid grunn til optimisme at mange flyktninger i løpet av de siste årene hvor det har vært et stramt boligmarked i Bergen har klart å skaffe seg bolig på denne måten. Det er store utfordringer knyttet til å ta i mot og gi et programtilbud i tråd med introduksjonsloven til det store antallet programdeltakere som utgjør introduksjonsprogrammet i Bergen. 15. august var det 504 aktive programdeltakere i Bergen. Dersom antallet programdeltakere øker ytterligere vil kommunen måtte bruke mer ressurser på gjennomføring av program dersom det skal gis et godt faglig tilbud i tråd med rettighetene deltakerne har jf introduksjonsloven. Prosessen med inntak og bosetting er arbeidskrevende og økt volum i bosettingen vil kreve økte ressurser til å gjennomføre også denne oppgaven. Bystyret vedtok i 2012 å tildele 8 millioner kroner til Introduksjonssenteret for 2013 til å kjøpe inn kurstilbud eksternt. Introduksjonssenteret fikk mange gode anbud på utlysningene av kurstilbud og nesten alle programdeltakerne høsten 2013 får et godt individuelt tilpasset program på heltid. Det vil være helt vesentlig å opprettholde og styrke denne satsingen når deltakerantallet forventes å øke. Norskopplæringen ved Nygård skole har ikke lokaler som er store nok til å håndtere den store elevmassen. Skolen har løst problemet med å operere med tre økter fra tidlig morgen til kveldstid. I morgenøkten, som er den mest aktuelle for introduksjonsprogramdeltakere, er kapasiteten helt sprengt. Dersom Nygård skole på kort sikt skal øke antallet deltakere vil det være nødvendig å leie flere undervisningslokaler i tillegg til lokalene de disponerer i Lars Hillesgt. Det er tilgang til godt kvalifiserte lærere i Bergen som kan være kursholdere for den økende deltakermengden. Byrådet vil jobbe for at Nygaard skole på sikt får undervisningslokaler tilpasset størrelsen på elevmassen. Enslige mindreårige Bergen kommune har i en årrekke bosatt enslige mindreårige flyktninger. Dette bosettingsarbeidet er organisert under Bergenhus barnevernstjeneste og det er i dag ca. 100 barn og ungdommer er brukere i denne tjenesten. Bergen kommune er anmodet om å bosette 25 enslige mindreårige flyktninger i perioden Dette innebærer at det vil være et stabilt antall i målgruppen i årene fremover som kan håndteres av den dimensjoneringen tjenesten har i dag. Samlet vurdering Byrådet vil ut fra en samlet vurdering, der det er tatt hensyn til innspill fra de berørte kommunale tjenestene, anbefale at Bergen øker bosettingsvedtaket for 2013 fra 265 til 300 flyktninger. Byrådet anbefaler videre at Bergen bosetter inntil 350 flyktninger hvert år i perioden under forutsetning av at kommunen ikke bruker en høyere andel av de kommunale boligene til bosetting av flyktninger enn den gjør i dag. 25 av disse plassene vil være forbeholdt enslige mindreårige. I tillegg forventes det å komme om lag 100 familiegjenforente hvert år i perioden. Økt bosetting og flere familiegjenforente vil øke utgiftene for kommunen til blant annet integreringsstønad og utvidelse av kurstilbud. Merutgiftene ved bosettingen forutsettes dekket inn ved statlige integreringstilskudd. Stabilt høy bosetting i perioden vil gi merinntekter for kommunen gjennom økt integreringstilskudd. Byrådet vil rapportere status i bosettingsarbeidet til bystyret hvert år i bosettingsperioden. Selv om Bergen er anmodet om bosetting over en tre-årsperiode kan det i vedtaksperioden oppstå endringer i 2

3 bosettingsbehovet i den ene eller andre retningen. Endringer vil eventuelt bli tatt opp i de årlige rapportene. Her vil det også bli spilt inn eventuelle budsjettmessige justeringer. Det har i utarbeidelsen av saken vært avholdt møter med og utarbeidet uttalelser fra berørte byrådsavdelinger. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 1.3 b: Bystyret skal fastsette kommunens overordnete mål og retningslinjer. Innenfor de områder bystyret skal utvikle langsiktige strategier for, har bystyret ansvar for årlig å fastsette mål og retningslinjer. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, overordnete arealplaner, utbyggingsprogrammer, øvrige rammeplaner og fagplaner og planer for utvikling og tilpasning av den kommunale organisasjonen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune vil bosette 350 flyktninger hvert år i perioden av disse plassene er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg. Det endelige bosettingstallet vil avhenge av tilgangen til boliger i det private leiemarkedet. 2. Bergen kommune øker bosettingsvedtaket for 2013 fra 265 til 300 flyktninger i Byrådet skal hvert år i bosettingsperioden levere en rapport om status i bosettingsarbeidet. Her vil det også bli spilt inn eventuelle budsjettmessige justeringer for de berørte tjenestene. 4. Det legges til grunn at byrådet foreslår nødvendige budsjettmessige tilpasninger i forbindelse med: a. Tertialrapport b. Tilleggsinnstilling til Budsjett 2014/Økonomiplan » Dato: 02. oktober 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Liv Røssland fung. byrådsleder Dag Inge Ulstein byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: Anmodningsbrev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3

4 Saksutredning: Byrådet har årlig lagt frem sak om bosetting av flyktninger til bystyret. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Bergen kommune om å bosette 350 flyktninger hvert år i perioden av disse plassene er bedt disponert for enslige mindreårige. Dette er 85 flere flyktninger enn det er fattet vedtak om for Samtidig skal bystyret ta stilling til om Bergen skal øke vedtaket om bosetting av flyktninger. Bystyret vedtok at «Bergen kommune vil bosette 265 flyktninger i 2013, inkludert 25 enslige mindreårige. Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg.» I tillegg ble det vedtatt at: «Bystyret ber Byrådet levere en statusrapport om bosettingen av flyktninger for første halvår Dersom tilgangen til boliger gir grunnlag for det skal byrådet fremme en ny sak om å øke vedtak om bosetting av flyktninger i tråd med statens anmodning.» I denne saken tas det stilling til anmodningene fra IMDi og til bystyrets vedtak om vurdering av bosettingen skal økes jamfør tilgangen på boliger første halvår. Bosetting i 2012 og så langt i 2013 Resultatet i 2012 var at det ble bosatt 270 personer i samarbeid med IMDi. Sammae året kom det 107 familiegjenforente. Totalt kom det altså 377 personer i målgruppen til Introduksjonssenteret for flyktninger. Dette innebar en økning på 110 fra 2011 og det ble bosatt 5 flere enn det stipulerte antallet i bosettingsvedtaket for året. Hovedårsaken til det gode bosettingsresultatet var at mange flyktninger klarte å skaffe seg bolig i det private leiemarkedet. Tilgangen på kommunale boliger var på nivå med året før. Tabell 1 Bosetting av flyktninger (31.07) Flyktninger Familiegjenforente Totalt Etter første halvår 2013 ligger Bergen godt an til å oppfylle vedtaket om bosetting. Det var pr bosatt 191 personer i Bergen i samarbeid med IMDi. De fleste kom fra Somalia og Eritrea men totalt bosatte Bergen flyktninger fra 16 forskjellige land. Et klart flertall av de som har fått vedtak om bosetting i Bergen i år har funnet seg bolig i det private leiemarkedet. Andelen som har funnet bolig i det private leiemarkedet har økt fra 2012 til første del av Dette har også vært en høyere andel av enslige. Tilgangen på kommunale boliger til målgruppen de første 7 månedene har vært omtrent lik i 2013 som i fjor. Personer som går ut av tiltakene for enslige mindreårige får også tildelt kommunal bolig. Tabell 2 Fordeling boliger av bosatte flyktninger (pr ) Kommunal bolig Godkjente private kontrakter I arbeidet med saken har de ulike berørte byrådsavdelingene blitt invitert med for å vurdere økonomiske, administrative og tjenestemessige konsekvenser av økt bosetting. De ulike berørte tjenesteområdene har levert følgende vurdering av mulighetene for bosetting i perioden : Byrådsavdeling for barnehage og skole Norskopplæring for voksne Norskopplæring utgjør en vesentlig del av programtilbudet i Introduksjonsprogrammet. Nygård skole har ansvar for å gi dette tilbudet i Bergen kommune. I tillegg til introduksjonsprogramdeltakerne har skolen 4

5 ansvar for å tilby norskopplæring til den stadig voksende innvandrerbefolkningen i Bergen. Alle utlendinger som har en oppholdstillatelse som danner grunnlag for varig opphold i Norge har rett og plikt norskopplæring. Totalt var 3728 voksne elever innom skolen i en eller annen form for opplæring i Ventetiden fra det fremmes krav om norskopplæring til opplæringen er i gang skal være på maks 3 måneder. Det er en krevende oppgave for Nygård skole i dag med å kunne gi et tilbud innen fristen på grunn av for liten romkapasitet. Norskopplæringen ved Nygård skole har ikke lokaler som er store nok for å håndtere den økende elevmassen. Skolen har løst problemer med å operere med tre økter fra tidlig morgen til kveldstid. I morgenøkten, som er den mest aktuelle for introduksjonsprogramdeltakere, er kapasiteten helt utnyttet. Det finnes lite handlingsrom for Nygaard skole for å øke elevmassen med dagens lokaler. Dersom Nygård skole på kort sikt skal øke antallet deltakere vil det være nødvendig å leie flere undervisningslokaler. Byrådsavdeling for barnehage og skole mener at det vil være mulig å ta i mot flere elever som går i introduksjonsprogrammet. Det er tilgang på kvalifiserte lærere i Bergen som kan gjennomføre undervisningen. Norskopplæring for personer som omfattes av rett og plikt til norskopplæring finansieres av norsktilskuddet som er en pr. capita-tilskuddordning som utbetales over tre år. Det forutsettes at økte utgifter knyttet til økt deltakerantall dekkes inn av økningen i pr. capitatilskuddet. Det jobbes med å finne lokaler for Nygård skole som er tilpasset størrelsen på elevmassen. Barnehage Alle barn over ett år har rett til en barnehageplass. Det er en utfordring når nye barn kommer midt i barnehageåret, dvs utenom hovedopptaket som tildeler barnehageplasser fra august måned. Det vil være ekstra store utfordringer om det kommer mange nye barn til Bergen ut over det nivået bosettingen har ligget på de siste årene, og da særlig til bydelene Bergenhus, Årstad og Laksevåg der dekningen per i dag er dårligst. Dette betyr likevel ikke at barna ikke vil kunne få en barnehageplass. Prognosen for 1-5-åringer viser stort sett sammenfall med prognosen fra 2010 frem til 2015, hvor det fra 2016 skjer en forholdsvis stor økning frem til Den største veksten i barnetallet vil i følge prognosen komme i Årstad og fana byområder. Grunnskolen Innføringsklassene ved Nygård skole kan ta imot flere barn fra trinn, selv om det blir en større økning enn forventet. De er vant til at det gjennom året kommer nye barn. Det vil imidlertid alltid være et spørsmål om hvor mange. Nygård skole er under avvikling som mottaksskole/innføringssenter for barn i grunnskolen for nyankomne innvandrere. I løpet av 2-3 år skal det etableres innføringsklasser på grunnskoler i bydelene. Det vil sannsynligvis bli nok kapasitet på sikt til å ta imot flere minoritetsspråklige barn i denne ordningen. Prognosen for 2013 for barneskolen viser endring fra 2010-prognosen frem mot 2024 ved at det forventes en økning på ca. 720 elever. For U-trinnet ser 2010-prognosen ut til å slå inn. Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergenhus barnevernstjeneste: Barneverntjenestens arbeid med enslige mindreårige er en omfattende virksomhet. Pr i dag har Bergenhus barnevernstjeneste 100 enslige i sin portefølje, alle med individuelt tilpassede barneverntiltak. Kommunen har opparbeidet et bredt spekter av omsorgstiltak, i tillegg til at man får bistand til institusjonsplasser gjennom BUF-etat Vest for enkelte av ungdommene med størst behov fro oppfølging. 5

6 Barneverntjenesten, Bergenhus drifter selv 16 institusjonsplasser i fire ulike boliger og 17 bofelleskapsplasser 5 ulike boliger. I tillegg er det tilknyttet en rekke fosterhjem (til sammen 24 barn bor nå i fosterhjem) og individuell oppfølging av eldre ungdom som har fått anledning til å flytte for seg selv. Den brede tiltaksviften og fokuset på gode individuelle løsninger, har gjort kommunen i stand til å ta i mot alle typer enslige mindreårige, også yngre barn og barn med spesielle behov. Sett fra barneverntjenestens ståsted er den totale driften i dag på et nivå som er gunstig både faglig (et variert nok tilbud som sikrer gode løsninger for alle enslige mindreårige som bosettes), organisatorisk og administrativt. Dersom tjenesten blir større innenfor dette området, vil det medføre organisatoriske utfordringer. Det vil bli vanskeligere å ha oversikt, og man vil trolig trenge vesentlig mer administrasjon for å kunne koordinere og utnytte ressursene man har. Antall EM ungdommer med aktiv bistand fra barneverntjenesten vil trolig ligge på et stabilt nivå dersom Bergen kommune gir sin tilslutning til anmodningen. Dagens bosettingsomfang, med 25 bosettinger i året, synes å være et passende nivå. Det gir bra flyt og man klarer å skaffe gode tiltak til alle som bosettes. Likevel, det er å merke se at alderen på dem som skal bosettes er av betydning, jo yngre barn, jo lengre oppfølgingstid vil de ha i barnevernet. Dersom vi i over tid har flere barn enn 100, må antallet kuratorer økes. Bergenhus barnevernstjeneste fikk en ekstra merkantil ressurs tilsvarende 25 % stilling knyttet til barnevernstjenesten i 2013, stillingsbrøken har vist seg liten og vanskelig å ansette i, det hadde være hensiktsmessig å utvide den til 50 %. Barneverntjenesten, Bergenhus vurderer at kommunen opprettholder sitt vedtak om å bosette 25 EM i 2013, og at man for perioden også forplikter seg til å bosette 25 nye enslige mindreårige årlig. Innspill fra Byrådsavdeling for helse og omsorg til bosettingssak Bosetting av 350 flyktninger hvert år i perioden , hvorav 25 av disse er enslige mindreårige flyktninger, har følgende merutgifter for Byrådsavdeling for helse og omsorg. 1. Fysioterapitjeneste for flyktninger / innvandrere Økt bosetting medfører behov for å styrke fysioterapitjenesten med minst 2 årsverk, samt tilhørende driftsutgifter. Dette bør være personer med spesiell psykomotorisk kompetanse, slik at de kan jobbe byomfattende med oppfølging av flyktninger og innvandrere som har «traumatisk» bakgrunn og betydelig somatisk problematikk. I tillegg til å jobbe klinisk skal det være fokus på veiledning av øvrig fysioterapitjeneste. Budsjettbehov: 2 årsverk rådgivere inkl. driftsutgifter kr. 1,4 millioner. 2. Enslige mindreårige flyktninger (EM) Det vises til innspill oversendt fra Barneverntjenesten i Bergenhus. BHO ber om at merkantil ressurs i Barneverntjenesten i Bergenhus økes med 0,25 årsverk. Begrunnelsen er at tidligere økning i merkantil ressurs på 0,25 årsverk har vist seg for liten, vanskelig å rekruttere til, og det er et selvstendig behov for å utvide den merkantile ressursen til 0,5 årsverk. Barneverntjenesten i Bergenhus er dimensjonert for å ivareta oppfølging av 100 enslige mindreårige flyktninger. Dersom bosetting av 25 enslige mindreårige flyktninger i perioden viser at oppfølgingsansvaret øker utover 100, forutsetter Barneverntjenesten i Bergenhus at de tilføres budsjettmidler til å øke antall kuratorer. Budsjettbehov: 0,25 årsverk merkantil kr

7 3. Kommunal overtakelse av statlige barneverntiltak til enslige mindreårige flyktninger Det vises til egen byrådssak om kommunal overtakelse av statlige barneverntiltak til enslige mindreårige flyktninger (framsendes i disse dager). Statlig regionalt barnevern (Bufetat) har bedt Bergen kommune om å overta et større driftsansvar for institusjonsplasser til enslige mindreårige flyktninger som kommunen har forpliktet seg til å bosette. Det er forutsatt at Bufetat fortsatt skal bistå kommunen med institusjonsplasser for barn og unge i målgruppen med tyngre psykiske lidelser og omfattende rus- eller atferdsproblemer. Kommunal overtakelse av driftsansvar for de statlige tiltakene, og avtalene med private leverandører, er beregnet å ha en årlig brutto kostnad på 45,5 millioner. Kommunens nettokostnader knyttet til den enkelte institusjonsplass vil imidlertid bli uendret ettersom driftsutgiftene vil falle inn under reglene om statlig refusjon. Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger har vokst betydelig i omfang de senere år, og trenger å bli styrket ytterligere. Det er nå totalt 70 kommunalt ansatte som har oppgaver knyttet til dette ansvarsområdet, med et brutto budsjett på ca. 73 millioner. Sammen med overtakelse av flere tiltak fra Bufetat i det omfang som nå er aktuelt, vurderes det som nødvendig å skille ut virksomheten i en egen resultatenhet. Dimensjonering av både budsjett og personale etter en slik overtakelse vil nødvendigvis innebære behov for økte administrative ressurser. God økonomistyring blir en særlig kritisk faktor, herunder å kvalitetssikre inntektene fra de statlige refusjonsordningene. Generell styrking og etablering av egen ny resultatenhet vil innebære behov for 2 nye stillinger herunder 1 resultatenhetsleder og 1 økonomirådgiver, med tilhørende driftsutgifter. Selv om dette er administrative årsverk vil det gjennom lederstillingen også innebære en ressurs for faglig styrking av feltet. I byrådssaken forutsettes det at de økte kostnadene dekkes innenfor den forventete økning i integreringstilskudd fra staten. Budsjettbehov: 1 årsverk resultatenhetsleder og 1 rådgiver inkl. driftsutgifter kr. 1,6 millioner. 4. Helsestasjonstjenesten Økt bosetting som anført medfører behov for å styrke ordinær helsestasjonstjeneste med minst ett årsverk. Det skal gis tjenester fra ordinær helsestasjonstjeneste til flere barn. For å ivareta flyktningbarn og deres familier på en god måte, må helsestasjonstjenesten bruke flere ressurser til denne gruppen enn tidligere, og sammenlignet med øvrige brukere. Budsjettbehov: 1 årsverk helsesøster kr Byrådsavdeling for helse og omsorg har behov for å bli styrket med kr. 3,8 millioner som følge av årlig bosetting av 350 flyktninger. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Boligetaten De siste årene har Boligetaten tildelt opp mot 30 % av tilgjengelige leiligheter direkte til Introduksjonssenteret for flyktninger til nyankomne flyktninger. I 2012 ble det totalt ledigmeldt 373 boliger. 78 av disse ble tildelt nyankomne flyktninger. I tillegg kommer tildelinger knyttet til 2. gangs etablering (innenfor refusjonsperioden på 5 år) som i 2012 utgjorde 23. Tildelinger til EM som flytter ut av tiltak utgjorde 19 tildelinger i Samlet ble 120 av 373 ledige boliger i 2012, dvs 32 % av alle ledigmeldte boliger, tildelt flyktninger. 79 av disse ble tildelt nyankomne flyktninger. 7

8 Det er størst behov for boliger til enslige flyktninger. I 2012 fikk Introduksjonssenteret for flyktninger tildelt roms leiligheter, i tillegg kommer 19 boligene til EM, dvs 70 boliger av 168 ledige. Det innebar at 41,5 % av alle ledige 1-2 roms boliger i 2012 ble tildelt flyktninger, tilsvarende antall som for Til og med 15. august 2013 er det ledigmeldt 301 boliger hvorav 54 er tildelt Introduksjonssenteret for flyktninger, noe som utgjør 18 % av alle ledigmeldte boliger. Tildeling til EM utgjør 17 tildelinger, antar vi vil komme opp i 25 tildelinger for året som helhet. (Ved økt bosetting av denne gruppen vil bosettingen etter dagens rutiner øke tilsvarende noen år senere). Bosetting av flyktninger og innvandrere utgjør er et betydelig innsatsområde for Boligetaten, og det legges stor vekt på å gi målgruppen et boligtilbud som sikrer varierte bomiljø. I en situasjon med stabilitet i boligmassen, vil målgruppen ha behov for en stor del av kapasiteten (ledigmeldte boliger). Byrådets omfattende anskaffelser og utbygging av nye kommunale boliger, bl.a. for at Bergen kommune skal være i stand til å gi både flyktninger og andre kommunale boligsøkere et godt tilbud vil utgjøre et godt bidrag. Det etableres løpende nye utleieboliger, men boliganskaffelser, det være seg anskaffelser etter utlysning i markedet eller egenutvikling og bygging, er tidkrevende. Det er derfor en forutsetning at den assistansen ut mot det private leiemarkedet som har gitt resultater de senere årene, videreføres parallelt med bosetting i kommunal bolig. Introduksjonssenteret for flyktninger Introduksjonssenteret for flyktninger har ansvar for å bosette flyktninger og følge opp deltakerne i det toårige introduksjonsprogrammet. Det er pr bosatt 191 personer og 46 familiegjenforente. Det bosettes flest enslige unge menn, hovedsakelig fra Somalia og Eritrea. Det er bosatt 53 barn. For resten av året gjenstår det å bosette 74 personer i henhold til måltallet. I tillegg forventes det å komme i underkant av 50 flere familiegjenforente. Introduksjonsprogrammet Kommunen er i henhold til introduksjonsloven forpliktet til å gi alle bosatte flyktninger mellom 18 og 55 år introduksjonsprogram på heltid. Det har i lang tid vært knyttet store utfordringer til å kunne gi fulltidsprogram til et så stort antall flyktninger som Bergen tar i mot. Bystyret vedtok imidlertid i 2012 å tilføre senteret mer ressurser til å kjøpe mer program på det private markedet i år. I tillegg tilbyr Introduksjonssenteret temarekker for alle deltakerne. Programtilbudene forutsetter tolking på mange språk. Det økte antall deltakere har medført knapphet på tolkeressurser på enkelte språk. Introduksjonssenteret har gjennomført et omfattende anbudsarbeid på innkjøp av kurs, som er igangsatt fra august i år. Vi kan nå tilby kurspakker til de fleste deltakerne. Det gjenstår fremdeles utfordringer både når det gjelder volum, oppfølging av aktørene, beregninger av antall kurs og estimater for fremtidige deltakere. Dette vil kreve omfattende oppfølging og koordinering. Det har vært en fordobling av antall deltakere fra 2007 til i dag med et formidabelt hopp på 96 deltakere fra 2012 til dagens deltakerantall på 504. Tabell 3 Aktive deltakere i introduksjonsprogram * Antall aktive deltakere *pr

9 Tendenser og utfordringer - Andelen private boligkontrakter er høy - Svært stor økning i antall deltakere i introduksjonsprogram - Det bosettes fortsatt mange unge enslige - Andelen bosatte barn synker - Kapasiteten for individuell oppfølging er sprengt - Programtiltak blir avlyst pga mangel på tolker på enkelte språk Forutsetninger for økt bosetting Forutsetninger for å imøtekomme forespørsel om å utvide måltall for 2013 og øke til 350 årlig i perioden Bolig En økt bosetting forutsetter økt tilgang på boliger, kommunale og private. I dag bosetter % seg i private boliger. Det kan ikke forutsettes at alle som skal bosettes har mulighet til å skaffe seg private boliger, slik at en jevn tilgang på kommunale boliger vil fortsatt være en forutsetning for å oppfylle Bergen kommunes forpliktelser. Det er usikkert om tilgangen på boliger fra privatmarkedet vil øke og fortsette å øke de 3 neste årene. Bosetting Det er en lang rekke oppgaver som skal ivaretas ved bosetting og etablering av personer i Bergen kommune som ivaretas av Introduksjonssenteret. Med dagens kapasitet på Inntaksavdelingen regner vi med å kunne nå målsettingen for 2013 på 265 personer dersom boligtilgangen fortsatt er stabil. Vi har flere grupper med Overføringsflyktninger som skal bosettes i høst, noe som krever ekstra mye tid og ressurser. En økning utover dagens målsetting for bosetting både for 2013 og for kommende treårsperiode, forutsetter økte personalressurser på bosetting og inntak. Introduksjonsprogrammet Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet har økt med 96 personer det siste året fra 408 til 504. Dersom deltakerantallet skal utvides ytterligere, må det tilføres tilstrekkelige midler til fortsatt kjøp av programtilbud i forhold til antall deltakere. Kapasiteten for tolking i programtiltak er ikke tilstrekkelig og ressurser til tolker på de mest etterspurte språkene må økes. Individuell oppfølging Ved bosetting i kommunen blir alle deltakerne tildelt en integreringskonsulent som følger opp gjennom hele programtiden. Deltakerne har ulike behov og forutsetninger og det krever betydelig tilrettelegging og oppfølging for den enkelte for at han eller hun skal oppnå selvstendighet gjennom arbeid eller utdanning. Med økning på mer enn 100 deltakere hittil i år er kapasiteten sprengt på konsulentsiden. Allerede pr dags dato er det behov for flere stillinger som integreringskonsulenter, og økt bosetting vil kreve ytterligere stillingsressurser. Konklusjon På bakgrunn av en realistisk vurdering av kapasitet, boligtilgang og ressurser og nåværende status, anbefaler Introduksjonssenteret for flyktninger følgende: 9

10 - Måltallet for bosetting for 2013 opprettholdes på 265 og med ca 100 familiegjenforente. - Vedtak om bosetting av 300 hvert år i perioden Forutsetningen for økning av måltallene for , er økte personalressurser til bosetting, individuell oppfølging og tolking - samt bevilgninger til å kjøpe programtiltak fra private leverandører i samsvar med behov. Økonomiske forutsetninger Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger skal dekkes inn av det statlige integreringstilskuddet. Dette er en pr. capita-tilskuddsordning som utbetales den kommunen hvor den bosatte har folkeregistrert adresse. Utbetalingen skjer over en femårsperiode. Satsene for 2012 vises i tabell 4. Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger kartlegges i den årlige rapporten som utarbeides av beregningsutvalget som er satt sammen av medlemmer fra stat og kommune. Rapporten for 2012 viser at det kommunale bosettingsarbeidet kom ut med en viss underdekning i forhold til det statlige tilskuddet. Tabell 4 Tilskuddssatser integreringstilskuddet 2013 Bosettingsår År Satser voksne Enslige voksne Enslige mindreårige Barn Tabell 5 Estimert integreringstilskudd for Bergen kommune * Tilskuddsår Estimert integreringstilskudd og EM-tilskudd *Forutsetningen for estimatene er bosetting av 300 flyktninger i 2013, 350 flyktninger i perioden og 100 familiegjenforente hvert år hele perioden. Tilskuddssatsene for 2013 er brukt for hele perioden. Familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag utløser tilskudd i 3 år. I tabell 5 er det ikke inkludert tilskudd til bosetting av eldre flyktninger, skoletilskudd eller barnehagetilskudd. Disse engangstilskuddene utgjorde om lag 4,3 millioner i Bergen kommune mottar også integreringstilskudd for flyktninger som flytter til Bergen i tilskuddsperioden. Kommunen må også gi fra seg tilskudd til andre kommuner dersom flyktninger som utløser tilskudd flytter fra kommunen. I 2012 hadde Bergen kommune et overskudd på denne flyttebalansen på 4,3 millioner. I forbindelse med fremleggingen av revidert statsbudsjett for 2013 varslet regjeringen at integreringstilskuddet for 2014 vil bli økt med 250 millioner kroner. Bergens andel av dette vil være om lag 5%, altså rundt 12,5 millioner. Den forventede veksten i tilskuddssatsene er ikke tatt inn i estimatene i tabell 5. Økte utgifter til norskopplæring for voksne flyktninger dekkes inn av tilskuddsordningen til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette er et pr. capita tilskudd på (2013 sats) som utbetales over tre år. Bergen kommune mottok i pr. capita tilskudd i

11 Økonomiske konsekvenser av økt bosetting Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning Jevnt høy bosetting og familiegjenforening i perioden utløser merutgifter til blant annet introduksjonsstønad, etableringskostnader, veiledning og program. Det må tas høyde for at introduksjonsprogrammet vil ha opp til 150 flere deltakere enn det er dimensjonert for i dag. Det forutsettes at merinntektene fra det statlige integreringstilskuddet dekker merutgiftene knyttet til økt bosetting. Byrådet vil i forbindelse med rapportering av status i bosettingsarbeidet i 2014 også melde fra om behov for eventuelle budsjettmessige justeringer for de berørte tjenestene. På bakgrunn av vedtaket om bosetting i 2014 anslås behovet for økt inndekning til å være: Økte utgifter til introduksjonsstønad (som er et beløp som tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp pr deltaker) og etableringskostnader i 2014: Merutgifter: 15 millioner Satsningen på innkjøp av kurstilbud for deltakere i introduksjonsprogrammet opprettholdes og styrkes med ytterligere 2 millioner Flere ressurser til veiledning og etablering av deltakere i program 3, 5 millioner Styrking av tolketjenesten med to stillinger i språkene somali og tigrinja 1,3 millioner Økonomiske konsekvenser av økt bosetting for Byrådsavdeling for helse og omsorg Fysioterapitjeneste for flyktninger: 2 årsverk rådgivere inkl. driftsutgifter kr. 1,4 millioner. Økning merkantil ansatt Bergenhus barnevernstjeneste 0,25 årsverk kr Konsekvens av overtakelse av oppgaver fra BUFETAT og etablering av egen resultatenhet: 1 årsverk resultatenhetsleder og 1 rådgiver inkl. driftsutgifter kr. 1,6 millioner. Styrking av helsestasjonene: 1 årsverk helsesøster kr Oppfølging av tuberkulosebehandling (direct observed treatment), utført av hjemmesykepleien. Kr Inndekning av utgifter til kommunal bostøtte til målgruppen Integreringstilskuddet er ment å dekke kommunens utgifter i forbindelse med å bosette flyktninger. Det er derfor viktig å synliggjøre de reelle kostnadene kommunen har i forbindelse med dette. En viktig velferdsordning for nybosatte flyktninger er den kommunale bostøtten. En vesentlig andel av beboerne i kommunale boliger som mottar kommunal bostøtte er bosatte flyktninger. For 2012 beregnet Boligetaten at netto utgifter til kommunal bostøtte for personer som utløser integreringstilskudd var på vel 8,2 millioner (12% av totale netto utgifter til ordningen). I dette beløpet inngår ikke utgifter til tidligere flyktninger som har bodd i Bergen i mer enn 5 år og ikke lenger utløser intergeringstilskudd. Byrådet foreslår at utgiftene til kommunal bostøtte for målgruppen dekkes inn av integreringstilskuddet. Inndekning av utgifter til kommunal bostøtte til personer som utløser integreringstilskudd i millioner Inndekning av utgifter til kommunal bostøtte til personer som utløser integreringstilskudd i millioner Oppsummering økonomiske konsekvenser Tabell 6 Oversikt stipulerte merutgifter ved økt bosetting Byrådsavdeling BSBO - Introduksjonssenteret

12 for flyktninger BSBO - Kommunal bostøtte Byrådsavdeling for helse og omsorg Totalt Byrådet vil vurdere nærmere rammeendringer i forbindelse med tertialrapport og i i tilleggsinnstillingen til Budsjett 2014/Økonomiplan Samlet vurdering Byrådet vil ut fra en samlet vurdering, der det er tatt hensyn til innspill fra de berørte kommunale tjenestene, anbefale at Bergen øker bosettingsvedtaket for 2013 fra 265 til 300 flyktninger. Byrådet anbefaler videre at Bergen bosetter inntil 350 flyktninger hvert år i perioden av disse plassene vil være forbeholdt enslige mindreårige. I tillegg forventes det å komme om lag 100 familiegjenforente hvert år i perioden. Bolig Bergen kommune har ikke muligheter til å bosette 350 flyktninger utelukkende ved å bruke den kommunale boligmassen. Det er køer for å få tildelt kommunal bolig i Bergen og selv om Bergen kommune har en vekst i den kommunale boligmassen vil ikke dette være tilstrekkelig til å møte etterspørselen et slikt bosettings nivå vil medføre. Rundt 25 % av de ledigmeldte kommunale boligene blir stilt til disposisjon for bosetting av flyktninger. Det er ikke mulig å øke denne andelen uten at dette vil gå utover ventetiden for andre som har behov for en kommunal bolig. Dette vil ikke byrådet gå inn for. Dersom Bergen kommune skal klare å bosette i tråd med anmodningen fra IMDi må en stor andel av flyktningene selv finne seg bolig i det private leiemarkedet. De siste årene har Bergen kommune lagt til rette for at flyktninger som kan finne bolig på egenhånd får bosetting i kommunen. Introduksjonssenteret for flyktninger har ansatt en person som jobber med å følge opp disse kontraktene. Dette er en strategi som Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene. Et klart flertall av nybosatte flyktninger finner bolig selv. I 2012 fant 105 av 184 bosatte familieenheter seg bolig på egenhånd og denne fordelingen er omtrent lik for Personer knyttet til Introduksjonssenteret har fått et godt rykte blant etablerte utleiere i Bergen og det er også en tendens til at veletablerte personer med flyktningbakgrunn kjøper boliger der de leier ut rom eller hybler til nyankomne flyktninger. Det er også positivt at holdningsundersøkelsen viser at et stort flertall av bergenserne er positive til å leie ut til personer med innvandrerbakgrunn. Et strammere utleiemarked i Bergen vil kunne være en begrensing på bosettingen. Det gir imidlertid grunn til optimisme at mange flyktninger i løpet av de siste årene hvor det har vært et stramt boligmarked i Bergen har klart å skaffe seg bolig på denne måten. I perioder har Introduksjonssenteret for flyktninger måttet legge begrensinger på antallet bosettinger av flyktninger med private kontrakter på grunn av kapasiteten ved senteret. Introduksjonssenteret for flyktninger er bedt om å prioritere flyktninger som ikke venter familiegjenforening etter kort tid for bosetting i private kontrakter. I tilfeller der enslige flyktninger kun etter kort botid får flere familiemedlemmer hit og behov for en større bolig legger dette ytterligere press på de kommunale boligene. Det understrekes at Bergen selv med denne praksisen er blant kommunene som mottar det høyeste antallet familiegjenforente til flyktninger. Kommunen jobber også med andre modeller for å skaffe til veie flere plasser for bosetting. Flyktninger er blitt bosatt i kommunale boliger i bofellesskap og kommunen har innledet et samarbeid med SiB om bosetting av flyktninger og studenter i samme bygg. Høsten 2013 flytter 13 tidligere flyktninger inn i 12

13 hybler i et kommunalt eid bygg, Solheimslien 68, sammen med over 30 studenter. Dersom dette prosjektet blir vellykket vil det bli aktuelt å utvide det til også andre hybelhus driftet av SiB. Praktisk gjennomføring av bosetting og programveiledning Byrådet har merket seg at Introduksjonssenteret for flyktninger, som har ansvar for å gjennomføre bosetting av flyktninger og programveiledning av deltakerne, mener det vil være krevende å bosette i tråd med statens anmodning. Det legges derfor opp til at vedtaket om bosetting følges opp med økte rammer for å gjennomføre bosettingen på en måte som ivaretar de ansatte og deltakerne. Det er viktig å understreke at økt bosetting og flere programdeltakere ikke må gå på bekostning av kvaliteten i tilbudet. Programtilbud Helt fra ordningen med introduksjonsprogram ble innført i Bergen i 2002 har det vært en stor utfordring å kunne tilby et fulltids introduksjonsprogram for alle deltakere i programmet. For 2013 fikk Introduksjonssenteret tilført 8 millioner for å kjøpe individuelt tilrettelagt programtilbud til deltakere i det markedet. Vi ser nå resultater av satsingen på å bedre kvaliteten i programtilbudet som ble varslet i saken om bosetting i 2012 og Nesten alle deltakere i introduksjonsprogrammet får høstn 2013 tilbud om heltidsprogram. Dette er en særlig positiv utvikling siden dette skjer i en periode med kraftig vekst i deltakerantallet i introduksjonsprogrammet. Det er helt vesentlig at denne satsningen videreføres og styrkes i 2014 for å kunne gi et godt programtilbud til opptil 600 personer. Den viktigste delen av introduksjonsprogrammet er norskopplæringen som gis ved Nygaard skole. Norskopplæringen for voksne i Bergen kan vise til gode resultater på norskprøvene og det er god tilgang til kvalifiserte lærere i Bergen. Den store veksten i innvandrerbefolkningen i Bergen har imidlertid medført at lokalene til Nygaard skole ikke er dimensjonert til å håndtere den store elevmassen. Å kort sikt må dette løses ved å leie inn lokaler men byrådet vil også intensivere arbeidet med å finne mer egnede lokaler til skolen. Helse Migrasjon og et liv i eksil er faktorer som påvirker personers helse. Det er en overhyppighet av psykiske plager blant personer med flyktningebakgrunn. En del personer blant flyktningene som kommer til Bergen har erfaringer fra hjemlandet og flukten som preger dem både fysisk og psykisk. Det er viktig at helsetjenestene i Bergen kommune kan gi et tilbud tilpasset personer som er preget av slike belastninger. Det kan være vanskelig å identifisere hva pasientene lider av. Det kan dreie seg om psyko-somatiske skader etter tortur og vanskelige livsvilkår. Bergen kommune har hatt en egen fysioterapi-enhet for flyktninger som har fanget opp pasienter i denne kategorien. Målgruppen har vært traumatiserte flyktninger / innvandrere med betydelige somatiske (muskel - skjelett) plager. Økt bosetting av flyktninger gjør at Bergen kommune må styrke denne tjenesten. Den skal jobbe både utøvende, rehabiliterende og veiledende ovenfor den ordinære Ergo- og fysioterapitjenesten, og andre involverte, som gir tilbud til de flyktninger / innvandrere med mindre plager. Økt bosetting medfører også behov for å styrke den ordinær helsestasjonstjenesten med en stilling. Det skal gis tjenester fra ordinær helsestasjonstjeneste til flere barn. For å ivareta flyktningbarn og deres familier på en god måte, må helsestasjonstjenesten bruke flere ressurser til denne gruppen enn tidligere, og sammenlignet med øvrige brukere. Barnevern Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger har vokst betydelig i omfang de senere år, og trenger å bli styrket ytterligere. Det er nå totalt 70 kommunalt ansatte som har oppgaver knyttet til dette ansvarsområdet, med et brutto budsjett på ca. 73 millioner. Sammen med overtakelse av flere tiltak fra Bufetat i det omfang som nå er aktuelt, vurderes det som nødvendig å skille ut virksomheten i en egen resultatenhet. Dimensjonering av både budsjett og personale etter en slik overtakelse vil nødvendigvis innebære behov for økte administrative ressurser. 13